Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Accofil (filgrastim) – Preparatomtale - L03AA02

Updated on site: 11-Jul-2017

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pkt. 4.8 for informasjon om bivirkningsrapportering.

1.LEGEMIDLETS NAVN

Accofil 30 ME/0,5 ml injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver ml oppløsning inneholder 60 millioner enheter (ME) (tilsvarende 600 mikrogram (μg)) filgrastim.

Hver ferdigfylt sprøyte inneholder 30 ME (tilsvarende 300 mikrogram) filgrastim i 0,5 ml injeksjons- /infusjonsvæske, oppløsning.

Filgrastim er en rekombinant metionylert human granulocyttkolonistimulerende faktor produsert i Escherichia coli (BL21) ved hjelp av rekombinant DNA-teknologi.

Hjelpestoff med kjent effekt:

Hver ml oppløsning inneholder 50 mg sorbitol (E420).

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning.

Klar, fargeløs oppløsning.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Accofil er indisert for reduksjon i varigheten av nøytropeni og forekomst av febril nøytropeni hos pasienter behandlet med konvensjonell cytotoksisk kjemoterapi for ondartethet (bortsett fra kronisk myeloid leukemi og myelodysplastiske syndromer) og for reduksjon i varigheten av nøytropeni hos pasienter som gjennomgår myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon, hvor man anser at det finnes en økt risiko for forlenget, alvorlig nøytropeni. Sikkerhet og effekt av Accofil er lik hos voksne og barn som mottar cytotoksisk kjemoterapi.

Accofil er indisert for mobilisering av perifere blodprogenitorceller (PBPC).

Hos pasienter, barn eller voksne, med alvorlig kongenital, syklisk eller idiopatisk nøytropeni med et absolutt nøytrofiltall (ANC) på ≤ 0,5 x 109/l, og med en historie med alvorlige eller tilbakevendende infeksjoner, er langvarig administrasjon av Gastrofil indisert for å øke nøytrofiltallet og for å redusere forekomsten og varigheten av infeksjonsrelaterte hendelser.

Accofil er indisert for behandling av vedvarende nøytropeni (ANC lavere eller lik 1,0 x 109/l) hos pasienter med fremskreden HIV-infeksjon, for å redusere risikoen for bakterieinfeksjoner når andre alternativer for håndtering av nøytropeni er uegnet.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Filgrastimbehandling skal bare gis i samarbeid med et onkologisenter som har erfaring med behandling med granulocyttkolonistimulerende faktor (G-CSF) og hematologi, og som har den nødvendige diagnostiske utrustningen. Mobiliserings- og afereseprosedyrene bør utføres i samarbeid med et onkologi- /hematologisenter med akseptabel erfaring på dette området, og hvor overvåkningen av hematopoetiske progenitorceller kan utføres korrekt.

Dosering

Konvensjonell cytotoksisk kjemoterapi

Den anbefalte dosen av filgrastim er 0,5 ME/kg/dag (5 mikrogram/kg/dag). Første Accofil dose skal ikke administreres mindre enn 24 timer etter cytotoksisk kjemoterapi. I randomiserte kliniske studier ble det brukt en subkutan dose på 230 mikrogram / m2 / dag (4,0 til 8,4 mikrogram / kg / dag).

Daglig dosering med filgrastim bør fortsettes til forventet nøytrofil nadir er passert, og nøytrofiltallet har restituert seg til normalt område. Etter konvensjonell kjemoterapi av solide tumorer, lymfomer og lymfoide leukemier forventes det at varigheten av nødvendig behandling for å oppfylle disse kriteriene vil være inntil 14 dager. Etter induksjon og konsoliderende behandling av akutt myeloid leukemi kan behandlingens varighet være vesentlig lenger (inntil 38 dager), avhengig av type, dosering og tidsplanen for den anvendte cytotoksiske kjemoterapien.

Hos pasienter som får cytotoksisk kjemoterapi, vil det vanligvis observeres en økning i nøytrofiltallet 1-2 dager etter oppstart av behandlingen med filgrastim. For å oppnå en vedvarende terapeutisk respons, bør ikke behandlingen med filgrastim seponeres før forventet nadir er passert og nøytrofiltallet har restituert seg til sitt normale område igjen. For tidlig seponering av behandlingen med filgrastim, før tidspunktet for forventet nøytrofil nadir, anbefales ikke.

Pasienter som behandles med myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon

Anbefalt oppstartsdose av filgrastim er 1,0 ME/kg/dag (10 mikrogram/kg/dag). Den første dosen med filgrastim bør gis minst 24 timer etter cytotoksisk kjemoterapi og minst 24 timer etter benmargsinfusjon.

Så snart nøytrofil nadir er passert, skal den daglige filgrastimdosen titreres opp mot nøytrofil respons på følgende måte:

Absolutt nøytrofiltall (ANC)

Dosejustering av filgrastim

ANC > 1,0 x 109/l i 3 påfølgende dager

Reduser til 0,5 ME/kg/dag (5 mikrogram/kg/dag)

Deretter, dersom ANC forblir > 1.0 x 109/l i

Seponer filgrastim

ytterligere 3 påfølgende dager

 

Dersom ANC avtar til < 1,0 x 109/l i løpet av behandlingsperioden, bør filgrastimdosen økes på nytt i samsvar med punktene ovenfor.

Mobilisering av perifere blodprogenitorceller (PBPC)

Hos pasienter som gjennomgår myelosuppressiv eller myeloablativ behandling etterfulgt av autolog PBPC-transplantasjon

Anbefalt filgrastimdose for PBPC-mobilisering når brukt alene, er 1,0 ME/kg/dag (10 mikrogram/kg/dag) i 5-7 påfølgende dager. Timing av leukaferese: 1 eller 2 leukafereser på dag 5 og 6, noe som ofte vil være tilstrekkelig. I andre tilfeller kan andre leukafereser være nødvendige i tillegg. Doseringen av filgrastim skal vedlikeholdes frem til den siste leukaferesen.

Anbefalt filgrastimdose for PBPC-mobilisering etter myelosuppressiv kjemoterapi er 0,5 ME/kg/dag (5 mikrogram/kg/dag) gitt daglig fra første dag etter at kjemoterapien er fullført og frem til forventet

nøytrofil nadir er passert, og nøytrofiltallet har restituert seg til normalt område igjen. Det bør utføres leukaferese i løpet av perioden dersom ANC øker fra < 0,5 x 109/l til > 5,0 x 109/l. For pasienter som ikke har fått omfattende kjemoterapi, vil én leukaferese ofte være tilstrekkelig. I andre tilfeller anbefales flere leukafereser i tillegg.

For PBPC-mobilisering hos normale donorer før allogen PBPC-transplantasjon

For PBPC-mobilisering hos normale donorer skal filgrastim administreres med 1,0 MU/kg/dag (10 mikrogram/kg/dag) i 4-5 påfølgende dager. Leukaferese skal startes på dag 5, og fortsettes til dag 6 ved behov, for å samle inn 4 x 106 CD34+ -celler/kg mottakers kroppsvekt.

Hos pasienter med alvorlig kronisk nøytropeni (SCN)

Kongenital nøytropeni

Anbefalt startdose er 1,2 ME/kg/dag (12 mikrogram/kg/dag) som en enkeltdose eller som oppdelte doser.

Idiopatisk eller syklisk nøytropeni

Anbefalt startdose er 0,5 ME/kg/dag (5 mikrogram/kg/dag) som en enkeltdose eller som oppdelte doser.

Dosejusteringer: Filgrastim skal administreres daglig ved subkutan injeksjon helt til nøytrofiltallet har nådd, og kan vedlikeholdes på mer enn 1,5 x 109/l. Når responsen er oppnådd, skal minste effektive dose som vedlikeholder dette nivået etableres. Det kreves langvarig daglig administrering for å vedlikeholde et adekvat nøytrofiltall. Etter 1-2 ukers behandling kan den opprinnelige dosen dobles eller halveres, avhengig av pasientens respons. Deretter kan dosen justeres individuelt hver eller annenhver uke for å vedlikeholde et gjennomsnittlig nøytrofiltall mellom 1,5 x 109/l og 10 x 109/l. En raskere plan for doseøking kan vurderes hos pasienter som har alvorlige infeksjoner. I kliniske studier hadde 97 % av pasientene som responderte, en komplett respons ved doser på ≤ 2,4 ME/kg/dag (24 mikrogram/kg/dag). Langvarig sikkerhet for administrering av filgrastim over 2,4 ME/kg/dag (24 mikrogram/kg/dag) har ikke blitt fastslått hos pasienter med SCN.

Hos pasienter med HIV-infeksjon

For reversering av nøytropeni

Den anbefalte startdosen med filgrastim er 0,1 ME/kg/dag (1 mikrogram/kg/dag) gitt daglig, med titrering opp til maksimalt 0,4 ME/kg/dag (4 mikrogram/kg/dag) til en normal verdi av nøytrofile er oppnådd og kan opprettholdes (ANC > 2,0 x 109/l). I kliniske studier responderte mer enn 90 % av pasientene ved disse dosene, og oppnådde en reversering av nøytropeni i løpet av gjennomsnittlig 2 dager. Hos et lite antall pasienter (<10 %), var det nødvendig med doser opptil 1,0 ME/kg/dag (10 mikrogram/kg/dag) for å oppnå reversering av nøytropeni.

For vedlikehold av normale nøytrofiltall

Når reversering av nøytropeni er oppnådd, skal minste effektive dose for å vedlikeholde et normalt nøytrofiltall etableres. Det anbefales en første dosejustering til alternerende daglig dosering på 30 ME/dag (300 mikrogram/dag). Ytterligere dosejustering kan være nødvendig, avhengig av pasientens ANC, for å vedlikeholde et nøytrofiltall på > 2,0 x 109/l. I kliniske studier var det nødvendig med dosering på 30 ME/dag (300 mikrogram/dag) 1-7 dager i uken for å vedlikeholde ANC > 2,0 x 109/l, mens median dosefrekvens var 3 dager i uken. Langvarig administrering kan være nødvendig for å vedlikeholde ANC > 2,0 x 109/l.

Spesielle populasjoner

Eldre

Kliniske studier med filgrastim har inkludert et lite antall eldre pasienter. Imidlertid er ingen spesifikke studier utført i denne gruppen, og det kan derfor ikke gis spesifikke anbefalinger om dosering.

Pasienter med nedsatt nyre-/leverfunksjon

Studier av filgrastim hos pasienter med alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon viser at det har en liknende farmakokinetisk og farmakodynamisk profil som den som observeres hos normale individer. Det kreves ikke dosejustering i slike tilfeller.

Pediatriske pasienter i settinger med SCN og kreft

65 % av pasientene som ble undersøkt i SCN-studien var under 18 år gamle. Effekten av behandlingen var tydelig for denne aldersgruppen, som omfattet flest pasienter med kongenital nøytropeni. Det var ingen forskjell i sikkerhetsprofilene til pediatriske pasienter som ble behandlet for SCN.

Data fra kliniske studier hos pediatriske pasienter indikerer at sikkerhet og effekt av filgrastim er lik hos både voksne og barn som mottar cytotoksisk kjemoterapi.

Doseanbefalingene til pediatriske pasienter er de samme som for voksne som mottar myelosuppressiv cytotoksisk kjemoterapi.

Administrasjonsmåte

Konvensjonell cytotoksisk kjemoterapi

Filgrastim kan gis som en daglig subkutan injeksjon, eller som en daglig intravenøs infusjon fortynnet i 50 mg/ml (5 %) glukoseløsning gitt over 30 minutter. For ytterligere informasjon om fortynning før infusjon, se pkt. 6.6. I de fleste tilfeller foretrekkes subkutan administrasjonsmåte. Det finnes noen tegn fra en studie av administrering av en enkeltdose som tyder på at intravenøs dosering kan forkorte effektens varighet. I hvilken grad dette resultatet er klinisk relevant for administrering av flerdoser, er ikke klart. Valget av administrasjonsmåte bør avhenge av de individuelle kliniske omstendighetene. I randomiserte kliniske studier ble det brukt en subkutan dose på 23 ME/m2/dag (230 mikrogram/m2/dag) eller 4-8,4 mikrogram/kg/dag.

Pasienter som behandles med myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon

Filgrastim administreres som intravenøs kortvarig infusjon over 30 minutter eller som subkutan eller intravenøs kontinuerlig infusjon over 24 timer, i hvert tilfelle etter fortynning i 20 ml med 50 mg/ml (5 %) glukoseoppløsning. For ytterligere informasjon om fortynning med 50 mg/ml (5 %) glukoseoppløsning før infusjon, se pkt. 6.6.

Hos pasienter med mobilisering av PBPC

Filgrastim for PBPC-mobilisering når brukt alene:

Filgrastim kan gis som en 24-timers kontinuerlig subkutan infusjon eller subkutan injeksjon. For infusjoner skal filgrastim fortynnes i 20 ml 5 % glukoseoppløsning (se pkt. 6.6).

Filgrastim for PBPC-mobilisering etter myelosuppressiv kjemoterapi::

Filgrastim skal gis som subkutan injeksjon.

For mobilisering av PBPCer hos normale donorer i forkant av allogen PBSC-transplantasjon

Filgrastim skal gis som subkutan injeksjon.

Hos pasienter med SCN

Kongenital, idiopatisk eller syklisk nøytropeni: filgrastim skal gis som subkutan injeksjon.

Hos pasienter med HIV-infeksjon

For reversering av nøytropeni og vedlikehold av normale nøytrofiltall hos pasienter med HIV- infeksjon, skal filgrastim administreres subkutant.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Spesielle advarsler

Filgrastim skal ikke brukes til å øke doseringen av cytotoksisk kjemoterapi ut over det etablerte doseringsregimet.

Filgrastim skal ikke administreres til pasienter med alvorlig kongenital nøytropeni som utvikler leukemi eller har påvist leukemisk evolusjon.

Overfølsomhet, inkludert anafylaktiske reaksjoner, som er oppstått både ved innledende eller påfølgende behandling er rapportert hos pasienter som behandles med filgrastim. Filgrastim skal seponeres permanent hos pasienter med klinisk signifikant overfølsomhet. Filgrastim skal ikke administreres til pasienter med en anamnese med overfølsomhet overfor filgrastim eller pegfilgrastim.

Som med alle terapeutiske proteiner, er det et potensial for immunogenisitet. Frekvensen for generering av antistoffer mot filgrastim er generelt lav. Som forventet med alle biologiske legemidler, forekommer det bindende antistoffer, men til nå har de ikke vært assosiert med nøytraliserende aktivitet.

Spesielle forsiktighetsregler hos pasienter med akutt myeloid leukemi (AML)

Malign cellevekst

G-CSF kan fremme vekst av myeloide celler in vitro, og lignende effekt kan sees på enkelte ikke- myeloide celler in vitro.

Sikkerhet og effekt ved administrering av filgrastim hos pasienter med myelodysplastisk syndrom eller kronisk myelogen leukemi har ikke blitt fastslått. Filgrastim er derfor ikke indisert for bruk ved disse tilstandene. Man må være spesielt omhyggelig med å skille mellom diagnosene blasttransformasjon av kronisk myeloid leukemi og akutt myeloid leukemi.

Med henblikk på de begrensede data som foreligger om sikkerhet og effekt hos pasienter med sekundær AML, bør filgrastim administreres med varsomhet. Sikkerhet og effekt har ikke blitt fastslått for administrering av filgrastim til de novo AML-pasienter med en alder < 55 år med god cytogenetikk [t (8;21), t (15;17) og inv (16)].

Andre spesielle forsiktighetsregler

Overvåkning av bentetthet kan være indisert hos pasienter med underliggende osteoporotiske

bensykdommer som gjennomgår kontinuerlig behandling med filgrastim i mer enn 6 måneder.

Det er rapportert pulmonære bivirkninger, særlig interstitiell pneumoni, etter administrering av G- CSF. Pasienter med en nylig historie med pulmonære infiltrater eller pneumoni kan være utsatt for høyere risiko. Utbrudd av pulmonære tegn, som for eksempel hoste, feber og dyspné, i forbindelse med radiologiske tegn på pulmonære infiltrater og forringelse av lungefunksjonen kan være de første tegnene på «Adult Respiratory Distress Syndrome» (ARDS). Filgrastim skal seponeres, og det skal gis egnet behandling i slike tilfeller.

Kapillærlekkasjesyndrom er blitt rapportert etter administrasjon av ar blitt rapportert etter granulocytt kolonistimulerende faktor, og kjennetegnes av hypotensjon, hypoalbuminemi, ødem og hemokonsentrasjon. Pasienter som utvikler symptomer på kapillærlekkasjesyndrom bør overvåkes nøye, og motta standardbehandling for symptomene, noe som kan innebære behov for intensiv pleie (se avsnitt 4.8).

Spesielle forsiktighetsregler hos kreftpasienter

Tilfeller av splenomegali og miltruptur har vært rapportert i sjeldne tilfeller etter administrasjon av filgrastim. Enkelte tilfeller av miltruptur har vært fatale. Det bør vurderes om personer som får filgrastim og som rapporterer smerte til venstre i øvre abdomen og / eller rundt skulderbladet har en forstørret milt eller miltruptur.

Leukocytose

Det er observert et antall hvite blodceller på 100 x 109/l eller høyere hos færre enn 5 % av pasientene som mottar filgrastim i doser på over 0,3 ME/kg/dag (3 mikrogram/kg/dag). Det er ikke rapportert bivirkninger som direkte kan tilskrives denne graden av leukocystose. Men med henblikk på de mulige risikoene som er assosiert med alvorlig leukocystose, bør det utføres en telling av de hvite blodcellene med jevne mellomrom under behandling med filgrastim. Dersom leukocyttantallet overskrider 50 x 109/l etter forventet nadir, skal filgrastim umiddelbart seponeres. I løpet av perioden med administrering av filgrastim til PBPC-mobilisering skal det imidlertid seponeres, eller dosen skal reduseres, dersom leukocyttantallet øker til > 70 x 109/l.

Risikoer som er assosiert med økt kjemoterapidosering

Det må utøves spesiell varsomhet under behandling av pasienter som får kjemoterapi i høye doser, fordi forbedret tumorresultat ikke er påvist, og fordi mer intense doseringer av kjemoterapeutiske midler kan føre til økt toksisitet, herunder virkninger på hjerte og lunger, samt nevrologiske og dermatologiske effekter (vennligst se informasjonen på resepten for de spesielle kjemoterapeutiske midlene som brukes).

Behandling med bare filgrastim er ikke i seg selv nok til å utelukke trombocytopeni og anemi på grunn av myelosuppressiv kjemoterapi. På grunn av muligheten for å få høyere doser kjemoterapi (for eksempel fulle doser i den foreskrevne tidsplanen), kan pasienten være utsatt for høyere risiko for trombocytopeni og anemi. Regelmessig overvåkning av blodplateantall og hematokrit anbefales. Det bør utvises spesiell varsomhet når det administreres et enkelt eller en kombinasjon av kjemoterapeutiske midler som er kjent for å forårsake alvorlig trombocytopeni.

Bruken av filgrastim mobiliserte PBPCer er påvist å redusere dybden og varigheten av trombocytopeni etter myelosuppressiv eller myeloablativ kjemoterapi.

Andre spesielle forsiktighetsregler

Effekten av filgrastim hos pasienter med betydelig reduserte myeloide progenitorer er ikke studert. Filgrastim virker primært inn på nøytrofilprekursorer for å utøve sin virkning med å heve nøytrofiltallene. Derfor kan nøytrofilresponsen være redusert hos pasienter med reduserte prekursorer (for eksempel pasienter som behandles med omfattende radioterapi eller kjemoterapi, eller pasienter med benmargsinfiltrasjon ved tumor).

Karsykdommer, inkludert veneokklusiv sykdom og forstyrrelser i væskevolum er rapportert en sjelden gang hos pasienter som har gjennomgått høydose kjemoterapi etterfulgt av transplantasjon.

Det er rapportert Graft versus Host-reaksjon (GvHD) og dødsfall hos pasienter som har fått G-CSF etter allogen benmargstransplantasjon (se pkt. 4.8 og 5.1).

Økt hematopoetisk aktivitet i benmargen som respons på vekstfaktorbehandling er blitt assosiert med forbigående unormale benundersøkelser. Dette bør tas i betraktning når resultatene av ben- billeddiagnostikk tolkes.

Spesielle forsiktighetsregler hos pasienter som gjennomgår PBPC-mobilisering

Mobilisering av PBPC

Det er ingen prospektive randomiserte sammenligninger mellom de to anbefalte mobiliseringsmetodene (filgrastim alene eller i kombinasjon med myelosuppresiv kjemoterapi) innen samme pasientpopulasjon. Graden av variasjon mellom individuelle pasienter og mellom laboratorieanalyser av CD34 +-celler betyr at direkte sammenligning mellom forskjellige studier er vanskelig. Det er derfor vanskelig å anbefale en optimal metode. Valget av mobiliseringsmetode må vurderes i forbindelse med de generelle målene for behandlingen for hver enkelt pasient.

Tidligere eksponering overfor cytotoksiske midler

Pasienter som på forhånd har gått gjennom svært omfattende myelosuppressiv behandling, etterfulgt av administrering av filgrastim for mobilisering av PBPCer, vil kanskje ikke ha tilstrekkelig mobilisering av disse blodcellene for å oppnå anbefalt minsteutbytte (≥ 2,0 x 106 CD34+-celler/kg) eller samme grad av akselerasjon av restitueringen av blodplatene.

Noen cytotoksiske midler har spesielle toksisiteter overfor den hematopoetiske stamcellepoolen og kan ha en negativ effekt på stamcellemobiliseringen. Midler som melfalan, karmustin (BCNU) og karboplatin kan redusere stamcelleutbyttet når de administreres over lengre perioder før det gjøres forsøk på stamcellemobilisering. Det er imidlertid påvist at administrering av melfalan, karboplatin eller karmustin (BCNU) sammen med filgrastim er effektivt for stamcellemobiliseringen. Når det overveies å utføre en PBPC-transplantasjon, anbefales det å planlegge prosedyren for mobilisering av stamcellene på et tidlig tidspunkt i pasientens behandlingsforløp. Det bør vies spesiell oppmerksomhet til antallet stamceller som mobiliseres hos slike pasienter før en høydose kjemoterapi administreres. Dersom utbyttet er utilstrekkelig, målt opp mot kriteriene ovenfor, bør det vurderes å bruke alternative behandlingsformer som ikke krever stamcellestøtte.

Analyse av stamcelleutbyttet

Under analysen av antallet stamceller som høstes hos pasienter som behandles med filgrastim, må det vies spesiell oppmerksomhet til kvantifiseringsmetoden. Resultatene fra flow-cytometrisk analyse av CD34+-celleantall varierer, avhengig av hvilken presis metodikk som brukes, og derfor må anbefalinger vedrørende antall som er basert på studier i andre laboratorier, fortolkes med varsomhet.

Statistiske analyser av forholdet mellom antallet reinfuserte CD34+-celler og hastigheten på restitueringen av blodplater etter høydose kjemoterapi indikerer et komplekst, men kontinuerlig forhold.

Anbefalingen om et minsteutbytte på ≥ 2,0 x 106 CD34+-celler/kg er basert på publisert erfaring om at dette resulterer i adekvat hematologisk restituering. Utbytter som overskrider dette minsteutbyttet, synes å samsvare med raskere restituering, mens utbytter som ligger under, samsvarer med langsommere restituering.

Spesielle forsiktighetsregler hos normale donorer som gjennomgår perifer blodprogenitorcellemobilisering

Mobilisering av PBPC gir ikke direkte kliniske fordeler for normale donorer og bør bare vurderes til det formål å utføre allogen stamcelletransplantasjon.

PBPC-mobilisering bør vurderes kun hos donorer som svarer til normale kliniske kriterier og laboratoriekriterier for stamcelledonasjon, og spesiell oppmerksomhet må rettes mot hematologiske verdier og infeksiøs sykdom. Filgrastims sikkerhet og effekt er ikke vurdert hos normale donorer under 16 år eller over 60 år.

Trombocytopeni har blitt rapportert svært ofte hos pasienter som får filgrastim. Blodplatetallet bør derfor overvåkes nøye.

Forbigående trombocytopeni (blodplater < 100 x 109/l) etter administrering av filgrastim og leukaferese ble observert hos 35 % av de personene som deltok i studien. Blant disse ble det rapportert to tilfeller med blodplater < 50 x 109/l, og dette ble tilskrevet leukafereseprosedyren. Dersom det kreves mer enn en leukaferese, bør det rettes spesiell oppmerksomhet mot donorer med blodplater < 100 x 109/l før leukaferesen; aferese bør generelt ikke utføres dersom blodplatene er < 75 x 109/l.

Leukaferese skal ikke utføres hos donorer som er antikoagulert, eller som har kjente defekter i hemostasen. Administreringen av filgrastim skal seponeres, eller doseringen skal reduseres, dersom leukocyttantallet øker til > 70 x 109/l. Donorer som får G-CSFer for PBPC-mobilisering skal overvåkes til de hematologiske tegnene vender tilbake til det normale.

Forbigående cytogenetiske modifikasjoner er observert hos normale donorer etter bruk av G-CSF. Betydningen av disse endringene er ukjent. Likevel kan risikoen for at det fremmes en malign myeloid klon ikke utelukkes. Det anbefales at aferesesenteret utfører en systematisk opptegnelse og sporing av stamcelledonorene i minst 10 år for å sikre overvåkning av langvarig sikkerhet.

Det er rapportert vanlige, men vanligvis asymptomatiske tilfeller av splenomegali og mindre vanlige tilfeller av miltruptur hos friske donorer og pasienter etter administrering av G-CSFer. Noen tilfeller av miltruptur var fatale. Miltstørrelsen bør derfor overvåkes nøye (for eksempel med klinisk undersøkelse, ultralyd). En miltruptur-diagnose bør vurderes hos donorer og/eller pasienter som forteller om smerte i øverste venstre del av abdomen eller smerte i skulderspissen.

Hos normale donorer er dyspné vanlig rapportert og andre pulmonære bivirkninger (hemoptyse, pulmonær blødning, pulmonære infiltrater, og hypoksi) er rapportert mindre vanlig. Dersom det er mistanke om eller finnes bekreftede pulmonære bivirkninger, skal en seponering av behandlingen med filgrastim vurderes og adekvat medisinsk behandling gis.

Spesielle forsiktighetsregler hos mottakere av allogene PBPCer som er mobilisert med filgrastim

Aktuelle data indikerer at immunologiske interaksjoner mellom det allogene PBPC-transplantatet og mottakeren kan assosieres med en økt risiko for akutt og kronisk GvHD, sammenliknet med benmargstransplantasjon.

Spesielle forsiktighetsregler hos SCN-pasienter

Antall blodceller

Trombocytopeni har blitt rapportert ofte hos pasienter som får filgrastim. Antallet blodplater skal overvåkes nøye, særlig i løpet av de første ukene av behandlingen med filgrastim. Det bør vurderes å avbryte behandlingen midlertidig eller redusere filgrastimdosen hos pasienter som utvikler trombocytopeni, det vil si at antallet blodplater er vedvarende < 100 000/mm3.

Andre blodcelleendringer oppstår, herunder anemi og forbigående økninger i myeloide progenitorer, som krever nøye overvåkning av celleantallet.

Transformasjon til leukemi eller myelodysplastisk syndrom

Det skal utvises spesiell varsomhet i diagnosen av SCNer for å skille dem fra andre hematopoetiske sykdommer som for eksempel aplastisk anemi, myelodysplasi og myeloid leukemi. Det skal utføres komplette tellinger av blodcellene, med differensial- og blodplatetellinger, og en evaluering av benmargens morfologi og karyotype før behandlingen.

Det var en lav frekvens (ca. 3 %) av myelodysplastiske syndromer (MDS) eller leukemi hos pasienter med SCN som ble behandlet med filgrastim i en klinisk studie. Denne observasjonen er bare gjort hos pasienter med kongenital nøytropeni. MDS og leukemi er naturlige komplikasjoner ved denne sykdommen, og det er uklart i hvilket forhold de står til behandling med filgrastim. Hos en undergruppe på ca. 12 % av pasientene som hadde normale cytogenetiske evalueringer ved baseline, ble det senere under gjentatte rutineevalueringer oppdaget at de hadde abnormaliteter, herunder monosomi 7. Dersom pasienter med SCN utvikler anormal cytogenetikk, bør risikoene og fordelene ved å fortsette behandlingen med filgrastim avveies nøye; filgrastim skal seponeres dersom det oppstår MDS eller leukemi. Det er per i dag uklart om langvarig behandling av pasienter med SCN vil gjøre pasientene predisponert for cytogenetiske abnormaliteter, MDS eller leukemisk transformasjon. Det anbefales å utføre morfologiske og cytogenetiske benmargsundersøkelser med jevne mellomrom hos pasientene (omtrent hver 12. måned).

Andre spesielle forsiktighetsregler

Årsaker til forbigående nøytropeni, for eksempel virusinfeksjoner, bør utelukkes.

Tilfeller av splenomegali har blitt rapportert svært ofte og tilfeller av og miltruptur har blitt rapportert ofte etter administrasjon av filgrastim. Det bør vurderes om personer som får filgrastim og som rapporterer smerte til venstre i øvre abdomen og / eller rundt skulderbladet har en forstørret milt eller miltruptur.

Splenomegali er en direkte effekt av behandlingen med filgrastim. Det ble dokumentert at 31 % av pasientene i studier hadde følbar splenomegali. Økninger i volum, målt radiografisk, oppsto tidlig under behandlingen med filgrastim og hadde tendens til å flate ut. Dosereduksjoner viste seg å bremse eller stoppe progresjonen av forstørrelsen av milten, og hos 3 % av pasientene var splenektomi nødvendig. Miltstørrelsen skal evalueres med jevne mellomrom. Palpitasjon av abdomen bør være tilstrekkelig for å oppdage unormale økninger i volumet av milten.

Hos et lite antall pasienter oppsto det proteinuri og hematuri var vanlig. Det skal utføres regelmessige urinanalyser for å overvåke denne hendelsen.

Sikkerhet og effekt har ikke blitt fastslått hos nyfødte og pasienter med autoimmun nøytropeni.

Spesielle forsiktighetsregler hos pasienter med HIV-infeksjon

Tilfeller av splenomegali har blitt rapportert ofte etter administrasjon av filgrastim. Det bør vurderes om personer som får filgrastim og som rapporterer smerte til venstre i øvre abdomen og / eller rundt skulderbladet har en forstørret milt eller miltruptur.

Antall blodceller

ANC skal overvåkes nøye, særlig i løpet av de første ukene av behandlingen med filgrastim. Noen pasienter kan respondere svært raskt og med en betydelig økning i nøytrofiltallet på den første dosen med filgrastim. Det anbefales at ANC måles daglig de første 2 til 3 dagene som filgrastim administreres. Deretter anbefales det at ANC måles minst to ganger i uken de første 2 ukene og deretter én gang i uken eller én gang annenhver uke under vedlikeholdsbehandlingen. Under intermitterende dosering av filgrastim med 30 ME (300 mikrogram)/dag kan det finnes store fluktuasjoner i pasientens ANC over tid. For å fastslå en pasients gjennomgående eller nadir ANC, anbefales det å ta blodprøver for ANC-måling umiddelbart før en planlagt dosering av filgrastim.

Risikoer som er assosiert med økte doser av myelosuppressive legemidler

Behandling med bare filgrastim er ikke i seg selv nok til å utelukke trombocytopeni og anemi på grunn av myelosuppressive behandlinger. Som et resultat av muligheten for å få høyere doser eller et større antall av disse legemidlene med filgrastimbehandling, kan pasienten være utsatt for en høyere risiko for å utvikle trombocytopeni og anemi. Regelmessig overvåkning av blodverdiene anbefales (se ovenfor).

Infeksjoner og maligniteter som forårsaker myelosuppresjon

Nøytropeni kan skyldes benmargsinfiltrerende opportunistiske infeksjoner som for eksempel Mycobacterium avium-kompleks eller maligniteter som for eksempel lymfomer. Hos pasienter med kjente benmargsinfiltrerende infeksjoner eller maligniteter, må det vurderes en egnet terapi for behandling av det underliggende forholdet i tillegg til å administrere filgrastim til behandling av nøytropeni. Effektene av filgrastim på nøytropeni på grunn av benmargsinfiltrerende infeksjon eller malignitet er ikke godt fastslått.

Spesielle forsiktighetsregler ved sigdcellesykdom

Det er rapportert sigdcellekriser, i noen tilfeller fatale, ved bruk av filgrastim hos personer med sigdcellesykdom. Leger skal utøve varsomhet når de vurderer å bruke filgrastim hos pasienter med sigdcellesykdom, og det må bare skje etter en nøye evaluering av mulige risikoer og fordeler.

Alle pasienter

Accofil inneholder sorbitol (E420) som et hjelpestoff med en konsentrasjon på 50 mg/ml. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse bør ikke bruke dette legemidlet.

Hetten på nålen på den ferdigfylte sprøyten inneholder naturlig tørrgummi (et derivat av lateks), som kan forårsake allergiske reaksjoner.

For forbedret sporbarhet av de granulocyttkolonistimulerende faktorene (G-CSFene) må handelsnavnet til det administrerte produktet tydelig registreres i pasientjournalen.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Sikkerhet og effekt av filgrastim gitt på samme dag som myelosuppressiv cytotoksisk kjemoterapi er ikke definitivt fastslått. Med henblikk på følsomheten til hurtigdelende myeloide celler overfor myelosuppresiv cytotoksisk kjemoterapi anbefales det ikke å bruke filgrastim i en periode fra 24 timer før til 24 timer etter kjemoterapi. De første tegn fra et lite antall pasienter som ble behandlet samtidig med filgrastim og 5-fluorouracil indikerer at alvorlighetsgraden av nøytropeni kan forverres.

Mulige interaksjoner med andre hematopoetiske vekstfaktorer og cytokiner er hittil ikke blitt undersøkt i kliniske studier.

Ettersom litium fremmer frisetting av nøytrofiler, vil litium sannsynligvis potensere effekten av filgrastim. Selv om denne interaksjonen ikke er undersøkt formelt, finnes det ingen tegn som tyder på at slik interaksjon er skadelig.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det er ingen eller begrenset mengde data på bruk av filgrastim hos gravide kvinner.

Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. En økt forekomst av embryo-tap er blitt observert hos kaniner ved høye multipler av den kliniske eksponeringen og i nærvær av maternell toksisitet (se pkt. 5.3). Det finnes rapporter i litteraturen der overgang i placenta av filgrastim hos gravide kvinner er blitt påvist.

Filgrastim anbefales ikke under graviditet.

Amming

Det er ikke kjent om filgrastim / metabolittergår over i morsmelk. En risiko for nyfødte / spedbarn kan ikke utelukkes. Det må avgjøreshvorvidt man avbryter ammingen eller seponere / avstår fra filgrastim-behandlingen tatt i betraktning fordeleneved amming for barnet og fordelenevd behandling for kvinnen.

Fertilitet

Filgrastin påvirket ikke reproduksjonsevnen eller fertiliteten hos hann- eller hunnrotter (se pkt. 5.3).

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Det er ikke gjort noen undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

I kliniske studier av kreftpasienter behandlet med filgrastim, var de hyppigste bivirkningene milde eller moderate smerter i muskler, bindevev og skjelett hos henholdsvis 10 % og 3 % av pasientene.

Graft versus Host-reaksjon (GvHD) har også blitt rapportert.

I PBPC-mobilisering hos normale donorer er den oftest rapporterte bivirkningen smerter i muskler og skjelett. Leukocytose ble observert hos donorer med trombocytopeni etter filgrastim og leukaferese ble også observert hos donorer. Splenomegali og miltruptur ble også rapportert. Noen tilfeller av miltruptur var fatale.

Hos SCN-pasienter var den vanligste bivirkningene som kan tilskrives filgrastim, bensmerter, generelle smerter i muskler og skjelett samt splenomegali. Myelodysplastiske syndomer (MDS) eller leukemi har utviklet seg hos pasienter med kongenital nøytropeni behandlet med filgrastim (se pkt. 4.4).

Kapillærlekkasjesyndrom, som kan være livstruende hvis man ikke behandler med en gang, rapporteres sjeldent (≥ 1/10 00 til < 1/100) hos kreftpasienter som gjennomgår cellegiftbehandling, og sunne donorer som gjennomgår perifer stamcellemobilisering etter administrasjon av granulocytt- kolonistimulerende faktor (se avsnitt. 4.4 og underpunkt C i avsnitt 4.8)

I kliniske studier var de eneste bivirkningene som ble antatt å ha sammenheng med administrering av filgrastim til HIV-pasienter, smerter i muskler, bindevev og skjelett, bensmerter og myalgi.

Tabulert oppsummering av bivirkninger

Dataene i tabellene under beskriver bivirkninger rapportert fra kliniske studier og spontan rapportering. Innen hver hyppighetsgruppering presenteres bivirkningene i rekkefølgen fra mest alvorlig til minst alvorlig. Data presenteres separat for kreftpasienter, PBPC-mobilisering hos normale donorer, SCN-pasienter og pasienter med HIV, hvilket gjenspeiler de forskjellige bivirkningsprofilene hos disse populasjonene.

Vurderingen av bivirkninger er basert på følgende frekvens data:

Svært vanlige: ≥ 1/10

Vanlige: ≥ 1/100 til < 1/10

Mindre vanlige: ≥ 1/1000 til < 1/100

Sjeldne: ≥ 1/10 000 til < 1/1000

Svært sjeldne: < 1/10 000

Ikke kjent: kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data.

Kreftpasienter

MedDRA-

 

Bivirkninger

organklassesystem

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Svært

 

 

 

 

 

sjeldne

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i blod og

 

 

Sigdcellekrisea

 

 

lymfatiske organer

 

 

Splenomegalia

 

 

 

 

 

Miltruptur a

 

 

Forstyrrelser i

 

Overfølsomhet

Graft versus

 

 

immunsystemet

 

mot

Host-sykdomb

 

 

 

 

legemiddela

 

 

 

Stoffskifte- og

Økt urinsyrenivå

 

Pseudogiktb

 

 

ernæringsbetingede

i blod

 

 

 

 

sykdommer

Økning i

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

laktatdehydroge

 

 

 

 

 

nase i blod

 

 

 

 

 

Nedsatt appetitta

 

 

 

 

Nevrologiske

Hodepinea

 

 

 

 

sykdommer

 

 

 

 

 

Karsykdommer

 

Hypotensjon

Venookklusiv

 

 

 

 

 

sykdomd

 

 

 

 

 

Forstyrrelser i

 

 

 

 

 

væskevolum

 

 

 

 

 

Kapillærlekkasje

 

 

 

 

 

syndroma

 

 

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i

Orofaryngeal

Haemoptysise

Akutt

 

 

respirasjonsorganer,

smertea

 

lungesviktsyndr

 

 

thorax og

Hostea

 

oma

 

 

mediastinum

 

Lungesvikta

 

 

 

Dyspné

 

 

 

 

 

Lungeødema

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Interstitiell

 

 

 

 

 

lungesykdoma

 

 

 

 

 

Lungeinfiltrasjo

 

 

 

 

 

na

 

 

 

 

 

Pulmonal

 

 

 

 

 

blødning

 

 

Gastrointestinale

Diaréa

 

 

 

 

sykdommer

Oppkasta

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Forstoppelsea

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MedDRA-

 

Bivirkninger

organklassesystem

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige Sjeldne Svært

 

 

 

sjeldne

 

 

 

 

 

Kvalmea

 

 

Sykdommer i lever

Økning av

 

 

og galleveier

gamma-

 

 

 

glutamyl-

 

 

 

transferase

 

 

 

Økning i

 

 

 

alkalisk

 

 

 

fosfatase i blod

 

 

Hud- og

Utsletta

 

Sweets syndrom

underhudssykdomme

Alopesia

 

Kutan vaskulitta

r

 

 

 

 

 

Sykdommer i

Smerter i

 

Eksaserbasjon

muskler, bindevev og

muskler og

 

av revmatoid

skjelett

skjelettc

 

artritt

Sykdommer i nyre og

 

Dysuri

Urinabnormitet

urinveier

 

 

 

Generelle lidelser og

Astenia

Brystsmertera

Smertea

reaksjoner på

Fatiguea

 

 

administrasjonsstede

 

 

t

Betennelse i

 

 

 

 

 

slimhinnera

aSe avsnitt 4.8, Beskrivelse av enkelte bivirkninger

bDet har vært rapporter om GvHD og dødsfall hos pasienter etter allogene benmargstransplantasjoner (se avsnitt 4.8, Beskrivelse av enkelte bivirkninger)

cOmfatter bensmerter, ryggsmerter, artralgi, myalgi, smerter i ekstremiteter, smerter i muskler og skjelett, smerter i muskler og skjelett i brystet, nakkesmerter

dTilfeller ble observert etter markedsføring av filgrastim hos pasienter som gjennomgikk benmargstransplantasjon eller PBPC-mobilisering

eTilfeller ble observert i kliniske studier av filgrastim

PBPC-mobilisering hos normale donorer

MedDRA-

 

Bivirkninger

organklassesystem

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Svært

 

 

 

 

 

sjeldne

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i blod og

Trombocytopeni

Splenomegalia

Miltruptur

 

 

lymfatiske organer

Leukocytose

 

Sigdcellekrise a

 

 

 

 

 

 

 

Forstyrrelser i

 

 

Anafylaktisk

 

 

immunsystemet

 

 

reaksjon

 

 

Stoffskifte- og

 

Økning i

Hyperurikemi

 

 

ernæringsbetingede

 

laktatdehydrog

 

 

 

sykdommer

 

enase i blod

(økning i

 

 

 

 

 

urinsyre i blod)

 

 

 

 

 

 

 

 

Nevrologiske

Hodepine

 

 

 

 

sykdommer

 

 

 

 

 

Karsykdommer

 

 

Kapillærlekkasje

 

 

 

 

 

syndroma

 

 

MedDRA-

 

Bivirkninger

organklassesystem

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige Sjeldne Svært

 

 

 

sjeldne

 

 

 

 

Sykdommer i

 

Dyspné

Pulmonal

respirasjonsorganer,

 

 

blødning

thorax og

 

 

Hemoptyse

mediastinum

 

 

 

 

 

Lungeinfiltrasjo

 

 

 

n

 

 

 

Hypoksi

Sykdommer i lever

 

Økning i

Økning i

og galleveier

 

alkalisk

aspartat-

 

 

fosfatase i blod

aminotransferas

 

 

 

e

Sykdommer i

Smerter i

 

Forverret

muskler, bindevev og

muskler og

 

revmatoid artritt

skjelett

skjelett *

 

 

aSe avsnitt 4.8, Beskrivelse av enkelte bivirkninger

*omfatter bensmerter, ryggsmerter, artralgi, myalgi, smerter i ekstremiteter, smerter i muskler og skjelett, smerter i muskler og skjelett i brystet, nakkesmerter

SCN-pasienter

MedDRA-

 

Bivirkninger

organklassesystem

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Svært

 

 

 

 

 

sjeldne

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i blod og

Splenomegali

Trombocytope

Sigdcellekrisea

 

 

lymfatiske organ

Anemi

ni

 

 

 

 

Miltruptur

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stoffskifte- og

Hyperurikemi

 

 

 

 

ernæringsbetingede

Redusert

 

 

 

 

sykdommer

 

 

 

 

 

blodsukkernivå

 

 

 

 

 

Økning i

 

 

 

 

 

laktatdehydrogen

 

 

 

 

 

ase i blod

 

 

 

 

Nevrologiske

Hodepine

 

 

 

 

sykdommer

 

 

 

 

 

Sykdommer i

Epistaksis

 

 

 

 

respirasjonsorganer,

 

 

 

 

 

thorax og

 

 

 

 

 

mediastinum

 

 

 

 

 

Gastrointestinale

Diaré

 

 

 

 

sykdommer

 

 

 

 

 

Sykdommer i lever

Hepatomegali

 

 

 

 

og galleveier

Økning i alkalisk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

fosfatase i blod

 

 

 

 

Hud- og

Utslett

Kutan vaskulitt

 

 

 

underhudssykdomm

 

Alopesi

 

 

 

er

 

 

 

 

MedDRA-

 

Bivirkninger

organklassesystem

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige Sjeldne Svært

 

 

 

sjeldne

 

 

 

 

Sykdommer i

Smerter i

Osteoporose

 

muskler, bindevev og

muskler og

 

 

skjelett

skjelett *

 

 

 

Artralgi

 

 

Sykdommer i nyre

 

Hematuri

Proteinuri

og urinveier

 

 

 

Generelle lidelser og

 

Reaksjon på

 

reaksjoner på

 

injeksjonsstede

 

administrasjonsstede

 

t

 

t

 

 

 

aSe avsnitt 4.8, Beskrivelse av enkelte bivirkninger

*omfatter bensmerter, ryggsmerter, artralgi, myalgi, smerter i ekstremiteter, smerter i muskler og skjelett, smerter i muskler og skjelett i brystet, nakkesmerter

Pasienter med HIV

MedDRA-

 

 

Bivirkninger

 

 

organklassesystem

Svært

Vanlige

Mindre

Sjeldne

Svært

 

vanlige

 

vanlige

 

sjeldne

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i blod-

 

Splenomegali

Sigdcellekri

 

 

og lymfatiske organ

 

 

sea

 

 

Sykdommer i

Smerter i

 

 

 

 

muskler, bindevev og

muskler og

 

 

 

 

skjelett

skjelett *

 

 

 

 

aSe avsnitt 4.8, Beskrivelse av enkelte bivirkninger

*omfatter bensmerter, ryggsmerter, artralgi, myalgi, smerter i ekstremiteter, smerter i muskler og skjelett, smerter i muskler og skjelett i brystet, nakkesmerter

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Det har vært rapporter om GvHD og dødsfall hos pasienter som mottar G-CSF etter allogene benmargstransplantasjoner (se pkt. 4.4 og 5.1).

Tilfeller av kapillærlekkasjesyndrom er blitt rapportert etter markedsføring ved bruk av granulocytt- kolonistimulerende faktor. Disse har som regel oppstått hos pasienter med fremskreden ondartet sykdom, sepsis, som behandles med flere ulike cellegiftmedikamenter, eller som gjennomgår aferese (se avsnitt. 4.4).

Kreftpasienter

I randomiserte, placebokontrollerte kliniske studier økte ikke filgrastim forekomsten av bivirkninger assosiert med cytotoksisk kjemoterapi. Rapporterte bivirkninger med lik frekvens hos kreftpasienter som ble behandlet med filgrastim/kjemoterapi og placebo/kjemoterapi, inkluderte kvalme og oppkast, alopesi, diaré, fatigue, anoreksi, mucositt, hodepine, hoste, hudutslett, brystsmerter, generell svakhet, sår hals, forstoppelse og smerter.

Kutan vaskulitt har blitt rapportert etter markedsføring hos pasienter behandlet med filgrastim. Mekanismene av vaskulitt hos disse pasienter som mottar filgrastim, er ukjente. Utfra data fra kliniske studier er hyppigheten estimert til å være mindre vanlig.

Tilfeller av Sweets syndrom (akutt febril dermatose) har blitt rapportert etter markedsføring. Ut fra data fra kliniske studier er hyppigheten estimert til å være mindre vanlig.

I kliniske studier og etter markedsføring har pulmonære bivirkninger, inkludert interstitiell lungesykdom, lungeødem og lungeinfiltrasjon blitt rapportert i enkelte tilfeller med utfall som respirasjonssvikt eller akutt lungesviktsyndrom (ARDS), som kan være fatal (se pkt.4.4).

Tilfeller av splenomegali og miltruptur har vært rapportert som mindre vanlig etter administrasjon av filgrastim. Noen tilfeller av miltruptur har vært fatale (se pkt. 4.4).

Overfølsomhetsreaksjoner, inkludert anafylaksi, utslett, elveblest, angioødem, dyspné og hypotensjon oppsto ved eller etter behandling i kliniske studier og etter markedsføring. Generelt var det mer vanlig med rapporter etter intravenøs administrering. I noen tilfeller har symptomene vendt tilbake ved reintroduksjon, noe som indikerer et kausalt forhold. Filgrastim bør seponeres permanent hos pasienter som får en alvorlig allergisk reaksjon.

Etter markedsføring ble isolerte tilfeller av sigdcelleskriser rapportert hos pasienter med sigdcellesykdom (se pkt. 4.4). Hyppigheten er estimert til å være mindre vanlig.

Pseudogikt har vært rapportert hos kreftpasienter som har vært behandlet med filgrastim, og hyppigheten er estimert til å være mindre vanlig fra data fra kliniske studier.

PBPC-mobilisering hos normale donorer

Det er rapportert vanlige, men vanligvis asymptomatiske tilfeller av splenomegali og mindre vanlige tilfeller av miltruptur hos friske donorer og pasienter etter administrering av filgrastim (se pkt. 4.4).

Pulmonale bivirkninger som hemoptyse, pulmonal blødning, lungeinfiltrasjon ,dysponé og hypoksi har blitt rapportert (se pkt. 4.4).

Forverring av artrittsymptomer er rapportert sjeldet.

Leukocytose (WBC > 50 x 109/l) ble observert hos 41 % av donorene og forbigående trombocytopeni (blodplater < 100 x 109/l) etter behandling med filgrastim og leukaferase ble observert hos 35 % av donorene.

Hos SCN-pasienter

Bivirkninger inkluderer splenomegali, som kan være fremtredende i noen få tilfeller, og trombocytopeni (se pkt. 4.4).

Bivirkninger som mulig kan forbindes med filgrastimbehandling, og som typisk oppstår hos < 2 % av SCN-pasienter, var reaksjoner på injeksjonsstedet, hodepine, hepatomegali, artralgi, alopesi, osteoporose og utslett.

Ved langtidsbruk ble kutan vaskulitt rapportert hos 2 % av SCN-pasientene.

Hos pasienter med HIV

Splenomegali ble rapportert å ha sammenheng med filgrastimbehandling hos < 3 % av pasientene. I alle tilfellene hos HIV-pasienter var denne mild eller moderat ved fysisk undersøkelse, og det kliniske forløpet var benignt; ingen pasienter hadde en diagnose på hypersplenisme, og ingen pasient gjennomgikk splenektomi. Ettersom en splenomegali er et vanlig resultat hos pasienter med HIV- infeksjon, og det er i varierende grad til stede hos de fleste pasienter som har AIDS, er forholdet til behandling med filgrastim uklart (se pkt. 4.4).

Pediatrisk populasjon

Data fra kliniske studier hos pediatriske pasienter indikerer at sikkerhet og effekt av filgrastim er lik hos både voksne og barn som mottar cytotoksisk kjemoterapi, noe som antyder at det ikke er en aldersrelatert forskjell i farmakokinetikken av filgrastim. Den eneste konsekvent rapportert bivirkningen var smerter i muskler og skjelett, likt som for den voksne populasjonen.

Det finnes ikke tilstrekkelige data til ytterligere å evaluere bruk av filgrastim hos pediatriske pasienter.

Andre spesielle populasjoner

Eldre

Ingen generelle forskjeller i sikkerhet eller effekt mellom pasienter over 65 år sammenlignet med yngre voksne (> 18 år) som fikk cytostatika og klinisk erfaring har ikke vist forskjeller i respons mellom eldre og yngre voksne pasienter. Det foreligger ikke tilstrekkelige data for å vurdere Accofil bruk hos eldre for andre godkjente Accofil indikasjoner.

Pediatriske pasienter med SCN

Det er rapportert tilfeller av redusert bentetthet og osteoporose hos pediatriske pasienter med alvorlig kronisk nøytropeni som får kronisk behandling med filgrastim. Frekvensen er beregnet som "vanlig" ut fra data fra kliniske studier.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Annex V.

4.9Overdosering

Effektene av en overdosering med Accofil er ikke etablert. Seponering av filgrastimbehandling resulterer vanligvis i 50 % nedgang i sirkulerende nøytrofiler innen 1 til 2 dager, med tilbakegang til normale nivåer etter 1 til 7 dager.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Cytokiner, ATC-kode: L03AA02

Accofil er et biotilsvarende (”biosimilar”) legemiddel. Detaljert informasjon er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Farmakodynamiske effekter

Humant G-CSF er et glykoprotein som regulerer produksjonen og frisettingen av funksjonelle nøytrofile granulocytter fra benmargen. Accofil som inneholder r-metHuG-CSF (filgrastim), fører til markant økning av perifert nøytrofiltall i blodet innen 24 timer, med en mindre økning av monocyttene. Hos noen SCN-pasienter kan filgrastim også indusere en mindre økning i antallet sirkulerende eosinofiler og basofiler relativt til baseline; noen av disse pasientene kan ha eosinofili eller basofili allerede før behandlingen. Økninger av nøytrofiltallene er dose-avhengig ved anbefalt dosering. Nøytrofile granulocytter som produseres som respons på filgrastim, viser normal eller forsterket funksjon, noe som er påvist i tester av kjemotaktisk og fagocytisk funksjon. Etter en avsluttet behandling med filgrastim, avtar antallet sirkulerende nøytrofile granulocytter med 50 % i løpet av 1 til 2 dager og til normale nivåer i løpet av 1 til 7 dager.

Bruk av filgrastim hos pasienter som gjennomgår cytotoksisk kjemoterapi fører til signifikant reduksjon av forekomst, alvorlighetsgrad og varighet av nøytropeni og febril nøytropeni. Behandling med filgrastim reduserer signifikant varigheten av febril nøytropeni, bruk av antibiotika og sykehusopphold etter oppstart av kjemoterapi mot akutt myelogen leukemi eller myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon. Forekomsten av feber og dokumenterte infeksjoner ble ikke redusert i noen setting. Feberens varighet ble ikke redusert hos pasienter som gjennomgikk myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon.

Bruk av filgrastim, enten alene eller etter kjemoterapi, mobiliserer hematopoetiske progenitorceller til det perifere blodet. Disse autologe PBPCene kan høstes og infunderes etter høydose cytotoksisk behandling, enten i stedet for eller i tillegg til benmargstransplantasjon. Infusjon av PBPC fremskynder hematopoetisk restituering og reduserer dermed varigheten av risiko for hemoragiske komplikasjoner og behovet for blodplatetransfusjoner. Mottakere av allogene PBPCer som var mobilisert med filgrastim, opplevde en signifikant raskere hematologisk restituering, hvilket førte til en signifikant reduksjon av tiden til ikke-støttet restituering av blodplatene sammenlignet med allogen benmargstransplantasjon.

En retrospektiv europeisk studie for å evaluere bruken av G-CSF etter allogen benmargstransplantasjon hos pasienter med akutt leukemi indikerte en økning i risikoen for GvHD, behandlingsrelatert mortalitet (TRM) og mortalitet når G-CSF ble administrert. I en separat retrospektiv internasjonal studie hos pasienter med akutt og kronisk myelogen leukemi, ble det ikke observert noen effekt på risikoen for GvHD, TRM og mortalitet. En meta-analyse av allogene transplantasjonsstudier, herunder resultatene av ni prospektive randomiserte forsøk, 8 retrospektive studier og 1 kasuskontrollert studie, oppdaget ingen effekt på risikoen for akutt GvHD, kronisk GvHD eller tidlig behandlingsrelatert mortalitet.

Relativ risiko (95 % KI) for GvHD og TRM

etter behandling med G-CSF etter benmargstransplantasjon

Publikasjon

Studieperiode N

Akutt grad

Kronisk

TRM

 

 

 

 

II-IV GvHD

GvHD

 

Meta-analyse

1986-2001

a

1,08

1,02

0,70

 

(2003)

 

 

(0,87; 1,33)

(0,82; 1,26)

(0,38; 1,31)

 

 

 

Europeisk

1992-2002

b

1,33

1,29

1,73

 

retrospektiv

 

 

(1,08; 1,64)

(1,02; 1,61)

(1,30: 2,32)

 

 

 

studie (2004)

 

 

 

 

 

 

Internasjonal

1995-2000

b

1,11

1,10

1,26

 

retrospektiv

 

 

(0,86; 1,42)

(0,86; 1,39)

(0,95; 1,67)

 

 

 

studie (2006)

 

 

 

 

 

 

aAnalysen inkluderer studier som involverer benmargstransplantasjon i løpet av denne perioden; noen studier brukte GM-CSF

bAnalysen inkluderer pasienter som får benmargstransplantasjon i løpet av denne perioden

Bruk av filgrastim for mobilisering av PBPCer hos normale donorer før allogen PBPC- transplantasjon

Hos normale donorer gir en subkutant administrert dose på 10 mikrogram/kg/dag i 4-5 påfølgende dager anledning til å samle ≥ 4 x 106 CD34+-celler/kg mottakers kroppsvekt hos flertallet av donorene etter to leukafereser.

Bruk av filgrastim hos voksne med SCN (alvorlig kongenital, syklisk og idiopatisk nøytropeni) induserer en vedvarende økning i ANCer i perifert blod og en reduksjon av infeksjoner og beslektede hendelser.

Bruk av filgrastim hos pasienter med HIV-infeksjon vedlikeholder normalt nøytrofiltall for å muliggjøre planlagt dosering av antivirale og/eller andre myelosuppressive behandlinger. Det finnes

ingen bevis for at pasienter med HIV-infeksjon som ble behandlet med filgrastim fikk en økning i HIV-replikasjon.

Som med andre hematopoietiske vekstfaktorer, har G-CSF vist in-vitro å ha stimulerende egenskaper på humane endotelceller.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Etter subkutan administrering av anbefalte doser ble serumkonsentrasjonene opprettholdt over 10 ng/ml i 8-16 timer.

Distribusjon

Distribusjonsvolumet i blodet er ca. 150 ml/kg.

Eliminasjon

Clearance av filgrastim har vist seg å følge første-trinns farmakokinetikk etter både subkutan eller intravenøs administrasjon. Halveringstid for serumeliminasjon for filgrastim er ca. 3,5 timer, med en clearancerate på ca. 0,6 ml/min/kg. Kontinuerlig infusjon med Accofil over en periode på inntil 28 dager, hos pasienter som kom seg etter autolog benmargstransplantasjon, resulterte ikke i påvisning av akkumulasjon av legemiddel og sammenlignbare halveringstider for eliminasjon.

Linearitet

Det er en positiv lineær korrelasjon mellom dose og serumkonsentrasjon for filgrastim, uansett om det administreres intravenøst eller subkutant. Etter subkutan administrasjon av anbefalt dose, ble serumkonsentrasjoner opprettholdt over 10 ng / ml i 8 til 16 timer. Distribusjonsvolumet i blodet var ca. 150 ml / kg.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Filgrastim ble studert i toksisitetsstudier med opp til 1 års varighet med gjentatte doser, som avslørte endringer som er relatert til forventede farmakologiske virkninger inklusive økning av leukocytter, myeloid hyperplasi i benmargen, ekstramedullær granulopoiese og forstørret milt. Alle disse endringene ble reversert etter seponering av behandlingen.

Effekten av filgrastim på prenatal utvikling er blitt undersøkt i rotter og kaniner. Intravenøs (80 mikrogram / kg / dag) administrasjon av filgrastim til kaniner under organogenesen var maternelt toksisk og økte spontanabort, postimplantasjonstap, og det ble observert reduserte gjennomsnittsstørrelse for levende kull og fostervekt.

Basert på innrapporterte data for et annet filgrastim produkt som ligner på Accofil, ble det observert sammenlignbare funn pluss økt føtale misdannelser ved 100 mikrogram / kg / dag, en maternal toksisk dose som svarer til systemisk eksponering på ca 50-90 ganger eksponeringen observert hos pasienter behandlet med den kliniske dose på 5 mikrogram / kg / dag. Nivået for ingen observerte bivirkninger for embryoføtal toksisitet i denne studien var 10 mikrogram / kg / dag, noe som svarer til systemisk eksponering på ca 3-5 ganger eksponeringen observert hos pasienter behandlet med den kliniske dosen.

Hos drektige rotter ble ingen maternal eller føtal toksisitet observert ved doser opp til 575 mikrogram / kg / dag. Avkom av rotter som ble gitt filgrastim i løpet av peri-natal og dieperioder, viste en forsinkelse i ytre differensiering og veksthemming (≥20 mikrogram / kg / dag) og litt redusert overlevelse (100 mikrogram / kg / dag).

Filgrastim hadde ingen observert effekt på fertiliteten hos hann- eller hunnrotter.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Eddiksyre

Natriumhydroksid

Sorbitol (E420)

Polysorbat 80

Vann til injeksjonsvæsker.

6.2Uforlikeligheter

Accofil skal ikke fortynnes med saltoppløsninger.

Fortynnet filgrastim kan absorberes av glass og plastikkmaterialer.

Dette legemidlet må ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt under pkt. 6.6.

6.3Holdbarhet

36 måneder.

Kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk for den fortynnede infusjonsvæsken er dokumentert for 24 timer ved 2 °C til 8 °C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør produktet brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart, har brukeren ansvaret for oppbevaringstid og oppbevaringsbetingelser for oppløsninger som er i bruk. Vanligvis må disse ikke oppbevares mer enn 24 timer ved 2 °C til 8 °C, bortsett fra hvis fortynningen har skjedd under kontrollerte og validerte aseptiske betingelser.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2 °C-8 °C). Skal ikke fryses.

Utilsiktet engangseksponering overfor temperaturer under frysepunktet har ingen negativ effekt på stabiliteten til Accofil . Hvis eksponeringen har vart i mer enn 24 timer eller blitt frosset mer enn én gang, skal Accofil IKKE brukes.

For ambulatorisk bruk, og innenfor holdbarhetstiden, kan pasienten ta produktet ut av kjøleskapet og oppbevare det ved romtemperatur (ikke over 25 °C) i én enkelt tidsperiode på opptil 15 dager. Etter denne tidsperioden skal produktet ikke legges tilbake i kjøleskapet, men kasseres.

Hold sprøyten i ytteresken for å beskytte mot lys.

Oppbevaringsbetingelser etter fortynning, se pkt.6.3.

6.5Emballasje (type og innhold)

Ferdigfylt sprøyte med kanyle, med eller uten nålebeskyttelse.

Pakninger inneholder én, tre, fem, syv eller ti ferdigfylt(e) sprøyte(r) med eller uten blisterpakning og spritservietter. Pakningene uten blister er uten nålebeskyttelse. Blisterpakningene er for enkeltsprøyter med påsatt nålebeskyttelse. De ferdigfylte sprøytene er laget av type I-glass med en permanent festet nål i rustfritt stål og påtrykt 1/40 merking for stigningsgrad fra 0,1 ml til 1 ml på sylinderen. Nålebeskyttelsen på den ferdigfylte sprøyten inneholder naturlig tørrgummi (se pkt. 4.4). Hver ferdigfylte sprøyte inneholder 0,5 ml oppløsning.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Hvis det er nødvendig, kan Accofil fortynnes i 5 % glukoseoppløsning. Fortynning til en endelig konsentrasjon som er mindre enn 0,2 ME (2 µg) per ml anbefales ikke på noe tidspunkt.

Oppløsningen skal kontrolleres visuelt før bruk. Bare klar oppløsning uten partikler, skal brukes. Skal ikke ristes.

For pasienter som behandles med filgrastim som er fortynnet til konsentrasjoner under 1,5 ME (15 µg) per ml, bør det tilsettes humant serum albumin (HSA) til en endelig konsentrasjon på 2 mg/ml. Eksempel: I et endelig volum på 20 ml, bør totaldoser med filgrastim på under 30 ME (300 μg) gis med en tilsetning på 0,2 ml av en oppløsning med humant serumalbumin 200 mg/ml (20 %).

Accofil inneholder ingen konserveringsmiddel. På grunn av mulig risiko for mikrobiell kontaminasjon, er Accofil ferdigfylte sprøyter kun til engangsbruk.

Når det fortynnes i 5 % glukose, er Accofil kompatibelt med glass og en hel rekke plaststoffer, herunder PVC, polyolefin (en kopolymer til polypropylen og polyetylen) og polypropylen.

Bruk av den ferdigfylte sprøyten med nålebeskyttelse

Nålebeskyttelsen dekker til nålen etter injeksjonen for å forhindre nålestikkskader. Dette påvirker ikke den normale funksjonen til sprøyten. Press stemplet sakte og jevnt ned til hele dosen er gitt, og det ikke er mulig å presse stemplet lenger ned. Fjern sprøyten fra pasienten mens du opprettholder presset på stemplet. Nålebeskyttelsen vil dekke til nålen når stemplet slippes løs.

Bruk av den ferdigfylte sprøyten uten nålebeskyttelse

Administrer dosen i samsvar med standardprotokollen.

Destruksjon

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Accord Healthcare Limited

Sage House

319, Pinner Road

North Harrow, Middlesex HA1 4HF

Storbritannia

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/14/946/001

EU/1/14/946/002

EU/1/14/946/005

EU/1/14/946/006

EU/1/14/946/007

EU/1/14/946/008

EU/1/14/946/009

EU/1/14/946/010

EU/1/14/946/017

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 18.09.2014

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pkt. 4.8 for informasjon om bivirkningsrapportering.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Accofil 48 ME/0,5 ml injeksjons-/ infusjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver ml oppløsning inneholder 96 millioner enheter (ME) (tilsvarende 960 mikrogram (μg)) filgrastim.

Hver ferdigfylt sprøyte inneholder 48 ME (tilsvarende 480 mikrogram) filgrastim i 0,5 ml injeksjons- /infusjonsvæske, oppløsning.

Filgrastim er en rekombinant metionylert human granulocyttkolonistimulerende faktor produsert i Escherichia coli (BL21) ved hjelp av rekombinant DNA-teknologi.

Hjelpestoff med kjent effekt:

Hver ml oppløsning inneholder 50 mg sorbitol (E420).

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning.

Klar, fargeløs oppløsning.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Accofil er indisert for reduksjon i varigheten av nøytropeni og forekomst av febril nøytropeni hos pasienter behandlet med konvensjonell cytotoksisk kjemoterapi for ondartethet (bortsett fra kronisk myeloid leukemi og myelodysplastiske syndromer) og for reduksjon i varigheten av nøytropeni hos pasienter som gjennomgår myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon, hvor man anser at det finnes en økt risiko for forlenget, alvorlig nøytropeni. Sikkerhet og effekt av Accofil er lik hos voksne og barn som mottar cytotoksisk kjemoterapi.

Accofil er indisert for mobilisering av perifere blodprogenitorceller (PBPC).

Hos pasienter, barn eller voksne, med alvorlig kongenital, syklisk eller idiopatisk nøytropeni med et absolutt nøytrofiltall (ANC) på ≤ 0,5 x 109/l, og med en historie med alvorlige eller tilbakevendende infeksjoner, er langvarig administrasjon av Gastrofil indisert for å øke nøytrofiltallet og for å redusere forekomsten og varigheten av infeksjonsrelaterte hendelser.

Accofil er indisert for behandling av vedvarende nøytropeni (ANC lavere eller lik 1,0 x 109/l) hos pasienter med fremskreden HIV-infeksjon, for å redusere risikoen for bakterieinfeksjoner når andre alternativer for håndtering av nøytropeni er uegnet.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Filgrastimbehandling skal bare gis i samarbeid med et onkologisenter som har erfaring med behandling med granulocyttkolonistimulerende faktor (G-CSF) og hematologi, og som har den nødvendige diagnostiske utrustningen. Mobiliserings- og afereseprosedyrene bør utføres i samarbeid med et onkologi- /hematologisenter med akseptabel erfaring på dette området, og hvor overvåkningen av hematopoetiske progenitorceller kan utføres korrekt.

Dosering

Konvensjonell cytotoksisk kjemoterapi

Den anbefalte dosen av filgrastim er 0,5 ME/kg/dag (5 mikrogram/kg/dag). Første Accofil dose skal ikke administreres mindre enn 24 timer etter cytotoksisk kjemoterapi. I randomiserte kliniske studier ble det brukt en subkutan dose på 230 mikrogram / m2 / dag (4,0 til 8,4 mikrogram / kg / dag).

Daglig dosering med filgrastim bør fortsettes til forventet nøytrofil nadir er passert, og nøytrofiltallet har restituert seg til normalt område. Etter konvensjonell kjemoterapi av solide tumorer, lymfomer og lymfoide leukemier forventes det at varigheten av nødvendig behandling for å oppfylle disse kriteriene vil være inntil 14 dager. Etter induksjon og konsoliderende behandling av akutt myeloid leukemi kan behandlingens varighet være vesentlig lenger (inntil 38 dager), avhengig av type, dosering og tidsplanen for den anvendte cytotoksiske kjemoterapien.

Hos pasienter som får cytotoksisk kjemoterapi, vil det vanligvis observeres en økning i nøytrofiltallet 1-2 dager etter oppstart av behandlingen med filgrastim. For å oppnå en vedvarende terapeutisk respons, bør ikke behandlingen med filgrastim seponeres før forventet nadir er passert og nøytrofiltallet har restituert seg til sitt normale område igjen. For tidlig seponering av behandlingen med filgrastim, før tidspunktet for forventet nøytrofil nadir, anbefales ikke.

Pasienter som behandles med myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon

Anbefalt oppstartsdose av filgrastim er 1,0 ME/kg/dag (10 mikrogram/kg/dag). Den første dosen med filgrastim bør gis minst 24 timer etter cytotoksisk kjemoterapi og minst 24 timer etter benmargsinfusjon.

Så snart nøytrofil nadir er passert, skal den daglige filgrastimdosen titreres opp mot nøytrofil respons på følgende måte:

Absolutt nøytrofiltall (ANC)

Dosejustering av filgrastim

ANC > 1,0 x 109/l i 3 påfølgende dager

Reduser til 0,5 ME/kg/dag (5 mikrogram/kg/dag)

Deretter, dersom ANC forblir > 1.0 x 109/l i

Seponer filgrastim

ytterligere 3 påfølgende dager

 

Dersom ANC avtar til < 1,0 x 109/l i løpet av behandlingsperioden, bør filgrastimdosen økes på nytt i samsvar med punktene ovenfor.

Mobilisering av perifere blodprogenitorceller (PBPC)

Hos pasienter som gjennomgår myelosuppressiv eller myeloablativ behandling etterfulgt av autolog PBPC-transplantasjon

Anbefalt filgrastimdose for PBPC-mobilisering når brukt alene, er 1,0 ME/kg/dag (10 mikrogram/kg/dag) i 5-7 påfølgende dager. Timing av leukaferese: 1 eller 2 leukafereser på dag 5 og 6, noe som ofte vil være tilstrekkelig. I andre tilfeller kan andre leukafereser være nødvendige i tillegg.

Doseringen av filgrastim skal vedlikeholdes frem til den siste leukaferesen.

Anbefalt filgrastimdose for PBPC-mobilisering etter myelosuppressiv kjemoterapi er 0,5 ME/kg/dag (5 mikrogram/kg/dag) gitt daglig fra første dag etter at kjemoterapien er fullført og frem til forventet

nøytrofil nadir er passert, og nøytrofiltallet har restituert seg til normalt område igjen. Det bør utføres leukaferese i løpet av perioden dersom ANC øker fra < 0,5 x 109/l til > 5,0 x 109/l. For pasienter som ikke har fått omfattende kjemoterapi, vil én leukaferese ofte være tilstrekkelig. I andre tilfeller anbefales flere leukafereser i tillegg.

For PBPC-mobilisering hos normale donorer før allogen PBPC-transplantasjon

For PBPC-mobilisering hos normale donorer skal filgrastim administreres med 1,0 MU/kg/dag (10 mikrogram/kg/dag) i 4-5 påfølgende dager. Leukaferese skal startes på dag 5, og fortsettes til dag 6 ved behov, for å samle inn 4 x 106 CD34+ -celler/kg mottakers kroppsvekt.

Hos pasienter med alvorlig kronisk nøytropeni (SCN)

Kongenital nøytropeni

Anbefalt startdose er 1,2 ME/kg/dag (12 mikrogram/kg/dag) som en enkeltdose eller som oppdelte doser.

Idiopatisk eller syklisk nøytropeni

Anbefalt startdose er 0,5 ME/kg/dag (5 mikrogram/kg/dag) som en enkeltdose eller som oppdelte doser.

Dosejusteringer: Filgrastim skal administreres daglig ved subkutan injeksjon helt til nøytrofiltallet har nådd, og kan vedlikeholdes på, mer enn 1,5 x 109/l. Når responsen er oppnådd, skal minste effektive dose som vedlikeholder dette nivået etableres. Det kreves langvarig daglig administrering for å vedlikeholde et adekvat nøytrofiltall. Etter 1-2 ukers behandling kan den opprinnelige dosen dobles eller halveres, avhengig av pasientens respons. Deretter kan dosen justeres individuelt hver eller annenhver uke for å vedlikeholde et gjennomsnittlig nøytrofiltall mellom 1,5 x 109/l og 10 x 109/l. En raskere plan for doseøking kan vurderes hos pasienter som har alvorlige infeksjoner. I kliniske studier hadde 97 % av pasientene som responderte, en komplett respons ved doser på ≤ 2,4 ME/kg/dag (24 mikrogram/kg/dag). Langvarig sikkerhet for administrering av filgrastim over 2,4 ME/kg/dag (24 mikrogram/kg/dag) har ikke blitt fastslått hos pasienter med SCN.

Hos pasienter med HIV-infeksjon

For reversering av nøytropeni

Den anbefalte startdosen med filgrastim er 0,1 ME/kg/dag (1 mikrogram/kg/dag) gitt daglig, med titrering opp til maksimalt 0,4 ME/kg/dag (4 mikrogram/kg/dag) til en normal verdi av nøytrofile er oppnådd og kan opprettholdes (ANC > 2,0 x 109/l). I kliniske studier responderte mer enn 90 % av pasientene ved disse dosene, og oppnådde en reversering av nøytropeni i løpet av gjennomsnittlig 2 dager. Hos et lite antall pasienter (<10 %), var det nødvendig med doser opptil 1,0 ME/kg/dag (10 mikrogram/kg/dag) for å oppnå reversering av nøytropeni

For vedlikehold av normale nøytrofiltall

Når reversering av nøytropeni er oppnådd, skal minste effektive dose for å vedlikeholde et normalt nøytrofiltall etableres. Det anbefales en første dosejustering til alternerende daglig dosering på 30 ME/dag (300 mikrogram/dag). Ytterligere dosejustering kan være nødvendig, avhengig av pasientens ANC, for å vedlikeholde et nøytrofiltall på > 2,0 x 109/l. I kliniske studier var det nødvendig med dosering på 30 ME/dag (300 mikrogram/dag) 1-7 dager i uken for å vedlikeholde ANC > 2,0 x 109/l, mens median dosefrekvens var 3 dager i uken. Langvarig administrering kan være nødvendig for å vedlikeholde ANC > 2,0 x 109/l.

Spesielle populasjoner

Eldre

Kliniske studier med filgrastim har inkludert et lite antall eldre pasienter. Imidlertid er ingen spesifikke studier utført i denne gruppen, og det kan derfor ikke gis spesifikke anbefalinger om dosering.

Pasienter med nedsatt nyre-/leverfunksjon

Studier av filgrastim hos pasienter med alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon viser at det har en liknende farmakokinetisk og farmakodynamisk profil som den som observeres hos normale individer. Det kreves ikke dosejustering i slike tilfeller.

Pediatriske pasienter i settinger med SCN og kreft

65 % av pasientene som ble undersøkt i SCN-studien var under 18 år gamle. Effekten av behandlingen var tydelig for denne aldersgruppen, som omfattet flest pasienter med kongenital nøytropeni. Det var ingen forskjell i sikkerhetsprofilene til pediatriske pasienter som ble behandlet for SCN.

Data fra kliniske studier hos pediatriske pasienter indikerer at sikkerhet og effekt av filgrastim er lik hos både voksne og barn som mottar cytotoksisk kjemoterapi.

Doseanbefalingene til pediatriske pasienter er de samme som for voksne som mottar myelosuppressiv cytotoksisk kjemoterapi.

Administrasjonsmåte

Konvensjonell cytotoksisk kjemoterapi

Filgrastim kan gis som en daglig subkutan injeksjon, eller som en daglig intravenøs infusjon fortynnet i 50 mg/ml (5 %) glukoseløsning gitt over 30 minutter. For ytterligere informasjon om fortynning før infusjon, se pkt. 6.6. I de fleste tilfeller foretrekkes subkutan administrasjonsmåte. Det finnes noen tegn fra en studie av administrering av en enkeltdose som tyder på at intravenøs dosering kan forkorte effektens varighet. I hvilken grad dette resultatet er klinisk relevant for administrering av flerdoser, er ikke klart. Valget av administrasjonsmåte bør avhenge av de individuelle kliniske omstendighetene. I randomiserte kliniske studier ble det brukt en subkutan dose på 23 ME/m2/dag (230 mikrogram/m2/dag) eller 4-8,4 mikrogram/kg/dag.

Pasienter som behandles med myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon

Filgrastim administreres som intravenøs kortvarig infusjon over 30 minutter eller som subkutan eller intravenøs kontinuerlig infusjon over 24 timer, i hvert tilfelle etter fortynning i 20 ml med 50 mg/ml (5 %) glukoseoppløsning. For ytterligere informasjon om fortynning med 50 mg/ml (5 %) glukoseoppløsning før infusjon, se pkt. 6.6.

Hos pasienter med mobilisering av PBPC

Filgrastim for PBPC-mobilisering når brukt alene:

Filgrastim kan gis som en 24-timers kontinuerlig subkutan infusjon eller subkutan injeksjon. For infusjoner skal filgrastim fortynnes i 20 ml 5 % glukoseoppløsning (se pkt. 6.6).

Filgrastim for PBPC-mobilisering etter myelosuppressiv kjemoterapi::

Filgrastim skal gis som subkutan injeksjon.

For mobilisering av PBPCer hos normale donorer i forkant av allogen PBSC-transplantasjon

Filgrastim skal gis som subkutan injeksjon.

Hos pasienter med SCN

Kongenital, idiopatisk eller syklisk nøytropeni: filgrastim skal gis som subkutan injeksjon.

Hos pasienter med HIV-infeksjon

For reversering av nøytropeni og vedlikehold av normale nøytrofiltall hos pasienter med HIV- infeksjon, skal filgrastim administreres subkutant.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Spesielle advarsler

Filgrastim skal ikke brukes til å øke doseringen av cytotoksisk kjemoterapi ut over det etablerte doseringsregimet.

Filgrastim skal ikke administreres til pasienter med alvorlig kongenital nøytropeni som utvikler leukemi eller har påvist leukemisk evolusjon.

Overfølsomhet, inkludert anafylaktiske reaksjoner, som er oppstått både ved innledende eller påfølgende behandling er rapportert hos pasienter som behandles med filgrastim. Filgrastim skal seponeres permanent hos pasienter med klinisk signifikant overfølsomhet. Filgrastim skal ikke administreres til pasienter med en anamnese med overfølsomhet overfor filgrastim eller pegfilgrastim.

Som med alle terapeutiske proteiner, er det et potensial for immunogenisitet. Frekvensen for generering av antistoffer mot filgrastim er generelt lav. Som forventet med alle biologiske legemidler, forekommer det bindende antistoffer, men til nå har de ikke vært assosiert med nøytraliserende aktivitet.

Spesielle forsiktighetsregler hos pasienter med akutt myeloid leukemi (AML)

Malign cellevekst

G-CSF kan fremme vekst av myeloide celler in vitro, og lignende effekt kan sees på enkelte ikke- myeloide celler in vitro.

Sikkerhet og effekt ved administrering av filgrastim hos pasienter med myelodysplastisk syndrom eller kronisk myelogen leukemi har ikke blitt fastslått. Filgrastim er derfor ikke indisert for bruk ved disse tilstandene. Man må være spesielt omhyggelig med å skille mellom diagnosene blasttransformasjon av kronisk myeloid leukemi og akutt myeloid leukemi.

Med henblikk på de begrensede data som foreligger om sikkerhet og effekt hos pasienter med sekundær AML, bør filgrastim administreres med varsomhet. Sikkerhet og effekt har ikke blitt fastslått for administrering av filgrastim til de novo AML-pasienter med en alder < 55 år med god cytogenetikk [t(8;21), t(15;17) og inv (16)].

Andre spesielle forsiktighetsregler

Overvåkning av bentetthet kan være indisert hos pasienter med underliggende osteoporotiske bensykdommer som gjennomgår kontinuerlig behandling med filgrastim i mer enn 6 måneder.

Det er rapportert pulmonære bivirkninger, særlig interstitiell pneumoni, etter administrering av G- CSF. Pasienter med en nylig historie med pulmonære infiltrater eller pneumoni kan være utsatt for

høyere risiko. Utbrudd av pulmonære tegn, som for eksempel hoste, feber og dyspné, i forbindelse med radiologiske tegn på pulmonære infiltrater og forringelse av lungefunksjonen kan være de første tegnene på «Adult Respiratory Distress Syndrome» (ARDS). Filgrastim skal seponeres, og det skal gis egnet behandling i slike tilfeller.

Kapillærlekkasjesyndrom er blitt rapportert etter administrasjon av ar blitt rapportert etter granulocytt kolonistimulerende faktor, og kjennetegnes av hypotensjon, hypoalbuminemi, ødem og hemokonsentrasjon. Pasienter som utvikler symptomer på kapillærlekkasjesyndrom bør overvåkes nøye, og motta standardbehandling for symptomene, noe som kan innebære behov for intensiv pleie (se avsnitt 4.8).

Spesielle forsiktighetsregler hos kreftpasienter

Tilfeller av splenomegali og miltruptur har vært rapportert i sjeldne tilfeller etter administrasjon av filgrastim. Enkelte tilfeller av miltruptur har vært fatale. Det bør vurderes om personer som får filgrastim og som rapporterer smerte til venstre i øvre abdomen og / eller rundt skulderbladet har en forstørret milt eller miltruptur.

Leukocytose

Det er observert et antall hvite blodceller på 100 x 109/l eller høyere hos færre enn 5 % av pasientene som mottar filgrastim i doser på over 0,3 ME/kg/dag (3 mikrogram/kg/dag). Det er ikke rapportert bivirkninger som direkte kan tilskrives denne graden av leukocystose. Men med henblikk på de mulige risikoene som er assosiert med alvorlig leukocystose, bør det utføres en telling av de hvite blodcellene med jevne mellomrom under behandling med filgrastim. Dersom leukocyttantallet overskrider 50 x 109/l etter forventet nadir, skal filgrastim umiddelbart seponeres. I løpet av perioden med administrering av filgrastim til PBPC-mobilisering skal det imidlertid seponeres, eller dosen skal reduseres, dersom leukocyttantallet øker til > 70 x 109/l.

Risikoer som er assosiert med økt kjemoterapidosering

Det må utøves spesiell varsomhet under behandling av pasienter som får kjemoterapi i høye doser, fordi forbedret tumorresultat ikke er påvist, og fordi mer intense doseringer av kjemoterapeutiske midler kan føre til økt toksisitet, herunder virkninger på hjerte og lunger, samt nevrologiske og dermatologiske effekter (vennligst se informasjonen på resepten for de spesielle kjemoterapeutiske midlene som brukes).

Behandling med bare filgrastim er ikke i seg selv nok til å utelukke trombocytopeni og anemi på grunn av myelosuppressiv kjemoterapi. På grunn av muligheten for å få høyere doser kjemoterapi (for eksempel fulle doser i den foreskrevne tidsplanen), kan pasienten være utsatt for høyere risiko for trombocytopeni og anemi. Regelmessig overvåkning av blodplateantall og hematokrit anbefales. Det bør utvises spesiell varsomhet når det administreres et enkelt eller en kombinasjon av kjemoterapeutiske midler som er kjent for å forårsake alvorlig trombocytopeni.

Bruken av filgrastim mobiliserte PBPCer er påvist å redusere dybden og varigheten av trombocytopeni etter myelosuppressiv eller myeloablativ kjemoterapi.

Andre spesielle forsiktighetsregler

Effekten av filgrastim hos pasienter med betydelig reduserte myeloide progenitorer er ikke studert. Filgrastim virker primært inn på nøytrofilprekursorer for å utøve sin virkning med å heve nøytrofiltallene. Derfor kan nøytrofilresponsen være redusert hos pasienter med reduserte prekursorer (for eksempel pasienter som behandles med omfattende radioterapi eller kjemoterapi, eller pasienter med benmargsinfiltrasjon ved tumor).

Karsykdommer, inkludert veneokklusiv sykdom og forstyrrelser i væskevolum er rapportert en sjelden gang hos pasienter som har gjennomgått høydose kjemoterapi etterfulgt av transplantasjon.

Det er rapportert Graft versus Host-reaksjon (GvHD) og dødsfall hos pasienter som har fått G-CSF etter allogen benmargstransplantasjon (se pkt. 4.8 og 5.1).

Økt hematopoetisk aktivitet i benmargen som respons på vekstfaktorbehandling er blitt assosiert med forbigående unormale benundersøkelser. Dette bør tas i betraktning når resultatene av ben- billeddiagnostikk tolkes.

Spesielle forsiktighetsregler hos pasienter som gjennomgår PBPC-mobilisering

Mobilisering av PBPC

Det er ingen prospektive randomiserte sammenligninger mellom de to anbefalte mobiliseringsmetodene (filgrastim alene eller i kombinasjon med myelosuppresiv kjemoterapi) innen samme pasientpopulasjon. Graden av variasjon mellom individuelle pasienter og mellom laboratorieanalyser av CD34 +-celler betyr at direkte sammenligning mellom forskjellige studier er vanskelig. Det er derfor vanskelig å anbefale en optimal metode. Valget av mobiliseringsmetode må vurderes i forbindelse med de generelle målene for behandlingen for hver enkelt pasient.

Tidligere eksponering overfor cytotoksiske midler

Pasienter som på forhånd har gått gjennom svært omfattende myelosuppressiv behandling, etterfulgt av administrering av filgrastim for mobilisering av PBPCer, vil kanskje ikke ha tilstrekkelig mobilisering av disse blodcellene for å oppnå anbefalt minsteutbytte (≥ 2,0 x 106 CD34+-celler/kg) eller samme grad av akselerasjon av restitueringen av blodplatene.

Noen cytotoksiske midler har spesielle toksisiteter overfor den hematopoetiske stamcellepoolen og kan ha en negativ effekt på stamcellemobiliseringen. Midler som melfalan, karmustin (BCNU) og karboplatin kan redusere stamcelleutbyttet når de administreres over lengre perioder før det gjøres forsøk på stamcellemobilisering. Det er imidlertid påvist at administrering av melfalan, karboplatin eller karmustin (BCNU) sammen med filgrastim er effektivt for stamcellemobiliseringen. Når det overveies å utføre en PBPC-transplantasjon, anbefales det å planlegge prosedyren for mobilisering av stamcellene på et tidlig tidspunkt i pasientens behandlingsforløp. Det bør vies spesiell oppmerksomhet til antallet stamceller som mobiliseres hos slike pasienter, før en høydose kjemoterapi administreres. Dersom utbyttet er utilstrekkelig, målt opp mot kriteriene ovenfor, bør det vurderes å bruke alternative behandlingsformer som ikke krever stamcellestøtte.

Analyse av stamcelleutbyttet

Under analysen av antallet stamceller som høstes hos pasienter som behandles med filgrastim, må det vies spesiell oppmerksomhet til kvantifiseringsmetoden. Resultatene fra flow-cytometrisk analyse av CD34+-celleantall varierer, avhengig av hvilken presis metodikk som brukes, og derfor må anbefalinger vedrørende antall som er basert på studier i andre laboratorier, fortolkes med varsomhet.

Statistiske analyser av forholdet mellom antallet reinfuserte CD34+-celler og hastigheten på restitueringen av blodplater etter høydose kjemoterapi indikerer et komplekst, men kontinuerlig forhold.

Anbefalingen om et minsteutbytte på ≥ 2,0 x 106 CD34+-celler/kg er basert på publisert erfaring om at dette resulterer i adekvat hematologisk restituering. Utbytter som overskrider dette minsteutbyttet, synes å samsvare med raskere restituering, mens utbytter som ligger under, samsvarer med langsommere restituering.

Spesielle forsiktighetsregler hos normale donorer som gjennomgår perifer blodprogenitorcellemobilisering

Mobilisering av PBPC gir ikke direkte kliniske fordeler for normale donorer og bør bare vurderes til det formål å utføre allogen stamcelletransplantasjon.

PBPC-mobilisering bør vurderes kun hos donorer som svarer til normale kliniske kriterier og laboratoriekriterier for stamcelledonasjon, og spesiell oppmerksomhet må rettes mot hematologiske verdier og infeksiøs sykdom. Filgrastims sikkerhet og effekt er ikke vurdert hos normale donorer under 16 år eller over 60 år.

Trombocytopeni har blitt rapportert svært ofte hos pasienter som får filgrastim. Blodplatetallet bør derfor overvåkes nøye.

Forbigående trombocytopeni (blodplater < 100 x 109/l) etter administrering av filgrastim og leukaferese ble observert hos 35 % av de personene som deltok i studien. Blant disse ble det rapportert to tilfeller med blodplater < 50 x 109/l, og dette ble tilskrevet leukafereseprosedyren. Dersom det kreves mer enn en leukaferese, bør det rettes spesiell oppmerksomhet mot donorer med blodplater < 100 x 109/l før leukaferesen; aferese bør generelt ikke utføres dersom blodplatene er < 75 x 109/l.

Leukaferese skal ikke utføres hos donorer som er antikoagulert, eller som har kjente defekter i hemostasen. Administreringen av filgrastim skal seponeres, eller doseringen skal reduseres, dersom leukocyttantallet øker til > 70 x 109/l. Donorer som får G-CSFer for PBPC-mobilisering skal overvåkes til de hematologiske tegnene vender tilbake til det normale.

Forbigående cytogenetiske modifikasjoner er observert hos normale donorer etter bruk av G-CSF. Betydningen av disse endringene er ukjent. Likevel kan risikoen for at det fremmes en malign myeloid klon ikke utelukkes. Det anbefales at aferesesenteret utfører en systematisk opptegnelse og sporing av stamcelledonorene i minst 10 år for å sikre overvåkning av langvarig sikkerhet.

Det er rapportert vanlige, men vanligvis asymptomatiske tilfeller av splenomegali og mindre vanlige tilfeller av miltruptur hos friske donorer og pasienter etter administrering av G-CSFer. Noen tilfeller av miltruptur var fatale. Miltstørrelsen bør derfor overvåkes nøye (for eksempel med klinisk undersøkelse, ultralyd). En miltruptur-diagnose bør vurderes hos donorer og/eller pasienter som forteller om smerte i øverste venstre del av abdomen eller smerte i skulderspissen.

Hos normale donorer er dyspné vanlig rapportert og andre pulmonære bivirkninger (hemoptyse, pulmonær blødning, pulmonære infiltrater, og hypoksi) er rapportert mindre vanlig. Dersom det er mistanke om eller finnes bekreftede pulmonære bivirkninger, skal en seponering av behandlingen med filgrastim vurderes og adekvat medisinsk behandling gis.

Spesielle forsiktighetsregler hos mottakere av allogene PBPC er som er mobilisert med filgrastim

Aktuelle data indikerer at immunologiske interaksjoner mellom det allogene PBPC-transplantatet og mottakeren kan assosieres med en økt risiko for akutt og kronisk GvHD, sammenliknet med benmargstransplantasjon.

Spesielle forsiktighetsregler hos SCN-pasienter

Antall blodceller

Trombocytopeni har blitt rapportert ofte hos pasienter som får filgrastim. Antallet blodplater skal overvåkes nøye, særlig i løpet av de første ukene av behandlingen med filgrastim. Det bør vurderes å avbryte behandlingen midlertidig eller redusere filgrastimdosen hos pasienter som utvikler trombocytopeni, det vil si at antallet blodplater er vedvarende < 100 000/mm3.

Andre blodcelleendringer oppstår, herunder anemi og forbigående økninger i myeloide progenitorer, som krever nøye overvåkning av celleantallet.

Transformasjon til leukemi eller myelodysplastisk syndrom

Det skal utvises spesiell varsomhet i diagnosen av SCNer for å skille dem fra andre hematopoetiske sykdommer som for eksempel aplastisk anemi, myelodysplasi og myeloid leukemi. Det skal utføres komplette tellinger av blodcellene, med differensial- og blodplatetellinger, og en evaluering av

benmargens morfologi og karyotype før behandlingen.

Det var en lav frekvens (ca. 3 %) av myelodysplastiske syndromer (MDS) eller leukemi hos pasienter med SCN som ble behandlet med filgrastim i en klinisk studie. Denne observasjonen er bare gjort hos pasienter med kongenital nøytropeni. MDS og leukemi er naturlige komplikasjoner ved denne sykdommen, og det er uklart i hvilket forhold de står til behandling med filgrastim. Hos en undergruppe på ca. 12 % av pasientene som hadde normale cytogenetiske evalueringer ved baseline, ble det senere under gjentatte rutineevalueringer oppdaget at de hadde abnormaliteter, herunder monosomi 7. Dersom pasienter med SCN utvikler anormal cytogenetikk, bør risikoene og fordelene ved å fortsette behandlingen med filgrastim avveies nøye; filgrastim skal seponeres dersom det oppstår MDS eller leukemi. Det er per i dag uklart om langvarig behandling av pasienter med SCN vil gjøre pasientene predisponert for cytogenetiske abnormaliteter, MDS eller leukemisk transformasjon. Det anbefales å utføre morfologiske og cytogenetiske benmargsundersøkelser med jevne mellomrom hos pasientene (omtrent hver 12. måned).

Andre spesielle forsiktighetsregler

Årsaker til forbigående nøytropeni, for eksempel virusinfeksjoner, bør utelukkes.

Tilfeller av splenomegali har blitt rapportert svært ofte og tilfeller av og miltruptur har blitt rapportert ofte etter administrasjon av filgrastim. Det bør vurderes om personer som får filgrastim og som rapporterer smerte til venstre i øvre abdomen og / eller rundt skulderbladet har en forstørret milt eller miltruptur.

Splenomegali er en direkte effekt av behandlingen med filgrastim. Det ble dokumentert at 31 % av pasientene i studier hadde følbar splenomegali. Økninger i volum, målt radiografisk, oppsto tidlig under behandlingen med filgrastim og hadde tendens til å flate ut. Dosereduksjoner viste seg å bremse eller stoppe progresjonen av forstørrelsen av milten, og hos 3 % av pasientene var splenektomi nødvendig. Miltstørrelsen skal evalueres med jevne mellomrom. Palpitasjon av abdomen bør være tilstrekkelig for å oppdage unormale økninger i volumet av milten.

Hos et lite antall pasienter oppsto det proteinuri og hematuri var vanlig. Det skal utføres regelmessige urinanalyser for å overvåke denne hendelsen.

Sikkerhet og effekt har ikke blitt fastslått hos nyfødte og pasienter med autoimmun nøytropeni.

Spesielle forsiktighetsregler hos pasienter med HIV-infeksjon

Tilfeller av splenomegali har blitt rapportert ofte etter administrasjon av filgrastim. Det bør vurderes om personer som får filgrastim og som rapporterer smerte til venstre i øvre abdomen og / eller rundt skulderbladet har en forstørret milt eller miltruptur.

Antall blodceller

ANC skal overvåkes nøye, særlig i løpet av de første ukene av behandlingen med filgrastim. Noen pasienter kan respondere svært raskt og med en betydelig økning i nøytrofiltallet på den første dosen med filgrastim. Det anbefales at ANC måles daglig de første 2 til 3 dagene som filgrastim administreres. Deretter anbefales det at ANC måles minst to ganger i uken de første 2 ukene og deretter én gang i uken eller én gang annenhver uke under vedlikeholdsbehandlingen. Under intermitterende dosering av filgrastim med 30 ME (300 mikrogram)/dag kan det finnes store fluktuasjoner i pasientens ANC over tid. For å fastslå en pasients gjennomgående eller nadir ANC, anbefales det å ta blodprøver for ANC-måling umiddelbart før en planlagt dosering av filgrastim.

Risikoer som er assosiert med økte doser av myelosuppressive legemidler

Behandling med bare filgrastim er ikke i seg selv nok til å utelukke trombocytopeni og anemi på grunn av myelosuppressive behandlinger. Som et resultat av muligheten for å få høyere doser eller et større

antall av disse legemidlene med filgrastimbehandling, kan pasienten være utsatt for en høyere risiko for å utvikle trombocytopeni og anemi. Regelmessig overvåkning av blodverdiene anbefales (se ovenfor).

Infeksjoner og maligniteter som forårsaker myelosuppresjon

Nøytropeni kan skyldes benmargsinfiltrerende opportunistiske infeksjoner som for eksempel Mycobacterium avium-kompleks eller maligniteter som for eksempel lymfomer. Hos pasienter med kjente benmargsinfiltrerende infeksjoner eller maligniteter, må det vurderes en egnet terapi for behandling av det underliggende forholdet i tillegg til å administrere filgrastim til behandling av nøytropeni. Effektene av filgrastim på nøytropeni på grunn av benmargsinfiltrerende infeksjon eller malignitet er ikke godt fastslått.

Spesielle forsiktighetsregler ved sigdcellesykdom

Det er rapportert sigdcellekriser, i noen tilfeller fatale, ved bruk av filgrastim hos personer med sigdcellesykdom. Leger skal utøve varsomhet når de vurderer å bruke filgrastim hos pasienter med sigdcellesykdom, og det må bare skje etter en nøye evaluering av mulige risikoer og fordeler.

Alle pasienter

Accofil inneholder sorbitol (E420) som et hjelpestoff med en konsentrasjon på 50 mg/ml. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse bør ikke bruke dette legemidlet.

Hetten på nålen på den ferdigfylte sprøyten inneholder naturlig tørrgummi (et derivat av lateks), som kan forårsake allergiske reaksjoner.

For forbedret sporbarhet av de granulocyttkolonistimulerende faktorene (G-CSFene) må handelsnavnet til det administrerte produktet tydelig registreres i pasientjournalen.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Sikkerhet og effekt av filgrastim gitt på samme dag som myelosuppressiv cytotoksisk kjemoterapi er ikke definitivt fastslått. Med henblikk på følsomheten til hurtigdelende myeloide celler overfor myelosuppresiv cytotoksisk kjemoterapi anbefales det ikke å bruke filgrastim i en periode fra 24 timer før til 24 timer etter kjemoterapi. De første tegn fra et lite antall pasienter som ble behandlet samtidig med filgrastim og 5-fluorouracil indikerer at alvorlighetsgraden av nøytropeni kan forverres.

Mulige interaksjoner med andre hematopoetiske vekstfaktorer og cytokiner er hittil ikke blitt undersøkt i kliniske studier.

Ettersom litium fremmer frisetting av nøytrofiler, vil litium sannsynligvis potensere effekten av filgrastim. Selv om denne interaksjonen ikke er undersøkt formelt, finnes det ingen tegn som tyder på at slik interaksjon er skadelig.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det er ingen eller begrenset mengde data på bruk av filgrastim hos gravide kvinner. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. En økt forekomst av embryo-tap er blitt

observert hos kaniner ved høye multipler av den kliniske eksponeringen og i nærvær av maternell toksisitet (se pkt. 5.3). Det finnes rapporter i litteraturen der overgang i placenta av filgrastim hos gravide kvinner er blitt påvist.

Filgrastim anbefales ikke under graviditet.

Amming

Det er ikke kjent om filgrastim / metabolitter går over i morsmelk. En risiko for nyfødte / spedbarn kan ikke utelukkes. Det må avgjøres hvorvidt man avbryter ammingen eller seponerer / avstår fra filgrastim-behandlingen tatt i betraktning fordelene ved amming for barnet og fordelene ved behandling for kvinnen.

Fertilitet

Filgrastin påvirket ikke reproduksjonsevnen eller fertiliteten hos hann- eller hunnrotter (se pkt. 5.3).

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Det er ikke gjort noen undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

4.8 Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

I kliniske studier av kreftpasienter behandlet med filgrastim, var de hyppigste bivirkningene milde eller moderate smerter i muskler, bindevev og skjelett hos henholdsvis 10 % og 3 % av pasientene.

Graft versus Host-reaksjon (GvHD) har også blitt rapportert.

I PBPC-mobilisering hos normale donorer er den oftest rapporterte bivirkningen smerter i muskler og skjelett. Leukocytose ble observert hos donorer med trombocytopeni etter filgrastim og leukaferese ble også observert hos donorer. Splenomegali og miltruptur ble også rapportert. Noen tilfeller av miltruptur var fatale.

Hos SCN-pasienter var den vanligste bivirkningene som kan tilskrives filgrastim, bensmerter, generelle smerter i muskler og skjelett samt splenomegali. Myelodysplastiske syndomer (MDS) eller leukemi har utviklet seg hos pasienter med kongenital nøytropeni behandlet med filgrastim (se pkt. 4.4).

Kapillærlekkasjesyndrom, som kan være livstruende hvis man ikke behandler med en gang, rapporteres sjeldent (≥ 1/1000 til <1/100) hos kreftpasienter som gjennomgår cellegiftbehandling, og sunne donorer som gjennomgår perifer stamcellemobilisering etter administrasjon av granulocytt- kolonistimulerende faktor (se avsnitt. 4.4 og underpunkt C i avsnitt 4.8).

I kliniske studier var de eneste bivirkningene som ble antatt å ha sammenheng med administrering av filgrastim til HIV-pasienter, smerter i muskler, bindevev og skjelett, bensmerter og myalgi.

Tabulert oppsummering av bivirkninger

Dataene i tabellene under beskriver bivirkninger rapportert fra kliniske studier og spontan rapportering. Innen hver hyppighetsgruppering presenteres bivirkningene i rekkefølgen fra mest alvorlig til minst alvorlig. Data presenteres separat for kreftpasienter, PBPC-mobilisering hos normale donorer, SCN-pasienter og pasienter med HIV, hvilket gjenspeiler de forskjellige bivirkningsprofilene hos disse populasjonene.

Vurderingen av bivirkninger er basert på følgende frekvens data:

Svært vanlige: ≥ 1/10

Vanlige: ≥ 1/100 til < 1/10

Mindre vanlige: ≥ 1/1000 til < 1/100

Sjeldne: ≥ 1/10000 til < 1/1000

Svært sjeldne: < 1/10000

Ikke kjent: kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data.

Kreftpasienter

MedDRA-

 

Bivirkninger

organklassesystem

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Svært

 

 

 

 

 

sjeldne

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i blod og

 

 

Sigdcellekrisea

 

 

lymfatiske organer

 

 

Splenomegalia

 

 

 

 

 

Miltruptura

 

 

Forstyrrelser i

 

Overfølsomhet

Graft versus

 

 

immunsystemet

 

mot

Host-sykdomb

 

 

 

 

legemiddela

 

 

 

Stoffskifte- og

Økt urinsyrenivå

 

Pseudogiktb

 

 

ernæringsbetingede

i blod

 

 

 

 

sykdommer

Økning i

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

laktatdehydroge

 

 

 

 

 

nase i blod

 

 

 

 

 

Nedsatt appetitta

 

 

 

 

Nevrologiske

Hodepinea

 

 

 

 

sykdommer

 

 

 

 

 

Karsykdommer

 

Hypotensjon

Venookklusiv

 

 

 

 

 

sykdomd

 

 

 

 

 

Forstyrrelser i

 

 

 

 

 

væskevolum

 

 

 

 

 

Kapillærlekkasje

 

 

 

 

 

syndroma

 

 

Sykdommer i

Orofaryngeal

Haemoptysise

Akutt

 

 

respirasjonsorganer,

smertea

 

lungesviktsyndr

 

 

thorax og

Hostea

 

oma

 

 

mediastinum

 

Lungesvikta

 

 

 

Dyspné

 

 

 

 

 

Lungeødema

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Interstitiell

 

 

 

 

 

lungesykdoma

 

 

 

 

 

Lungeinfiltrasjo

 

 

 

 

 

na

 

 

 

 

 

Pulmonal

 

 

 

 

 

blødning

 

 

Gastrointestinale

Diaréa

 

 

 

 

sykdommer

Oppkasta

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Forstoppelsea

 

 

 

 

 

Kvalmea

 

 

 

 

Sykdommer i lever

Økning av

 

 

 

 

og galleveier

gamma-

 

 

 

 

 

glutamyl-

 

 

 

 

MedDRA-

 

Bivirkninger

organklassesystem

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige Sjeldne Svært

 

 

 

sjeldne

 

 

 

 

 

transferase

 

 

 

Økning i

 

 

 

alkalisk

 

 

 

fosfatase i blod

 

 

Hud- og

Utsletta

 

Sweets syndrom

underhudssykdomme

Alopesia

 

Kutan vaskulitta

r

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i

Smerter i

 

Eksaserbasjon

muskler, bindevev og

muskler og

 

av revmatoid

skjelett

skjelettc

 

artritt

Sykdommer i nyre og

 

Dysuri

Urinabnormitet

urinveier

 

 

 

Generelle lidelser og

Astenia

Brystsmertera

Smertea

reaksjoner på

Fatiguea

 

 

administrasjonsstede

 

 

t

Betennelse i

 

 

 

 

 

slimhinnera

aSe avsnitt 4.8, Beskrivelse av enkelte bivirkninger

bDet har vært rapporter om GvHD og dødsfall hos pasienter etter allogene benmargstransplantasjoner (se avsnitt 4.8, Beskrivelse av enkelte bivirkninger)

cOmfatter bensmerter, ryggsmerter, artralgi, myalgi, smerter i ekstremiteter, smerter i muskler og skjelett, smerter i muskler og skjelett i brystet, nakkesmerter

dTilfeller ble observert etter markedsføring av filgrastim hos pasienter som gjennomgikk benmargstransplantasjon eller PBPC-mobilisering

eTilfeller ble observert i kliniske studier av filgrastim

PBPC-mobilisering hos normale donorer

MedDRA-

 

Bivirkninger

organklassesystem

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Svært

 

 

 

 

 

sjeldne

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i blod og

Trombocytopeni

Splenomegalia

Miltruptur

 

 

lymfatiske organer

Leukocytose

 

Sigdcellekrisea

 

 

 

 

 

 

 

Forstyrrelser i

 

 

Anafylaktisk

 

 

immunsystemet

 

 

reaksjon

 

 

Stoffskifte- og

 

Økning i

Hyperurikemi

 

 

ernæringsbetingede

 

laktatdehydrog

 

 

 

sykdommer

 

enase i blod

(økning i

 

 

 

 

 

urinsyre i blod)

 

 

 

 

 

 

 

 

Nevrologiske

Hodepine

 

 

 

 

sykdommer

 

 

 

 

 

Karsykdommer

 

 

Kapillærlekkasje

 

 

 

 

 

syndroma

 

 

Sykdommer i

 

Dyspné

Pulmonal

 

 

respirasjonsorganer,

 

 

blødning

 

 

thorax og

 

 

Hemoptyse

 

 

mediastinum

 

 

 

 

MedDRA-

 

Bivirkninger

organklassesystem

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige Sjeldne Svært

 

 

 

sjeldne

 

 

 

 

 

 

 

Lungeinfiltrasjo

 

 

 

n

 

 

 

Hypoksi

Sykdommer i lever

 

Økning i

Økning i

og galleveier

 

alkalisk

aspartat-

 

 

fosfatase i blod

aminotransferas

 

 

 

e

Sykdommer i

Smerter i

 

Forverret

muskler, bindevev og

muskler og

 

revmatoid artritt

skjelett

skjelett *

 

 

aSe avsnitt 4.8, Beskrivelse av enkelte bivirkninger

*omfatter bensmerter, ryggsmerter, artralgi, myalgi, smerter i ekstremiteter, smerter i muskler og skjelett, smerter i muskler og skjelett i brystet, nakkesmerter

SCN-pasienter

MedDRA-

 

Bivirkninger

organklassesystem

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Svært

 

 

 

 

 

sjeldne

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i blod og

Splenomegali

Trombocytope

Sigdcellekrisea

 

 

lymfatiske organer

Anemi

ni

 

 

 

 

Miltruptur

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stoffskifte- og

Hyperurikemi

 

 

 

 

ernæringsbetingede

Redusert

 

 

 

 

sykdommer

 

 

 

 

 

blodsukkernivå

 

 

 

 

 

Økning i

 

 

 

 

 

laktatdehydrogen

 

 

 

 

 

ase i blod

 

 

 

 

Nevrologiske

Hodepine

 

 

 

 

sykdommer

 

 

 

 

 

Sykdommer i

Epistaksis

 

 

 

 

respirasjonsorganer,

 

 

 

 

 

thorax og

 

 

 

 

 

mediastinum

 

 

 

 

 

Gastrointestinale

Diaré

 

 

 

 

sykdommer

 

 

 

 

 

Sykdommer i lever

Hepatomegali

 

 

 

 

og galleveier

Økning i alkalisk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

fosfatase i blod

 

 

 

 

Hud- og

Utslett

Kutan vaskulitt

 

 

 

underhudssykdomm

 

Alopesi

 

 

 

er

 

 

 

 

Sykdommer i

Smerter i

Osteoporose

 

 

 

muskler, bindevev og

muskler og

 

 

 

 

skjelett

skjelett *

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MedDRA-

 

Bivirkninger

organklassesystem

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige Sjeldne Svært

 

 

 

sjeldne

 

 

 

 

 

Artralgi

 

 

Sykdommer i nyre

 

Hematuri

Proteinuri

og urinveier

 

 

 

Generelle lidelser og

 

Reaksjon ved

 

reaksjoner på

 

injeksjonsstede

 

administrasjonsstede

 

t

 

t

 

 

 

aSe avsnitt 4.8, Beskrivelse av enkelte bivirkninger

*omfatter bensmerter, ryggsmerter, artralgi, myalgi, smerter i ekstremiteter, smerter i muskler og skjelett, smerter i muskler og skjelett i brystet, nakkesmerter

Pasienter med HIV

MedDRA-

 

 

Bivirkninger

 

 

organklasse system

Svært

Vanlige

Mindre

Sjeldne

Svært

 

vanlige

 

vanlige

 

sjeldne

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i blod og

 

Splenomegali

Sigdcellekri

 

 

lymfatiske organer

 

 

sea

 

 

Sykdommer i

Smerter i

 

 

 

 

muskler, bindevev og

muskler og

 

 

 

 

skjelett

skjelett *

 

 

 

 

aSe avsnitt 4.8, Beskrivelse av enkelte bivirkninger

*omfatter bensmerter, ryggsmerter, artralgi, myalgi, smerter i ekstremiteter, smerter i muskler og skjelett, smerter i muskler og skjelett i brystet, nakkesmerter

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Det har vært rapporter om GvHD og dødsfall hos pasienter som mottar G-CSF etter allogene benmargstransplantasjoner (se pkt. 4.4 og 5.1).

Tilfeller av kapillærlekkasjesyndrom er blitt rapportert etter markedsføring ved bruk av granulocytt- kolonistimulerende faktor. Disse har som regel oppstått hos pasienter med fremskreden ondartet sykdom, sepsis, som behandles med flere ulike cellegiftmedikamenter, eller som gjennomgår aferese (se avsnitt. 4.4).

Kreftpasienter

I randomiserte, placebokontrollerte kliniske studier økte ikke filgrastim forekomsten av bivirkninger assosiert med cytotoksisk kjemoterapi. Rapporterte bivirkninger med lik frekvens hos kreftpasienter som ble behandlet med filgrastim/kjemoterapi og placebo/kjemoterapi, inkluderte kvalme og oppkast, alopesi, diaré, fatigue, anoreksi, mucositt, hodepine, hoste, hudutslett, brystsmerter, generell svakhet, sår hals, forstoppelse og smerter.

Kutan vaskulitt har blitt rapportert etter markedsføring hos pasienter behandlet med filgrastim. Mekanismene av vaskulitt hos disse pasienter som mottar filgrastim, er ukjente. Utfra data fra kliniske studier er hyppigheten estimert til å være mindre vanlig.

Tilfeller av Sweets syndrom (akutt febril dermatose) har blitt rapportert etter markedsføring. Ut fra data fra kliniske studier er hyppigheten estimert til å være mindre vanlig.

I kliniske studier og etter markedsføring har pulmonære bivirkninger, inkludert interstitiell lungesykdom, lungeødem og lungeinfiltrasjon blitt rapportert i enkelte tilfeller med utfall som respirasjonssvikt eller akutt lungesviktsyndrom (ARDS), som kan være fatal (se pkt.4.4).

Tilfeller av splenomegali og miltruptur har vært rapportert som mindre vanlig etter administrasjon av filgrastim. Noen tilfeller av miltruptur har vært fatale (se pkt. 4.4).

Overfølsomhetsreaksjoner, inkludert anafylaksi, utslett, elveblest, angioødem, dyspné og hypotensjon oppsto ved eller etter behandling i kliniske studier og etter markedsføring. Generelt var det mer vanlig med rapporter etter intravenøs administrering. I noen tilfeller har symptomene vendt tilbake ved reintroduksjon, noe som indikerer et kausalt forhold. Filgrastim bør seponeres permanent hos pasienter som får en alvorlig allergisk reaksjon.

Etter markedsføring ble isolerte tilfeller av sigdcelleskriser rapportert hos pasienter med sigdcellesykdom (se pkt. 4.4). Hyppigheten er estimert til å være mindre vanlig.

Pseudogikt har vært rapportert hos kreftpasienter som har vært behandlet med filgrastim, og hyppigheten er estimert til å være mindre vanlig fra data fra kliniske studier.

PBPC-mobilisering hos normale donorer

Det er rapportert vanlige, men vanligvis asymptomatiske tilfeller av splenomegali og mindre vanlige tilfeller av miltruptur hos friske donorer og pasienter etter administrering av filgrastim (se pkt. 4.4).

Pulmonale bivirkninger som hemoptyse, pulmonal blødning, lungeinfiltrasjon ,dysponé og hypoksi har blitt rapportert (se pkt. 4.4).

Forverring av artrittsymptomer er rapportert sjeldet.

Leukocytose (WBC > 50 x 109/l) ble observert hos 41 % av donorene og forbigående trombocytopeni (blodplater < 100 x 109/l) etter behandling med filgrastim og leukaferase ble observert hos 35 % av donorene.

Hos SCN-pasienter

Bivirkninger inkluderer splenomegali, som kan være fremtredende i noen få tilfeller, og trombocytopeni (se pkt. 4.4).

Bivirkninger som mulig kan forbindes med filgrastimbehandling, og som typisk oppstår hos < 2 % av SCN-pasienter, var reaksjoner på injeksjonsstedet, hodepine, hepatomegali, artralgi, alopesi, osteoporose og utslett.

Ved langtidsbruk ble kutan vaskulitt rapportert hos 2 % av SCN-pasientene.

Hos pasienter med HIV

Splenomegali ble rapportert å ha sammenheng med filgrastimbehandling hos < 3 % av pasientene. I alle tilfellene hos HIV-pasienter var denne mild eller moderat ved fysisk undersøkelse, og det kliniske forløpet var benignt; ingen pasienter hadde en diagnose på hypersplenisme, og ingen pasient gjennomgikk splenektomi. Ettersom en splenomegali er et vanlig resultat hos pasienter med HIV- infeksjon, og det er i varierende grad til stede hos de fleste pasienter som har AIDS, er forholdet til behandling med filgrastim uklart (se pkt. 4.4).

Pediatrisk populasjon

Data fra kliniske studier hos pediatriske pasienter indikerer at sikkerhet og effekt av filgrastim er lik hos både voksne og barn som mottar cytotoksisk kjemoterapi, noe som antyder at det ikke er en aldersrelatert forskjell i farmakokinetikken av filgrastim. Den eneste konsekvent rapportert bivirkningen var smerter i muskler og skjelett, likt som for den voksne populasjonen.

Det finnes ikke tilstrekkelige data til ytterligere å evaluere bruk av filgrastim hos pediatriske pasienter. Andre spesielle populasjoner

Eldre

Ingen generelle forskjeller i sikkerhet eller effekt mellom pasienter over 65 år sammenlignet med yngre voksne (> 18 år) som fikk cytostatika og klinisk erfaring har ikke vist forskjeller i respons mellom eldre og yngre voksne pasienter. Det foreligger ikke tilstrekkelige data for å vurdere Accofil bruk hos eldre for andre godkjente Accofil indikasjoner.

Pediatriske pasienter med SCN

Det er rapportert tilfeller av redusert bentetthet og osteoporose hos pediatriske pasienter med alvorlig kronisk nøytropeni som får kronisk behandling med filgrastim. Frekvensen er beregnet som "vanlig" ut fra data fra kliniske studier.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Annex V.

4.9 Overdosering

Effektene av en overdosering med Accofil er ikke etablert. Seponering av filgrastimbehandling resulterer vanligvis i 50 % nedgang i sirkulerende nøytrofiler innen 1 til 2 dager, med tilbakegang til normale nivåer etter 1 til 7 dager.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Cytokiner, ATC-kode: L03AA02

Accofil er et biotilsvarende (”biosimilar”) legemiddel. Detaljert informasjon er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Farmakodynamiske effekter

Humant G-CSF er et glykoprotein som regulerer produksjonen og frisettingen av funksjonelle nøytrofile granulocytter fra benmargen. Accofil som inneholder r-metHuG-CSF (filgrastim), fører til markant økning av perifert nøytrofiltall i blodet innen 24 timer, med en mindre økning av monocyttene. Hos noen SCN-pasienter kan filgrastim også indusere en mindre økning i antallet sirkulerende eosinofiler og basofiler relativt til baseline; noen av disse pasientene kan ha eosinofili eller basofili allerede før behandlingen. Økninger av nøytrofiltallene er dose-avhengig ved anbefalt dosering. Nøytrofile granulocytter som produseres som respons på filgrastim, viser normal eller forsterket funksjon, noe som er påvist i tester av kjemotaktisk og fagocytisk funksjon. Etter en avsluttet behandling med filgrastim, avtar antallet sirkulerende nøytrofile granulocytter med 50 % i løpet av 1 til 2 dager og til normale nivåer i løpet av 1 til 7 dager.

Bruk av filgrastim hos pasienter som gjennomgår cytotoksisk kjemoterapi fører til signifikant reduksjon av forekomst, alvorlighetsgrad og varighet av nøytropeni og febril nøytropeni. Behandling med filgrastim reduserer signifikant varigheten av febril nøytropeni, bruk av antibiotika og sykehusopphold etter oppstart av kjemoterapi mot akutt myelogen leukemi eller myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon. Forekomsten av feber og dokumenterte infeksjoner

ble ikke redusert i noen setting. Feberens varighet ble ikke redusert hos pasienter som gjennomgikk myeloablativ behandling etterfulgt av benmargstransplantasjon.

Bruk av filgrastim, enten alene eller etter kjemoterapi, mobiliserer hematopoetiske progenitorceller til det perifere blodet. Disse autologe PBPCene kan høstes og infunderes etter høydose cytotoksisk behandling, enten i stedet for eller i tillegg til benmargstransplantasjon. Infusjon av PBPC fremskynder hematopoetisk restituering og reduserer dermed varigheten av risiko for hemoragiske komplikasjoner og behovet for blodplatetransfusjoner. Mottakere av allogene PBPCer som var mobilisert med filgrastim, opplevde en signifikant raskere hematologisk restituering, hvilket førte til en signifikant reduksjon av tiden til ikke-støttet restituering av blodplatene sammenlignet med allogen benmargstransplantasjon.

En retrospektiv europeisk studie for å evaluere bruken av G-CSF etter allogen benmargstransplantasjon hos pasienter med akutt leukemi indikerte en økning i risikoen for GvHD, behandlingsrelatert mortalitet (TRM) og mortalitet når G-CSF ble administrert. I en separat retrospektiv internasjonal studie hos pasienter med akutt og kronisk myelogen leukemi, ble det ikke observert noen effekt på risikoen for GvHD, TRM og mortalitet. En meta-analyse av allogene transplantasjonsstudier, herunder resultatene av ni prospektive randomiserte forsøk, 8 retrospektive studier og 1 kasuskontrollert studie, oppdaget ingen effekt på risikoen for akutt GvHD, kronisk GvHD eller tidlig behandlingsrelatert mortalitet.

Relativ risiko (95 % KI) for GvHD og TRM

etter behandling med G-CSF etter benmargstransplantasjon

Publikasjon

Studieperiode N

Akutt grad

Kronisk

TRM

 

 

 

 

II-IV GvHD

GvHD

 

Meta-analyse

1986-2001

a

1,08

1,02

0,70

 

(2003)

 

 

(0,87; 1,33)

(0,82; 1,26)

(0,38; 1,31)

 

 

 

Europeisk

1992-2002

b

1,33

1,29

1,73

 

retrospektiv

 

 

(1,08; 1,64)

(1,02; 1,61)

(1,30: 2,32)

 

 

 

studie (2004)

 

 

 

 

 

 

Internasjonal

1995-2000

b

1,11

1,10

1,26

 

retrospektiv

 

 

(0,86; 1,42)

(0,86; 1,39)

(0,95; 1,67)

 

 

 

studie (2006)

 

 

 

 

 

 

aAnalysen inkluderer studier som involverer benmargstransplantasjon i løpet av denne perioden; noen studier brukte GM-CSF

bAnalysen inkluderer pasienter som får benmargstransplantasjon i løpet av denne perioden

Bruk av filgrastim for mobilisering av PBPCer hos normale donorer før allogen PBPC- transplantasjon

Hos normale donorer gir en subkutant administrert dose på 10 mikrogram/kg/dag i 4-5 påfølgende dager anledning til å samle ≥ 4 x 106 CD34+-celler/kg mottakers kroppsvekt hos flertallet av donorene etter to leukafereser.

Bruk av filgrastim hos voksne med SCN (alvorlig kongenital, syklisk og idiopatisk nøytropeni) induserer en vedvarende økning i ANCer i perifert blod og en reduksjon av infeksjoner og beslektede hendelser.

Bruk av filgrastim hos pasienter med HIV-infeksjon vedlikeholder normalt nøytrofiltall for å muliggjøre planlagt dosering av antivirale og/eller andre myelosuppressive behandlinger. Det finnes ingen bevis for at pasienter med HIV-infeksjon som ble behandlet med filgrastim fikk en økning i HIV-replikasjon.

Som med andre hematopoietiske vekstfaktorer, har G-CSF vist in-vitro å ha stimulerende egenskaper på humane endotelceller.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Etter subkutan administrering av anbefalte doser ble serumkonsentrasjonene opprettholdt over 10 ng/ml i 8-16 timer.

Distribusjon

Distribusjonsvolumet i blodet er ca. 150 ml/kg.

Eliminasjon

Clearance av filgrastim har vist seg å følge første-trinns farmakokinetikk etter både subkutan eller intravenøs administrasjon. Halveringstid for serumeliminasjon for filgrastim er ca. 3,5 timer, med en clearancerate på ca. 0,6 ml/min/kg. Kontinuerlig infusjon med Accofil over en periode på inntil 28 dager, hos pasienter som kom seg etter autolog benmargstransplantasjon, resulterte ikke i påvisning av akkumulasjon av legemiddel og sammenlignbare halveringstider for eliminasjon.

Linearitet

Det er en positiv lineær korrelasjon mellom dose og serumkonsentrasjon for filgrastim, uansett om det administreres intravenøst eller subkutant. Etter subkutan administrasjon av anbefalt dose, ble serumkonsentrasjoner opprettholdt over 10 ng / ml i 8 til 16 timer. Distribusjonsvolumet i blodet var ca. 150 ml / kg.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Filgrastim ble studert i toksisitetsstudier med opp til 1 års varighet med gjentatte doser, som avslørte endringer som er relatert til forventede farmakologiske virkninger inklusive økning av leukocytter, myeloid hyperplasi i benmargen, ekstramedullær granulopoiese og forstørret milt. Alle disse endringene ble reversert etter seponering av behandlingen.

Effekten av filgrastim på prenatal utvikling er blitt undersøkt i rotter og kaniner. Intravenøs (80 mikrogram / kg / dag) administrasjon av filgrastim til kaniner under organogenesen var toksisk for moren og økte spontanabort, postimplantasjonstap, og det ble observert redusert gjennomsnittsstørrelse for levende kull og fostervekt.

Basert på innrapporterte data for et annet filgrastim-legemiddel som ligner på Accofil, ble det observert sammenlignbare funn pluss økt antall føtale misdannelser ved 100 mikrogram / kg / dag, en maternal toksisk dose som svarer til systemisk eksponering på ca. 50-90 ganger eksponeringen som ble observert hos pasienter som ble behandlet med den kliniske dosen på 5 mikrogram / kg / dag. Nivået for ingen observerte bivirkninger for embryoføtal toksisitet i denne studien var 10 mikrogram / kg / dag, noe som svarer til en systemisk eksponering på ca 3-5 ganger eksponeringen som ble observert hos pasienter som ble behandlet med den kliniske dosen.

Hos drektige rotter ble det ikke observert noen maternell eller føtal toksisitet ved doser opp til 575 mikrogram / kg / dag. Avkom av rotter som ble gitt filgrastim i løpet av peri-natale perioder og dieperioder, viste en forsinkelse i ytre differensiering og veksthemming (≥20 mikrogram / kg / dag) og en noe redusert overlevelse (100 mikrogram / kg / dag).

Filgrastim hadde ingen observert effekt på fertiliteten hos hann- eller hunnrotter.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Eddiksyre

Natriumhydroksid

Sorbitol (E420)

Polysorbat 80

Vann til injeksjonsvæsker.

6.2 Uforlikeligheter

Accofil skal ikke fortynnes med saltoppløsninger.

Fortynnet filgrastim kan absorberes av glass og plastikkmaterialer.

Dette legemidlet må ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt under pkt. 6.6.

6.3 Holdbarhet

36 måneder.

Kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk for den fortynnede infusjonsvæskener dokumentert for 24 timer ved 2 °C til 8 °C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør produktet brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart, har brukeren ansvaret for oppbevaringstid og oppbevaringsbetingelser for oppløsninger som er i bruk. Vanligvis må disse ikke oppbevares mer enn 24 timer ved 2 °C til 8 °C, bortsett fra hvis fortynningen har skjedd under kontrollerte og validerte aseptiske betingelser.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2 °C-8 °C). Skal ikke fryses.

Utilsiktet engangseksponering overfor temperaturer under frysepunktet har ingen negativ effekt på stabiliteten til Accofil . Hvis eksponeringen har vart i mer enn 24 timer eller blitt frosset mer enn én gang, skal Accofil IKKE brukes.

For ambulatorisk bruk, og innenfor holdbarhetstiden, kan pasienten ta produktet ut av kjøleskapet og oppbevare det ved romtemperatur (ikke over 25 °C) i én enkelt tidsperiode på opptil 15 dager. Etter denne tidsperioden skal produktet ikke legges tilbake i kjøleskapet, men kasseres.

Hold sprøyten i ytteresken for å beskytte mot lys.

Oppbevaringsbetingelser etter fortynning, se pkt.6.3.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Ferdigfylt sprøyte med kanyle, med eller uten nålebeskyttelse. Pakninger inneholder én, tre, fem, syv eller ti ferdigfylt(e) sprøyte(r) med eller uten blisterpakning og spritservietter. Pakningene uten blister er uten nålebeskyttelse. Blisterpakningene er for enkeltsprøyter med påsatt nålebeskyttelse. De ferdigfylte sprøytene er laget av type I-glass med en permanent festet nål i rustfritt stål og påtrykt 1/40 merking for stigningsgrad fra 0,1 ml til 1 ml på sylinderen. Nålebeskyttelsen på den ferdigfylte sprøyten inneholder naturlig tørrgummi (se pkt. 4.4). Hver ferdigfylte sprøyte inneholder 0,5 ml oppløsning.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Hvis det er nødvendig, kan Accofil fortynnes i 5 % glukoseoppløsning. Fortynning til en endelig konsentrasjon som er mindre enn 0,2 ME (2 µg) per ml anbefales ikke på noe tidspunkt.

Oppløsningen skal kontrolleres visuelt før bruk. Bare klar oppløsning uten partikler, skal brukes. Skal ikke ristes.

For pasienter som behandles med filgrastim som er fortynnet til konsentrasjoner under 1,5 ME (15 µg) per ml, bør det tilsettes humant serum albumin (HSA) til en endelig konsentrasjon på 2 mg/ml. Eksempel: I et endelig volum på 20 ml, bør totaldoser med filgrastim på under 30 ME (300 μg) gis med en tilsetning på 0,2 ml av en oppløsning med humant serumalbumin 200 mg/ml (20 %).

Accofil inneholder ingen konserveringsmiddel. På grunn av mulig risiko for mikrobiell kontaminasjon, er Accofil ferdigfylte sprøyter kun til engangsbruk.

Når det fortynnes i 5 % glukose, er Accofil kompatibelt med glass og en hel rekke plaststoffer, herunder PVC, polyolefin (en kopolymer til polypropylen og polyetylen) og polypropylen.

Bruk av den ferdigfylte sprøyten med nålebeskyttelse

Nålebeskyttelsen dekker til nålen etter injeksjonen for å forhindre nålestikkskader. Dette påvirker ikke den normale funksjonen til sprøyten. Press stemplet sakte og jevnt ned til hele dosen er gitt, og det ikke er mulig å presse stemplet lenger ned. Fjern sprøyten fra pasienten mens du opprettholder presset på stemplet. Nålebeskyttelsen vil dekke til nålen når stemplet slippes løs.

Bruk av den ferdigfylte sprøyten uten nålebeskyttelse

Administrer dosen i samsvar med standardprotokollen.

Destruksjon

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Accord Healthcare Limited

Sage House

319, Pinner Road

North Harrow, Middlesex HA1 4HF

Storbritannia

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/14/946/003

EU/1/14/946/004

EU/1/14/946/011

EU/1/14/946/012

EU/1/14/946/013

EU/1/14/946/014

EU/1/14/946/015

EU/1/14/946/016

EU/1/14/946/018

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 18.09.2014

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 26581

    liste over reseptbelagte medikamenter