Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Abilify (aripiprazole) – Preparatomtale - N05AX12

Updated on site: 05-Oct-2017

1.LEGEMIDLETS NAVN

ABILIFY 5 mg tabletter

ABILIFY 10 mg tabletter

ABILIFY 15 mg tabletter

ABILIFY 30 mg tabletter

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

ABILIFY 5 mg tabletter

Hver tablett inneholder 5 mg aripiprazol. Hjelpestoff med kjent effekt

67 mg laktose pr tablett

ABILIFY 10 mg tabletter

Hver tablett inneholder 10 mg aripiprazol. Hjelpestoff med kjent effekt

62,18 mg laktose pr tablett

ABILIFY 15 mg tabletter

Hver tablett inneholder 15 mg aripiprazol. Hjelpestoff med kjent effekt

57 mg laktose pr tablett

ABILIFY 30 mg tabletter

Hver tablett inneholder 30 mg aripiprazol. Hjelpestoff med kjent effekt

186,54 mg laktose pr tablett

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Tablett

ABILIFY 5 mg tabletter

Rektangulær og blå, merket med ”A-007” og ”5” på den ene siden.

ABILIFY 10 mg tabletter

Rektangulær og rosa, merket med ”A-008” og ”10” på den ene siden.

ABILIFY 15 mg tabletter

Rund og gul, merket med ”A-009” og ”15” på den ene siden.

ABILIFY 30 mg tabletter

Rund og rosa, merket med ”A-011” og ”30” på den ene siden.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

ABILIFY er indisert for behandling av schizofreni hos voksne og ungdom fra 15 år og eldre.

ABILIFY er indisert for behandling av moderat til alvorlig manisk episode ved bipolar I lidelse og for

forebygging av tilbakefall med nye maniske episoder hos voksne som i hovedsak tidligere har hatt maniske episoder, hvor de maniske episodene responderte på aripiprazolbehandling (se pkt. 5.1).

ABILIFY er indisert for opptil 12-ukers behandling av moderat til alvorlig manisk episode ved bipolar I lidelse hos ungdom fra 13 år og eldre (se pkt. 5.1).

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Voksne

Schizofreni: anbefalt startdose for ABILIFY er 10 eller 15 mg/dag, med en vedlikeholdsdose på

15 mg/dag, gitt én gang daglig uten hensyn til måltider.ABILIFY er effektivt i doser som varierer fra 10 til 30 mg/dag. Bedre effekt ved høyere doser enn anbefalt daglig dose på 15 mg, er ikke demonstrert, selv om den enkelte pasienten kanskje har nytte av en høyere dose. Maksimal daglig dose må ikke overskride 30 mg.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse: anbefalt startdose av ABILIFY er 15 mg 1 gang daglig uavhengig av måltider, som monoterapi eller kombinasjonsbehandling (se pkt. 5.1). Enkelte pasienter kan ha nytte av høyere doser. Maksimal døgndose bør ikke overskride 30 mg.

Forebygging av tilbakefall av maniske episoder ved bipolar I lidelse: for å forebygge nye maniske episoder hos pasienter som har fått aripiprazol, som mono- eller kombinasjonsbehandling, fortsettes behandlingen med same dose. Dosen kan senere justeres, evt reduseres etter klinisk vurdering.

Spesielle populasjoner

Pediatrisk populasjon

Schizofreni hos ungdom fra 15 år og eldre: anbefalt dose av ABILIFY er 10 mg/dag 1 gang daglig uavhengig av måltider. Behandlingen skal innledes med 2 mg (med bruk av ABILIFY mikstur, oppløsning 1 mg/ml) i 2 dager, og titreres til 5 mg i ytterligere 2 dager før anbefalt daglig dose på 10 mg nås. Når det er hensiktsmessig gis senere doseøkninger som 5 mg økninger uten å overskride maksimal døgndose på 30 mg (se pkt. 5.1). ABILIFY er effektiv i doser fra 10 til 30 mg/dag. Økt effekt ved høyere døgndoser enn 10 mg er ikke vist selv om individuelle pasienter kan ha nytte av en høyere dose.

ABILIFY anbefales ikke til pasienter under 15 år med schizofreni på grunn av manglende data vedrørende sikkerhet og effekt (se pkt. 4.8 og 5.1).

Maniske episoder ved bipolar I lidelse hos ungdom fra 13 år og eldre: anbefalt dose av ABILIFY er 10 mg/dag én gang daglig uavhengig av måltider. Behandlingen skal innledes med 2 mg (med bruk av ABILIFY mikstur, oppløsning 1 mg/ml) i 2 dager, og titreres til 5 mg i ytterligere 2 dager for å nå anbefalt daglig dose på 10 mg. Behandlingsvarighet bør være så kort som mulig inntil symptomene er under kontroll, og ikke overskride 12 uker. Økt effekt ved høyere døgndoser enn 10 mg er ikke vist, og en daglig dose på 30 mg er forbundet med en betydelig høyere forekomst av signifikante bivirkninger, inkludert ekstrapyramidale bivirkninger (EPS), somnolens, fatigue og vektøkning (se pkt. 4.8). Doser over 10 mg/dag bør derfor kun brukes unntaksvis og under nøye klinisk overvåkning (se pkt. 4.4, 4.8 og 5.1). Yngre pasienter har høyere risiko for bivirkninger forbundet med aripiprazol. Derfor er ikke ABILIFY anbefalt til bruk hos pasienter under 13 år (se pkt. 4.8 og 5.1).

Irritabilitet forbundet med autistiske lidelser: sikkerhet og effekt av ABILIFY hos barn og ungdom under 18 år er ennå ikke etablert. For tiden tilgjengelige data er beskrevet i punkt 5.1 men ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Tics tilknyttet Tourettes syndrom: sikkerhet og effekt av ABILIFY hos barn og ungdommer i alderen 6 til 18 har ennå ikke blitt fastslått. For tiden tilgjengelige data er beskrevet i pkt. 5.1, men ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Nedsatt leverfunksjon

Ingen dosejustering er nødvendig hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Det foreligger ikke tilstrekkelige data til å fastsette anbefalinger til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Hos disse pasientene bør dosering administreres med varsomhet. Den maksimale døgndosen på 30 mg bør imidlertid brukes med forsiktighet til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (se pkt. 5.2).

Nedsatt nyrefunksjon

Ingen dosejustering er nødvendig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Eldre

Hvor effektivt ABILIFY er ved behandling av schizofreni og bipolar I lidelse hos pasienter fra 65 år og eldre er ikke fastslått. Da denne pasientgruppen er mer sensibel, bør en lavere startdose vurderes når kliniske faktorer tilsier dette (se pkt. 4.4).

Kjønn

Ingen dosejustering er nødvendig for kvinnelige pasienter i forhold til mannlige pasienter (se pkt. 5.2).

Røyking

Ifølge den metabolske veien til aripiprazol er ingen dosejustering nødvendig for røykere (se pkt. 4.5).

Dosejustering på grunn av interaksjoner

Når potente CYP3A4 eller CYP2D6 hemmere administreres samtidig med aripiprazol, bør dosen med aripiprazol reduseres. Når CYP3A4 eller CYP2D6 hemmeren seponeres fra kombinasjonsbehandlingen, bør dosen med aripiprazol økes igjen (se pkt. 4.5).

Når potente CYP3A4 induktorer administreres samtidig med aripiprazol, bør dosen med aripiprazol økes. Når CYP3A4 induktoren seponeres fra kombinasjonsbehandlingen, bør dosen med aripiprazol reduseres til den anbefalte dosen igjen (se pkt. 4.5).

Administrasjonsmåte

ABILIFY er til oralt bruk.

Smeltetabletter eller mikstur, oppløsning kan brukes som alternativ til ABILIFY tabletter hos pasienter som har vanskeligheter med å svelge ABILIFY tabletter (se også pkt. 5.2).

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Ved antipsykotisk behandling kan forbedring av pasientens kliniske tilstand ta fra flere dager til noen uker. Pasientene bør overvåkes nøye i hele perioden.

Selvmordsforsøk

Forekomst av suicidal adferd følger psykotiske lidelser og humørforstyrrelser og er i noen tilfeller rapportert tidlig etter start eller bytte av antipsykotisk behandling, inkludert behandling med aripiprazole (se pkt. 4.8) Nøye overvåking av høyrisikopasienter anbefales ved antipsykotisk terapi.

Resultater fra en epidemiologisk studie tyder på at det hos voksne pasienter med schizofreni eller bipolar lidelse ikke var noen økt risiko for suicidalitet med aripiprazol sammenlignet med andre antipsykotika. Det foreligger ikke tilstrekkelig pediatriske data for å evaluere risiko hos yngre pasienter (under 18 år), men det er dokumentert at risiko for selvmord vedvarer utover de 4 første ukene av behandling med atypisk antipsykotika, inkludert aripiprazol.

Hjerte-karsykdommer

Aripiprazol bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjent hjerte-karsykdom (tidligere

hjerteinfarkt eller iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt eller ledningsforstyrrelser), cerebrovaskulær sykdom, tilstander som predisponerer for hypotensjon (dehydrering, hypovolemi og behandling med antihypertensiva) eller hypertensjon, inkl. malignt hypertensjon. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) har blitt rapportert ved bruk av antipsykotiske legemidler. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervet risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE utredes før og under behandling med aripiprazol og hensiktsmessige forholdsregler bør tas.

Forlenget QT-intervall

I kliniske studier med aripiprazol var forekomsten av forlenget QT-intervall tilsvarende som for placebo. I likhet med andre antipsykotika bør aripiprazol brukes med forsiktighet hos pasienter med forekomst av forlenget QT-intervall i familien (se pkt. 4.8).

Tardiv dyskinesi

I kliniske studier med opptil ett års varighet ble mindre vanlige tilfeller med behandlingsrelatert dyskinesi under behandling med aripiprazol rapportert. Dersom tegn og symptomer på tardiv dyskinesi oppstår hos en pasient som får aripiprazol, bør dosereduksjon eller seponering vurderes (se pkt. 4.8). Disse symptomene kan forbigående bli svakere eller til og med oppstå etter seponering av behandlingen.

Andre ekstrapyramidale symptomer

I kliniske studier av aripiprazol hos barn ble akatisi og parkinsonisme observert. Dersom tegn og symptomer på EPS oppstår hos pasienter som bruker aripiprazol skal dosereduksjon og nøye klinisk overvåkning vurderes.

Neuroleptisk malignt syndrom (NMS)

NMS er et potensielt fatalt symptomkompleks, forbundet med antipsykotiske legemidler. I kliniske forsøk var sjeldne tilfeller med NMS under behandling med aripiprazol rapportert. Kliniske manifestasjoner av NMS er feber, muskelrigiditet, endret mental status og tegn på autonom ustabilitet (uregelmessig puls eller blodtrykk, takykardi, diaforese eller hjertedysrytmi). Øvrige tegn kan være økt kreatinfosfokinase, myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Forhøyet kreatinfosfokinase og rabdomyolyse har imidlertid blitt rapportert, uten at dette nødvendigvis har hatt sammenheng med NMS. Hvis en pasient utvikler tegn og symptomer som indikerer NMS eller har uforklarlig høy feber uten i tillegg å ha andre kliniske manifestasjoner på NMS, skal alle antipsykotika, inkludert aripiprazol, seponeres.

Kramper

I kliniske forsøk ble mindre vanlige tilfeller med krampe under behandling med aripiprazol rapportert. Aripiprazol bør derfor brukes med forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt krampeanfall eller tilstander assosiert med kramper (se pkt. 4.8).

Eldre pasienter med demensrelatert psykose

Økt dødelighet

I tre placebokontrollerte studier (n = 938; gjennomsnittlig alder: 82,4 år [56-99 år]) med aripiprazol hos eldre pasienter med psykose relatert til Alzheimers sykdom, hadde pasienter som fikk aripiprazolbehandling økt risiko for død, sammenlignet med placebo. Dødsraten for aripiprazolbehandlede pasienter var 3,5 % sammenlignet med 1,7 % i placebogruppen. Selv om dødsårsakene varierte, syntes det som om de fleste dødsfallene var av kardiovaskulær (f.eks. hjertefeil, plutselig død) eller infeksiøs (f.eks. pneumoni) natur (se pkt. 4.8).

Cerebrovaskulære bivirkninger

I de samme studiene ble cerebrovaskulære bivirkninger (f.eks. slag, TIA), inklusive dødsfall, rapportert (gjennomsnittlig alder: 84 år [78-88 år]). Cerebrovaskulære bivirkninger ble rapportert hos totalt 1,3 % av pasientene behandlet med aripiprazol sammenlignet med 0,6 % i placebogruppene. Forskjellen er ikke statistisk signifikant. I en av studiene, der det var fast dosering, var det imidlertid en signifikant dose-responssammenheng for cerebrovaskulære bivirkninger hos eldre pasienter

behandlet med aripiprazol (se pkt. 4.8).

aripiprazol er ikke indisert for behandling av demensrelatert psykose.

Hyperglykemi og diabetes mellitus

Hyperglykemi er rapportert, i noen tilfeller meget uttalt og assosiert med ketoacidose eller hyperosmolært koma eller dødsfall, hos pasienter behandlet med atypiske antipsykotiske legemidler, inkl. aripiprazol. Forekomst av fedme og diabetes i familien er risikofaktorer som kan predisponere pasienter for alvorlige komplikasjoner. I kliniske studier med aripiprazol var det ingen signifikant forskjell i hyppigheten av hyperglykemirelaterte bivirkninger (inkludert diabetes) eller i unormale blodsukkerverdier sammenlignet med placebo. Direkte sammenligning av risiko for hyperglykemirelaterte bivirkninger hos pasienter som behandles med aripiprazol og andre atypiske antipsykotiske legemidler kan ikke gjøres da sikre estimater mangler. Pasienter som behandles med antipsykotiske legemidler, inkludert aripiprazol, bør observeres for symptomer og tegn på hyperglykemi (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet), og pasienter med diabetes mellitus eller risiko for diabetes mellitus bør overvåkes regelmessig for forverret blodsukkerkontroll (se pkt. 4.8).

Hypersensitivitet

Som med andre legemidler kan hypersensitivitetsreaksjoner, karakterisert ved allergiske reaksjoner, inntreffe med aripiprazol (se pkt. 4.8).

Vektøkning

Vektøkning sees vanligvis hos schizofrene pasienter og pasienter med bipolar mani pga. andre sykdomstilstander, bruk av antipsykotika som kan gi vektøkning eller dårlig livsstil, og kan medføre alvorlige komplikasjoner. Vektøkning har blitt rapportert etter markedsføring hos pasienter som har fått forskrevet aripiprazol. Dette sees vanligvis hos pasienter med signifikante risikofaktorer, f.eks. de som har hatt diabetes, sykdommer i skjoldbruskkjertelen eller hypofyseadenomer. Aripiprazol har ikke indusert klinisk relevant vektøkning i kliniske studier hos voksne (se pkt. 5.1). I kliniske studier hos yngre pasienter med bipolar mani har aripiprazol vist å være forbundet med vektøkning etter 4 ukers behandling. Vektøkningen bør overvåkes hos yngre pasienter med bipolar mani. Dersom vektøkningen er klinisk signifikant skal dosereduksjon vurderes (se pkt. 4.8).

Dysfagi

Øsofagusdysmotilitet og aspirasjon har blitt assosiert med behandling med antipsykotiske legemidler, inkludert aripiprazol. Aripiprazol og andre antipsykotika bør brukes med forsiktighet hos pasienter med risiko for aspirasjonspneumoni.

Patologisk gambling

Patologisk gambling er rapportert etter markedsføring blant pasienter som fikk foreskrevet aripiprazol, uavhengig av om pasientene tidligere hadde drevet med gambling. Pasienter som tidligere har hatt tilfeller av patologisk gambling kan ha økt risiko og bør overvåkes nøye (se pkt. 4.8).

Laktose

ABILIFY tabletter inneholder laktose. Pasienter med sjelden arvelig galaktose intoleranse, lapp laktase mangel eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.

Pasienter med komorbid ADHD

Selv om forekomsten av bipolar I lidelse og komorbid ADHD er høy, er det svært begrenset med tilgjengelige sikkerhetsdata vedrørende samtidig bruk av aripiprazol og sentralstimulerende legemidler. Derfor skal det utvises stor forsiktighet ved bruk av disse legemidlene samtidig.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

På grunn av legemidlets α1-adrenerge reseptorantagonisme, kan aripiprazol potensielt høyne effekten av visse antihypertensiva.

På grunn av de primære CNS-effektene av aripiprazol, bør forsiktighet utvises når aripiprazol tas i

kombinasjon med alkohol eller andre sentralvirkende legemidler med overlappende bivirkninger som sedasjon (se pkt. 4.8).

Forsiktighet bør utvises dersom aripiprazol administreres sammen med legemidler som kan forårsake forlenget QT-intervall eller elektrolyttubalanse.

Andre legemidlers potensial for å påvirke aripiprazol

H2 antagonisten famotidin, en hemmer av magesyre, reduserer absorpsjonsgraden til aripiprazol, men denne effekten anses ikke som klinisk relevant. Aripiprazol metaboliseres via flere ulike veier som involverer enzymene CYP2D6 og CYP3A4, men ikke CYP1A enzymer. Ingen dosejustering er derfor nødvendig for røykere.

Kinidin og andre CYP2D6-hemmere

I et klinisk forsøk hos friske individer økte en potent hemmer av CYP2D6 (kinidin) AUC av aripiprazol med 107 %, mens Cmax var uforandret. AUC og Cmax av dehydroaripiprazol, den aktive metabolitten, gikk ned med 32 % og 47 %. Dosen med aripiprazol bør reduseres til omtrent halvparten av den ordinerte dosen når aripiprazol administreres sammen med kinidin. Andre potente hemmere av CYP2D6, som fluoxetin og paroxetin, kan ventes å ha lignende effekter, og lignende dosereduksjoner bør derfor anvendes.

Ketokonazol og andre CYP3A4-hemmere

I et klinisk forsøk hos friske individer økte en potent hemmer av CYP3A4 (ketokonazol) AUC og Cmax av aripiprazol med henholdsvis 63 % og 37 %. AUC og Cmax av dehydroaripiprazol økte med henholdsvis 77 % og 43 %. I individer med dårlig metabolisering via CYP2D6, kan samtidig bruk av potente hemmere av CYP3A4 resultere i høyere konsentrasjoner med aripiprazol i plasma sammenlignet med de med omfattende metaboliseringsevne via CYP2D6.

Ved vurdering av samtidig administrasjon av ketokonazol eller andre potente CYP3A4 hemmere med aripiprazol, bør potensielle fordeler være større enn potensielle risikoer for pasienten. Når ketokonazol administreres sammen med aripiprazol, bør dosen med aripiprazol reduseres til omtrent halvparten av den ordinerte dosen. Andre potente hemmere av CYP3A4, som itrakonazol og HIV proteasehemmere, kan ventes å ha lignende effekter, og lignende dosereduksjoner bør derfor anvendes.

Ved seponering av CYP2D6 eller CYP3A4 hemmeren bør dosen med aripiprazol økes til samme nivå som før kombinasjonsbehandlingen begynte.

Beskjedne økninger i aripiprazolkonsentrasjonen kan forventes når svake hemmere av CYP3A4 (f.eks. diltiazem eller escitalopram) eller CYP2D6 brukes sammen med aripiprazol.

Karbamazepin og andre CYP3A4-induktorer

Etter samtidig administrasjon av karbamazepin, en potent induktor av CYP3A4, var den geometriske gjennomsnittsverdien av Cmax og AUC for aripiprazol henholdsvis 68 % og 73 % lavere, sammenlignet med når bare aripiprazol (30 mg) ble administrert. På en lignende måte var den geometriske gjennomsnittsverdien av Cmax and AUC for dehydroaripiprazol henholdsvis 69 % og 71 % lavere etter samtidig administrasjon med karbamazepin, enn de var etter behandling med bare aripiprazol. Dosen med aripiprazol bør fordobles ved administrasjon av aripiprazol sammen med karbamazepin. Andre potente induktorer av CYP3A4 (som rifampicin, rifabutin, fenytoin, fenobarbital, primidon, efavirenz, nevirapin og johannesurt) kan ventes å ha lignende effekter, og lignende doseøkninger bør derfor anvendes. Ved seponering av potente CYP3A4 induktorer bør dosen med aripiprazol reduseres til den anbefalte dosen.

Valproat og litium

Etter samtidig administrasjon av enten valproat eller litium med aripiprazol, var det ingen klinisk signifikant endring i konsentrasjoner med aripiprazol.

Serotoninergt syndrom

Tilfeller av serotoninergt syndrom er rapportert hos pasienter som bruker aripiprazol, og mulige tegn

og symptomer på denne lidelsen kan særlig oppstå i tilfeller med samtidig bruk av andre serotoninerge legemidler, som f.eks. SSRI/SNRI, eller med legemidler som er kjent for å øke konsentrasjonen av aripiprazol (se pkt. 4.8).

Aripiprazols potensial til å påvirke andre legemidler

Doser à 10-30 mg aripiprazol daglig hadde ingen signifikant effekt på metabolismen av substrater av CYP2D6 (forholdet dekstrometorfan/3-metoksymorfinan), CYP2C9 (warfarin), CYP2C19 (omeprazol) og CYP3A4 (dekstrometorfan) i kliniske studier. Videre viste ikke aripiprazol og dehydroaripiprazol potensial til å endre CYP1A2-mediert metabolisme in vitro. Det er derfor usannsynlig at aripiprazol vil forårsake klinisk viktige interaksjoner mediert av disse enzymene.

Da aripiprazole ble gitt sammen med enten valproat, litium eller lamotrigin, var det ingen klinisk relevant endring i konsentrasjonen av valproat, litium eller lamotrigin.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det foreligger ingen adekvate og velkontrollerte forsøk med aripiprazol hos gravide kvinner. Medfødte anomalier har vært rapportert. Årsakssammenheng med aripiprazol kunne imidlertid ikke fastslås. Dyrestudier kan ikke ekskludere potensial til å utvikle toksisitet (se pkt. 5.3). Pasienter bør rådes til å gi legen beskjed hvis de blir gravide eller planlegger å bli gravide under behandling med aripiprazol. Da det er utilstrekkelig informasjon om sikkerhet hos mennesker og reproduksjonstoksiske dyrestudier kan være bekymrende, bør dette legemidlet ikke brukes ved graviditet med mindre den forventede fordelen oppveier den potensielle risikoen for fosteret.

Nyfødte eksponert for antipsykotika (inkludert aripiprazol) i løpet av tredje trimester av svangerskapet har risiko for å få bivirkninger, inkludert ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer, som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Det har vært rapporter om agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød eller problemer med mattilførsel. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.

Amming

Aripiprazol skilles ut i human morsmelk. Pasienter bør rådes til ikke å amme når de tar aripiprazol.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Som for andre antipsykotika, bør pasienten advares mot å betjene farlige maskiner, inkludert motorkjøretøy, inntil de er relativt sikre på at aripiprazol ikke påvirker dem ugunstig. Noen pediatriske pasienter med bipolar I lidelse har en økt forekomst av somnolens og fatigue (se pkt. 4.8).

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

De vanligst rapporterte bivirkningene i placebokontrollerte studier er akatisi og kvalme, som alle opptrådte i mer enn 3 % av pasientene som ble behandlet med oral aripiprazol.

Bivirkningstabell

Alle bivirkningene er listet etter system/organ-klasse og hyppighet; svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1,000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10,000 til < 1/1,000), svært sjeldne (< 1/10,000) og ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data). Innenfor hver hyppighetsgruppering presenteres bivirkningene i synkende rekkefølge for alvorlighetsgrad.

Hyppigheten av bivirkningene rapportert under bruk etter markedsføring kan ikke bestemmes ettersom de avledes fra spontane rapporteringer. Hyppigheten av disse bivirkningene klassifiseres følgelig som "ikke kjent".

 

Vanlige

Mindre vanlige

Ikke kjent

 

 

 

 

Sykdommer i blod

 

 

Leukopeni

og lymfatiske

 

 

Nøytropeni

organer

 

 

Trombocytopeni

Forstyrrelser i

 

 

Allergisk reaksjon (f.eks.

immunsystemet

 

 

anafylaktisk reaksjon, angioødem

 

 

 

inkl. hevelse i tungen, tungeødem,

 

 

 

ansiktsødem, pruritus eller

 

 

 

urtikaria)

Endokrine

 

Hyperprolaktinemi

Diabetisk hyperosmolært koma

sykdommer

 

 

Diabetisk ketoacidose

 

 

 

Hyperglykemi

Stoffskifte- og

Diabetes mellitus

Hyperglykemi

Hyponatremi

ernæringsbetingede

 

 

Anoreksi

sykdommer

 

 

Vektreduksjon

 

 

 

Vektøkning

Psykiatriske lidelser

Insomni

Depresjon

Selvmordsforsøk, selvmordstanker

 

Angst

Hyperseksualitet

og gjennomført selvmord (se

 

Rastløshet

 

pkt. 4.4)

 

 

 

Spilleavhengighet

 

 

 

Aggressjon

 

 

 

Agitasjon

 

 

 

Nervøsitet

Nevrologiske

Akatisi

Tardiv dyskinesi

Neuroleptisk malignt syndrom

sykdommer

Ekstrapyrimidale

Dystoni

(NMS)

 

forstyrrelser

 

Grand mal-anfall

 

Tremor

 

Serotoninergt syndrom

 

Hodepine

 

Taleforstyrrelse

 

Sedasjon

 

 

 

Somnolens

 

 

 

Svimmelhet

 

 

Øyesykdommer

Tåkesyn

Diplopi

 

Hjertesykdommer

 

Takykardi

Brå, uforklarlig død

 

 

 

Torsades de pointes

 

 

 

Forlenget QT-intervall

 

 

 

Ventrikulære arytmier

 

 

 

Hjertestans

 

 

 

Bradykardi

Karsykdommer

 

Ortostatisk

Venøs tromboembolisme (inkludert

 

 

hypotensjon

lungeemboli og dyp venetrombose)

 

 

 

Hypertensjon

 

 

 

Synkope

Sykdommer i

 

Hikke

Aspirasjonspneumoni

respirasjons-

 

 

Laryngospasme

organer, thorax og

 

 

Orofaryngealspasme

mediastinum

 

 

 

Gastrointestinale

Forstoppelse

 

Pankreatitt

sykdommer

Dyspepsi

 

Dysfagi

 

Kvalme

 

Diaré

 

Økt

 

Abdominalt ubehag

 

spyttsekresjon

 

Mageubehag

 

Oppkast

 

 

Sykdommer i lever

 

 

Leversvikt

og galleveier

 

 

Hepatitt

 

 

 

Gulsott

 

 

 

 

Vanlige

Mindre vanlige

Ikke kjent

 

 

 

 

 

 

 

Økt alaninaminotransferase

 

 

 

(ALAT)

 

 

 

Økt aspartataminotransferase

 

 

 

(ASAT)

 

 

 

Økt gammaglutamyltransferase

 

 

 

(GGT)

 

 

 

Økt alkalisk fosfatase

Hud- og

 

 

Utslett

underhudssykdom

 

 

Fotosensitivitetsreaksjoner

mer

 

 

Alopesi

 

 

 

Hyperhidrose

Sykdommer i

 

 

Rabdomyolyse

muskler, bindevev

 

 

Myalgi

og skjelett

 

 

Stivhet

Sykdommer i nyre

 

 

Inkontinens

og urinveier

 

 

Problemer med vannlating

Graviditet,

 

 

Abstinenssymptomer hos nyfødte

puerperale og

 

 

(se pkt. 4.6)

perinatale lidelser

 

 

 

Lidelser i

 

 

Priapisme

kjønnsorganer og

 

 

 

brystsykdommer

 

 

 

Generelle lidelser

Utmattelse

 

Forstyrrelser i

og reaksjoner på

 

 

temperaturreguleringen (f.eks.

injeksjonsstedet

 

 

hypotermi, pyreksi)

 

 

 

Brystsmerter

 

 

 

Perifere ødemer

Undersøkelser

 

 

Økt nivå av glukose i blodet

 

 

 

Økt nivå av glykosylert hemoglobin

 

 

 

Svingninger i nivå av glukose i

 

 

 

blodet

 

 

 

Økt kreatinfosfokinase

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

 

 

Ekstrapyramidale symptomer (EPS)

Schizofreni: i en 52-ukers, langtids kontrollert studie var det lavere hyppighet av EPS, inkludert parkinsonisme, akatisi, dystoni og dyskinesi, hos aripiprazolbehandlede pasienter (25,8 %) enn hos dem som fikk haloperidol (57,3 %). I en 26-ukers, langtids placebokontrollert studie var hyppigheten av EPS 19 % for aripiprazolbehandlede pasienter og 13,1 % for placebobehandlede pasienter. I en annen 26-ukers, langtids kontrollert studie var hyppigheten av EPS 14,8 % for aripiprazolbehandlede pasienter og 15,1 % for olanzapinbehandlede pasienter.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse: i en 12-ukers kontrollert studie var forekomsten av EPS

23,5 % for aripiprazolbehandlede pasienter og 53,3 % for haloperidolbehandlede pasienter. I en annen 12-ukers studie var forekomsten av EPS 26,6 % for pasienter behandlet med aripiprazol og 17,6 % for de som ble behandlet med litium. I en 26-ukers vedlikeholdsfase av en langtids, placebo-kontrollert studie, var forekomsten av EPS 18,2 % for aripiprazolbehandlede pasienter og 15,7 % for placebo- behandlede pasienter.

Akatisia

I placebo-kontrollerte studier var forekomsten av akatisi hos bipolare pasienter 12,1 % med aripiprazol og 3,2 % med placebo. Hos schizofreni-pasienter var forekomsten av akatisi 6,2 % med aripiprazol og 3,0 % med placebo.

Dystoni

Klasseeffekter - Symptomer på dystoni, forlengede unormale kontraksjoner av muskelgrupper, kan opptre hos følsomme individer i løpet av de første dagene av behandlingen. Dystoniske symptomer omfatter krampe i nakkemusklene, som iblant utvikler seg til tetthet i halsen, svelgeproblemer, pusteproblemer, og/eller fremskyting av tungen. Selv om disse symptomene kan opptre ved lave doser, opptrer de oftere og med større intensitet med høypotente og med høyere doser av førstegenerasjons antipsykotiske legemidler. En forhøyet risiko for akutt dystoni er observert hos menn og i yngre aldersgrupper.

Prolaktin

Både økning og reduksjon i serumprolaktin sammenlignet med baseline ble observert med aripiprazol (pkt. 5.1) i kliniske studier for de godkjente indikasjonene og bruk etter markedsføring.

Laboratorieparametre

Det var ingen vesentlig forskjell mellom aripiprazol og placebo hos pasienter som fikk potensielt klinisk signifikante endringer i rutinemessige laboratorieprøver og lipidparametre (se pkt. 5.1). Økning i CK (kreatinfosfokinase), vanligvis forbigående og asymptomatisk, ble sett hos 3,5 % av pasienter som fikk aripiprazol og 2,0 % av pasienter som fikk placebo.

Pediatrisk populasjon

Schizofreni hos ungdom fra 15 år og eldre

I en korttids, placebokontrollert klinisk studie som inkluderte 302 ungdommer (13-17 år) med schizofreni var frekvensen av og type bivirkninger tilsvarende som hos voksne med unntak av følgende reaksjoner som ble rapportert hyppigere hos ungdom som fikk aripiprazol enn hos voksne som fikk aripiprazol (og hyppigere enn for placebo):

Søvnighet/sedasjon og ekstrapyramidale forstyrrelser ble rapportert som svært vanlig (≥ 1/10), og tørr

munn, økt appetitt og ortostatisk hypotensjon ble rapportert som vanlig (1/100, < 1/10). Sikkerhetsprofilen i en 26-ukers, åpen ekstensjonsstudie var tilsvarende den som ble observert i den korttids, placebokontrollerte studien.

Sikkerhetsprofilen til en langtids-, dobbeltblind placebokontrollert klinisk studie var også tilsvarende med unntak av følgende reaksjoner som ble rapportert hyppigere enn hos pediatriske pasienter som tok placebo: redusert vekt, økt blodinsulin, arrytmi og leukopeni ble rapportert som vanlig (≥ 1/100,

< 1/10).

I den samlede schizofreni populasjonen for ungdom (13-17 år) med eksponering inntil 2 år, var forekomsten av lavt serum prolaktinnivå hos kvinner (< 3 ng/ml) og hos menn (< 2 ng/ml) henholdsvis 29,5 % og 48,3 %. Hos ungdom (i alderen 13-17) i schizofrenipopulasjonen med aripiprazoleksponering på 5 til 30 mg opptil 72 måneder var forekomst av lave serumprolaktinnivåer hos kvinner (< 3 ng/ml) og menn (< 2 ng/ml) henholdsvis 25,6 % og 45,0 %.

I to langtidsstudier av ungdommer (i alderen 13–17) med schizofreni og bipolaritet behandlet med aripiprazol var forekomst av lave serumprolaktinnivåer hos kvinner (< 3 ng/ml) og menn (< 2 ng/ml) henholdsvis 37,0 % og 59,4 %.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse hos ungdom fra 13 år og eldre

Frekvens og type bivirkninger hos ungdom med bipolar I lidelse var tilsvarende som hos voksne med unntak av følgende reaksjoner: svært vanlig (≥ 1/10) somnolens (23,0 %), ekstrapyramidale

forstyrrelser (18,4 %), akatisi (16,0 %) og fatigue (11,8 %); og vanlig (1/100, < 1/10) smerter i øvre abdomen, økt hjertefrekvens, vektøkning, økt appetitt, muskelrykninger og dyskinesi.

Følgende bivirkninger hadde mulige dose-responsavhengige forhold: ekstrapyramidale forstyrrelser (insidensene var 10 mg, 9,1 %, 30 mg, 28,8 %, placebo, 1,7 %); og akatisi (insidensene var 10 mg, 12,2 %, 30 mg, 20,3 %, placebo, 1,7 %).

Gjennomsnittlige endringer i kroppsvekt hos ungdom med bipolar I lidelse ved 12 og 30 uker var henholdsvis 2,4 kg og 5,8 kg for aripriprazol og 0,2 kg og 2,3 kg for placebo.

I den pediatriske populasjonen ble somnolens og fatigue hyppigere observert hos pasienter med bipolar lidelse sammenlignet med pasienter med schizofreni.

I den pediatrisk bipolare populasjonen (10-17 år) med opptil 30 ukers eksponering, var insidensen av lavt serumprolaktinnivå hos kvinner (< 3 ng/ml) og hos menn (< 2 ng/ml) på henholdsvis 28,0 % og 53,3 %.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Tegn og symptomer

I kliniske forsøk og etter markedsføring ble overdose med aripiprazol alene, både tilfeldig og med hensikt, sett hos voksne pasienter i rapporterte doser beregnet på opp til 1260 mg uten dødsfall. Potensielt medisinsk viktige symptomer og tegn som er sett, var blant annet letargi, økt blodtrykk, somnolens, takykardi, kvalme, oppkast og diaré. I tillegg er det rapportert tilfeldig overdosering med aripiprazol alene hos barn (opp til 195 mg) uten dødsfall. Potensielt alvorlige symptomer og tegn som ble rapportert, er blant annet somnolens, forbigående bevisstløshet og ekstrapyramidale symptomer.

Overdosebehandling

Overdosebehandling bør fokusere på støttende behandling, opprettholdelse av frie luftveier, oksygenering og ventilering samt behandling av symptomer. Muligheten av innvirkning av flere legemidler bør vurderes. Kardiovaskulær overvåking bør derfor startes omgående og bør inkludere kontinuerlig elektrokardiogramovervåkning for å oppdage mulig arytmi. Etter bekreftet eller mistenkt overdose av aripiprazol bør nøye medisinsk overvåkning og monitorering fortsette inntil pasienten er frisk.

Aktivert kull (50 g), administrert én time etter aripiprazol, reduserte Cmax for aripiprazol med ca. 41 % og AUC med ca. 51 %, hvilket antydet at kull kan være effektivt ved behandling av overdose.

Hemodialyse

Til tross for manglende informasjon om effekten av hemodialyse ved behandling av aripiprazoloverdose, er det på grunn av aripiprazols høye plasmaproteinbinding lite sannsynlig at hemodialyse er virksomt i overdosebehandling.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: andre antipsykotika, ATC-kode: N05AX12

Virkningsmekanisme

Det er antydet at aripiprazols effekt ved schizofreni og bipolar I lidelse er mediert via en kombinasjon av partiell agonisme for dopamin D2- og serotonin 5-HT1A-reseptorer og antagonisme for serotonin 5-HT2A-reseptorer. Aripiprazol viste antagonistiske egenskaper i dyremodeller av dopaminerg hyperaktivitet og agonistiske egenskaper i dyremodeller av dopaminerg hypoaktivitet. In vitro viste aripiprazol høy bindingsaffinitet til dopamin D2- og D3-, serotonin 5-HT1A- og 5-HT2A-reseptorer og moderat affinitet til dopamin D4-, serotonin 5-HT2C- og 5-HT7, alfa 1-adrenerge- og histamin H1- reseptorer. Aripiprazol viste også moderat bindingsaffinitet til serotonin gjenopptaksseter, men ingen nevneverdig affinitet til muskarinreseptorer. Interaksjoner med andre reseptorer enn undertyper av dopamin- og serotoninreseptorer kan forklare noen av aripiprazols øvrige kliniske effekter.

Administrasjon av aripiprazoldoser mellom 0,5 og 30 mg én gang daglig til friske individer i to uker førte til en doseavhengig reduksjon i bindingen av 11C-rakloprid, en D2/D3-reseptorligand, til putamen og nucleus caudatus, detektert ved positron-emisjon tomografi.

Klinisk effekt og sikkerhet

Schizofreni

I tre kortvarige (4 til 6 uker) placebokontrollerte studier med 1 228 schizofrene, voksne pasienter med positive eller negative symptomer, viste aripiprazol statistisk sett betydelig større forbedringer i psykotiske symptomer sammenlignet med placebo.

ABILIFY er effektiv til å opprettholde klinisk bedring ved fortsatt terapi hos voksne pasienter som har vist tidlig respons på behandlingen. I en haloperidolkontrollert studie, var forholdet av responspasienter som fortsatt viste respons på legemidlet etter 52 uker liknende i begge grupper (aripiprazol 77 % og haloperidol 73 %). Ratio av pasienter som har fullført var betraktelig høyere for pasienter på aripiprazol (43 %) enn for haloperidol (30 %). Faktiske resultattall i vurderingsskalaene brukt som sekundære endepunkter, inkludert PANSS og Montgomery-Asberg Depression Rating Scale, viste en signifikant forbedring i forhold til haloperidol.

I en 26-ukers placebokontrollert studie med stabiliserte voksne pasienter med kronisk schizofreni, hadde aripiprazol betydelig større reduksjon i antall tilbakefall, 34 % i aripiprazolgruppen og 57 % i placebo.

Vektøkning

Aripiprazol er ikke vist å indusere klinisk relevant vektøkning i kliniske studier. En 26-ukers olanzapinkontrollert dobbeltblind multinasjonal studie på schizofreni som inkluderte 314 voksne pasienter og hvor det primære endepunktet var vektøkning, hadde betydelig færre pasienter minst 7 % vektøkning i forhold til utgangspunktet (dvs. en økning på minst 5,6 kg for en gjennomsnittsvekt på 80,5 kg) på aripiprazol (n = 18, eller 13 % av de pasienter som ble evaluert), sammenlignet med olanzapin (n = 45, eller 33 % av pasientene som ble evaluert), i forhold til utgangspunktet.

Lipidparametre

I en samlet analyse av lipidparametre fra placebokontrollerte kliniske studier hos voksne, har ikke aripiprazol vist å indusere klinisk relevante endringer i nivåene av totalkolesterol, triglyserider, HDL og LDL.

- Totalkolesterol: forekomsten av endringer fra normalnivå (< 5,18 mmol/l) til høyt nivå

(≥ 6,22 mmol/l) var 2,5 % for aripiprazol og 2,8 % for placebo, og gjennomsnittlig endring fra baseline var -0,15 mmol/l (95 % KI: −0,182, −0,115) for aripiprazol og −0,11 mmol/l (95 % KI:

−0,148, −0,066) for placebo.

- Fastende triglyserider: forekomsten av endringer fra normalnivå (< 1,69 mmol/l) til høyt nivå (≥ 2,26 mmol/l) var 7,4 % for aripiprazol og 7,0 % for placebo, og gjennomsnittlig endring fra baseline var −0,11 mmol/l (95 % KI: −0,182, −0,046) for aripiprazol og −0,07 mmol/l (95 % KI: −0,148, 0,007) for placebo.

- HDL: forekomsten av endringer fra normalnivå (≥ 1,04 mmol/l) til lavt nivå (< 1,04 mmol/l) var 11,4 % for aripiprazol og 12,5 % for placebo, og gjennomsnittlig endring fra baseline var

−0,03 mmol/l (95 % KI: −0,046, −0,017) for aripiprazol og −0,04 mmol/l (95 % KI: −0,056, −0,022) for placebo.

- Fastende LDL: forekomsten av endringer fra normalnivå (< 2,59 mmol/l) til høyt nivå

(≥ 4,14 mmol/l) var 0,6 % for aripiprazol og 0,7 % for placebo, og gjennomsnittlig endring fra baseline var −0,09 mmol/l (95 % KI: −0,139, −0,047) for aripiprazol og −0,06 mmol/l (95 % KI: −0,116, −0,012) for placebo.

Prolaktin

Prolaktinnivået ble evaluert i alle studier og med alle doser av aripiprazol (n = 28 242). Forekomsten av hyperprolaktemi eller økt serumprolaktin hos pasienter behandlet med aripiprazol (0,3 %) var tilsvarende som for placebo (0,2 %), For pasienter som fikk aripiprazol var median tid til debut

42 dager og median varighet 34 dager.

Forekomsten av hypoprolaktinemi eller nedsatt serumprolaktin hos pasienter behandlet med aripiprazol var 0,4 % sammenlignet med 0,02 % hos pasienter som fikk placebo. Hos pasienter som fikk aripiprazol var median tid til debut 30 dager og median varighet 194 dager.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse

I to 3-ukers placebokontrollerte monoterapistudier med fleksible doser med pasienter med en manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse, viste aripiprazol en klar effekt i forhold til placebo i reduksjon av maniske symptomer over 3 uker. Disse studiene inkluderte pasienter med eller uten psykotiske kjennetegn og med eller uten raske hendelsessykluser.

I en 3-ukers placebokontrollert monoterapistudie med faste doser med pasienter med en manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse, kunne ikke aripiprazol vise klar effekt i forhold til placebo.

I to 12-ukers placebo- og virkestoffkontrollerte monoterapistudier med pasienter med en manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse, med eller uten psykotiske kjennetegn, viste aripiprazol klar effekt i forhold til placebo ved uke 3 og vedlikeholdelse av effekten kunne sammenlignes med litium eller haloperidol ved uke 12. Aripiprazol var også sammenlignbar med litium eller haloperidol ved uke 12 i andel pasienter med symptomatisk remisjon fra mani.

I en 6-ukers placebokontrollert studie med pasienter med en manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse, med eller uten psykotiske kjennetegn, som etter to uker var delvis ikke-responsive overfor monoterapi med litium eller valproat ved terapeutiske serumnivå, resulterte tilleggsbehandling av aripiprazol i en klar effekt på reduksjon av maniske symptomer i forhold til monoterapi med litium eller valproat.

I en 26-ukers placebokontrollert studie, etterfulgt av en 74-ukers utvidelse, med maniske pasienter som oppnådde remisjon med aripiprazol i en stabiliseringsfase før randomiseringen, viste aripiprazol en overlegenhet i forhold til placebo i forebygging av bipolart tilbakefall, hovedsakelig i forebygging av tilbakefall til mani, men kunne ikke vise klar effekt i forhold til placebo i forebygging av tilbakefall til depresjon.

I en 52 ukers placebokontrollert studie med pasienter med en aktuell manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse som oppnådde vedvarende remisjon (Y-MRS og MADRS total score ≤ 12) med aripiprazol (10 mg/dag til 30 mg/dag) som tilleggsbehandling til litium eller valproat i

12 sammenhengende uker, viste tilleggsbehandling med aripiprazol et fortrinn i forhold til placebo med en 46 % redusert risiko (hasardratio på 0,54) i forebygging av bipolart tilbakefall og en 65 % redusert risiko (hasardratio på 0,35) i forebygging av tilbakefall til mani i forhold til tilleggsbehandling med placebo, men kunne ikke vise fortrinn i forhold til placebo i forebygging av tilbakefall til depresjon. Tilleggsbehandling med aripiprazol viste fortrinn i forhold til placebo på det sekundære endepunktet, CGI-BP score for alvorlighetsgrad av sykdom (mani). I denne studien ble pasientene valgt av utprøver til åpen monoterapi med enten litium eller valproat for å bestemme partielle ikke- respondere. Pasientene ble stabilisert i minst 12 sammenhengende uker med en kombinasjon av aripiprazol og samme stemningsstabilisator. Stabiliserte pasienter ble deretter randomisert til å fortsette med den samme stemningsstabilisatoren, med aripiprazol eller placebo dobbeltblindt. Fire undergrupper av stemningsstabilisatorer ble vurdert i randomiseringsfasen: aripiprazol + litium; aripiprazol + valproat; placebo + lithium; placebo + valproat. Kaplan-Meier rater for tilbakefall til en hvilken som helst stemningsepisode for tilleggsbehandlingsgruppen var 16 % i aripiprazol + litium og 18 % i aripiprazol + valproat mot 45 % i placebo + litium og 19 % i placebo + valproat.

Pediatrisk populasjon

Schizofreni hos ungdom

I en 6-ukers placebokontrollert studie som inkluderte 302 schizofrene, yngre pasienter (13-17 år) med positive eller negative symptomer, viste aripiprazol statistisk signifikante større forbedringer i psykotiske symptomer sammenlignet med placebo. I en subanalyse av yngre pasienter i alderen

15 til 17 år, som representerte 74 % av den totale inkluderte populasjonen, ble vedvarende effekt observert gjennom den 26-ukers åpne ekstensjonsstudien.

I en 60- til 89-ukers, randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie av ungdommer (n = 146; i alderen 13–17) med schizofreni var det en statistisk signifikant forskjell i tilbakefallsraten med psykotiske symptomer mellom aripiprazol- (19,39 %) og placebogruppen (37,50 %). Estimeringspunktet for hasardratio (HR) var 0,461 (95 % konfidensintervall, 0,242–0,879) i hele populasjonen. I analysene av undergruppene var estimeringspunktet for HR 0,495 for personer i alderen 13 til 14 sammenliknet med 0,454 for dem i alderen 15 til 17. Estimering av HR for den yngre gruppen (i alderen 13–14) var ikke presis, noe som gjenspeiles av et mindre antall personer i denne gruppen (aripiprazol, n = 29; placebo, n = 12), og konfidensintervallet for denne estimeringen (som går fra 0,151 til 1,628) tillater ikke å trekke konklusjoner vedrørende forekomst av en behandlingseffekt. Konfidensintervallet på 95 % for HR i den eldre undergruppen (aripiprazol, n = 69; placebo, n = 36) var 0,242 til 0,879, og dermed kunne en behandlingseffekt konkluderes for de eldre pasientene.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse hos barn og ungdom

I en 30-ukers placebokontrollert studie som inkluderte 296 barn og ungdom (10-17 år) som oppfylte DSM-IV kriteriene for bipolar I lidelse med maniske eller blandede episoder med eller uten psykotiske

trekk og hadde en Y-MRS-score ≥ 20 ved baseline. Blant pasienter inkludert i en primær effektsanalyse hadde 139 pasienter ADHD som en samtidig komorbid diagnose. Aripiprazol var bedre enn placebo i endring av total Y-MRS-score fra baseline ved uke 4 og ved uke 12. I en post-hoc analyse var forbedringen sammenlignet med placebo mer tydelig hos pasienter med samtidig komorbid ADHD sammenlignet med gruppen uten ADHD, det var ingen forskjell fra placebo. Forhindring av tilbakefall ble ikke fastslått.

Tabell 1: Gjennomsnittlig forbedring fra baseline YMRS score ved psykiatrisk komorbiditet

Psykiatrisk

Uke

Uke

ADHD

Uke

Uke

komorbiditet

 

ABILIFY10 mg

14,9

15,1

ABILIFY10 mg

15,2

15,6

(n = 48)

(n = 44)

 

 

 

 

ABILIFY30 mg

16,7

16,9

ABILIFY30 mg

15,9

16,7

(n = 51)

(n = 48)

 

 

 

 

Placebo

7,0

8,2

Placebo

6,3

7,0

(n = 52)a

(n = 47)b

 

 

 

 

Ingen psykiatrisk

Uke

Uke

Ingen ADHD

Uke

Uke

komorbiditet

 

ABILIFY10 mg

12,8

15,9

ABILIFY10 mg

12,7

15,7

(n = 27)

(n = 37)

 

 

 

 

ABILIFY30 mg

15,3

14,7

ABILIFY30 mg

14,6

13,4

(n = 25)

(n = 30)

 

 

 

 

Placebo

9,4

9,7

Placebo

9,9

10,0

(n = 18)

(n = 25)

 

 

 

 

a n = 51 ved uke 4

 

 

 

 

 

b n = 46 ved uke 4

 

 

 

 

 

De vanligste bivirkningene som oppstod under behandling hos pasienter som fikk 30 mg var ekstrapyramidal forstyrrelse (28,3 %), somnolens (27,3 %), hodepine (23,2 %) og kvalme (14,1 %). Gjennomsnittlig vektøkning ved behandlingsuke 30 var 2,9 kg sammenlignet med 0,98 kg hos pasienter som fikk placebo.

Irritabilitet knyttet til autistiske lidelser hos barn (se pkt. 4.2)

Aripiprazol ble studert hos pasienter i alderen 6 til 17 år i to 8-ukers, placebo-kontrollerte studier [en fleksibeldose (2-15 mg/dag) og én fastdose (5, 10, eller 15 mg/dag)] og i en 52-ukers åpen studie. Startdose i disse studiene var 2 mg/dag, og ble økt til 5 mg/dag etter en uke, og deretter økt med

5 mg/dag i ukentlige intervaller til oppnådd måldose. Over 75 % av pasientene var yngre enn 13 år. Aripiprazol viste statistisk bedre effekt enn placebo på ”Aberrant Behaviour Checklist” irritabilitets subskala. Den kliniske relevansen av dette funnet har imidlertid ikke blitt etablert. Sikkerhetsprofilen omfattet vektøkning og endringer i prolaktinnivå. Varigheten av den langvarige sikkerhetsstudien var

begrenset til 52 uker. I de samlede studiene var forekomsten av lavt serum prolaktinnivå hos kvinner (< 3 ng/ml) og menn (< 2 ng/ml) i aripiprazol-behandlede pasienter henholdsvis 27/46 (58,7 %) og 258/298 (86,6 %). I placebokontrollerte studier var gjennomsnittlig vektøkning 0,4 kg for placebo og 1,6 kg for aripiprazol.

Aripiprazol ble også studert i en langtids, placebokontrollert vedlikeholdsstudie. Etter 13-26 uker med stabilisering på aripiprazol (2-15 mg/dag) fikk pasienter med en stabil respons enten fortsette med aripiprazol eller byttet til placebo i ytterligere 16 uker. Antall tilbakefall ihht. Kaplan-Meier ved

uke 16 var 35 % for aripiprazol og 52 % for placebo; relativ risiko for tilbakefall i løpet av 16 uker (aripiprazol/placebo) var 0,57 (ikke statistisk signifikant forskjell). Gjennomsnittlig vektøkning i løpet av stabiliseringsdelen (opp til 26 uker) med aripiprazol var 3,2 kg, og en videre gjennomsnittlig økning på 2,2 kg for aripiprazol sammenlignet med 0,6 kg for placebo ble sett i den andre delen (16 uker) av studien. Ekstrapyramidale symptomer ble i hovedsak rapportert i stabiliseringsdelen hos 17 % av pasientene, tremor utgjorde 6,5 %.

Tics tilknyttet Tourettes syndrom hos pediatriske pasienter (se pkt. 4.2)

Effekten av aripiprazol ble studert hos barn med Tourettes syndrom (aripiprazol: n = 99, placebo: n = 44) i en randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert, 8-ukers studie ved bruk av en fast dose,

vektbasert behandlingsgruppedesign over doseområdet på 5 mg/dag til 20 mg/dag og en startdose på 2 mg. Pasientene var i alderen 7 - 17 år og viste i gjennomsnitt 30 poeng på TTS-YGTSS (Total Tic Score på Yale Global Tic Severity Scale) ved baselinje. Aripiprazol viste en forbedring i TTS-YGTSS fra baselinje til uke 8 på 13,35 for lavdosegruppen (5 mg eller 10 mg), 16,94 for høydosegruppen

(10 mg eller 20 mg), sammenlignet med en forbedring på 7,09 i placebo-gruppen.

Effekten av aripiprazol hos barn med Tourettes syndrom (aripiprazol: n = 32, placebo: n = 29) ble også evaluert over et fleksibelt doseområde på 2 mg/dag til 20 mg/dag med en startdose på 2 mg, i en 10- ukers, randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie i Sør-Korea. Pasientene var 6 - 18 år gamle og viste i gjennomsnitt 29 poeng på TTS-YGTSS ved baselinje. Aripiprazol-gruppen viste en forbedring på 14,97 i TTS-YGTSS fra baselinje til uke 10, sammenlignet med en forbedring på 9,62 i placebo-gruppen.

Den kliniske relevansen av effekten er ikke etablert i noen av disse kortsiktige studiene, tatt i betraktning omfanget av behandlingseffekten sammenlignet med den store placeboeffekten og de uklare effektene angående psykososial fungering. Ingen langsiktige data er tilgjengelige med hensyn til effekt og sikkerhet av aripiprazol for denne fluktuerende sykdommen.

Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har utsatt forpliktelsen til å presentere resultater fra studier med ABILIFY i en eller flere undergrupper av den pediatriske populasjonen ved behandling av schizofreni og ved behandling av bipolar lidelse (se pkt. 4.2 for mer informasjon vedrørende pediatrisk bruk).

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Aripiprazol absorberes godt, og vil nå høyeste plasmakonsentrasjon innen 3-5 timer etter dosering. Aripiprazol gjennomgår minimal presystemisk metabolisme. Den absolutte orale biotilgjengeligheten av tablettformuleringen er 87 %. Et fettholdig måltid vil ikke ha noen effekt på aripiprazols farmakokinetikk.

Distribusjon

Aripiprazol fordeles i hele kroppen med et tilsynelatende distribusjonsvolum på 4,9 l/kg og indikerer omfattende ekstravaskulær fordeling. Ved terapeutiske konsentrasjoner er aripiprazol og dehydroaripiprazol mer enn 99 % bundet til serumproteiner, hovedsaklig til albumin.

Biotransformasjon

Aripiprazol metaboliseres omfattende i lever, hovedsaklig via tre biotransformasjonsveier: dehydrogenering, hydroksylering og N-dealkylering. Basert på in vitro-forsøk er CYP3A4 og

CYP2D6 enzymer ansvarlige for dehydrogeneringen og hydroksyleringen av aripiprazol, mens N- dealkyleringen er katalysert av CYP3A4. Aripiprazol er den dominerende molekylandelen av legemidlet i systemisk sirkulasjon. Ved likevekt representerer dehydroaripiprazol, den aktive metabolitten, omtrent 40 % av aripiprazol-AUC i plasma.

Eliminasjon

Gjennomsnittlige halveringstider for eliminasjon av aripiprazol er ca. 75 timer hos pasienter som har omfattende metabolisering via CYP2D6 og ca. 146 timer som har dårlig metabolisering via CYP2D6.

Kroppens totale clearance av aripiprazol er 0,7 ml/min/kg, og er hovedsakelig hepatisk.

Etter én oral dose med [14C]-merket aripiprazol, gjenfinnes ca. 27 % av den administrerte radioaktiviteten i urin og ca. 60 % i fæces. Mindre enn 1 % uforandret aripiprazol ble skilt ut i urin, mens ca. 18 % ble gjenfunnet uforandret i fæces.

Farmakokinetikk i spesielle pasientgrupper

Pediatrisk populasjon

Farmakokinetikken til aripiprazol og dehydro-aripiprazol hos barn i alderen 10 til 17 år var tilsvarende som for voksne etter at det var korrigert for forskjeller i kroppsvekt.

Eldre

Det er ingen forskjeller i farmakokinetikken til aripiprazol mellom friske eldre og yngre voksne individer. Det er heller ingen påviselig effekt av alder i en farmakokinetisk populasjonsanalyse av schizofrene pasienter.

Kjønn

Det er ingen forskjeller mellom friske mannlige og kvinnelige individer med hensyn til farmakokinetikken til aripiprazol. Det er heller ingen merkbar effekt av kjønn i en farmakokinetisk populasjonsanalyse av schizofrene pasienter.

Røyking

Farmakokinetiske populasjonsevalueringer har ikke vist klinisk signifikante effekter av røyking på farmakokinetikken til aripiprazol.

Rase

Farmakokinetiske populasjonsevalueringer viste ikke tegn til raserelaterte forskjeller med hensyn til farmakokinetikken til aripiprazol.

Nedsatt nyrefunksjon

De farmakokinetiske egenskapene til aripiprazol og dehydroaripiprazol viste seg å være like hos pasienter med alvorlig nyresykdom sammenlignet med unge friske individer.

Nedsatt leverfunksjon

En endoseundersøkelse av individer med varierende grad av levercirrhose (Child-Pugh klasse A, B, og C) viste ingen signifikant effekt av leversvikt på farmakokinetikken til aripiprazol og dehydroaripiprazol, men studien inkluderte bare 3 pasienter med levercirrhose klasse C, som ikke er tilstrekkelig til å trekke konklusjoner om noen metabolsk egenskap.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Ikke-kliniske sikkerhetsdata indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitet ved gjentatt dosering, gentoksisitet, karsinogent potensiale og reproduksjons- og utviklingstoksiske effekter.

Toksikologisk signifikante effekter ble kun observert ved doser eller eksponeringer som var tilstrekkelig i overkant av maksimal human dose eller eksponering, som indiserte at disse effektene

hadde begrenset eller ingen relevans i klinisk bruk. Disse inkluderte doseavhengig binyrebarktoksisitet (akkumulering av lipofuscinpigment og/eller parenkymcelletap) i rotte etter 104 uker med doser på 20 til 60 mg/kg/dag (3 til 10 ganger anbefalt maksimal human dose ved gjennomsnittlig likevekt i AUC) samt økt antall binyrebark karsinomer og kombinerte binyrebark adenomer/karsinomer i hunnrotte med doser på 60 mg/kg/dag (10 ganger anbefalt human dose ved gjennomsnittlig likevekt i AUC). Høyeste ikke-tumorfremkallende eksponering hos hunrotter var 7 ganger human eksponering ved anbefalt dose.

I tillegg ble det observert kolelitiasis som en konsekvens av utfelling av sulfatkonjugater av hydroksymetabolitter av aripiprazol i gallen hos aper etter gjentatt peroral dosering med doser på 25 til 125 mg/kg/dag (1 til 3 ganger anbefalt maksimal klinisk dose ved gjennomsnittlig likevekt i AUC, eller 16 til 81 ganger anbefalt maksimal human dose basert på mg/m²). Konsentrasjonene av sulfatkonjugatene av hydroksyaripiprazol i human galle ved høyeste foreslåtte dose, 30 mg daglig, var imidlertid ikke høyere enn 6 % av konsentrasjonene funnet i gallen i aper i 39-ukers studien, og de var godt under (6 %) grensene for in vitro løselighet.

I studier med gjentatt dosering hos juvenile rotter og hunder var toksisitetsprofilen til aripiprazol sammenlignbar med den observert hos voksne dyr. Det var ikke tegn til nevrotoksisitet eller utviklingstoksisitet.

På grunnlag av resultatene fra omfattende standard testing av gentoksisitet, er aripiprazol ansett som ikke-gentoksisk. Aripiprazol svekket ikke fertiliteten i reproduksjonstoksiske studier. Utviklingstoksiske effekter, inkludert doseavhengig forsinket føtal ossifikasjon og mulige teratogene effekter, var observert i rotter ved doser som resulterte i subterapeutisk eksponering (basert på AUC) og i kaniner ved doser som resulterte i eksponering 3 og 11 ganger anbefalt klinisk dose ved gjennomsnittlig likevekt i AUC. Maternal toksisitet forekom ved doser lik de som utløste utviklingstoksiske effekter.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Tablettkjerne

Laktosemonohydrat

Maisstivelse

Cellulose, mikrokrystallinsk

Hydroksypropylcellulose

Magnesiumstearat

Tablettovertrekk

ABILIFY 5 mg tabletter

Indigotin (E 132) aluminiumlakk

ABILIFY 10 mg tabletter

Rød jernoksid (E 172)

ABILIFY 15 mg tabletter

Gul jernoksid (E 172)

ABILIFY 30 mg tabletter

Rød jernoksid (E 172)

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

3 år

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

6.5Emballasje (type og innhold)

Aluminiumsperforerte blisterpakninger i kartonger med 14 x 1, 28 x 1, 49 x 1, 56 x 1, 98 x 1 tabletter. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Otsuka Pharmaceutical Europe Ltd.

Gallions, Wexham Springs, Framewood Road,

Wexham, SL3 6PJ - Storbritannia

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

ABILIFY 5 mg tabletter

EU/1/04/276/001 (5 mg, 14 x 1 tabletter)

EU/1/04/276/002 (5 mg, 28 x 1 tabletter)

EU/1/04/276/003 (5 mg, 49 x 1 tabletter)

EU/1/04/276/004 (5 mg, 56 x 1 tabletter)

EU/1/04/276/005 (5 mg, 98 x 1 tabletter)

ABILIFY 10 mg tabletter

EU/1/04/276/006 (10 mg, 14 x 1 tabletter)

EU/1/04/276/007 (10 mg, 28 x 1 tabletter)

EU/1/04/276/008 (10 mg, 49 x 1 tabletter)

EU/1/04/276/009 (10 mg, 56 x 1 tabletter)

EU/1/04/276/010 (10 mg, 98 x 1 tabletter)

ABILIFY 15 mg tabletter

EU/1/04/276/011 (15 mg, 14 x 1 tabletter)

EU/1/04/276/012 (15 mg, 28 x 1 tabletter)

EU/1/04/276/013 (15 mg, 49 x 1 tabletter)

EU/1/04/276/014 (15 mg, 56 x 1 tabletter)

EU/1/04/276/015 (15 mg, 98 x 1 tabletter)

ABILIFY 30 mg tabletter

EU/1/04/276/016 (30 mg, 14 x 1 tabletter)

EU/1/04/276/017 (30 mg, 28 x 1 tabletter)

EU/1/04/276/018 (30 mg, 49 x 1 tabletter)

EU/1/04/276/019 (30 mg, 56 x 1 tabletter)

EU/1/04/276/020 (30 mg, 98 x 1 tabletter)

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 04. juni 2004

Dato for siste fornyelse: 04. juni 2009

10.OPPDATERINGSDATO

{MM/ÅÅÅÅ}

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

ABILIFY 10 mg smeltetabletter

ABILIFY 15 mg smeltetabletter

ABILIFY 30 mg smeltetabletter

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

ABILIFY 10 mg smeltetabletter

Hver smeltetablett inneholder 10 mg aripiprazol. Hjelpestoff med kjent effekt

2 mg aspartame (E 951) og 0,075 mg laktose pr smeltetablett

ABILIFY 15 mg smeltetabletter

Hver smeltetablett inneholder 15 mg aripiprazol. Hjelpestoff med kjent effekt

3 mg aspartame (E 951) og 0,1125 mg laktose pr smeltetablett

ABILIFY 30 mg smeltetabletter

Hver smeltetablett inneholder 30 mg aripiprazol. Hjelpestoff med kjent effekt

6 mg aspartame (E 951) og 0,225 mg laktose pr smeltetablett

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Smeltetablett

ABILIFY 10 mg smeltetabletter

Rund og rosa, merket med "A" over "640" på den ene siden og "10" på den andre.

ABILIFY 15 mg smeltetabletter

Rund og gul, merket med "A" over "641" på den ene siden og "15" på den andre.

ABILIFY 30 mg smeltetabletter

Rund og rosa, merket med "A" over "643" på den ene siden og "30" på den andre.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

ABILIFY er indisert for behandling av schizofreni hos voksne og ungdom fra 15 år og eldre.

ABILIFY er indisert for behandling av moderat til alvorlig manisk episode ved bipolar I lidelse og for forebygging av tilbakefall med nye maniske episoder hos voksne som i hovedsak tidligere har hatt maniske episoder, hvor de maniske episodene responderte på aripiprazolbehandling (se pkt. 5.1).

ABILIFY er indisert for opptil 12-ukers behandling av moderat til alvorlig manisk episode ved bipolar I lidelse hos ungdom fra 13 år og eldre (se pkt. 5.1).

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Voksne

Schizofreni: anbefalt startdose for ABILIFY er 10 eller 15 mg/dag, med en vedlikeholdsdose på

15 mg/dag, gitt én gang daglig uten hensyn til måltider. ABILIFY er effektivt i doser som varierer fra 10 til 30 mg/dag. Bedre effekt ved høyere doser enn anbefalt daglig dose på 15 mg, er ikke demonstrert, selv om den enkelte pasienten kanskje har nytte av en høyere dose. Maksimal daglig dose må ikke overskride 30 mg.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse: anbefalt startdose av ABILIFY er 15 mg 1 gang daglig uavhengig av måltider, som monoterapi eller kombinasjonsbehandling (se pkt. 5.1). Enkelte pasienter kan ha nytte av høyere doser. Maksimal døgndose bør ikke overskride 30 mg.

Forebygging av tilbakefall av maniske episoder ved bipolar I lidelse: for å forebygge nye maniske episoder hos pasienter som har fått aripiprazol, som mono- eller kombinasjonsbehandling, fortsettes behandlingen med same dose. Dosen kan senere justeres, evt reduseres etter klinisk vurdering.

Spesielle populasjoner

Pediatrisk populasjon

Schizofreni hos ungdom fra 15 år og eldre: anbefalt dose av ABILIFY er 10 mg/dag 1 gang daglig uavhengig av måltider. Behandlingen skal innledes med 2 mg (med bruk av ABILIFY mikstur, oppløsning 1 mg/ml) i 2 dager, og titreres til 5 mg i ytterligere 2 dager før anbefalt daglig dose på 10 mg nås. Når det er hensiktsmessig gis senere doseøkninger som 5 mg økninger uten å overskride maksimal døgndose på 30 mg (se pkt. 5.1). ABILIFY er effektiv i doser fra 10 til 30 mg/dag. Økt effekt ved høyere døgndoser enn 10 mg er ikke vist selv om individuelle pasienter kan ha nytte av en høyere dose.

ABILIFY anbefales ikke til pasienter under 15 år med schizofreni på grunn av manglende data vedrørende sikkerhet og effekt (se pkt. 4.8 og 5.1).

Maniske episoder ved bipolar I lidelse hos ungdom fra 13 år og eldre: anbefalt dose av ABILIFY er 10 mg/dag én gang daglig uavhengig av måltider. Behandlingen skal innledes med 2 mg (med bruk av ABILIFY mikstur, oppløsning 1 mg/ml) i 2 dager, og titreres til 5 mg i ytterligere 2 dager for å nå anbefalt daglig dose på 10 mg. Behandlingsvarighet bør være så kort som mulig inntil symptomene er under kontroll, og ikke overskride 12 uker. Økt effekt ved høyere døgndoser enn 10 mg er ikke vist, og en daglig dose på 30 mg er forbundet med en betydelig høyere forekomst av signifikante bivirkninger, inkludert ekstrapyramidale bivirkninger (EPS), somnolens, fatigue og vektøkning (se pkt. 4.8). Doser over 10 mg/dag bør derfor kun brukes unntaksvis og under nøye klinisk overvåkning (se pkt. 4.4, 4.8 og 5.1). Yngre pasienter har høyere risiko for bivirkninger forbundet med aripiprazol. Derfor er ikke ABILIFY anbefalt til bruk hos pasienter under 13 år (se pkt. 4.8 og 5.1).

Irritabilitet forbundet med autistiske lidelser: sikkerhet og effekt av ABILIFY hos barn og ungdom under 18 år er ennå ikke etablert. For tiden tilgjengelige data er beskrevet i punkt 5.1 men ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Tics tilknyttet Tourettes syndrom: sikkerhet og effekt av ABILIFY hos barn og ungdommer i alderen 6 til 18 har ennå ikke blitt fastslått. For tiden tilgjengelige data er beskrevet i pkt. 5.1, men ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Nedsatt leverfunksjon

Ingen dosejustering er nødvendig hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Det foreligger ikke tilstrekkelige data til å fastsette anbefalinger til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Hos disse pasientene bør dosering administreres med varsomhet. Den maksimale døgndosen på 30 mg bør imidlertid brukes med forsiktighet til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (se pkt. 5.2).

Nedsatt nyrefunksjon

Ingen dosejustering er nødvendig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Eldre

Hvor effektivt ABILIFY er ved behandling av schizofreni og bipolar I lidelse hos pasienter fra 65 år og eldre er ikke fastslått. Da denne pasientgruppen er mer sensibel, bør en lavere startdose vurderes når kliniske faktorer tilsier dette (se pkt. 4.4).

Kjønn

Ingen dosejustering er nødvendig for kvinnelige pasienter i forhold til mannlige pasienter (se pkt. 5.2).

Røyking

Ifølge den metabolske veien til aripiprazol er ingen dosejustering nødvendig for røykere (se pkt. 4.5).

Dosejustering på grunn av interaksjoner

Når potente CYP3A4 eller CYP2D6 hemmere administreres samtidig med aripiprazol, bør dosen med aripiprazol reduseres. Når CYP3A4 eller CYP2D6 hemmeren seponeres fra kombinasjonsbehandlingen, bør dosen med aripiprazol økes igjen (se pkt. 4.5).

Når potente CYP3A4 induktorer administreres samtidig med aripiprazol, bør dosen med aripiprazol økes. Når CYP3A4 induktoren seponeres fra kombinasjonsbehandlingen, bør dosen med aripiprazol reduseres til den anbefalte dosen igjen (se pkt. 4.5).

Administrasjonsmåte

ABILIFY er til oralt bruk.

Smeltetabletten plasseres på tungen, hvor den løses opp raskt i spytt. Den kan tas med eller uten væske. Det er vanskelig å fjerne smeltetabletten fra munnen hel. Smeltetabletten er skjør og bør tas umiddelbart etter åpning av blisterpakningen. Smeltetabletten kan også løses opp i vann og drikkes.

Smeltetabletter eller mikstur, oppløsning kan brukes som alternativ til ABILIFY tabletter hos pasienter som har vanskeligheter med å svelge ABILIFY tabletter (se også pkt. 5.2).

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Ved antipsykotisk behandling kan forbedring av pasientens kliniske tilstand ta fra flere dager til noen uker. Pasientene bør overvåkes nøye i hele perioden.

Selvmordsforsøk

Forekomst av suicidal adferd følger psykotiske lidelser og humørforstyrrelser og er i noen tilfeller rapportert tidlig etter start eller bytte av antipsykotisk behandling, inkludert behandling med aripiprazole (se pkt. 4.8) Nøye overvåking av høyrisikopasienter anbefales ved antipsykotisk terapi. Resultater fra en epidemiologisk studie tyder på at det hos voksne pasienter med schizofreni eller bipolar lidelse ikke var noen økt risiko for suicidalitet med aripiprazol sammenlignet med andre antipsykotika. Det foreligger ikke tilstrekkelig pediatriske data for å evaluere risiko hos yngre pasienter (under 18 år), men det er dokumentert at risiko for selvmord vedvarer utover de 4 første ukene av behandling med atypisk antipsykotika, inkludert aripiprazol.

Hjerte-karsykdommer

Aripiprazol bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjent hjerte-karsykdom (tidligere hjerteinfarkt eller iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt eller ledningsforstyrrelser), cerebrovaskulær sykdom, tilstander som predisponerer for hypotensjon (dehydrering, hypovolemi og behandling med antihypertensiva) eller hypertensjon, inkl. malignt hypertensjon. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) har blitt rapportert ved bruk av antipsykotiske legemidler. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervet risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE utredes før og under behandling med aripiprazol og hensiktsmessige forholdsregler bør tas.

Forlenget QT-intervall

I kliniske studier med aripiprazol var forekomsten av forlenget QT-intervall tilsvarende som for placebo. I likhet med andre antipsykotika bør aripiprazol brukes med forsiktighet hos pasienter med forekomst av forlenget QT-intervall i familien (se pkt. 4.8).

Tardiv dyskinesi

I kliniske studier med opptil ett års varighet ble mindre vanlige tilfeller med behandlingsrelatert dyskinesi under behandling med aripiprazol rapportert. Dersom tegn og symptomer på tardiv dyskinesi oppstår hos en pasient som får aripiprazol, bør dosereduksjon eller seponering vurderes (se pkt. 4.8). Disse symptomene kan forbigående bli svakere eller til og med oppstå etter seponering av behandlingen.

Andre ekstrapyramidale symptomer: I kliniske studier av aripiprazol hos barn ble akatisi og parkinsonisme observert. Dersom tegn og symptomer på EPS oppstår hos pasienter som bruker aripiprazol skal dosereduksjon og nøye klinisk overvåkning vurderes.

Neuroleptisk malignt syndrom (NMS)

NMS er et potensielt fatalt symptomkompleks, forbundet med antipsykotiske legemidler. I kliniske forsøk var sjeldne tilfeller med NMS under behandling med aripiprazol rapportert. Kliniske manifestasjoner av NMS er feber, muskelrigiditet, endret mental status og tegn på autonom ustabilitet (uregelmessig puls eller blodtrykk, takykardi, diaforese eller hjertedysrytmi). Øvrige tegn kan være økt kreatinfosfokinase, myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Forhøyet kreatinfosfokinase og rabdomyolyse har imidlertid blitt rapportert, uten at dette nødvendigvis har hatt sammenheng med NMS. Hvis en pasient utvikler tegn og symptomer som indikerer NMS eller har uforklarlig høy feber uten i tillegg å ha andre kliniske manifestasjoner på NMS, skal alle antipsykotika, inkludert aripiprazol, seponeres.

Kramper

I kliniske forsøk ble mindre vanlige tilfeller med krampe under behandling med aripiprazol rapportert. Aripiprazol bør derfor brukes med forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt krampeanfall eller tilstander assosiert med kramper (se pkt. 4.8).

Eldre pasienter med demensrelatert psykose

Økt dødelighet

I tre placebokontrollerte studier (n = 938; gjennomsnittlig alder: 82,4 år [56-99 år]) med aripiprazol hos eldre pasienter med psykose relatert til Alzheimers sykdom, hadde pasienter som fikk aripiprazolbehandling økt risiko for død, sammenlignet med placebo. Dødsraten for aripiprazolbehandlede pasienter var 3,5 % sammenlignet med 1,7 % i placebogruppen. Selv om dødsårsakene varierte, syntes det som om de fleste dødsfallene var av kardiovaskulær (f.eks. hjertefeil, plutselig død) eller infeksiøs (f.eks. pneumoni) natur (se pkt. 4.8).

Cerebrovaskulære bivirkninger

I de samme studiene ble cerebrovaskulære bivirkninger (f.eks. slag, TIA), inklusive dødsfall, rapportert (gjennomsnittlig alder: 84 år [78-88 år]). Cerebrovaskulære bivirkninger ble rapportert hos totalt 1,3 % av pasientene behandlet med aripiprazol sammenlignet med 0,6 % i placebogruppene. Forskjellen er ikke statistisk signifikant. I en av studiene, der det var fast dosering, var det imidlertid en signifikant dose-responssammenheng for cerebrovaskulære bivirkninger hos eldre pasienter behandlet med aripiprazol (se pkt. 4.8).

aripiprazol er ikke indisert for behandling av demensrelatert psykose.

Hyperglykemi og diabetes mellitus

Hyperglykemi er rapportert, i noen tilfeller meget uttalt og assosiert med ketoacidose eller hyperosmolært koma eller dødsfall, hos pasienter behandlet med atypiske antipsykotiske legemidler, inkl. aripiprazol. Forekomst av fedme og diabetes i familien er risikofaktorer som kan predisponere

pasienter for alvorlige komplikasjoner. I kliniske studier med aripiprazol var det ingen signifikant forskjell i hyppigheten av hyperglykemirelaterte bivirkninger (inkludert diabetes) eller i unormale blodsukkerverdier sammenlignet med placebo. Direkte sammenligning av risiko for hyperglykemirelaterte bivirkninger hos pasienter som behandles med aripiprazol og andre atypiske antipsykotiske legemidler kan ikke gjøres da sikre estimater mangler. Pasienter som behandles med antipsykotiske legemidler, inkludert aripiprazol, bør observeres for symptomer og tegn på hyperglykemi (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet), og pasienter med diabetes mellitus eller risiko for diabetes mellitus bør overvåkes regelmessig for forverret blodsukkerkontroll (se pkt. 4.8).

Hypersensitivitet

Som med andre legemidler kan hypersensitivitetsreaksjoner, karakterisert ved allergiske reaksjoner, inntreffe med aripiprazol (se pkt. 4.8).

Vektøkning

Vektøkning sees vanligvis hos schizofrene pasienter og pasienter med bipolar mani pga. andre sykdomstilstander, bruk av antipsykotika som kan gi vektøkning eller dårlig livsstil, og kan medføre alvorlige komplikasjoner. Vektøkning har blitt rapportert etter markedsføring hos pasienter som har fått forskrevet aripiprazol. Dette sees vanligvis hos pasienter med signifikante risikofaktorer, f.eks. de som har hatt diabetes, sykdommer i skjoldbruskkjertelen eller hypofyseadenomer. Aripiprazol har ikke indusert klinisk relevant vektøkning i kliniske studier hos voksne (se pkt. 5.1). I kliniske studier hos yngre pasienter med bipolar mani har aripiprazol vist å være forbundet med vektøkning etter 4 ukers behandling. Vektøkningen bør overvåkes hos yngre pasienter med bipolar mani. Dersom vektøkningen er klinisk signifikant skal dosereduksjon vurderes (se pkt. 4.8).

Dysfagi

Øsofagusdysmotilitet og aspirasjon har blitt assosiert med behandling med antipsykotiske legemidler, inkludert aripiprazol. Aripiprazol og andre antipsykotika bør brukes med forsiktighet hos pasienter med risiko for aspirasjonspneumoni.

Patologisk gambling

Patologisk gambling er rapportert etter markedsføring blant pasienter som fikk foreskrevet aripiprazol, uavhengig av om pasientene tidligere hadde drevet med gambling. Pasienter som tidligere har hatt tilfeller av patologisk gambling kan ha økt risiko og bør overvåkes nøye (se pkt. 4.8).

Fenylketonuri

ABILIFY smeltetabletter inneholder aspartam som er en kilde til fenylalanin. Dette kan være skadelig for pasienter med fenylketonuri.

Laktose

ABILIFY smeltetabletter inneholder laktose. Pasienter med sjelden arvelig galaktose intoleranse, lapp laktase mangel eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.

Pasienter med komorbid ADHD

Selv om forekomsten av bipolar I lidelse og komorbid ADHD er høy, er det svært begrenset med tilgjengelige sikkerhetsdata vedrørende samtidig bruk av aripiprazol og sentralstimulerende legemidler. Derfor skal det utvises stor forsiktighet ved bruk av disse legemidlene samtidig.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

På grunn av legemidlets α1-adrenerge reseptorantagonisme, kan aripiprazol potensielt høyne effekten av visse antihypertensiva.

På grunn av de primære CNS-effektene av aripiprazol, bør forsiktighet utvises når aripiprazol tas i kombinasjon med alkohol eller andre sentralvirkende legemidler med overlappende bivirkninger som sedasjon (se pkt. 4.8).

Forsiktighet bør utvises dersom aripiprazol administreres sammen med legemidler som kan forårsake

forlenget QT-intervall eller elektrolyttubalanse.

Andre legemidlers potensial for å påvirke aripiprazol

H2 antagonisten famotidin, en hemmer av magesyre, reduserer absorpsjonsgraden til aripiprazol, men denne effekten anses ikke som klinisk relevant. Aripiprazol metaboliseres via flere ulike veier som involverer enzymene CYP2D6 og CYP3A4, men ikke CYP1A enzymer. Ingen dosejustering er derfor nødvendig for røykere.

Kinidin og andre CYP2D6-hemmere

I et klinisk forsøk hos friske individer økte en potent hemmer av CYP2D6 (kinidin) AUC av aripiprazol med 107 %, mens Cmax var uforandret. AUC og Cmax av dehydroaripiprazol, den aktive metabolitten, gikk ned med 32 % og 47 %. Dosen med aripiprazol bør reduseres til omtrent halvparten av den ordinerte dosen når aripiprazol administreres sammen med kinidin. Andre potente hemmere av CYP2D6, som fluoxetin og paroxetin, kan ventes å ha lignende effekter, og lignende dosereduksjoner bør derfor anvendes.

Ketokonazol og andre CYP3A4-hemmere

I et klinisk forsøk hos friske individer økte en potent hemmer av CYP3A4 (ketokonazol) AUC og Cmax av aripiprazol med henholdsvis 63 % og 37 %. AUC og Cmax av dehydroaripiprazol økte med henholdsvis 77 % og 43 %. I individer med dårlig metabolisering via CYP2D6, kan samtidig bruk av potente hemmere av CYP3A4 resultere i høyere konsentrasjoner med aripiprazol i plasma sammenlignet med de med omfattende metaboliseringsevne via CYP2D6.

Ved vurdering av samtidig administrasjon av ketokonazol eller andre potente CYP3A4 hemmere med aripiprazol, bør potensielle fordeler være større enn potensielle risikoer for pasienten. Når ketokonazol administreres sammen med aripiprazol, bør dosen med aripiprazol reduseres til omtrent halvparten av den ordinerte dosen. Andre potente hemmere av CYP3A4, som itrakonazol og HIV proteasehemmere, kan ventes å ha lignende effekter, og lignende dosereduksjoner bør derfor anvendes.

Ved seponering av CYP2D6 eller CYP3A4 hemmeren bør dosen med aripiprazol økes til samme nivå som før kombinasjonsbehandlingen begynte.

Beskjedne økninger i aripiprazolkonsentrasjonen kan forventes når svake hemmere av CYP3A4 (f.eks. diltiazem eller escitalopram) eller CYP2D6 brukes sammen med aripiprazol.

Karbamazepin og andre CYP3A4-induktorer

Etter samtidig administrasjon av karbamazepin, en potent induktor av CYP3A4, var den geometriske gjennomsnittsverdien av Cmax og AUC for aripiprazol henholdsvis 68 % og 73 % lavere, sammenlignet med når bare aripiprazol (30 mg) ble administrert. På en lignende måte var den geometriske gjennomsnittsverdien av Cmax and AUC for dehydroaripiprazol henholdsvis 69 % og 71 % lavere etter samtidig administrasjon med karbamazepin, enn de var etter behandling med bare aripiprazol. Dosen med aripiprazol bør fordobles ved administrasjon av aripiprazol sammen med karbamazepin. Andre potente induktorer av CYP3A4 (som rifampicin, rifabutin, fenytoin, fenobarbital, primidon, efavirenz, nevirapin og johannesurt) kan ventes å ha lignende effekter, og lignende doseøkninger bør derfor anvendes. Ved seponering av potente CYP3A4 induktorer bør dosen med aripiprazol reduseres til den anbefalte dosen.

Valproat og litium

Etter samtidig administrasjon av enten valproat eller litium med aripiprazol, var det ingen klinisk signifikant endring i konsentrasjoner med aripiprazol.

Serotoninergt syndrom

Tilfeller av serotoninergt syndrom er rapportert hos pasienter som bruker aripiprazol, og mulige tegn og symptomer på denne lidelsen kan særlig oppstå i tilfeller med samtidig bruk av andre serotoninerge legemidler, som f.eks. SSRI/SNRI, eller med legemidler som er kjent for å øke konsentrasjonen av aripiprazol (se pkt. 4.8).

Aripiprazols potensial til å påvirke andre legemidler

Doser à 10-30 mg aripiprazol daglig hadde ingen signifikant effekt på metabolismen av substrater av CYP2D6 (forholdet dekstrometorfan/3-metoksymorfinan), CYP2C9 (warfarin), CYP2C19 (omeprazol) og CYP3A4 (dekstrometorfan) i kliniske studier. Videre viste ikke aripiprazol og dehydroaripiprazol potensial til å endre CYP1A2-mediert metabolisme in vitro. Det er derfor usannsynlig at aripiprazol vil forårsake klinisk viktige interaksjoner mediert av disse enzymene.

Da aripiprazole ble gitt sammen med enten valproat, litium eller lamotrigin, var det ingen klinisk relevant endring i konsentrasjonen av valproat, litium eller lamotrigin.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det foreligger ingen adekvate og velkontrollerte forsøk med aripiprazol hos gravide kvinner. Medfødte anomalier har vært rapportert. Årsakssammenheng med aripiprazol kunne imidlertid ikke fastslås. Dyrestudier kan ikke ekskludere potensial til å utvikle toksisitet (se pkt. 5.3). Pasienter bør rådes til å gi legen beskjed hvis de blir gravide eller planlegger å bli gravide under behandling med aripiprazol. Da det er utilstrekkelig informasjon om sikkerhet hos mennesker og reproduksjonstoksiske dyrestudier kan være bekymrende, bør dette legemidlet ikke brukes ved graviditet med mindre den forventede fordelen oppveier den potensielle risikoen for fosteret.

Nyfødte eksponert for antipsykotika (inkludert aripiprazol) i løpet av tredje trimester av svangerskapet har risiko for å få bivirkninger, inkludert ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer, som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Det har vært rapporter om agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød eller problemer med mattilførsel. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.

Amming

Aripiprazol skilles ut i human morsmelk. Pasienter bør rådes til ikke å amme når de tar aripiprazol.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Som for andre antipsykotika, bør pasienten advares mot å betjene farlige maskiner, inkludert motorkjøretøy, inntil de er relativt sikre på at aripiprazol ikke påvirker dem ugunstig. Noen pediatriske pasienter med bipolar I lidelse har en økt forekomst av somnolens og fatigue (se pkt. 4.8).

4.8 Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

De vanligst rapporterte bivirkningene i placebokontrollerte studier er akatisi og kvalme, som alle opptrådte i mer enn 3 % av pasientene som ble behandlet med oral aripiprazol.

Bivirkningstabell

Alle bivirkningene er listet etter system/organ-klasse og hyppighet; svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1,000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10,000 til < 1/1,000), svært sjeldne (< 1/10,000) og ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data). Innenfor hver hyppighetsgruppering presenteres bivirkningene i synkende rekkefølge for alvorlighetsgrad.

Hyppigheten av bivirkningene rapportert under bruk etter markedsføring kan ikke bestemmes ettersom de avledes fra spontane rapporteringer. Hyppigheten av disse bivirkningene klassifiseres følgelig som "ikke kjent".

 

Vanlige

Mindre vanlige

Ikke kjent

 

 

 

 

Sykdommer i blod

 

 

Leukopeni

 

Vanlige

Mindre vanlige

Ikke kjent

 

 

 

 

og lymfatiske

 

 

Nøytropeni

organer

 

 

Trombocytopeni

Forstyrrelser i

 

 

Allergisk reaksjon (f.eks.

immunsystemet

 

 

anafylaktisk reaksjon, angioødem

 

 

 

inkl. hevelse i tungen, tungeødem,

 

 

 

ansiktsødem, pruritus eller

 

 

 

urtikaria)

Endokrine

 

Hyperprolaktinemi

Diabetisk hyperosmolært koma

sykdommer

 

 

Diabetisk ketoacidose

 

 

 

Hyperglykemi

Stoffskifte- og

Diabetes mellitus

Hyperglykemi

Hyponatremi

ernæringsbetingede

 

 

Anoreksi

sykdommer

 

 

Vektreduksjon

 

 

 

Vektøkning

Psykiatriske lidelser

Insomni

Depresjon

Selvmordsforsøk, selvmordstanker

 

Angst

Hyperseksualitet

og gjennomført selvmord (se

 

Rastløshet

 

pkt. 4.4)

 

 

 

Spilleavhengighet

 

 

 

Aggressjon

 

 

 

Agitasjon

 

 

 

Nervøsitet

Nevrologiske

Akatisi

Tardiv dyskinesi

Neuroleptisk malignt syndrom

sykdommer

Ekstrapyrimidale

Dystoni

(NMS)

 

forstyrrelser

 

Grand mal-anfall

 

Tremor

 

Serotoninergt syndrom

 

Hodepine

 

Taleforstyrrelse

 

Sedasjon

 

 

 

Somnolens

 

 

 

Svimmelhet

 

 

Øyesykdommer

Tåkesyn

Diplopi

 

Hjertesykdommer

 

Takykardi

Brå, uforklarlig død

 

 

 

Torsades de pointes

 

 

 

Forlenget QT-intervall

 

 

 

Ventrikulære arytmier

 

 

 

Hjertestans

 

 

 

Bradykardi

Karsykdommer

 

Ortostatisk

Venøs tromboembolisme (inkludert

 

 

hypotensjon

lungeemboli og dyp venetrombose)

 

 

 

Hypertensjon

 

 

 

Synkope

Sykdommer i

 

Hikke

Aspirasjonspneumoni

respirasjons-

 

 

Laryngospasme

organer, thorax og

 

 

Orofaryngealspasme

mediastinum

 

 

 

Gastrointestinale

Forstoppelse

 

Pankreatitt

sykdommer

Dyspepsi

 

Dysfagi

 

Kvalme

 

Diaré

 

Økt

 

Abdominalt ubehag

 

spyttsekresjon

 

Mageubehag

 

Oppkast

 

 

Sykdommer i lever

 

 

Leversvikt

og galleveier

 

 

Hepatitt

 

 

 

Gulsott

 

 

 

Økt alaninaminotransferase

 

 

 

(ALAT)

 

Vanlige

Mindre vanlige

Ikke kjent

 

 

 

 

 

 

 

Økt aspartataminotransferase

 

 

 

(ASAT)

 

 

 

Økt gammaglutamyltransferase

 

 

 

(GGT)

 

 

 

Økt alkalisk fosfatase

Hud- og

 

 

Utslett

underhudssykdom

 

 

Fotosensitivitetsreaksjoner

mer

 

 

Alopesi

 

 

 

Hyperhidrose

Sykdommer i

 

 

Rabdomyolyse

muskler, bindevev

 

 

Myalgi

og skjelett

 

 

Stivhet

Sykdommer i nyre

 

 

Inkontinens

og urinveier

 

 

Problemer med vannlating

Graviditet,

 

 

Abstinenssymptomer hos nyfødte

puerperale og

 

 

(se pkt. 4.6)

perinatale lidelser

 

 

 

Lidelser i

 

 

Priapisme

kjønnsorganer og

 

 

 

brystsykdommer

 

 

 

Generelle lidelser

Utmattelse

 

Forstyrrelser i

og reaksjoner på

 

 

temperaturreguleringen (f.eks.

injeksjonsstedet

 

 

hypotermi, pyreksi)

 

 

 

Brystsmerter

 

 

 

Perifere ødemer

Undersøkelser

 

 

Økt nivå av glukose i blodet

 

 

 

Økt nivå av glykosylert hemoglobin

 

 

 

Svingninger i nivå av glukose i

 

 

 

blodet

 

 

 

Økt kreatinfosfokinase

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

 

 

Ekstrapyramidale symptomer (EPS)

Schizofreni: i en 52-ukers, langtids kontrollert studie var det lavere hyppighet av EPS, inkludert parkinsonisme, akatisi, dystoni og dyskinesi, hos aripiprazolbehandlede pasienter (25,8 %) enn hos dem som fikk haloperidol (57,3 %). I en 26-ukers, langtids placebokontrollert studie var hyppigheten av EPS 19 % for aripiprazolbehandlede pasienter og 13,1 % for placebobehandlede pasienter. I en annen 26-ukers, langtids kontrollert studie var hyppigheten av EPS 14,8 % for aripiprazolbehandlede pasienter og 15,1 % for olanzapinbehandlede pasienter.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse: i en 12-ukers kontrollert studie var forekomsten av EPS

23,5 % for aripiprazolbehandlede pasienter og 53,3 % for haloperidolbehandlede pasienter. I en annen 12-ukers studie var forekomsten av EPS 26,6 % for pasienter behandlet med aripiprazol og 17,6 % for de som ble behandlet med litium. I en 26-ukers vedlikeholdsfase av en langtids, placebo-kontrollert studie, var forekomsten av EPS 18,2 % for aripiprazolbehandlede pasienter og 15,7 % for placebo- behandlede pasienter.

Akatisia

I placebo-kontrollerte studier var forekomsten av akatisi hos bipolare pasienter 12,1 % med aripiprazol og 3,2 % med placebo. Hos schizofreni-pasienter var forekomsten av akatisi 6,2 % med aripiprazol og 3,0 % med placebo.

Dystoni

Klasseeffekter - Symptomer på dystoni, forlengede unormale kontraksjoner av muskelgrupper, kan

opptre hos følsomme individer i løpet av de første dagene av behandlingen. Dystoniske symptomer omfatter krampe i nakkemusklene, som iblant utvikler seg til tetthet i halsen, svelgeproblemer, pusteproblemer, og/eller fremskyting av tungen. Selv om disse symptomene kan opptre ved lave doser, opptrer de oftere og med større intensitet med høypotente og med høyere doser av førstegenerasjons antipsykotiske legemidler. En forhøyet risiko for akutt dystoni er observert hos menn og i yngre aldersgrupper.

Prolaktin

Både økning og reduksjon i serumprolaktin sammenlignet med baseline ble observert med aripiprazol (pkt. 5.1) i kliniske studier for de godkjente indikasjonene og bruk etter markedsføring.

Laboratorieparametre

Det var ingen vesentlig forskjell mellom aripiprazol og placebo hos pasienter som fikk potensielt klinisk signifikante endringer i rutinemessige laboratorieprøver og lipidparametre (se pkt. 5.1). Økning i CK (kreatinfosfokinase), vanligvis forbigående og asymptomatisk, ble sett hos 3,5 % av pasienter som fikk aripiprazol og 2,0 % av pasienter som fikk placebo.

Pediatrisk populasjon

Schizofreni hos ungdom fra 15 år og eldre

I en korttids, placebokontrollert klinisk studie som inkluderte 302 ungdommer (13-17 år) med schizofreni var frekvensen av og type bivirkninger tilsvarende som hos voksne med unntak av følgende reaksjoner som ble rapportert hyppigere hos ungdom som fikk aripiprazol enn hos voksne som fikk aripiprazol (og hyppigere enn for placebo):

Søvnighet/sedasjon og ekstrapyramidale forstyrrelser ble rapportert som svært vanlig (≥ 1/10), og tørr

munn, økt appetitt og ortostatisk hypotensjon ble rapportert som vanlig (≥1/100, < 1/10). Sikkerhetsprofilen i en 26-ukers, åpen ekstensjonsstudie var tilsvarende den som ble observert i den korttids, placebokontrollerte studien.

Sikkerhetsprofilen til en langtids-, dobbeltblind placebokontrollert klinisk studie var også tilsvarende med unntak av følgende reaksjoner som ble rapportert hyppigere enn hos pediatriske pasienter som tok placebo: redusert vekt, økt blodinsulin, arrytmi og leukopeni ble rapportert som vanlig (≥ 1/100,

< 1/10).

I den samlede schizofreni populasjonen for ungdom (13-17 år) med eksponering inntil 2 år, var forekomsten av lavt serum prolaktinnivå hos kvinner (< 3 ng/ml) og hos menn (< 2 ng/ml) henholdsvis 29,5 % og 48,3 %. Hos ungdom (i alderen 13-17) i schizofrenipopulasjonen med aripiprazoleksponering på 5 til 30 mg opptil 72 måneder var forekomst av lave serumprolaktinnivåer hos kvinner (< 3 ng/ml) og menn (< 2 ng/ml) henholdsvis 25,6 % og 45,0 %.

I to langtidsstudier av ungdommer (i alderen 13–17) med schizofreni og bipolaritet behandlet med aripiprazol var forekomst av lave serumprolaktinnivåer hos kvinner (< 3ng/ml) og menn (< 2 ng/ml) henholdsvis 37,0 % og 59,4 %.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse hos ungdom fra 13 år og eldre

Frekvens og type bivirkninger hos ungdom med bipolar I lidelse var tilsvarende som hos voksne med unntak av følgende reaksjoner: svært vanlig (≥ 1/10) somnolens (23,0 %), ekstrapyramidale

forstyrrelser (18,4 %), akatisi (16,0 %) og fatigue (11,8 %); og vanlig (≥1/100, < 1/10) smerter i øvre abdomen, økt hjertefrekvens, vektøkning, økt appetitt, muskelrykninger og dyskinesi.

Følgende bivirkninger hadde mulige dose-responsavhengige forhold: ekstrapyramidale forstyrrelser (insidensene var 10 mg, 9,1 %, 30 mg, 28,8 %, placebo, 1,7 %); og akatisi (insidensene var 10 mg, 12,2 %, 30 mg, 20,3 %, placebo, 1,7 %).

Gjennomsnittlige endringer i kroppsvekt hos ungdom med bipolar I lidelse ved 12 og 30 uker var henholdsvis 2,4 kg og 5,8 kg for aripriprazol og 0,2 kg og 2,3 kg for placebo.

I den pediatriske populasjonen ble somnolens og fatigue hyppigere observert hos pasienter med bipolar lidelse sammenlignet med pasienter med schizofreni.

I den pediatrisk bipolare populasjonen (10-17 år) med opptil 30 ukers eksponering, var insidensen av lavt serumprolaktinnivå hos kvinner (< 3 ng/ml) og hos menn (< 2 ng/ml) på henholdsvis 28,0 % og 53,3 %.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Tegn og symptomer

I kliniske forsøk og etter markedsføring ble overdose med aripiprazol alene, både tilfeldig og med hensikt, sett hos voksne pasienter i rapporterte doser beregnet på opp til 1260 mg uten dødsfall. Potensielt medisinsk viktige symptomer og tegn som er sett, var blant annet letargi, økt blodtrykk, somnolens, takykardi, kvalme, oppkast og diaré. I tillegg er det rapportert tilfeldig overdosering med aripiprazol alene hos barn (opp til 195 mg) uten dødsfall. Potensielt alvorlige symptomer og tegn som ble rapportert, er blant annet somnolens, forbigående bevisstløshet og ekstrapyramidale symptomer.

Overdosebehandling

Overdosebehandling bør fokusere på støttende behandling, opprettholdelse av frie luftveier, oksygenering og ventilering samt behandling av symptomer. Muligheten av innvirkning av flere legemidler bør vurderes. Kardiovaskulær overvåking bør derfor startes omgående og bør inkludere kontinuerlig elektrokardiogramovervåkning for å oppdage mulig arytmi. Etter bekreftet eller mistenkt overdose av aripiprazol bør nøye medisinsk overvåkning og monitorering fortsette inntil pasienten er frisk.

Aktivert kull (50 g), administrert én time etter aripiprazol, reduserte Cmax for aripiprazol med ca. 41 % og AUC med ca. 51 %, hvilket antydet at kull kan være effektivt ved behandling av overdose.

Hemodialyse

Til tross for manglende informasjon om effekten av hemodialyse ved behandling av aripiprazoloverdose, er det på grunn av aripiprazols høye plasmaproteinbinding lite sannsynlig at hemodialyse er virksomt i overdosebehandling.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: andre antipsykotika, ATC-kode: N05AX12

Virkningsmekanisme

Det er antydet at aripiprazols effekt ved schizofreni og bipolar I lidelse er mediert via en kombinasjon av partiell agonisme for dopamin D2- og serotonin 5-HT1A-reseptorer og antagonisme for serotonin 5-HT2A-reseptorer. Aripiprazol viste antagonistiske egenskaper i dyremodeller av dopaminerg hyperaktivitet og agonistiske egenskaper i dyremodeller av dopaminerg hypoaktivitet. In vitro viste aripiprazol høy bindingsaffinitet til dopamin D2- og D3-, serotonin 5-HT1A- og 5-HT2A-reseptorer og moderat affinitet til dopamin D4-, serotonin 5-HT2C- og 5-HT7, alfa 1-adrenerge- og histamin H1- reseptorer. Aripiprazol viste også moderat bindingsaffinitet til serotonin gjenopptaksseter, men ingen nevneverdig affinitet til muskarinreseptorer. Interaksjoner med andre reseptorer enn undertyper av dopamin- og serotoninreseptorer kan forklare noen av aripiprazols øvrige kliniske effekter.

Administrasjon av aripiprazoldoser mellom 0,5 og 30 mg én gang daglig til friske individer i to uker førte til en doseavhengig reduksjon i bindingen av 11C-rakloprid, en D2/D3-reseptorligand, til putamen

og nucleus caudatus, detektert ved positron-emisjon tomografi.

Klinisk effekt og sikkerhet

Schizofreni

I tre kortvarige (4 til 6 uker) placebokontrollerte studier med 1 228 schizofrene, voksne pasienter med positive eller negative symptomer, viste aripiprazol statistisk sett betydelig større forbedringer i psykotiske symptomer sammenlignet med placebo.

ABILIFY er effektiv til å opprettholde klinisk bedring ved fortsatt terapi hos voksne pasienter som har vist tidlig respons på behandlingen. I en haloperidolkontrollert studie, var forholdet av responspasienter som fortsatt viste respons på legemidlet etter 52 uker liknende i begge grupper (aripiprazol 77 % og haloperidol 73 %). Ratio av pasienter som har fullført var betraktelig høyere for pasienter på aripiprazol (43 %) enn for haloperidol (30 %). Faktiske resultattall i vurderingsskalaene brukt som sekundære endepunkter, inkludert PANSS og Montgomery-Asberg Depression Rating Scale, viste en signifikant forbedring i forhold til haloperidol.

I en 26-ukers placebokontrollert studie med stabiliserte voksne pasienter med kronisk schizofreni, hadde aripiprazol betydelig større reduksjon i antall tilbakefall, 34 % i aripiprazolgruppen og 57 % i placebo.

Vektøkning

Aripiprazol er ikke vist å indusere klinisk relevant vektøkning i kliniske studier. En 26-ukers olanzapinkontrollert dobbeltblind multinasjonal studie på schizofreni som inkluderte 314 voksne pasienter og hvor det primære endepunktet var vektøkning, hadde betydelig færre pasienter minst 7 % vektøkning i forhold til utgangspunktet (dvs. en økning på minst 5,6 kg for en gjennomsnittsvekt på 80,5 kg) på aripiprazol (n = 18, eller 13 % av de pasienter som ble evaluert), sammenlignet med olanzapin (n = 45, eller 33 % av pasientene som ble evaluert), i forhold til utgangspunktet.

Lipidparametre

I en samlet analyse av lipidparametre fra placebokontrollerte kliniske studier hos voksne, har ikke aripiprazol vist å indusere klinisk relevante endringer i nivåene av totalkolesterol, triglyserider, HDL og LDL.

- Totalkolesterol: forekomsten av endringer fra normalnivå (< 5,18 mmol/l) til høyt nivå

(≥ 6,22 mmol/l) var 2,5 % for aripiprazol og 2,8 % for placebo, og gjennomsnittlig endring fra baseline var -0,15 mmol/l (95 % KI: −0,182, −0,115) for aripiprazol og −0,11 mmol/l (95 % KI:

−0,148, −0,066) for placebo.

-Fastende triglyserider: forekomsten av endringer fra normalnivå (< 1,69 mmol/l) til høyt nivå (≥ 2,26 mmol/l) var 7,4 % for aripiprazol og 7,0 % for placebo, og gjennomsnittlig endring fra baseline var −0,11 mmol/l (95 % KI: −0,182, −0,046) for aripiprazol og −0,07 mmol/l (95 % KI: −0,148, 0,007) for placebo.

-HDL: forekomsten av endringer fra normalnivå (≥ 1,04 mmol/l) til lavt nivå (< 1,04 mmol/l) var 11,4 % for aripiprazol og 12,5 % for placebo, og gjennomsnittlig endring fra baseline var

−0,03 mmol/l (95 % KI: −0,046, −0,017) for aripiprazol og −0,04 mmol/l (95 % KI: −0,056, −0,022) for placebo.

- Fastende LDL: forekomsten av endringer fra normalnivå (< 2,59 mmol/l) til høyt nivå

(≥ 4,14 mmol/l) var 0,6 % for aripiprazol og 0,7 % for placebo, og gjennomsnittlig endring fra baseline var −0,09 mmol/l (95 % KI: −0,139, −0,047) for aripiprazol og −0,06 mmol/l (95 % KI: −0,116, −0,012) for placebo.

Prolaktin

Prolaktinnivået ble evaluert i alle studier og med alle doser av aripiprazol (n = 28 242). Forekomsten av hyperprolaktemi eller økt serumprolaktin hos pasienter behandlet med aripiprazol (0,3 %) var tilsvarende som for placebo (0,2 %), For pasienter som fikk aripiprazol var median tid til debut

42 dager og median varighet 34 dager.

Forekomsten av hypoprolaktinemi eller nedsatt serumprolaktin hos pasienter behandlet med aripiprazol var 0,4 % sammenlignet med 0,02 % hos pasienter som fikk placebo. Hos pasienter som fikk aripiprazol var median tid til debut 30 dager og median varighet 194 dager.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse

I to 3-ukers placebokontrollerte monoterapistudier med fleksible doser med pasienter med en manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse, viste aripiprazol en klar effekt i forhold til placebo i reduksjon av maniske symptomer over 3 uker. Disse studiene inkluderte pasienter med eller uten psykotiske kjennetegn og med eller uten raske hendelsessykluser.

I en 3-ukers placebokontrollert monoterapistudie med faste doser med pasienter med en manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse, kunne ikke aripiprazol vise klar effekt i forhold til placebo.

I to 12-ukers placebo- og virkestoffkontrollerte monoterapistudier med pasienter med en manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse, med eller uten psykotiske kjennetegn, viste aripiprazol klar effekt i forhold til placebo ved uke 3 og vedlikeholdelse av effekten kunne sammenlignes med litium eller haloperidol ved uke 12. Aripiprazol var også sammenlignbar med litium eller haloperidol ved uke 12 i andel pasienter med symptomatisk remisjon fra mani.

I en 6-ukers placebokontrollert studie med pasienter med en manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse, med eller uten psykotiske kjennetegn, som etter to uker var delvis ikke-responsive overfor monoterapi med litium eller valproat ved terapeutiske serumnivå, resulterte tilleggsbehandling av aripiprazol i en klar effekt på reduksjon av maniske symptomer i forhold til monoterapi med litium eller valproat.

I en 26-ukers placebokontrollert studie, etterfulgt av en 74-ukers utvidelse, med maniske pasienter som oppnådde remisjon med aripiprazol i en stabiliseringsfase før randomiseringen, viste aripiprazol en overlegenhet i forhold til placebo i forebygging av bipolart tilbakefall, hovedsakelig i forebygging av tilbakefall til mani, men kunne ikke vise klar effekt i forhold til placebo i forebygging av tilbakefall til depresjon.

I en 52 ukers placebokontrollert studie med pasienter med en aktuell manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse som oppnådde vedvarende remisjon (Y-MRS og MADRS total score ≤ 12) med aripiprazol (10 mg/dag til 30 mg/dag) som tilleggsbehandling til litium eller valproat i

12 sammenhengende uker, viste tilleggsbehandling med aripiprazol et fortrinn i forhold til placebo med en 46 % redusert risiko (hasardratio på 0,54) i forebygging av bipolart tilbakefall og en 65 % redusert risiko (hasardratio på 0,35) i forebygging av tilbakefall til mani i forhold til tilleggsbehandling med placebo, men kunne ikke vise fortrinn i forhold til placebo i forebygging av tilbakefall til depresjon. Tilleggsbehandling med aripiprazol viste fortrinn i forhold til placebo på det sekundære endepunktet, CGI-BP score for alvorlighetsgrad av sykdom (mani). I denne studien ble pasientene valgt av utprøver til åpen monoterapi med enten litium eller valproat for å bestemme partielle ikke- respondere. Pasientene ble stabilisert i minst 12 sammenhengende uker med en kombinasjon av aripiprazol og samme stemningsstabilisator. Stabiliserte pasienter ble deretter randomisert til å fortsette med den samme stemningsstabilisatoren, med aripiprazol eller placebo dobbeltblindt. Fire undergrupper av stemningsstabilisatorer ble vurdert i randomiseringsfasen: aripiprazol + litium; aripiprazol + valproat; placebo + lithium; placebo + valproat. Kaplan-Meier rater for tilbakefall til en hvilken som helst stemningsepisode for tilleggsbehandlingsgruppen var 16 % i aripiprazol + litium og 18 % i aripiprazol + valproat mot 45 % i placebo + litium og 19 % i placebo + valproat.

Pediatrisk populasjon

Schizofreni hos ungdom

I en 6-ukers placebokontrollert studie som inkluderte 302 schizofrene, yngre pasienter (13-17 år) med positive eller negative symptomer, viste aripiprazol statistisk signifikante større forbedringer i psykotiske symptomer sammenlignet med placebo. I en subanalyse av yngre pasienter i alderen

15 til 17 år, som representerte 74 % av den totale inkluderte populasjonen, ble vedvarende effekt observert gjennom den 26-ukers åpne ekstensjonsstudien.

I en 60- til 89-ukers, randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie av ungdommer (n = 146; i alderen 13–17) med schizofreni var det en statistisk signifikant forskjell i tilbakefallsraten med psykotiske symptomer mellom aripiprazol- (19,39 %) og placebogruppen (37,50 %). Estimeringspunktet for hasardratio (HR) var 0,461 (95 % konfidensintervall, 0,242–0,879) i hele populasjonen. I analysene av undergruppene var estimeringspunktet for HR 0,495 for personer i alderen 13 til 14 sammenliknet med 0,454 for dem i alderen 15 til 17. Estimering av HR for den yngre gruppen (i alderen 13–14) var ikke presis, noe som gjenspeiles av et mindre antall personer i denne gruppen (aripiprazol, n = 29; placebo, n = 12), og konfidensintervallet for denne estimeringen (som går fra 0,151 til 1,628) tillater ikke å trekke konklusjoner vedrørende forekomst av en behandlingseffekt. Konfidensintervallet på 95 % for HR i den eldre undergruppen (aripiprazol, n = 69; placebo, n = 36) var 0,242 til 0,879, og dermed kunne en behandlingseffekt konkluderes for de eldre pasientene.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse hos barn og ungdom

I en 30-ukers placebokontrollert studie som inkluderte 296 barn og ungdom (10-17 år) som oppfylte DSM-IV kriteriene for bipolar I lidelse med maniske eller blandede episoder med eller uten psykotiske

trekk og hadde en Y-MRS-score ≥ 20 ved baseline. Blant pasienter inkludert i en primær effektsanalyse hadde 139 pasienter ADHD som en samtidig komorbid diagnose. Aripiprazol var bedre enn placebo i endring av total Y-MRS-score fra baseline ved uke 4 og ved uke 12. I en post-hoc analyse var forbedringen sammenlignet med placebo mer tydelig hos pasienter med samtidig komorbid ADHD sammenlignet med gruppen uten ADHD, det var ingen forskjell fra placebo. Forhindring av tilbakefall ble ikke fastslått.

Tabell 1: Gjennomsnittlig forbedring fra baseline YMRS score ved psykiatrisk komorbiditet

Psykiatrisk

Uke

Uke

ADHD

Uke

Uke

komorbiditet

 

ABILIFY10 mg

14,9

15,1

ABILIFY10 mg

15,2

15,6

(n = 48)

(n = 44)

 

 

 

 

ABILIFY30 mg

16,7

16,9

ABILIFY30 mg

15,9

16,7

(n = 51)

(n = 48)

 

 

 

 

Placebo

7,0

8,2

Placebo

6,3

7,0

(n = 52)a

(n = 47)b

 

 

 

 

Ingen psykiatrisk

Uke

Uke

Ingen ADHD

Uke

Uke

komorbiditet

 

ABILIFY10 mg

12,8

15,9

ABILIFY10 mg

12,7

15,7

(n = 27)

(n = 37)

 

 

 

 

ABILIFY30 mg

15,3

14,7

ABILIFY30 mg

14,6

13,4

(n = 25)

(n = 30)

 

 

 

 

Placebo

9,4

9,7

Placebo

9,9

10,0

(n = 18)

(n = 25)

 

 

 

 

a n = 51 ved uke 4

 

 

 

 

 

b n = 46 ved uke 4

 

 

 

 

 

De vanligste bivirkningene som oppstod under behandling hos pasienter som fikk 30 mg var ekstrapyramidal forstyrrelse (28,3 %), somnolens (27,3 %), hodepine (23,2 %) og kvalme (14,1 %). Gjennomsnittlig vektøkning ved behandlingsuke 30 var 2,9 kg sammenlignet med 0,98 kg hos pasienter som fikk placebo.

Irritabilitet knyttet til autistiske lidelser hos barn (se pkt. 4.2)

Aripiprazol ble studert hos pasienter i alderen 6 til 17 år i to 8-ukers, placebo-kontrollerte studier [en fleksibeldose (2-15 mg/dag) og én fastdose (5, 10, eller 15 mg/dag)] og i en 52-ukers åpen studie. Startdose i disse studiene var 2 mg/dag, og ble økt til 5 mg/dag etter en uke, og deretter økt med

5 mg/dag i ukentlige intervaller til oppnådd måldose. Over 75 % av pasientene var yngre enn 13 år. Aripiprazol viste statistisk bedre effekt enn placebo på ”Aberrant Behaviour Checklist” irritabilitets subskala. Den kliniske relevansen av dette funnet har imidlertid ikke blitt etablert. Sikkerhetsprofilen omfattet vektøkning og endringer i prolaktinnivå. Varigheten av den langvarige sikkerhetsstudien var

begrenset til 52 uker. I de samlede studiene var forekomsten av lavt serum prolaktinnivå hos kvinner (< 3 ng/ml) og menn (< 2 ng/ml) i aripiprazol-behandlede pasienter henholdsvis 27/46 (58,7 %) og 258/298 (86,6 %). I placebokontrollerte studier var gjennomsnittlig vektøkning 0,4 kg for placebo og 1,6 kg for aripiprazol.

Aripiprazol ble også studert i en langtids, placebokontrollert vedlikeholdsstudie. Etter 13-26 uker med stabilisering på aripiprazol (2-15 mg/dag) fikk pasienter med en stabil respons enten fortsette med aripiprazol eller byttet til placebo i ytterligere 16 uker. Antall tilbakefall ihht. Kaplan-Meier ved

uke 16 var 35 % for aripiprazol og 52 % for placebo; relativ risiko for tilbakefall i løpet av 16 uker (aripiprazol/placebo) var 0,57 (ikke statistisk signifikant forskjell). Gjennomsnittlig vektøkning i løpet av stabiliseringsdelen (opp til 26 uker) med aripiprazol var 3,2 kg, og en videre gjennomsnittlig økning på 2,2 kg for aripiprazol sammenlignet med 0,6 kg for placebo ble sett i den andre delen (16 uker) av studien. Ekstrapyramidale symptomer ble i hovedsak rapportert i stabiliseringsdelen hos 17 % av pasientene, tremor utgjorde 6,5 %.

Tics tilknyttet Tourettes syndrom hos pediatriske pasienter (se pkt. 4.2)

Effekten av aripiprazol ble studert hos barn med Tourettes syndrom (aripiprazol: n = 99, placebo: n = 44) i en randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert, 8-ukers studie ved bruk av en fast dose,

vektbasert behandlingsgruppedesign over doseområdet på 5 mg/dag til 20 mg/dag og en startdose på 2 mg. Pasientene var i alderen 7 - 17 år og viste i gjennomsnitt 30 poeng på TTS-YGTSS (Total Tic Score på Yale Global Tic Severity Scale) ved baselinje. Aripiprazol viste en forbedring i TTS-YGTSS fra baselinje til uke 8 på 13,35 for lavdosegruppen (5 mg eller 10 mg), 16,94 for høydosegruppen

(10 mg eller 20 mg), sammenlignet med en forbedring på 7,09 i placebo-gruppen.

Effekten av aripiprazol hos barn med Tourettes syndrom (aripiprazol: n = 32, placebo: n = 29) ble også evaluert over et fleksibelt doseområde på 2 mg/dag til 20 mg/dag med en startdose på 2 mg, i en 10- ukers, randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie i Sør-Korea. Pasientene var 6 - 18 år gamle og viste i gjennomsnitt 29 poeng på TTS-YGTSS ved baselinje. Aripiprazol-gruppen viste en forbedring på 14,97 i TTS-YGTSS fra baselinje til uke 10, sammenlignet med en forbedring på 9,62 i placebo-gruppen.

Den kliniske relevansen av effekten er ikke etablert i noen av disse kortsiktige studiene, tatt i betraktning omfanget av behandlingseffekten sammenlignet med den store placeboeffekten og de uklare effektene angående psykososial fungering. Ingen langsiktige data er tilgjengelige med hensyn til effekt og sikkerhet av aripiprazol for denne fluktuerende sykdommen.

Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har utsatt forpliktelsen til å presentere resultater fra studier med ABILIFY i en eller flere undergrupper av den pediatriske populasjonen ved behandling av schizofreni og ved behandling av bipolar lidelse (se pkt. 4.2 for mer informasjon vedrørende pediatrisk bruk).

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Aripiprazol absorberes godt, og vil nå høyeste plasmakonsentrasjon innen 3-5 timer etter dosering. Aripiprazol gjennomgår minimal presystemisk metabolisme. Den absolutte orale biotilgjengeligheten av tablettformuleringen er 87 %. Et fettholdig måltid vil ikke ha noen effekt på aripiprazols farmakokinetikk.

Distribusjon

Aripiprazol fordeles i hele kroppen med et tilsynelatende distribusjonsvolum på 4,9 l/kg og indikerer omfattende ekstravaskulær fordeling. Ved terapeutiske konsentrasjoner er aripiprazol og dehydroaripiprazol mer enn 99 % bundet til serumproteiner, hovedsaklig til albumin.

Biotransformasjon

Aripiprazol metaboliseres omfattende i lever, hovedsaklig via tre biotransformasjonsveier: dehydrogenering, hydroksylering og N-dealkylering. Basert på in vitro-forsøk er CYP3A4 og

CYP2D6 enzymer ansvarlige for dehydrogeneringen og hydroksyleringen av aripiprazol, mens N- dealkyleringen er katalysert av CYP3A4. Aripiprazol er den dominerende molekylandelen av legemidlet i systemisk sirkulasjon. Ved likevekt representerer dehydroaripiprazol, den aktive metabolitten, omtrent 40 % av aripiprazol-AUC i plasma.

Eliminasjon

Gjennomsnittlige halveringstider for eliminasjon av aripiprazol er ca. 75 timer hos pasienter som har omfattende metabolisering via CYP2D6 og ca. 146 timer som har dårlig metabolisering via CYP2D6.

Kroppens totale clearance av aripiprazol er 0,7 ml/min/kg, og er hovedsakelig hepatisk.

Etter én oral dose med [14C]-merket aripiprazol, gjenfinnes ca. 27 % av den administrerte radioaktiviteten i urin og ca. 60 % i fæces. Mindre enn 1 % uforandret aripiprazol ble skilt ut i urin, mens ca. 18 % ble gjenfunnet uforandret i fæces.

Farmakokinetikk i spesielle pasientgrupper

Pediatrisk populasjon

Farmakokinetikken til aripiprazol og dehydro-aripiprazol hos barn i alderen 10 til 17 år var tilsvarende som for voksne etter at det var korrigert for forskjeller i kroppsvekt.

Eldre

Det er ingen forskjeller i farmakokinetikken til aripiprazol mellom friske eldre og yngre voksne individer. Det er heller ingen påviselig effekt av alder i en farmakokinetisk populasjonsanalyse av schizofrene pasienter.

Kjønn

Det er ingen forskjeller mellom friske mannlige og kvinnelige individer med hensyn til farmakokinetikken til aripiprazol. Det er heller ingen merkbar effekt av kjønn i en farmakokinetisk populasjonsanalyse av schizofrene pasienter.

Røyking

Farmakokinetiske populasjonsevalueringer har ikke vist klinisk signifikante effekter av røyking på farmakokinetikken til aripiprazol.

Rase

Farmakokinetiske populasjonsevalueringer viste ikke tegn til raserelaterte forskjeller med hensyn til farmakokinetikken til aripiprazol.

Nedsatt nyrefunksjon

De farmakokinetiske egenskapene til aripiprazol og dehydroaripiprazol viste seg å være like hos pasienter med alvorlig nyresykdom sammenlignet med unge friske individer.

Nedsatt leverfunksjon

En endoseundersøkelse av individer med varierende grad av levercirrhose (Child-Pugh klasse A, B, og C) viste ingen signifikant effekt av leversvikt på farmakokinetikken til aripiprazol og dehydroaripiprazol, men studien inkluderte bare 3 pasienter med levercirrhose klasse C, som ikke er tilstrekkelig til å trekke konklusjoner om noen metabolsk egenskap.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Ikke-kliniske sikkerhetsdata indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitet ved gjentatt dosering, gentoksisitet, karsinogent potensiale og reproduksjons- og utviklingstoksiske effekter.

Toksikologisk signifikante effekter ble kun observert ved doser eller eksponeringer som var tilstrekkelig i overkant av maksimal human dose eller eksponering, som indiserte at disse effektene

hadde begrenset eller ingen relevans i klinisk bruk. Disse inkluderte doseavhengig binyrebarktoksisitet (akkumulering av lipofuscinpigment og/eller parenkymcelletap) i rotte etter 104 uker med doser på 20 til 60 mg/kg/dag (3 til 10 ganger anbefalt maksimal human dose ved gjennomsnittlig likevekt i AUC) samt økt antall binyrebark karsinomer og kombinerte binyrebark adenomer/karsinomer i hunnrotte med doser på 60 mg/kg/dag (10 ganger anbefalt human dose ved gjennomsnittlig likevekt i AUC). Høyeste ikke-tumorfremkallende eksponering hos hunrotter var 7 ganger human eksponering ved anbefalt dose.

I tillegg ble det observert kolelitiasis som en konsekvens av utfelling av sulfatkonjugater av hydroksymetabolitter av aripiprazol i gallen hos aper etter gjentatt peroral dosering med doser på 25 til 125 mg/kg/dag (1 til 3 ganger anbefalt maksimal klinisk dose ved gjennomsnittlig likevekt i AUC, eller 16 til 81 ganger anbefalt maksimal human dose basert på mg/m²). Konsentrasjonene av sulfatkonjugatene av hydroksyaripiprazol i human galle ved høyeste foreslåtte dose, 30 mg daglig, var imidlertid ikke høyere enn 6 % av konsentrasjonene funnet i gallen i aper i 39-ukers studien, og de var godt under (6 %) grensene for in vitro løselighet.

I studier med gjentatt dosering hos juvenile rotter og hunder var toksisitetsprofilen til aripiprazol sammenlignbar med den observert hos voksne dyr. Det var ikke tegn til nevrotoksisitet eller utviklingstoksisitet.

På grunnlag av resultatene fra omfattende standard testing av gentoksisitet, er aripiprazol ansett som ikke-gentoksisk. Aripiprazol svekket ikke fertiliteten i reproduksjonstoksiske studier. Utviklingstoksiske effekter, inkludert doseavhengig forsinket føtal ossifikasjon og mulige teratogene effekter, var observert i rotter ved doser som resulterte i subterapeutisk eksponering (basert på AUC) og i kaniner ved doser som resulterte i eksponering 3 og 11 ganger anbefalt klinisk dose ved gjennomsnittlig likevekt i AUC. Maternal toksisitet forekom ved doser lik de som utløste utviklingstoksiske effekter.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Tablettkjerne

Kalsiumsilikat

Krysskarmellosenatrium

Krysspovidon

Silikondioksid

Xylitol

Mikrokrystallinsk cellulose

Aspartam (E 951)

Asesulfamkalium

Vaniljesmak (inkluderer vanillin og etylvanillin)

Tartarsyre

Magnesiumstearat

Tablettovertrekk

ABILIFY 10 mg smeltetabletter

Rød jernoksid (E 172)

ABILIFY 15 mg smeltetabletter

Gul jernoksid (E 172)

ABILIFY 30 mg smeltetabletter

Rød jernoksid (E 172)

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

3 år

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Aluminiumsperforerte blisterpakninger i kartonger med 14 x 1, 28 x 1, 49 x 1 tabletter. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Otsuka Pharmaceutical Europe Ltd.

Gallions, Wexham Springs, Framewood Road,

Wexham, SL3 6PJ - Storbritannia

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

ABILIFY 10 mg smeltetabletter

EU/1/04/276/024 (10 mg, 14 x 1 smeltetabletter)

EU/1/04/276/025 (10 mg, 28 x 1 smeltetabletter)

EU/1/04/276/026 (10 mg, 49 x 1 smeltetabletter)

ABILIFY 15 mg smeltetabletter

EU/1/04/276/027 (15 mg, 14 x 1 smeltetabletter)

EU/1/04/276/028 (15 mg, 28 x 1 smeltetabletter)

EU/1/04/276/029 (15 mg, 49 x 1 smeltetabletter)

ABILIFY 30 mg smeltetabletter

EU/1/04/276/030 (30 mg, 14 x 1 smeltetabletter)

EU/1/04/276/031 (30 mg, 28 x 1 smeltetabletter)

EU/1/04/276/032 (30 mg, 49 x 1 smeltetabletter)

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 04. juni 2004

Dato for siste fornyelse: 04. juni 2009

10. OPPDATERINGSDATO

{MM/ÅÅÅÅ}

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

ABILIFY 1 mg/ml mikstur, oppløsning

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver ml inneholder 1 mg aripiprazol.

Hjelpestoffer med kjent effekt (pr ml)

200 mg fruktose, 400 mg sukrose, 1,8 mg metylparahydroksybenzoat (E 218), 0,2 mg propylparahydroksybenzoat (E 216)

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Mikstur, oppløsning

Klar, fargeløs til lys gul væske.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

ABILIFY er indisert for behandling av schizofreni hos voksne og ungdom fra 15 år og eldre.

ABILIFY er indisert for behandling av moderat til alvorlig manisk episode ved bipolar I lidelse og for forebygging av tilbakefall med nye maniske episoder hos voksne som i hovedsak tidligere har hatt maniske episoder, hvor de maniske episodene responderte på aripiprazolbehandling (se pkt. 5.1).

ABILIFY er indisert for opptil 12-ukers behandling av moderat til alvorlig manisk episode ved bipolar I lidelse hos ungdom fra 13 år og eldre (se pkt. 5.1).

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Voksne

Schizofreni: anbefalt startdose for ABILIFY er 10 eller 15 mg/dag (dvs. 10 eller 15 ml oppløsning pr. dag), med en vedlikeholdsdose på 15 mg/dag, gitt én gang daglig uten hensyn til måltider. ABILIFY er effektivt i doser som varierer fra 10 til 30 mg/dag (dvs. 10 til 30 ml oppløsning /dag). Bedre effekt ved høyere doser enn anbefalt daglig dose på 15 mg, er ikke demonstrert, selv om den enkelte pasienten kanskje har nytte av en høyere dose. Maksimal daglig dose må ikke overskride 30 mg.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse: anbefalt startdose av ABILIFY er 15 mg 1 gang daglig (dvs. 15 ml oppløsning pr. dag) uavhengig av måltider, som monoterapi eller kombinasjonsbehandling (se pkt. 5.1). Enkelte pasienter kan ha nytte av høyere doser. Maksimal døgndose bør ikke overskride 30 mg.

Forebygging av tilbakefall av maniske episoder ved bipolar I lidelse: for å forebygge nye maniske episoder hos pasienter som har fått aripiprazol, som mono- eller kombinasjonsbehandling, fortsettes behandlingen med same dose. Dosen kan senere justeres, evt reduseres etter klinisk vurdering.

Spesielle populasjoner

Pediatrisk populasjon

Schizofreni hos ungdom fra 15 år og eldre: anbefalt dose av ABILIFY er 10 mg/dag 1 gang daglig uavhengig av måltider. Behandlingen skal innledes med 2 mg (med bruk av ABILIFY mikstur, oppløsning 1 mg/ml) i 2 dager, og titreres til 5 mg i ytterligere 2 dager før anbefalt daglig dose på 10 mg nås. Når det er hensiktsmessig gis senere doseøkninger som 5 mg økninger uten å overskride maksimal døgndose på 30 mg (se pkt. 5.1). ABILIFY er effektiv i doser fra 10 til 30 mg/dag. Økt effekt ved høyere døgndoser enn 10 mg er ikke vist selv om individuelle pasienter kan ha nytte av en høyere dose.

ABILIFY anbefales ikke til pasienter under 15 år med schizofreni på grunn av manglende data vedrørende sikkerhet og effekt (se pkt. 4.8 og 5.1).

Maniske episoder ved bipolar I lidelse hos ungdom fra 13 år og eldre: anbefalt dose av ABILIFY er 10 mg/dag én gang daglig uavhengig av måltider. Behandlingen skal innledes med 2 mg (med bruk av ABILIFY mikstur, oppløsning 1 mg/ml) i 2 dager, og titreres til 5 mg i ytterligere 2 dager for å nå anbefalt daglig dose på 10 mg. Behandlingsvarighet bør være så kort som mulig inntil symptomene er under kontroll, og ikke overskride 12 uker. Økt effekt ved høyere døgndoser enn 10 mg er ikke vist, og en daglig dose på 30 mg er forbundet med en betydelig høyere forekomst av signifikante bivirkninger, inkludert ekstrapyramidale bivirkninger (EPS), somnolens, fatigue og vektøkning (se pkt. 4.8). Doser over 10 mg/dag bør derfor kun brukes unntaksvis og under nøye klinisk overvåkning (se pkt. 4.4, 4.8 og 5.1). Yngre pasienter har høyere risiko for bivirkninger forbundet med aripiprazol. Derfor er ikke ABILIFY anbefalt til bruk hos pasienter under 13 år (se pkt. 4.8 og 5.1).

Irritabilitet forbundet med autistiske lidelser: sikkerhet og effekt av ABILIFY hos barn og ungdom under 18 år er ennå ikke etablert. For tiden tilgjengelige data er beskrevet i punkt 5.1 men ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Tics tilknyttet Tourettes syndrom: sikkerhet og effekt av ABILIFY hos barn og ungdommer i alderen 6 til 18 har ennå ikke blitt fastslått. For tiden tilgjengelige data er beskrevet i pkt. 5.1, men ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Nedsatt leverfunksjon

Ingen dosejustering er nødvendig hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Det foreligger ikke tilstrekkelige data til å fastsette anbefalinger til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Hos disse pasientene bør dosering administreres med varsomhet. Den maksimale døgndosen på 30 mg bør imidlertid brukes med forsiktighet til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (se pkt. 5.2).

Nedsatt nyrefunksjon

Ingen dosejustering er nødvendig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Eldre

Hvor effektivt ABILIFY er ved behandling av schizofreni og bipolar I lidelse hos pasienter fra 65 år og eldre er ikke fastslått. Da denne pasientgruppen er mer sensibel, bør en lavere startdose vurderes når kliniske faktorer tilsier dette (se pkt. 4.4).

Kjønn

Ingen dosejustering er nødvendig for kvinnelige pasienter i forhold til mannlige pasienter (se pkt. 5.2).

Røyking

Ifølge den metabolske veien til aripiprazol er ingen dosejustering nødvendig for røykere (se pkt. 4.5).

Dosejustering på grunn av interaksjoner

Når potente CYP3A4 eller CYP2D6 hemmere administreres samtidig med aripiprazol, bør dosen med aripiprazol reduseres. Når CYP3A4 eller CYP2D6 hemmeren seponeres fra kombinasjonsbehandlingen, bør dosen med aripiprazol økes igjen (se pkt. 4.5).

Når potente CYP3A4 induktorer administreres samtidig med aripiprazol, bør dosen med aripiprazol økes. Når CYP3A4 induktoren seponeres fra kombinasjonsbehandlingen, bør dosen med aripiprazol

reduseres til den anbefalte dosen igjen (se pkt. 4.5).

Administrasjonsmåte

ABILIFY er til oralt bruk.

Smeltetabletter eller mikstur, oppløsning kan brukes som alternativ til ABILIFY tabletter hos pasienter som har vanskeligheter med å svelge ABILIFY tabletter (se også pkt. 5.2).

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Ved antipsykotisk behandling kan forbedring av pasientens kliniske tilstand ta fra flere dager til noen uker. Pasientene bør overvåkes nøye i hele perioden.

Selvmordsforsøk

Forekomst av suicidal adferd følger psykotiske lidelser og humørforstyrrelser og er i noen tilfeller rapportert tidlig etter start eller bytte av antipsykotisk behandling, inkludert behandling med aripiprazole (se pkt. 4.8) Nøye overvåking av høyrisikopasienter anbefales ved antipsykotisk terapi. Resultater fra en epidemiologisk studie tyder på at det hos voksne pasienter med schizofreni eller bipolar lidelse ikke var noen økt risiko for suicidalitet med aripiprazol sammenlignet med andre antipsykotika. Det foreligger ikke tilstrekkelig pediatriske data for å evaluere risiko hos yngre pasienter (under 18 år), men det er dokumentert at risiko for selvmord vedvarer utover de 4 første ukene av behandling med atypisk antipsykotika, inkludert aripiprazol.

Hjerte-karsykdommer

Aripiprazol bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjent hjerte-karsykdom (tidligere hjerteinfarkt eller iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt eller ledningsforstyrrelser), cerebrovaskulær sykdom, tilstander som predisponerer for hypotensjon (dehydrering, hypovolemi og behandling med antihypertensiva) eller hypertensjon, inkl. malignt hypertensjon. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) har blitt rapportert ved bruk av antipsykotiske legemidler. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervet risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE utredes før og under behandling med aripiprazol og hensiktsmessige forholdsregler bør tas.

Forlenget QT-intervall

I kliniske studier med aripiprazol var forekomsten av forlenget QT-intervall tilsvarende som for placebo. I likhet med andre antipsykotika bør aripiprazol brukes med forsiktighet hos pasienter med forekomst av forlenget QT-intervall i familien (se pkt. 4.8).

Tardiv dyskinesi

I kliniske studier med opptil ett års varighet ble mindre vanlige tilfeller med behandlingsrelatert dyskinesi under behandling med aripiprazol rapportert. Dersom tegn og symptomer på tardiv dyskinesi oppstår hos en pasient som får aripiprazol, bør dosereduksjon eller seponering vurderes (se pkt. 4.8). Disse symptomene kan forbigående bli svakere eller til og med oppstå etter seponering av behandlingen.

Andre ekstrapyramidale symptomer

I kliniske studier av aripiprazol hos barn ble akatisi og parkinsonisme observert. Dersom tegn og symptomer på EPS oppstår hos pasienter som bruker aripiprazol skal dosereduksjon og nøye klinisk overvåkning vurderes.

Neuroleptisk malignt syndrom (NMS)

NMS er et potensielt fatalt symptomkompleks, forbundet med antipsykotiske legemidler. I kliniske forsøk var sjeldne tilfeller med NMS under behandling med aripiprazol rapportert. Kliniske

manifestasjoner av NMS er feber, muskelrigiditet, endret mental status og tegn på autonom ustabilitet (uregelmessig puls eller blodtrykk, takykardi, diaforese eller hjertedysrytmi). Øvrige tegn kan være økt kreatinfosfokinase, myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Forhøyet kreatinfosfokinase og rabdomyolyse har imidlertid blitt rapportert, uten at dette nødvendigvis har hatt sammenheng med NMS. Hvis en pasient utvikler tegn og symptomer som indikerer NMS eller har uforklarlig høy feber uten i tillegg å ha andre kliniske manifestasjoner på NMS, skal alle antipsykotika, inkludert aripiprazol, seponeres.

Kramper

I kliniske forsøk ble mindre vanlige tilfeller med krampe under behandling med aripiprazol rapportert. Aripiprazol bør derfor brukes med forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt krampeanfall eller tilstander assosiert med kramper (se pkt. 4.8).

Eldre pasienter med demensrelatert psykose

Økt dødelighet

I tre placebokontrollerte studier (n = 938; gjennomsnittlig alder: 82,4 år [56-99 år]) med aripiprazol hos eldre pasienter med psykose relatert til Alzheimers sykdom, hadde pasienter som fikk aripiprazolbehandling økt risiko for død, sammenlignet med placebo. Dødsraten for aripiprazolbehandlede pasienter var 3,5 % sammenlignet med 1,7 % i placebogruppen. Selv om dødsårsakene varierte, syntes det som om de fleste dødsfallene var av kardiovaskulær (f.eks. hjertefeil, plutselig død) eller infeksiøs (f.eks. pneumoni) natur (se pkt. 4.8).

Cerebrovaskulære bivirkninger

I de samme studiene ble cerebrovaskulære bivirkninger (f.eks. slag, TIA), inklusive dødsfall, rapportert (gjennomsnittlig alder: 84 år [78-88 år]). Cerebrovaskulære bivirkninger ble rapportert hos totalt 1,3 % av pasientene behandlet med aripiprazol sammenlignet med 0,6 % i placebogruppene. Forskjellen er ikke statistisk signifikant. I en av studiene, der det var fast dosering, var det imidlertid en signifikant dose-responssammenheng for cerebrovaskulære bivirkninger hos eldre pasienter behandlet med aripiprazol (se pkt. 4.8).

aripiprazol er ikke indisert for behandling av demensrelatert psykose.

Hyperglykemi og diabetes mellitus

Hyperglykemi er rapportert, i noen tilfeller meget uttalt og assosiert med ketoacidose eller hyperosmolært koma eller dødsfall, hos pasienter behandlet med atypiske antipsykotiske legemidler, inkl. aripiprazol. Forekomst av fedme og diabetes i familien er risikofaktorer som kan predisponere pasienter for alvorlige komplikasjoner. I kliniske studier med aripiprazol var det ingen signifikant forskjell i hyppigheten av hyperglykemirelaterte bivirkninger (inkludert diabetes) eller i unormale blodsukkerverdier sammenlignet med placebo. Direkte sammenligning av risiko for hyperglykemirelaterte bivirkninger hos pasienter som behandles med aripiprazol og andre atypiske antipsykotiske legemidler kan ikke gjøres da sikre estimater mangler. Pasienter som behandles med antipsykotiske legemidler, inkludert aripiprazol, bør observeres for symptomer og tegn på hyperglykemi (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet), og pasienter med diabetes mellitus eller risiko for diabetes mellitus bør overvåkes regelmessig for forverret blodsukkerkontroll (se pkt. 4.8).

Hypersensitivitet

Som med andre legemidler kan hypersensitivitetsreaksjoner, karakterisert ved allergiske reaksjoner, inntreffe med aripiprazol (se pkt. 4.8).

Vektøkning

Vektøkning sees vanligvis hos schizofrene pasienter og pasienter med bipolar mani pga. andre sykdomstilstander, bruk av antipsykotika som kan gi vektøkning eller dårlig livsstil, og kan medføre alvorlige komplikasjoner. Vektøkning har blitt rapportert etter markedsføring hos pasienter som har fått forskrevet aripiprazol. Dette sees vanligvis hos pasienter med signifikante risikofaktorer, f.eks. de som har hatt diabetes, sykdommer i skjoldbruskkjertelen eller hypofyseadenomer. Aripiprazol har ikke indusert klinisk relevant vektøkning i kliniske studier hos voksne (se pkt. 5.1). I kliniske studier hos

yngre pasienter med bipolar mani har aripiprazol vist å være forbundet med vektøkning etter 4 ukers behandling. Vektøkningen bør overvåkes hos yngre pasienter med bipolar mani. Dersom vektøkningen er klinisk signifikant skal dosereduksjon vurderes (se pkt. 4.8).

Dysfagi

Øsofagusdysmotilitet og aspirasjon har blitt assosiert med behandling med antipsykotiske legemidler, inkludert aripiprazol. Aripiprazol og andre antipsykotika bør brukes med forsiktighet hos pasienter med risiko for aspirasjonspneumoni.

Patologisk gambling

Patologisk gambling er rapportert etter markedsføring blant pasienter som fikk foreskrevet aripiprazol, uavhengig av om pasientene tidligere hadde drevet med gambling. Pasienter som tidligere har hatt tilfeller av patologisk gambling kan ha økt risiko og bør overvåkes nøye (se pkt. 4.8).

Intoleranse

Den orale oppløsningen inneholder sukrose. Pasienter med sjelden, arvelig fruktoseintoleranse, glukose-galaktose malabsorpsjon eller sukrase-isomaltase-mangel må ikke ta den orale oppløsningen.

Den orale oppløsningen inneholder metylparahydroksybenzoat og propylparahydroksybenzoat som kan forårsake allergiske reaksjoner (muligens forsinket).

Pasienter med komorbid ADHD

Selv om forekomsten av bipolar I lidelse og komorbid ADHD er høy, er det svært begrenset med tilgjengelige sikkerhetsdata vedrørende samtidig bruk av aripiprazol og sentralstimulerende legemidler. Derfor skal det utvises stor forsiktighet ved bruk av disse legemidlene samtidig.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

På grunn av legemidlets α1-adrenerge reseptorantagonisme, kan aripiprazol potensielt høyne effekten av visse antihypertensiva.

På grunn av de primære CNS-effektene av aripiprazol, bør forsiktighet utvises når aripiprazol tas i kombinasjon med alkohol eller andre sentralvirkende legemidler med overlappende bivirkninger som sedasjon (se pkt. 4.8).

Forsiktighet bør utvises dersom aripiprazol administreres sammen med legemidler som kan forårsake forlenget QT-intervall eller elektrolyttubalanse.

Andre legemidlers potensial for å påvirke aripiprazol

H2 antagonisten famotidin, en hemmer av magesyre, reduserer absorpsjonsgraden til aripiprazol, men denne effekten anses ikke som klinisk relevant. Aripiprazol metaboliseres via flere ulike veier som involverer enzymene CYP2D6 og CYP3A4, men ikke CYP1A enzymer. Ingen dosejustering er derfor nødvendig for røykere.

Kinidin og andre CYP2D6-hemmere

I et klinisk forsøk hos friske individer økte en potent hemmer av CYP2D6 (kinidin) AUC av aripiprazol med 107 %, mens Cmax var uforandret. AUC og Cmax av dehydroaripiprazol, den aktive metabolitten, gikk ned med 32 % og 47 %. Dosen med aripiprazol bør reduseres til omtrent halvparten av den ordinerte dosen når aripiprazol administreres sammen med kinidin. Andre potente hemmere av CYP2D6, som fluoxetin og paroxetin, kan ventes å ha lignende effekter, og lignende dosereduksjoner bør derfor anvendes.

Ketokonazol og andre CYP3A4-hemmere

I et klinisk forsøk hos friske individer økte en potent hemmer av CYP3A4 (ketokonazol) AUC og Cmax av aripiprazol med henholdsvis 63 % og 37 %. AUC og Cmax av dehydroaripiprazol økte med henholdsvis 77 % og 43 %. I individer med dårlig metabolisering via CYP2D6, kan samtidig bruk av potente hemmere av CYP3A4 resultere i høyere konsentrasjoner med aripiprazol i plasma

sammenlignet med de med omfattende metaboliseringsevne via CYP2D6.

Ved vurdering av samtidig administrasjon av ketokonazol eller andre potente CYP3A4 hemmere med aripiprazol, bør potensielle fordeler være større enn potensielle risikoer for pasienten. Når ketokonazol administreres sammen med aripiprazol, bør dosen med aripiprazol reduseres til omtrent halvparten av den ordinerte dosen. Andre potente hemmere av CYP3A4, som itrakonazol og HIV proteasehemmere, kan ventes å ha lignende effekter, og lignende dosereduksjoner bør derfor anvendes.

Ved seponering av CYP2D6 eller CYP3A4 hemmeren bør dosen med aripiprazol økes til samme nivå som før kombinasjonsbehandlingen begynte.

Beskjedne økninger i aripiprazolkonsentrasjonen kan forventes når svake hemmere av CYP3A4 (f.eks. diltiazem eller escitalopram) eller CYP2D6 brukes sammen med aripiprazol.

Karbamazepin og andre CYP3A4-induktorer

Etter samtidig administrasjon av karbamazepin, en potent induktor av CYP3A4, var den geometriske gjennomsnittsverdien av Cmax og AUC for aripiprazol henholdsvis 68 % og 73 % lavere, sammenlignet med når bare aripiprazol (30 mg) ble administrert. På en lignende måte var den geometriske gjennomsnittsverdien av Cmax and AUC for dehydroaripiprazol henholdsvis 69 % og 71 % lavere etter samtidig administrasjon med karbamazepin, enn de var etter behandling med bare aripiprazol. Dosen med aripiprazol bør fordobles ved administrasjon av aripiprazol sammen med karbamazepin. Andre potente induktorer av CYP3A4 (som rifampicin, rifabutin, fenytoin, fenobarbital, primidon, efavirenz, nevirapin og johannesurt) kan ventes å ha lignende effekter, og lignende doseøkninger bør derfor anvendes. Ved seponering av potente CYP3A4 induktorer bør dosen med aripiprazol reduseres til den anbefalte dosen.

Valproat og litium

Etter samtidig administrasjon av enten valproat eller litium med aripiprazol, var det ingen klinisk signifikant endring i konsentrasjoner med aripiprazol.

Serotoninergt syndrom

Tilfeller av serotoninergt syndrom er rapportert hos pasienter som bruker aripiprazol, og mulige tegn og symptomer på denne lidelsen kan særlig oppstå i tilfeller med samtidig bruk av andre serotoninerge legemidler, som f.eks. SSRI/SNRI, eller med legemidler som er kjent for å øke konsentrasjonen av aripiprazol (se pkt. 4.8).

Aripiprazols potensial til å påvirke andre legemidler

Doser à 10-30 mg aripiprazol daglig hadde ingen signifikant effekt på metabolismen av substrater av CYP2D6 (forholdet dekstrometorfan/3-metoksymorfinan), CYP2C9 (warfarin), CYP2C19 (omeprazol) og CYP3A4 (dekstrometorfan) i kliniske studier. Videre viste ikke aripiprazol og dehydroaripiprazol potensial til å endre CYP1A2-mediert metabolisme in vitro. Det er derfor usannsynlig at aripiprazol vil forårsake klinisk viktige interaksjoner mediert av disse enzymene.

Da aripiprazole ble gitt sammen med enten valproat, litium eller lamotrigin, var det ingen klinisk relevant endring i konsentrasjonen av valproat, litium eller lamotrigin.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det foreligger ingen adekvate og velkontrollerte forsøk med aripiprazol hos gravide kvinner. Medfødte anomalier har vært rapportert. Årsakssammenheng med aripiprazol kunne imidlertid ikke fastslås. Dyrestudier kan ikke ekskludere potensial til å utvikle toksisitet (se pkt. 5.3). Pasienter bør rådes til å gi legen beskjed hvis de blir gravide eller planlegger å bli gravide under behandling med aripiprazol. Da det er utilstrekkelig informasjon om sikkerhet hos mennesker og reproduksjonstoksiske dyrestudier kan være bekymrende, bør dette legemidlet ikke brukes ved graviditet med mindre den forventede fordelen oppveier den potensielle risikoen for fosteret.

Nyfødte eksponert for antipsykotika (inkludert aripiprazol) i løpet av tredje trimester av svangerskapet har risiko for å få bivirkninger, inkludert ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer, som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Det har vært rapporter om agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød eller problemer med mattilførsel. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.

Amming

Aripiprazol skilles ut i human morsmelk. Pasienter bør rådes til ikke å amme når de tar aripiprazol.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Som for andre antipsykotika, bør pasienten advares mot å betjene farlige maskiner, inkludert motorkjøretøy, inntil de er relativt sikre på at aripiprazol ikke påvirker dem ugunstig. Noen pediatriske pasienter med bipolar I lidelse har en økt forekomst av somnolens og fatigue (se pkt. 4.8).

4.8 Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

De vanligst rapporterte bivirkningene i placebokontrollerte studier er akatisi og kvalme, som alle opptrådte i mer enn 3 % av pasientene som ble behandlet med oral aripiprazol.

Bivirkningstabell

Alle bivirkningene er listet etter system/organ-klasse og hyppighet; svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1,000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10,000 til < 1/1,000), svært sjeldne (< 1/10,000) og ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data). Innenfor hver hyppighetsgruppering presenteres bivirkningene i synkende rekkefølge for alvorlighetsgrad.

Hyppigheten av bivirkningene rapportert under bruk etter markedsføring kan ikke bestemmes ettersom de avledes fra spontane rapporteringer. Hyppigheten av disse bivirkningene klassifiseres følgelig som "ikke kjent".

 

Vanlige

Mindre vanlige

Ikke kjent

 

 

 

 

Sykdommer i blod

 

 

Leukopeni

og lymfatiske

 

 

Nøytropeni

organer

 

 

Trombocytopeni

Forstyrrelser i

 

 

Allergisk reaksjon (f.eks.

immunsystemet

 

 

anafylaktisk reaksjon, angioødem

 

 

 

inkl. hevelse i tungen, tungeødem,

 

 

 

ansiktsødem, pruritus eller

 

 

 

urtikaria)

Endokrine

 

Hyperprolaktinemi

Diabetisk hyperosmolært koma

sykdommer

 

 

Diabetisk ketoacidose

 

 

 

Hyperglykemi

Stoffskifte- og

Diabetes mellitus

Hyperglykemi

Hyponatremi

ernæringsbetingede

 

 

Anoreksi

sykdommer

 

 

Vektreduksjon

 

 

 

Vektøkning

Psykiatriske lidelser

Insomni

Depresjon

Selvmordsforsøk, selvmordstanker

 

Angst

Hyperseksualitet

og gjennomført selvmord (se

 

Rastløshet

 

pkt. 4.4)

 

 

 

Spilleavhengighet

 

 

 

Aggressjon

 

 

 

Agitasjon

 

 

 

Nervøsitet

 

Vanlige

Mindre vanlige

Ikke kjent

 

 

 

 

Nevrologiske

Akatisi

Tardiv dyskinesi

Neuroleptisk malignt syndrom

sykdommer

Ekstrapyrimidale

Dystoni

(NMS)

 

forstyrrelser

 

Grand mal-anfall

 

Tremor

 

Serotoninergt syndrom

 

Hodepine

 

Taleforstyrrelse

 

Sedasjon

 

 

 

Somnolens

 

 

 

Svimmelhet

 

 

Øyesykdommer

Tåkesyn

Diplopi

 

Hjertesykdommer

 

Takykardi

Brå, uforklarlig død

 

 

 

Torsades de pointes

 

 

 

Forlenget QT-intervall

 

 

 

Ventrikulære arytmier

 

 

 

Hjertestans

 

 

 

Bradykardi

Karsykdommer

 

Ortostatisk

Venøs tromboembolisme (inkludert

 

 

hypotensjon

lungeemboli og dyp venetrombose)

 

 

 

Hypertensjon

 

 

 

Synkope

Sykdommer i

 

Hikke

Aspirasjonspneumoni

respirasjons-

 

 

Laryngospasme

organer, thorax og

 

 

Orofaryngealspasme

mediastinum

 

 

 

Gastrointestinale

Forstoppelse

 

Pankreatitt

sykdommer

Dyspepsi

 

Dysfagi

 

Kvalme

 

Diaré

 

Økt

 

Abdominalt ubehag

 

spyttsekresjon

 

Mageubehag

 

Oppkast

 

 

Sykdommer i lever

 

 

Leversvikt

og galleveier

 

 

Hepatitt

 

 

 

Gulsott

 

 

 

Økt alaninaminotransferase

 

 

 

(ALAT)

 

 

 

Økt aspartataminotransferase

 

 

 

(ASAT)

 

 

 

Økt gammaglutamyltransferase

 

 

 

(GGT)

 

 

 

Økt alkalisk fosfatase

Hud- og

 

 

Utslett

underhudssykdom

 

 

Fotosensitivitetsreaksjoner

mer

 

 

Alopesi

 

 

 

Hyperhidrose

Sykdommer i

 

 

Rabdomyolyse

muskler, bindevev

 

 

Myalgi

og skjelett

 

 

Stivhet

Sykdommer i nyre

 

 

Inkontinens

og urinveier

 

 

Problemer med vannlating

Graviditet,

 

 

Abstinenssymptomer hos nyfødte

puerperale og

 

 

(se pkt. 4.6)

perinatale lidelser

 

 

 

Lidelser i

 

 

Priapisme

kjønnsorganer og

 

 

 

brystsykdommer

 

 

 

Generelle lidelser

Utmattelse

 

Forstyrrelser i

 

Vanlige

Mindre vanlige

Ikke kjent

 

 

 

 

og reaksjoner på

 

 

temperaturreguleringen (f.eks.

injeksjonsstedet

 

 

hypotermi, pyreksi)

 

 

 

Brystsmerter

 

 

 

Perifere ødemer

Undersøkelser

 

 

Økt nivå av glukose i blodet

 

 

 

Økt nivå av glykosylert hemoglobin

 

 

 

Svingninger i nivå av glukose i

 

 

 

blodet

 

 

 

Økt kreatinfosfokinase

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

 

 

Ekstrapyramidale symptomer (EPS)

Schizofreni: i en 52-ukers, langtids kontrollert studie var det lavere hyppighet av EPS, inkludert parkinsonisme, akatisi, dystoni og dyskinesi, hos aripiprazolbehandlede pasienter (25,8 %) enn hos dem som fikk haloperidol (57,3 %). I en 26-ukers, langtids placebokontrollert studie var hyppigheten av EPS 19 % for aripiprazolbehandlede pasienter og 13,1 % for placebobehandlede pasienter. I en annen 26-ukers, langtids kontrollert studie var hyppigheten av EPS 14,8 % for aripiprazolbehandlede pasienter og 15,1 % for olanzapinbehandlede pasienter.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse: i en 12-ukers kontrollert studie var forekomsten av EPS

23,5 % for aripiprazolbehandlede pasienter og 53,3 % for haloperidolbehandlede pasienter. I en annen 12-ukers studie var forekomsten av EPS 26,6 % for pasienter behandlet med aripiprazol og 17,6 % for de som ble behandlet med litium. I en 26-ukers vedlikeholdsfase av en langtids, placebo-kontrollert studie, var forekomsten av EPS 18,2 % for aripiprazolbehandlede pasienter og 15,7 % for placebo- behandlede pasienter.

Akatisia

I placebo-kontrollerte studier var forekomsten av akatisi hos bipolare pasienter 12,1 % med aripiprazol og 3,2 % med placebo. Hos schizofreni-pasienter var forekomsten av akatisi 6,2 % med aripiprazol og 3,0 % med placebo.

Dystoni

Klasseeffekter - Symptomer på dystoni, forlengede unormale kontraksjoner av muskelgrupper, kan opptre hos følsomme individer i løpet av de første dagene av behandlingen. Dystoniske symptomer omfatter krampe i nakkemusklene, som iblant utvikler seg til tetthet i halsen, svelgeproblemer, pusteproblemer, og/eller fremskyting av tungen. Selv om disse symptomene kan opptre ved lave doser, opptrer de oftere og med større intensitet med høypotente og med høyere doser av førstegenerasjons antipsykotiske legemidler. En forhøyet risiko for akutt dystoni er observert hos menn og i yngre aldersgrupper.

Prolaktin

Både økning og reduksjon i serumprolaktin sammenlignet med baseline ble observert med aripiprazol (pkt. 5.1) i kliniske studier for de godkjente indikasjonene og bruk etter markedsføring.

Laboratorieparametre

Det var ingen vesentlig forskjell mellom aripiprazol og placebo hos pasienter som fikk potensielt klinisk signifikante endringer i rutinemessige laboratorieprøver og lipidparametre (se pkt. 5.1). Økning i CK (kreatinfosfokinase), vanligvis forbigående og asymptomatisk, ble sett hos 3,5 % av pasienter som fikk aripiprazol og 2,0 % av pasienter som fikk placebo.

Pediatrisk populasjon

Schizofreni hos ungdom fra 15 år og eldre

I en korttids, placebokontrollert klinisk studie som inkluderte 302 ungdommer (13-17 år) med schizofreni var frekvensen av og type bivirkninger tilsvarende som hos voksne med unntak av følgende reaksjoner som ble rapportert hyppigere hos ungdom som fikk aripiprazol enn hos voksne som fikk aripiprazol (og hyppigere enn for placebo):

Søvnighet/sedasjon og ekstrapyramidale forstyrrelser ble rapportert som svært vanlig (≥ 1/10), og tørr

munn, økt appetitt og ortostatisk hypotensjon ble rapportert som vanlig (≥1/100, < 1/10). Sikkerhetsprofilen i en 26-ukers, åpen ekstensjonsstudie var tilsvarende den som ble observert i den korttids, placebokontrollerte studien.

Sikkerhetsprofilen til en langtids-, dobbeltblind placebokontrollert klinisk studie var også tilsvarende med unntak av følgende reaksjoner som ble rapportert hyppigere enn hos pediatriske pasienter som tok placebo: redusert vekt, økt blodinsulin, arrytmi og leukopeni ble rapportert som vanlig (≥ 1/100,

< 1/10).

I den samlede schizofreni populasjonen for ungdom (13-17 år) med eksponering inntil 2 år, var forekomsten av lavt serum prolaktinnivå hos kvinner (< 3 ng/ml) og hos menn (< 2 ng/ml) henholdsvis 29,5 % og 48,3 %. Hos ungdom (i alderen 13-17) i schizofrenipopulasjonen med aripiprazoleksponering på 5 til 30 mg opptil 72 måneder var forekomst av lave serumprolaktinnivåer hos kvinner (< 3 ng/ml) og menn (< 2 ng/ml) henholdsvis 25,6 % og 45,0 %.

I to langtidsstudier av ungdommer (i alderen 13–17) med schizofreni og bipolaritet behandlet med aripiprazol var forekomst av lave serumprolaktinnivåer hos kvinner (< 3 ng/ml) og menn (< 2 ng/ml) henholdsvis 37,0 % og 59,4 %.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse hos ungdom fra 13 år og eldre

Frekvens og type bivirkninger hos ungdom med bipolar I lidelse var tilsvarende som hos voksne med unntak av følgende reaksjoner: svært vanlig (≥ 1/10) somnolens (23,0 %), ekstrapyramidale

forstyrrelser (18,4 %), akatisi (16,0 %) og fatigue (11,8 %); og vanlig (≥1/100, < 1/10) smerter i øvre abdomen, økt hjertefrekvens, vektøkning, økt appetitt, muskelrykninger og dyskinesi.

Følgende bivirkninger hadde mulige dose-responsavhengige forhold: ekstrapyramidale forstyrrelser (insidensene var 10 mg, 9,1 %, 30 mg, 28,8 %, placebo, 1,7 %); og akatisi (insidensene var 10 mg, 12,2 %, 30 mg, 20,3 %, placebo, 1,7 %).

Gjennomsnittlige endringer i kroppsvekt hos ungdom med bipolar I lidelse ved 12 og 30 uker var henholdsvis 2,4 kg og 5,8 kg for aripriprazol og 0,2 kg og 2,3 kg for placebo.

I den pediatriske populasjonen ble somnolens og fatigue hyppigere observert hos pasienter med bipolar lidelse sammenlignet med pasienter med schizofreni.

I den pediatrisk bipolare populasjonen (10-17 år) med opptil 30 ukers eksponering, var insidensen av lavt serumprolaktinnivå hos kvinner (< 3 ng/ml) og hos menn (< 2 ng/ml) på henholdsvis 28,0 % og 53,3 %.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Tegn og symptomer

I kliniske forsøk og etter markedsføring ble overdose med aripiprazol alene, både tilfeldig og med hensikt, sett hos voksne pasienter i rapporterte doser beregnet på opp til 1260 mg uten dødsfall. Potensielt medisinsk viktige symptomer og tegn som er sett, var blant annet letargi, økt blodtrykk, somnolens, takykardi, kvalme, oppkast og diaré. I tillegg er det rapportert tilfeldig overdosering med aripiprazol alene hos barn (opp til 195 mg) uten dødsfall. Potensielt alvorlige symptomer og tegn som ble rapportert, er blant annet somnolens, forbigående bevisstløshet og ekstrapyramidale symptomer.

Overdosebehandling

Overdosebehandling bør fokusere på støttende behandling, opprettholdelse av frie luftveier, oksygenering og ventilering samt behandling av symptomer. Muligheten av innvirkning av flere legemidler bør vurderes. Kardiovaskulær overvåking bør derfor startes omgående og bør inkludere kontinuerlig elektrokardiogramovervåkning for å oppdage mulig arytmi. Etter bekreftet eller mistenkt overdose av aripiprazol bør nøye medisinsk overvåkning og monitorering fortsette inntil pasienten er frisk.

Aktivert kull (50 g), administrert én time etter aripiprazol, reduserte Cmax for aripiprazol med ca. 41 % og AUC med ca. 51 %, hvilket antydet at kull kan være effektivt ved behandling av overdose.

Hemodialyse

Til tross for manglende informasjon om effekten av hemodialyse ved behandling av aripiprazoloverdose, er det på grunn av aripiprazols høye plasmaproteinbinding lite sannsynlig at hemodialyse er virksomt i overdosebehandling.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: andre antipsykotika, ATC-kode: N05AX12

Virkningsmekanisme

Det er antydet at aripiprazols effekt ved schizofreni og bipolar I lidelse er mediert via en kombinasjon av partiell agonisme for dopamin D2- og serotonin 5-HT1A-reseptorer og antagonisme for serotonin 5-HT2A-reseptorer. Aripiprazol viste antagonistiske egenskaper i dyremodeller av dopaminerg hyperaktivitet og agonistiske egenskaper i dyremodeller av dopaminerg hypoaktivitet. In vitro viste aripiprazol høy bindingsaffinitet til dopamin D2- og D3-, serotonin 5-HT1A- og 5-HT2A-reseptorer og moderat affinitet til dopamin D4-, serotonin 5-HT2C- og 5-HT7, alfa 1-adrenerge- og histamin H1- reseptorer. Aripiprazol viste også moderat bindingsaffinitet til serotonin gjenopptaksseter, men ingen nevneverdig affinitet til muskarinreseptorer. Interaksjoner med andre reseptorer enn undertyper av dopamin- og serotoninreseptorer kan forklare noen av aripiprazols øvrige kliniske effekter.

Administrasjon av aripiprazoldoser mellom 0,5 og 30 mg én gang daglig til friske individer i to uker førte til en doseavhengig reduksjon i bindingen av 11C-rakloprid, en D2/D3-reseptorligand, til putamen og nucleus caudatus, detektert ved positron-emisjon tomografi.

Klinisk effekt og sikkerhet

Schizofreni

I tre kortvarige (4 til 6 uker) placebokontrollerte studier med 1 228 schizofrene, voksne pasienter med positive eller negative symptomer, viste aripiprazol statistisk sett betydelig større forbedringer i psykotiske symptomer sammenlignet med placebo.

aripiprazol er effektiv til å opprettholde klinisk bedring ved fortsatt terapi hos voksne pasienter som har vist tidlig respons på behandlingen. I en haloperidolkontrollert studie, var forholdet av responspasienter som fortsatt viste respons på legemidlet etter 52 uker liknende i begge grupper (aripiprazol 77 % og haloperidol 73 %). Ratio av pasienter som har fullført var betraktelig høyere for pasienter på aripiprazol (43 %) enn for haloperidol (30 %). Faktiske resultattall i vurderingsskalaene brukt som sekundære endepunkter, inkludert PANSS og Montgomery-Asberg Depression Rating Scale, viste en signifikant forbedring i forhold til haloperidol.

I en 26-ukers placebokontrollert studie med stabiliserte voksne pasienter med kronisk schizofreni, hadde aripiprazol betydelig større reduksjon i antall tilbakefall, 34 % i aripiprazolgruppen og 57 % i placebo.

Vektøkning

Aripiprazol er ikke vist å indusere klinisk relevant vektøkning i kliniske studier. En 26-ukers olanzapinkontrollert dobbeltblind multinasjonal studie på schizofreni som inkluderte 314 voksne pasienter og hvor det primære endepunktet var vektøkning, hadde betydelig færre pasienter minst 7 % vektøkning i forhold til utgangspunktet (dvs. en økning på minst 5,6 kg for en gjennomsnittsvekt på 80,5 kg) på aripiprazol (n = 18, eller 13 % av de pasienter som ble evaluert), sammenlignet med olanzapin (n = 45, eller 33 % av pasientene som ble evaluert), i forhold til utgangspunktet.

Lipidparametre

I en samlet analyse av lipidparametre fra placebokontrollerte kliniske studier hos voksne, har ikke aripiprazol vist å indusere klinisk relevante endringer i nivåene av totalkolesterol, triglyserider, HDL og LDL.

- Totalkolesterol: forekomsten av endringer fra normalnivå (< 5,18 mmol/l) til høyt nivå

(≥ 6,22 mmol/l) var 2,5 % for aripiprazol og 2,8 % for placebo, og gjennomsnittlig endring fra baseline var -0,15 mmol/l (95 % KI: −0,182, −0,115) for aripiprazol og −0,11 mmol/l (95 % KI:

−0,148, −0,066) for placebo.

- Fastende triglyserider: forekomsten av endringer fra normalnivå (< 1,69 mmol/l) til høyt nivå (≥ 2,26 mmol/l) var 7,4 % for aripiprazol og 7,0 % for placebo, og gjennomsnittlig endring fra baseline var −0,11 mmol/l (95 % KI: −0,182, −0,046) for aripiprazol og −0,07 mmol/l (95 % KI: −0,148, 0,007) for placebo.

- HDL: forekomsten av endringer fra normalnivå (≥ 1,04 mmol/l) til lavt nivå (< 1,04 mmol/l) var 11,4 % for aripiprazol og 12,5 % for placebo, og gjennomsnittlig endring fra baseline var

−0,03 mmol/l (95 % KI: −0,046, −0,017) for aripiprazol og −0,04 mmol/l (95 % KI: −0,056, −0,022) for placebo.

- Fastende LDL: forekomsten av endringer fra normalnivå (< 2,59 mmol/l) til høyt nivå

(≥ 4,14 mmol/l) var 0,6 % for aripiprazol og 0,7 % for placebo, og gjennomsnittlig endring fra baseline var −0,09 mmol/l (95 % KI: −0,139, −0,047) for aripiprazol og −0,06 mmol/l (95 % KI: −0,116, −0,012) for placebo.

Prolaktin

Prolaktinnivået ble evaluert i alle studier og med alle doser av aripiprazol (n = 28 242). Forekomsten av hyperprolaktemi eller økt serumprolaktin hos pasienter behandlet med aripiprazol (0,3 %) var tilsvarende som for placebo (0,2 %), For pasienter som fikk aripiprazol var median tid til debut

42 dager og median varighet 34 dager.

Forekomsten av hypoprolaktinemi eller nedsatt serumprolaktin hos pasienter behandlet med aripiprazol var 0,4 % sammenlignet med 0,02 % hos pasienter som fikk placebo. Hos pasienter som fikk aripiprazol var median tid til debut 30 dager og median varighet 194 dager.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse

I to 3-ukers placebokontrollerte monoterapistudier med fleksible doser med pasienter med en manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse, viste aripiprazol en klar effekt i forhold til placebo i reduksjon av maniske symptomer over 3 uker. Disse studiene inkluderte pasienter med eller uten psykotiske kjennetegn og med eller uten raske hendelsessykluser.

I en 3-ukers placebokontrollert monoterapistudie med faste doser med pasienter med en manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse, kunne ikke aripiprazol vise klar effekt i forhold til placebo.

I to 12-ukers placebo- og virkestoffkontrollerte monoterapistudier med pasienter med en manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse, med eller uten psykotiske kjennetegn, viste aripiprazol klar effekt i forhold til placebo ved uke 3 og vedlikeholdelse av effekten kunne sammenlignes med litium eller haloperidol ved uke 12. Aripiprazol var også sammenlignbar med litium eller haloperidol ved uke 12 i andel pasienter med symptomatisk remisjon fra mani.

I en 6-ukers placebokontrollert studie med pasienter med en manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse, med eller uten psykotiske kjennetegn, som etter to uker var delvis ikke-responsive overfor monoterapi med litium eller valproat ved terapeutiske serumnivå, resulterte tilleggsbehandling av aripiprazol i en klar effekt på reduksjon av maniske symptomer i forhold til monoterapi med litium

eller valproat.

I en 26-ukers placebokontrollert studie, etterfulgt av en 74-ukers utvidelse, med maniske pasienter som oppnådde remisjon med aripiprazol i en stabiliseringsfase før randomiseringen, viste aripiprazol en overlegenhet i forhold til placebo i forebygging av bipolart tilbakefall, hovedsakelig i forebygging av tilbakefall til mani, men kunne ikke vise klar effekt i forhold til placebo i forebygging av tilbakefall til depresjon.

I en 52 ukers placebokontrollert studie med pasienter med en aktuell manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse som oppnådde vedvarende remisjon (Y-MRS og MADRS total score ≤ 12) med aripiprazol (10 mg/dag til 30 mg/dag) som tilleggsbehandling til litium eller valproat i

12 sammenhengende uker, viste tilleggsbehandling med aripiprazol et fortrinn i forhold til placebo med en 46 % redusert risiko (hasardratio på 0,54) i forebygging av bipolart tilbakefall og en 65 % redusert risiko (hasardratio på 0,35) i forebygging av tilbakefall til mani i forhold til tilleggsbehandling med placebo, men kunne ikke vise fortrinn i forhold til placebo i forebygging av tilbakefall til depresjon. Tilleggsbehandling med aripiprazol viste fortrinn i forhold til placebo på det sekundære endepunktet, CGI-BP score for alvorlighetsgrad av sykdom (mani). I denne studien ble pasientene valgt av utprøver til åpen monoterapi med enten litium eller valproat for å bestemme partielle ikke- respondere. Pasientene ble stabilisert i minst 12 sammenhengende uker med en kombinasjon av aripiprazol og samme stemningsstabilisator. Stabiliserte pasienter ble deretter randomisert til å fortsette med den samme stemningsstabilisatoren, med aripiprazol eller placebo dobbeltblindt. Fire undergrupper av stemningsstabilisatorer ble vurdert i randomiseringsfasen: aripiprazol + litium; aripiprazol + valproat; placebo + lithium; placebo + valproat. Kaplan-Meier rater for tilbakefall til en hvilken som helst stemningsepisode for tilleggsbehandlingsgruppen var 16 % i aripiprazol + litium og 18 % i aripiprazol + valproat mot 45 % i placebo + litium og 19 % i placebo + valproat.

Pediatrisk populasjon

Schizofreni hos ungdom

I en 6-ukers placebokontrollert studie som inkluderte 302 schizofrene, yngre pasienter (13-17 år) med positive eller negative symptomer, viste aripiprazol statistisk signifikante større forbedringer i psykotiske symptomer sammenlignet med placebo.

I en subanalyse av yngre pasienter i alderen 15 til 17 år, som representerte 74 % av den totale inkluderte populasjonen, ble vedvarende effekt observert gjennom den 26-ukers åpne ekstensjonsstudien.

I en 60- til 89-ukers, randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie av ungdommer (n = 146; i alderen 13–17) med schizofreni var det en statistisk signifikant forskjell i tilbakefallsraten med psykotiske symptomer mellom aripiprazol- (19,39 %) og placebogruppen (37,50 %). Estimeringspunktet for hasardratio (HR) var 0,461 (95 % konfidensintervall, 0,242–0,879) i hele populasjonen. I analysene av undergruppene var estimeringspunktet for HR 0,495 for personer i alderen 13 til 14 sammenliknet med 0,454 for dem i alderen 15 til 17. Estimering av HR for den yngre gruppen (i alderen 13–14) var ikke presis, noe som gjenspeiles av et mindre antall personer i denne gruppen (aripiprazol, n = 29; placebo, n = 12), og konfidensintervallet for denne estimeringen (som går fra 0,151 til 1,628) tillater ikke å trekke konklusjoner vedrørende forekomst av en behandlingseffekt. Konfidensintervallet på 95 % for HR i den eldre undergruppen (aripiprazol, n = 69; placebo, n = 36) var 0,242 til 0,879, og dermed kunne en behandlingseffekt konkluderes for de eldre pasientene.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse hos barn og ungdom

I en 30-ukers placebokontrollert studie som inkluderte 296 barn og ungdom (10-17 år) som oppfylte DSM-IV kriteriene for bipolar I lidelse med maniske eller blandede episoder med eller uten psykotiske

trekk og hadde en Y-MRS-score ≥ 20 ved baseline. Blant pasienter inkludert i en primær effektsanalyse hadde 139 pasienter ADHD som en samtidig komorbid diagnose. Aripiprazol var bedre enn placebo i endring av total Y-MRS-score fra baseline ved uke 4 og ved uke 12. I en post-hoc analyse var forbedringen sammenlignet med placebo mer tydelig hos pasienter med samtidig komorbid ADHD sammenlignet med gruppen uten ADHD, det var ingen forskjell fra placebo.

Forhindring av tilbakefall ble ikke fastslått.

Tabell 1: Gjennomsnittlig forbedring fra baseline YMRS score ved psykiatrisk komorbiditet

Psykiatrisk

Uke

Uke

ADHD

Uke

Uke

komorbiditet

 

ABILIFY10 mg

14,9

15,1

ABILIFY10 mg

15,2

15,6

(n = 48)

(n = 44)

 

 

 

 

ABILIFY30 mg

16,7

16,9

ABILIFY30 mg

15,9

16,7

(n = 51)

(n = 48)

 

 

 

 

Placebo

7,0

8,2

Placebo

6,3

7,0

(n = 52)a

(n = 47)b

 

 

 

 

Ingen psykiatrisk

Uke

Uke

Ingen ADHD

Uke

Uke

komorbiditet

 

ABILIFY10 mg

12,8

15,9

ABILIFY10 mg

12,7

15,7

(n = 27)

(n = 37)

 

 

 

 

ABILIFY30 mg

15,3

14,7

ABILIFY30 mg

14,6

13,4

(n = 25)

(n = 30)

 

 

 

 

Placebo

9,4

9,7

Placebo

9,9

10,0

(n = 18)

(n = 25)

 

 

 

 

a n = 51 ved uke 4

 

 

 

 

 

b n = 46 ved uke 4

 

 

 

 

 

De vanligste bivirkningene som oppstod under behandling hos pasienter som fikk 30 mg var ekstrapyramidal forstyrrelse (28,3 %), somnolens (27,3 %), hodepine (23,2 %) og kvalme (14,1 %). Gjennomsnittlig vektøkning ved behandlingsuke 30 var 2,9 kg sammenlignet med 0,98 kg hos pasienter som fikk placebo.

Irritabilitet knyttet til autistiske lidelser hos barn (se pkt. 4.2)

Aripiprazol ble studert hos pasienter i alderen 6 til 17 år i to 8-ukers, placebo-kontrollerte studier [en fleksibeldose (2-15 mg/dag) og én fastdose (5, 10, eller 15 mg/dag)] og i en 52-ukers åpen studie. Startdose i disse studiene var 2 mg/dag, og ble økt til 5 mg/dag etter en uke, og deretter økt med

5 mg/dag i ukentlige intervaller til oppnådd måldose. Over 75 % av pasientene var yngre enn 13 år. Aripiprazol viste statistisk bedre effekt enn placebo på ”Aberrant Behaviour Checklist” irritabilitets subskala. Den kliniske relevansen av dette funnet har imidlertid ikke blitt etablert. Sikkerhetsprofilen omfattet vektøkning og endringer i prolaktinnivå. Varigheten av den langvarige sikkerhetsstudien var begrenset til 52 uker. I de samlede studiene var forekomsten av lavt serum prolaktinnivå hos kvinner (< 3 ng/ml) og menn (< 2 ng/ml) i aripiprazol-behandlede pasienter henholdsvis 27/46 (58,7 %) og 258/298 (86,6 %). I placebokontrollerte studier var gjennomsnittlig vektøkning 0,4 kg for placebo og 1,6 kg for aripiprazol.

Aripiprazol ble også studert i en langtids, placebokontrollert vedlikeholdsstudie. Etter 13-26 uker med stabilisering på aripiprazol (2-15 mg/dag) fikk pasienter med en stabil respons enten fortsette med aripiprazol eller byttet til placebo i ytterligere 16 uker. Antall tilbakefall ihht. Kaplan-Meier ved

uke 16 var 35 % for aripiprazol og 52 % for placebo; relativ risiko for tilbakefall i løpet av 16 uker (aripiprazol/placebo) var 0,57 (ikke statistisk signifikant forskjell). Gjennomsnittlig vektøkning i løpet av stabiliseringsdelen (opp til 26 uker) med aripiprazol var 3,2 kg, og en videre gjennomsnittlig økning på 2,2 kg for aripiprazol sammenlignet med 0,6 kg for placebo ble sett i den andre delen (16 uker) av studien. Ekstrapyramidale symptomer ble i hovedsak rapportert i stabiliseringsdelen hos 17 % av pasientene, tremor utgjorde 6,5 %.

Tics tilknyttet Tourettes syndrom hos pediatriske pasienter (se pkt. 4.2)

Effekten av aripiprazol ble studert hos barn med Tourettes syndrom (aripiprazol: n = 99, placebo: n = 44) i en randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert, 8-ukers studie ved bruk av en fast dose,

vektbasert behandlingsgruppedesign over doseområdet på 5 mg/dag til 20 mg/dag og en startdose på 2 mg. Pasientene var i alderen 7 - 17 år og viste i gjennomsnitt 30 poeng på TTS-YGTSS (Total Tic Score på Yale Global Tic Severity Scale) ved baselinje. Aripiprazol viste en forbedring i TTS-YGTSS

fra baselinje til uke 8 på 13,35 for lavdosegruppen (5 mg eller 10 mg), 16,94 for høydosegruppen (10 mg eller 20 mg), sammenlignet med en forbedring på 7,09 i placebo-gruppen.

Effekten av aripiprazol hos barn med Tourettes syndrom (aripiprazol: n = 32, placebo: n = 29) ble også evaluert over et fleksibelt doseområde på 2 mg/dag til 20 mg/dag med en startdose på 2 mg, i en 10- ukers, randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie i Sør-Korea. Pasientene var 6 - 18 år gamle og viste i gjennomsnitt 29 poeng på TTS-YGTSS ved baselinje. Aripiprazol-gruppen viste en forbedring på 14,97 i TTS-YGTSS fra baselinje til uke 10, sammenlignet med en forbedring på 9,62 i placebo-gruppen.

Den kliniske relevansen av effekten er ikke etablert i noen av disse kortsiktige studiene, tatt i betraktning omfanget av behandlingseffekten sammenlignet med den store placeboeffekten og de uklare effektene angående psykososial fungering. Ingen langsiktige data er tilgjengelige med hensyn til effekt og sikkerhet av aripiprazol for denne fluktuerende sykdommen.

Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har utsatt forpliktelsen til å presentere resultater fra studier med ABILIFY i en eller flere undergrupper av den pediatriske populasjonen ved behandling av schizofreni og ved behandling av bipolar lidelse (se pkt. 4.2 for mer informasjon vedrørende pediatrisk bruk).

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Aripiprazol absorberes godt, og vil nå høyeste plasmakonsentrasjon innen 3-5 timer etter dosering. Aripiprazol gjennomgår minimal presystemisk metabolisme. Den absolutte orale biotilgjengeligheten av tablettformuleringen er 87 %. Et fettholdig måltid vil ikke ha noen effekt på aripiprazols farmakokinetikk.

Distribusjon

Aripiprazol fordeles i hele kroppen med et tilsynelatende distribusjonsvolum på 4,9 l/kg og indikerer omfattende ekstravaskulær fordeling. Ved terapeutiske konsentrasjoner er aripiprazol og dehydroaripiprazol mer enn 99 % bundet til serumproteiner, hovedsaklig til albumin.

Biotransformasjon

Aripiprazol metaboliseres omfattende i lever, hovedsaklig via tre biotransformasjonsveier: dehydrogenering, hydroksylering og N-dealkylering. Basert på in vitro-forsøk er CYP3A4 og CYP2D6 enzymer ansvarlige for dehydrogeneringen og hydroksyleringen av aripiprazol, mens N- dealkyleringen er katalysert av CYP3A4. Aripiprazol er den dominerende molekylandelen av legemidlet i systemisk sirkulasjon. Ved likevekt representerer dehydroaripiprazol, den aktive metabolitten, omtrent 40 % av aripiprazol-AUC i plasma.

Eliminasjon

Gjennomsnittlige halveringstider for eliminasjon av aripiprazol er ca. 75 timer hos pasienter som har omfattende metabolisering via CYP2D6 og ca. 146 timer som har dårlig metabolisering via CYP2D6.

Kroppens totale clearance av aripiprazol er 0,7 ml/min/kg, og er hovedsakelig hepatisk.

Etter én oral dose med [14C]-merket aripiprazol, gjenfinnes ca. 27 % av den administrerte radioaktiviteten i urin og ca. 60 % i fæces. Mindre enn 1 % uforandret aripiprazol ble skilt ut i urin, mens ca. 18 % ble gjenfunnet uforandret i fæces.

Mikstur, oppløsning

Aripiprazol absorberes godt når det administreres oralt som oppløsning. Ved tilsvarende doser var høyeste plasmakonsentrasjoner på aripiprazol (Cmax) fra oppløsningen noe høyere, men systemisk eksponering (AUC) var lik den for tabletter. I en relativ biotilgjengelighetsstudie som sammenlignet farmakokinetikken i 30 mg aripiprazol som mikstur, oppløsning med 30 mg aripiprazol-tabletter hos friske pasienter, var forholdet oppløsning til tablett på geometrisk gjennomsnittlige Cmax verdier 122 %

(n = 30). Farmakokinetikk på enkeltdose med aripiprazol var lineær og doseproporsjonal.

Farmakokinetikk i spesielle pasientgrupper

Pediatrisk populasjon

Farmakokinetikken til aripiprazol og dehydro-aripiprazol hos barn i alderen 10 til 17 år var tilsvarende som for voksne etter at det var korrigert for forskjeller i kroppsvekt.

Eldre

Det er ingen forskjeller i farmakokinetikken til aripiprazol mellom friske eldre og yngre voksne individer. Det er heller ingen påviselig effekt av alder i en farmakokinetisk populasjonsanalyse av schizofrene pasienter.

Kjønn

Det er ingen forskjeller mellom friske mannlige og kvinnelige individer med hensyn til farmakokinetikken til aripiprazol. Det er heller ingen merkbar effekt av kjønn i en farmakokinetisk populasjonsanalyse av schizofrene pasienter.

Røyking

Farmakokinetiske populasjonsevalueringer har ikke vist klinisk signifikante effekter av røyking på farmakokinetikken til aripiprazol.

Rase

Farmakokinetiske populasjonsevalueringer viste ikke tegn til raserelaterte forskjeller med hensyn til farmakokinetikken til aripiprazol.

Nedsatt nyrefunksjon

De farmakokinetiske egenskapene til aripiprazol og dehydroaripiprazol viste seg å være like hos pasienter med alvorlig nyresykdom sammenlignet med unge friske individer.

Nedsatt leverfunksjon

En endoseundersøkelse av individer med varierende grad av levercirrhose (Child-Pugh klasse A, B, og C) viste ingen signifikant effekt av leversvikt på farmakokinetikken til aripiprazol og dehydroaripiprazol, men studien inkluderte bare 3 pasienter med levercirrhose klasse C, som ikke er tilstrekkelig til å trekke konklusjoner om noen metabolsk egenskap.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Ikke-kliniske sikkerhetsdata indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitet ved gjentatt dosering, gentoksisitet, karsinogent potensiale og reproduksjons- og utviklingstoksiske effekter.

Toksikologisk signifikante effekter ble kun observert ved doser eller eksponeringer som var tilstrekkelig i overkant av maksimal human dose eller eksponering, som indiserte at disse effektene hadde begrenset eller ingen relevans i klinisk bruk. Disse inkluderte doseavhengig binyrebarktoksisitet (akkumulering av lipofuscinpigment og/eller parenkymcelletap) i rotte etter 104 uker med doser på 20 til 60 mg/kg/dag (3 til 10 ganger anbefalt maksimal human dose ved gjennomsnittlig likevekt i AUC) samt økt antall binyrebark karsinomer og kombinerte binyrebark adenomer/karsinomer i hunnrotte med doser på 60 mg/kg/dag (10 ganger anbefalt human dose ved gjennomsnittlig likevekt i AUC). Høyeste ikke-tumorfremkallende eksponering hos hunrotter var 7 ganger human eksponering ved anbefalt dose.

I tillegg ble det observert kolelitiasis som en konsekvens av utfelling av sulfatkonjugater av hydroksymetabolitter av aripiprazol i gallen hos aper etter gjentatt peroral dosering med doser på 25 til 125 mg/kg/dag (1 til 3 ganger anbefalt maksimal klinisk dose ved gjennomsnittlig likevekt i AUC, eller 16 til 81 ganger anbefalt maksimal human dose basert på mg/m²). Konsentrasjonene av sulfatkonjugatene av hydroksyaripiprazol i human galle ved høyeste foreslåtte dose, 30 mg daglig, var

imidlertid ikke høyere enn 6 % av konsentrasjonene funnet i gallen i aper i 39-ukers studien, og de var godt under (6 %) grensene for in vitro løselighet.

I studier med gjentatt dosering hos juvenile rotter og hunder var toksisitetsprofilen til aripiprazol sammenlignbar med den observert hos voksne dyr. Det var ikke tegn til nevrotoksisitet eller utviklingstoksisitet.

På grunnlag av resultatene fra omfattende standard testing av gentoksisitet, er aripiprazol ansett som ikke-gentoksisk. Aripiprazol svekket ikke fertiliteten i reproduksjonstoksiske studier. Utviklingstoksiske effekter, inkludert doseavhengig forsinket føtal ossifikasjon og mulige teratogene effekter, var observert i rotter ved doser som resulterte i subterapeutisk eksponering (basert på AUC) og i kaniner ved doser som resulterte i eksponering 3 og 11 ganger anbefalt klinisk dose ved gjennomsnittlig likevekt i AUC. Maternal toksisitet forekom ved doser lik de som utløste utviklingstoksiske effekter.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Dinatriumedetat

Fruktose

Glyserin

Melkesyre

Metylparahydroksybenzoat (E 218)

Propylenglykol

Propylparahydroksybenzoat (E 216)

Natriumhydroksid

Sukrose

Renset vann

Naturlig appelsinsmak med andre naturlige smaksstoffer

6.2 Uforlikeligheter

Den orale oppløsningen skal ikke fortynnes med andre væsker, eller blandes med mat før administrasjon.

6.3 Holdbarhet

3 år

Anvendes innenfor 6 måneder etter første gangs åpning.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

For oppbevaringsbetingelser etter at flasken er åpnet, se pkt. 6.3.

6.5 Emballasje (type og innhold)

PET-flasker med polypropylen barnesikret lukkeanordning, og inneholder 50, 150 eller 480 ml per flaske.

Hver eske inneholder 1 flaske og både et kalibrert polypropylen målebeger og en kalibrert lavdensitets polyetylen dråpeteller.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Otsuka Pharmaceutical Europe Ltd.

Gallions, Wexham Springs, Framewood Road,

Wexham, SL3 6PJ - Storbritannia

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/04/276/033 (1 mg/ml, 50 ml plastflaske)

EU/1/04/276/034 (1 mg/ml, 150 ml plastflaske)

EU/1/04/276/035 (1 mg/ml, 480 ml plastflaske)

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 04. juni 2004

Dato for siste fornyelse: 04. juni 2009

10. OPPDATERINGSDATO

{MM/ÅÅÅÅ}

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

ABILIFY 7,5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver ml inneholder 7,5 mg aripiprazol. Hvert hetteglass inneholder 9,75 mg aripiprazol.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Injeksjonsvæske, oppløsning

Klar, fargeløs, vandig oppløsning.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning er indisert for hurtig kontroll av agitasjon og adferdsforstyrrelser hos voksne pasienter med schizofreni eller med maniske episoder ved bipolar I lidelse, når oral behandling ikke er egnet.

Behandling med ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning bør avsluttes så snart kliniske betingelser tilsier det, og bruk av oral aripiprazol bør initieres.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Voksne

Anbefalt startdose for ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning er 9,75 mg (1,3 ml), administrert som én intramuskulær injeksjon. Effektivt doseringsområde for ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning er 5,25-15 mg som en enkeltinjeksjon. En lavere dose på 5,25 mg (0,7 ml) kan gis, basert på individuell klinisk status, noe som også bør medføre vurdering av legemidler som allerede administreres enten som vedlikeholds- eller akuttbehandling (se pkt. 4.5). En ny injeksjon kan administreres 2 timer etter den første injeksjonen, basert på individuell klinisk status, og det bør ikke gis mer enn tre injeksjoner i løpet av en 24-timers periode.

Maksimal daglig dose av aripiprazol er 30 mg (inkl. alle aripiprazolformuleringer).

Hvis fortsatt behandling med oral aripiprazol er indisert, se preparatomtalen for ABILIFY tabletter, ABILIFY smeltetabletter eller ABILIFY mikstur.

Spesielle populasjoner

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av ABILIFY hos barn og ungdom i alderen 0-17 år har ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data.

Pasienter med nedsatt leverfunksjon

Ingen dosejustering er nødvendig hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Det foreligger ikke tilstrekkelige data til å fastsette anbefalinger til pasienter med alvorlig nedsatt

leverfunksjon. Hos disse pasientene bør dosering administreres med varsomhet. Den maksimale døgndosen på 30 mg bør imidlertid brukes med forsiktighet til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (se pkt. 5.2).

Pasienter med nedsatt nyrefunksjon

Ingen dosejustering er nødvendig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Eldre

Hvor effektivt ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning er hos pasienter som er fra 65 år og eldre er ikke fastslått. Da denne pasientgruppen er mer sensibel, bør en lavere startdose vurderes når kliniske faktorer tilsier dette (se pkt. 4.4).

Kjønn

Ingen dosejustering er nødvendig for kvinnelige pasienter i forhold til mannlige pasienter (se pkt. 5.2).

Røyking

Ifølge den metabolske veien til aripiprazol er ingen dosejustering nødvendig for røykere (se pkt. 4.5).

Dosejustering på grunn av interaksjoner

Når potente CYP3A4 eller CYP2D6 hemmere administreres samtidig med aripiprazol, bør dosen med aripiprazol reduseres. Når CYP3A4 eller CYP2D6 hemmeren seponeres fra kombinasjonsbehandlingen, bør dosen med aripiprazol økes igjen (se pkt. 4.5).

Når potente CYP3A4 induktorer administreres samtidig med aripiprazol, bør dosen med aripiprazol økes. Når CYP3A4 induktoren seponeres fra kombinasjonsbehandlingen, bør dosen med aripiprazol reduseres til den anbefalte dosen igjen (se pkt. 4.5).

Administrasjonsmåte

ABILIFY injeksjonsvæske er til intramuskulær bruk.

For å øke absorpsjon og minimere variabilitet anbefales injeksjon i deltoid eller dypt i gluteus maximus muskelen, hvor adipøse områder unngås.

ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning må ikke administreres intravenøst eller subkutant.

ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning er klar til bruk, og er kun ment for kortvarig bruk (se pkt. 5.1)

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Effekten av ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning hos pasienter med agitasjon og adferdsforstyrrelser ved andre tilstander enn schizofreni og maniske episoder ved bipolar I lidelse, er ikke fastslått.

Samtidig administrasjon av antipsykotiske legemidler i injeksjonsform og parenterale benzodiazepiner kan føre til eksessiv sedering og kardiorespiratorisk depresjon. Dersom parenteral benzodiazepinbehandling anses som nødvendig i tillegg til aripiprazol injeksjonsvæske, oppløsning, bør pasientene overvåkes med hensyn til overdrevet sedasjon og ortostatisk hypotensjon (se pkt. 4.5).

Pasienter som får ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning bør observeres med hensyn til ortostatisk hypotensjon. Blodtrykk, puls, respirasjonsrate og bevissthetsnivå bør overvåkes regelmessig.

Sikkerhet og effekt av ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning er ikke undersøkt hos pasienter med alkohol- eller legemiddelintoksikasjon (enten med forskrevne eller ulovlige legemidler).

Ved antipsykotisk behandling kan forbedring av pasientens kliniske tilstand ta fra flere dager til noen uker. Pasientene bør overvåkes nøye i hele perioden.

Selvmordsforsøk

Forekomst av suicidal adferd følger psykotiske lidelser og humørforstyrrelser og er i noen tilfeller rapportert tidlig etter start eller bytte av antipsykotisk behandling, inkludert behandling med aripiprazole (se pkt. 4.8). Nøye overvåking av høyrisikopasienter anbefales ved antipsykotisk terapi. Resultater fra en epidemiologisk studie tyder på at det hos voksne pasienter med schizofreni eller bipolar lidelse ikke var noen økt risiko for suicidalitet med aripiprazol sammenlignet med andre antipsykotika. Det foreligger ikke tilstrekkelig pediatriske data for å evaluere risiko hos yngre pasienter (under 18 år), men det er dokumentert at risiko for selvmord vedvarer utover de 4 første ukene av behandling med atypisk antipsykotika, inkludert aripiprazol.

Hjerte-karsykdommer

Aripiprazol bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjent hjerte-karsykdom (tidligere hjerteinfarkt eller iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt eller ledningsforstyrrelser), cerebrovaskulær sykdom, tilstander som predisponerer for hypotensjon (dehydrering, hypovolemi og behandling med antihypertensiva) eller hypertensjon, inkl. malignt hypertensjon. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) har blitt rapportert ved bruk av antipsykotiske legemidler. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervet risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE utredes før og under behandling med aripiprazol og hensiktsmessige forholdsregler bør tas.

Forlenget QT-intervall

I kliniske studier med behandling med oral aripiprazol var forekomsten av forlenget QT-intervall tilsvarende som for placebo. I likhet med andre antipsykotika bør aripiprazol brukes med forsiktighet hos pasienter med forekomst av forlenget QT-intervall i familien (se pkt. 4.8).

Tardiv dyskinesi

I kliniske studier med opptil ett års varighet ble mindre vanlige tilfeller med behandlingsrelatert dyskinesi under behandling med aripiprazol rapportert. Dersom tegn og symptomer på tardiv dyskinesi oppstår hos en pasient som får aripiprazol, bør dosereduksjon eller seponering vurderes (se pkt. 4.8). Disse symptomene kan forbigående bli svakere eller til og med oppstå etter seponering av behandlingen.

Andre ekstrapyramidale symptomer

I kliniske studier av aripiprazol hos barn ble akatisi og parkinsonisme observert. Dersom tegn og symptomer på EPS oppstår hos pasienter som bruker ABILIFY skal dosereduksjon og nøye klinisk overvåkning vurderes.

Neuroleptisk malignt syndrom (NMS)

NMS er et potensielt fatalt symptomkompleks, forbundet med antipsykotiske legemidler. I kliniske forsøk var sjeldne tilfeller med NMS under behandling med aripiprazol rapportert. Kliniske manifestasjoner av NMS er feber, muskelrigiditet, endret mental status og tegn på autonom ustabilitet (uregelmessig puls eller blodtrykk, takykardi, diaforese eller hjertedysrytmi). Øvrige tegn kan være økt kreatinfosfokinase, myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Forhøyet kreatinfosfokinase og rabdomyolyse har imidlertid blitt rapportert, uten at dette nødvendigvis har hatt sammenheng med NMS. Hvis en pasient utvikler tegn og symptomer som indikerer NMS eller har uforklarlig høy feber uten i tillegg å ha andre kliniske manifestasjoner på NMS, skal alle antipsykotika, inkludert aripiprazol, seponeres.

Kramper

I kliniske forsøk ble mindre vanlige tilfeller med krampe under behandling med aripiprazol rapportert. Aripiprazol bør derfor brukes med forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt krampeanfall eller tilstander assosiert med kramper (se pkt. 4.8).

Eldre pasienter med demensrelatert psykose

Økt dødelighet

I tre placebokontrollerte studier (n = 938; gjennomsnittlig alder: 82,4 år [56-99 år]) med aripiprazol hos eldre pasienter med psykose relatert til Alzheimers sykdom, hadde pasienter som fikk aripiprazolbehandling økt risiko for død, sammenlignet med placebo. Dødsraten for aripiprazolbehandlede pasienter var 3,5 % sammenlignet med 1,7 % i placebogruppen. Selv om dødsårsakene varierte, syntes det som om de fleste dødsfallene var av kardiovaskulær (f.eks. hjertefeil, plutselig død) eller infeksiøs (f.eks. pneumoni) natur (se pkt. 4.8).

Cerebrovaskulære bivirkninger

I de samme studiene ble cerebrovaskulære bivirkninger (f.eks. slag, TIA), inklusive dødsfall, rapportert (gjennomsnittlig alder: 84 år [78-88 år]). Cerebrovaskulære bivirkninger ble rapportert hos totalt 1,3 % av pasientene behandlet med aripiprazol sammenlignet med 0,6 % i placebogruppene. Forskjellen er ikke statistisk signifikant. I en av studiene, der det var fast dosering, var det imidlertid en signifikant dose-responssammenheng for cerebrovaskulære bivirkninger hos eldre pasienter behandlet med aripiprazol (se pkt. 4.8).

aripiprazol er ikke indisert for behandling av demensrelatert psykose.

Hyperglykemi og diabetes mellitus

Hyperglykemi er rapportert, i noen tilfeller meget uttalt og assosiert med ketoacidose eller hyperosmolært koma eller dødsfall, hos pasienter behandlet med atypiske antipsykotiske legemidler, inkl. aripiprazol. Forekomst av fedme og diabetes i familien er risikofaktorer som kan predisponere pasienter for alvorlige komplikasjoner. I kliniske studier med aripiprazol var det ingen signifikant forskjell i hyppigheten av hyperglykemirelaterte bivirkninger (inkludert diabetes) eller i unormale blodsukkerverdier sammenlignet med placebo. Direkte sammenligning av risiko for hyperglykemirelaterte bivirkninger hos pasienter som behandles med aripiprazol og andre atypiske antipsykotiske legemidler kan ikke gjøres da sikre estimater mangler. Pasienter som behandles med antipsykotiske legemidler, inkludert aripiprazol, bør observeres for symptomer og tegn på hyperglykemi (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet), og pasienter med diabetes mellitus eller risiko for diabetes mellitus bør overvåkes regelmessig for forverret blodsukkerkontroll (se pkt. 4.8).

Hypersensitivitet

Som med andre legemidler kan hypersensitivitetsreaksjoner, karakterisert ved allergiske reaksjoner, inntreffe med aripiprazol (se pkt. 4.8).

Vektøkning

Vektøkning sees vanligvis hos schizofrene pasienter og pasienter med bipolar mani pga. andre sykdomstilstander, bruk av antipsykotika som kan gi vektøkning eller dårlig livsstil, og kan medføre alvorlige komplikasjoner. Vektøkning har blitt rapportert etter markedsføring hos pasienter som har fått forskrevet aripiprazol. Dette sees vanligvis hos pasienter med signifikante risikofaktorer, f.eks. de som har hatt diabetes, sykdommer i skjoldbruskkjertelen eller hypofyseadenomer. Aripiprazol har ikke indusert klinisk relevant vektøkning i kliniske studier hos voksne (se pkt. 5.1). I kliniske studier hos yngre pasienter med bipolar mani har aripiprazol vist å være forbundet med vektøkning etter 4 ukers behandling. Vektøkningen bør overvåkes hos yngre pasienter med bipolar mani. Dersom vektøkningen er klinisk signifikant skal dosereduksjon vurderes (se pkt. 4.8).

Dysfagi

Øsofagusdysmotilitet og aspirasjon har blitt assosiert med behandling med antipsykotiske legemidler, inkludert aripiprazol. Aripiprazol og andre antipsykotika bør brukes med forsiktighet hos pasienter med risiko for aspirasjonspneumoni.

Patologisk gambling

Patologisk gambling er rapportert etter markedsføring blant pasienter som fikk foreskrevet aripiprazol, uavhengig av om pasientene tidligere hadde drevet med gambling. Pasienter som tidligere har hatt tilfeller av patologisk gambling kan ha økt risiko og bør overvåkes nøye (se pkt. 4.8).

Pasienter med komorbid ADHD

Selv om forekomsten av bipolar I lidelse og komorbid ADHD er høy, er det svært begrenset med tilgjengelige sikkerhetsdata vedrørende samtidig bruk av aripiprazol og sentralstimulerende legemidler. Derfor skal det utvises stor forsiktighet ved bruk av disse legemidlene samtidig.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Ingen spesifikke interaksjonsstudier er utført med ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning. Informasjonen nedenfor er tatt fra studier med oral aripiprazol.

På grunn av legemidlets α1-adrenerge reseptorantagonisme, kan aripiprazol potensielt høyne effekten av visse antihypertensiva.

På grunn av de primære CNS-effektene av aripiprazol, bør forsiktighet utvises når aripiprazol tas i kombinasjon med alkohol eller andre sentralvirkende legemidler med overlappende bivirkninger som sedasjon (se pkt. 4.8).

Forsiktighet bør utvises dersom aripiprazol administreres sammen med legemidler som kan forårsake forlenget QT-intervall eller elektrolyttubalanse.

Andre legemidlers evne til å påvirke aripiprazol

Administrasjon av lorazepam injeksjonsvæske, oppløsning hadde ingen effekt på farmakokinetikken til ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning når de ble administrert samtidig. I en studie hvor en intramuskulær enkeltdose aripiprazol (15 mg dose) ble administrert til friske individer sammen med intramuskulær lorazepam (2 mg dose), var imidlertid sedasjonen mer intens ved kombinasjonsbehandlingen enn når aripiprazol ble gitt alene.

H2 antagonisten famotidin, en hemmer av magesyre, reduserer absorpsjonsgraden til aripiprazol, men denne effekten anses ikke som klinisk relevant.

Aripiprazol metaboliseres via flere ulike veier som involverer enzymene CYP2D6 og CYP3A4, men ikke CYP1A enzymer. Ingen dosejustering er derfor nødvendig for røykere.

Kinidin og andre CYP2D6-hemmere

I et klinisk forsøk med oral aripiprazol hos friske individer økte en potent hemmer av CYP2D6 (kinidin) AUC av aripiprazol med 107 %, mens Cmax var uforandret. AUC og Cmax av dehydroaripiprazol, den aktive metabolitten, gikk ned med 32 % og 47 %. Dosen med aripiprazol bør reduseres til omtrent halvparten av den ordinerte dosen når aripiprazol administreres sammen med kinidin. Andre potente hemmere av CYP2D6, som fluoxetin og paroxetin, kan ventes å ha lignende effekter, og lignende dosereduksjoner bør derfor anvendes.

Ketokonazol og andre CYP3A4-hemmere

I et klinisk forsøk med oral aripiprazol hos friske individer økte en potent hemmer av CYP3A4 (ketokonazol) AUC og Cmax av aripiprazol med henholdsvis 63 % og 37 %. AUC og Cmax av dehydroaripiprazol økte med henholdsvis 77 % og 43 %. I individer med dårlig metabolisering via CYP2D6, kan samtidig bruk av potente hemmere av CYP3A4 resultere i høyere konsentrasjoner med aripiprazol i plasma sammenlignet med de med omfattende metaboliseringsevne via CYP2D6.

Ved vurdering av samtidig administrasjon av ketokonazol eller andre potente CYP3A4 hemmere med aripiprazol, bør potensielle fordeler være større enn potensielle risikoer for pasienten. Når ketokonazol administreres sammen med aripiprazol, bør dosen med aripiprazol reduseres til omtrent halvparten av den ordinerte dosen. Andre potente hemmere av CYP3A4, som itrakonazol og HIV proteasehemmere, kan ventes å ha lignende effekter, og lignende dosereduksjoner bør derfor anvendes.

Ved seponering av CYP2D6 eller CYP3A4 hemmeren bør dosen med aripiprazol økes til samme nivå som før kombinasjonsbehandlingen begynte.

Beskjedne økninger i aripiprazolkonsentrasjonen kan forventes når svake hemmere av CYP3A4 (f.eks. diltiazem eller escitalopram) eller CYP2D6 brukes sammen med ABILIFY.

Karbamazepin og andre CYP3A4-induktorer

Etter samtidig administrasjon av karbamazepin, en potent induktor av CYP3A4, var den geometriske gjennomsnittsverdien av Cmax og AUC for aripiprazol henholdsvis 68 % og 73 % lavere, sammenlignet med når bare aripiprazol (30 mg) ble administrert. På en lignende måte var den geometriske gjennomsnittsverdien av Cmax and AUC for dehydroaripiprazol henholdsvis 69 % og 71 % lavere etter samtidig administrasjon med karbamazepin, enn de var etter behandling med bare aripiprazol.

Dosen med aripiprazol bør fordobles ved administrasjon av aripiprazol sammen med karbamazepin. Andre potente induktorer av CYP3A4 (som rifampicin, rifabutin, fenytoin, fenobarbital, primidon, efavirenz, nevirapin og johannesurt) kan ventes å ha lignende effekter, og lignende doseøkninger bør derfor anvendes. Ved seponering av potente CYP3A4 induktorer bør dosen med aripiprazol reduseres til den anbefalte dosen.

Valproat og litium

Etter samtidig administrasjon av enten valproat eller litium med aripiprazol, var det ingen klinisk signifikant endring i konsentrasjoner med aripiprazol.

Serotoninergt syndrom

Tilfeller av serotoninergt syndrom er rapportert hos pasienter som bruker aripiprazol, og mulige tegn og symptomer på denne lidelsen kan særlig oppstå i tilfeller med samtidig bruk av andre serotoninerge legemidler, som f.eks. SSRI/SNRI, eller med legemidler som er kjent for å øke konsentrasjonen av aripiprazol (se pkt. 4.8).

Aripiprazols potensial til å påvirke andre legemidler

Administrasjon av ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning hadde ingen effekt på farmakokinetikken til lorazepam injeksjonsvæske, oppløsning når de ble administrert samtidig. I en studie hvor en intramuskulær enkeltdose aripiprazol (15 mg dose) ble administrert til friske individer sammen med intramuskulær lorazepam (2 mg dose), var imidlertid observert ortostatisk hypotensjon høyere ved kombinasjonsbehandlingen enn når lorazepam ble gitt alene.

Orale doser à 10-30 mg aripiprazol daglig hadde ingen signifikant effekt på metabolismen av substrater av CYP2D6 (forholdet dekstrometorfan/3-metoksymorfinan), CYP2C9 (warfarin), CYP2C19 (omeprazol) og CYP3A4 (dekstrometorfan) i kliniske studier. Videre viste ikke aripiprazol og dehydroaripiprazol potensial til å endre CYP1A2-mediert metabolisme in vitro. Det er derfor usannsynlig at aripiprazol vil forårsake klinisk viktige interaksjoner mediert av disse enzymene.

Da aripiprazole ble gitt sammen med enten valproat, litium eller lamotrigin, var det ingen klinisk relevant endring i konsentrasjonen av valproat, litium eller lamotrigin.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det foreligger ingen adekvate og velkontrollerte forsøk med aripiprazol hos gravide kvinner. Medfødte anomalier har vært rapportert. Årsakssammenheng med aripiprazol kunne imidlertid ikke fastslås. Dyrestudier kan ikke ekskludere potensial til å utvikle toksisitet (se pkt. 5.3). Pasienter bør rådes til å gi legen beskjed hvis de blir gravide eller planlegger å bli gravide under behandling med aripiprazol. Da det er utilstrekkelig informasjon om sikkerhet hos mennesker og reproduksjonstoksiske dyrestudier kan være bekymrende, bør dette legemidlet ikke brukes ved graviditet med mindre den forventede fordelen oppveier den potensielle risikoen for fosteret.

Nyfødte eksponert for antipsykotika (inkludert aripiprazol) i løpet av tredje trimester av svangerskapet har risiko for å få bivirkninger, inkludert ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer, som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Det har vært rapporter om agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød eller problemer med mattilførsel. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.

Amming

Aripiprazol skilles ut i human morsmelk. Pasienter bør rådes til ikke å amme når de tar aripiprazol.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Som for andre antipsykotika, bør pasienten advares mot å betjene farlige maskiner, inkludert motorkjøretøy, inntil de er relativt sikre på at aripiprazol ikke påvirker dem ugunstig. Noen pediatriske pasienter med bipolar I lidelse har en økt forekomst av somnolens og fatigue (se pkt. 4.8).

4.8 Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

De vanligst rapporterte bivirkningene i placebokontrollerte studier er kvalme, svimmelhet og somnolens, hver av de opptrådte i mer enn 3 % av pasientene som ble behandlet med aripiprazol injeksjonsvæske, oppløsning.

Bivirkningstabell

Følgende bivirkninger opptrådte hyppigere (≥ 1/100) enn placebo eller ble identifisert som mulig medisinsk relevante bivirkninger i kliniske studier med aripipriazol (se pkt. 5.1).

Alle bivirkningene er listet etter system/organ-klasse og hyppighet; svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1,000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10,000 til < 1/1,000), svært sjeldne (< 1/10,000) og ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data). Innenfor hver hyppighetsgruppering presenteres bivirkningene i synkende rekkefølge for alvorlighetsgrad.

Hyppigheten av bivirkningene rapportert under bruk etter markedsføring kan ikke bestemmes ettersom de avledes fra spontane rapporteringer. Hyppigheten av disse bivirkningene klassifiseres følgelig som "ikke kjent".

 

Vanlige

Mindre vanlige

Ikke kjent

 

 

 

 

Sykdommer i blod

 

 

Leukopeni

og lymfatiske

 

 

Nøytropeni

organer

 

 

Trombocytopeni

Forstyrrelser i

 

 

Allergisk reaksjon (f.eks.

immunsystemet

 

 

anafylaktisk reaksjon, angioødem

 

 

 

inkl. hevelse i tungen, tungeødem,

 

 

 

ansiktsødem, pruritus eller

 

 

 

urtikaria)

Endokrine

 

Hyperprolaktinemi

Diabetisk hyperosmolært koma

sykdommer

 

 

Diabetisk ketoacidose

 

 

 

Hyperglykemi

Stoffskifte- og

Diabetes mellitus

Hyperglykemi

Hyponatremi

ernæringsbetingede

 

 

Anoreksi

sykdommer

 

 

Vektreduksjon

 

 

 

Vektøkning

Psykiatriske lidelser

Insomni

Depresjon

Selvmordsforsøk, selvmordstanker

 

Angst

Hyperseksualitet

og gjennomført selvmord (se

 

Rastløshet

 

pkt. 4.4)

 

 

 

Spilleavhengighet

 

 

 

Aggressjon

 

 

 

Agitasjon

 

 

 

Nervøsitet

Nevrologiske

Akatisi

Tardiv dyskinesi

Neuroleptisk malignt syndrom

sykdommer

Ekstrapyrimidale

Dystoni

(NMS)

 

Vanlige

Mindre vanlige

Ikke kjent

 

 

 

 

 

forstyrrelser

 

Grand mal-anfall

 

Tremor

 

Serotoninergt syndrom

 

Hodepine

 

Taleforstyrrelse

 

Sedasjon

 

 

 

Somnolens

 

 

 

Svimmelhet

 

 

Øyesykdommer

Tåkesyn

Diplopi

 

Hjertesykdommer

 

Takykardi

Brå, uforklarlig død

 

 

 

Torsades de pointes

 

 

 

Forlenget QT-intervall

 

 

 

Ventrikulære arytmier

 

 

 

Hjertestans

 

 

 

Bradykardi

Karsykdommer

 

Økt diastolisk

Venøs tromboembolisme (inkludert

 

 

blodtrykk

lungeemboli og dyp venetrombose)

 

 

Ortostatisk

Hypertensjon

 

 

hypotensjon

Synkope

Sykdommer i

 

Hikke

Aspirasjonspneumoni

respirasjons-

 

 

Laryngospasme

organer, thorax og

 

 

Orofaryngealspasme

mediastinum

 

 

 

Gastrointestinale

Forstoppelse

Munntørrhet

Pankreatitt

sykdommer

Dyspepsi

 

Dysfagi

 

Kvalme

 

Diaré

 

Økt

 

Abdominalt ubehag

 

spyttsekresjon

 

Mageubehag

 

Oppkast

 

 

Sykdommer i lever

 

 

Leversvikt

og galleveier

 

 

Hepatitt

 

 

 

Gulsott

 

 

 

Økt alaninaminotransferase

 

 

 

(ALAT)

 

 

 

Økt aspartataminotransferase

 

 

 

(ASAT)

 

 

 

Økt gammaglutamyltransferase

 

 

 

(GGT)

 

 

 

Økt alkalisk fosfatase

Hud- og

 

 

Utslett

underhudssykdom

 

 

Fotosensitivitetsreaksjoner

mer

 

 

Alopesi

 

 

 

Hyperhidrose

Sykdommer i

 

 

Rabdomyolyse

muskler, bindevev

 

 

Myalgi

og skjelett

 

 

Stivhet

Sykdommer i nyre

 

 

Inkontinens

og urinveier

 

 

Problemer med vannlating

Graviditet,

 

 

Abstinenssymptomer hos nyfødte

puerperale og

 

 

(se pkt. 4.6)

perinatale lidelser

 

 

 

Lidelser i

 

 

Priapisme

kjønnsorganer og

 

 

 

brystsykdommer

 

 

 

Generelle lidelser

Utmattelse

 

Forstyrrelser i

og reaksjoner på

 

 

temperaturreguleringen (f.eks.

injeksjonsstedet

 

 

hypotermi, pyreksi)

 

Vanlige

Mindre vanlige

Ikke kjent

 

 

 

 

 

 

 

Brystsmerter

 

 

 

Perifere ødemer

Undersøkelser

 

 

Økt nivå av glukose i blodet

 

 

 

Økt nivå av glykosylert hemoglobin

 

 

 

Svingninger i nivå av glukose i

 

 

 

blodet

 

 

 

Økt kreatinfosfokinase

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

 

 

Ekstrapyramidale symptomer (EPS)

Schizofreni: i en 52-ukers, langtids kontrollert studie var det lavere hyppighet av EPS, inkludert parkinsonisme, akatisi, dystoni og dyskinesi, hos aripiprazolbehandlede pasienter (25,8 %) enn hos dem som fikk haloperidol (57,3 %). I en 26-ukers, langtids placebokontrollert studie var hyppigheten av EPS 19 % for aripiprazolbehandlede pasienter og 13,1 % for placebobehandlede pasienter. I en annen 26-ukers, langtids kontrollert studie var hyppigheten av EPS 14,8 % for aripiprazolbehandlede pasienter og 15,1 % for olanzapinbehandlede pasienter.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse: i en 12-ukers kontrollert studie var forekomsten av EPS

23,5 % for aripiprazolbehandlede pasienter og 53,3 % for haloperidolbehandlede pasienter. I en annen 12-ukers studie var forekomsten av EPS 26,6 % for pasienter behandlet med aripiprazol og 17,6 % for de som ble behandlet med litium. I en 26-ukers vedlikeholdsfase av en langtids, placebo-kontrollert studie, var forekomsten av EPS 18,2 % for aripiprazolbehandlede pasienter og 15,7 % for placebo- behandlede pasienter.

Akatisia

I placebo-kontrollerte studier var forekomsten av akatisi hos bipolare pasienter 12,1 % med aripiprazol og 3,2 % med placebo. Hos schizofreni-pasienter var forekomsten av akatisi 6,2 % med aripiprazol og 3,0 % med placebo.

Dystoni

Klasseeffekter - Symptomer på dystoni, forlengede unormale kontraksjoner av muskelgrupper, kan opptre hos følsomme individer i løpet av de første dagene av behandlingen. Dystoniske symptomer omfatter krampe i nakkemusklene, som iblant utvikler seg til tetthet i halsen, svelgeproblemer, pusteproblemer, og/eller fremskyting av tungen. Selv om disse symptomene kan opptre ved lave doser, opptrer de oftere og med større intensitet med høypotente og med høyere doser av førstegenerasjons antipsykotiske legemidler. En forhøyet risiko for akutt dystoni er observert hos menn og i yngre aldersgrupper.

Prolaktin

Både økning og reduksjon i serumprolaktin sammenlignet med baseline ble observert med aripiprazol (pkt. 5.1) i kliniske studier for de godkjente indikasjonene og bruk etter markedsføring.

Laboratorieparametre

Det var ingen vesentlig forskjell mellom aripiprazol og placebo hos pasienter som fikk potensielt klinisk signifikante endringer i rutinemessige laboratorieprøver og lipidparametre (se pkt. 5.1). Økning i CK (kreatinfosfokinase), vanligvis forbigående og asymptomatisk, ble sett hos 3,5 % av pasienter som fikk aripiprazol og 2,0 % av pasienter som fikk placebo.

Pediatrisk populasjon

Schizofreni hos ungdom fra 15 år og eldre

I en korttids, placebokontrollert klinisk studie som inkluderte 302 ungdommer (13-17 år) med schizofreni var frekvensen av og type bivirkninger tilsvarende som hos voksne med unntak av følgende reaksjoner som ble rapportert hyppigere hos ungdom som fikk oral aripiprazol enn hos

voksne som fikk oral aripiprazol (og hyppigere enn for placebo):

Søvnighet/sedasjon og ekstrapyramidale forstyrrelser ble rapportert som svært vanlig (≥ 1/10), og tørr

munn, økt appetitt og ortostatisk hypotensjon ble rapportert som vanlig (≥1/100, < 1/10). Sikkerhetsprofilen i en 26-ukers, åpen ekstensjonsstudie var tilsvarende den som ble observert i den korttids, placebokontrollerte studien.

Sikkerhetsprofilen til en langtids-, dobbeltblind placebokontrollert klinisk studie var også tilsvarende med unntak av følgende reaksjoner som ble rapportert hyppigere enn hos pediatriske pasienter som tok placebo: redusert vekt, økt blodinsulin, arrytmi og leukopeni ble rapportert som vanlig (≥ 1/100,

< 1/10).

I den samlede schizofreni populasjonen for ungdom (13-17 år) med eksponering inntil 2 år, var forekomsten av lavt serum prolaktinnivå hos kvinner (< 3 ng/ml) og hos menn (< 2 ng/ml) henholdsvis 29,5 % og 48,3 %. Hos ungdom (i alderen 13-17) i schizofrenipopulasjonen med aripiprazoleksponering på 5 til 30 mg opptil 72 måneder var forekomst av lave serumprolaktinnivåer hos kvinner (< 3 ng/ml) og menn (< 2 ng/ml) henholdsvis 25,6 % og 45,0 %.

I to langtidsstudier av ungdommer (i alderen 13–17) med schizofreni og bipolaritet behandlet med aripiprazol var forekomst av lave serumprolaktinnivåer hos kvinner (< 3 ng/ml) og menn (< 2 ng/ml) henholdsvis 37,0 % og 59,4 %.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse hos ungdom fra 13 år og eldre

Frekvens og type bivirkninger hos ungdom med bipolar I lidelse var tilsvarende som hos voksne med unntak av følgende reaksjoner: svært vanlig (≥ 1/10) somnolens (23,0 %), ekstrapyramidale

forstyrrelser (18,4 %), akatisi (16,0 %) og fatigue (11,8 %); og vanlig (≥1/100, < 1/10) smerter i øvre abdomen, økt hjertefrekvens, vektøkning, økt appetitt, muskelrykninger og dyskinesi.

Følgende bivirkninger hadde mulige dose-responsavhengige forhold: ekstrapyramidale forstyrrelser (insidensene var 10 mg, 9,1 %, 30 mg, 28,8 %, placebo, 1,7 %); og akatisi (insidensene var 10 mg, 12,2 %, 30 mg, 20,3 %, placebo, 1,7 %).

Gjennomsnittlige endringer i kroppsvekt hos ungdom med bipolar I lidelse ved 12 og 30 uker var henholdsvis 2,4 kg og 5,8 kg for aripriprazol og 0,2 kg og 2,3 kg for placebo.

I den pediatriske populasjonen ble somnolens og fatigue hyppigere observert hos pasienter med bipolar lidelse sammenlignet med pasienter med schizofreni.

I den pediatrisk bipolare populasjonen (10-17 år) med opptil 30 ukers eksponering, var insidensen av lavt serumprolaktinnivå hos kvinner (< 3 ng/ml) og hos menn (< 2 ng/ml) på henholdsvis 28,0 % og 53,3 %.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Tegn og symptomer

I kliniske forsøk og etter markedsføring ble overdose med aripiprazol alene, både tilfeldig og med hensikt, sett hos voksne pasienter i rapporterte doser beregnet på opp til 1260 mg uten dødsfall. Potensielt medisinsk viktige symptomer og tegn som er sett, var blant annet letargi, økt blodtrykk, somnolens, takykardi, kvalme, oppkast og diaré. I tillegg er det rapportert tilfeldig overdosering med aripiprazol alene hos barn (opp til 195 mg) uten dødsfall. Potensielt alvorlige symptomer og tegn som ble rapportert, er blant annet somnolens, forbigående bevisstløshet og ekstrapyramidale symptomer.

Overdosebehandling

Overdosebehandling bør fokusere på støttende behandling, opprettholdelse av frie luftveier,

oksygenering og ventilering samt behandling av symptomer. Muligheten av innvirkning av flere legemidler bør vurderes. Kardiovaskulær overvåking bør derfor startes omgående og bør inkludere kontinuerlig elektrokardiogramovervåkning for å oppdage mulig arytmi. Etter bekreftet eller mistenkt overdose av aripiprazol bør nøye medisinsk overvåkning og monitorering fortsette inntil pasienten er frisk.

Aktivert kull (50 g), administrert én time etter aripiprazol, reduserte Cmax for aripiprazol med ca. 41 % og AUC med ca. 51 %, hvilket antydet at kull kan være effektivt ved behandling av overdose.

Hemodialyse

Til tross for manglende informasjon om effekten av hemodialyse ved behandling av aripiprazoloverdose, er det på grunn av aripiprazols høye plasmaproteinbinding lite sannsynlig at hemodialyse er virksomt i overdosebehandling.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: andre antipsykotika, ATC-kode: N05AX12

Virkningsmekanisme

Det er antydet at aripiprazols effekt ved schizofreni og bipolar I lidelse er mediert via en kombinasjon av partiell agonisme for dopamin D2- og serotonin 5-HT1A-reseptorer og antagonisme for serotonin 5-HT2A-reseptorer. Aripiprazol viste antagonistiske egenskaper i dyremodeller av dopaminerg hyperaktivitet og agonistiske egenskaper i dyremodeller av dopaminerg hypoaktivitet. In vitro viste aripiprazol høy bindingsaffinitet til dopamin D2- og D3-, serotonin 5-HT1A- og 5-HT2A-reseptorer og moderat affinitet til dopamin D4-, serotonin 5-HT2C- og 5-HT7, alfa 1-adrenerge- og histamin H1- reseptorer. Aripiprazol viste også moderat bindingsaffinitet til serotonin gjenopptaksseter, men ingen nevneverdig affinitet til muskarinreseptorer. Interaksjoner med andre reseptorer enn undertyper av dopamin- og serotoninreseptorer kan forklare noen av aripiprazols øvrige kliniske effekter.

Administrasjon av aripiprazoldoser mellom 0,5 og 30 mg én gang daglig til friske individer i to uker førte til en doseavhengig reduksjon i bindingen av 11C-rakloprid, en D2/D3-reseptorligand, til putamen og nucleus caudatus, detektert ved positron-emisjon tomografi.

Klinisk effekt og sikkerhet

Agitasjon ved schizofreni og bipolar I lidelse med ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning

I to kortvarige (24 timer), placebokontrollerte studier med 554 schizofrene, voksne pasienter med agitasjon og adferdsforstyrrelser, viste ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning statistisk sett betydelig større forbedring av agitasjon/adferdssymptomer sammenlignet med placebo. Effekten var den samme som for haloperidol. I én korttids (24 timers) placebokontrollert studie med 291 pasienter med bipolar lidelse med agitasjon og adferdsforstyrrelser, ble ABILIFY injeksjonsvæske assosiert med statistisk signifikante større forbedringer på symptomer på agitasjon/adferdsforstyrrelser enn placebo, og var sammenlignbare med referansegruppen som fikk lorazepam. De observerte gjennomsnittlige forbedringene fra utgangsverdiene på ”PANSS Excitement Component score” ved det primære 2- timers endepunkt var 5,8 for placebo, 9,6 for lorazepam og 8,7 for ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning. I analyser av undergruppene av pasienter med blandede episoder eller pasienter med alvorlig agitasjon ble det observert et tilsvarende mønster på effekt som den totale gruppen, men på grunn av et redusert antall prøver er ikke dette statistisk signifikant.

Schizofreni med oral aripiprazol

I tre kortvarige (4 til 6 uker) placebokontrollerte studier med 1 228 schizofrene, voksne pasienter med positive eller negative symptomer, viste oral aripiprazol statistisk sett betydelig større forbedringer i psykotiske symptomer sammenlignet med placebo.

aripiprazol er effektiv til å opprettholde klinisk bedring ved fortsatt terapi hos voksne pasienter som har vist tidlig respons på behandlingen. I en haloperidolkontrollert studie, var forholdet av responspasienter som fortsatt viste respons på legemidlet etter 52 uker liknende i begge grupper (oral aripiprazol 77 % og haloperidol 73 %). Ratio av pasienter som har fullført var betraktelig høyere for pasienter på oral aripiprazol (43 %) enn for oral haloperidol (30 %). Faktiske resultattall i vurderingsskalaene brukt som sekundære endepunkter, inkludert PANSS og Montgomery-Asberg Depression Rating Scale, viste en signifikant forbedring i forhold til haloperidol.

I en 26-ukers placebokontrollert studie med stabiliserte voksne pasienter med kronisk schizofreni, hadde oral aripiprazol betydelig større reduksjon i antall tilbakefall, 34 % i oral aripiprazolgruppen og 57 % i placebo.

Vektøkning

Oral aripiprazol er ikke vist å indusere klinisk relevant vektøkning i kliniske studier. En 26-ukers olanzapinkontrollert dobbeltblind multinasjonal studie på schizofreni som inkluderte 314 voksne pasienter og hvor det primære endepunktet var vektøkning, hadde betydelig færre pasienter minst 7 % vektøkning i forhold til utgangspunktet (dvs. en økning på minst 5,6 kg for en gjennomsnittsvekt på 80,5 kg) på oral aripiprazol (n = 18, eller 13 % av de pasienter som ble evaluert), sammenlignet med oral olanzapin (n = 45, eller 33 % av pasientene som ble evaluert), i forhold til utgangspunktet.

Lipidparametre

I en samlet analyse av lipidparametre fra placebokontrollerte kliniske studier hos voksne, har ikke aripiprazol vist å indusere klinisk relevante endringer i nivåene av totalkolesterol, triglyserider, HDL og LDL.

- Totalkolesterol: forekomsten av endringer fra normalnivå (< 5,18 mmol/l) til høyt nivå

(≥ 6,22 mmol/l) var 2,5 % for aripiprazol og 2,8 % for placebo, og gjennomsnittlig endring fra baseline var -0,15 mmol/l (95 % KI: −0,182, −0,115) for aripiprazol og −0,11 mmol/l (95 % KI:

−0,148, −0,066) for placebo.

- Fastende triglyserider: forekomsten av endringer fra normalnivå (< 1,69 mmol/l) til høyt nivå (≥ 2,26 mmol/l) var 7,4 % for aripiprazol og 7,0 % for placebo, og gjennomsnittlig endring fra baseline var −0,11 mmol/l (95 % KI: −0,182, −0,046) for aripiprazol og −0,07 mmol/l (95 % KI: −0,148, 0,007) for placebo.

-HDL: forekomsten av endringer fra normalnivå (≥ 1,04 mmol/l) til lavt nivå (< 1,04 mmol/l) var 11,4 % for aripiprazol og 12,5 % for placebo, og gjennomsnittlig endring fra baseline var

−0,03 mmol/l (95 % KI: −0,046, −0,017) for aripiprazol og −0,04 mmol/l (95 % KI: −0,056, −0,022) for placebo.

-Fastende LDL: forekomsten av endringer fra normalnivå (< 2,59 mmol/l) til høyt nivå

(≥ 4,14 mmol/l) var 0,6 % for aripiprazol og 0,7 % for placebo, og gjennomsnittlig endring fra baseline var −0,09 mmol/l (95 % KI: −0,139, −0,047) for aripiprazol og −0,06 mmol/l (95 % KI: −0,116, −0,012) for placebo.

Hyperprolaktinemi

Prolaktinnivået ble evaluert i alle studier og med alle doser av aripiprazol (n = 28 242). Forekomsten av hyperprolaktemi eller økt serumprolaktin hos pasienter behandlet med aripiprazol (0,3 %) var tilsvarende som for placebo (0,2 %), For pasienter som fikk aripiprazol var median tid til debut

42 dager og median varighet 34 dager.

Forekomsten av hypoprolaktinemi eller nedsatt serumprolaktin hos pasienter behandlet med aripiprazol var 0,4 % sammenlignet med 0,02 % hos pasienter som fikk placebo. Hos pasienter som fikk aripiprazol var median tid til debut 30 dager og median varighet 194 dager.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse med oral aripiprazol

I to 3-ukers placebokontrollerte monoterapistudier med fleksible doser med pasienter med en manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse, viste aripiprazol en klar effekt i forhold til placebo i reduksjon av maniske symptomer over 3 uker. Disse studiene inkluderte pasienter med eller uten psykotiske kjennetegn og med eller uten raske hendelsessykluser.

I en 3-ukers placebokontrollert monoterapistudie med faste doser med pasienter med en manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse, kunne ikke aripiprazol vise klar effekt i forhold til placebo.

I to 12-ukers placebo- og virkestoffkontrollerte monoterapistudier med pasienter med en manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse, med eller uten psykotiske kjennetegn, viste aripiprazol klar effekt i forhold til placebo ved uke 3 og vedlikeholdelse av effekten kunne sammenlignes med litium eller haloperidol ved uke 12. Aripiprazol var også sammenlignbar med litium eller haloperidol ved uke 12 i andel pasienter med symptomatisk remisjon fra mani.

I en 6-ukers placebokontrollert studie med pasienter med en manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse, med eller uten psykotiske kjennetegn, som etter to uker var delvis ikke-responsive overfor monoterapi med litium eller valproat ved terapeutiske serumnivå, resulterte tilleggsbehandling av aripiprazol i en klar effekt på reduksjon av maniske symptomer i forhold til monoterapi med litium eller valproat.

I en 26-ukers placebokontrollert studie, etterfulgt av en 74-ukers utvidelse, med maniske pasienter som oppnådde remisjon med aripiprazol i en stabiliseringsfase før randomiseringen, viste aripiprazol en overlegenhet i forhold til placebo i forebygging av bipolart tilbakefall, hovedsakelig i forebygging av tilbakefall til mani, men kunne ikke vise klar effekt i forhold til placebo i forebygging av tilbakefall til depresjon.

I en 52 ukers placebokontrollert studie med pasienter med en aktuell manisk eller blandet episode av bipolar I lidelse som oppnådde vedvarende remisjon (Y-MRS og MADRS total score ≤ 12) med aripiprazol (10 mg/dag til 30 mg/dag) som tilleggsbehandling til litium eller valproat i

12 sammenhengende uker, viste tilleggsbehandling med aripiprazol et fortrinn i forhold til placebo med en 46 % redusert risiko (hasardratio på 0,54) i forebygging av bipolart tilbakefall og en 65 % redusert risiko (hasardratio på 0,35) i forebygging av tilbakefall til mani i forhold til tilleggsbehandling med placebo, men kunne ikke vise fortrinn i forhold til placebo i forebygging av tilbakefall til depresjon. Tilleggsbehandling med aripiprazol viste fortrinn i forhold til placebo på det sekundære endepunktet, CGI-BP score for alvorlighetsgrad av sykdom (mani). I denne studien ble pasientene valgt av utprøver til åpen monoterapi med enten litium eller valproat for å bestemme partielle ikke- respondere. Pasientene ble stabilisert i minst 12 sammenhengende uker med en kombinasjon av aripiprazol og samme stemningsstabilisator. Stabiliserte pasienter ble deretter randomisert til å fortsette med den samme stemningsstabilisatoren, med aripiprazol eller placebo dobbeltblindt. Fire undergrupper av stemningsstabilisatorer ble vurdert i randomiseringsfasen: aripiprazol + litium; aripiprazol + valproat; placebo + lithium; placebo + valproat. Kaplan-Meier rater for tilbakefall til en hvilken som helst stemningsepisode for tilleggsbehandlingsgruppen var 16 % i aripiprazol + litium og 18 % i aripiprazol + valproat mot 45 % i placebo + litium og 19 % i placebo + valproat.

Pediatrisk populasjon

Schizofreni hos ungdom med oral aripiprazol

I en 6-ukers placebokontrollert studie som inkluderte 302 schizofrene, yngre pasienter (13-17 år) med positive eller negative symptomer, viste aripiprazol statistisk signifikante større forbedringer i psykotiske symptomer sammenlignet med placebo. I en subanalyse av yngre pasienter i alderen

15 til 17 år, som representerte 74 % av den totale inkluderte populasjonen, ble vedvarende effekt observert gjennom den 26-ukers åpne ekstensjonsstudien.

I en 60- til 89-ukers, randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie av ungdommer (n = 146; i alderen 13–17) med schizofreni var det en statistisk signifikant forskjell i tilbakefallsraten med psykotiske symptomer mellom aripiprazol- (19,39 %) og placebogruppen (37,50 %). Estimeringspunktet for hasardratio (HR) var 0,461 (95 % konfidensintervall, 0,242–0,879) i hele populasjonen. I analysene av undergruppene var estimeringspunktet for HR 0,495 for personer i alderen 13 til 14 sammenliknet med 0,454 for dem i alderen 15 til 17. Estimering av HR for den yngre gruppen (i alderen 13–14) var ikke presis, noe som gjenspeiles av et mindre antall personer i denne gruppen (aripiprazol, n = 29; placebo, n = 12), og konfidensintervallet for denne estimeringen (som går fra 0,151 til 1,628) tillater ikke å trekke konklusjoner vedrørende forekomst av en behandlingseffekt. Konfidensintervallet på 95 % for HR i den eldre undergruppen (aripiprazol, n = 69; placebo, n = 36) var 0,242 til 0,879, og dermed kunne en behandlingseffekt konkluderes for de eldre

pasientene.

Maniske episoder ved bipolar I lidelse hos barn og ungdom med oral aripiprazol

I en 30-ukers placebokontrollert studie som inkluderte 296 barn og ungdom (10-17 år) som oppfylte DSM-IV kriteriene for bipolar I lidelse med maniske eller blandede episoder med eller uten psykotiske

trekk og hadde en Y-MRS-score ≥20 ved baseline. Blant pasienter inkludert i en primær effektsanalyse hadde 139 pasienter ADHD som en samtidig komorbid diagnose. Aripiprazol var bedre enn placebo i endring av total Y-MRS-score fra baseline ved uke 4 og ved uke 12. I en post-hoc analyse var forbedringen sammenlignet med placebo mer tydelig hos pasienter med samtidig komorbid ADHD sammenlignet med gruppen uten ADHD, det var ingen forskjell fra placebo. Forhindring av tilbakefall ble ikke fastslått.

Tabell 1: Gjennomsnittlig forbedring fra baseline YMRS score ved psykiatrisk komorbiditet

Psykiatrisk

Uke

Uke

ADHD

Uke

Uke

komorbiditet

 

ABILIFY10 mg

14,9

15,1

ABILIFY10 mg

15,2

15,6

(n = 48)

(n = 44)

 

 

 

 

ABILIFY30 mg

16,7

16,9

ABILIFY30 mg

15,9

16,7

(n = 51)

(n = 48)

 

 

 

 

Placebo

7,0

8,2

Placebo

6,3

7,0

(n = 52)a

(n = 47)b

 

 

 

 

Ingen psykiatrisk

Uke

Uke

Ingen ADHD

Uke

Uke

komorbiditet

 

ABILIFY10 mg

12,8

15,9

ABILIFY10 mg

12,7

15,7

(n = 27)

(n = 37)

 

 

 

 

ABILIFY30 mg

15,3

14,7

ABILIFY30 mg

14,6

13,4

(n = 25)

(n = 30)

 

 

 

 

Placebo

9,4

9,7

Placebo

9,9

10,0

(n = 18)

(n = 25)

 

 

 

 

a n = 51 ved uke 4

 

 

 

 

 

b n = 46 ved uke 4

 

 

 

 

 

De vanligste bivirkningene som oppstod under behandling hos pasienter som fikk 30 mg var ekstrapyramidal forstyrrelse (28,3 %), somnolens (27,3 %), hodepine (23,2 %) og kvalme (14,1 %). Gjennomsnittlig vektøkning ved behandlingsuke 30 var 2,9 kg sammenlignet med 0,98 kg hos pasienter som fikk placebo.

Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har utsatt forpliktelsen til å presentere resultater fra studier med ABILIFY i en eller flere undergrupper av den pediatriske populasjonen ved behandling av schizofreni og ved behandling av bipolar lidelse (se pkt. 4.2 for mer informasjon vedrørende pediatrisk bruk).

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

ABILIFY injeksjonsvæske, oppløsning administrert intramuskulært som en enkeltdose til friske individer absorberes godt og har en absolutt biotilgjengelighet på 100 %. AUC for aripiprazol de to første timene etter en intramuskulær injeksjon var 90 % større enn AUC etter samme dose tatt som en tablett. Systemisk eksponering for de to formuleringene var lik. I 2 studier med friske individer var median tid til maksimale plasmakonsentrasjoner 1 og 3 timer etter dosering.

Distribusjon

Aripiprazol fordeles i hele kroppen med et tilsynelatende distribusjonsvolum på 4,9 l/kg og indikerer omfattende ekstravaskulær fordeling. Ved terapeutiske konsentrasjoner er aripiprazol og dehydroaripiprazol mer enn 99 % bundet til serumproteiner, hovedsaklig til albumin.

Biotransformasjon

Aripiprazol metaboliseres omfattende i lever, hovedsaklig via tre biotransformasjonsveier: dehydrogenering, hydroksylering og N-dealkylering. Basert på in vitro-forsøk er CYP3A4 og CYP2D6 enzymer ansvarlige for dehydrogeneringen og hydroksyleringen av aripiprazol, mens N- dealkyleringen er katalysert av CYP3A4. Aripiprazol er den dominerende molekylandelen av legemidlet i systemisk sirkulasjon. Ved likevekt representerer dehydroaripiprazol, den aktive metabolitten, omtrent 40 % av aripiprazol-AUC i plasma.

Eliminasjon

Gjennomsnittlige halveringstider for eliminasjon av aripiprazol er ca. 75 timer hos pasienter som har omfattende metabolisering via CYP2D6 og ca. 146 timer som har dårlig metabolisering via CYP2D6.

Kroppens totale clearance av aripiprazol er 0,7 ml/min/kg, og er hovedsakelig hepatisk.

Etter én oral dose med [14C]-merket aripiprazol, gjenfinnes ca. 27 % av den administrerte radioaktiviteten i urin og ca. 60 % i fæces. Mindre enn 1 % uforandret aripiprazol ble skilt ut i urin, mens ca. 18 % ble gjenfunnet uforandret i fæces.

Farmakokinetikk i spesielle pasientgrupper

Pediatrisk populasjon

Farmakokinetikken til oral aripiprazol og dehydro-aripiprazol hos barn i alderen 10 til 17 år var tilsvarende som for voksne etter at det var korrigert for forskjeller i kroppsvekt.

Eldre

Det er ingen forskjeller i farmakokinetikken til aripiprazol mellom friske eldre og yngre voksne individer. Det er heller ingen påviselig effekt av alder i en farmakokinetisk populasjonsanalyse av schizofrene pasienter.

Kjønn

Det er ingen forskjeller mellom friske mannlige og kvinnelige individer med hensyn til farmakokinetikken til aripiprazol. Det er heller ingen merkbar effekt av kjønn i en farmakokinetisk populasjonsanalyse av schizofrene pasienter.

Røyking

Farmakokinetiske populasjonsevalueringer av oral aripiprazol har ikke vist klinisk relevante effekter av røyking med hensyn til farmakokinetikken til aripiprazol.

Rase

Farmakokinetiske populasjonsevalueringer viste ikke tegn til raserelaterte forskjeller med hensyn til farmakokinetikken til aripiprazol.

Nedsatt nyrefunksjon

De farmakokinetiske egenskapene til aripiprazol og dehydroaripiprazol viste seg å være like hos pasienter med alvorlig nyresykdom sammenlignet med unge friske individer.

Nedsatt leverfunksjon

En endoseundersøkelse av individer med varierende grad av levercirrhose (Child-Pugh klasse A, B, og C) viste ingen signifikant effekt av leversvikt på farmakokinetikken til aripiprazol og dehydroaripiprazol, men studien inkluderte bare 3 pasienter med levercirrhose klasse C, som ikke er tilstrekkelig til å trekke konklusjoner om noen metabolsk egenskap.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Administrasjon av aripiprazol injeksjonsvæske, oppløsning ble godt tolerert og hadde ikke direkte målorgantoksisitet hos rotter eller aper etter gjentatt dosering med systemiske eksponeringer (AUC), som var henholdvis 15 og 5 ganger høyere enn human eksponering ved den maksimale anbefalte

dosen på 30 mg intramuskulært. Det ble ikke gjort noen nye sikkerhetsfunn i intravenøse reproduksjonstoksisitetsstudier ved eksponeringer opp til 15 (rotter) og 29 (kanin) ganger human eksponering på 30 mg.

Ikke-kliniske sikkerhetsdata indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitet ved gjentatt dosering, gentoksisitet, karsinogent potensiale og reproduksjons- og utviklingstoksiske effekter med oral aripiprazol.

Toksikologisk signifikante effekter ble kun observert ved doser eller eksponeringer som var tilstrekkelig i overkant av maksimal human dose eller eksponering, som indiserte at disse effektene hadde begrenset eller ingen relevans i klinisk bruk. Disse inkluderte doseavhengig binyrebarktoksisitet (akkumulering av lipofuscinpigment og/eller parenkymcelletap) i rotte etter 104 uker med doser på 20 til 60 mg/kg/dag (3 til 10 ganger anbefalt maksimal human dose ved gjennomsnittlig likevekt i AUC) samt økt antall binyrebark karsinomer og kombinerte binyrebark adenomer/karsinomer i hunnrotte med doser på 60 mg/kg/dag (10 ganger anbefalt human dose ved gjennomsnittlig likevekt i AUC). Høyeste ikke-tumorfremkallende eksponering hos hunrotter var 7 ganger human eksponering ved anbefalt dose.

I tillegg ble det observert kolelitiasis som en konsekvens av utfelling av sulfatkonjugater av hydroksymetabolitter av aripiprazol i gallen hos aper etter gjentatt peroral dosering med doser på 25 til 125 mg/kg/dag (1 til 3 ganger anbefalt maksimal klinisk dose ved gjennomsnittlig likevekt i AUC, eller 16 til 81 ganger anbefalt maksimal human dose basert på mg/m²). Konsentrasjonene av sulfatkonjugatene av hydroksyaripiprazol i human galle ved høyeste foreslåtte dose, 30 mg daglig, var imidlertid ikke høyere enn 6 % av konsentrasjonene funnet i gallen i aper i 39-ukers studien, og de var godt under (6 %) grensene for in vitro løselighet.

I studier med gjentatt dosering hos juvenile rotter og hunder var toksisitetsprofilen til aripiprazol sammenlignbar med den observert hos voksne dyr. Det var ikke tegn til nevrotoksisitet eller utviklingstoksisitet.

På grunnlag av resultatene fra omfattende standard testing av gentoksisitet, er aripiprazol ansett som ikke-gentoksisk. Aripiprazol svekket ikke fertiliteten i reproduksjonstoksiske studier. Utviklingstoksiske effekter, inkludert doseavhengig forsinket føtal ossifikasjon og mulige teratogene effekter, var observert i rotter ved doser som resulterte i subterapeutisk eksponering (basert på AUC) og i kaniner ved doser som resulterte i eksponering 3 og 11 ganger anbefalt klinisk dose ved gjennomsnittlig likevekt i AUC. Maternal toksisitet forekom ved doser lik de som utløste utviklingstoksiske effekter.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Sulfobutyleter-β-cyklodekstrin (SBECD)

Tartarsyre

Natriumhydroksid

Vann til injeksjonsvæsker

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

18 måneder

Etter åpning: bruk preparatet umiddelbart.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevar hetteglasset i ytterkartongen for å beskytte mot lys.

For oppbevaringsbetingelser etter åpnet hetteglass, se pkt. 6.3.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Hver eske inneholder ett hetteglass type I til engangsbruk, med en gummipropp av butyl og en ”flip- off” aluminiumforsegling.

Hver eske inneholder ett hetteglass type I til engangsbruk, med butylgummistopper og en aluminiumsforsegling som kan rives av.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Otsuka Pharmaceutical Europe Ltd.

Gallions, Wexham Springs, Framewood Road,

Wexham, SL3 6PJ - Storbritannia

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/04/276/036

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 04. juni 2004

Dato for siste fornyelse: 04. juni 2009

10. OPPDATERINGSDATO

{MM/ÅÅÅÅ}

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter