Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Abseamed (epoetin alfa) – Preparatomtale - B03XA01

Updated on site: 05-Oct-2017

1.LEGEMIDLETS NAVN

Abseamed 1000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte Abseamed 2000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte Abseamed 3000 IE/0,3 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte Abseamed 4000 IE/0,4 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte Abseamed 5000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte Abseamed 6000 IE/0,6 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte Abseamed 7000 IE/0,7 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte Abseamed 8000 IE/0,8 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte Abseamed 9000 IE/0,9 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte Abseamed 10 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte Abseamed 20 000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte Abseamed 30 000 IE/0,75 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte Abseamed 40 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Abseamed 1000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ml oppløsning inneholder 2000 IE epoetin alfa * tilsvarende 16,8 mikrogram per ml En ferdigfylt sprøyte med 0,5 ml inneholder 1000 internasjonale enheter (IE) tilsvarende 8,4 mikrogram epoetin alfa. *

Abseamed 2000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ml oppløsning inneholder 2000 IE epoetin alfa* tilsvarende 16,8 mikrogram per ml En ferdigfylt sprøyte med 1 ml inneholder 2000 internasjonale enheter (IE) tilsvarende 16,8 mikrogram epoetin alfa. *

Abseamed 3000 IE/0,3 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ml oppløsning inneholder 10 000 IE epoetin alfa* tilsvarende 84,0 mikrogram per ml En ferdigfylt sprøyte med 0,3 ml inneholder 3000 internasjonale enheter (IE) tilsvarende 25,2 mikrogram epoetin alfa. *

Abseamed 4000 IE/0,4 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ml oppløsning inneholder 10 000 IE epoetin alfa* tilsvarende 84,0 mikrogram per ml En ferdigfylt sprøyte med 0,4 ml inneholder 4000 internasjonale enheter (IE) tilsvarende 33,6 mikrogram epoetin alfa. *

Abseamed 5000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ml oppløsning inneholder 10 000 IE epoetin alfa* tilsvarende 84,0 mikrogram per ml En ferdigfylt sprøyte med 0,5 ml inneholder 5000 internasjonale enheter (IE) tilsvarende 42,0 mikrogram epoetin alfa. *

Abseamed 6000 IE/0,6 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ml oppløsning inneholder 10 000 IE epoetin alfa* tilsvarende 84,0 mikrogram per ml En ferdigfylt sprøyte med 0,6 ml inneholder 6000 internasjonale enheter (IE) tilsvarende 50,4 mikrogram epoetin alfa. *

Abseamed 7000 IE/0,7 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ml oppløsning inneholder 10 000 IE epoetin alfa* tilsvarende 84,0 mikrogram per ml En ferdigfylt sprøyte med 0,7 ml inneholder 7000 internasjonale enheter (IE) tilsvarende 58,8 mikrogram epoetin alfa. *

Abseamed 8000 IE/0,8 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ml oppløsning inneholder 10 000 IE epoetin alfa* tilsvarende 84,0 mikrogram per ml En ferdigfylt sprøyte med 0,8 ml inneholder 8000 internasjonale enheter (IE) tilsvarende 67,2 mikrogram epoetin alfa. *

Abseamed 9000 IE/0,9 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ml oppløsning inneholder 10 000 IE epoetin alfa* tilsvarende 84,0 mikrogram per ml En ferdigfylt sprøyte med 0,9 ml inneholder 9000 internasjonale enheter (IE) tilsvarende 75,6 mikrogram epoetin alfa. *

Abseamed 10 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ml oppløsning inneholder 10 000 IE epoetin alfa* tilsvarende 84,0 mikrogram per ml En ferdigfylt sprøyte med 1 ml inneholder 10 000 internasjonale enheter (IE) tilsvarende 84,0 mikrogram epoetin alfa. *

Abseamed 20 000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ml oppløsning inneholder 40 000 IE epoetin alfa* tilsvarende 336,0 mikrogram per ml En ferdigfylt sprøyte med 0,5 ml inneholder 20 000 internasjonale enheter (IE) tilsvarende 168,0 mikrogram epoetin alfa. *

Abseamed 30 000 IE/0,75 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ml oppløsning inneholder 40 000 IE epoetin alfa* tilsvarende 336,0 mikrogram per ml En ferdigfylt sprøyte med 0,75 ml inneholder 30 000 internasjonale enheter (IE) tilsvarende 252,0 mikrogram epoetin alfa. *

Abseamed 40 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ml oppløsning inneholder 40 000 IE epoetin alfa* tilsvarende 336,0 mikrogram per ml En ferdigfylt sprøyte med 1 ml inneholder 40 000 internasjonale enheter (IE) tilsvarende 336,0 mikrogram epoetin alfa. *

* Tilvirket i kinesisk hamsterovarie-celler (CHO) ved hjelp av rekombinant DNA-teknologi For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dose, dvs. så godt som “natriumfritt”.

3.LEGEMIDDELFORM

Injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte (injeksjonsvæske)

Klar, fargeløs oppløsning

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Abseamed er indisert til behandling av symptomatisk anemi assosiert med kronisk nyresvikt:

-hos voksne og pediatriske pasienter i alderen 1 til 18 år som får hemodialysebehandling, og hos voksne pasienter som får peritoneal dialysebehandling (se pkt. 4.4).

-hos voksne med nyreinsuffisiens som ikke har startet med dialysebehandling for behandling av alvorlig anemi av renal opprinnelse ledsaget av kliniske symptomer hos pasienter (se pkt. 4.4).

Abseamed er indisert til voksne som får kjemoterapi mot solide tumorer, malignt lymfom eller multippelt myelom, og ved transfusjonsrisiko vurdert ut fra pasientens generelle status (f.eks. kardiovaskulær status, på forhånd eksisterende anemi ved starten av kjemoterapien) for behandling av anemi og reduksjon av transfusjonsbehov.

Abseamed er indisert til voksne i et predonasjonsprogram for å øke utbyttet av autologt blod. Behandlingen skal bare gis til pasienter med moderat anemi (hemoglobin-konsentrasjonsområde [Hb] mellom 10 til 13 g/dl [6,2 til 8,1 mmol/l], ingen jernmangel), dersom blodsparende prosedyrer ikke er tilgjengelige eller utilstrekkelige når det planlagte større elektive kirurgiske inngrepet krever en stor mengde blod (4 eller flere enheter blod for kvinner, eller 5 eller flere enheter for menn).

Abseamed er indisert til voksne uten jernmangel før større elektiv ortopedisk kirurgi der risikoen for komplikasjoner ved transfusjonen vurderes som høy for å redusere eksponering for allogene blodtransfusjoner. Bruken bør begrenses til pasienter med moderat anemi (for eksempel hemoglobinkonsentrasjonsområde mellom 10 til 13 g/dl eller 6,2 til 8,1 mmol/l) som ikke har tilgang til et autologt predonasjonsprogram, og med forventet moderat blodtap (900 til 1800 ml).

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Behandling med Abseamed skal startes under tilsyn av lege med erfaring i behandling av pasienter med de ovenfor nevnte indikasjonene.

Dosering

Alle andre årsaker til anemi (jern-, folat- eller vitamin B12-mangel, aluminiumintoksikasjon, infeksjon eller inflammasjon, blodtap, hemolyse og benmargsfibrose av hvilken som helst opprinnelse) bør evalueres og behandles før behandlingen med epoetin alfa startes, og når det bestemmes at dosen skal økes. For å sikre optimal respons på epoetin alfa bør det sikres at pasienten har adekvat jerndepot og jerntilskudd skal administreres ved behov (se pkt. 4.4).

Behandling av symptomatisk anemi hos voksne pasienter med kronisk nyresvikt:

Anemisymptomer og sekvele kan variere med alder, kjønn og komorbide medisinske tilstander. Legens vurdering av den individuelle pasientens kliniske status og tilstand er nødvendig.

Anbefalt ønsket hemoglobinkonsentrasjonsområde er mellom 10 g/dl til 12 g/dl (6,2 til 7,5 mmol/l). Abseamed bør administreres slik at hemoglobinet ikke overstiger 12 g/dl (7,5 mmol/l). En økning i hemoglobinet på mer enn 2 g/dl (1,25 mmol/l) over en fire ukers periode bør unngås. Dersom en slik økning skjer, må dosen justeres slik det foreskrives.

På grunn av individuelle forskjeller mellom pasienter kan det fra tid til annen observeres individuelle hemoglobinverdier over eller under det ønskede hemoglobinkonsentrasjonsområdet. Dosen må justeres etter hemoglobinvariasjoner med hemoglobinkonsentrasjonsområdet på 10 g/dl (6,2 mmol/l) til 12 g/dl (7,5 mmol/l).

Et vedvarende hemoglobinnivå over 12 g/dl (7,5 mmol/l) bør unngås. Dersom hemoglobinet stiger med mer enn 2 g/dl (1,25 mmol/l) pr. måned, eller om vedvarende hemoglobin overstiger 12 g/dl (7,5 mmol/l), reduseres Abseamed-dosen med 25 %. Dersom hemoglobinnivået overstiger 13 g/dl (8,1 mmol/l), avsluttes behandlingen inntil den faller under 12 g/dl (7,5 mmol/l) og deretter kan Abseamed-behandlingen fortsette med en dose som er 25 % lavere enn tidligere dose.

Pasientene bør overvåkes nøye for å sikre at det brukes lavest mulig effektiv dose av Abseamed for å gi adekvat kontroll av anemien og av anemisymptomene, samtidig som hemoglobinkonsentrasjonen holdes under eller på 12 g/dl (7,45 mmol/l).

Det skal utvises forsiktighet ved økning av Abseamed-dosene hos pasienter med kronisk nyresvikt. Hos pasienter med dårlig hemoglobinrespons på Abseamed bør alternative forklaringer på den dårlige responsen vurderes (se pkt. 4.4 og 5.1).

Behandling med Abseamed er inndelt i to trinn – korreksjonsfase og vedlikeholdsfase.

Voksne hemodialysepasienter

Hos pasienter som får hemodialyse, der intravenøs tilgang er lett tilgjengelig, foretrekkes intravenøs administrering.

Korreksjonsfase

Startdosen er 50 IE/kg 3 ganger per uke.

Om nødvendig kan dosen økes eller reduseres med 25 IE/kg (3 ganger per uke) til ønsket hemoglobinkonsentrasjonområde på mellom 10 g/dl til 12 g/dl (6,2 til 7,5 mmol/l) er nådd (dette bør foretas i flere trinn over minst fire uker).

Vedlikeholdsfase

Anbefalt total ukentlig dose er mellom 75 og 300 IE/kg.

Egnet justering av dosen bør gjøres for å opprettholde hemoglobinverdiene innen ønsket konsentrasjonområde mellom 10 g/dl til 12 g/dl (6,2 til 7,5 mmol/l).

Pasienter med svært lavt innledende hemoglobinnivå (< 6 g/dl eller < 3,75 mmol/l) kan trenge høyere vedlikeholdsdoser enn pasienter med mindre alvorlig anemi ved behandlingens begynnelse (> 8 g/dl eller > 5 mmol/l).

Voksne pasienter med nyreinsuffisiens som ikke får dialysebehandling enda

Hvis intravenøs tilgang ikke er lett tilgjengelig, kan Abseamed administreres subkutant.

Korreksjonsfase

Startdose på 50 IE/kg 3 ganger per uke, om nødvendig etterfulgt av en trinnvis doseøkning på 25 IE/kg (3 ganger per uke) helt til ønsket mål er nådd (dette bør utføres i flere trinn over et tidsrom på minst fire uker).

Vedlikeholdsfase

I vedlikeholdsfasen kan Abseamed administreres enten 3 ganger per uke eller, i tilfelle subkutan administrering, én gang ukentlig eller én gang hver 2. uke.

Dosen bør justeres for å vedlikeholde hemoglobinverdien på ønsket nivå: hemoglobin mellom 10 og 12 g/dl (6,2 til 7,5 mmol/l). Økning i doseintervallet kan kreve økt dose.

Maksimal dose bør ikke overskride 150 IE/kg 3 ganger per uke, 240 IE/kg (opptil maksimalt 20 000 IE) én gang ukentlig eller 480 IE/kg (opptil maksimalt 40 000 IE) én gang hver 2. uke.

Voksne peritoneal-dialysepasienter

Hvis intravenøs tilgang ikke er lett tilgjengelig, kan Abseamed administreres subkutant.

Korreksjonsfase

Startdosen er 50 IE/kg 2 ganger per uke.

Vedlikeholdsfase

Anbefalt vedlikeholdsdose er mellom 25 IE/kg og 50 IE/kg 2 ganger per uke fordelt på 2 like injeksjoner.

Egnet justering av dosen bør gjøres for å vedlikeholde hemoglobinverdiene ved ønsket nivå mellom 10 g/dl til 12 g/dl (6,2-7,5 mmol/l).

Behandling av voksne pasienter med kjemoterapiindusert anemi

Anemisymptomer og sekvele kan variere med alder, kjønn og total sykdomsbelastning. Legens vurdering av den individuelle pasientens kliniske tilstand og oppfølging er derfor nødvendig.

Abseamed bør administreres til pasienter med anemi (dvs. hemoglobinkonsentrasjon ≤ 10 g/dl (6,2 mmol/l)).

Startdosen er 150 IE/kg gitt subkutant 3 ganger per uke.

Alternativt kan Abseamed administreres subkutant med en startdose på 450 IE/kg én gang ukentlig.

Egnet justering av dosen bør gjøres for å vedlikeholde hemoglobinkonsentrasjonene innen ønsket konsentrasjonsområde mellom 10 g/dl til 12 g/dl (6,2 til 7,5 mmol/l).

På grunn av variasjon mellom pasienter kan det sees tilfeldige hemoglobinkonsentrasjoner over eller under ønsket hemoglobinkonsentrasjonsområde. Dosen må justeres etter hemoglobinvariasjoner med ønsket hemoglobinkonsentrasjonsområde mellom 10 g/dl (6,2 mmol/l) til 12 g/dl (7,5 mmol/l).

Vedvarende hemoglobinkonsentrasjon over 12 g/dl (7,5 mmol/l) bør unngås. Retningslinjer for dosejustering når hemoglobinkonsentrasjonen er over 12 g/dl (7,5 mmol/l), er beskrevet nedenfor.

-Dersom hemoglobinkonsentrasjonen har økt med minst 1 g/dl (0,62 mmol/l), eller dersom

antallet retikulocytter har økt med ≥ 40 000 celler/µl over baseline etter 4 ukers behandling, bør dosen holdes på 150 IE/kg 3 ganger ukentlig eller 450 IE/kg én gang ukentlig.

-Dersom økningen i hemoglobinkonsentrasjonen er < 1 g/dl (< 0,62 mmol/l), og antallet retikulocytter har økt med < 40 000 celler/µl over baseline, økes dosen til 300 IE/kg 3 ganger per uke. Dersom hemoglobinkonsentrasjonen etter ytterligere 4 ukers behandling med 300 IE/kg 3 ganger per uke har økt med ≥ 1 g/dl (≥ 0,62 mmol/l), eller dersom antallet retikulocytter har økt med ≥ 40 000 celler/µl, bør dosen bli værende på 300 IE/kg 3 ganger per uke.

-Dersom hemoglobinkonsentrasjonen har økt med < 1 g/dl (< 0,62 mmol/l), og antallet retikulocytter har økt med < 40 000 celler/µl over baseline, er respons usannsynlig, og behandlingen bør da seponeres.

Dosejustering for å holde hemoglobinkonsentrasjonen mellom 10 g/dl til 12 g/dl (6,2 til 7,5 mmol/l)

Dersom hemoglobinkonsentrasjonen stiger med mer enn 2 g/dl (1,25 mmol/l) i måneden, eller hvis hemoglobinkonsentrasjonsnivået overstiger 12 g/dl (7,5 mmol/l), må Abseamed-dosen reduseres med ca. 25 % til 50 %.

Dersom hemoglobinkonsentrasjonsnivået overstiger 13 g/dl (8,1 mmol/l), avsluttes behandlingen inntil det faller under 12 g/dl (7,5 mmol/l), og deretter gjenopptas Abseamed-behandlingen med en dose som ligger 25 % under den tidligere dosen.

Anbefalt doseregime er beskrevet i diagrammet nedenfor:

150 IE/kg 3 ganger ukentlig eller 450 IE/kg én gang ukentlig

i 4 uker

Økning i antallet retikulocytter på ≥ 40 000/µl

Økning i antallet retikulocytter på

 

 

< 40 000/µl

eller en Hb-økning på ≥ 1 g/dl

og Hb-økning på < 1 g/dl

 

 

 

 

 

 

 

 

Mål-Hb

300 IE/kg

(≤ 12 g/dl)

3 ganger ukentlig

 

 

i 4 uker

 

 

 

 

 

 

 

 

Økning i antallet retikulocytter på ≥ 40 000/µl

 

 

eller en Hb-økning på ≥ 1 g/dl

 

 

 

 

 

 

 

 

Økning i antallet retikulocytter på

 

 

< 40 000/µl

 

 

og Hb-økning på < 1 g/dl

Seponer behandlingen

Pasienter bør overvåkes nøye for å sikre at den laveste godkjente dosen med erytropoiesestimulerende legemidler (ESA-er) brukes for å gi tilstrekkelig kontroll av symptomene på anemi.

Behandlingen med eopoetin alfa bør fortsette i inntil en måned etter at kjemoterapien er avsluttet.

Behandling av voksne kirurgipasienter i et autologt predonasjonsprogram

Pasienter med mild anemi (hematokrit på 33 til 39 %) som behøver å deponere ≥ 4 enheter med blod, skal behandles med Abseamed 600 IE/kg intravenøst 2 ganger per uke i 3 uker før det kirurgiske inngrepet. Abseamed administreres etter at blodgivningsprosedyren er avsluttet.

Behandling av voksne pasienter som er satt opp for større elektiv ortopedisk kirurgi

Anbefalt dosering er Abseamed 600 IE/kg, administrert subkutant ukentlig i tre uker (dag - 21, - 14 og - 7) før det kirurgiske inngrepet og på dagen for det kirurgiske inngrepet (dag 0).

I tilfeller der det er medisinsk nødvendig å forkorte tiden som leder frem til det kirurgiske inngrepet til mindre enn tre uker, bør Abseamed 300 IE/kg administreres subkutant daglig i 10 dager på rad før det kirurgiske inngrepet, på dagen for det kirurgiske inngrepet og i fire dager umiddelbart etterpå.

Dersom hemoglobinnivået kommer opp i 15 g/dl (9,38 mmol/l) eller høyere i den preoperative perioden, bør administreringen av Abseamed stoppes, og det bør ikke administreres flere doser.

Pediatrisk populasjon

Behandling av symptomatisk anemi hos pasienter med kronisk nyresvikt som får hemodialyse

Anemisymptomer og sekvele kan variere med alder, kjønn og komorbide medisinske tilstander. Legens vurdering av den individuelle pasientens kliniske status og tilstand er nødvendig.

Hos pediatriske pasienter er anbefalt hemoglobinkonsentrasjonsområde mellom 9,5 g/dl til 11 g/dl (5,9 til 6,8 mmol/l). Abseamed bør administreres slik at hemoglobinet ikke overstiger 11 g/dl (6,8 mmol/l). En økning i hemoglobinet på mer enn 2 g/dl (1,25 mmol/l) over en fire ukers periode bør unngås.

Dersom en slik økning skjer, må dosen justeres slik det foreskrives.

Pasienter bør overvåkes nøye for å sikre at den laveste godkjente dosen med Abseamed brukes for å gi tilstrekkelig kontroll av symptomene på anemi.

Behandling med Abseamed er inndelt i to trinn – korreksjonsfase og vedlikeholdsfase.

Hos pediatriske pasienter som får hemodialyse, der intravenøs tilgang er lett tilgjengelig, foretrekkes intravenøs administrering.

Korreksjonsfase

Startdosen er 50 IE/kg intravenøst 3 ganger per uke.

Om nødvendig kan dosen økes eller reduseres med 25 IE/kg (3 ganger per uke) til ønsket hemoglobinkonsentrasjonområde på mellom 9,5 g/dl til 11 g/dl (5,9 til 6,8 mmol/l) er nådd (dette bør foretas i flere trinn over minst fire uker).

Vedlikeholdsfase

Egnet justering av dosen bør gjøres for å opprettholde hemoglobinverdiene innen ønsket konsentrasjonområde mellom 9,5 g/dl til 11 g/dl (5,9 til 6,8 mmol/l).

Barn som veier under 30 kg trenger generelt høyere vedlikeholdsdoser enn barn over 30 kg og voksne. Pediatriske pasienter med svært lavt innledende hemoglobin (< 6,8 g/dl eller < 4,25 mmol/l) kan trenge høyere vedlikeholdsdoser enn pasienter med høyere innledende hemoglobin (> 6,8 g/dl eller

> 4,25 mmol/l).

Anemi hos pasienter med kronisk nyresvikt før oppstart med dialyse eller ved peritoneal dialyse

Sikkerhet og effekt av epoetin alfa hos pasienter med kronisk nyresvikt med anemi før oppstart av dialyse eller ved peritoneal dialyse, har ikke blitt fastslått. For tiden tilgjengelige data om subkutan bruk av epoetin alfa i disse populasjonene er beskrevet i pkt. 5.1, men ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Behandling av pediatriske pasienter med kjemoterapiindusert anemi

Sikkerhet og effekt av epoetin alfa hos pediatriske pasienter som får kjemoterapi, har ennå ikke blitt fastslått (se pkt. 5.1).

Behandling av pediatriske kirurgipasienter i et autologt predonasjonsprogram

Sikkerhet og effekt av epoetin alfa hos pediatriske pasienter har ennå ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data.

Behandling av pediatriske pasienter som er satt opp for større elektiv ortopedisk kirurgi

Sikkerhet og effekt av epoetin alfa hos pediatriske pasienter har ennå ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data.

Administrasjonsmåte

Forholdsregler før håndtering eller administrering av dette legemidlet.

Før bruk skal sprøyten med Abseamed tempereres til romtemperatur. Dette tar normalt mellom 15 og 30 minutter.

I likhet med alle injiserbare produkter må du kontrollere at det ikke finnes partikler i løsningen eller fargeendringer. Abseamed er et sterilt produkt, men uten konserveringsmidler, som kun er beregnet på engangsbruk. Administrer nødvendig mengde.

Behandling av symptomatisk anemi hos voksne pasienter med kronisk nyresvikt

Hos pasienter med kronisk nyresvikt, der intravenøs tilgang er lett tilgjengelig (hemodialysepasienter), foretrekkes intravenøs administrering av Abseamed.

Hvis intravenøs tilgang ikke er lett tilgjengelig (pasienter som ikke får dialysebehandling enda og peritoneal-dialysepasienter), kan Abseamed administreres som en subkutan injeksjon.

Behandling av voksne pasienter med kjemoterapiindusert anemi

Abseamed skal administreres som en subkutan injeksjon.

Behandling av voksne kirurgipasienter i et autologt predonasjonsprogram

Abseamed skal administreres intravenøst.

Behandling av voksne pasienter som er satt opp for større elektiv ortopedisk kirurgi

Abseamed skal administreres som en subkutan injeksjon.

Behandling av symptomatisk anemi hos pediatriske pasienter med kronisk nyresvikt som får hemodialyse

Hos pediatriske pasienter med kronisk nyresvikt hvor intravenøs tilgang rutinemessig er tilgjengelig (hemodialysepasienter) foretrekkes det at Abseamed administreres intravenøst.

Intravenøs administrering

Administreres over et tidsrom på minst ett til fem minutter, avhengig av den totale dosen. Hos pasienter som har fått hemodialysebehandling kan det gis under dialyseøkten som en bolusinjeksjon gjennom en egnet venetilgang i dialyseslangen. Alternativt kan injeksjonen gis ved slutten av dialyseøkten via fistelnålslangen, etterfulgt av 10 ml isoton saltløsning for å skylle slangen og sikre tilfredsstillende injeksjon av produktet inn i blodkretsløpet (se Dosering, "Voksne hemodialysepasienter ").

Hos pasienter som reagerer med “influensalignende” symptomer er en langsommere administrering foretrukket (se pkt. 4.8).

Ikke administrer Abseamed intravenøst eller sammen med andre legemiddeloppløsninger (se pkt. 6.6 for ytterligere informasjon).

Subkutan administrering

Et maksimalt volum på 1 ml på ett injeksjonssted skal generelt ikke overskrides. Dersom det dreier seg om større volum, bør mer enn ett injeksjonssted velges for injeksjonen.

Injeksjonene skal gis i bena/armene eller i den bakre abdominale veggen.

I situasjoner der legen bestemmer at en pasient eller pleier selv kan administrere Abseamed subkutant sikkert og effektivt, skal de instrueres om riktig dose og administrasjon.

“En bruksanvisning for hvordan du injiserer Abseamed selv” finnes på slutten av pakningsvedlegget.

4.3Kontraindikasjoner

-Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

-Pasienter som utvikler erytroaplasi (pure red cell aplasia - PRCA) etter behandling med erytropoietin, bør ikke gis Abseamed eller noe annet erytropoietin (se pkt. 4.4).

-Ukontrollert hypertensjon.

-Alle kontraindikasjoner forbundet med autologe predonasjonsprogrammer for blod skal tas hensyn til hos pasienter som får Abseamed som supplement.

Bruken av Abseamed hos pasienter som er satt opp for større elektiv ortopedisk kirurgi og ikke deltar i et autologt predonasjonsprogram for blod, er kontraindisert hvis pasienten har alvorlig koronarsykdom, perifer arteriell, karotisk eller cerebral karsykdom, herunder pasienter med nylig gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslag.

-Kirurgiske pasienter som av en eller annen grunn ikke kan få adekvat profylaktisk behandling mot trombose.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Generelt

Hos alle pasienter som får epoetin alfa, må blodtrykket overvåkes nøye og reguleres etter behov. Epoetin alfa skal brukes med varsomhet når det foreligger ubehandlet, utilstrekkelig behandlet eller vanskelig kontrollerbar hypertensjon. Det kan være nødvendig å tilføye eller øke behandling mot hypertensjon. Dersom det ikke er mulig å kontrollere blodtrykket, bør behandlingen med epoetin alfa seponeres.

Hypertensiv krise med encefalopati og anfall som krever øyeblikkelig tilsyn av lege og intensiv medisinsk behandling, har forekommet, også ved epoetin alfa-behandling hos pasienter med tidligere normalt eller lavt blodtrykk. En bør være spesielt oppmerksom på plutselig stikkende, migrenelignende hodepine som et mulig varselsignal (se pkt. 4.8).

Epoetin alfa skal brukes med varsomhet hos pasienter med epilepsi, tidligere sykehistorie med anfall eller medisinske tilstander forbundet med predisposisjon for anfallsaktivitet som CNS-infeksjoner og metastaser i hjernen.

Epoetin alfa skal brukes med varsomhet hos pasienter med kronisk leversvikt. Sikkerhet av epoetin alfa har ikke blitt fastslått hos pasienter med nedsatt leverfunksjon.

Det er observert økt forekomst av trombovaskulære hendelser (thrombotic vascular events - TVE) hos pasienter som får ESA-er (se pkt. 4.8). Disse omfatter venøse og arterielle tromboser og embolisme (inkludert noen med dødelig utgang), som dyp venetrombose eller pulmonær emboli, retinal trombose og myokardinfarkt. I tillegg har det vært rapportert cerebrovaskulære hendelser (inkludert cerebralt infarkt og cerebrale blødninger samt forbigående iskemiske anfall).

Den rapporterte risikoen av disse trombovaskulære hendelsene bør derfor veies nøye opp mot de fordeler behandlingen med epoetin alfa gir. Dette gjelder særlig hos pasienter med økt risiko for trombovaskulære hendelser, inkludert overvektige pasienter og pasienter med tidligere sykehistorie med trombovaskulære hendelser (for eksempel dyp venetrombose eller pulmonær emboli og cerebrovaskulære hendelser).

Hemoglobinnivået hos alle pasienter skal overvåkes nøye på grunn av en potensielt økt risiko for tromboemboliske hendelser og dødelig utfall når behandlede pasienter har et hemoglobinnivå som overskrider konsentrasjonsområdet det siktes mot for indikasjonen.

Det kan finne sted en moderat doseavhengig økning i antallet blodplater innenfor normalt område i løpet av behandlingen med epoetin alfa. Dette går tilbake i løpet av den fortsatte behandlingen. Det er også rapportert om trombocytopeni over normalområdet. Det anbefales å overvåke antallet blodplater regelmessig i løpet av de 8 første ukene av behandlingen.

Alle andre årsaker til anemi (jern-, folat- eller vitamin B12-mangel, aluminiumintoksikasjon, infeksjon eller inflammasjon, blodtap, hemolyse og benmargsfibrose av hvilken som helst opprinnelse) bør evalueres og behandles før behandlingen med epoetin alfa startes, og når det bestemmes at dosen skal økes. I de fleste tilfeller vil ferritinverdien i serum synke samtidig med en økning av hematokrit. For å sikre optimal respons på epoetin alfa bør det sikres at pasienten har adekvat jerndepot og jerntilskudd skal administreres ved behov (se pkt. 4.2):

-For pasienter med kronisk nyresvikt anbefales jerntilskudd (elementært jern 200 til

300 mg/dag, tatt oralt for voksne og 100 til 200 mg/dag tatt oralt for pediatriske pasienter), hvis ferritinnivået i serum er under 100 ng/ml

-For kreftpasienter anbefales jerntilskudd (elementært jern 200 til 300 mg/dag, tatt oralt, hvis transferrinmetningen er under 20 %).

-For pasienter i et autologt predonasjonsprogram skal jerntilskudd (elementært jern

200 mg/dag, tatt oralt) administreres flere uker før det autologe predonasjonsprogrammet innledes for å oppnå høye jernlagre før man starter med epoetin alfa-behandling, og gjennom hele behandlingsforløpet med epoetin alfa.

-For pasienter som er satt opp for omfattende elektiv ortopedisk kirurgi skal jerntilskudd (elementært jern 200 mg/dag, tatt oralt) administreres gjennom hele behandlingsforløpet med epoetin alfa. Om mulig skal jerntilskuddet innledes før behandlingen med epoetin alfa innledes for å oppnå adekvate jernlagre.

Svært sjelden er det observert utvikling eller forverring av porfyri hos epoetin alfa-behandlede pasienter. Epoetin alfa bør brukes med forsiktighet hos pasienter med porfyri.

For å forbedre påviseligheten av erytropoiesestimulerende legemidler (ESAer), bør navnet på den administrerte ESA være tydelig journalført (eller oppgitt) i pasientens journal.

Pasienter skal kun byttes fra ett ESA til et annet under egnet tilsyn.

Erytroaplasi (PRCA)

Antistoffmediert PRCA er rapportert etter måneder til år med subkutan behandling med epoetin, hovedsakelig hos pasienter med kronisk nyresvikt. Det er også rapportert tilfeller hos pasienter med hepatitt C behandlet med interferon og ribavirin når ESA-er brukes samtidig. Epoetin alfa er ikke godkjent for behandling av anemi forbundet med hepatitt C.

Hos pasienter som utvikler en plutselig terapisvikt i form av reduksjon av hemoglobin (1 til 2 g/dl eller 0,62 til 1,25 mmol/l per måned) med økt behov for transfusjoner, bør retikulocytter telles og typiske årsaker til manglende respons (for eksempel mangel på jern, folat eller vitamin B12, aluminiumintoksikasjon, infeksjon eller inflammasjon, blodtap, hemolyse og benmargsfibrose av hvilken som helst opprinnelse) utredes.

En paradoksal reduksjon av hemoglobin og utvikling av alvorlig anemi, assosiert med lavt antall retikulocytter bør føre til en øyeblikkelig seponering av behandlingen med epoetin alfa, og til at det utføres en testing av antistoffer mot erytropoietin. En benmargsundersøkelse bør også overveies for diagnostisering av PRCA.

Ingen annen ESA-behandling skal utføres på grunn av risikoen for kryssinfeksjon.

Behandling av symptomatisk anemi hos voksne og pediatriske pasienter med kronisk nyresvikt

Hemoglobinnivåene hos pasienter med kronisk nyresvikt som behandles med epoetin alfa, skal måles med jevne mellomrom til et stabilt nivå oppnås, og deretter periodevis.

Hos pasienter med kronisk nyresvikt skal stigningsraten for hemoglobin være omtrent 1 g/dl (0,62 mmol/l) per måned, og skal ikke overskride 2 g/dl (1,25 mmol/l) per måned for å minimere risikoen for en økning i hypertensjon.

Hos pasienter med kronisk nyresvikt bør vedlikeholds-hemoglobinkonsentrasjon ikke overstige den øvre grensen til hemoglobinkonsentrasjonsområdet anbefalt i punkt 4.2. I kliniske forsøk har en økt risiko for død og alvorlige hjerte- og karhendelser blitt observert når ESAer ble gitt for å oppnå et hemoglobinkonsentrasjonsnivå som er større enn 12 g/dl (7,5 mmol/l).

Kontrollerte kliniske forsøk har ikke vist signifikante fordeler ved å gi epoetiner når hemoglobinkonsentrasjonen går over det nivået som er nødvendig for å kontrollere anemisymptomer og unngå blodtransfusjon.

Det skal utvises forsiktighet ved økning av Abseamed-dosene hos pasienter med kronisk nyresvikt, ettersom høye kumulerte epoetindoser kan være assosiert med økt risiko for mortalitet, alvorlige hjerte- og karhendelser og cerebrovaskulære hendelser. Hos pasienter med dårlig hemoglobinrespons på epoetin bør alternative forklaringer på den dårlige responsen vurderes (se pkt. 4.2 og 5.1).

Pasienter med kronisk nyresvikt som behandles med epoetin alfa via subkutan administrering, skal overvåkes regelmessig for tap av effekt, definert som fraværende eller redusert respons på behandling med epoetin alfa hos pasienter som tidligere responderte på slik behandling. Dette kjennetegnes av en vedvarende reduksjon av hemoglobin til tross for en økning i epoetin alfa-dosen (se pkt. 4.8).

Enkelte pasienter med utvidete doseintervaller (mer enn én gang per uke) for epoetin alfa, opprettholder muligens ikke ønskede hemoglobinnivåer (se pkt. 5.1) og trenger kanskje økt dose med epoetin alfa. Hemoglobinnivåene må kontrolleres regelmessig.

Det kan oppstå shunttromboser hos hemodialysepasienter, særlig hos pasienter med tilbøyelighet til hypotensjon eller hvis arterievenøse fistula viser seg å medføre komplikasjoner (for eksempel stenoser, aneurismer etc.). Tidlig shuntrevisjon og tromboseprofylakse ved administrasjon av f.eks. acetylsalisylsyre er anbefalt hos disse pasientene.

Det er observert hyperkalemi i isolerte tilfeller, men det er ikke fastslått kausalitet. Elektrolyttene i serum bør overvåkes hos pasienter med kronisk nyresvikt. Dersom et høynet eller stigende kaliumnivå i serum oppdages, må det i tillegg til egnet behandling av hyperkalemi vurderes å avslutte administreringen av epoetin alfa til kaliumnivået i serum er korrigert.

En økning av heparindosen under hemodialyse vil ofte være nødvendig i løpet av behandlingen med epoetin alfa som et resultat av økt hematokrit. Okklusjon av dialysesystemet er mulig dersom hepariniseringen ikke er optimal.

Korrigering av anemi med epoetin alfa hos voksne pasienter med nyreinsuffisiens, som ennå ikke har startet med dialysebehandling, er i henhold til de opplysninger som er tilgjengelige per i dag ikke forbundet med akselerert utvikling av nyreinsuffisiens.

Behandling av pasienter med kjemoterapiindusert anemi

Hemoglobinnivåene hos kreftpasienter som behandles med epoetin alfa, skal måles med jevne mellomrom til et stabilt nivå oppnås, og deretter periodevis.

Epoetiner er vekstfaktorer som primært stimulerer produksjonen av røde blodceller. Erytropoietinreseptorer kan uttrykkes på overflaten av en hel rekke tumorceller. Som tilfellet er ved alle vekstfaktorer, finnes det en viss mulighet for at epoetiner kan stimulere veksten av svulster. ESAs rolle ved tumorprogresjon eller redusert progresjonsfri overlevelse kan ikke utelukkes. I kontrollerte studier har bruk av epoetin alfa og andre ESAer blitt assosiert med svekket lokoregionalkontroll med tumor eller redusert total overlevelse.

-svekket lokoregional kontroll hos pasienter med avansert cancer i hode og hals, som får strålebehandling, for å oppnå et hemoglobinkonsentrasjonsnivå på over 14 g/dl (8,7 mmol/l),

-kortere total overlevelse og flere dødsfall på grunn av sykdomsprogresjon ved 4 måneder hos pasienter med metastatisk mammacancer som får kjemoterapi, for å oppnå et hemoglobinkonsentrasjonsområde på mer enn 12 til 14 g/dl (7,5 til 8,7 mmol/l),

-økt risiko for død ved administrasjon for å oppnå et hemoglobinkonsentrasjonsnivå på 12 g/dl (7,5 mmol/l) hos pasienter med aktiv malign sykdom som verken får kjemoterapi eller strålebehandling. ESA er ikke indisert for denne pasientgruppen.

-i en primæranalyse ble det observert en 9 % økt risiko for progressiv sykdom eller død i gruppen som fikk epoetin alfa pluss standardbehandling, og en 15 % økt risiko som ikke kan utelukkes statistisk hos pasienter med metastatisk mammacancer som får kjemoterapi, for å oppnå et hemoglobinkonsentrasjonsområde på 10 til 12 g/dl (6,2 til 7,5 mmol/l).

Med hensyn til det som er nevnt ovenfor, bør blodtransfusjoner i noen kliniske situasjoner foretrekkes som behandlingsform for anemi hos pasienter med kreft. Beslutningen om å administrere rekombinant erytropoietinbehandling skal baseres på en vurdering av fordeler og risiko der den enkelte pasient deltar. Vurderingen skal ta hensyn til den spesifikke kliniske sammenhengen. Faktorer som skal vurderes bør inkludere tumortype og -stadium, grad av anemi, forventet levetid, miljøet som pasienten behandles i, og pasientens preferanse (se pkt. 5.1).

Hos kreftpasienter som får kjemoterapi er det viktig å ta med i betraktningen at det kan være en forsinkelse på 2 til 3 uker fra administreringen av ESA til det kommer til syne erytropoietininduserte røde blodceller, dersom behandlingen med epoetin alfa er egnet (pasienter med transfusjonsrisiko).

Kirurgipasienter i autologt predonasjonsprogram

Alle advarsler og forsiktighetsregler som er assosiert med autologe predonasjonsprogrammer, særlig rutinemessig utskiftning av blodvolum, skal overholdes.

Pasienter som er satt opp for større elektiv ortopedisk kirurgi

Det skal alltid benyttes god tilvirkningspraksis (GMP) for håndtering av blod i det perioperative miljøet.

Pasienter som er satt opp for større elektiv ortopedisk kirurgi, bør få adekvat forebyggende trombosebehandling, ettersom det kan oppstå trombotiske og vaskulære hendelser hos kirurgiske pasienter, særlig hos pasienter med underliggende kardiovaskulær sykdom. I tillegg bør det tas spesielle forholdsregler hos pasienter som er disponerte for å utvikle DVT. Hos pasienter med baseline hemoglobin på > 13 g/dl (> 8,1 mmol/l) kan dessuten muligheten for at en behandling med epoetin alfa kan være assosiert med økt risiko for postoperative trombotiske/vaskulære hendelser, ikke utelukkes. Derfor bør ikke epoetin alfa brukes hos pasienter med baseline hemoglobin > 13 g/dl

(> 8,1 mmol/l).

Hjelpestoffer

Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per ferdigfylt sprøyte, dvs. så godt som “natriumfritt”.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Det finnes ingen dokumentasjon som indikerer at behandling med epoetin alfa endrer andre legemidlers metabolisme.

Legemidler som reduserer erytropoiese, kan redusere responsen av epoetin alfa.

Fordi ciklosporin bindes av røde blodceller (RBC), finnes det et potensial for interaksjon med legemidler. Dersom epoetin alfa gis samtidig med ciklosporin, bør ciklosporinnivået i blodet overvåkes, og doseringen av ciklosporin bør justeres ettersom hematokrit øker.

Det finnes ingen dokumentasjon som indikerer en interaksjon mellom epoetin alfa og granulocytt-kolonistimulerende faktor (G-CSF) eller granulocytt-makrofag-kolonistimulerende faktor (GM-CSF) med hensyn til hematologisk differensiering eller proliferasjon av tumor i biopsiprøver in vitro.

Hos kvinnelige voksne pasienter med metastatisk mammacancer hadde ikke samtidig subkutan administrering av 40 000 IE/ml epoetin alfa med trastuzumab 6 mg/kg noen effekt på farmakokinetikken av trastuzumab.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det er ingen eller begrenset mengde data på bruk av epoetin alfa hos gravide kvinner. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet (se punkt 5.3). Følgelig skal epoetin alfa derfor kun brukes under graviditet dersom de mulige fordelene oppveier den mulige risikoen for fosteret. Epoetin alfa er ikke anbefalt hos gravide kirurgiske pasienter som deltar i et autologt predonasjonsprogram for blod.

Amming

Det er ukjent om eksogent epoetin alfa blir skilt ut i morsmelk hos mennesker.

Epoetin alfa bør brukes med forsiktighet hos ammende kvinner. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen med epoetin alfa skal avsluttes/avstås fra.

Epoetin alfa er ikke anbefalt hos ammende kirurgiske pasienter som deltar i et autologt blodpredonasjonsprogram.

Fertilitet

Det finnes ingen studier på den potensielle effekten av epoetin alfa på mannlig eller kvinnelig fertilitet.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Abseamed har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofil

Den hyppigste legemiddelbivirkningen under behandling med epoetin alfa en doseavhengig økning i blodtrykk eller forverring av eksisterende hypertensjon. Blodtrykket skal overvåkes, særlig i begynnelsen av behandlingen (se pkt. 4.4).

De hyppigste legemiddelbivirkningene observert under kliniske forsøk med epoetin alfa er diaré, kvalme, oppkast, pyreksi og hodepine. Influensalignende sykdom kan forekomme spesielt i begynnelsen av behandlingen.

Tette luftveier, tett nese og nasofaryngitt er rapportert i studier med utvidet intervalldosering hos voksne pasienter med nyreinsuffisiens som ikke har startet med dialysebehandling.

Det er observert økt forekomst av trombovaskulære hendelser (thrombotic vascular events – TVE) hos pasienter som får ESA-er (se pkt. 4.4).

Tabell over bivirkninger

Av totalt 3262 pasienter i 23 randomiserte, dobbeltblinde, placebo- eller standardbehandlingskontrollerte studier ble den helhetlige sikkerhetsprofilen til epoetin alfa evaluert hos 1992 anemiske pasienter. Inkludert var 228 epoetin alfa-behandlede CRF-pasienter i 4 studier av kronisk nyresvikt (2 studier i predialyse [N = 131 eksponerte CRF-pasienter] og 2 i dialyse

[N = 97 eksponerte CRF-pasienter]; 1404 eksponerte kreftpasienter i 16 studier med anemi på grunn av kjemoterapi; 147 eksponerte pasienter i 2 studier for autolog bloddonasjon; og 213 eksponerte pasienter i 1 studie i den prekirurgiske perioden. Legemiddelbivirkninger rapportert av ≥ 1 % av pasientene behandlet med epoetin alfa i disse studiene er vist i tabellen nedenfor.

Frekvensenberegning: Svært vanlige (1/10); vanlige (1/100 til < 1/10); mindre vanlige

(1/1000 til < 1/100), sjeldne (1/10 000 til < 1/1000); svært sjeldne (< 1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Ikke kjent
Anafylaktiske reaksjoner4, hypersensitivit et4
Hypertensiv krise4
Angionevrotis k ødem4, urtikaria4
Porfyri4
Ineffektivt legemiddel4

Organklassesystem

Frekvens

 

 

 

 

Svært

Vanlige

Mindre

Sjeldne Svært sjeldne

 

vanlige

 

vanlige

 

Sykdommer i blod og

 

 

 

Erytropoetin-

lymfatiske organer

 

 

 

antistoffmediert

 

 

 

 

erytroplasi1,4,

 

 

 

 

trombocytemi1

Stoffskifte- og

 

 

Hyperkalemi2

 

ernæringsbetingede

 

 

 

 

sykdommer

 

 

 

 

Forstyrrelser i

 

 

 

 

immunsystemet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nevrologiske

 

Hodepine

Anfall

 

sykdommer

 

 

 

 

Karsykdommer

 

Venetrombose og

 

 

 

 

arteriell

 

 

 

 

trombose3,

 

 

 

 

hypertensjon

 

 

Sykdommer i

 

Hoste

Tette

 

respirasjonsorganer,

 

 

luftveier

 

thorax og

 

 

 

 

mediastinum

 

 

 

 

Gastrointestinale

Diaré,

 

 

 

sykdommer

kvalme,

 

 

 

 

oppkast

 

 

 

Hud- og

 

Utslett

 

 

underhudssykdommer

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i

 

Artralgi,

 

 

muskler, bindevev og

 

skjelettsmerte,

 

 

skjelett

 

myalgi, smerte i

 

 

 

 

ekstremitet

 

 

Medfødte og

 

 

 

 

familiære/genetiske

 

 

 

 

sykdommer

 

 

 

 

Generelle lidelser og

Pyreksi

Frysninger,

 

 

reaksjoner på

 

influensalignende

 

 

administrasjonsstedet

 

sykdom, reaksjon

 

 

 

 

 

 

 

 

injeksjonsstedet,

 

 

 

 

perifer ødem

 

 

1 Identifisert etter markedsføring og frekevenskategori beregnet utifra spontan rapporteringsfrekevns 2 Vanlig ved dialyse

3 Inkluderer arterielle og venøse, fatale og ikke-fatale hendelser, som dyp venetrombose, pulmonær emboli, retinal trombose, arteriell trombose (inkludert myokardinfarkt), cerebrovaskulære hendelser (inkludert cerebralt infarkt og cerebral blødning) forbigående iskemiske anfall og shunttromboser (inkludert dialyseutstyr) og tromboser innen arterievenøse shuntaneurismer

4 Adressert i avsnittet nedenfor og/eller i pkt. 4.4.

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Overfølsomhetsreaksjoner, inkludert tilfeller av utslett (inkludert urtikaria), anafylaktiske reaksjoner og angionevrotiske ødemer har vært rapportert (se pkt. 4.4).

Hypertensiv krise med encefalopati og anfall som krever øyeblikkelig tilsyn av lege og intensiv medisinsk behandling, har forekommet, også ved epoetin alfa-behandling hos pasienter med tidligere normalt eller lavt blodtrykk. En bør være spesielt oppmerksom på plutselig stikkende, migrenelignende hodepine som et mulig varselssignal (se pkt. 4.4).

Antistoffmediert erytroplasi har sjeldent vært rapportert (i < 1/10 000 tilfeller per pasientår) etter måneder eller år med behandling med epoetin alfa (se pkt. 4.4).

Pediatrisk populasjon med kronisk nyresvikt som får hemodialyse

Eksponeringen av pediatriske pasienter med kronisk nyresvikt som får hemodialyse, i kliniske studier og etter markedsføring er begrenset. Det ble ikke rapportert om noen pediatri-spesifikke bivirkninger hos denne populasjonen som ikke allerede er nevnt i tabellen ovenfor, eller som ikke var overensstemmende med den underliggende sykdommen.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Den terapeutiske grensen for epoetin alfa er svært vid. Overdosering av epoetin alfa kan fremkalle effekter som er utvidelser av hormonets farmakologiske effekter. Flebotomi kan utføres dersom det oppstår for høye hemoglobinnivåer. Ekstra støttende medisinsk pleie skal gis etter behov.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: andre midler mot anemi, erytropoietin, ATC-kode: B03XA01.

Abseamed er et biotilsvarende (”biosimilar”) legemiddel. Detaljert informasjon er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Virkningsmekanisme

Erytropoietin (EPO) er et glykoproteinhormon som hovedsakelig produseres av nyren som respons på hypoksi og er hovedregulatoren i produksjonen av røde blodceller (RBC). EPO er involvert i alle faser av erytroid utvikling og har sin hovedeffekt på det erytroide grunnivået. Etter at EPO bindes til sine celleoverflatereseptorer, aktiverer det signalbaner som hindrer apoptose, og stimulerer erytroid celleformering.

Rekombinant humant EPO (epoetin alfa), tilvirket i kinesiske hamsterovarieceller, har en 165-aminosyresekvens som er identisk med human urin-EPO; de to er uadskillelige basert på funksjonelle analyser. Erytropoietins tilsynelatende molekylvekt er 32 000 til 40 000 dalton.

Erytropoietin er en vekstfaktor som primært stimulerer produksjonen av røde blodceller. Erytropoietinreseptorer kan uttrykkes på overflaten av en hel rekke tumorceller.

Farmakodynamiske effekter

Friske frivillige

Etter enkeltdoser (20 000 til 160 000 IE subkutant) med epoetin alfa ble det observert en doseavhengig respons for de farmakodynamiske markørene som ble undersøkt, inkludert: retikulocytter, RBC og hemoglobin. En definert profil for konsentrasjonstid med topp og returnering til baseline ble observert for endringer i prosentandelen retikulocytter. En mindre definert profil ble observert for RBC og

hemoglobin. Generelt økte alle farmakodynamiske markører på en lineær måte hvor dosen nådde en maksimal respons ved det høyeste dosenivået.

Videre farmakodynamiske studier undersøkte 40 000 IE én gang ukentlig mot 150 IE/kg 3 ganger per uke. Til tross for forskjeller i profilene for konsentrasjonstid var den farmakodynamiske responsen (som målt av endringer i prosentandelen retikulocytter, hemoglobin og RBC) tilsvarende mellom disse regimene. Ytterligere studier sammenlignet regimet med 40 000 IE epoetin alfa én gang ukentlig med doser fra 80 000 til 120 000 IE subkutant annenhver uke. Totalt sett, basert på resultatene av disse farmakodynamiske studiene hos friske frivillige, ser det ut til at regimet med 40 000 IE én gang ukentlig er mer effektivt med hensyn til produksjonen av RBC, i forhold til regimene annenhver uke, til tross for en observert likhet i retikulocyttproduksjonen mellom de ukentlige og annenhver ukentlige regimene.

Kronisk nyresvikt

Det er påvist at epoetin alfa stimulerer erytropoiese hos anemiske pasienter med CRF, inkludert dialyse- og predialysepasienter. Det første beviset på en respons på epoetin alfa er en økning i retikulocyttallet innen 10 dager, etterfulgt av økninger i antallet røde blodceller, hemoglobin og hemokrit, vanligvis innen 2 til 6 uker. Hemoglobinresponsen varierer mellom pasienter og kan bli påvirket av jernlagre og forekomst av medvirkende medisinske problemer.

Kjemoterapiindusert anemi

Epoetin alfa administrert 3 ganger per uke eller én gang per uke er påvist å øke hemoglobin og redusere transfusjonsbehovet etter den første behandlingsmåneden hos anemiske kreftpasienter som får kjemoterapi.

I en studie som sammenlignet regimene 150 IE/kg 3 ganger per uke med 40 000 IE én gang ukentlig hos friske frivillige og hos anemiske kreftpasienter, var tidsprofilene for endringer av prosentandelen retikulocytter, hemoglobin og totalt antall røde blodceller tilsvarende mellom de to doseregimene hos både friske frivillige og anemiske kreftpasienter. AUC for de respektive farmakodynamiske parameterne var tilsvarende mellom regimet på 150 IE/kg 3 ganger per uke og regimet på 40 000 IE én gang ukentlig hos friske frivillige, og også hos anemiske kreftpasienter.

Voksne kirurgipasienter i et autologt predonasjonsprogram

Det er påvist at epoetin alfa stimulerer produksjonen av røde blodceller for å forsterke autolog blodsamling, og for å begrense nedgangen i hemoglobin hos voksne pasienter med planlagt større elektiv kirurgi som ikke er forventet å deponere hele det peroperative blodbehovet. De største effektene er observert hos pasienter med lavt hemoglobin (≤ 13 g/dl).

Behandling av voksne pasienter som er satt opp for større elektiv ortopedisk kirurgi

Hos voksne pasienter satt opp for større elektiv ortopedisk kirurgi med et hemoglobin på > 10 til 13 g/dl før behandling, er det påvist at epoetin alfa reduserer risikoen for å motta allogene transfusjoner og fremskynder erytroid restitusjon (økte hemoglobinnivåer, hematokritnivåer og retikulocyttall).

Klinisk effekt og sikkerhet

Kronisk nyresvikt

Epoetin alfa er undersøkt i kliniske studier med voksne anemiske CRF-pasienter, inkludert hemodialyse- og predialysepasienter, for å behandle anemi og opprettholde hematokrit innen et målkonsentrasjonsområde på 30 til 36 %.

I kliniske studier med startdoser på 50 til 150 IE/kg, tre ganger per uke, svarte ca. 95 % av alle pasientene med en klinisk signifikant økning i hematokrit. Etter ca. to måneder med behandling var praktisk talt alle pasientene transfusjonsuavhengige. Så snart hematokritmålet ble nådd ble vedlikeholdsdosen tilpasset til hver enkelt pasient.

I de tre største kliniske studiene gjennomført med voksne pasienter på dialyse, var den gjennomsnittlige vedlikeholdsdosen som var nødvendig for å opprettholde hematokritet mellom 30 til 36 %, ca. 75 IE/kg, gitt 3 ganger per uke.

I en dobbeltblind, placebokontrollert, multisenter, livskvalitetsstudie med CRF-pasienter på hemodialyse ble klinisk og statistisk signifikante forbedringer påvist hos pasientene behandlet med epoetin alfa, sammenlignet med placebogruppen, ved måling av fatigue, fysiske symptomer, forhold og depresjon (Kidney Disease Questionnaire) etter seks måneder med behandling. Pasientene fra gruppen behandlet med epoetin alfa, ble også innmeldt i en åpen forlengelsesstudie som demonstrerte forbedringer i livskvaliteten som ble opprettholdt i ytterligere 12 måneder.

Voksne pasienter med nyreinsuffisiens som ikke får dialysebehandling enda

I kliniske studier gjennomført hos pasienter med CRF som ikke fikk dialyse, og som ble behandlet med epoetin alfa, var gjennomsnittlig varighet av behandlingen nesten fem måneder. Disse pasientene svarte på epoetin alfa-behandling på en måte tilsvarende det som er observert hos pasienter på dialyse. Pasienter med CRF som ikke fikk dialyse, demonstrerte en doseavhengig og vedvarende økning i hemokrit når epoetin alfa ble administrert enten intravenøst eller subkutant. Tilsvarende økning i hemokrit ble sett når epoetin alfa ble administrert med enten den ene eller den andre måten. Videre er det påvist at epoetin alfa-doser på 75 til 150 IE/kg per uke opprettholder hemokritverdien på 36 til

38 % i opptil seks måneder.

I 2 studier med forlenget intervalldosering med epoetin alfa (3 ganger per uke, én gang ukentlig, én hver 2. uke, og én gang hver 4. uke) oppretthold noen pasienter med lengre doseringsintervaller ikke adekvate hemoglobinnivåer og nådde protokolldefinerte kriterier for tilbaketrekking av hemoglobin (0 % hos én gang ukentlig, 3,7 % hos én gang hver 2. uke og 3,3 % hos én gang hver 4. uke).

En randomisert prospektiv studie evaluerte 1432 anemiske pasienter med kronisk nyresvikt som ikke fikk dialysebehandling. Pasienter ble tilskrevet epoetin alfa-behandling med et målnivå for hemoglobin på 13,5 g/dl (høyere enn det anbefalte hemoglobinkonsentrasjonsnivået) eller 11,3 g/dl. En større kardiovaskulær hendelse (død, myokardinfarkt, slag eller sykehusinnleggelse for kongestiv hjertesvikt) inntraff hos 125 (18 %) av de 715 pasientene i gruppen med høyere hemoglobin, sammenlignet med 97 (14 %) hos de 717 pasientene i gruppen med lavere hemoglobin (risikorate [RR] 1,3, 95 % KI: 1,0, 1,7, p = 0,03).

Samlede post-hoc-analyser av kliniske studier av ESA er utført hos pasienter med kronisk nyresvikt (på dialyse, ikke på dialyse, hos pasienter med og uten diabetes). Det ble observert en tendens mot økte risikoestimater for mortalitet, hjerte- og karhendelser og cerebrovaskulære hendelser av alle årsaker assosiert med høyere kumulerte ESA-doser, uavhengig av diabetes- eller dialysestatus (se pkt. 4.2 og pkt. 4.4).

Behandling av pasienter med kjemoterapiindusert anemi

Epoetin alfa er undersøkt i kliniske studier med voksne anemiske kreftpasienter med lymfoide og solide tumorer, og pasienter på forskjellige kjemoterapiregimer, inkludert platina- og ikke-platinaholdige regimer. I disse studiene ble det påvist at epoetin alfa administrert 3 ganger per uke og én gang ukentlig økte hemoglobin og senket transfusjonsbehovet etter den første behandlingsmåneden hos anemiske kreftpasienter. I noen studier ble den dobbeltblinde fasen etterfulgt av en åpen fase hvor alle pasientene fikk epoetin alfa, og en opprettholdelse av effekt ble observert.

Tilgjengelig dokumentasjon antyder at pasienter med hematologiske maligniteter og solide tumorer svarer ekvivalent på behandling med epoetin alfa, og at pasienter med eller uten tumorinfiltrering i benmargen svarer ekvivalent på behandling med epoetin alfa. Sammenlignbar intensitet av kjemoterapi i gruppene med epoetin alfa og placebo i kjemoterapistudiene, ble påvist av et tilsvarende område under den nøytrofile tidskurven hos pasienter behandlet med epoetin alfa og pasienter behandlet med placebo, samt av en tilsvarende andel av pasienter i gruppene behandlet med epoetin alfa og placebo, hvor absolutte nøytrofiltall falt til under 1000 og 500 celler/µl.

I en prospektiv, randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie gjennomført med 375 anemiske pasienter med ulike ikke-myeloide maligniteter som fikk ikke-platinabasert kjemoterapi, var det en

signifikant reduksjon av anemirelaterte sekveler (for eksempel tretthet, redusert energi og redusert aktivitetsnivå), målt ved hjelp av følgende metoder og skalaer: Functionell Assessment of Cancer Therapy-Anemia (FACT-An) normal skala, FACT-An tretthetsskala, Cancer Linear Analogue Scale (CLAS). To andre små, randomiserte, placebokontrollerte studier lyktes ikke i å vise signifikant bedring av livskvalitets-parametere etter henholdsvis EORTC-QLQ-C30-skalaen eller CLAS. Overlevelse og tumorprogresjon er undersøkt i fem store, kontrollerte studier som involverte i alt 2833 pasienter. Fire av dem var dobbeltblinde, placebokontrollerte studier og én var en åpen studie. Studiene har enten rekruttert pasienter som fikk kjemoterapi (to studier) eller brukt pasientpopulasjoner hvor ESA-er ikke er indisert: anemi hos pasienter med cancer som ikke får kjemoterapi, og pasienter med cancer i hode og hals som får strålebehandling. Ønsket område for hemoglobinkonsentrasjonsnivå i to studier var > 13 g/dl (8,1 mmol/l), og i de gjenværende tre studiene var det 12 til 14 g/dl (7,5 til 8,7 mmol/l). I den åpne studien var det ingen forskjell i generell overlevelse mellom pasienter som ble behandlet med rekombinant, humant erytropoietin og kontrollene. I de fire placebokontrollerte studiene var risikoraten for gjennomsnittlig overlevelse mellom 1,25 og 2,47 i favør av kontrollene. Disse studiene har vist en konsistent, uforklarlig og statistisk signifikant økt mortalitet hos pasienter som har anemi assosiert med forskjellige vanlige cancertyper, og som fikk rekombinant, humant erytropoietin, sammenlignet med kontroller. Generell overlevelse i forsøkene kan ikke fullstendig forklares med forskjellen i insidens av trombose og relaterte komplikasjoner hos de som fikk rekombinant humant erytropoietin og i kontrollgruppen.

Det er også utført en dataanalyse på pasientnivå med mer enn 13 900 kreftpasienter (kjemo-, radio-, kjemoradiobehandling eller ingen behandling) som deltok i 53 kontrollerte kliniske studier som omfattet flere ulike epoetiner. Meta-analyse av data om generell overlevelse gav en anslått risikorate på 1,06 i favør av kontroller (95 % KI: 1,00, 1,12; 53 studier og 13 933 pasienter), og for kreftpasientene som fikk kjemoterapi var risikoraten for generell overlevelse 1,04 (95 % KI: 0,97, 1,11; 38 studier og 10 441 pasienter). Meta-analyser indikerer også konsistent en signifikant økt relativ risiko for tromboemboliske hendelser hos kreftpasienter som får rekombinant humant erytropoietin (se pkt. 4.4).

En randomisert, åpen, multisenterstudie ble utført hos 2098 anemiske kvinner med metastatisk mammacancer som fikk førstelinje eller andrelinje kjemoterapi. Dette var en ikke-underlegenhetsstudie designet for å utelukke en 15 % økt risiko for tumorprogresjon eller død med epoetin alfa pluss standardbehandling, sammenlignet med standardbehandling alene. Gjennomsnittlig progresjonsfri overlevelse (PFS) per undersøkers vurdering av sykdomsprogresjon var 7,4 måneder i hver behandlingsarm (HR 1,09, 95 % KI: 0,99, 1,20), noe som indikerer at studiens formål ikke ble oppfylt. Ved klinisk cutoff ble 1337 dødsfall rapportert. Gjennomsnittlig total overlevelse i gruppen som fikk epoetin alfa pluss standardbehandling var 17,2 måneder, sammenlignet med 17,4 måneder i gruppen som kun fikk standardbehandling (HR 1,06, 95 % KI: 0,95, 1,18). Et signifikant antall færre pasienter fikk overføring av RBC i gruppen som fikk epoetin alfa pluss standardbehandling (5,8 % mot 11,4 %). Imidlertid fikk et signifikant større antall pasienter trombovaskulære hendelser i gruppen som fikk epoetin alfa pluss standardbehandling (2,8 % mot

1,4 %).

Autologt predonasjonsprogram

Effekten av epoetin alfa ved tilrettelegging av autolog bloddonasjon hos pasienter med lavt hemokrit (≤ 39 % og ingen underliggende anemi på grunn av jernmangel) som er satt opp for større elektiv ortopedisk kirurgi, ble evaluert i en dobbeltblind, placebokontrollert studie gjennomført med

204 pasienter, og en enkeltblind placebokontrollert studie med 55 pasienter.

I den dobbeltblinde studien ble pasienter behandlet med epoetin alfa 600 IE/kg eller placebo intravenøst én gang daglig hver 3. til 4. dag over 3 uker (totalt 6 doser). I gjennomsnitt var pasientene behandlet med epoetin alfa i stand til å deponere betydelig flere enheter med blod (4,5 enheter) enn pasientene behandlet med placebo (3,0 enheter).

I den enkeltblinde studien ble pasienter behandlet med epoetin alfa 300 IE/kg eller 600 IE/kg eller placebo intravenøst én gang daglig hver 3. til 4. dag over 3 uker (totalt 6 doser). Pasientene behandlet med epoetin alfa var også i stand til å deponere betydelig flere enheter med blod (epoetin alfa

300 IE/kg = 4,4 enheter; epoetin alfa 600 IE/kg = 4,7 enheter) enn pasientene behandlet med placebo (2,9 enheter).

Behandling med epoetin alfa reduserte risikoen for eksponering for allogent blod med 50 % sammenlignet med pasienter som ikke fikk epoetin alfa.

Større elektiv ortopedisk kirurgi

Effekten av epoetin alfa (300 IE/kg eller 100 IE/kg) på eksponeringen for allogen blodtransfusjon ble evaluert i en placebokontrollert, dobbeltblind klinisk studie med voksne pasienter uten jernmangel som var satt opp for større elektiv ortopedisk hofte- eller knekirurgi. Epoetin alfa ble administrert subkutant i 10 dager før kirurgi, på kirurgidagen, og i fire dager etter kirurgi. Pasientene ble stratifisert i henhold til deres baseline hemoglobin (≤ 10 g/dl, > 10 til ≤ 13 g/dl og > 13 g/dl).

Epoetin alfa 300 IE/kg ga en signifikant reduksjon i risikoen for allogen transfusjon hos pasienter med forhåndsbehandlet hemoglobin på > 10 til ≤ 13 g/dl. Seksten prosent av epoetin alfa 300 IE/kg, 23 % av epoetin alfa 100 IE/kg og 45 % av placebobehandlede pasienter hadde behov for transfusjon.

En åpen, parallallgruppe-studie med voksne pasienter uten jernmangel, med et forhåndsbehandlet hemoglobin på ≥ 10 til ≤ 13 g/dl som var satt opp for større ortopedisk hofte- eller knekirurgi sammenlignet epoetin alfa 300 IE/kg subkutant daglig i 10 dager før kirurgi, på kirurgidagen, og i fire dager etter kirurgi med epoetin alfa 600 IE/kg subkutant én gang ukentlig i 3 uker før kirurgi og på kirurgidagen.

Fra forhåndsbehandling til prekirurgi var gjennomsnittlig økning i hemoglobin i gruppen med 600 IE/kg ukentlig (1,44 g/dl) dobbelt så stor som den som ble observert i gruppen med 300 IE/kg

daglig (0,73 g/dl). Gjennomsnittlige hemoglobinnivåer var tilsvarende i begge behandlingsgruppene gjennom den postkirurgiske perioden.

Den erytropoietiske responsen som ble observert i begge behandlingsgruppene førte til tilsvarende transfusjonsrater (16 % i gruppen med 600 IE/kg ukentlig og 20 % i gruppen med 300 IE/kg daglig).

Pediatrisk populasjon

Kronisk nyresvikt

Epoetin alfa ble evaluert i en åpen, ikke-randomisert 52 ukers klinisk studie med åpent doseområde med pediatriske CRF-pasienter som fikk hemodialyse. Median alder på pasientene innmeldt i studien var 11,6 år (område 0,5 til 20,1 år).

Epoetin alfa ble administrert ved 75 IE/kg/uke intravenøst i 2 eller 3 oppdelte doser før dialyse, titrert ved 75 IE/kg/uke med intervaller på 4 uker (opptil maksimalt 300 IE/kg/uke), for å oppnå en økning i hemoglobin på 1 g/dl/måned. Ønsket konsentrasjonsområde for hemoglobin var 9,6 til 11,2 g/dl.

Åttien prosent av pasientene oppnådde konsentrasjonsnivået for hemoglobin. Median tid til målet var 11 uker og median dose ved målet var 150 IE/kg/uke. Av pasientene som nådde målet, gjorde 90 % det med et doseringsregime på 3 ganger per uke.

Etter 52 uker forble 57 % av pasientene i studien, og mottok en median dose på 200 IE/kg/uke.

Kliniske data for subkutan administrering hos barn er begrenset. I 5 små, åpne, ukontrollerte studier (antall pasienter varierte fra 9-22, totalt N = 72), ble epoetin alfa administrert subkutant hos barn i startdoser på 100 IE/kg/uke til 150 IE/kg/uke, med mulighet for å øke til 300 IE/kg/uke. I disse studiene var de fleste pre-dialysepasienter (N = 44), 27 pasienter fikk peritoneal dialyse og 2 fikk hemodialyse i alderen 4 måneder til 17 år. Totalt sett hadde disse studiene metodiske begrensninger, men behandling ble forbundet med positiv utvikling mot høyere hemoglobinnivåer. Ingen uventede bivirkninger ble rapportert (se pkt. 4.2).

Kjemoterapiindusert anemi

Epoetin alfa 600 IE/kg (administrert intravenøst eller subkutant én gang per uke) har blitt evaluert i en randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert 16-ukers studie og i en randomisert, kontrollert, åpen

20-ukers studie av anemiske pediatriske pasienter som mottok myelosuppressiv kjemoterapi for behandling av ulike ikke-myeloide maligniteter hos barn.

I 16-ukers studien (n = 222) var det hos pasienter som ble behandlet med epoetin alfa ingen statistisk signifikant effekt på pasientrapportert eller foreldrerapportert Paediatric Quality of Life Inventory eller Cancer Module-skår sammenlignet med placebo (primært effektendepunkt). I tillegg var det ingen statistisk forskjell mellom andelen av pasienter som behøvde overføring av RBC og gruppen som fikk epoetin alfa og placebo.

I 20-ukers studien (n = 225) ble det ikke observert signifikant forskjell i det primære effektendepunktet, dvs. at andelen pasienter som behøvde overføring av RBC etter dag 28 (62 % av pasienter som fikk epoetin alfa mot 69 % av pasienter som fikk standardbehandling).

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Etter subkutan injeksjon nådde serumnivåene av epoetin alfa en topp på mellom 12 og 18 timer etter dosering. Det var ingen akkumulering etter subkutan ukentlig administrering av flere doser med 600 IE/kg.

Den absolutte biotilgjengeligheten til epoetin alfa som injiseres subkutant, er ca. 20 % hos friske frivillige.

Distribusjon

Gjennomsnittlig distribusjonsvolum var 49,3 ml/kg etter intravenøse doser på 50 og 100 IE/kg hos friske frivillige. Etter intravenøs administrering av epoetin alfa hos pasienter med kronisk nyresvikt, var distribusjonsvolumet henholdsvis i området fra 57-107 ml/kg etter enkeltdosering (12 IE/kg) til 42-64 ml/kg etter multippel dosering (48-192 IE/kg). Derfor er distribusjonsvolumet litt høyere enn plasmarommet.

Eliminasjon

Halveringstiden av epoetin alfa etter flere doser intravenøs administrering er ca. 4 timer hos friske frivillige.

Halveringstiden etter subkutan administrasjon er anslått til å være ca. 24 timer hos friske frivillige.

Gjennomsnittlig CL/F for regimene med 150 IE/kg 3 ganger per uke og 40 000 IE én gang ukentlig hos friske frivillige var henholdsvis 31,2 og 12,6 ml/time/kg. Gjennomsnittlig CL/F for regimene med 150 IE/kg 3 ganger per uke og 40 000 IE én gang ukentlig hos anemiske kreftpasienter var henholdsvis 45,8 og 11,3 ml/time/kg. Hos de fleste anemiske kreftpasientene som fikk syklisk kjemoterapi, var CL/F lavere etter subkutane doser med 40 000 IE én gang ukentlig og 150 IE/kg

3 ganger per uke, sammenlignet med verdiene hos friske frivillige.

Linearitet/ikke-linearitet

Hos friske frivillige, ble det observert en doseproposjonal økning i serumkonsentrasjonene av epoetin alfa etter intravenøs administrering med 150 og 300 IE/kg, 3 ganger per uke. Administrering av enkeltdoser på 300 til 2400 IE/kg subkutan epoetin alfa førte til et lineært forhold mellom gjennomsnittlig Cmax og dose, og mellom gjennomsnittlig AUC og dose. Et motsatt forhold mellom tilsynelatende clearance og dose ble sett hos friske frivillige.

I studier som utforsket forlengelse av doseintervallet (40 000 IE én gang ukentlig og 80 000,

100 000 og 120 000 IE annenhver uke), ble et lineært, men ikke-dose-proporsjonalt forhold observert mellom gjennomsnittlig Cmax og dose, og gjennomsnittlig AUC og dose ved steady state.

Farmakokinetiske/farmakodynamiske forhold

Epoetin alfa tilkjennegir en doserelatert effekt på hematologiske parametere som er uavhengig av administrasjonsvei.

Pediatrisk populasjon

En halveringstid på ca. 6,2 til 8,7 timer har vært rapportert hos pediatriske pasienter med kronisk nyresvikt etter flere doser intravenøs administrering av epoetin alfa. Den farmakokinetiske profilen av epoetin alfa hos barn og ungdom synes å være tilsvarende den hos voksne.

Farmakokinetiske data hos nyfødte er begrenset.

En studie av 7 for tidlig fødte barn med svært lav vekt og 10 friske voksne som ble gitt erytropoietin i.v., anslo at distribusjonsvolumet var omtrent 1,5 til 2 ganger høyere hos de for tidlig fødte barna enn hos de friske voksne, og clearance var omtrent 3 ganger så høy hos de for tidlig fødte barna enn hos de friske voksne.

Nedsatt nyrefunksjon

Hos pasienter med kronisk nyresvikt er halveringstiden av intravenøst administrert epoetin alfa litt forlenget, ca. 5 timer, sammenlignet med friske frivillige.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

I toksikologiske studier med gjentatt dosering var behandlingen med epoetin alfa assosiert med subklinisk benmargsfibrose hos hunder og rotter, men ikke hos aper. Benmargsfibrose er en kjent komplikasjon ved kronisk nyresvikt hos mennesker og kan være relatert til sekundær hyperparatyreoidisme eller ukjente faktorer. Forekomsten av benmargsfibrose var ikke økt i en studie av hemodialysepasienter som ble behandlet med epoetin alfa i 3 år, sammenlignet med en tilsvarende kontrollgruppe med dialysepasienter som ikke hadde fått behandling med epoetin alfa.

Epoetin alfa induserer ikke bakteriell genmutasjon (Ames Test), kromosomale aberrasjoner i celler fra pattedyr, mikronukleus hos mus, eller genmutasjon ved HGPRT-locus.

Det er ikke gjennomført langvarige karsinogenitetsstudier. Motstridende rapporter i litteraturen, basert på in vitro-funn fra tumorprøver fra mennesker, antyder at erytropoietiner spiller en rolle ved proliferering av tumor. Dette har usikker signifikans i den kliniske situasjonen.

I cellekulturer fra humane benmargsceller, stimulerer epoetin alfa erytropoiesen spesifikt og påvirker ikke leukopoiesen. Cytotoksiske virkninger av epoetin alfa på benmargsceller kunne ikke påvises.

I dyrestudier er det påvist at epoetin alfa reduserer fosterets kroppsvekt, forsinker forbening og øker mortaliteten for fosteret når det administreres i ukentlige doser på ca. 20 ganger mer enn anbefalt ukentlig dose for mennesker. Disse endringene tolkes for å være sekundære i forhold til redusert maternal kroppsvektøkning, og betydningen hos mennesker er ukjent ved terapeutiske dosenivåer.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Natriumdihydrogenfosfatdihydrat

Dinatriumfosfatdihydrat

Natriumklorid

Glysin

Polysorbat 80

Vann til injeksjonsvæsker

Saltsyre (for pH-justering)

Natriumhydroksid (for pH-justering)

6.2Uforlikeligheter

Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, må dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler.

6.3Holdbarhet

2 år

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares og transporteres nedkjølt (2°C til 8°C). Dette temperaturområdet skal overholdes nøye frem til administrering til pasienten.

Når legemidlet skal brukes ambulant, kan produktet tas ut av kjøleskapet, uten å settes tilbake, i en maksimal periode på 3 dager ved høyst 25°C. Dersom legemidlet ikke har blitt brukt i løpet av denne perioden skal det destrueres.

Skal ikke fryses eller ristes.

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

6.5Emballasje (type og innhold)

Ferdigfylte sprøyter (type I glass), med eller uten nålebeskyttelse, med stempelpropp (teflonisert gummi) forseglet i blisterpakning.

Abseamed 1000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ferdigfylte sprøyte inneholder 0,5 ml oppløsning.

Pakning med 1 eller 6 sprøyter.

Abseamed 2000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ferdigfylte sprøyte inneholder 1 ml oppløsning.

Pakning med 1 eller 6 sprøyter.

Abseamed 3000 IE/0,3 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ferdigfylte sprøyte inneholder 0,3 ml oppløsning.

Pakning med 1 eller 6 sprøyter.

Abseamed 4000 IE/0,4 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ferdigfylte sprøyte inneholder 0,4 ml oppløsning.

Pakning med 1 eller 6 sprøyter.

Abseamed 5000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ferdigfylte sprøyte inneholder 0,5 ml oppløsning.

Pakning med 1 eller 6 sprøyter.

Abseamed 6000 IE/0,6 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ferdigfylte sprøyte inneholder 0,6 ml oppløsning.

Pakning med 1 eller 6 sprøyter.

Abseamed 7000 IE/0,7 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ferdigfylte sprøyte inneholder 0,7 ml oppløsning.

Pakning med 1 eller 6 sprøyter.

Abseamed 8000 IE/0,8 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ferdigfylte sprøyte inneholder 0,8 ml oppløsning.

Pakning med 1 eller 6 sprøyter.

Abseamed 9000 IE/0,9 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ferdigfylte sprøyte inneholder 0,9 ml oppløsning.

Pakning med 1 eller 6 sprøyter.

Abseamed 10 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ferdigfylte sprøyte inneholder 1 ml oppløsning.

Pakning med 1 eller 6 sprøyter.

Abseamed 20 000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte Hver ferdigfylte sprøyte inneholder 0,5 ml oppløsning.

Pakning med 1, 4 eller 6 sprøyter.

Abseamed 30 000 IE/0,75 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte Hver ferdigfylte sprøyte inneholder 0,75 ml oppløsning.

Pakning med 1, 4 eller 6 sprøyter.

Abseamed 40 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

Hver ferdigfylte sprøyte inneholder 1 ml oppløsning.

Pakning med 1, 4 eller 6 sprøyter.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Abseamed bør ikke brukes, men kastes

-dersom væsken er farget, eller du kan se flytende partikler i den.

-dersom forseglingen er brutt.

-dersom du vet eller tror at den kan ha blitt frosset ved et uhell.

-hvis det har inntruffet en kjøleskapsvikt.

De ferdigfylte sprøytene er bruksferdige (se pkt. 4.2). Den ferdigfylte sprøyten skal ikke rystes. Sprøytene er preget med graderingsringer for å muliggjøre delbruk om nødvendig. Hver graderingsring tilsvarer et volum på 0,1 ml. Produktet er kun til engangsbruk. Ta kun én dose Abseamed fra hver sprøyte, og destruer uønsket oppløsning før injisering.

Bruk av den ferdigfylte sprøyten med nålebeskyttelse

Nålebeskyttelsen dekker til nålen etter injeksjonen for å forhindre nålestikkskader. Dette påvirker ikke den normale funksjonen til sprøyten. Press stemplet sakte og jevnt ned til hele dosen er gitt, og det ikke er mulig å presse stemplet lenger ned. Fjern sprøyten fra pasienten mens du opprettholder presset på stemplet. Nålebeskyttelsen vil dekke til nålen når stemplet slippes løs.

Bruk av den ferdigfylte sprøyten uten nålebeskyttelse

Administrer dosen i samsvar med standardprotokollen.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Medice Arzneimittel Pütter GmbH & Co KG

Kuhloweg 37

D-58638 Iserlohn

Tyskland

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

Abseamed 1000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

EU/1/07/412/001

EU/1/07/412/002

EU/1/07/412/027

EU/1/07/412/028

Abseamed 2000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte

EU/1/07/412/003

EU/1/07/412/004

EU/1/07/412/029

EU/1/07/412/030

Abseamed 3000 IE/0,3 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte EU/1/07/412/005

EU/1/07/412/006

EU/1/07/412/031

EU/1/07/412/032

Abseamed 4000 IE/0,4 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte EU/1/07/412/007

EU/1/07/412/008

EU/1/07/412/033

EU/1/07/412/034

Abseamed 5000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte EU/1/07/412/009

EU/1/07/412/010

EU/1/07/412/035

EU/1/07/412/036

Abseamed 6000 IE/0,6 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte EU/1/07/412/011

EU/1/07/412/012

EU/1/07/412/037

EU/1/07/412/038

Abseamed 7000 IE/0,7 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte EU/1/07/412/017

EU/1/07/412/018

EU/1/07/412/039

EU/1/07/412/040

Abseamed 8000 IE/0,8 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte EU/1/07/412/013

EU/1/07/412/014

EU/1/07/412/041

EU/1/07/412/042

Abseamed 9000 IE/0,9 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte EU/1/07/412/019

EU/1/07/412/020

EU/1/07/412/043

EU/1/07/412/044

Abseamed 10 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte EU/1/07/412/015

EU/1/07/412/016

EU/1/07/412/045

EU/1/07/412/046

Abseamed 20 000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte EU/1/07/412/021

EU/1/07/412/022

EU/1/07/412/047

EU/1/07/412/053

EU/1/07/412/048

Abseamed 30 000 IE/0,75 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte EU/1/07/412/023

EU/1/07/412/024

EU/1/07/412/049

EU/1/07/412/054

EU/1/07/412/050

Abseamed 40 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning, i ferdigfylt sprøyte EU/1/07/412/025

EU/1/07/412/026

EU/1/07/412/051

EU/1/07/412/055

EU/1/07/412/052

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 28. august 2007

Dato for siste fornyelse: 18. juni 2012

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu/.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter