Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Actraphane (insulin human) – Preparatomtale - A10AD01

Updated on site: 05-Oct-2017

1.LEGEMIDLETS NAVN

Actraphane 30, 40 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass. Actraphane 30, 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass.

Actraphane 30 Penfill 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i sylinderampulle. Actraphane 30 InnoLet 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt penn. Actraphane 30 FlexPen 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt penn.

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Actraphane 30 hetteglass (40 internasjonale enheter/ml)

1 hetteglass inneholder 10 ml, tilsvarende 400 internasjonale enheter. 1 ml suspensjon inneholder 40internasjonale enheter oppløselig humaninsulin*/isofant (NPH) humaninsulin* i forholdet 30/70 (tilsvarende 1,4 mg).

Actraphane 30 hetteglass (100 internasjonale enheter/ml)

1 hetteglass inneholder 10 ml, tilsvarende 1000 internasjonale enheter. 1 ml suspensjon inneholder 100 internasjonale enheter oppløselig humaninsulin*/isofant (NPH) humaninsulin* i forholdet 30/70 (tilsvarende 3,5 mg).

Actraphane 30 Penfill

1 sylinderampulle inneholder 3 ml, tilsvarende 300 internasjonale enheter. 1 ml suspensjon inneholder 100 internasjonale enheter oppløselig humaninsulin*/isofant (NPH) humaninsulin* i forholdet 30/70 (tilsvarende 3,5 mg).

Actraphane 30 InnoLet/Actraphane 30 FlexPen

1 ferdigfylt penn inneholder 3 ml, tilsvarende 300 internasjonale enheter. 1 ml suspensjon inneholder 100 internasjonale enheter oppløselig humaninsulin*/isofant (NPH) humaninsulin* i forholdet 30/70 (tilsvarende 3,5 mg).

*Humant insulin er fremstilt i Saccharomyces cerevisiae ved rekombinant DNA-teknologi.

Hjelpestoffer med kjent effekt:

Actraphane 30 inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dose, dvs. at Actraphane 30 hovedsakelig er “natriumfritt”.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Injeksjonsvæske, suspensjon.

Suspensjonen er blakket, hvit og vandig.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Actraphane er indisert til behandling av diabetes mellitus.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Styrken til humaninsulin angis i internasjonale enheter.

Dosering av Actraphane er individuell og fastsettes i overensstemmelse med pasientens behov. Ferdigblandete insulinpreparater gis normalt én eller to ganger daglig når det er ønskelig med en hurtig innsettende effekt i kombinasjon med en mer langvarig virkning. Kontroll av blodglukoseverdier anbefales for å oppnå optimal glykemisk kontroll.

Det individuelle insulinbehovet ligger normalt på 0,3 til 1,0 internasjonale enheter/kg/dag.

Det kan være nødvendig å justere dosen hvis pasienten øker sin fysiske aktivitet, endrer sitt vanlige kosthold eller hvis pasienten har annen samtidig sykdom.

Spesielle populasjoner

Eldre (≥ 65 år)

Actraphane kan brukes av eldre pasienter.

Hos eldre pasienter må glukosekontrollen intensiveres, og insulindosen justeres individuelt.

Nedsatt nyre- og leverfunksjon

Nedsatt nyre- eller leverfunksjon kan redusere pasientens insulinbehov.

Hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon må glukosekontrollen intensiveres, og dosen med humaninsulin justeres individuelt.

Pediatrisk populasjon

Actraphane kan brukes av barn og ungdom.

Ved overgang fra andre insulinpreparater

Ved overgang fra andre insulinpreparater med middels eller lang virkningstid, kan det være nødvendig å justere Actraphane dosen og tidspunktet for administrasjon.

Det anbefales streng glukosekontroll i overgangsperioden og i de første påfølgende ukene (se pkt. 4.4).

Administrasjonsmåte

Actraphane er et dobbeltvirkende humaninsulin. Det er bifasisk og inneholder både hurtigvirkende og langtidsvirkende insulin.

Actraphane administreres subkutant ved injeksjon i låret, abdominalveggen, gluteal- eller deltoidregionen. Insulinsuspensjoner skal aldri administreres intravenøst.

Injeksjon i en løftet hudfold minsker risikoen for utilsiktet intramuskulær injeksjon.

Nålen bør holdes under huden i minst 6 sekunder for å sikre at hele dosen injiseres. Injeksjonsstedene bør alltid varieres innen samme område for å redusere risikoen for lipodystrofi. Subkutan injeksjon i abdominalveggen sikrer raskere absorpsjon sammenliknet med de andre injeksjonsstedene. Virkningstiden vil variere alt etter dose, injeksjonssted, blodgjennomstrømning, temperatur og fysisk aktivitetsnivå.

Etter en injeksjon bør man innen 30 minutter spise et måltid eller et mellommåltid som inneholder karbohydrater.

Insulinsuspensjoner skal ikke brukes i insulininfusjonspumper.

Vennligst se pakningsvedlegget for detaljert bruksanvisning.

Actraphane 30 hetteglass (40 internasjonale enheter/ml)/Actraphane 30 hetteglass (100 internasjonale enheter/ml)

Administrasjon med en sprøyte

Actraphane hetteglass er til bruk sammen med insulinsprøyter med tilsvarende enhetsskala.

Actraphane 30 Penfill

Administrasjon med et insulininjeksjonssystem

Actraphane Penfill er utformet til bruk sammen med insulininjeksjonssystemer fra Novo Nordisk og NovoFine eller NovoTwist nåler.

Actraphane 30 InnoLet

Administrasjon med InnoLet

Actraphane InnoLet er en ferdigfylt penn utformet til bruk sammen med NovoFine eller NovoTwist engangsnåler med lengde opptil 8 mm. InnoLet stilles inn i doser fra 1 til 50 enheter i intervaller à 1 enhet.

Actraphane 30 FlexPen

Administrasjon med FlexPen

Actraphane FlexPen er en ferdigfylt penn utformet til bruk sammen med NovoFine eller NovoTwist engangsnåler med lengde opptil 8 mm. FlexPen stilles inn i doser fra 1 til 60 enheter i intervaller à 1 enhet.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Før det foretas reiser mellom ulike tidssoner bør pasienten søke legens råd, da dette kan bety at pasienten må ta insulin og spise på andre tidspunkter enn ellers.

Hyperglykemi

Utilstrekkelig dosering eller avbrytelse av behandlingen kan, især ved type 1 diabetes, føre til hyperglykemi og diabetisk ketoacidose.

Vanligvis utvikler de første symptomene på hyperglykemi seg gradvis i løpet av en periode på

noen timer eller dager og omfatter tørste, økt vannlatingsfrekvens, kvalme, oppkast, døsighet, rød og tørr hud, munntørrhet, manglende appetitt og acetonluktende ånde.

Ved type 1 diabetes fører ubehandlede hyperglykemiske tilfeller etter hvert til diabetisk ketoacidose som er potensielt dødelig.

Hypoglykemi

Utelatelse av et måltid eller anstrengende fysisk aktivitet som ikke er planlagt kan føre til hypoglykemi.

Hypoglykemi kan forekomme dersom insulindosen er for høy i forhold til insulinbehovet. Ved hypoglykemi eller ved mistanke om hypoglykemi skal Actraphane ikke injiseres. Etter at pasientens blodglukose er stabilisert, bør det vurderes om dosen skal justeres (se pkt. 4.8 og 4.9).

Pasienter som oppnår en betydelig forbedring av blodglukosekontrollen, f.eks. ved intensivert insulinbehandling, kan oppleve en endring i sine vanlige varselsymptomer på hypoglykemi og bør informeres om dette.Vanlige varselsymptomer kan forsvinne hos pasienter som har hatt diabetes lenge.

Annen samtidig sykdom, især infeksjoner og febertilstander, øker vanligvis pasientens insulinbehov. Samtidig sykdom i nyre, lever eller sykdom som påvirker binyre, hypofyse eller thyreoidea kan kreve endringer av insulindose.

Når pasienter bytter mellom ulike typer av insulinpreparater, kan de tidlige varselsymptomene på hypoglykemi forandres eller bli mindre tydelige enn de som ble erfart med deres tidligere insulin.

Ved overgang fra andre insulinpreparater

Hvis pasienten skal skifte til insulin av en annen type eller annet merke, bør dette foregå under nøye medisinsk kontroll. Endringer i styrke, merke (tilvirker), type, opprinnelse (animalsk insulin, humant insulin eller insulinanalog) og/eller fremstillingsmetode (rekombinant DNA kontra insulin av animalsk opprinnelse) kan kreve endring av dosen. Pasienter som skifter til Actraphane fra en annen type insulin kan ha behov for å øke antallet daglige injeksjoner eller å endre dose i forhold til dosen av pasientenes vanlige insulinpreparater. Hvis det er behov for justering, kan den gjøres med første dose eller i løpet av de første få ukene eller månedene.

Reaksjoner på injeksjonsstedet

Som for enhver insulinbehandling kan det forekomme reaksjoner på injeksjonsstedet og disse kan være smerte, rødhet, urtikaria, inflammasjon, blåmerker, hevelse og kløe. Kontinuerlig skifte av injeksjonsstedet innen samme område reduserer risikoen for å utvikle disse reaksjonene. Reaksjoner forsvinner vanligvis innen noen få dager eller uker. I sjeldne tilfeller kan reaksjoner på injeksjonsstedet føre til at behandlingen med Actraphane må avsluttes.

Kombinasjon av Actraphane med pioglitazon

Det er rapportert tilfeller av hjertesvikt når pioglitazon ble brukt i kombinasjon med insulin, spesielt hos pasienter med risikofaktorer for å utvikle hjertesvikt. Dette må tas i betraktning hvis behandling med kombinasjonen pioglitazon og Actraphane vurderes. Hvis kombinasjonen benyttes skal pasienter observeres for tegn og symptomer på hjertesvikt, vektøkning og ødem. Behandling med pioglitazon skal seponeres ved forverring av kardiale symptomer.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

En rekke legemidler er kjent for å påvirke glukosemetabolismen.

Følgende stoffer kan redusere pasientens insulinbehov:

Perorale antidiabetika, monoaminoksidasehemmere (MAOH), betablokkere, angiotensinkonverterende enzym(ACE)hemmere, salisylater, anabole steroider og sulfonamider.

Følgende stoffer kan øke pasientens insulinbehov:

Perorale antikonsepsjonsmidler, tiazider, glukokortikoider, thyreoideahormoner, sympatomimetika, veksthormon og danazol.

Betablokkere kan maskere symptomene på hypoglykemi.

Oktreotid/lanreotid kan enten øke eller redusere insulinbehovet.

Alkohol kan forsterke eller redusere den hypoglykemiske effekten av insulin.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det er ingen restriksjoner for behandling av diabetes med insulin under graviditet, da insulin ikke passerer placenta.

Både hypoglykemi og hyperglykemi, tilstander som kan forekomme under utilstrekkelig kontrollert diabetesbehandling, øker risikoen for misdannelser og fosterdød. Ved graviditet, og ved planlegging av graviditet, anbefales intensivert blodglukosekontroll og overvåking av gravide kvinner med diabetes. Insulinbehovet minker vanligvis i første trimester og stiger deretter i andre og tredje trimester. Etter fødselen vender insulinbehovet vanligvis raskt tilbake til samme nivå som før graviditeten.

Amming

Det er ingen restriksjoner for behandling med Actraphane under amming. Insulinbehandling av en mor som ammer, utgjør ingen risiko for babyen. Det kan imidlertid være nødvendig å justere dosen av Actraphane.

Fertilitet

Reproduksjonsstudier på dyr med humant insulin har ikke indikert skadelig effekt på fertilitet.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Hypoglykemi kan svekke pasientens konsentrasjons- og reaksjonsevne. Dette kan utgjøre en risiko i situasjoner hvor disse evnene er spesielt viktige (f.eks. under bilkjøring eller betjening av en maskin).

Pasientene bør rådes til å ta forholdsregler for å unngå hypoglykemi under bilkjøring. Dette er særlig viktig for pasienter som har nedsatt eller manglende oppmerksomhet på varselssymptomer på hypoglykemi, eller som opplever hyppige hypoglykemiske episoder. I disse tilfellene bør det vurderes om bilkjøring er tilrådelig.

4.8Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

Hypoglykemi er den oftest rapporterte bivirkningen ved behandling. Frekvensene av hypoglykemi varierer med pasientpopulasjon, doseregimer og grad av glykemisk kontroll, vennligst se Beskrivelse av utvalgte bivirkninger nedenfor.

I begynnelsen av insulinbehandlingen kan det oppstå refraksjonsanomalier, ødem og reaksjoner på injeksjonsstedet (smerte, rødhet, urtikaria, inflammasjon, blåmerker, hevelse og kløe på injeksjonsstedet). Disse reaksjonene er normalt av forbigående karakter. Rask forbedring av blodglukosekontroll kan være forbundet med akutt, smertefull neuropati, som vanligvis er reversibel. Intensivering av insulinbehandling med plutselig forbedring av glykemisk kontroll kan være forbundet med temporær forverring av diabetisk retinopati, mens langvarig forbedret glykemisk kontroll reduserer risikoen for progresjon av diabetisk retinopati.

Tabellarisk liste over bivirkninger

Bivirkningene gjengitt nedenfor er basert på data fra kliniske studier og klassifisert etter MedDRA frekvens og organklassesystem. Frekvenskategorier defineres etter følgende konvensjon: Svært vanlige (≥ 1/10); vanlige (≥ 1/100 til < 1/10); mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100); sjeldne

(≥ 1/10 000 til < 1/1000); svært sjeldne (< 1/10 000); ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Forstyrrelser i immunsystemet

Mindre vanlige – Urtikaria, hudutslett

 

 

 

Svært sjeldne – Anafylaktiske reaksjoner*

 

 

Stoffskifte- og

Svært vanlige – Hypoglykemi*

ernæringsbetingede sykdommer

 

 

 

Nevrologiske sykdommer

Mindre vanlige – Perifer neuropati (smertefull neuropati)

 

 

Øyesykdommer

Svært sjeldne – Refraksjonsforstyrrelser

 

 

 

Mindre vanlige – Diabetisk retinopati

 

 

Hud- og underhudssykdommer

Mindre vanlige – Lipodystrofi*

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner

Mindre vanlige – Reaksjoner på injeksjonsstedet

på administrasjonsstedet

 

 

Mindre vanlige – Ødem

* se Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Anafylaktiske reaksjoner

Forekomsten av systemiske hypersensitivitetsreaksjoner (inkludert generelt hudutslett, kløe, svetting, gastrointestinalt ubehag, angioneurotisk ødem, pusteproblemer, palpitasjon og blodtrykksfall) er svært sjelden, men kan være potensielt livstruende.

Hypoglykemi

Den oftest rapporterte bivirkningen er hypoglykemi. Den kan forekomme dersom insulindosen er for høy i forhold til insulinbehovet. Alvorlig hypoglykemi kan føre til bevisstløshet og/eller krampeanfall og kan gi forbigående eller permanent hjerneskade eller til og med død. Symptomene på hypoglykemi kommer vanligvis plutselig. De kan inkludere kaldsvetting, kald og blek hud, utmattelse, nervøsitet eller skjelving, angst, unormal tretthet eller svakhet, forvirring, konsentrasjonsproblemer, døsighet, usedvanlig stor sultfølelse, synsforstyrrelser, hodepine, kvalme og palpitasjon.

I kliniske forsøk varierte frekvensen av hypoglykemi med pasientpopulasjon, doseregimer og grad av glykemisk kontroll.

Lipodystrofi

Lipodystrofi (inkludert lipohypertrofi, lipoatrofi) kan forekomme på injeksjonsstedet. Kontinuerlig variasjon av injeksjonsstedet innenfor det bestemte injeksjonsområdet reduserer risikoen for å utvikle disse reaksjonene.

Pediatrisk populasjon

Basert på data etter markedsføring og fra kliniske studier med hensyn til frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger observert i den pediatriske populasjonen, er det ingen indikasjon på forskjeller i forhold til den bredere erfaringen i den generelle populasjonen.

Andre spesielle populasjoner

Basert på data etter markedsføring og fra kliniske studier med hensyn til frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger observert hos eldre pasienter og hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon, er det ingen indikasjon på forskjeller i forhold til den bredere erfaringen i den generelle populasjonen.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Insulin har ingen spesifikk overdosedefinisjon, hypoglykemi kan imidlertid utvikle seg i trinnvise faser hvis det gis høyere doser enn pasienten har behov for:

Milde hypoglykemiske episoder kan behandles med peroralt inntak av glukose eller sukkerholdige produkter. Diabetespasienter anbefales derfor alltid å ha med seg sukkerholdige produkter.

Alvorlige hypoglykemiske episoder, der pasienten blir bevisstløs, kan behandles med glukagon (0,5 til 1 mg) gitt intramuskulært eller subkutant av en øvet person, eller med glukose gitt intravenøst av helsepersonell. Glukose skal gis intravenøst hvis pasienten ikke reagerer på glukagon innen 10 til 15 minutter. Når pasienten igjen er ved bevissthet, anbefales perorale karbohydrater for å forhindre tilbakefall.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Midler til diabetesbehandling. Insulin og analoger til injeksjon, middels eller lang virketid i kombinasjon med hurtigvirkende, insulin (human). ATC-kode: A10A D01.

Virkningsmekanisme og farmakodynamiske effekter

Insulinets blodglukosenedsettende effekt inntreffer når molekylene letter opptaket av glukose ved å binde seg til insulinreseptorer i muskel- og fettceller, og samtidig hemmer utskillelsen av glukose fra leveren.

Actraphane er et dobbeltvirkende insulin.

Virkningen inntreffer innen ½ time, maksimal effekt oppnås i løpet av 2–8 timer, og virkningens totale varighet er opptil 24 timer.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Insulin i blodomløpet har en halveringstid på noen få minutter. Følgelig bestemmes tids- /aktivitetsprofilen til et insulinpreparat utelukkende på bakgrunn av preparatets absorpsjonskarakteristika.

Denne prosessen påvirkes av en rekke faktorer (f.eks. insulindose, injeksjonsvei og –sted, tykkelsen på subkutant fett, type diabetes). Av den grunn sees det betydelig intra- og interindividuell variasjon når det gjelder insulinpreparaters farmakokinetiske egenskaper.

Absorpsjon

Absorpsjonsprofilen skyldes at produktet er en blanding av insulinprodukter med henholdsvis hurtig og forlenget absorpsjon. Maksimal plasmakonsentrasjon av det hurtigvirkende insulinet oppnås innen 1,5–2,5 timer etter subkutan injeksjon.

Distribusjon

Det er ikke observert vesentlig binding til plasmaproteiner, bortsett fra binding til eventuelle sirkulerende insulinantistoffer.

Metabolisme

Det er rapportert at humant insulin brytes ned av insulinprotease eller insulinnedbrytende enzymer, samt muligens proteindisulfidisomerase. En rekke spaltingssteder (hydrolyse) på det humane insulinmolekylet er foreslått; ingen av de metabolittene som dannes etter spalting er aktive.

Eliminasjon

Den terminale halveringstiden bestemmes av absorpsjonshastigheten fra det subkutane vevet. Den terminale halveringstiden (t½) er derfor et mål for absorpsjonen og ikke for den egentlige eliminasjon av insulin fra plasma (insulin i blodet har en t½ på noen få minutter). Studier har indikert en t½ på ca. 5–10 timer.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering, gentoksisitet, karsinogenitet eller reproduksjons- og utviklingstoksisitet.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Sinkklorid

Glyserol

Metakresol

Fenol

Dinatriumfosfatdihydrat

Natriumhydroksid (for justering av pH)

Saltsyre (for justering av pH)

Protaminsulfat

Vann til injeksjonsvæsker

6.2Uforlikeligheter

Insulinpreparater bør kun tilsettes forbindelser som en vet insulinet er forlikelig med. Insulinsuspensjoner bør ikke tilsettes infusjonsvæsker.

6.3Holdbarhet

Før anbrudd: 30 måneder.

Actraphane 30 hetteglass (40 internasjonale enheter/ml)/Actraphane 30 hetteglass (100 internasjonale enheter/ml)

Under bruk eller medbrakt som reserve: Preparatet kan oppbevares i maksimalt 6 uker. Oppbevares ved høyst 25°C.

Actraphane 30 Penfill/Actraphane 30 InnoLet/Actraphane 30 FlexPen

Under bruk eller medbrakt som reserve: Preparatet kan oppbevares i maksimalt 6 uker. Oppbevares ved høyst 30°C.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Før anbrudd: Oppbevares i kjøleskap (2°C – 8°C). Skal ikke fryses.

Actraphane 30 hetteglass (40 internasjonale enheter/ml)/Actraphane 30 hetteglass (100 internasjonale enheter/ml)

Under bruk eller medbrakt som reserve: Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Oppbevar hetteglasset i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

Actraphane 30 Penfill

Under bruk eller medbrakt som reserve: Oppbevares ved høyst 30°C. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Oppbevar sylinderampullen i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

Actraphane 30 InnoLet/Actraphane 30 FlexPen

Under bruk eller medbrakt som reserve: Oppbevares ved høyst 30°C. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. La pennehetten sitte på pennen å beskytte mot lys.

6.5Emballasje (type og innhold)

Actraphane 30 hetteglass (40 internasjonale enheter/ml)/Actraphane 30 hetteglass (100 internasjonale enheter/ml)

Hetteglass (type 1 glass), lukket med en skive (brombutyl/polyisoprengummi) og en plastkapsel med forsegling, inneholdende 10 ml suspensjon.

Pakningsstørrelser på 1 og 5 hetteglass à 10 ml eller en flerpakning med 5 pakninger à 1 x 10 ml hetteglass. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

Actraphane 30 Penfill

Sylinderampulle (type 1 glass) med et stempel (brombutyl) og en gummilukning (brombutyl/polyisopren), inneholdende 3 ml suspensjon. Sylinderampullen inneholder en glasskule som skal forenkle blandingen.

Pakningsstørrelser på 1, 5 og 10 sylinderampuller. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

Actraphane 30 InnoLet/Actraphane 30 FlexPen

Sylinderampulle (type 1 glass) med et stempel (brombutyl) og en gummilukning (brombutyl/polyisopren) inneholdende 3 ml suspensjon som ligger i en ferdigfylt penn (multidose til å kaste) laget av polypropylen. Sylinderampullen inneholder en glasskule som skal forenkle blandingen.

Pakningsstørrelser på 1, 5 og 10 ferdigfylte penner. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Etter at Actraphane hetteglass, sylinderampulle eller ferdigfylt penn er tatt ut av kjøleskapet, anbefales det å la Actraphane hetteglasset, sylinderampullen eller den ferdigfylte pennen oppnå romtemperatur før insulinet resuspenderes slik det er instruert for første gangs bruk.

Bruk ikke dette legemidlet dersom den resuspenderte væsken ikke fremstår som ensartet hvit og uklar.

Actraphane som har vært frosset skal ikke brukes.

Pasienten bør rådes til å kaste nålen og sprøyten etter hver injeksjon.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. Nåler, sprøyter, sylinderampuller og ferdigfylte penner skal ikke deles med andre.

Sylinderampullen skal ikke etterfylles.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Novo Nordisk A/S

Novo Allé

DK-2880 Bagsværd

Danmark

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMRE

Actraphane 30 hetteglass (40 internasjonale enheter/ml)

EU/1/02/229/001

EU/1/02/229/002

EU/1/02/229/036

Actraphane 30 hetteglass (100 internasjonale enheter/ml)

EU/1/02/229/003

EU/1/02/229/004

EU/1/02/229/037

Actraphane 30 Penfill

EU/1/02/229/011

EU/1/02/229/012

EU/1/02/229/013

Actraphane 30 InnoLet

EU/1/02/229/030

EU/1/02/229/031

EU/1/02/229/032

Actraphane 30 FlexPen

EU/1/02/229/033

EU/1/02/229/034

EU/1/02/229/035

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 07 oktober 2002

Dato for siste fornyelse: 18. september 2007

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http:www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Actraphane 40 Penfill 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i sylinderampulle.

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1 sylinderampulle inneholder 3 ml, tilsvarende 300 internasjonale enheter. 1 ml suspensjon inneholder 100 internasjonale enheter oppløselig humaninsulin*/isofant (NPH) humaninsulin* i forholdet 40/60 (tilsvarende 3,5 mg).

*Humant insulin er fremstilt i Saccharomyces cerevisiae ved rekombinant DNA-teknologi.

Hjelpestoffer med kjent effekt:

Actraphane 40 inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dose, dvs. at Actraphane 40 hovedsakelig er “natriumfritt”.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Injeksjonsvæske, suspensjon.

Suspensjonen er blakket, hvit og vandig.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Actraphane er indisert til behandling av diabetes mellitus.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Styrken til humaninsulin angis i internasjonale enheter.

Dosering av Actraphane er individuell og fastsettes i overensstemmelse med pasientens behov. Ferdigblandete insulinpreparater gis normalt én eller to ganger daglig når det er ønskelig med en hurtig innsettende effekt i kombinasjon med en mer langvarig virkning. Kontroll av blodglukoseverdier anbefales for å oppnå optimal glykemisk kontroll.

Det individuelle insulinbehovet ligger normalt på 0,3 til 1,0 internasjonale enheter/kg/dag.

Det kan være nødvendig å justere dosen hvis pasienten øker sin fysiske aktivitet, endrer sitt vanlige kosthold eller hvis pasienten har annen samtidig sykdom.

Spesielle populasjoner

Eldre (≥ 65 år)

Actraphane kan brukes av eldre pasienter.

Hos eldre pasienter må glukosekontrollen intensiveres, og insulindosen justeres individuelt.

Nedsatt nyre- og leverfunksjon

Nedsatt nyre- eller leverfunksjon kan redusere pasientens insulinbehov.

Hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon må glukosekontrollen intensiveres, og dosen med humaninsulin justeres individuelt.

Pediatrisk populasjon

Actraphane kan brukes av barn og ungdom.

Ved overgang fra andre insulinpreparater

Ved overgang fra andre insulinpreparater med middels eller lang virkningstid, kan det være nødvendig å justere Actraphane dosen og tidspunktet for administrasjon.

Det anbefales streng glukosekontroll i overgangsperioden og i de første påfølgende ukene (se pkt. 4.4).

Administrasjonsmåte

Actraphane er et dobbeltvirkende humaninsulin. Det er bifasisk og inneholder både hurtigvirkende og langtidsvirkende insulin.

Actraphane administreres subkutant ved injeksjon i låret, abdominalveggen, gluteal- eller deltoidregionen. Insulinsuspensjoner skal aldri administreres intravenøst. Injeksjon i en løftet hudfold minsker risikoen for utilsiktet intramuskulær injeksjon.

Nålen bør holdes under huden i minst 6 sekunder for å sikre at hele dosen injiseres. Injeksjonsstedene bør alltid varieres innen samme område for å redusere risikoen for lipodystrofi. Subkutan injeksjon i abdominalveggen sikrer raskere absorpsjon sammenliknet med de andre injeksjonsstedene. Virkningstiden vil variere alt etter dose, injeksjonssted, blodgjennomstrømning, temperatur og fysisk aktivitetsnivå.

Etter en injeksjon bør man innen 30 minutter spise et måltid eller et mellommåltid som inneholder karbohydrater.

Insulinsuspensjoner skal ikke brukes i insulininfusjonspumper.

Administrasjon med et insulininjeksjonssystem

Actraphane Penfill er utformet til bruk sammen med insulininjeksjonssystemer fra Novo Nordisk og NovoFine eller NovoTwist nåler.

Actraphane Penfill leveres med et pakningsvedlegg inneholdende en detaljert bruksanvisning som må følges.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Før det foretas reiser mellom ulike tidssoner bør pasienten søke legens råd, da dette kan bety at pasienten må ta insulin og spise på andre tidspunkter enn ellers.

Hyperglykemi

Utilstrekkelig dosering eller avbrytelse av behandlingen kan, især ved type 1 diabetes, føre til hyperglykemi og diabetisk ketoacidose.

Vanligvis utvikler de første symptomene på hyperglykemi seg gradvis i løpet av en periode på

noen timer eller dager og omfatter tørste, økt vannlatingsfrekvens, kvalme, oppkast, døsighet, rød og tørr hud, munntørrhet, manglende appetitt og acetonluktende ånde.

Ved type 1 diabetes fører ubehandlede hyperglykemiske tilfeller etter hvert til diabetisk ketoacidose som er potensielt dødelig.

Hypoglykemi

Utelatelse av et måltid eller anstrengende fysisk aktivitet som ikke er planlagt kan føre til hypoglykemi.

Hypoglykemi kan forekomme dersom insulindosen er for høy i forhold til insulinbehovet. Ved hypoglykemi eller ved mistanke om hypoglykemi skal Actraphane ikke injiseres. Etter at pasientens blodglukose er stabilisert, bør det vurderes om dosen skal justeres (se pkt. 4.8 og 4.9).

Pasienter som oppnår en betydelig forbedring av blodglukosekontrollen, f.eks. ved intensivert insulinbehandling, kan oppleve en endring i sine vanlige varselsymptomer på hypoglykemi og bør informeres om dette. Vanlige varselsymptomer kan forsvinne hos pasienter som har hatt diabetes lenge.

Annen samtidig sykdom, især infeksjoner og febertilstander, øker vanligvis pasientens insulinbehov. Samtidig sykdom i nyre, lever eller sykdom som påvirker binyre, hypofyse eller thyreoidea kan kreve endringer av insulindose.

Når pasienter bytter mellom ulike typer av insulinpreparater, kan de tidlige varselsymptomene på hypoglykemi forandres eller bli mindre tydelige enn de som ble erfart med deres tidligere insulin.

Ved overgang fra andre insulinpreparater

Hvis pasienten skal skifte til insulin av en annen type eller annet merke, bør dette foregå under nøye medisinsk kontroll. Endringer i styrke, merke (tilvirker), type, opprinnelse(animalsk insulin, humant insulin eller insulinanalog) og/eller fremstillingsmetode (rekombinant DNA kontra insulin av animalsk opprinnelse) kan kreve endring av dosen. Pasienter som skifter til Actraphane fra en annen type insulin kan ha behov for å øke antallet daglige injeksjoner eller å endre dose i forhold til dosen av pasientenes vanlige insulinpreparater. Hvis det er behov for justering, kan den gjøres med første dose eller i løpet av de første få ukene eller månedene.

Reaksjoner på injeksjonsstedet

Som for enhver insulinbehandling kan det forekomme reaksjoner på injeksjonsstedet og disse kan være smerte, rødhet, urtikaria, inflammasjon, blåmerker, hevelse og kløe. Kontinuerlig skifte av injeksjonsstedet innen samme område reduserer risikoen for å utvikle disse reaksjonene. Reaksjoner forsvinner vanligvis innen noen få dager eller uker. I sjeldne tilfeller kan reaksjoner på injeksjonsstedet føre til at behandlingen med Actraphane må avsluttes.

Kombinasjon av Actraphane med pioglitazon

Det er rapportert tilfeller av hjertesvikt når pioglitazon ble brukt i kombinasjon med insulin, spesielt hos pasienter med risikofaktorer for å utvikle hjertesvikt. Dette må tas i betraktning hvis behandling med kombinasjonen pioglitazon og Actraphane vurderes. Hvis kombinasjonen benyttes skal pasienter observeres for tegn og symptomer på hjertesvikt, vektøkning og ødem. Behandling med pioglitazon skal seponeres ved forverring av kardiale symptomer.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

En rekke legemidler er kjent for å påvirke glukosemetabolismen.

Følgende stoffer kan redusere pasientens insulinbehov:

Perorale antidiabetika, monoaminoksidasehemmere (MAOH), betablokkere, angiotensinkonverterende enzym(ACE)hemmere, salisylater, anabole steroider og sulfonamider.

Følgende stoffer kan øke pasientens insulinbehov:

Perorale antikonsepsjonsmidler, tiazider, glukokortikoider, thyreoideahormoner, sympatomimetika, veksthormon og danazol.

Betablokkere kan maskere symptomene på hypoglykemi.

Oktreotid/lanreotid kan enten øke eller redusere insulinbehovet.

Alkohol kan forsterke eller redusere den hypoglykemiske effekten av insulin.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det er ingen restriksjoner for behandling av diabetes med insulin under graviditet, da insulin ikke passerer placenta.

Både hypoglykemi og hyperglykemi, tilstander som kan forekomme under utilstrekkelig kontrollert diabetesbehandling, øker risikoen for misdannelser og fosterdød. Ved graviditet, og ved planlegging av graviditet, anbefales intensivert blodglukosekontroll og overvåking av gravide kvinner med diabetes. Insulinbehovet minker vanligvis i første trimester og stiger deretter i andre og tredje trimester. Etter fødselen vender insulinbehovet vanligvis raskt tilbake til samme nivå som før graviditeten.

Amming

Det er ingen restriksjoner for behandling med Actraphane under amming. Insulinbehandling av en mor som ammer, utgjør ingen risiko for babyen. Det kan imidlertid være nødvendig å justere dosen av Actraphane.

Fertilitet

Reproduksjonsstudier på dyr med humant insulin har ikke indikert skadelig effekt på fertilitet.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Hypoglykemi kan svekke pasientens konsentrasjons- og reaksjonsevne. Dette kan utgjøre en risiko i situasjoner hvor disse evnene er spesielt viktige (f.eks. under bilkjøring eller betjening av en maskin).

Pasientene bør rådes til å ta forholdsregler for å unngå hypoglykemi under bilkjøring. Dette er særlig viktig for pasienter som har nedsatt eller manglende oppmerksomhet på varselssymptomer på hypoglykemi, eller som opplever hyppige hypoglykemiske episoder. I disse tilfellene bør det vurderes om bilkjøring er tilrådelig.

4.8 Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

Hypoglykemi er den oftest rapporterte bivirkningen ved behandling. Frekvensene av hypoglykemi varierer med pasientpopulasjon, doseregimer og grad av glykemisk kontroll, vennligst se Beskrivelse av utvalgte bivirkninger nedenfor.

I begynnelsen av insulinbehandlingen kan det oppstå refraksjonsanomalier, ødem og reaksjoner på injeksjonsstedet (smerte, rødhet, urtikaria, inflammasjon, blåmerker, hevelse og kløe på injeksjonsstedet). Disse reaksjonene er normalt av forbigående karakter. Rask forbedring av blodglukosekontroll kan være forbundet med akutt, smertefull neuropati, som vanligvis er reversibel. Intensivering av insulinbehandling med plutselig forbedring av glykemisk kontroll kan være forbundet med temporær forverring av diabetisk retinopati, mens langvarig forbedret glykemisk kontroll reduserer risikoen for progresjon av diabetisk retinopati.

Tabellarisk liste over bivirkninger

Bivirkningene gjengitt nedenfor er basert på data fra kliniske studier og klassifisert etter MedDRA frekvens og organklassesystem. Frekvenskategorier defineres etter følgende konvensjon: Svært vanlige (≥ 1/10); vanlige (≥ 1/100 til < 1/10); mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100); sjeldne

(≥ 1/10 000 til < 1/1000); svært sjeldne (< 1/10 000); ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Forstyrrelser i immunsystemet

Mindre vanlige – Urtikaria, hudutslett

 

 

 

Svært sjeldne – Anafylaktiske reaksjoner*

 

 

Stoffskifte- og

Svært vanlige – Hypoglykemi*

ernæringsbetingede sykdommer

 

 

 

Nevrologiske sykdommer

Mindre vanlige – Perifer neuropati (smertefull neuropati)

 

 

Øyesykdommer

Svært sjeldne – Refraksjonsforstyrrelser

 

 

 

Mindre vanlige – Diabetisk retinopati

 

 

Hud- og underhudssykdommer

Mindre vanlige – Lipodystrofi*

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner

Mindre vanlige – Reaksjoner på injeksjonsstedet

på administrasjonsstedet

 

 

Mindre vanlige – Ødem

* se Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Anafylaktiske reaksjoner

Forekomsten av systemiske hypersensitivitetsreaksjoner (inkludert generelt hudutslett, kløe, svetting, gastrointestinalt ubehag, angioneurotisk ødem, pusteproblemer, palpitasjon og blodtrykksfall) er svært sjelden, men kan være potensielt livstruende.

Hypoglykemi

Den oftest rapporterte bivirkningen er hypoglykemi. Den kan forekomme dersom insulindosen er for høy i forhold til insulinbehovet. Alvorlig hypoglykemi kan føre til bevisstløshet og/eller krampeanfall og kan gi forbigående eller permanent hjerneskade eller til og med død. Symptomene på hypoglykemi kommer vanligvis plutselig. De kan inkludere kaldsvetting, kald og blek hud, utmattelse, nervøsitet eller skjelving, angst, unormal tretthet eller svakhet, forvirring, konsentrasjonsproblemer, døsighet, usedvanlig stor sultfølelse, synsforstyrrelser, hodepine, kvalme og palpitasjon.

I kliniske forsøk varierte frekvensen av hypoglykemi med pasientpopulasjon, doseregimer og grad av glykemisk kontroll.

Lipodystrofi

Lipodystrofi (inkludert lipohypertrofi, lipoatrofi) kan forekomme på injeksjonsstedet. Kontinuerlig variasjon av injeksjonsstedet innenfor det bestemte injeksjonsområdet reduserer risikoen for å utvikle disse reaksjonene.

Pediatrisk populasjon

Basert på data etter markedsføring og fra kliniske studier med hensyn til frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger observert i den pediatriske populasjonen, er det ingen indikasjon på forskjeller i forhold til den bredere erfaringen i den generelle populasjonen.

Andre spesielle populasjoner

Basert på data etter markedsføring og fra kliniske studier med hensyn til frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger observert hos eldre pasienter og hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon, er det ingen indikasjon på forskjeller i forhold til den bredere erfaringen i den generelle populasjonen.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Insulin har ingen spesifikk overdosedefinisjon, hypoglykemi kan imidlertid utvikle seg i trinnvise faser hvis det gis høyere doser enn pasienten har behov for:

Milde hypoglykemiske episoder kan behandles med peroralt inntak av glukose eller sukkerholdige produkter. Diabetespasienter anbefales derfor alltid å ha med seg sukkerholdige produkter.

Alvorlige hypoglykemiske episoder, der pasienten blir bevisstløs, kan behandles med glukagon (0,5 til 1 mg) gitt intramuskulært eller subkutant av en øvet person, eller med glukose gitt intravenøst av helsepersonell. Glukose skal gis intravenøst hvis pasienten ikke reagerer på glukagon innen 10 til 15 minutter. Når pasienten igjen er ved bevissthet, anbefales perorale karbohydrater for å forhindre tilbakefall.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Midler til diabetesbehandling. Insulin og analoger til injeksjon, middels eller lang virketid i kombinasjon med hurtigvirkende, insulin (human). ATC-kode: A10A D01.

Virkningsmekanisme og farmakodynamiske effekter

Insulinets blodglukosenedsettende effekt inntreffer når molekylene letter opptaket av glukose ved å binde seg til insulinreseptorer i muskel- og fettceller, og samtidig hemmer utskillelsen av glukose fra leveren.

Actraphane er et dobbeltvirkende insulin.

Virkningen inntreffer innen ½ time, maksimal effekt oppnås i løpet av 2–8 timer, og virkningens totale varighet er opptil 24 timer.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Insulin i blodomløpet har en halveringstid på noen få minutter. Følgelig bestemmes tids- /aktivitetsprofilen til et insulinpreparat utelukkende på bakgrunn av preparatets absorpsjonskarakteristika.

Denne prosessen påvirkes av en rekke faktorer (f.eks. insulindose, injeksjonsvei og –sted, tykkelsen på subkutant fett, type diabetes). Av den grunn sees det betydelig intra- og interindividuell variasjon når det gjelder insulinpreparaters farmakokinetiske egenskaper.

Absorpsjon

Absorpsjonsprofilen skyldes at produktet er en blanding av insulinprodukter med henholdsvis hurtig og forlenget absorpsjon. Maksimal plasmakonsentrasjon av det hurtigvirkende insulinet oppnås innen 1,5–2,5 timer etter subkutan injeksjon.

Distribusjon

Det er ikke observert vesentlig binding til plasmaproteiner, bortsett fra binding til eventuelle sirkulerende insulinantistoffer.

Metabolisme

Det er rapportert at humant insulin brytes ned av insulinprotease eller insulinnedbrytende enzymer, samt muligens proteindisulfidisomerase. En rekke spaltingssteder (hydrolyse) på det humane insulinmolekylet er foreslått; ingen av de metabolittene som dannes etter spalting er aktive.

Eliminasjon

Den terminale halveringstiden bestemmes av absorpsjonshastigheten fra det subkutane vevet. Den terminale halveringstiden (t½) er derfor et mål for absorpsjonen og ikke for den egentlige eliminasjon av insulin fra plasma (insulin i blodet har en t½ på noen få minutter). Studier har indikert en t½ på ca. 5–10 timer.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering, gentoksisitet, karsinogenitet eller reproduksjons- og utviklingstoksisitet.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Sinkklorid

Glyserol

Metakresol

Fenol

Dinatriumfosfatdihydrat

Natriumhydroksid (for justering av pH)

Saltsyre (for justering av pH)

Protaminsulfat

Vann til injeksjonsvæsker

6.2 Uforlikeligheter

Insulinpreparater bør kun tilsettes forbindelser som en vet insulinet er forlikelig med. Insulinsuspensjoner bør ikke tilsettes infusjonsvæsker.

6.3 Holdbarhet

Før anbrudd: 30 måneder.

Under bruk eller medbrakt som reserve: Preparatet kan oppbevares i maksimalt 6 uker. Oppbevares ved høyst 30°C.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Før anbrudd: Oppbevares i kjøleskap (2°C – 8°C). Skal ikke fryses.

Under bruk eller medbrakt som reserve: Oppbevares ved høyst 30°C. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses.

Oppbevar sylinderampullen i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Sylinderampulle (type 1 glass) med et stempel (brombutyl) og en gummilukning (brombutyl/polyisopren), inneholdende 3 ml suspensjon. Sylinderampullen inneholder en glasskule som skal forenkle blandingen.

Pakningsstørrelser på 1, 5 og 10 sylinderampuller. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Nåler og Actraphane Penfill skal ikke deles med andre. Sylinderampullen skal ikke etterfylles.

Etter at Actraphane Penfill er tatt ut av kjøleskapet, anbefales det å la Actraphane Penfill oppnå romtemperatur før insulinet resuspenderes slik det er instruert for første gangs bruk.

Bruk ikke dette legemidlet dersom den resuspenderte væsken ikke fremstår som ensartet hvit og uklar.

Actraphane som har vært frosset skal ikke brukes.

Pasienten bør rådes til å kaste nålen etter hver injeksjon.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Novo Nordisk A/S

Novo Allé

DK-2880 Bagsværd

Danmark

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMRE

EU/1/02/229/014

EU/1/02/229/015

EU/1/02/229/016

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 07 oktober 2002

Dato for siste fornyelse: 18. september 2007

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http:www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Actraphane 50 Penfill 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i sylinderampulle.

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1 sylinderampulle inneholder 3 ml, tilsvarende 300 internasjonale enheter. 1 ml suspensjon inneholder 100 internasjonale enheter oppløselig humaninsulin*/isofant (NPH) humaninsulin* i forholdet 50/50 (tilsvarende 3,5 mg).

*Humant insulin er fremstilt i Saccharomyces cerevisiae ved rekombinant DNA-teknologi.

Hjelpestoffer med kjent effekt:

Actraphane 50 inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dose, dvs. at Actraphane 50 hovedsakelig er “natriumfritt”.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Injeksjonsvæske, suspensjon.

Suspensjonen er blakket, hvit og vandig.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Actraphane er indisert til behandling av diabetes mellitus.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Styrken til humaninsulin angis i internasjonale enheter.

Dosering av Actraphane er individuell og fastsettes i overensstemmelse med pasientens behov. Ferdigblandete insulinpreparater gis normalt én eller to ganger daglig når det er ønskelig med en hurtig innsettende effekt i kombinasjon med en mer langvarig virkning. Kontroll av blodglukoseverdier anbefales for å oppnå optimal glykemisk kontroll.

Det individuelle insulinbehovet ligger normalt på 0,3 til 1,0 internasjonale enheter/kg/dag.

Det kan være nødvendig å justere dosen hvis pasienten øker sin fysiske aktivitet, endrer sitt vanlige kosthold eller hvis pasienten har annen samtidig sykdom.

Spesielle populasjoner

Eldre (≥ 65 år)

Actraphane kan brukes av eldre pasienter.

Hos eldre pasienter må glukosekontrollen intensiveres, og insulindosen justeres individuelt.

Nedsatt nyre- og leverfunksjon

Nedsatt nyre- eller leverfunksjon kan redusere pasientens insulinbehov.

Hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon må glukosekontrollen intensiveres, og dosen med humaninsulin justeres individuelt.

Pediatrisk populasjon

Actraphane kan brukes av barn og ungdom.

Ved overgang fra andre insulinpreparater

Ved overgang fra andre insulinpreparater med middels eller lang virkningstid, kan det være nødvendig å justere Actraphane dosen og tidspunktet for administrasjon.

Det anbefales streng glukosekontroll i overgangsperioden og i de første påfølgende ukene (se pkt. 4.4).

Administrasjonsmåte

Actraphane er et dobbeltvirkende humaninsulin. Det er bifasisk og inneholder både hurtigvirkende og langtidsvirkende insulin.

Actraphane administreres subkutant ved injeksjon i låret, abdominalveggen, gluteal- eller deltoidregionen. Insulinsuspensjoner skal aldri administreres intravenøst. Injeksjon i en løftet hudfold minsker risikoen for utilsiktet intramuskulær injeksjon.

Nålen bør holdes under huden i minst 6 sekunder for å sikre at hele dosen injiseres. Injeksjonsstedene bør alltid varieres innen samme område for å redusere risikoen for lipodystrofi. Subkutan injeksjon i abdominalveggen sikrer raskere absorpsjon sammenliknet med de andre injeksjonsstedene. Virkningstiden vil variere alt etter dose, injeksjonssted, blodgjennomstrømning, temperatur og fysisk aktivitetsnivå.

Etter en injeksjon bør man innen 30 minutter spise et måltid eller et mellommåltid som inneholder karbohydrater.

Insulinsuspensjoner skal ikke brukes i insulininfusjonspumper.

Administrasjon med et insulininjeksjonssystem

Actraphane Penfill er utformet til bruk sammen med insulininjeksjonssystemer fra Novo Nordisk og NovoFine eller NovoTwist nåler.

Actraphane Penfill leveres med et pakningsvedlegg inneholdende en detaljert bruksanvisning som må følges.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Før det foretas reiser mellom ulike tidssoner bør pasienten søke legens råd, da dette kan bety at pasienten må ta insulin og spise på andre tidspunkter enn ellers.

Hyperglykemi

Utilstrekkelig dosering eller avbrytelse av behandlingen kan, især ved type 1 diabetes, føre til hyperglykemi og diabetisk ketoacidose.

Vanligvis utvikler de første symptomene på hyperglykemi seg gradvis i løpet av en periode på

noen timer eller dager og omfatter tørste, økt vannlatingsfrekvens, kvalme, oppkast, døsighet, rød og tørr hud, munntørrhet, manglende appetitt og acetonluktende ånde.

Ved type 1 diabetes fører ubehandlede hyperglykemiske tilfeller etter hvert til diabetisk ketoacidose som er potensielt dødelig.

Hypoglykemi

Utelatelse av et måltid eller anstrengende fysisk aktivitet som ikke er planlagt kan føre til hypoglykemi.

Hypoglykemi kan forekomme dersom insulindosen er for høy i forhold til insulinbehovet. Ved hypoglykemi eller ved mistanke om hypoglykemi skal Actraphane ikke injiseres. Etter at pasientens blodglukose er stabilisert, bør det vurderes om dosen skal justeres (se pkt. 4.8 og 4.9).

Pasienter som oppnår en betydelig forbedring av blodglukosekontrollen, f.eks. ved intensivert insulinbehandling, kan oppleve en endring i sine vanlige varselsymptomer på hypoglykemi og bør informeres om dette.

Vanlige varselsymptomer kan forsvinne hos pasienter som har hatt diabetes lenge.

Annen samtidig sykdom, især infeksjoner og febertilstander, øker vanligvis pasientens insulinbehov. Samtidig sykdom i nyre, lever eller sykdom som påvirker binyre, hypofyse eller thyreoidea kan kreve endringer av insulindose.

Når pasienter bytter mellom ulike typer av insulinpreparater, kan de tidlige varselsymptomene på hypoglykemi forandres eller bli mindre tydelige enn de som ble erfart med deres tidligere insulin.

Ved overgang fra andre insulinpreparater

Hvis pasienten skal skifte til insulin av en annen type eller annet merke, bør dette foregå under nøye medisinsk kontroll. Endringer i styrke, merke (tilvirker), type, opprinnelse (animalsk insulin, humant insulin eller insulinanalog) og/eller fremstillingsmetode (rekombinant DNA kontra insulin av animalsk opprinnelse) kan kreve endring av dosen. Pasienter som skifter til Actraphane fra en annen type insulin kan ha behov for å øke antallet daglige injeksjoner eller å endre dose i forhold til dosen av pasientenes vanlige insulinpreparater. Hvis det er behov for justering, kan den gjøres med første dose eller i løpet av de første få ukene eller månedene.

Reaksjoner på injeksjonsstedet

Som for enhver insulinbehandling kan det forekomme reaksjoner på injeksjonsstedet og disse kan være smerte, rødhet, urtikaria, inflammasjon, blåmerker, hevelse og kløe. Kontinuerlig skifte av injeksjonsstedet innen samme område reduserer risikoen for å utvikle disse reaksjonene. Reaksjoner forsvinner vanligvis innen noen få dager eller uker. I sjeldne tilfeller kan reaksjoner på injeksjonsstedet føre til at behandlingen med Actraphane må avsluttes.

Kombinasjon av Actraphane med pioglitazon

Det er rapportert tilfeller av hjertesvikt når pioglitazon ble brukt i kombinasjon med insulin, spesielt hos pasienter med risikofaktorer for å utvikle hjertesvikt. Dette må tas i betraktning hvis behandling med kombinasjonen pioglitazon og Actraphane vurderes. Hvis kombinasjonen benyttes skal pasienter observeres for tegn og symptomer på hjertesvikt, vektøkning og ødem. Behandling med pioglitazon skal seponeres ved forverring av kardiale symptomer.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

En rekke legemidler er kjent for å påvirke glukosemetabolismen.

Følgende stoffer kan redusere pasientens insulinbehov:

Perorale antidiabetika, monoaminoksidasehemmere (MAOH), betablokkere, angiotensinkonverterende enzym(ACE)hemmere, salisylater, anabole steroider og sulfonamider.

Følgende stoffer kan øke pasientens insulinbehov:

Perorale antikonsepsjonsmidler, tiazider, glukokortikoider, thyreoideahormoner, sympatomimetika, veksthormon og danazol.

Betablokkere kan maskere symptomene på hypoglykemi.

Oktreotid/lanreotid kan enten øke eller redusere insulinbehovet.

Alkohol kan forsterke eller redusere den hypoglykemiske effekten av insulin.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det er ingen restriksjoner for behandling av diabetes med insulin under graviditet, da insulin ikke passerer placenta.

Både hypoglykemi og hyperglykemi, tilstander som kan forekomme under utilstrekkelig kontrollert diabetesbehandling, øker risikoen for misdannelser og fosterdød. Ved graviditet, og ved planlegging av graviditet, anbefales intensivert blodglukosekontroll og overvåking av gravide kvinner med diabetes.Insulinbehovet minker vanligvis i første trimester og stiger deretter i andre og tredje trimester. Etter fødselen vender insulinbehovet vanligvis raskt tilbake til samme nivå som før graviditeten.

Amming

Det er ingen restriksjoner for behandling med Actraphane under amming. Insulinbehandling av en mor som ammer, utgjør ingen risiko for babyen. Det kan imidlertid være nødvendig å justere dosen av Actraphane.

Fertilitet

Reproduksjonsstudier på dyr med humant insulin har ikke indikert skadelig effekt på fertilitet.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Hypoglykemi kan svekke pasientens konsentrasjons- og reaksjonsevne. Dette kan utgjøre en risiko i situasjoner hvor disse evnene er spesielt viktige (f.eks. under bilkjøring eller betjening av en maskin).

Pasientene bør rådes til å ta forholdsregler for å unngå hypoglykemi under bilkjøring. Dette er særlig viktig for pasienter som har nedsatt eller manglende oppmerksomhet på varselssymptomer på hypoglykemi, eller som opplever hyppige hypoglykemiske episoder. I disse tilfellene bør det vurderes om bilkjøring er tilrådelig.

4.8 Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

Hypoglykemi er den oftest rapporterte bivirkningen ved behandling. Frekvensene av hypoglykemi varierer med pasientpopulasjon, doseregimer og grad av glykemisk kontroll, vennligst se Beskrivelse av utvalgte bivirkninger nedenfor.

I begynnelsen av insulinbehandlingen kan det oppstå refraksjonsanomalier, ødem og reaksjoner på injeksjonsstedet (smerte, rødhet, urtikaria, inflammasjon, blåmerker, hevelse og kløe på injeksjonsstedet). Disse reaksjonene er normalt av forbigående karakter. Rask forbedring av blodglukosekontroll kan være forbundet med akutt, smertefull neuropati, som vanligvis er reversibel. Intensivering av insulinbehandling med plutselig forbedring av glykemisk kontroll kan være forbundet med temporær forverring av diabetisk retinopati, mens langvarig forbedret glykemisk kontroll reduserer risikoen for progresjon av diabetisk retinopati.

Tabellarisk liste over bivirkninger

Bivirkningene gjengitt nedenfor er basert på data fra kliniske studier og klassifisert etter MedDRA frekvens og organklassesystem. Frekvenskategorier defineres etter følgende konvensjon: Svært vanlige (≥ 1/10); vanlige (≥ 1/100 til < 1/10); mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100); sjeldne

(≥ 1/10 000 til < 1/1000); svært sjeldne (< 1/10 000); ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Forstyrrelser i immunsystemet

Mindre vanlige – Urtikaria, hudutslett

 

 

 

Svært sjeldne – Anafylaktiske reaksjoner*

 

 

Stoffskifte- og

Svært vanlige – Hypoglykemi*

ernæringsbetingede sykdommer

 

 

 

Nevrologiske sykdommer

Mindre vanlige – Perifer neuropati (smertefull neuropati)

 

 

Øyesykdommer

Svært sjeldne – Refraksjonsforstyrrelser

 

 

 

Mindre vanlige – Diabetisk retinopati

 

 

Hud- og underhudssykdommer

Mindre vanlige – Lipodystrofi*

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner

Mindre vanlige – Reaksjoner på injeksjonsstedet

på administrasjonsstedet

 

 

Mindre vanlige – Ødem

* se Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Anafylaktiske reaksjoner

Forekomsten av systemiske hypersensitivitetsreaksjoner (inkludert generelt hudutslett, kløe, svetting, gastrointestinalt ubehag, angioneurotisk ødem, pusteproblemer, palpitasjon og blodtrykksfall) er svært sjelden, men kan være potensielt livstruende.

Hypoglykemi

Den oftest rapporterte bivirkningen er hypoglykemi. Den kan forekomme dersom insulindosen er for høy i forhold til insulinbehovet. Alvorlig hypoglykemi kan føre til bevisstløshet og/eller krampeanfall og kan gi forbigående eller permanent hjerneskade eller til og med død. Symptomene på hypoglykemi kommer vanligvis plutselig. De kan inkludere kaldsvetting, kald og blek hud, utmattelse, nervøsitet eller skjelving, angst, unormal tretthet eller svakhet, forvirring, konsentrasjonsproblemer, døsighet, usedvanlig stor sultfølelse, synsforstyrrelser, hodepine, kvalme og palpitasjon.

I kliniske forsøk varierte frekvensen av hypoglykemi med pasientpopulasjon, doseregimer og grad av glykemisk kontroll.

Lipodystrofi

Lipodystrofi (inkludert lipohypertrofi, lipoatrofi) kan forekomme på injeksjonsstedet. Kontinuerlig variasjon av injeksjonsstedet innenfor det bestemte injeksjonsområdet reduserer risikoen for å utvikle disse reaksjonene.

Pediatrisk populasjon

Basert på data etter markedsføring og fra kliniske studier med hensyn til frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger observert i den pediatriske populasjonen, er det ingen indikasjon på forskjeller i forhold til den bredere erfaringen i den generelle populasjonen.

Andre spesielle populasjoner

Basert på data etter markedsføring og fra kliniske studier med hensyn til frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger observert hos eldre pasienter og hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon, er det ingen indikasjon på forskjeller i forhold til den bredere erfaringen i den generelle populasjonen.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Insulin har ingen spesifikk overdosedefinisjon, hypoglykemi kan imidlertid utvikle seg i trinnvise faser hvis det gis høyere doser enn pasienten har behov for:

Milde hypoglykemiske episoder kan behandles med peroralt inntak av glukose eller sukkerholdige produkter. Diabetespasienter anbefales derfor alltid å ha med seg sukkerholdige produkter.

Alvorlige hypoglykemiske episoder, der pasienten blir bevisstløs, kan behandles med glukagon (0,5 til 1 mg) gitt intramuskulært eller subkutant av en øvet person, eller med glukose gitt intravenøst av helsepersonell. Glukose skal gis intravenøst hvis pasienten ikke reagerer på glukagon innen 10 til 15 minutter. Når pasienten igjen er ved bevissthet, anbefales perorale karbohydrater for å forhindre tilbakefall.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Midler til diabetesbehandling. Insulin og analoger til injeksjon, middels eller lang virketid i kombinasjon med hurtigvirkende, insulin (human). ATC-kode: A10A D01.

Virkningsmekanisme og farmakodynamiske effekter

Insulinets blodglukosenedsettende effekt inntreffer når molekylene letter opptaket av glukose ved å binde seg til insulinreseptorer i muskel- og fettceller, og samtidig hemmer utskillelsen av glukose fra leveren.

Actraphane er et dobbeltvirkende insulin.

Virkningen inntreffer innen ½ time, maksimal effekt oppnås i løpet av 2–8 timer, og virkningens totale varighet er opptil 24 timer.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Insulin i blodomløpet har en halveringstid på noen få minutter. Følgelig bestemmes tids- /aktivitetsprofilen til et insulinpreparat utelukkende på bakgrunn av preparatets absorpsjonskarakteristika.

Denne prosessen påvirkes av en rekke faktorer (f.eks. insulindose, injeksjonsvei og –sted, tykkelsen på subkutant fett, type diabetes). Av den grunn sees det betydelig intra- og interindividuell variasjon når det gjelder insulinpreparaters farmakokinetiske egenskaper.

Absorpsjon

Absorpsjonsprofilen skyldes at produktet er en blanding av insulinprodukter med henholdsvis hurtig og forlenget absorpsjon. Maksimal plasmakonsentrasjon av det hurtigvirkende insulinet oppnås innen 1,5–2,5 timer etter subkutan injeksjon.

Distribusjon

Det er ikke observert vesentlig binding til plasmaproteiner, bortsett fra binding til eventuelle sirkulerende insulinantistoffer.

Metabolisme

Det er rapportert at humant insulin brytes ned av insulinprotease eller insulinnedbrytende enzymer, samt muligens proteindisulfidisomerase. En rekke spaltingssteder (hydrolyse) på det humane insulinmolekylet er foreslått; ingen av de metabolittene som dannes etter spalting er aktive.

Eliminasjon

Den terminale halveringstiden bestemmes av absorpsjonshastigheten fra det subkutane vevet. Den terminale halveringstiden (t½) er derfor et mål for absorpsjonen og ikke for den egentlige eliminasjon av insulin fra plasma (insulin i blodet har en t½ på noen få minutter). Studier har indikert en t½ på ca. 5–10 timer.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering, gentoksisitet, karsinogenitet eller reproduksjons- og utviklingstoksisitet.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Sinkklorid

Glyserol

Metakresol

Fenol

Dinatriumfosfatdihydrat

Natriumhydroksid (for justering av pH)

Saltsyre (for justering av pH)

Protaminsulfat

Vann til injeksjonsvæsker

6.2 Uforlikeligheter

Insulinpreparater bør kun tilsettes forbindelser som en vet insulinet er forlikelig med. Insulinsuspensjoner bør ikke tilsettes infusjonsvæsker.

6.3 Holdbarhet

Før anbrudd: 30 måneder.

Under bruk eller medbrakt som reserve: Preparatet kan oppbevares i maksimalt 6 uker. Oppbevares ved høyst 30°C.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Før anbrudd: Oppbevares i kjøleskap (2°C – 8°C). Skal ikke fryses.

Under bruk eller medbrakt som reserve: Oppbevares ved høyst 30°C. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses.

Oppbevar sylinderampullen i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Sylinderampulle (type 1 glass) med et stempel (brombutyl) og en gummilukning (brombutyl/polyisopren), inneholdende 3 ml suspensjon. Sylinderampullen inneholder en glasskule som skal forenkle blandingen.

Pakningsstørrelser på 1, 5 og 10 sylinderampuller. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Nåler og Actraphane Penfill skal ikke deles med andre. Sylinderampullen skal ikke etterfylles.

Etter at Actraphane Penfill er tatt ut av kjøleskapet, anbefales det å la Actraphane Penfill oppnå romtemperatur før insulinet resuspenderes slik det er instruert for første gangs bruk.

Bruk ikke dette legemidlet dersom den resuspenderte væsken ikke fremstår som ensartet hvit og uklar.

Actraphane som har vært frosset skal ikke brukes.

Pasienten bør rådes til å kaste nålen etter hver injeksjon.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Novo Nordisk A/S

Novo Allé

DK-2880 Bagsværd

Danmark

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMRE

EU/1/02/229/017

EU/1/02/229/018

EU/1/02/229/019

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 07 oktober 2002

Dato for siste fornyelse: 18. september 2007

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http:www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter