Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Amyvid (florbetapir (18F)) – Preparatomtale - V09AX05

Updated on site: 05-Oct-2017

Medikamentets navnAmyvid
ATC-kodeV09AX05
Stoffflorbetapir (18F)
ProdusentEli Lilly Nederland B.V.

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pkt 4.8 for mer informasjon om bivirkningsrapportering.

1.LEGEMIDLETS NAVN

Amyvid 800 MBq/ml injeksjonsvæske, oppløsning

Amyvid 1900 MBq/ml injeksjonsvæske, oppløsning

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Amyvid 800 MBq/ml injeksjonsvæske, oppløsning

Hver ml oppløsning inneholder 800 MBq florbetapir (18F) ved referansetidspunktet. Aktiviteten per hetteglass varierer mellom 800 MBq og 12000 MBq ved referansetidspunktet.

Amyvid 1900 MBq/ml injeksjonsvæske, oppløsning

Hver ml oppløsning inneholder 1900 MBq florbetapir (18F) ved referansetidspunktet. Aktiviteten per hetteglass varierer mellom 1900 MBq og 28500 MBq ved referansetidspunktet.

Fluor (18F) henfaller til stabilt oksygen (18O) med en halveringstid på ca. 110 minutter ved å emittere en positronstråling på 634 keV som etterfølges av foton-annihileringsstråling på 511 keV.

Hjelpestoffer med kjent effekt:

Dette legemidlet inneholder 79 mg/ml etanol og opp til 37 mg natrium

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1

3.LEGEMIDDELFORM

Injeksjonsvæske, oppløsning

Klar, fargeløs oppløsning

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Dette legemidlet er kun til bruk ved diagnostiske formål.

Amyvid er et radiofarmasøytisk legemiddel indisert for PET-skanning (Positron Emission Tomography) av β-amyloid nevrittisk plakktetthet i hjernen til voksne pasienter som utredes for Alzheimers sykdom og andre årsaker til kognitiv svikt. Amyvid skal brukes i sammenheng med en klinisk evaluering av pasienten.

En negativ skanning indikerer få eller ingen plakk, hvilket ikke er forenlig med en diagnose av Alzheimers sykdom. For begrensinger ved tolkning av positive skanninger, se pkt 4.4 og 5.1.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

En PET-skanning med florbetapir (18F) skal rekvireres av leger med klinisk erfaring i behandling av nevrodegenerative lidelser.

Amyvid-bilder bør bare tolkes av lesere som er trenet i tolkning av florbetapir (18F) PET-bilder.

Ved usikkerhet om lokalisering av den den grå substans og avgrensning grå/hvit substans på PET- scanningen, anbefales det å sammenligne PET-CT-bildet eller PET-MR-bildet med en samkjørt, nylig tatt computertomografi-skanning (CT) eller magnetresonanstomografi-skanning (MRI) av pasienten (se pkt. 4.4)

Dosering

Den anbefalte aktivitet for en voksen som veier 70 kg er 370 MBq florbetapir (18F). Volumet av injeksjonen bør ikke være mindre enn 1 ml og ikke overstige 10 ml.

Spesielle populasjoner

Eldre

Dosejustering basert på alder er ikke anbefalt.

Nedsatt lever- og nyrefunksjon

En nøye vurdering av aktiviteten som administreres er påkrevd, siden en økning i eksponering for radioaktivitet er mulig hos disse pasientene.(Se pkt. 4.4).

Der er ikke utført omfattende studier av doseintervall og dosejustering med dette legemidlet i normalpopulasjon eller spesielle populasjoner. Farmakokinetikk for florbetapir (18F) hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon er ikke beskrevet.

Pediatrisk populasjon

Det er ikke relevant å bruke Amyvid i den pediatriske populasjonen.

Administrasjonsmåte

Til intravenøs bruk.

Til multidosebruk.

Aktiviteten av florbetapir (18F) skal måles med et aktivimeter (en dosekalibrator) umiddelbart før injeksjon.

Dosen administreres ved intravenøs bolusinjeksjon, etterfulgt av skylling med natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) løsning til injeksjon for å sikre at hele dosen blir gitt.

Injeksjon av Amyvid gjennom et kort intravenøst kateter (ca. 4 cm eller kortere) minimerer risikoen for adsorpsjon av virkestoff til kateteret.

Florbetapir (18F) skal injiseres intravenøst for å unngå bestråling som følge av lokal ekstravasasjon, og for å unngå bildeartefakter.

Bildeopptak

Opptak av et 10 minutters PET-bilde bør starte ca. 30 til 50 minutter etter intravenøs injeksjon av Amyvid. Pasientene skal ligge med hodet posisjonert slik at hjernen, inkludert cerebellum, er sentrert i PET-skannerens synsfelt. Tape eller andre fleksible hodestøtter kan benyttes. Rekonstruksjon bør omfatte korreksjon med resulterende transaksial pikselstørrelse mellom 2,0 og 3,0 mm.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Individuell nytte/risiko-vurdering

For hver pasient må eksponering for ioniserende stråling vurderes i forhold til forventet nytte for pasienten. Den administrerte radioaktiviteten må i hvert tilfelle være slik at stråledosen blir så lav som mulig vurdert opp mot behovet for å oppnå det ønskede diagnostiske resultat.

Nedsatt nyre- og leverfunksjon

En nøye vurdering av forholdet mellom nytte og risiko er påkrevd hos denne pasientpopulasjonen, siden en økt eksponering for radioaktivitet er mulig. Florbetapir (18F) skilles hovedsakelig ut gjennom det hepatobiliære systemet og pasienter med nedsatt leverfunksjon kan bli utsatt for økt strålingsdose. Se også pkt 4.2.

Pediatrisk populasjon

For informasjon om bruk i den pediatriske populasjonen, se pkt. 4.2 eller 5.1

Tolkning av Amyvid-bilder

Amyvid-bilder bør bare tolkes av lesere som er trenet i tolkning av florbetapir (18F) PET-bilder. En negativ skanning indikerer lav tetthet av eller ingen kortikale β–amyloide plakk. En positiv skanning indikerer moderat til høy tetthet. Feiltolkning av bilder ved bedømming av β-amyloide nevrittiske plakk i hjernen inkludert falske negative, er observert.

Gjennomgang av bildene skal primært være i transaksial orientering med tilgang som ansett nødvendig til sagittal- og coronalisplanet. Det anbefales at gjennomgangen av bildene omfatter alle transaksiale tverrsnitt av hjernen og at det benyttes en svart-hvitskala hvor maksimumsintensiteten i skalaen er satt til maksimumsintensiteten til alle hjernepiksler.

Tolkningen av bildet som negativt eller positivt gjøres ved visuelt å sammenligne aktiviteten i kortikal grå substans med aktiviteten i tilstøtende hvit substans (se figur 1).

Negative skanninger har mer aktivitet i hvit substans enn i grå substans, noe som danner en klar grå- hvit kontrast. Positive skanninger vil ha enten:

a)To eller flere områder i hjernen (hvert større enn en enkelt kortikal gyrus) hvor det er redusert eller fraværende grå-hvit kontrast. Dette er den vanligste egenskapen ved en positiv skanning.

b)Ett eller flere områder hvor aktiviteten i grå substans er intens og klart overgår aktiviteten i tilstøtende hvit substans.

Figur 1: Amyvid PET-kasuistikker som gir eksempler på negative skanninger (øverste to rader) og positive skanninger (nederste to rader). Kolonner fra venstre til høyre viser sagittale, koronale og transverse PET bildetverrsnitt. Kolonnen til høyre viser et forstørret bilde av hjerneområdet i rektangelet. De øverste to pilene peker på normal grå-hvit kontrast hvor den kortikale aktiviteten er mindre enn den tilstøtende hvite substansen. De nederste to pilene indikerer områder med redusert grå-hvit kontrast hvor økt kortikal aktivitet er sammenlignbar med aktiviteten i tilstøtende hvit substans.

Supplerende bruk av kvantitativ informasjon ved tolkning av bilder:

Supplerende bruk av kvantitativ informasjon ved amyloid PET scan bør bare brukes av lesere som er trent i anvendelse av kvantitativ informasjon som hjelpemiddel til den visuelle tolkningen av bilder, inkludert anbefalinger for valg av passende programvare for å understøtte metodene. Lesernes nøyaktighet kan forbedres ved å inkorporere kvantitativ informasjon generert fra CE-merket programvare for bildekvantifisering som supplement til den visuelle tolkningsmetoden. Lesere bør tolke skanningen visuelt og deretter utføre kvantifisering i henhold til produsentens brukerveiledning, inkludert kvalitetssjekk av den kvantitative prosessen. Kvantifiseringen av skanningen sammenlignes med intervaller typiske for negative og positive skanninger. Dersom resultatet av kvantifiseringen ikke er i samsvar med den innledende visuelle tolkningen:

1.Kontroller på nytt den spatiale normaliseringen og tilpasningen av skanningen til templatet for å bekrefte nøyaktigheten av plasseringen av «regions of interest» (ROI), søk

etter cerebrospinalvæske (CSF) eller knokkel innenfor ROI, og vurder den potensielle innvirkningen atrofi eller ventrikulomegali har på kvantifiseringen.

2.Gå gjennom grunnlaget for den positive eller negative visuelle tolkningen

a.Dersom den innledende visuelle tolkningen av amyloid er positiv og kvantifiseringen er negativ, skal legen vurdere om den positive visuelle tolkningen kan være basert på retensjon av sporstoff i områder utenfor ROI som bidrar til det gjennomsnittlige kortikale forholdstallet til standardiserte opptaksverdier (SUVR).

b.Dersom den innledende visuelle tolkningen av amyloid er negativ og amyloid kvantifisering er positiv, skal områder tilsvarende ROI med forhøyet SUVR undersøkes for å bestemme om grå-hvit kontrast er redusert i disse områdene.

3.Undersøk området rundt cerebellum for å bekrefte tilpasningen av ROI og nivået av grå- hvit kontrast. Dette utgjør standarden for visuell sammenligning med cortex. Det skal vurderes om mulige strukturelle anomaliteter kan påvirke kvantifiseringen av det cerebellare området.

4.Gjør en avsluttende tolkning av skanningen basert på den avsluttende visuelle tolkningen etter at trinnene 1-3 over er gjennomført.

Begrensninger i bruk

En positiv skanning er ikke alene nok til å fastslå diagnosen Alzheimers sykdom eller annen kognitiv lidelse ettersom nevrittiske plakkavleringer kan være til stede hos asymptomatiske eldre og ved visse nevrodegenerative demenslidelser (Alzheimers sykdom, Lewylegeme-demens, demens ved Parkinsons sykdom).

For begrensninger ved bruk hos pasienter med mild kognitiv (MCI) svikt, se pkt. 5.1.

Effekten av Amyvid for predikering av utvikling av Alzheimers sykdom eller monitorering av respons på behandling er ikke klarlagt (se pkt 5.1).

Noen skanninger kan være vanskelige å tolke på grunn av bildestøy, atrofi med tynt kortikalt bånd eller uskarphet; faktorer som kan føre til tolkningsfeil. I tilfeller hvor det er usikkerhet knyttet til lokalitet av grå substans og av grense grå/hvit substans i PET-bildet, og hvor et samtidig, nylig opptatt CT- eller MR-bilde er tilgjengelig, skal den ansvarlige for tolkningen undersøke det sammenlignende PET-CT- eller PET-MR-bildet for å klargjøre sammenhengen mellom PET-radioaktiviteten og den grå substansens anatomi.

Økt opptak er i noen tilfeller observert i ekstracerebrale strukturer som spyttkjertler, hud, muskler og skjelett (se pkt. 5.2). Kontroll av sagittalbilder og samkjørte CT- eller MR-bilder kan være til hjelp for å skille oksipitalt ben fra oksipital grå substans.

Etter prosedyren

Nær kontakt med spedbarn eller gravide kvinner bør unngås de første 24 timer etter administrasjon.

Særlige advarsler

Innholdet av natrium er høyere enn 1 mmol (opptil 37 mg per dose). Det bør tas hensyn til dette hos pasienter som står på diett med lavt natriuminnhold.

Dette legemidlet inneholder 10 % volum etanol (alkohol), dvs. opptil 790 mg per dose tilsvarende 20 ml øl eller 8 ml vin per dose.

Denne mengden kan være skadelig for personer som har alkoholproblemer og bør tas hensyn til hos gravide og ammende kvinner og høyrisikogrupper som pasienter med leversykdommer eller epilepsi.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Ingen interaksjoner er beskrevet hittil. Ingen spesifikke in vivo interaksjonsstudier er utført.

In vitro bindingsstudier har ikke vist at vanlige legemidler som brukes av pasienter med Alzheimers sykdom interfererer med bindingen av florbetapir (18F) til β-amyloide plakk.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Fertile kvinner

Når det er nødvendig å administrere radiofarmasøytiske legemidler til kvinner i fertil alder, skal informasjon om mulig graviditet innhentes. En kvinne med uteblitt menstruasjon skal antas å være gravid til det motsatte er bevist. Ved tvil om potensiell graviditet (ved uteblitt eller uregelmessig menstruasjon osv), skal alternative teknikker som ikke omfatter ioniserende stråling (hvis tilgjengelig) tilbys pasienten.

Graviditet

Nukleærmedisinske undersøkelser av gravide kvinner medfører også stråledoser til fosteret. Nødvendige undersøkelser skal bare utføres når den sannsynlige nytteverdien langt overstiger risikoen påført mor og foster. Ingen studier har blitt utført på gravide kvinner. Det foreligger ingen dyrestudier med hensyn på reproduksjonstoksisitet (se pkt 5.3).

Amming

Det er ikke kjent om florbetapir (18F) utskilles i morsmelk. Før radiofarmasøytiske legemidler gis til ammende mødre, skal det vurderes om undersøkelsen kan utsettes til ammeperioden er avsluttet og om det mest hensiktsmessige radioaktive legemidlet er valgt med tanke på sekresjon av radioaktivitet i morsmelk. Hvis administrasjon anses nødvendig, skal amming avbrytes de neste 24 timer og morsmelken kastes.

Nærkontakt med spedbarn bør begrenses de første 24 timene etter injeksjon.

Fertilitet

Ingen fertilitetsstudier er utført.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Ikke relevant.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

Bivirkningsdata har blitt samlet inn i kliniske studier med 555 pasienter og 665 administrasjoner av Amyvid injeksjonsløsning. Ingen alvorlige bivirkninger relatert til Amyvid-administrasjon har blitt rapportert.

Liste over bivirkninger:

Frekvenser av bivirkninger er definert som følger:

Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne

(≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ikke kjent (kan ikke anslås ut i fra av tilgjengelige data). Selv om de i realiteten kan opptre i lavere frekvenser enn det som er indikert under, tillater ikke størrelsen på kildedatabasen tildeling av frekvenskategorier lavere enn kategorien ”mindre vanlige” (≥1/1000 til <1/100).

Nevrologiske sykdommer

Vanlige: hodepine

Mindre vanlige: dysgeusi

Karsykdommer

Mindre vanlige: flushing

Gastrointestinale sykdommer

Mindre vanlige: kvalme

Hud og underhudssykdommer

Mindre vanlige: pruritus, urticaria

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

Mindre vanlige: utslett på injeksjonsstedet, reaksjon på injeksjonsstedet (inkludert blødning, irritasjon og smerte på injeksjonsstedet)

Eksponering for ioniserende stråling er knyttet til kreftinduksjon og potensiell utvikling av arvelige defekter. Ettersom den effektive dosen er 7 mSv når den anbefalte aktiviteten på 370 MBq florbetapir (18F) administreres, antas sannsynlighet for at disse bivirkningene skal forekomme å være lav.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Som følge av liten mengde florbetapir (18F) i hver dose er overdosering ikke forventet å gi farmakologiske effekter. I tilfelle strålingsoverdose, anbefales hyppig vannlating og avføring for å øke eliminasjonen av radionukliden og dermed redusere den absorberte stråledosen til pasienten. Det kan være nyttig å estimere den effektive dosen som ble gitt.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: diagnostiske radiofarmaka, sentralnervesystemet, ATC kode: V09AX05

Virkningsmekanisme

Florbetapir (18F) binder seg til ß-amyloide nevrittiske plakk. I bindingsstudier hvor det er brukt tradisjonelle nevropatologiske fargingsmetoder i hjerner med Alzheimers sykdom post-mortem, har det blitt demonstrert statistisk signifikante (p < 0,0001) korrelasjoner mellom in vitro florbetapir (18F)- binding og avleiringer av β-amyloidaggregater. In vivo hos terminalpasienter ble korrelasjonen mellom florbetapir (18F)-opptak i kortikal grå substans og samlet β-amyloid-byrde vurdert ved bruk av

4G8 anti-amyloide antistoffer som farger β-amyloid funnet i både nevrittiske og i diffuse plakk. In vivo-binding av florbetapir (18F) til andre β-amyloide strukturer eller andre hjernestrukturer eller reseptorer er fortsatt ukjent.

Farmakodynamiske effekter

Ved de lave konsentrasjonene i Amyvid, har florbetapir (18F) ikke påviselig farmakologisk aktivitet.

I fullførte kliniske utprøvinger ble opptaket av florbetapir (18F) i 6 predefinerte kortikale områder i hjernen (precuneus, frontal, anterior cingulate, posterior cingulate, parietal og temporal)

målt kvantitativt ved hjelp av standardiserte opptaksverdier (standardised uptake values, SUV). Gjennomsnittlige kortikale SUV-forholdstall (SUVR, relativt til cerebellum) er høyere hos pasienter med Alzheimers sykdom sammenlignet med friske frivillige. De gjennomsnittlige kortikale til cerebellære SUVR-verdier hos pasienter med Alzheimers sykdom viser en kontinuerlig substansiell økning fra null til 30 minutter etter administrasjon, og deretter bare små endringer i opptil 90 minutter etter injeksjon. Ingen endringer i SUVR-resultater ble observert hos pasienter som tok vanlige legemidler mot Alzheimers sykdom, sammenlignet med pasienter som ikke tok disse legemidlene.

Klinisk effekt

En pivotal studie med 59 terminale pasienter hadde til hensikt å bestemme Amyvids diagnostiske evne til å påvise kortikal nevrittisk plakktetthet (ingen eller lav vs. moderat til høy). PET-resultatene ble sammenlignet med maksimal nevrittisk plakktetthet målt i snitt av frontal, temporal eller parietal cortex ved obduksjon innen 24 måneder etter PET-skanning. Den kognitive statusen til pasientene kunne ikke måles med sikkerhet. Hos alle 59 pasientene resulterte en blindet PET-bildeevaluering utført av 5 leger med spesialisering innen nukleærmedisin i en majoritetslest sensitivitet på 92 %

(95 % CI: 78 – 98 %) og spesifisitet på 100 % (95 % CI: 80-100 %). I en studie med 47 unge (< 40 år), friske forsøkspersoner som man antok var fri for β-amyloid, var alle Amyvid PET-skanninger negative.

Sensitivitet og spesifisitet av Amyvid for å fastslå kortikal nevrittisk plakktetthet ble videre undersøkt i to studier hvor ulike sett med lesere tolket bilder av noen pasienter fulgt fram til obduksjon i den pivotale studien. Resultatene deres tilsvarte i stor grad resultatene oppnådd i pivotalstudien. Konkordansen var også høy for alle studier, med Fleiss kappaverdier i intervallet 0,75 til 0,85.

I en kohortstudie ble baseline florbetapir (18F) PET-skanning utført på 142 pasienter (klinisk diagnostisert med MCI, Alzheimers sykdom eller normal kognitiv funksjon) som ble fulgt opp i 3 år for å evaluere samsvar mellom Amyvid-bilder og endringer i diagnostisk status.

Verdier for diagnostisering med florbetapir (18F) PET er vist i tabellform nedenfor:

 

Samsvar med baseline MCI-

Samsvar med baseline klinisk

 

diagnose

Alzheimerdiagnose

Sensitivitet

N=51

N=31

19/51 = 37,3 % (95 %

21/31 = 67,7 % (95 %

Spesifisitet

CI: 24,1-51,9 %)

CI: 51,3-84,2 %)

Tilfeller uten MCI

Tilfeller uten Alzheimers

 

(kognitiv normal & klinisk

sykdom

 

Alzheimers sykdom)

(kognitiv normal & MCI)

 

69/100 = 69,0 %

91/120 = 75,8 %

Positiv

(95 % CI: 59,9-78,1 %)

(95 % CI: 68,2-83,5 %)

1,20 (95 % CI: 0,76-1,91)

2,80 (95 % CI: 1,88-4,18)

sannsynlighetsratio

 

 

Av pasientene som hadde klinisk MCI-diagnose ved studiestart var 9 (19 %) endret til klinisk Alzheimers sykdom 36 måneder senere. Av de 17 MCI-pasientene som hadde positive PET- skanninger var 6 (35 %) diagnostisert med mulig klinisk Alzheimers sykdom 36 måneder senere, mot 3 (10 %) av 30 som hadde negative skanninger. Sensitivitet av Amyvid-skanninger mht. å vise grad av MCI utviklet til Alzheimers sykdom for 9 av pasientene var 66,7 % (95 % CI: 35-88 %), spesifisitet hos 38 pasienter som ikke utviklet Alzheimers sykdom var 71,0 % (95 % CI: 55-83 %) og positiv sannsynlighetsratio var 2,31 (95 % CI: 1,2-4,5). Denne studiens design gjør det ikke mulig å estimere risiko for at MCI utvikles til klinisk Alzheimers sykdom.

Supplerende bruk bruk av kvantitativ informasjon ved tolkning av bilder

Gjennomførbarheten og påliteligheten ved bruk av CE-merket programvare for bildekvantifisering som supplement til kvalitativ klinisk tolkning ble undersøkt i to studier som brukte tre ulike kommersielt tilgjengelige programvarepakker for bildekvantifisering. Lesere som deltok evaluerte først et sett med 96 PET-skanninger, inkludert 46 skanninger med obduksjon som «standard of truth». Visuell kvalitativ analysemetode ble brukt for å fastslå en baseline. Deretter ble de bedt om å evaluere det samme settet med skanninger på nytt med eller uten tilgang til informasjon fra kvantitativ programvare. På tvers av alle lesere som deltok og som hadde tilgang til kvantitativ informasjon, økte gjennomsnittlig lesernøyaktighet av skanningene fra 90,1 % ved baseline til 93,1 % (p-verdi

< 0,0001). Obduksjon ble brukt som «standard of truth». Det ble ikke observert reduksjon av sensitivitet eller spesifisitet.

Pediatrisk populasjon

Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har gitt unntak fra forpliktelsen til å presentere resultater fra studier med Amyvid i alle undergrupper av den pediatriske populasjonen ettersom det ikke skal anvendes i den pediatriske populasjon.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Distribusjon

Florbetapir (18F) distribueres gjennom kroppen i løpet av minutter etter injeksjon og blir deretter raskt metabolisert.

Organopptak

Maksimalt opptak av florbetapir (18F) i hjernen skjer i løpet av minutter etter injeksjon, etterfulgt av en rask clearance i løpet av de første 30 minuttene etter injeksjon. Organene som er mest eksponert er elminasjonsorganene, hovedsakelig galleblære, lever og tarm.

Friske forsøkspersoner viser relativt lave restnivåer av florbetapir (18F) i cortex og cerebellum. Analyser av ulike områder viser noe høyere restnivåer i nucleus caudatus, putamen og hippocampus. Høyeste grad av opptak ses i de områdene som hovedsakelig består av hvit substans (pons og centrum semiovale). Hos Alzheimer-pasienter ses et signifikant høyere opptak i de kortikale regioner og putamen sammenlignet med friske kontrollpersoner. Hos Alzheimer-pasienter, så vel som hos kontrollpersoner, ses lave restnivåer i cerebellum og hippocampus og høye restnivåer i pons og centrum semiovale.

Den biofysiske årsak til restnivåene av florbetapir (18F) i den hvite substans i hjernen til levende mennesker kan ikke forklares eksakt. Hypotesen er at langsommere clearance av det radioaktive legemidlet kan bidra til retensjonen i den hvite substans ettersom blodggjennomstrømning i hvit substans er mindre enn halvparten av kortikal blodgjennomstrømning. Opptak er også i noen tilfeller observert i ekstracerebrale strukturer som hodebunn, spyttkjertler, hud, muskler og kranium. Årsak til dette opptaket er ikke kjent, men kan ha sammenheng med akkumulering av florbetapir (18F) eller av radioaktive metabolitter eller radioaktivitet i blodet.

Eliminasjon

Eliminasjon skjer hovedsakelig ved clearance i lever og utskillelse til galleblære og tarm. Noe akkumulering/utskillelse er også observert i urinblæren. Radioaktiviteten i urinen foreligger som polare metabolitter av florbetapir (18F).

Halveringstid

Florbetapir (18F) elimineres raskt fra sirkulasjonen etter intravenøs injeksjon. Mindre enn 5 % av den injiserte 18F-radioaktiviteten er igjen i blodet 20 minutter etter administrasjon, og mindre enn 2 % er tilstede 45 minutter etter administrasjon. Den gjenværende mengden 18F i sirkulasjonen i bildeopptaksvinduet på 30-90 minutter foreligger hovedsakelig som polare 18F-forbindelser. Den radioaktive halveringstiden til 18F er 110 minutter.

Nedsatt nyre- og leverfunksjon

Farmakokinetikken hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon har ikke blitt beskrevet.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Toksisitet hos dyr og sikkerhetsfarmakologi

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi og toksisitetstester ved enkeltvis og gjentatt dosering hvor florbetapir [ikke radioaktiv form av florbetapir (18F)] ble benyttet. En studie av akutt dosering ble utført med rotter, og NOAEL (No observable adverse effect level) ble beregnet å være minst 100 ganger maksimal dose til mennesker. Potensiell toksisitet ved gjentatte intravenøse injeksjoner med florbetapir i 28 dager ble

testet hos rotter og hunder. Her ble NOAEL funnet å være minst 25 ganger maksimal dose til mennesker.

I reversmutasjonsforsøk med bakterier (Ames test) ble det observert en økning i antallet revertante kolonier i 2 av de 5 stammene som ble eksponert for florbetapir. I en in vitro-studie på kromosomale aberrasjoner i humane perifere lymfocyttkulturer, økte ikke florbetapir prosentandelen celler med strukturelle aberrasjoner ved eksponering i tre timer med eller uten aktivering. 22 timers eksponering medførte imidlertid en økning i strukturelle aberrasjoner for alle testede konsentrasjoner. Florbetapirs potensielle gentoksisitet in vivo ble vurdert i en mikronukleustest i rotter. I denne testen økte ikke florbetapir antallet polykromatiske erytrocytter med mikronuklei ved høyest oppnådde dose,

372 µg/kg/dag gitt 2 ganger daglig i tre påfølgende dager. Denne dosen er ca 500 ganger maksimal dose til mennesker og viste ingen tegn på mutagenitet.

Det har ikke blitt gjennomført studier på dyr for å vurdere de potensielle langtidseffekter av florbetapir (18F) med hensyn til karsinogenitet, fertilitet eller reproduksjonstoksisitet.

Ingen studier på toksisitet hos dyr og sikkerhetsfarmakologi har blitt utført på florbetapir (18F).

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Etanol, vannfri

Natriumaskorbat

Natriumklorid

Vann til injeksjonsvæsker

6.2Uforlikeligheter

Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, må dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler.

6.3Holdbarhet

Amyvid 800 MBq/ml injeksjonsvæske, oppløsning7,5 timer fra referansetidspunktet.

Amyvid 1900 MBq/ml injeksjonsvæske, oppløsning 10 timer fra referansetidspunktet.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser vedrørende temperatur.

For oppbevaring etter åpning, se pkt. 6.3.

Oppbevaring må skje i henhold til gjeldende lokale krav for radioaktivt materiale.

6.5Emballasje (type og innhold)

Amyvid leveres enkeltpakket i et 10 ml eller 15 ml klart Type 1 (borsilikat) hetteglass med FluroTec®-belagt klorbutylelastomerpropp og beskyttelseshette i aluminium.

Amyvid 800 MBq/ml injeksjonsvæske, oppløsning

Et multidosehetteglass på 10 ml inneholder 1 til 10 ml med oppløsning, tilsvarende 800 til 8000 MBq ved referansetidspunktet.

Et multidosehetteglass på 15 ml inneholder 1 til 15 ml med oppløsning, tilsvarende 800 til 12000 MBq ved referansetidspunktet.

Amyvid 1900 MBq/ml injeksjonsvæske, oppløsning

Et multidosehetteglass på 10 ml inneholder 1 til 10 ml med oppløsning, tilsvarende 1900 til 19000 MBq ved referansetidspunktet.

Et multidosehetteglass på 15 ml inneholder 1 til 15 ml med oppløsning, tilsvarende 1900 til 28500 MBq ved referansetidspunktet.

På grunn av forskjeller i fremstillingsprosessen kan hetteglass fra visse produksjonsbatcher distribueres med perforerte gummipropper.

Hvert hetteglass leveres i en skjermet beholder av passende tykkelse for å minimere ekstern strålingseksponering.

Pakningsstørrelse: 1 hetteglass

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Generell advarsel

Radiofarmasøytiske legemidler skal bare mottas, brukes og administreres av autorisert personell i en egnet klinisk setting. Mottak, oppbevaring, bruk, overføring og kassering må skje i henhold til bestemmelser og/eller aktuelle lisenser fra kompetente offentlige organer.

Radiofarmaka skal tilberedes slik at både sikkerhet mht. stråling og farmasøytisk kvalitet ivaretas. Forholdsregler mht. aseptiske forhold skal tas.

Hvis hetteglassets integritet på noe tidspunkt i tilberedningsprosessen er kompromittert, skal produktet ikke benyttes.

Administrasjon skal utføres på en måte som både minimerer risikoen for kontaminering av produktet og strålingseksponering overfor operatøren. Tilstrekkelig skjerming er obligatorisk.

Man må ta forholdsregler med hensyn til strålevern i samsvar med nasjonalt regelverk, ettersom administrasjon av radiofarmasøytiske legemidler medfører risiko for andre personer (inkludert helsepersonell som er gravide). Dette gjelder ekstern stråling eller kontaminering fra urinsøl, oppkast osv.

Ikke anvendt legemiddel, samt avfall, skal destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Eli Lilly Nederland B.V., Papendorpseweg 83, 3528 BJ Utrecht, Nederland

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/12/805/001

EU/1/12/805/002

EU/1/12/805/003

EU/1/12/805/004

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

14. januar 2013

10.OPPDATERINGSDATO

11.DOSIMETRI

Den beregnede absorberte stråledosen [bruk av standardmetoder for dosimetriberegning (ICRP Volume 30)] til organer og vev i en gjennomsnittlig voksen pasient (70 kg) per 370 MBq florbetapir (18F) er angitt i tabellen nedenfor. Verdiene er estimert uten forutsetning om blæretømming.

 

Absorbert stråledose per enhet administrert

 

aktivitet

Organ/vev

(µGy/MBq)

Gjennomsnitt

Binyrer

13,6

Hjerne

10,0

Bryst

6,2

Galleblærevegg

143,0

Nedre tykktarmsvegg

27,8

Tynntarm

65,5

Magesekkvegg

11,7

Øvre tykktarmsvegg

74,4

Hjertevegg

12,7

Nyrer

13,0

Lever

64,4

Lunger

8,5

Muskler

8,6

Eggstokker

17,6

Bukspyttkjertel

14,4

Rød benmarg

14,3

Osteogene celler

27,6

Hud

5,9

Milt

8,9

Testikler

6,8

Tymus

7,3

Skjoldbruskkjertel

6,8

Urinblærevegg

27,1

Livmor

15,6

Hele kroppen

11,6

Effektiv dose (µSv/MBq)a

18,6

a Antatt kvalitetsfaktor (Q) på 1 for konvertering av absorbert dose til effektiv dose for 18F.

Den effektive dosen ved administrasjon av en dose på 370 MBq til en voksen som veier 70 kg er omtrent 7 mSv. Dersom en CT-skanning gjennomføres samtidig, som del av PET-prosedyren, vil grad av eksponering for ioniserende stråling øke avhengig av forholdene ved CT-opptak. Ved en administrert dose på 370 MBq er den typiske strålingsdosen til målorganet (hjernen) 3,7 mGy.

Ved en administrert dose på 370 MBq er den typiske strålingsdosen til kritiske organer; galleblære, øvre tykktarmvegg, nedre tykktarmvegg, tynntarm og lever hhv. 53 mGy, 27,5 mGy, 10,3 mGy, 24,2 mGy og 23,8 mGy.

12.INSTRUKSJONER FOR TILBEREDELSE AV RADIOFARMAKA

Tilberedning

Pakningen skal kontrolleres før bruk og aktiviteten skal måles med et egnet system for måling av radioaktivitet.

Opptrekk skal utføres under aseptiske forhold. Hetteglassene må ikke åpnes før gummiproppen er desinfisert. Oppløsningen trekkes opp gjennom gummiproppen med sterile engangskanyler og sterile engangssprøyter med egnet avskjerming eller ved bruk av godkjent automatisk applikasjonsutstyr. Bruk kun sprøyter laget av polypropylen/HDPE. Dersom det er noen form for usikkerhet knyttet til innhold i hetteglasset skal produktet ikke brukes.

Amyvid kan fortynnes aseptisk med natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml (0,9 %) til maksimal fortynning 1:5. Fortynnet legemiddel skal brukes innen 4 timer etter fortynningen.

Kvalitetskontroll

Oppløsningen skal kontrolleres visuelt før bruk. Kun klare løsninger uten synlige partikler skal brukes.

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter