Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Aerivio Spiromax (salmeterol xinafoate / fluticasone propionate) – Preparatomtale - R03AK06

Updated on site: 05-Oct-2017

Medikamentets navnAerivio Spiromax
ATC-kodeR03AK06
Stoffsalmeterol xinafoate / fluticasone propionate
ProdusentTeva B.V.

1.LEGEMIDLETS NAVN

Aerivio Spiromax 50 mikrogram/500 mikrogram inhalasjonspulver

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver tilmålte dose inneholder: 50 mikrogram salmeterol (som salmeterolxinafoat) og 500 mikrogram flutikasonpropionat.

Hver leverte dose (dosen fra munnstykket) inneholder 45 mikrogram salmeterol (som salmeterolxinafoat) og 465 mikrogram flutikasonpropionat.

Hjelpestoff(er) med kjent effekt:

Hver dose inneholder ca. 10 milligram laktose (som monohydrat).

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Inhalasjonspulver.

Hvitt pulver.

Hvit inhalator med et delvis gjennomsiktig gult deksel til munnstykket.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Aerivio Spiromax er indisert til bruk hos voksne i alderen 18 år og eldre.

Astma

Aerivio Spiromax er indisert til regelmessig behandling av pasienter med alvorlig astma når bruk av et kombinasjonsprodukt (inhalert kortikosteroid og langtidsvirkende beta2-agonist) er hensiktsmessig:

-pasienter som ikke kan oppnå tilstrekkelig kontroll med et kortikosteroid-kombinasjonsprodukt av

lavere styrke

eller

-pasienter som allerede har oppnådd tilstrekkelig kontroll med en høydose, inhalert kortikosteroid og langtidsvirkende beta2-agonist.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Aerivio Spiromax er indisert til symptomatisk behandling av pasienter med KOLS, med en FEV1 predikert normalverdi < 60 % (før bronkodilatator) og gjentatte eksaserbasjoner, som har betydelige symptomer til tross for regelmessig behandling med bronkodilatator.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Aerivio Spiromax er kun indisert til voksne i alderen 18 år og eldre.

Aerivio Spiromax er ikke indisert til bruk hos barn i alderen 12 år og yngre, eller ungdom i alderen 13 til 17 år.

Dosering

Administrasjonsmåte: Bruk til inhalasjon

Pasientene må gjøres oppmerksomme på at Aerivio Spiromax må brukes daglig, også når pasientene er symptomfrie, for å ha optimal effekt.

Pasientene skal undersøkes regelmessig av lege for å sikre at den forskrevne styrken av salmeterol/flutikasonpropionat-inhalatoren er optimal. Styrken må bare endres etter legens anmodning.

Dosen bør trappes ned til den laveste dosen som gir effektiv symptomkontroll. Aerivio Spiromax er ikke tilgjengelig i styrker lavere enn 50/500 mikrogram. Når det er hensiktsmessig å trappe ned til en lavere styrke som ikke er tilgjengelig for Aerivio Spiromax, er det nødvendig å bytte til en alternativ fast dosekombinasjon med salmeterol og flutikasonpropionat som inneholder en lavere dose av det inhalerte kortikosteroidet.

Pasientene skal gis en salmeterol/flutikasonpropionat-inhalator som inneholder den flutikasonpropionat- dosen som er egnet i forhold til alvorligheten av sykdommen. Aerivio Spiromax er kun egnet for bruk til behandling av pasienter med alvorlig astma. Dersom en enkelt pasient behøver doser som ligger utenfor det anbefalte regimet, skal det forskrives egnede doser av beta2-agonist og/eller kortikosteroid.

Anbefalte doser:

Astma

Voksne i alderen 18 år og eldre.

Én inhalasjon med 50 mikrogram salmeterol og 500 mikrogram flutikasonpropionat to ganger daglig.

Straks astmaen er under kontroll, bør behandlingen revurderes, og det bør overveies om pasienten bør gå over til en alternativ fast dosekombinasjon med salmeterol og flutikasonpropionat med en lavere dose av det inhalerte kortikosteroidet, og så til slutt til et inhalert kortikosteroid alene. Det er viktig med regelmessig oppfølging av pasientene under nedtrapping av behandlingen.

Når ett eller to av kriteriene for alvorlighetsgrad ikke er oppfylt, er det ikke påvist en klar nytteverdi sammenlignet med kun inhalert flutikasonpropionat som innledende vedlikeholdsbehandling. Vanligvis er inhalert kortikosteroid førstelinjebehandling for de fleste pasienter.

Aerivio Spiromax er kun til behandling av pasienter med alvorlig astma. Det bør ikke brukes til behandling av pasienter med mild til moderat astma, eller for initiering av behandling for pasienter med alvorlig astma med mindre kravet til en så høy dose av kortikosteroid sammen med en langtidsvirkende beta2-agonist er blitt etablert tidligere.

Aerivio Spiromax er ikke indisert til behandling av astma når en fast dosekombinasjon med salmeterol og flutikasonpropionat er nødvendig for første gang. Pasienter bør starte behandling med en fast dosekombinasjon inneholdende en lavere dose av kortikosteroid-komponenten, og kortikosteroiddosen vil deretter bli titrert opp til det oppnås kontroll av astma. Når kontroll av astma er oppnådd, skal pasientene evalueres regelmessig, og dosen av inhalert kortikosteroid nedtrappes på en hensiktsmessig måte for å opprettholde sykdomskontroll.

Det anbefales å etablere riktig dosering av inhalerte kortikosteroider før noen fast dosekombinasjon kan brukes hos pasienter med alvorlig astma.

Pediatrisk populasjon

Aerivio Spiromax er ikke anbefalt til bruk verken hos barn i alderen 12 år og yngre, eller hos ungdom i alderen 13 til 17 år. Sikkerhet og effekt av Aerivio Spiromax hos barn og ungdom i alderen under 18 år har ikke blitt fastslått.

Det finnes ingen tilgjengelige data.

KOLS

Én inhalasjon med 50 mikrogram salmeterol og 500 mikrogram flutikasonpropionat to ganger daglig.

Spesielle pasientgrupper

Det er ikke nødvendig med dosejustering hos eldre pasienter eller hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Det finnes ingen data på bruk av Aerivio Spiromax hos pasienter med nedsatt leverfunksjon.

Administrasjonsmåte/Bruksanvisning

Spiromax-enheten er en pusteaktivert inhalator som drives av den inspiratoriske luftstrømmen, noe som betyr at virkestoffet blir levert inn i luftveiene når pasienten inhalerer gjennom munnstykket. Pasienter med alvorlig astma og KOLS viste seg å være i stand til å generere tilstrekkelig inspiratorisk luftstrømhastighet når de pustet kraftig gjennom Spiromax-enheten, til at levering av den terapeutiske dosen til lungene ble gjort (se også pkt. 5.1 – siste fem avsnitt).

Nødvendig opplæring

Aerivio Spiromax bør brukes på riktig måte for å oppnå effektiv behandling. Derfor skal pasientene rådes til å lese pakningsvedlegget nøye og følge bruksanvisningen som er gitt i pakningsvedlegget. Alle pasienter skal gis opplæring av forskrivende helsepersonell om hvordan Aerivio Spiromax skal brukes. Dette er for å sikre at de forstår hvordan de bruker inhalatoren riktig, og slik at de forstår behovet for å puste kraftig inn ved inhalering for å få den nødvendige dosen. Det er viktig å inhalere kraftig for å sikre optimal dosering.

Bruken av Aerivio Spiromax følger tre enkle trinn: åpne, pust og lukk, som er beskrevet nedenfor.

Åpne: Hold Spiromax med munnstykkedekselet nederst og åpne munnstykkedekselet ved å brette det ned til det er helt åpent og ett klikk høres.

Pust: Pust forsiktig ut (så langt det er behagelig). Ikke pust gjennom inhalatoren. Plassér munnstykket mellom tennene med leppene lukket rundt munnstykket. Ikke bit i inhalatorens munnstykke. Pust inn kraftig og dypt gjennom munnstykket. Fjern Spiromax-enheten fra munnen og hold pusten i 10 sekunder eller så lenge det er behagelig for pasientene.

Lukk: Pust forsiktig ut og lukk munnstykkedekselet.

Pasientene skal aldri blokkere luftventilene eller puste ut gjennom Spiromax-enheten når de klargjør "Puste"- trinnet. Pasientene trenger ikke å riste inhalatoren før bruk.

Pasientene bør også rådes til å skylle munnen med vann og spytte ut vannet og/eller pusse tennene etter inhalasjon (se pkt. 4.4).

Pasientene kan få en smak i munnen når de bruker Aerivio Spiromax på grunn av hjelpestoffet laktose.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Astma

Aerivio Spiromax er kun til bruk hos pasienter med alvorlig astma. Den skal ikke brukes til behandling av akutte astmasymptomer som krever en hurtigvirkende og korttidsvirkende bronkodilatator. Pasienter skal rådes til alltid å ha inhalatoren sin tilgjengelig for lindring av akutte astmaanfall.

Pasientene bør ikke starte med Aerivio Spiromax under en eksaserbasjon eller dersom de opplever betydelig eller akutt forverret astma.

Alvorlige astmarelaterte bivirkninger og eksaserbasjoner kan forekomme under behandling med Aerivio Spiromax. Pasientene bør anmodes om å fortsette behandlingen, men søke medisinsk råd dersom astmasymptomene ikke kontrolleres eller forverres etter at behandling med Aerivio Spiromax er startet opp.

Dersom pasienten må øke bruken av anfallsmedisin (korttidsvirkende bronkodilatator) eller har redusert respons på anfallsmedisin, tyder dette på forverring, og pasienten bør undersøkes av lege.

Plutselig og progressiv forverring av astma kan være livstruende, og pasienten må ha øyeblikkelig medisinsk hjelp. Det bør vurderes å øke dosen av kortikosteroid.

Straks astmasymptomene er under kontroll, kan gradvis reduksjon av dosen med inhalert kortikosteroid vurderes og det vil dermed være nødvendig å bytte til en alternativ fast dosekombinasjon med salmeterol og flutikasonpropionat som inneholder en lavere dose med kortikosteroid. Det er viktig med regelmessig oppfølging av pasientene under nedtrapping av behandlingen. Den laveste effektive dosen av inhalert kortikosteroid skal brukes.

KOLS

For pasienter med KOLS som opplever eksaserbasjoner, er behandling med systemiske kortikosteroider gjerne indisert, derfor bør pasientene informeres om å søke medisinsk hjelp hvis symptomene blir verre med Aerivio Spiromax.

Seponering av behandling

På grunn av risikoen for eksaserbasjon bør ikke behandling med Aerivio Spiromax avbrytes brått hos pasienter med astma. Behandlingen bør nedtrappes under overvåking av lege. Hos pasienter med KOLS kan seponering være forbundet med symptomatisk dekompensasjon, og bør derfor overvåkes av lege.

Forsiktighet med spesielle sykdommer

Aerivio Spiromax bør administreres med forsiktighet til pasienter med aktiv eller sovende lungetuberkulose og sopp-, virus- eller andre infeksjoner i luftveiene. Hvis indisert, bør nødvendig behandling iverksettes umiddelbart.

I sjeldne tilfeller kan Aerivio Spiromax forårsake hjertearytmi, f.eks. supraventrikulær takykardi, ekstrasystoler og atrieflimmer, og svak og forbigående reduksjon av serumkalium kan forkomme ved høye terapeutiske doser. Aerivio Spiromax bør brukes med forsiktighet hos pasienter med alvorlig kardiovaskulær sykdom, hjerterytmeforstyrrelser og hos pasienter med diabetes mellitus, tyreotoksikose, ukorrigert hypokalemi eller hos pasienter som er predisponert for lavt serumkalium.

Det er rapportert om sjeldne tilfeller av økt blodglukosenivå (se pkt. 4.8), og dette må tas i betraktning ved forskrivning til pasienter med diabetes mellitus i anamnesen.

Paradoksal bronkospasme

Som ved annen inhalasjonsbehandling kan paradoksal bronkospasme med økt pipende pust og kortpustethet forekomme umiddelbart etter dosering. Paradoksal bronkospasme reagerer på en hurtigvirkende bronkodilatator og bør behandles straks. Aerivio Spiromax skal seponeres umiddelbart, pasienten skal undersøkes og alternativ behandling skal om nødvendig igangsettes.

Βeta 2-adrenoreseptor-agonister

De farmakologiske effektene ved beta2-agonister, slik som tremor, palpitasjon og hodepine er blitt rapportert, men disse synes å være forbigående og reduseres med vanlig behandling.

Systemiske effekter

Systemiske effekter kan forekomme ved inhalasjon av alle kortikosteroider, spesielt ved høye doser over lang tid. Det er mye mindre sannsynlighet for at disse effektene forekommer enn ved bruk av perorale kortikosteroider. Mulige systemiske effekter omfatter Cushings syndrom, Cushing-lignende trekk, binyresuppresjon, redusert bentetthet, katarakt og glaukom, og i sjeldne tilfeller en rekke psykologiske eller atferdsmessige effekter som omfatter psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (særlig hos barn) (se «Pediatrisk populasjon» nedenfor for informasjon om systemiske bivirkninger av inhalerte kortikosteroider hos barn og ungdom). Det er derfor viktig at pasienten undersøkes regelmessig og at dosen av kortikosteroid til inhalasjon reduseres til laveste dose som opprettholder effektiv astmakontroll.

Binyrefunksjon

Langtidsbehandling av pasienter med høye doser kortikosteroid til inhalasjon kan føre til binyresuppresjon og akutt binyresvikt. Det er rapportert om svært sjeldne tilfeller av binyresuppresjon og akutt binyresvikt ved doser mellom 500 og 1000 mikrogram flutikasonpropionat. Situasjoner som kan utløse akutt binyresvikt, omfatter traumer, kirurgi, infeksjon eller rask dosereduksjon. Symptomene er vanligvis vage og kan omfatte anoreksi, buksmerter, vekttap, tretthet, hodepine, kvalme, oppkast, hypotensjon, nedsatt bevissthet, hypoglykemi og krampeanfall. Ytterligere systemisk kortikosteroid-behandling bør vurderes i perioder med stress eller elektiv kirurgi.

Fordelene ved behandling med inhalert flutikasonpropionat bør nedsette behovet for perorale steroider, men pasienter som går over fra perorale steroider, kan ha risiko for svekket binyrefunksjon i lengre tid. Derfor bør disse pasientene behandles med forsiktighet og binyrebarkfunksjonen overvåkes regelmessig. Pasienter som tidligere har hatt behov for høye doser kortikosteroid for akuttbehandling, kan også være utsatt. Muligheten for residual svekkelse bør alltid tas i betraktning i nødssituasjoner og elektive situasjoner som kan medføre stress, og hensiktsmessig kortikosteroid-behandling må vurderes. Omfanget av den nedsatte binyrefunksjonen kan gjøre at det er nødvendig med spesialistrådgivning før elektive prosedyrer.

Interaksjoner med andre legemidler

Ritonavir kan medføre kraftig økt plasmakonsentrasjon av flutikasonpropionat. Samtidig bruk bør derfor unngås, såfremt ikke den potensielle fordelen for pasienten oppveier risikoen for systemiske bivirkninger av kortikosteroid. Det er også økt risiko for systemiske bivirkninger når flutikasonpropionat kombineres med andre potente CYP3A-hemmere (se pkt. 4.5).

Samtidig bruk av systemisk ketokonazol øker systemisk eksponering for salmeterol signifikant. Dette kan føre til økt forekomst av systemiske effekter (f.eks. forlengelse av QTc-intervallet og palpitasjoner). Samtidig behandling med ketokonazol eller andre potente CYP3A4-hemmere bør derfor unngås med mindre fordelene oppveier den potensielle risikoen for systemiske bivirkninger av behandling med salmeterol (se pkt. 4.5).

Luftveisinfeksjoner

Det var økt rapportering av nedre luftveisinfeksjoner (særlig lungebetennelse og bronkitt) i TORCH-studien hos pasienter med KOLS som fikk salmeterol/flutikasonpropionat 50/500 mikrogram to ganger daglig, sammenlignet med placebo, samt i studiene SCO40043 og SCO100250 som sammenlignet en lavere dose av salmeterol/flutikasonpropionat 50/250 mikrogram to ganger daglig (en dose som ikke var godkjent for KOLS-pasienter) med salmeterol 50 mikrogram to ganger daglig alene (se pkt. 4.8 og pkt. 5.1). Det ble sett en lignende forekomst av lungebetennelse i gruppen med salmeterol/flutikasonpropionat i alle studiene. I TORCH-studien hadde eldre pasienter, pasienter med lav kroppsmasseindeks (< 25 kg/m2) og pasienter med svært alvorlig sykdom (FEV1 < 30 % predikert) høyest risiko for utvikling av lungebetennelse, uansett behandling.

Leger bør være oppmerksomme på mulig utvikling av lungebetennelse og andre nedre luftveisinfeksjoner hos pasienter med KOLS, siden de kliniske symptomene på slik infeksjon og eksaserbasjon ofte overlapper. Dersom en pasient med alvorlig KOLS får lungebetennelse, bør behandling med Aerivio Spiromax revurderes.

Lungebetennelse hos KOLS-pasienter

En økt forekomst av lungebetennelse, inkludert lungebetennelse som krevde sykehusinnlegging, har vært observert hos pasienter med KOLS som får inhalerte kortikosteroider. Det er noen holdepunkter for økt risiko for lungebetennelse med økende steroiddose, men dette har ikke blitt entydig vist på tvers av alle studier.

Det er ingen avgjørende klinisk dokumentasjon for intra-klasseforskjeller i omfanget av risikoen for lungebetennelse blant inhalerte kortikosteroidprodukter.

Leger bør være oppmerksomme på mulig utvikling av lungebetennelse hos pasienter med KOLS, siden de kliniske symptomene på slike infeksjoner og eksaserbasjon av KOLS ofte overlapper. Dersom en pasient med alvorlig KOLS får lungebetennelse, bør behandlingen med Aerivio Spiromax revurderes.

Risikofaktorer for lungebetennelse hos pasienter med KOLS inkluderer røyking, høyere alder, lav kroppsmasseindeks (BMI) og alvorlig KOLS.

Etniske populasjoner

Data fra en stor klinisk studie (the Salmeterol Multi-Center Asthma Research Trial, SMART) tyder på at afroamerikanske pasienter har økt risiko for alvorlige respirasjonsrelaterte hendelser eller død ved bruk av salmeterol, sammenlignet med placebo (se pkt. 5.1). Det er ikke kjent om dette skyldes farmakogenetikk eller andre faktorer. Pasienter av afrikansk og afrokaribisk opprinnelse bør derfor rådes til å fortsette behandlingen, men søke lege dersom astmasymptomene fortsatt ikke kan kontrolleres eller blir verre ved bruk av Aerivio Spiromax.

Pediatrisk populasjon

Aerivio Spiromax er ikke indisert til bruk hos barn og ungdom i alderen under 18 år (se pkt. 4.2). Det bør imidlertid bemerkes at barn og ungdom under 16 år som tar høye doser flutikasonpropionat (typisk

≥ 1000 mikrogram/dag), kan være spesielt utsatt. Systemiske effekter kan forekomme, spesielt ved høye doser over lang tid. Mulige systemiske effekter omfatter Cushings syndrom, Cushing-lignende trekk, binyresuppresjon, akutt binyresvikt og veksthemming hos barn og ungdom, og i sjeldnere tilfeller en rekke psykiske eller atferdsmessige effekter, som psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon. Det bør vurderes å henvise barnet eller ungdommen til en pediatrisk spesialist i lungesykdommer. Det anbefales at høyden til barn som får langtidsbehandling med kortikosteroid til inhalasjon, måles regelmessig. Dosen med inhalert kortikosteroid bør reduseres til den laveste dosen som opprettholder effektiv astmakontroll.

Orale infeksjoner

På grunn av innholdet av flutikasonpropionat kan heshet og candidiasis (trøske) i munn og hals og, i sjeldne tilfeller i spiserøret, forekomme hos noen pasienter. Både heshet og candidiasis i munn eller hals kan forebygges ved å skylle munnen med vann og deretter spytte ut vannet og/eller pusse tennene etter bruk av preparatet. Symptomatisk candidiasis i munn og hals kan behandles med topisk behandling med antifungale midler mens behandlingen med Aerivio Spiromax fortsettes.

Hjelpestoffer

Dette legemidlet inneholder laktose. Pasienter med alvorlig laktoseintoleranse skal bruke dette legemidlet med forsiktighet, og de med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukosegalaktose malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. Hjelpestoffet laktose kan inneholde små mengder med melkeproteiner som kan forårsake allergiske reaksjoner hos dem med alvorlig overfølsomhet eller allergi mot melkeprotein.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Beta-adrenerge blokkere kan svekke effekten av salmeterol. Både ikke-selektive og selektive beta-blokkere bør unngås, hvis ikke det er tvingende indikasjon for bruk av dette. Behandling med beta2-agonister kan føre til potensielt alvorlig hypokalemi. Særlig forsiktighet bør utvises ved akutt alvorlig astma da denne effekten kan forsterkes ved samtidig behandling med xantinderivater, steroider og diuretika.

Samtidig bruk av andre beta-adrenerge legemidler kan ha en potensiell tilleggseffekt.

Salmeterol

Potente CYP3A4-hemmere

Samtidig behandling med ketokonazol (400 mg oralt én gang daglig) og salmeterol (50 mikrogram inhalert to ganger daglig) hos 15 friske personer i 7 dager førte til en signifikant økning i eksponering av salmeterol i plasma (1,4 ganger Cmax og 15 ganger AUC). Dette kan føre til økt forekomst av andre systemiske effekter av behandling med salmeterol (f.eks. forlengelse av QTc-intervallet og palpitasjoner) sammenlignet med salmeterol eller ketokonazol alene (se pkt. 4.4).

Det ble ikke sett klinisk signifikante effekter på blodtrykk, puls, blodsukker eller kaliumnivåer i blodet. Samtidig administrasjon med ketokonazol økte ikke halveringstiden for salmeterol eller akkumuleringen av salmeterol med gjentatt dosering.

Samtidig administrasjon med ketokonazol bør unngås med mindre fordelen oppveier den potensielle risikoen for systemiske effekter av behandlingen med salmeterol. Det er sannsynligvis en tilsvarende interaksjonsrisiko med andre potente CYP3A4-hemmere (f.eks. itrakonazol, telitromycin, ritonavir).

Moderate CYP 3A4-hemmere

Samtidig bruk av erytromycin (500 mg oralt tre ganger daglig) og salmeterol (50 mikrogram inhalert to ganger daglig) hos 15 friske personer i 6 dager resulterte i en liten, men ikke statistisk signifikant økning i eksponering av salmeterol (1,4 ganger Cmax og 1,2 ganger AUC). Samtidig bruk av erytromycin var ikke assosiert med noen alvorlige bivirkninger.

Flutikasonpropionat

På grunn av uttalt førstepassasje-metabolisme og høy systemisk clearance mediert av cytokrom P450 3A4 i tarm og lever, oppnås det under normale omstendigheter lave plasmakonsentrasjoner av flutikasonpropionat etter inhalasjon. Klinisk signifikante legemiddelinteraksjoner mediert av flutikasonpropionat er følgelig lite sannsynlig.

I en interaksjonsstudie med friske personer som fikk flutikasonpropionat intranasalt, ga to doser à 100 mg ritonavir daglig (en svært potent hemmer av cytokrom P450 3A4) en økning av plasmakonsentrasjonen til flutikasonpropionat på flere hundre ganger, hvilket ga markert reduserte serumkonsentrasjoner av kortisol. Det foreligger ingen informasjon om denne interaksjonen med inhalert flutikasonpropionat, men en markert økning av plasmanivået av flutikasonpropionat er forventet. Det er rapportert om tilfeller av Cushings syndrom og binyresuppresjon. Kombinasjonen bør unngås såfremt ikke fordelen oppveier den økte risikoen for systemiske bivirkninger av glukokortikoid.

I en liten studie med friske personer, økte den noe mindre potente CYP3A-hemmeren ketokonazol eksponeringen for flutikasonpropionat med 150 % etter én inhalering. Dette resulterte i en kraftig reduksjon av plasmakortisol, sammenlignet med flutikasonpropionat alene. Samtidig behandling med andre potente CYP3A-hemmere, slik som itrakonazol, og moderate CYP3A-hemmere, slik som erytromycin, forventes også å øke den systemiske eksponeringen for flutikasonpropionat og risikoen for systemiske bivirkninger. Det bør utøves forsiktighet, og langtidsbehandling med slike legemidler bør om mulig unngås.

Samtidig behandling med CYP3A-hemmere, inkludert produkter som inneholder kobicistat, forventes å øke risikoen for systemiske bivirkninger. Kombinasjonen bør unngås med mindre fordelen oppveier den økte risikoen for systemiske bivirkninger av kortikosteroider. I slike tilfeller skal pasienten overvåkes for systemiske effekter av kortikosteroider.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

En moderat mengde data (utfallet av mellom 300 og 1000 graviditeter) indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto/neonatal-toksisitet forårsaket av salmeterol og flutikasonpropionat. Studier på dyr har

vist reproduksjonstoksisitet etter administrering av beta2-adrenoreseptoragonister og glukokortikosteroider (se pkt. 5.3).

Administrering av Aerivio Spiromax skal bare vurderes til gravide kvinner dersom den forventede fordelen for moren oppveier en mulig risiko for fosteret.

Den laveste effektive dosen av flutikasonpropionat som opprettholder tilstrekkelig astmakontroll, skal brukes ved behandling av gravide kvinner.

Amming

Det er ukjent om salmeterol og flutikasonpropionat/metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker.

Studier har vist at salmeterol og flutikasonpropionat og deres metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos diegivende rotter.

En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes, kan ikke utelukkes. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen med Aerivio Spiromax skal avsluttes/avstås fra.

Fertilitet

Det finnes ingen data for mennesker. Dyrestudier har imidlertid ikke vist noen effekter av salmeterol eller flutikasonpropionat på fertilitet.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Aerivio Spiromax har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

Siden Aerivio Spiromax inneholder salmeterol og flutikasonpropionat, kan man forvente bivirkninger av samme type og alvorlighetsgrad som for hvert av disse virkestoffene. Det er ingen forekomst av ytterligere bivirkninger etter samtidig administrering av de to virkestoffene.

Bivirkninger som har vært forbundet med salmeterol/flutikasonpropionat er oppgitt nedenfor, angitt i henhold til organklassesystem og frekvens. Frekvenser er definert som svært vanlige (≥ 1/10), vanlige

(≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), og ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data). Frekvensene er utledet fra data fra kliniske studier. Forekomsten ved placebo ble ikke tatt i betraktning.

Organklassesystem

Bivirkninger

Frekvens

Infeksiøse og

Candidiasis i munn og svelg

Vanlige

parasittære

 

Vanlige1,3,5

sykdommer

Lungebetennelse (hos KOLS-pasienter)

 

Bronkitt

Vanlige1,3

 

Candidainfeksjon i øsofagus

Sjeldne

 

 

 

Forstyrrelser i

Overfølsomhetsreaksjoner med følgende

 

immunsystemet

manifestasjoner:

 

 

Kutane overfølsomhetsreaksjoner

Mindre vanlige

 

Angioødem (hovedsakelig i ansikt eller orofaryngealt)

Sjeldne

Organklassesystem

Bivirkninger

Frekvens

 

Luftveissymptomer (dyspné)

Mindre vanlige

 

Luftveissymptomer (bronkospasme)

Sjeldne

 

Anafylaktiske reaksjoner inkludert anafylaktisk sjokk

Sjeldne

 

 

 

Endokrine

Cushings syndrom, Cushing-lignende trekk,

Sjeldne4

sykdommer

binyresuppresjon, veksthemming hos barn og

 

 

ungdom, redusert bentetthet

 

 

 

 

Stoffskifte- og

Hypokalemi

Vanlige3

ernæringsbetingede

Hyperglykemi

Mindre vanlige4

sykdommer

 

 

 

Psykiatriske lidelser

Angst

Mindre vanlige

 

Søvnforstyrrelser

Mindre vanlige

 

Atferdsforandringer, inkludert psykomotorisk

Sjeldne

 

hyperaktivitet og irritabilitet (hovedsakelig hos barn)

 

 

Depresjon, aggresjon (hovedsakelig hos barn)

Ikke kjent

 

 

 

Nevrologiske

Hodepine

Svært vanlige1

sykdommer

Tremor

Mindre vanlige

 

 

 

 

Øyesykdommer

Katarakt

Mindre vanlige

 

Glaukom

Sjeldne4

 

 

 

Hjertesykdommer

Palpitasjoner

Mindre vanlige

 

Takykardi

Mindre vanlige

 

Hjertearytmier (inkludert supraventrikulær takykardi

Sjeldne

 

og ekstrasystoler)

 

 

Atrieflimmer

Mindre vanlige

 

Angina pectoris

Mindre vanlige

 

 

 

Sykdommer i

Nasofaryngitt

Svært vanlige2,3

respirasjonsorganer,

 

 

thorax og

Halsirritasjon

Vanlige

mediastinum

Heshet/dysfoni

Vanlige

 

 

Sinusitt

Vanlige1,3

 

Paradoksal bronkospasme

Sjeldne4

 

 

 

Organklassesystem

Bivirkninger

Frekvens

Hud- og

Kontusjoner

Vanlige1,3

underhudssykdomme

 

 

r

 

 

 

 

 

Sykdommer i

Muskelkramper

Vanlige

muskler, bindevev og

 

Vanlige1,3

skjelett

Traumatiske frakturer

 

Artralgi

Vanlige

 

Myalgi

Vanlige

1.Vanlig rapportert for placebo

2.Svært vanlig rapportert for placebo

3.Rapportert fra en KOLS-studie i løpet av 3 år

4.Se pkt. 4.4.

5.Se pkt. 5.1.

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

De farmakologiske bivirkningene ved beta2-agonister, slik som tremor, palpitasjon og hodepine er blitt rapportert, men disse synes å være forbigående og reduseres med regelmessig behandling.

Paradoksal bronkospasme med umiddelbar økning i pipende pust og kortpustethet kan forekomme etter dosering. Paradoksal bronkospasme reagerer på en hurtigvirkende bronkodilatator og bør behandles straks. Aerivio Spiromax skal seponeres umiddelbart, pasienten skal undersøkes og alternativ behandling skal om nødvendig igangsettes.

På grunn av flutikasonpropionatet kan heshet og candidiasis (trøske) i munn og hals, og i sjeldne tilfeller i øsofagus, forekomme hos noen pasienter. Både heshet og candidiasis i munn og hals kan forebygges ved å skylle munnen med vann og deretter spytte ut vannet og/eller pusse tennene etter bruk av legemidlet.

Symptomatisk candidiasis i munn og hals kan behandles med topisk behandling med antifungale midler mens behandlingen med Aerivio Spiromax fortsettes.

Pediatrisk populasjon

Aerivio Spiromax er ikke indisert til bruk hos barn og ungdom i alderen under 18 år (se pkt. 4.2). Mulige systemiske effekter i disse aldersgruppene omfatter Cushings syndrom, Cushing-lignende trekk, binyresuppresjon og veksthemming hos barn og ungdom (se pkt. 4.4). Barn kan også oppleve angst, søvnforstyrrelser og atferdsforandringer, inkludert hyperaktivitet og irritabilitet.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Fra kliniske studier finnes det ikke data om overdosering av Aerivio Spiromax. Data om overdosering av begge virkestoffene er imidlertid oppgitt nedenfor:

Salmeterol

Tegn og symptomer på overdose av salmeterol er svimmelhet, økt systolisk blodtrykk, tremor, hodepine og takykardi. Dersom behandlingen med Aerivio Spiromax må seponeres på grunn av overdosering av beta-agonisten i legemidlet, bør annen egnet steroidbehandling vurderes. Dessuten kan hypokalemi forekomme, og nivået av serumkalium bør overvåkes. Kaliumtilskudd bør vurderes.

Flutikasonpropionat

Akutt: Akutt inhalering av flutikasonpropionat, i høyere doser enn anbefalt, kan føre til forbigående binyresuppresjon. Dette krever ikke øyeblikkelig hjelp siden normal binyrefunksjon gjenopprettes i løpet av få dager. Dette kan undersøkes ved å måle plasmakortisol.

Kronisk overdosering: Binyrereserven bør overvåkes og systemisk kortikosteroidbehandling kan være nødvendig. Etter stabilisering bør behandlingen fortsette med inhalasjonssteroider med den anbefalte doseringen. Se pkt. 4.4. «Binyrefunksjon».

Ved både akutt og kronisk overdosering av flutikasonpropionat, bør behandling med Aerivio Spiromax fortsettes med laveste effektive dose.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Midler ved obstruktiv lungesykdom, adrenergika i kombinasjon med kortikosteroider eller andre midler, ekskl. antikolinergika, ATC-kode: R03AK06

Virkningsmekanisme og farmakodynamiske effekter

Aerivio Spiromax inneholder salmeterol og flutikasonpropionat som har forskjellige virkningsmekanismer. De respektive virkningsmekanismene for begge virkestoffene er beskrevet nedenfor.

Salmeterol:

Salmeterol er en selektiv, langtidsvirkende (12 timer) β2-adrenoseptoragonist med en lang sidekjede, som bindes til exo-setet på reseptoren.

Salmeterol gir lengre bronkodilatasjon (varighet på minst 12 timer) enn anbefalte doser av vanlige korttidsvirkende β2-agonister.

Flutikasonpropionat:

Flutikasonpropionat inhalert i anbefalte doser har en anti-inflammatorisk glukokortikoideffekt i lungene, hvilket fører til reduserte symptomer og færre astmaeksaserbasjoner, med færre bivirkninger enn når kortikosteroid administreres systemisk.

Klinisk effekt og sikkerhet

Studiene som er beskrevet under (GOAL, TORCH og SMART), ble utført med denne samme faste dosekombinasjonen, salmeterolxinafoat og flutikasonpropionat, men studerte et allerede godkjent preparat; de nevnte studiene ble ikke utført med Aerivio Spiromax.

Salmeterol/Flutikasonpropionat - Kliniske studier av astma

I en 12-måneders studie (Gaining Optimal Asthma Control, GOAL) med 3416 voksne og ungdommer med vedvarende astma, ble sikkerhet og effekt av salmeterol/flutikasonpropionat sammenlignet med inhalert kortikosteroid (flutikasonpropionat) alene for å bestemme hvorvidt målene med astmabehandlingen var oppnåelige. Behandlingen ble trappet opp hver 12. uke inntil **full kontroll var oppnådd eller høyeste dose av studielegemidlet var nådd. GOAL viste at flere pasienter behandlet med salmeterol/flutikasonpropionat oppnådde astmakontroll enn pasienter behandlet kun med kortikosteroid til inhalasjon (ICS), og denne kontrollen ble oppnådd med en lavere kortikosteroiddose.

*God astmakontroll ble oppnådd raskere med salmeterol/flutikasonpropionat enn med ICS alene. 50 % av pasientene behandlet med salmeterol/flutikasonpropionat, opplevde første uke med god kontroll etter

16 dagers behandling, mot 37 dager hos pasientene behandlet med ICS. I underpopulasjonen astmatikere uten tidligere steroidbehandling, gikk det ved salmeterol/flutikasonpropionat-behandling 16 dager til første uke med god kontroll, mot 23 dager ved ICS-behandling.

Samlede studieresultater viste:

Prosentandel pasienter som oppnådde *God kontroll (GK) og **Full kontroll (FK) av sin astma i løpet av 12 måneder

Behandling før studien

Salmeterol/FP

 

FP

GK

FK

GK

FK

Ingen ICS (kun korttidsvirkende β-agonist

78 %

50 %

70 %

40 %

(SABA))

 

 

 

 

Lav dose ICS (≤ 500 mikrogram BDP eller

75 %

44 %

60 %

28 %

tilsvarende/dag)

 

 

 

 

Middels dose ICS (> 500 til 1000 mikrogram

62 %

29 %

47 %

16 %

BDP eller tilsvarende/dag)

 

 

 

 

Samlede resultater over de

71 %

41 %

59 %

28 %

3 behandlingsnivåene

 

 

 

 

*God astmakontroll; 2 eller færre dager med symptomscore over 1 (symptomscore 1 definert som «symptomer i en kort periode i løpet av dagen»), bruk av korttidsvirkende beta-agonist (SABA) på 2 eller færre dager og ved 4 eller færre tilfeller per uke, lik eller større enn 80 % av forventet «peak expiratory flow» (PEF) om morgenen, ingen nattlige oppvåkninger, ingen eksaserbasjoner og ingen bivirkninger som framtvinger endring i behandlingen.

**Fullt kontrollert astma; ingen symptomer, ingen bruk av korttidsvirkende beta-agonist (SABA), lungefunksjon lik eller større enn 80 % av forventet «peak expiratory flow» (PEF) om morgenen, ingen nattlige oppvåkninger, ingen eksaserbasjoner og ingen bivirkninger som framtvinger endring i behandlingen.

Resultatene av denne studien viser at salmeterol/flutikasonpropionat 50/100 mikrogram to ganger daglig kan vurderes som innledende vedlikeholdsbehandling hos pasienter med moderat vedvarende astma, som har stort behov for rask astmakontroll (se pkt. 4.2).

En dobbeltblind, randomisert studie med parallelle grupper og 318 pasienter i alderen ≥ 18 år med vedvarende astma, undersøkte sikkerhet og tolerabilitet ved administrering av to inhalasjoner salmeterol/flutikasonpropionat to ganger daglig (dobbel dose) i to uker. Studien viste at dobling av inhalasjonene av hver styrke av salmeterol/flutikasonpropionat i opptil 14 dager, resulterte i svakt økt forekomst av beta-agonist-relaterte bivirkninger (tremor- 1 pasient [1 %] mot 0, palpitasjoner- 6 [3 %] mot 1 [< 1 %], muskelkramper- 6 [3 %] mot 1 [< 1 %]) og en tilsvarende forekomst av bivirkninger relatert til inhalert kortikosteroid (f.eks. oral candidiasis- 6 [6 %] mot 16 [8 %], heshet- 2 [2 %] mot 4 [2 %])

sammenlignet med én inhalasjon to ganger daglig. Den svake økningen av beta-agonist-relaterte bivirkninger bør tas i betraktning dersom legen vurderer å doble dosen av salmeterol/flutikasonpropionat hos voksne pasienter som trenger ytterligere behandling (i opptil 14 dager) med kortikosteroid til inhalasjon.

Salmeterol/Flutikasonpropionat - Kliniske studier av KOLS

TORCH var en 3-års studie som skulle undersøke effekten av behandling med salmeterol/flutikasonpropionat inhalasjonspulver 50/500 mikrogram to ganger daglig, salmeterol inhalasjonspulver 50 mikrogram to ganger daglig, flutikasonpropionat (FP) inhalasjonspulver

500 mikrogram to ganger daglig eller placebo, på mortalitet, uansett årsak, hos pasienter med KOLS. KOLS-pasienter med en baseline FEV1 verdi (før bronkodilatator) < 60 % av predikert normalverdi ble randomisert til dobbeltblind medisinering. Under studien fikk pasientene vanlig KOLS-behandling med unntak av andre kortikosteroider til inhalasjon, langtidsvirkende bronkodilatatorer og systemisk kortikosteroidbehandling over lengre tid. Overlevelse ved 3 år ble bestemt for alle pasienter, uavhengig av om behandlingen med studielegemidlet var seponert eller ikke. Det primære endepunktet var reduksjon av mortalitet uansett årsak ved 3 år for salmeterol/flutikasonpropionat mot placebo.

 

Placebo

Salmeterol 50

FP 500

Salmeterol/flutikasonpropionat

 

50/500

 

N = 1524

N = 1521

N = 1534

 

N = 1533

 

 

 

 

Mortalitet uansett årsak ved 3 år

 

 

 

Antall dødsfall (%)

(15,2 %)

(13,5 %)

(16,0 %)

(12,6 %)

 

Hazard ratio mot placebo

 

0,879

1,060

0,825

(CIs)

I/R

(0,73, 1,06)

(0,89, 1,27)

(0,68, 1,00)

p-verdi

 

0,180

0,525

0,0521

Hazard Ratio

 

0,932

0,774

 

flutikasonpropionat/

 

 

salmeterol 500/50 mot

I/R

(0,77, 1,13)

(0,64, 0,93)

I/R

komponentene (CIs)

 

0,481

0,007

 

p-verdi

 

 

 

 

1. Ikke-signifikant p-verdi etter justering for 2 interimanalyser av sammenlignet primær effekt fra en log rank-analyse stratifisert for røykestatus

Det var en tendens til bedre overlevelse hos pasienter behandlet med salmeterol/flutikasonpropionat sammenlignet med placebo i 3 år, men statistisk signifikant nivå (p ≤ 0,05) ble ikke oppnådd.

Prosentandelen av pasienter som døde av KOLS-relaterte årsaker i løpet av 3 år, var 6,0 % for placebo, 6,1 % for salmeterol, 6,9 % for FP og 4,7 % for salmeterol/flutikasonpropionat.

Gjennomsnittlig antall moderate til alvorlige eksaserbasjoner per år ble signifikant redusert med salmeterol/flutikasonpropionat (FP), sammenlignet med behandling med salmeterol, FP og placebo (gjennomsnittlig rate i salmeterol/flutikasonpropionat-gruppen 0,85 sammenlignet med 0,97 i salmeterolgruppen, 0,93 i FP-gruppen og 1,13 i placebogruppen). Dette vil si en reduksjon i raten av moderate til alvorlige eksaserbasjoner på 25 % (95 % KI: 19 % til 31 %; p < 0,001) sammenlignet med placebo, 12 % sammenlignet med salmeterol (95 % KI: 5 % til 19 %, p = 0,002) og 9 % sammenlignet med FP (95 % KI: 1 % til 16 %, p = 0,024). Salmeterol og FP ga signifikant redusert eksaserbasjonsrate sammenlignet med placebo, henholdsvis 15 % (95 % KI: 7 % til 22 %; p < 0,001) og 18 % (95 % KI: 11 % til 24 %; p < 0,001).

Helserelatert livskvalitet (Health Related Quality of Life), ble ifølge St George's Respiratory Questionnaire

(SGRQ) forbedret med alle legemiddelbehandlinger sammenlignet med placebo. Gjennomsnittlig forbedring over tre år for salmeterol/flutikasonpropionat sammenlignet med placebo, var på -3,1 enheter (95 % KI: -4,1 til -2,1; p < 0,001), sammenlignet med salmeterol var den på -2,2 enheter (p < 0,001) og sammenlignet med FP var den på -1,2 enheter (p = 0,017). En reduksjon på 4 enheter anses som klinisk relevant.

Ved 3 år var estimert sannsynlighet for lungebetennelse rapportert som bivirkning, 12,3 % for placebo, 13,3 % for salmeterol, 18,3 % for FP og 19,6 % for salmeterol/flutikasonpropionat (Hazard ratio for

salmeterol/flutikasonpropionat mot placebo: 1,64, 95 % KI: 1,33 til 2,01, p < 0,001). Det var ingen økning av dødsfall relatert til lungebetennelse; dødsfall under behandling som ble vurdert som primært forårsaket av lungebetennelse var 7 for placebo, 9 for salmeterol, 13 for FP og 8 for salmeterol/flutikasonpropionat. Det var ingen signifikant forskjell i sannsynlighet for benfraktur (5,1 % placebo, 5,1 % salmeterol, 5,4 % FP og 6,3 % salmeterol/flutikasonpropionat). Hazard ratio for salmeterol/flutikasonpropionat mot placebo: 1,22, 95 % KI: 0,87 til 1,72, p = 0,248).

Placebo-kontrollerte kliniske studier over 6 og 12 måneder har vist at regelmessig bruk av salmeterol/flutikasonpropionat 50/500 mikrogram forbedrer lungefunksjonen og reduserer åndenød og bruk av symptomlindrende legemiddel.

Studiene SCO40043 og SCO100250 var randomiserte, dobbeltblinde, parallellgruppe, replikatstudier som sammenlignet effekten av salmeterol/flutikasonpropionat 50/250 mikrogram to ganger daglig (dosen er ikke godkjent for behandling av KOLS i EU) med salmeterol 50 mikrogram to ganger daglig på årlig forekomst

av middels/alvorlige eksaserbasjoner hos personer med KOLS med FEV1 mindre enn 50 % predikert og tidligere eksaserbasjoner. Middels/alvorlige eksaserbasjoner ble definert som forverring av symptomer som krevde behandling med orale kortikosteroider og/eller antibiotika eller sykehusinnleggelse.

Studiene hadde en 4-ukers innkjøringsperiode hvor alle forsøkspersonene visste de fikk salmeterol/FP 50/250 for å standardisere farmakologisk behandling av KOLS og stabilisere sykdommen før randomisering til blindet studielegemiddel i 52 uker. Forsøkspersonene ble randomisert 1:1 til salmeterol/FP 50/250 (total ITT n = 776) eller salmeterol (total ITT n = 778). Før innkjøringsperioden seponerte forsøkspersonene bruken av andre legemidler mot KOLS, unntatt korttidsvirkende bronkodilatatorer. Bruken av samtidige inhalerte langtidsvirkende beta2-agonister og antikolinerge legemidler, kombinasjonsprodukter med salbutamol/ipratropiumbromid, orale beta2-agonister og teofyllinpreparater var ikke tillatt i behandlingsperioden. Orale kortikosteroider og antibiotika var tillatt ved akuttbehandling av eksaserbasjoner av KOLS etter spesielle retningslinjer. Forsøkspersonene brukte salbutamol etter behov under studiene.

Resultatet av begge studiene viste at behandling med salmeterol/flutikasonpropionat 50/250 førte til en signifikant lavere årlig forekomst av middels/alvorlige eksaserbasjoner hos personer med KOLS, sammenlignet med salmeterol (SCO40043: henholdsvis 1,06 og 1,53 per forsøksperson per år, forekomstratio på 0,70, 95 % KI: 0,58 til 0,83, p < 0,001); SCO100250: henholdsvis 1,10 og 1,59 per forsøksperson per år, forekomstratio på 0,70, 95 % KI: 0,58 til 0,83, p < 0,001). Funnene for de sekundære effektmålene (tid til første middels/alvorlige eksaserbasjon) årlig forekomst av eksaserbasjoner som krevde orale kortikosteroider og FEV1 før første dose om morgenen) var signifikant til fordel for salmeterol/flutikasonpropionat 50/250 mikrogram, to ganger daglig i forhold til salmeterol. Bivirkningsprofilene var de samme, bortsett fra høyere forekomst av lungebetennelse og kjente lokale bivirkninger (candidiasis og dysfoni) i gruppen med salmeterol/flutikasonpropionat 50/250 mikrogram to ganger daglig, sammenlignet med salmeterol. Hendelser relatert til lungebetennelse ble rapportert hos

55 (7 %) forsøkspersoner i gruppen med salmeterol/flutikasonpropionat 50/250 mikrogram to ganger daglig, og 25 (3 %) i salmeterolgrupppen. Den økte forekomsten av rapportert lungebetennelse med salmeterol/flutikasonpropionat 50/250 mikrogram, to ganger daglig, synes å være av samme størrelsesorden som forekomsten som ble rapportert etter behandling med salmeterol/flutikasonpropionat 50/500 mikrogram to ganger daglig i TORCH.

Salmeterol Multi-center Asthma Research Trial (SMART)

SMART var en amerikansk, randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert, 28-ukers multisenterstudie med parallelle grupper, hvor 13 176 pasienter ble randomisert til salmeterol (50 mikrogram to ganger daglig) og 13 179 pasienter til placebo, i tillegg til pasientens vanlige astmabehandling. Astmapasienter i alderen

≥ 12 år som brukte astmamedisin (men ikke langtidsvirkende beta-agonist (LABA)), ble inkludert i studien. Baseline ICS-bruk ved studiestart ble registrert, men var ikke påkrevet for studien. Det primære endepunktet i SMART var summen av antall respirasjonsrelaterte dødsfall og respirasjonsrelaterte livstruende hendelser.

De viktigste funnene fra SMART: primært endepunkt

Pasientgruppe

Antall hendelser relatert til primært

 

Relativ risiko

 

endepunkt/antall pasienter

 

(95 %

 

salmeterol

placebo

konfidensintervaller)

Alle pasienter

50/13 176

36/13 179

1,40

(0,91, 2,14)

Pasienter som brukte steroider til

23/6127

19/6138

1,21

(0,66, 2,23)

inhalasjon

 

 

 

 

Pasienter som ikke brukte steroider

27/7049

17/7041

1,60

(0,87, 2,93)

til inhalasjon

 

 

 

 

Afroamerikanske pasienter

20/2366

5/2319

4,10

(1,54, 10,90)

(Risiko i fet skrift er statistisk signifikant

ved konfidensintervall

95 %.)

 

 

De viktigste funnene fra SMART ved bruk av inhalerte steroider ved baseline: sekundære endepunkter

 

Antall hendelser relatert til sekundært

 

Relativ risiko

 

endepunkt/antall pasienter

 

(95 %

 

salmeterol

placebo

 

konfidensintervaller)

 

Respirasjonsrelaterte dødsfall

 

Pasienter som brukte steroider til

10/6127

5/6138

 

2,01 (0,69, 5,86)

inhalasjon

 

 

 

 

Pasienter som ikke brukte steroider

14/7049

6/7041

 

2,28 (0,88, 5,94)

til inhalasjon

 

 

 

 

Summen av

astmarelaterte dødsfall eller livstruende hendelser

 

 

Pasienter som brukte steroider til

16/6127

13/6138

 

1,24 (0,60, 2,58)

inhalasjon

 

 

 

 

Pasienter som ikke brukte

21/7049

9/7041

 

2,39 (1,10, 5,22)

steroider til inhalasjon

 

 

 

 

 

Astmarelaterte dødsfall

 

 

Pasienter som brukte steroider til

4/6127

3/6138

 

1,35 (0,30, 6,04)

inhalasjon

 

 

 

 

Pasienter som ikke brukte steroider

9/7049

0/7041

 

*

til inhalasjon

 

 

 

 

(*=kunne ikke beregnes siden det ikke var noen hendelser i placebogruppen. Risiko i fet skrift er statistisk signifikant ved konfidensintervall 95 %. De sekundære endepunktene i tabellen ovenfor nådde statistisk signifikans i hele populasjonen.) De sekundære endepunktene for summen av mortalitet uansett årsak og livstruende hendelser, mortalitet uansett årsak, eller sykehusinnleggelse uansett årsak, nådde ikke statistisk signifikans i hele populasjonen.

Høyeste inspiratorisk strømningshastighet (Peak Inspiratory Flow Rate - PIFR) gjennom Spiromax-enheten En randomisert, åpen overkrysningsstudie ble utført hos barn og ungdom med astma (i alderen 4-17 år), voksne med astma (i alderen 18-45 år), voksne med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (i alderen eldre enn 55 år) og friske frivillige (i alderen 18-45 år) for å evaluere høyeste inspiratoriske strømningshastighet (Peak Inspiratory Flow Rate - PIFR) og andre relaterte inhalasjonsparametere etter inhalering fra en Spiromax-enhet (inneholdende placebo) sammenlignet med inhalering fra en allerede markedsført flerdose inhalasjonsenhet med tørt pulver (inneholdende placebo). Effekten av optimal opplæring (dvs. puste inn kraftig ved inhalasjon) i inhalasjonsteknikk for inhalator med tørt pulver på inhalasjonshastighet og -volum ble vurdert i disse forsøksgruppene, sammen med en vurdering av mulige forskjeller i inhalasjonsytelse i henhold til utstyret som ble brukt.

Dataene fra studien antydet at uavhengig av alder og underliggende sykdomsalvorlighet, var barn, unge og voksne med astma samt pasienter med KOLS i stand til å oppnå inspiratoriske strømningshastigheter gjennom Spiromax-enheten, tilsvarende de som genereres gjennom markedsførte flerdose inhalasjonsenheter med tørt pulver. Gjennomsnittlig PIFR oppnådd av pasienter med astma eller KOLS med optimal opplæring (dvs. puste inn kraftig ved inhalasjon) var over 60 l/min, som tilsvarer en strømningshastighet hvor det er kjent at begge de undersøkte enhetene klarer å levere sammenlignbare mengder med legemiddel til lungene.

Alle forsøkspersonene med astma eller KOLS oppnådde PIFR-verdier større enn 60 l/min etter optimal opplæring. Det er viktig å inhalere kraftig for å sikre optimal dosering.

En strømningshastighet som er større enn 60 l/min, er nødvendig for optimal levering av legemidler til lungene gjennom flerdose Spiromax-inhalatoren med tørt pulver.

For å sikre at pasienter oppnår tilstrekkelig PIFR til å levere den nødvendige dosen, må pasienter få opplæring i bruken av Spiromax-enheten inkludert instruksjon om behovet for en kraftig inhalasjon (se pkt. 4.2).

Pediatrisk populasjon

Aerivio Spiromax er ikke anbefalt til bruk hos barn og ungdom under 18 år. Sikkerhet og effekt av Aerivio Spiromax i denne unge populasjonen er ikke fastslått. Dataene som er presentert under, viser til en lavere dose av den faste dosekombinasjonen som inneholder disse to virkestoffene, en dose og styrke som ikke er

tilgjengelig for Aerivio Spiromax. De beskrevne studiene ble utført med et tidligere godkjent preparat med tre ulike styrker; studiene ble ikke utført med Aerivio Spiromax.

I en studie med 158 barn i alderen 6 til 16 år med symptomatisk astma, er kombinasjonen av salmeterol/flutikasonpropionat like effektiv som dobling av flutikasonpropionat-dosen med tanke på symptomkontroll og lungefunksjon. Denne studien var ikke designet for å undersøke effekten på eksaserbasjoner.

I en 12 ukers studie av barn i alderen 4 til 11 år [n=257] som ble behandlet med enten salmeterol/flutikasonpropionat 50/100 eller 50 mikrogram salmeterol + 100 mikrogram flutikasonpropionat, begge to ganger daglig, erfarte begge behandlingsarmene en 14 % økning i maksimal ekspiratorisk luftstrømshastighet (PEF) i tillegg til forbedringer i symptomscore og bruk av salbutamol til anfallsbehandling. Det var ingen ulikheter mellom de to behandlingsarmene. Det var ingen ulikheter i parametere for sikkerhet mellom de to behandlingsarmene.

I en 12 ukers studie av barn i alderen 4 til 11 år [n=203] randomisert i en parallellgruppestudie med vedvarende astma og som var symptomatiske ved inhalasjon av kortikosteroid, var sikkerhet det primære formålet. Barna fikk enten salmeterol/flutikasonpropionat (50/100) eller flutikasonpropionat (100 mikrogram) alene to ganger daglig. To barn som fikk salmeterol/flutikasonpropionat og 5 barn som fikk flutikasonpropionat trakk seg fra studien på grunn av forverret astma. Etter 12 uker hadde ingen av barna i noen av behandlingsarmene unormalt lav 24 timers kortisolutskillelse i urin. Det var ingen andre ulikheter i sikkerhetsprofilen mellom behandlingsarmene.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Farmakokinetikk kan vurderes separat for hver komponent.

Salmeterol

Salmeterol virker lokalt i lungene, og plasmanivået gir derfor ingen indikasjon på terapeutisk effekt. Dessuten finnes det bare begrensede farmakokinetiske data for salmeterol siden det er teknisk vanskelig å måle virkestoffet i plasma. Årsaken er de lave plasmakonsentrasjonene (omtrent 200 pikogram/ml eller mindre) etter inhalasjon av terapeutiske doser.

Flutikasonpropionat

Den absolutte biotilgjengeligheten til en enkeltdose inhalert flutikasonpropionat hos friske personer, varierer mellom omtrent 5 og 11 % av den nominelle dosen, avhengig av inhalasjonsenheten som brukes. Hos pasienter med astma eller KOLS er det observert en mindre grad av systemisk eksponering for inhalert flutikasonpropionat.

Absorpsjon

Systemisk absorpsjon skjer hovedsakelig i lungene og er innledningsvis rask, deretter langvarig. Det kan hende at noe av dosen svelges, men det bidrar minimalt til systemisk eksponering på grunn av lav vannløselighet og pre-systemisk metabolisering, noe som resulterer i en peroral biotilgjengelighet på under 1 %. Systemisk eksponering øker lineært med økt inhalert dose.

Distribusjon

Disponeringen av flutikasonpropionat er karakterisert ved høy plasmaclearance (1150 ml/min), stort distribusjonsvolum ved steady-state (omtrent 300 l) og en terminal halveringstid på omtrent 8 timer. Plasmaproteinbindingen er 91 %.

Biotransformasjon

Clearance av flutikasonpropionat fra systemisk sirkulasjon er svært rask. Den viktigste metabolismemekanismen er metabolisering til en inaktiv karboksylsyremetabolitt, via cytokrom P450- enzymet CYP3A4. Det er dessuten funnet andre uidentifiserte metabolitter i faeces.

Eliminasjon

Nyreclearance av flutikasonpropionat er minimal. Mindre enn 5 % av dosen utskilles i urin, hovedsakelig som metabolitter. Det meste av dosen utskilles i feces som metabolitter og uendret legemiddel.

Pediatrisk populasjon

Aerivio Spiromax er ikke anbefalt til bruk hos barn og ungdom under 18 år. Sikkerhet og effekt av Aerivio Spiromax i denne unge populasjonen er ikke fastslått. Dataene som er presentert under, viser til en lavere dose av den faste dosekombinasjonen som inneholder disse to virkestoffene, en dose og styrke som ikke er tilgjengelig for Aerivio Spiromax.

I en populasjonsfarmakokinetisk analyse fra 9 kontrollerte kliniske studier av 350 pasienter med astma i alderen 4 til 77 år (174 pasienter 4 til 11 år), ble det sett en høyere systemisk eksponering av flutikasonpropionat etter behandling med salmeterol/flutikasonpropionat inhalasjonspulver 50/100, sammenlignet med flutikasonpropionat inhalasjonspulver.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

De eneste sikkerhetsbekymringene for bruk hos mennesker har sin bakgrunn i dyrestudier med salmeterol og flutikasonpropionat gitt separat, der bivirkningene var relatert til forsterkede farmakologiske virkninger.

I reproduksjonsstudier med dyr er det vist at glukokortikosteroider kan medføre misdannelser (ganespalte, skjelettmisdannelser). Resultatene fra disse dyrestudiene synes imidlertid ikke å være relevante for bruk av anbefalte doser hos mennesker. Dyrestudier med salmeterol har kun vist embryoføtal toksisitet ved høy eksponering. Etter samtidig administrering ble det observert økt forekomst av transposisjon av navlestrengarterie og ufullstendig ossifikasjon av bakhodebenet hos rotter etter doser man vet kan medføre glukokortikoidinduserte misdannelser.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Laktosemonohydrat.

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

2 år.

Etter åpning av foliepakningen: 3 måneder.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved høyst 25 °C.

Hold munnstykkedekselet lukket etter fjerning av foliepakningen.

6.5Emballasje (type og innhold)

Inhalatoren er hvit med et delvis gjennomsiktig gult deksel til munnstykket. De delene av inhalatoren som kommer i kontakt med legemiddel/slimhinner, er laget av akrylnitril-butadien-styren (ABS), polyetylen (PE) og polypropylen (PP). Hver inhalator inneholder 60 doser og er pakket i folie.

Pakningsstørrelser på 1 eller 3 inhalatorer.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Ingen spesielle forholdsregler.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Teva B.V.,

Swensweg 5,

2031 GA Haarlem

Nederland

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/16/1122/001

EU/1/16/1122/002

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse:

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter