Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Biopoin (epoetin theta) – Preparatomtale - B03XA01

Updated on site: 05-Oct-2017

Medikamentets navnBiopoin
ATC-kodeB03XA01
Stoffepoetin theta
ProdusentTeva GmbH

1.LEGEMIDLETS NAVN

Biopoin 1000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Biopoin 2000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Biopoin 3000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Biopoin 4000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Biopoin 5000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Biopoin 10 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Biopoin 20 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

Biopoin 30 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Biopoin 1000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

En ferdigfylt sprøyte inneholder 1000 internasjonale enheter (IE) (8,3 mikrogram) epoetin theta i 0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, tilsvarende 2000 IE (16,7 mikrogram) epoetin theta per ml.

Biopoin 2000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

En ferdigfylt sprøyte inneholder 2000 internasjonale enheter (IE) (16,7 mikrogram) epoetin theta i 0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, tilsvarende 4000 IE (33,3 mikrogram) epoetin theta per ml.

Biopoin 3000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

En ferdigfylt sprøyte inneholder 3000 internasjonale enheter (IE) (25 mikrogram) epoetin theta i 0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, tilsvarende 6000 IE (50 mikrogram) epoetin theta per ml.

Biopoin 4000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

En ferdigfylt sprøyte inneholder 4000 internasjonale enheter (IE) (33,3 mikrogram) epoetin theta i 0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, tilsvarende 8000 IE (66,7 mikrogram) epoetin theta per ml.

Biopoin 5000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

En ferdigfylt sprøyte inneholder 5000 internasjonale enheter (IE) (41,7 mikrogram) epoetin theta i 0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning, tilsvarende 10 000 IE (83,3 mikrogram) epoetin theta per ml.

Biopoin 10 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

En ferdigfylt sprøyte inneholder 10 000 internasjonale enheter (IE) (83,3 mikrogram) epoetin theta i 1 ml injeksjonsvæske, oppløsning, tilsvarende 10 000 IE (83,3 mikrogram) epoetin theta per ml.

Biopoin 20 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

En ferdigfylt sprøyte inneholder 20 000 internasjonale enheter (IE) (166,7 mikrogram) epoetin theta i 1 ml injeksjonsvæske, oppløsning, tilsvarende 20 000 IE (166,7 mikrogram) epoetin theta per ml.

Biopoin 30 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

En ferdigfylt sprøyte inneholder 30 000 internasjonale enheter (IE) (250 mikrogram) epoetin theta i 1 ml injeksjonsvæske, oppløsning, tilsvarende 30 000 IE (250 mikrogram) epoetin theta per ml.

Epoetin theta (rekombinant humant erytropoietin) er produsert i ovarialceller fra kinesiske hamstere (CHO-K1) ved hjelp av rekombinant DNA teknologi.

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Injeksjonsvæske, oppløsning (injeksjon).

Oppløsningen er klar og fargeløs.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1

Indikasjoner

-

Behandling av symptomatisk anemi assosiert med kronisk nyresvikt hos voksne pasienter.

-

Behandling av symptomatisk anemi hos voksne kreftpasienter med ikke-myelogene maligniteter

 

som mottar kjemoterapi.

4.2

Dosering og administrasjonsmåte

Behandling med epoetin theta bør initieres av leger med erfaring i ovennevnte indikasjoner.

Dosering

Symptomatisk anemi assosiert med kronisk nyresvikt

Anemiske symptomer og ettersykdommer kan variere med alder, kjønn og pasientens generelle sykdomsbilde, legen må foreta en evaluering av hver enkelt pasients kliniske utvikling og tilstand. Epoetin theta skal administreres enten subkutant eller intravenøst, for å øke hemoglobinnivået til høyst 12 g/dl (7,45 mmol/l).

På grunn av variasjon mellom pasientene kan det enkelte ganger observeres individuelle hemoglobinverdier for en pasient over og under ønsket hemoglobinnivå. Variasjonene i hemoglobinnivåer reguleres gjennom dosejusteringer, med hensyn til hemoglobin målområdet fra 10 g/dl (6,21 mmol/l) til 12 g/dl (7,45 mmol/l). Et langvarig hemoglobinnivå på mer enn 12 g/dl (7,45 mmol/l) bør unngås. Retningslinjer for passende dosejustering hvis det observeres at hemoglobinverdiene overstiger 12 g/dl (7,45 mmol/l) beskrives nedenfor.

En stigning i hemoglobin på mer enn 2 g/dl (1,24 mmol/l) over en fire ukers periode bør unngås. Hvis stigningen i hemoglobin er mer enn 2 g/dl (1,24 mmol/l) på 4 uker eller hemoglobinverdiene overstiger 12 g/dl (7,45 mmol/l), bør dosen reduseres med 25 til 50 %. Det anbefales at hemoglobin kontrolleres annenhver uke til nivåene er stabilisert og deretter periodisk. Dersom hemoglobinnivået fortsetter å stige bør behandlingen avbrytes til hemoglobinnivået begynner å synke, og på dette tidspunktet kan behandlingen startes på nytt med en dose på ca. 25 % lavere enn tidligere administrert dose.

Ved hypertensjon eller eksisterende kardiovaskulær, cerebrovaskulær eller perifer karsykdom bør stigningen i hemoglobin og målet for hemoglobinverdien bestemmes individuelt, idet det tas hensyn til det kliniske bildet.

Behandling med epoetin theta er delt i to trinn.

Korreksjonsfase

Subkutan administrasjon: initial dosering er 20 IE/kg kroppsvekt 3 ganger i uken. Dosen kan økes etter 4 uker til 40 IE/kg kroppsvekt, 3 ganger i uken, hvis økningen i hemoglobin ikke er tilstrekkelig (< 1 g/dl [0,62 mmol/l] innen 4 uker). Ytterligere økning med 25 % av forrige dose kan foretas med månedlige intervaller inntil det individuelle målet for hemoglobinnivå er oppnådd.

Intravenøs administrasjon: initial dosering er 40 IE/kg kroppsvekt 3 ganger i uken. Dosen kan økes etter 4 uker til 80 IE/kg, 3 ganger i uken, og ved behov, med ytterligere økninger med 25 % av forrige dose med månedlige intervaller.

For begge administrasjonsveier skal maksimal dose ikke overstige 700 IE/kg kroppsvekt per uke.

Vedlikeholdsfase

Dosen bør justeres som nødvendig for å vedlikeholde det individuelle mål for hemoglobinnivået mellom 10g/dl (6,21 mmol/l) og 12 g/dl (7,45 mmol/l), hvor et hemoglobinnivå på 12 g/dl (7,45

mmol/l) ikke skal overstiges. Hvis en dosejustering er påkrevd for å vedlikeholde det ønskede hemoglobinnivået anbefales det at dosen justeres med ca. 25 %.

Subkutan administrasjon: den ukentlige dosen kan gis som en injeksjon per uke eller tre ganger i uken.

Intravenøs administrasjon: pasienter som er stabile på et doseringsregime med tre ganger i uken, kan endres til en administrering to ganger i uken.

Hvis administreringsfrekvensen endres, bør hemoglobinnivået kontrolleres nøye og det kan bli behov for dosejustering.

Maksimal dose bør ikke overstige 700 IE/kg kroppsvekt per uke.

Hvis epoetin theta blir substituert for et annet epoetin, skal hemoglobinnivået kontrolleres nøye og samme administrasjonsmåte benyttes.

Pasienter bør kontrolleres nøye for å sikre at laveste godkjente effektive dose epoetin theta brukes for å gi tilstrekkelig kontroll med symptomene på anemi, samtidig som en hemoglobinkonsentrasjon under eller på 12 g/dl (7,45 mmol/l) opprettholdes.

Det må utvises forsiktighet ved doseøkning av epoetin theta hos pasienter med kronisk nyresvikt. Hos pasienter med lav hemoglobinrespons på epoetin theta, bør andre forklaringer på den lave responsen vurderes (se pkt. 4.4 og 5.1).

Symptomatisk anemi hos kreftpasienter med ikke-myelogene maligniteter som mottar kjemoterapi.

Epoetin theta bør administreres subkutant til pasienter med anemi (for eksempel hemoglobinkonsentrasjoner ≤ 10 g/dl [6,21 mmol/l]. Anemiske symptomer og ettersykdommer kan variere med alder, kjønn og pasientens generelle sykdomsbilde, legen må foreta en evaluering av hver enkelt pasients kliniske utvikling og tilstand.

På grunn av variasjon mellom pasientene kan det enkelte ganger observeres individuelle hemoglobinverdier for en pasient over og under ønsket hemoglobinnivå. Variasjoner i hemoglobinnivåer reguleres gjennom dosejusteringer, med hensyn til hemoglobin målområdet fra 10 g/dl (6,21 mmol/l) til 12 g/dl (7,45 mmol/l). Et langvarig hemoglobinnivå på mer enn 12 g/dl (7,45 mmol/l) bør unngås. Retningslinjer for passende dosejustering hvis det observeres at hemoglobinverdiene overstiger 12 g/dl (7,45 mmol/l) beskrives nedenfor.

Anbefalt initial dosering er 20 000 IE uavhengig av kroppsvekt gitt 1 gang i uken. Dersom hemoglobinverdiene har økt med minst 1 g/dl (0,62 mmol/l) etter 4 ukers behandling, skal man fortsette med samme dose. Dersom hemoglobinverdiene ikke har økt med minst 1 g/dl (0,62 mmol/l) bør det vurderes å doble den ukentlige dosen til 40 000 IE. Dersom hemoglobinverdiene fremdeles er utilfredsstillende etter ytterligere 4 ukers behandling bør det vurderes å øke den ukentlige dosen til 60 000 IE.

Maksimaldosen bør ikke overstige 60 000 IE per uke.

Dersom hemoglobinverdiene ikke har økt med minst 1 g/dl (0,62 mmol/l) etter 12 ukers behandling er det lite sannsynlig at det oppnås behandlingsrespons og behandlingen bør avbrytes.

Dersom stigningen i hemoglobin er større enn 2 g/dl (1,24 mmol/l) på 4 uker, eller hemoglobinnivået overstiger 12 g/dl (7,45 mmol/l), bør dosen reduseres med 25 – 50 %. Behandling med epoetin theta bør midlertidig seponeres hvis hemoglobinnivåer overstiger 13 g/dl (8,07 mmol/l). Behandlingen bør gjenopptas med ca. 25 % lavere dose enn forrige dose etter at hemoglobin har sunket til 12 g/dl (7,45 mmol/l) eller under.

Behandling bør fortsette opptil 4 uker etter avsluttet kjemoterapi.

Pasienter bør kontrolleres nøye for å sikre at laveste godkjente dose epoetin theta brukes for å gi tilstrekkelig kontroll med symptomene på anemi.

Spesielle pasientgrupper

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av Biopoin hos barn og ungdom i alderen opptil 17 år har ennå ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data.

Administrasjonsmåte

Oppløsningen kan administreres subkutant eller intravenøst. Subkutan bruk bør foretrekkes hos pasienter som ikke er i hemodialyse, for å unngå punktering av perifere blodårer. Dersom epoetin theta blir substituert for et annet epoetin, skal samme administrasjonsmåte brukes. Hos kreftpasienter med ikke-myelogene maligniteter som får kjemoterapi skal epoetin theta bare administreres subkutant.

Subkutane injeksjoner skal gis i abdomen, armen eller låret.

Injeksjonsstedene bør roteres og injeksjonen bør utføres langsomt for å unngå ubehag på injeksjonsstedet.

For instruksjoner vedrørende håndtering av dette legemidlet før administrering, se pkt. 6.6.

4.3

Kontraindikasjoner

-

Overfølsomhet overfor virkestoffet, andre epoetiner og derivater eller overfor noen av

 

hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

-

Ukontrollert hypertensjon

4.4

Advarsler og forsiktighetsregler

Generelt

Tilleggsbehandling med jern er anbefalt for alle pasienter med serum ferritin verdier under 100 mikrogram/l eller med transferrinmetning under 20 %. For å sikre effektiv erytropoiese må jernstatus evalueres hos alle pasienter før og under behandling.

Ikke-respons på behandlingen med epoetin theta må foranledige en søking etter årsaksfaktorer. Mangel på jern, folinsyre eller vitamin B12 reduserer effekten og bør derfor korrigeres. Samtidige infeksjoner, inflammatoriske eller traumatiske episoder, okkult blodtap, hemolyse, aluminium intoksikasjon, underliggende hematologisk sykdom eller benmargsfibrose kan også kompromittere erytropoietisk respons. Telling av retikulocytter bør vurderes som del av evalueringen.

Erytroaplasi -Pure red cell aplasi (PRCA)

Hvis typiske årsaker til manglende respons er utelukket, og pasienten har et plutselig fall i hemoglobin assosiert med retikulocytopeni, bør en testing av anti-erytropoietin antistoffer og undersøkelse av benmargen vurderes for diagnose på erytroaplasi (Pure red cell aplasi - PRCA). Seponering av behandling med epoetin theta bør tas i betraktning.

PRCA forårsaket av nøytraliserende anti-erytropoietin antistoff er rapportert i assosiasjon med erytropoietinbehandling, inkludert med epoetin theta. Disse antistoffene har vist seg å kryssreagere med alle epoetiner, og pasienter som mistenkes for å ha eller er verifiserte med nøytraliserende antistoffer for erytropoietin bør ikke byttes til epoetin theta (se pkt. 4.8).

For å forbedre sporbarheten til epoetiner må navnet til epoetinet som administreres, føres tydelig opp i pasientjournalen.

En paradoksal senkning i hemoglobin og utvikling av alvorlig anemi forbundet med lave retikulocyttall bør føre til at behandling med epoetin stanses og at det testes for anti-erytropoietin antistoffer. Det har vært rapportert tilfeller hos pasienter med hepatitt C behandlet med interferon og

ribavirin, når epoetiner ble brukt samtidig. Epoetiner er ikke godkjent ved håndtering av anemi forbundet med hepatitt C.

Hypertensjon

Pasienter på epoetin theta-behandling kan oppleve en økning i blodtrykk eller forverring av eksisterende hypertensjon, særlig under den initiale behandlingsfasen.

Hos pasienter som behandles med epoetin theta bør det derfor spesielt tas hensyn til å monitorere nøye og kontrollere blodtrykket. Blodtrykket bør kontrolleres tilstrekkelig før oppstart og under behandling for å unngå akutte komplikasjoner, som hypertensive kriser med encefalopati-lignende symptomer (for eksempel hodepine, forvirringstilstander, taleforstyrrelser, ustø gange) og relaterte komplikasjoner (kramper, slag), som også kan forekomme hos enkelte pasienter som ellers har normalt eller lavt blodtrykk. Dersom slike reaksjoner oppstår krever de omgående tilsyn av lege og intensiv medisinsk behandling. Særlig bør man være oppmerksom på plutselig skarp migrenelignende hodepine som et mulig varselssignal.

Økt blodtrykk kan kreve behandling med antihypertensive legemidler eller en doseøkning av eksisterende antihypertensive legemidler. I tillegg må en reduksjon av administrert dose med epoetin theta vurderes. Dersom blodtrykket forblir høyt kan det bli behov for en midlertidig avbrytelse av epoetin theta-behandlingen. Så snart blodtrykket er kontrollert med en mer intensiv behandling bør epoetin theta-behandlingen gjenopptas med en redusert dose.

Misbruk

Misbruk av epoetin theta av friske personer kan føre til en overdrevet økning i hemoglobin og hematokritt. Dette kan assosieres med livstruende kardiovaskulære komplikasjoner.

Spesielle populasjoner

På grunn av begrenset erfaring kan ikke effekt og sikkerhet av epoetin theta vurderes hos pasienter med nedsatt leverfunksjon eller homozygot sigdcelleanemi.

I kliniske studier har pasienter over 75 år hatt en høyere forekomst av alvorlige bivirkninger uavhengig av årsakssammenheng med behandling med epoetin theta. Videre var dødsfall hyppigere i denne pasientgruppen sammenlignet med yngre pasienter.

Laboratoriekontroll

Det anbefales at måling av hemoglobin, komplett telling av blodceller og blodplater utføres regelmessig.

Symptomatisk anemi assosiert med kronisk nyresvikt

Bruk av epoetin theta hos nefro-sklerotiske pasienter som ikke ennå gjennomgår dialyse bør defineres individuelt, fordi en mulig akselerert progresjon av nyresvikt ikke med sikkerhet kan utelukkes.

Pasienter behandlet med epoetin theta kan ha behov for økt antikoagulasjonsbehandling under hemodialyse for å forebygge blodpropp i den arteriovenøse fistelen.

Hos pasienter med kronisk nyresvikt må vedlikeholdskonsentrasjonen for hemoglobin ikke overstige øvre grense for målkonsentrasjonen for hemoglobin som anbefalt i pkt. 4.2. I kliniske studier ble det observert en økt risiko for død og alvorlige kardiovaskulære hendelser når epoetiner ble administrert til et hemoglobinnivå over 12 g/dl (7,45 mmol/l). Kontrollerte kliniske studier har ikke vist signifikante fordeler som kan tilskrives administrering av epoetiner når hemoglobinkonsentrasjonen er økt utover nivået som er nødvendig for å kontrollere symptomer ved anemi og for å unngå blodoverføring.

Det må utvises forsiktighet ved doseøkning av epoetin theta hos pasienter med kronisk nyresvikt, siden høye kumulative epoetin-doser kan være assosiert med en økt risiko for dødelighet, alvorlige kardiovaskulære og cerebrovaskulære hendelser. Hos pasienter med lav hemoglobinrespons på epoetiner, bør andre forklaringer på den lave responsen vurderes (se pkt. 4.2 og 5.1).

Symptomatisk anemi hos kreftpasienter med ikke-myelogene maligniteter som mottar kjemoterapi

Effekt på tumorvekst

Epoetiner er vekstfaktorer som primært stimulerer produksjon av røde blodceller. Erytropoietin reseptorer kan være uttalte på overflaten av en rekke forskjellige tumorceller. Som med alle vekstfaktorer er det en bekymring for at epoetiner kan stimulere vekst av en hvilken som helst type malignitet. (se pkt. 5.1).

I flere kontrollerte studier har epoetiner ikke vist å forbedre overlevelse eller redusere risiko for tumorprogresjon hos pasienter med anemi assosiert med kreft. I kontrollerte kliniske studier har bruk av epoetiner vist:

-Forkortet tid til tumorprogresjon hos pasienter med avansert hode og nakkekreft som mottar strålebehandling når det er administrert til mål for hemoglobinnivå over 14 g/dl (8,69 mmol/l).

-Forkortet overlevelse og økt dødelighet som skyldes sykdomsprogresjon ved 4 måneder hos pasienter med metastatisk brystkreft som mottar kjemoterapi når det er administrert til et mål for hemoglobinverdi på 12-14 g/dl (7,45 – 8,69 mmol/l).

-Økt risiko for død når administrert til et mål for hemoglobinverdi på 12 g/dl (7,45 mmol/l) hos

pasienter med aktiv malign sykdom som ikke mottar verken kjemoterapi eller stråleterapi. Epoetiner er ikke indisert for bruk i denne pasientpopulasjonen.

I lys av det ovennevnte bør blodtransfusjon være den foretrukne behandling i noen kliniske situasjoner for behandling av anemi hos pasienter med kreft. Beslutningen om å administrere rekombinante erytropoietiner bør være basert på en nytte -risikovurdering hvor pasienten deltar og som bør ta hensyn til den spesielle kliniske kontekst. Faktorer som det bør tas hensyn til i denne vurderingen bør inkludere typen tumor og dens stadium, graden av anemi, forventet levetid, omgivelsene som pasienten behandles i og pasientens preferanser (se pkt. 5.1).

Hjelpestoffer

Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per ferdigfylt sprøyte, dvs så godt som ”natriumfritt”.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Ingen interaksjonsstudier er blitt utført.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det er ingen eller begrenset mengde data (under 300 graviditetsutfall) på bruk av epoetin theta hos gravide kvinner. Dyrestudier med andre epoietiner indikerer ingen direkte skadelige effekter med hensyn på reproduksjonstoksisitet (se pkt. 5.3). Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av Biopoin under graviditet.

Amming

Det er ukjent om epoetin theta/metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker, men data hos nyfødte viser ingen absorpsjon eller farmakologisk aktivitet for erytropoietin når det gis sammen med brystmelk. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller behandlingen med Biopoin skal avsluttes/avstås fra.

Fertilitet

Det finnes ingen tilgjengelige data.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Epoetin theta har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

Ca. 9 % av pasientene kan forventes å oppleve en bivirkning. De vanligste bivirkningene er hypertensjon, influensalignende sykdom og hodepine.

Tabell over bivirkninger

Sikkerheten av epoetin theta er vurdert basert på resultater fra kliniske studier med 972 pasienter.

Bivirkninger vist nedenfor i tabell 1 er klassifisert etter organklassesystem. Frekvensgrupperinger er definert i henhold til følgende konvensjon:

Svært vanlige:

≥ 1/10

Vanlige:

≥ 1/100 til < /10

Mindre vanlige:

≥ 1/1000 til 1/100

Sjeldne:

≥ 1/10 000 til 1/1000

Svært sjeldne:

< 1/10 000

Ikke kjente:

kan ikke anslås ut i fra tilgjengelige data

Tabell 1: Bivirkninger

 

 

 

Organklassesystem

Bivirkning

Frekvens

 

 

 

Symptomatisk anemi

Symptomatisk anemi

 

 

assosiert med kronisk

hos kreftpasienter med

 

 

nyresvikt

ikke-myelogene

 

 

 

maligniteter som

 

 

 

mottar kjemoterapi

Sykdommer i blod og

Erytroaplasi (pure red

Ikke kjent

 

lymfatiske organer

cell aplasia - PRCA)*

 

 

Forstyrrelser i

Hypersensitivitets-

Ikke

kjente

immunsystemet

reaksjoner

 

 

Nevrologiske

Hodepine

Vanlige

sykdommer

 

 

 

Karsykdommer

Hypertensjon*

Vanlige

 

Hypertensive kriser*

Vanlige

-

 

Shunt-trombose*

Vanlige

 

 

Tromboemboliske

 

Ikke kjent

 

hendelser

 

 

Hud- og

Hudreaksjoner*

Vanlige

underhudssykdommer

 

 

 

Sykdommer i muskler,

Artralgi

-

Vanlige

bindevev og skjelett

 

 

 

 

 

 

 

Generelle lidelser og

Influensalignende

Vanlige

reaksjoner på

sykdom*

 

 

administrasjonsstedet

 

 

 

*Se underpunkt “Beskrivelse av utvalgte bivirkninger” nedenfor

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Nøytraliserende anti-erytropoietin antistoffmediert erytroaplasi (pure red cell aplasia - PRCA), assosiert med behandling med andre epoetiner, er rapportert etter markedsføring hos pasienter med kronisk nyresvikt. Dersom PRCA diagnostiseres må behandling med epoetin theta avsluttes og pasientene må ikke skiftes til en annen rekombinant epoetin (se pkt. 4.4).

En av de mest hyppige bivirkninger under behandling med epoetin theta er en økning i blodtrykk eller forverring av eksisterende hypertensjon, særlig under den initiale behandlingsfasen. Hos pasienter med

kronisk nyresvikt forekommer hypertensjon oftere i korreksjonsfasen enn i vedlikeholdsfasen. Hypertensjon kan behandles med passende legemidler (se pkt. 4.4).

Hypertensive kriser med encefalopati-lignende symptomer (for eksempel hodepine, forvirringstilstander, talefortyrrelser, ustø gange) og relaterte komplikasjoner (kramper, slag) kan også forekomme hos enkelte pasienter som ellers har normalt eller lavt blodtrykk (se pkt. 4.4).

Shunt-trombose kan forekomme, særlig hos pasienter som har en tendens til hypotensjon eller hvis den arterio-venøse fistelen viser komplikasjoner (for eksempel stenose, aneurismer) (se pkt. 4.4)

Hudreaksjoner som utslett, kløe eller reaksjoner på injeksjonsstedet kan forekomme.

Symptomer på influensalignende sykdom som feber, frysninger og asteniske tilstander er rapportert.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Terapeutisk margin for epoetin theta er svært bred. Ved en overdose kan polycytemi forekomme. Ved tilfelle av polycytemi bør epoetin theta midlertidig holdes tilbake.

Hvis alvorlig polycytemi forekommer kan det være behov for konvensjonelle metoder (flebotomi) for å redusere hemoglobinnivået.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Andre midler mot anemi, ATC-kode: B03XA01

Virkningsmekanisme

Human erytropoietin er et endogent glykoproteinhormon, som fungerer som den primære regulatoren av erytropoiesen via spesifikk interaksjon med erytropoietinreseptoren på erytroide stamceller i benmargen. Det virker som en mitose-stimulerende faktor og et differensieringshormon. Produksjon av erytropoietin foregår primært i og reguleres av nyrene som en respons på endringer i vevsoksygeneringen. Produksjon av endogent erytropoietin er svekket hos pasienter med kronisk nyresvikt og den primære årsaken til deres anemi er mangel på erytropoietin. Hos pasienter med kreft som får kjemoterapi er etiologien for anemi multifaktoriell. Hos disse pasientene bidrar både en mangel på erytropoietin og en redusert respons hos erytroide stamceller på endogent erytropoietin signifikant til deres anemi.

Epoetin theta er identisk i sin aminosyresekvens og ligner i sin karbohydratkomposisjon (glykosylering) på endogent humant erytropoietin.

Preklinisk effekt

Biologisk effekt av epoetin theta er vist etter intravenøs og subkutan administrering i ulike dyremodeller in vivo (mus, rotter, hunder). Etter administrering av epoetin theta øker antallet erytrocytter, hematokritverdier og antallet retikulocytter.

Klinisk effekt og sikkerhet

Symptomatisk anemi assosiert med kronisk nyresvikt

Data fra korreksjonsfasestudier hos 284 pasienter med kronisk nyresvikt viser at responsraten for hemoglobin (definert som hemoglobin-nivåer over 11 g/dl ved to påfølgende målinger) i epoetin theta gruppen (henholdsvis 88,4 % og 89,4 % i studier med pasienter i dialyse og ennå ikke i dialyse) var sammenlignbar med epoetin beta (henholdsvis 86,2 % og 81,0 %). Median tid til respons var lik i behandlingsgruppene med 56 dager hos hemodialysepasienter og 49 dager hos pasienter som foreløpig ikke har dialyse.

To randomiserte kontrollerte studier ble utført hos 270 hemodialyse-pasienter og 288 som foreløpig ikke gjennomgår dialyse, som var i stabil behandling med epoetin beta. Pasientene ble randomiserte til å fortsette sin nåværende behandling eller til å bli konvertert til epoetin theta (samme dose som epoetin beta) for å vedlikeholde sine hemoglobinnivåer. I løpet av evalueringsperioden (uke 15 – 26) var gjennomsnittlig og median nivå av hemoglobin hos pasienter behandlet med epoetin theta virtuelt identisk med deres utgangsnivå av hemoglobin. I disse to studiene ble 180 hemodialysepasienter og 193 pasienter som ikke fikk hemodialyse konvertert fra vedlikeholdsfase behandling med epoetin beta til behandling med epoetin theta for en periode på 6 måneder og viste stabile hemoglobinverdier og en lignende sikkerhetsprofil som epoetin beta. I kliniske studier har pasienter som ennå ikke er i dialyse (subkutan administrasjon) gått ut av studien oftere enn pasienter i dialyse (intravenøs administrasjon) fordi de måtte avslutte studien når de begynte med dialyse.

I to langtidsstudier ble effekten av epoetin theta evaluert hos 124 hemodialysepasienter og

289 pasienter som ennå ikke fikk hemodialyse. Hemoglobinnivåene forble innen ønsket målområde og epoetin theta ble godt tolerert over en periode på opptil 15 måneder.

I kliniske studier ble predialysepasienter behandlet en gang i uken med epoetin theta, 174 pasienter i vedlikeholdsfase-studien og 111 pasienter i langtidsstudien.

Kombinerte post hoc-analyser av kliniske studier av epoetiner er utført hos pasienter med kronisk nyresvikt (i dialyse, ikke i dialyse, hos pasienter med og uten diabetes). Det ble observert en tendens til økte risikoestimater for total dødelighet, kardiovaskulære og cerebrovaskulære hendelser forbundet med høyere kumulative epoetin-doser, uavhengig av diabetes- eller dialysestatus (se pkt. 4.2 og 4.4).

Symptomatisk anemi hos kreftpasienter med ikke-myelogene maligniteter som mottar kjemoterapi

409 kreftpasienter som fikk kjemoterapi ble inkludert i to prospektive, randomiserte dobbeltblinde, placebokontrollerte studier. Den første studien ble gjennomført hos 186 anemiske pasienter med ikke- myelogene maligniteter (55 % med hematologiske maligniteter og 45 % med solide tumorer) som fikk non-platinum kjemoterapi. Den andre studien ble gjennomført hos 223 pasienter med forskjellige solide tumorer som fikk platinumholdig kjemoterapi. I begge studiene resulterte behandling med epoetin theta i en signifikant hemoglobinrespons (p<0,001), definert som en økning i hemoglobin på ≥ 2 g/dl uten transfusjon, og en signifikant reduksjon i transfusjonsbehov (p < 0,05) sammenlignet med placebo.

Effekt på tumorvekst

Erytropoietin er en vekstfaktor som primært stimulerer produksjon av røde blodceller. Erytropoietin reseptorer kan være uttalt på overflaten til en rekke forskjellige tumorceller.

Overlevelse og tumorprogresjon er undersøkt i fem store kontrollerte studier som involverte totalt 2833 pasienter. Fire var dobbeltblinde placebokontrollerte studier og en var en åpen studie. To av studiene rekrutterte pasienter som var under behandling med kjemoterapi. Målkonsentrasjon for hemoglobin var > 13 g/dl i to studier; i de andre tre studiene var det 12-14 g/dl. I den åpne studien var det ingen forskjell i total overlevelse mellom pasienter behandlet med rekombinant human erytropoietin og kontroller. I de fire placebokontrollerte studiene var risiko ratio for overlevelse mellom 1,25 og 2,47 i favør av mortalitet hos pasienter som har anemi assosiert med forskjellige vanlige krefttyper som fikk rekombinant humant erytropoietin sammenlignet med kontroller. Overlevelsen i studiene kunne ikke forklares tilfredsstillende ved forskjeller i forekomst av trombose og relaterte komplikasjoner mellom dem som fikk rekombinant humant erytropoietin og dem i kontrollgruppen.

Data fra tre placebokontrollerte kliniske studier hos 586 anemiske kreftpasienter gjennomført med epoetin theta viste ingen negative effekter av epoetin theta på overlevelse. I løpet av studiene var mortaliteten lavere i epoetin theta gruppen (9,6 %) sammenlignet med placebo (10,3 %).

En systematisk gjennomgang som har omfattet mer enn 9000 kreftpasienter som har deltatt i

57 kliniske studier er også gjennomført. Meta-analyser av overlevelsesdata ga et estimat for risiko ratio 1,08 i favør av kontroller (95 % KI: 0,99, 1,18; 42 studier og 8167 pasienter). En økt relativ risiko for tromboemboliske hendelser (RR 1,67, 95 % KI:1,35, 2,06; 35 studier og 6769 pasienter) ble observert hos pasienter behandlet med rekombinant human erytropoietin. I hvilken grad disse resultatene kan anvendes for administrering av rekombinant humant erytropoietin for å oppnå hemoglobinkonsentrasjoner på under 13 g/dl hos pasienter med kreft som behandles med kjemoterapi er uklart, fordi få pasienter med slike karakteristika ble inkludert i datagjennomgangen.

En dataanalyse av pasientnivå er også utført på mer enn 13 900 kreftpasienter (kjemo- radio, kjemoradio-, eller ingen behandling), som deltok i 53 kontrollerte kliniske studier som involverte flere epoetiner. Meta-analyser av total overlevelsesdata ga et estimat for Hazard ratio 1,06 i favør av kontroller (95 % KI: 1,00, 1,12; 53 studier og 13 933 pasienter) og for kreftpasienter som mottok kjemoterapi var risiko ratio for total overlevelse 1,04 (95 % KI: 0,97, 1,11; 38 studier og

10 441 pasienter). Meta-analyser antyder også konsekvent en signifikant økt relativ risiko for tromboemboliske hendelser hos kreftpasienter som mottok rekombinant humant erytropoietin (se pkt 4.4).

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Generelt

Epoetin thetas farmakokinetikk er undersøkt hos friske frivillige, hos pasienter med kronisk nyresvikt og hos kreftpasienter som får kjemoterapi. Epoetin thetas farmakokinetikk er uavhengig av alder og kjønn.

Subkutan administrering

Etter subkutan injeksjon av 40 IE/kg kroppsvekt epoetin theta på tre ulike steder (øvre del av armen, abdomen, lår) hos friske frivillige ble det observert like plasmanivåprofiler. Graden av absorpsjon (AUC) var svakt høyere etter injeksjon i abdomen sammenlignet med de andre stedene. Maksimal konsentrasjon oppnås etter et gjennomsnitt på 10 – 14 timer og gjennomsnittlig terminal halveringstid varierte fra ca. 22 til 41 timer.

Gjennomsnittlig biotilgjengelighet for epoetin theta etter subkutan administrasjon er ca. 31 % sammenlignet med intravenøs administrasjon.

Etter subkutan injeksjon med 40 IE/kg kroppsvekt hos pre-dialysepasienter med kronisk nyresvikt gir den protraherte absorpsjonen et konsentrasjonsplatå, hvor den maksimale konsentrasjonen nås etter et gjennomsnitt på ca. 14 timer. Den terminale halveringstiden er høyere enn etter intravenøs administrasjon, med et gjennomsnitt på 25 timer etter singeldose og 34 timer i steady state etter gjentatte doseringer tre ganger i uken, uten å føre til akkumulering av epoetin theta.

Hos kreftpasienter som mottar kjemoterapi er terminal halveringstid 29 timer etter første dose og 28 timer i steady state, etter gjentatt subkutan administrasjon av 20 000 IE epoetin theta én gang i uken. Det ble ikke observert akkumulering av epoetin theta.

Intravenøs administrering

Hos pasienter med kronisk nyresvikt som gjennomgår hemodialyse er eliminasjonshalveringstiden for epoetin theta 6 timer etter enkeltdose og 4 timer i steady state etter gjentatte intravenøse administreringer av 40 IE/kg kroppsvekt epoetin theta 3 ganger i uken. Ingen akkumulering av epoetin theta ble observert. Etter intravenøs administrering er distribusjonsvolumet tilnærmet lik det totale blodvolumet.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data for epoetin theta indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi og toksisitetstester ved gjentatt dosering.

Prekliniske data for andre epoetiner indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av gentoksisitet og reproduksjonstoksisitet.

I reproduktive toksisitetsstudier gjennomført med andre epoetiner ble det observert effekter som ble tolket som sekundære til redusert maternal kroppsvekt ved doser tilstrekkelig over anbefalte humane doser.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Natrium dihydrogenfosfat dihydrat

Natriumklorid

Polysorbat 20

Trometamol

Saltsyre (6 M) (for pH-justering)

Vann til injeksjon

6.2Uforlikeligheter

Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, bør dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler.

6.3Holdbarhet

2 år

Til bruk ved reiser kan pasienten ta produktet ut av kjøleskapet og oppbevare det ved en temperatur på høyst 25 °C for en enkelt periode på inntil 7 dager uten å overskride utløpsdatoen. Så snart det er tatt ut av kjøleskapet må legemidlet brukes innen denne perioden eller destrueres.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2 °C-8 °C)

Må ikke fryses.

Oppbevar den ferdigfylte sprøyten i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

6.5Emballasje (type og innhold)

Biopoin 1000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

0,5 ml oppløsning i en ferdigfylt sprøyte (type I glass) med et beskyttelsesdeksel (brombutyl gummi) og en stempelpropp (teflonbelagt klorbutyl gummi) og en injeksjonsnål (rustfritt stål) eller en injeksjonsnål (rustfritt stål) med nålebeskyttelse (sikkerhetsnål) eller en injeksjonsnål (rustfritt stål) med sikkerhetsutstyr.

Pakningsstørrelser med 6 ferdigfylte sprøyter; 6 ferdigfylte sprøyter med sikkerhetsnål eller 6 ferdigfylte sprøyter med sikkerhetsutstyr.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

Biopoin 2000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

0,5 ml oppløsning i en ferdigfylt sprøyte (type I glass) med et beskyttelsesdeksel (brombutyl gummi) og en stempelpropp (teflonbelagt klorbutyl gummi) og en injeksjonsnål (rustfritt stål) eller en injeksjonsnål (rustfritt stål) med nålebeskyttelse (sikkerhetsnål) eller en injeksjonsnål (rustfritt stål) med sikkerhetsutstyr.

Pakningsstørrelser med 6 ferdigfylte sprøyter; 6 ferdigfylte sprøyter med sikkerhetsnål eller 6 ferdigfylte sprøyter med sikkerhetsutstyr.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

Biopoin 3000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

0,5 ml oppløsning i en ferdigfylt sprøyte (type I glass) med et beskyttelsesdeksel (brombutyl gummi) og en stempelpropp (teflonbelagt klorbutyl gummi) og en injeksjonsnål (rustfritt stål) eller en injeksjonsnål (rustfritt stål) med nålebeskyttelse (sikkerhetsnål) eller en injeksjonsnål (rustfritt stål) med sikkerhetsutstyr.

Pakningsstørrelser med 6 ferdigfylte sprøyter; 6 ferdigfylte sprøyter med sikkerhetsnål eller 6 ferdigfylte sprøyter med sikkerhetsutstyr.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

Biopoin 4000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

0,5 ml oppløsning i en ferdigfylt sprøyte (type I glass) med et beskyttelsesdeksel (brombutyl gummi) og en stempelpropp (teflonbelagt klorbutyl gummi) og en injeksjonsnål (rustfritt stål) eller en injeksjonsnål (rustfritt stål) med nålebeskyttelse (sikkerhetsnål) eller en injeksjonsnål (rustfritt stål) med sikkerhetsutstyr.

Pakningsstørrelser med 6 ferdigfylte sprøyter; 6 ferdigfylte sprøyter med sikkerhetsnål eller 6 ferdigfylte sprøyter med sikkerhetsutstyr.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

Biopoin 5000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

0,5 ml oppløsning i en ferdigfylt sprøyte (type I glass) med et beskyttelsesdeksel (brombutyl gummi) og en stempelpropp (teflonbelagt klorbutyl gummi) og en injeksjonsnål (rustfritt stål) eller en injeksjonsnål (rustfritt stål) med nålebeskyttelse (sikkerhetsnål) eller en injeksjonsnål (rustfritt stål) med sikkerhetsutstyr.

Pakningsstørrelser med 6 ferdigfylte sprøyter; 6 ferdigfylte sprøyter med sikkerhetsnål eller 6 ferdigfylte sprøyter med sikkerhetsutstyr.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

Biopoin 10 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

1 ml oppløsning i en ferdigfylt sprøyte (type I glass) med et beskyttelsesdeksel (brombutyl gummi) og en stempelpropp (teflonbelagt klorbutyl gummi) og en injeksjonsnål (rustfritt stål) eller en injeksjonsnål (rustfritt stål) med nålebeskyttelse (sikkerhetsnål) eller en injeksjonsnål (rustfritt stål) med sikkerhetsutstyr.

Pakningsstørrelser med 1, 4 og 6 ferdigfylte sprøyter; 1, 4 og 6 ferdigfylte sprøyter med sikkerhetsnål eller 1, 4 og 6 ferdigfylte sprøyter med sikkerhetsutstyr.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

Biopoin 20 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

1 ml oppløsning i en ferdigfylt sprøyte (type I glass) med et beskyttelsesdeksel (brombutyl gummi) og en stempelpropp (teflonbelagt klorbutyl gummi) og en injeksjonsnål (rustfritt stål) eller en injeksjonsnål (rustfritt stål) med nålebeskyttelse (sikkerhetsnål) eller en injeksjonsnål (rustfritt stål) med sikkerhetsutstyr.

Pakningsstørrelser med 1, 4 og 6 ferdigfylte sprøyter; 1, 4 og 6 ferdigfylte sprøyter med sikkerhetsnål eller 1, 4 og 6 ferdigfylte sprøyter med sikkerhetsutstyr.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

Biopoin 30 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

1 ml oppløsning i en ferdigfylt sprøyte (type I glass) med et beskyttelsesdeksel (brombutyl gummi) og en stempelpropp (teflonbelagt klorbutyl gummi) og en injeksjonsnål (rustfritt stål) eller en injeksjonsnål (rustfritt stål) med nålebeskyttelse (sikkerhetsnål) eller en injeksjonsnål (rustfritt stål) med sikkerhetsutstyr.

Pakningsstørrelser med 1, 4 og 6 ferdigfylte sprøyter; 1, 4 og 6 ferdigfylte sprøyter med sikkerhetsnål eller 1, 4 og 6 ferdigfylte sprøyter med sikkerhetsutstyr.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

De ferdigfylte sprøytene er bare til engangsbruk.

Oppløsningen skal undersøkes visuelt før bruk. Bare klar, fargeløs oppløsning uten partikler skal brukes. Injeksjonsløsningen skal ikke ristes. Den skal nå en behagelig temperatur (15 °C–25 °C) for injeksjon.

Se pakningsvedlegget for instruksjoner om hvordan legemidlet skal injiseres.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

TEVA GmbH

Graf-Arco-Straße 3

89079 Ulm

Tyskland

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

Biopoin 1000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

EU/1/09/565/001

EU/1/09/565/002

EU/1/09/565/029

Biopoin 2000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

EU/1/09/565/003

EU/1/09/565/004

EU/1/09/565/030

Biopoin 3000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

EU/1/09/565/005

EU/1/09/565/006

EU/1/09/565/031

Biopoin 4000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte EU/1/09/565/007

EU/1/09/565/008

EU/1/09/565/032

Biopoin 5000 IE/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte EU/1/09/565/009

EU/1/09/565/010

EU/1/09/565/033

Biopoin 10 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte EU/1/09/565/011

EU/1/09/565/012

EU/1/09/565/013

EU/1/09/565/014

EU/1/09/565/015

EU/1/09/565/016

EU/1/09/565/034

EU/1/09/565/035

EU/1/09/565/036

Biopoin 20 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte EU/1/09/565/017

EU/1/09/565/018

EU/1/09/565/019

EU/1/09/565/020

EU/1/09/565/021

EU/1/09/565/022

EU/1/09/565/037

EU/1/09/565/038

EU/1/09/565/039

Biopoin 30 000 IE/1 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte EU/1/09/565/023

EU/1/09/565/024

EU/1/09/565/025

EU/1/09/565/026

EU/1/09/565/027

EU/1/09/565/028

EU/1/09/565/040

EU/1/09/565/041

EU/1/09/565/042

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første godkjennelse: 23.10.2009

Dato for siste fornyelse: 26.08.2014

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu/

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter