Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Caelyx (doxorubicin hydrochloride) – Preparatomtale - L01DB

Updated on site: 05-Oct-2017

Medikamentets navnCaelyx
ATC-kodeL01DB
Stoffdoxorubicin hydrochloride
ProdusentJanssen-Cilag International N.V.

1.LEGEMIDLETS NAVN

Caelyx 2 mg/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

En ml Caelyx inneholder 2 mg doksorubicinhydroklorid i en pegylert liposomal formulering.

Caelyx, som er en liposomformulering, består av doksorubicinhydroklorid innkapslet i liposomer med overflatebundet metoksypolyetylenglykol (MPEG). Denne prosessen kalles pegylering og beskytter liposomene mot å bli gjenkjent av det mononukleære fagocyttsystemet (MFS), noe som øker tiden i blodsirkulasjonen.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Suspensjonen er steril, gjennomskinnelig og rød.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Caelyx er indisert:

-Som monoterapi for pasienter med metastaserende brystcancer hvor det er økt risiko for hjertekomplikasjoner.

-For behandling av fremskreden ovarialcancer hos kvinner der førstelinje platinumbasert kjemoterapiregime har sviktet.

-I kombinasjon med bortezomib for behandling av progressiv multippelt myelom hos pasienter som tidligere har fått minst én behandling og som allerede har gjennomgått eller ikke er egnet til benmargstransplantasjon.

-For behandling av AIDS-relatert Kaposis sarkom (KS) hos pasienter med lavt CD4-nivå (< 200 CD4 lymfocytter/mm3) og omfattende mukokutan eller visceral sykdom.

Caelyx kan anvendes som førstelinje systemisk kjemoterapi eller som andrelinje kjemoterapi hos AIDS-KS pasienter med sykdom som har progrediert med, eller hos pasienter med intoleranse mot tidligere systemisk kombinasjonskjemoterapi som omfatter minst to av følgende midler: et vinkaalkaloid, bleomycin og standard doksorubicin (eller et annet antracyklin).

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Caelyx må administreres kun under tilsyn av en onkolog spesialisert på administrering av cytotoksiske midler.

Caelyx har unike farmakokinetiske egenskaper og må ikke byttes ut med andre formuleringer av doksorubicinhydroklorid.

Dosering

Brystcancer/Ovarialcancer

Caelyx administreres intravenøst i en dose på 50 mg/m2 en gang hver 4. uke så lenge sykdommen ikke forverres og pasienten fortsetter å tåle behandlingen.

Multippelt myelom

Caelyx administreres som en 1-times infusjon i en dose på 30 mg/m2 umiddelbart etter bortezomib- infusjonen på dag 4 i det 3 uker lange bortezomib-regimet. Bortezomib-regimet består av 1,3 mg/m2 på dag 1, 4, 8 og 11 hver 3. uke. Dosen skal gjentas så lenge som pasienten responderer tilfredsstillende og tolererer behandlingen. Dosen på dag 4 for begge legemidlene kan utsettes opp til 48 timer om medisinsk nødvendig. Det bør gå minst 72 timer mellom to bortezomib-doser.

AIDS-relatert KS

20 mg/m2 Caelyx administreres intravenøst hver andre til tredje uke. Unngå kortere intervall enn

10 dager ettersom akkumulering av legemiddel og økt toksisitet ikke kan utelukkes. Det anbefales at pasienter behandles i to til tre måneder for å oppnå terapeutisk respons. Om nødvendig forlenges behandlingen for å opprettholde terapeutisk respons.

For alle pasienter

Dersom pasienten opplever tidlige symptomer eller tegn på infusjonsreaksjoner (se pkt. 4.4 og 4.8) skal infusjonen avbrytes omgående og passende premedisinering gis (antihistamin og/eller kortidsvirkende kortikosteroid). Gjenoppta infusjonen med en lavere hastighet.

Retningslinjer for dosejustering av Caelyx

For å håndtere bivirkninger som palmar-plantar erytrodysestesi (PPE), stomatitt eller hematologisk toksisitet kan dosen reduseres eller utsettes. Retningslinjer for dosejustering av Caelyx på grunn av disse bivirkningene er gitt i tabellene nedenfor. Graderingen av toksisiteten i disse tabellene er basert på ”National Cancer Institute Common Toxicity Criteria” (NCI-CTC).

Tabellene for PPE (tabell 1) og stomatitt (tabell 2) viser tidsskjemaet som ble fulgt for dosejustering i kliniske studier ved behandling av bryst- eller ovarialcancer (justering av den anbefalte behandlingssyklusen på 4 uker). Dersom disse bivirkningene oppstår hos pasienter med AIDS-relatert KS, kan den anbefalte behandlingssyklusen på 2 til 3 uker justeres på lignende måte.

Tabellen for hematologisk toksisitet (tabell 3) viser det tidsskjema som ble fulgt i kliniske studier ved behandling av pasienter med kun bryst- eller ovarialcancer. Dosejustering for pasienter med AIDS-KS beskrives i pkt. 4.8.

Tabell 1. Palmar–Plantar erytrodysestesi

Uke etter forrige dose av Caelyx

Grad av toksisitet

Uke 4

Uke 5

Uke 6

ved nåværende

 

 

 

vurdering

 

 

 

Grad 1

Gjenta dosering

Gjenta dosering

Reduser dosen

(lett erytem, hevelse

såfremt ikke

såfremt ikke

med 25 % og gå

eller flassing som ikke

pasienten tidligere

pasienten tidligere

tilbake til 4 ukers

påvirker daglige

har hatt en

har hatt en

intervall

aktiviteter)

hudtoksisitet

hudtoksisitet

 

 

grad 3 eller 4. I så

grad 3 eller 4. I så

 

 

fall venter man

fall venter man

 

 

ytterligere en uke

ytterligere en uke

 

Grad 2

Vent ytterligere en

Vent ytterligere en

Reduser dosen

(erytem, flassing eller

uke

uke

med 25 % og gå

hevelse som påvirker

 

 

tilbake til 4 ukers

men ikke hindrer

 

 

intervall

normale fysiske

 

 

 

aktiviteter, små

 

 

 

blemmer eller sår med

 

 

 

en diameter mindre

 

 

 

enn 2 cm)

 

 

 

Grad 3

Vent ytterligere en

Vent ytterligere en

Avslutt

(blemmer, sår eller

uke

uke

behandlingen

hevelse som påvirker

 

 

 

gange eller vanlige,

 

 

 

daglige aktiviteter;

 

 

 

kan ikke bruke vanlige

 

 

 

klær)

 

 

 

Grad 4

Vent ytterligere en

Vent ytterligere en

Avslutt

(utbredt eller lokal

uke

uke

behandlingen

prosess som forårsaker

 

 

 

infeksiøse

 

 

 

komplikasjoner eller

 

 

 

som gjør pasienten

 

 

 

sengeliggende eller

 

 

 

hospitalisert)

 

 

 

Tabell 2. Stomatitt

 

 

 

 

Uke etter forrige dose av Caelyx

Grad av toksisitet

Uke 4

Uke 5

Uke 6

ved nåværende

 

 

 

vurdering

 

 

 

Grad 1

Gjenta doseringen

Gjenta doseringen

Reduser dosen

(smertefrie sår, erytem

såfremt ikke

såfremt ikke

med 25 % og gå

eller lett ømhet)

pasienten tidligere

pasienten tidligere

tilbake til 4-ukers

 

har hatt stomatitt

har hatt stomatitt

intervall eller avslutt

 

grad 3 eller 4. I så

grad 3 eller 4. I så

behandlingen etter

 

fall venter man

fall venter man

legens vurdering

 

ytterligere en uke

ytterligere en uke

 

Grad 2

Vent ytterligere en

Vent ytterligere en

Reduser dosen

(smertefullt erytem,

uke

uke

med 25 % og gå

ødem eller sår, men

 

 

tilbake til 4-ukers

kan spise)

 

 

intervall eller avslutt

 

 

 

behandlingen etter

 

 

 

legens vurdering

Grad 3

Vent ytterligere en

Vent ytterligere en

Avslutt

(smertefullt erytem,

uke

uke

behandlingen

ødem eller sår, men

 

 

 

kan ikke spise)

 

 

 

Grad 4

Vent ytterligere en

Vent ytterligere en

Avslutt

(trenger næringstillegg

uke

uke

behandlingen

parenteralt eller

 

 

 

enteralt)

 

 

 

 

 

 

 

Tabell 3. Hematologisk toksisitet (absolute neutrophil count [anc] eller trombocytter) – håndtering av pasienter med bryst- eller ovarialcancer

GRAD

ANC

TROMBO-

JUSTERING

 

 

CYTTER

 

Grad 1

1500 – 1900

75000 – 150 000

Gjenoppta behandling uten

 

 

 

reduksjon av dose.

Grad 2

1000 – < 1500

50000 – < 75 000

Vent til ANC 1500 og

 

 

 

trombocyttene er 75 000 og gjenta

 

 

 

dosering uten reduksjon av dosen.

Grad 3

500 – < 1000

25000 – < 50 000

Vent til ANC 1500 og

 

 

 

trombocyttene er 75 000 og gjenta

 

 

 

dosering uten reduksjon av dosen.

Grad 4

< 500

< 25 000

Vent til ANC 1500 og

 

 

 

trombocyttene er 75 000 og

 

 

 

reduser dosen med 25 % eller fortsett

 

 

 

full dosering sammen med

 

 

 

vekstfaktor tillegg.

For pasienter med multippelt myelom behandlet med Caelyx i kombinasjon med bortezomib som får PPE eller stomatitt, bør Caelyx-dosen justeres som beskrevet i henholdsvis tabell 1 og 2 over. Tabell 4 under viser skjemaet som ble fulgt for andre dosejusteringer i den kliniske studien i behandling av pasienter med multippelt myelom som fikk Caelyx og bortezomib kombinasjonsterapi. For mer detaljert informasjon om bortezomib-dosering og dosejusteringer se preparatomtalen (SPC) for bortezomib.

Tabell 4. Dosejusteringer for Caelyx + bortezomib kombinasjonsterapi – pasienter med multippelt myelom

Pasientstatus

Caelyx

Bortezomib

Feber ≥ 38C og

Dersom før dag 4 dosér ikke

Reduser neste dose med

ANC < 1000/mm3

denne syklusen. Dersom etter

25 %.

 

dag 4 reduser neste dose med

 

 

25 %.

 

Til enhver tid under

Dersom før dag 4 dosér ikke

Dosér ikke. Dersom 2 eller

legemiddeladministrasjon etter

denne syklusen. Dersom etter

flere doser ikke er gitt i en

dag 1 i hver syklus:

dag 4 reduser neste dose med

syklus reduser dosen med

Blodplater < 25 000/mm3

25 % i de påfølgende

25 % i påfølgende sykluser.

Hemoglobin < 8 g/dl

syklusene dersom bortezomib

 

ANC < 500/mm3

er redusert for hematologisk

 

 

toksisitet.*

 

Grad 3 eller 4 ikke-

Dosèr ikke før bedring til

Dosèr ikke før bedring til

hematologisk

grad < 2. Reduser dosen med

grad < 2. Reduser dosen med

legemiddelrelatert toksisitet

25 % for alle påfølgende

25 % for alle påfølgende

 

doser.

doser.

Nevropatisk smerte eller

Ingen dosejusteringer.

Se preparatomtalen (SPC) for

perifer nevropati

 

bortezomib.

*for mer informasjon om bortezomib-dosering og dosejusteringer, se preparatomtalen (SPC) for bortezomib

Nedsatt leverfunksjon

Farmakokinetikken til Caelyx undersøkt hos et lite antall pasienter med forhøyet nivå av totalbilirubin skiller seg ikke fra pasienter med normal totalbilirubin. Inntil ytterligere erfaring foreligger, skal imidlertid doseringen av Caelyx reduseres hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Basert på erfaring fra de kliniske studieprogrammene for bryst- og ovarialcancer, bør dosereduksjon skje på følgende måte: Dersom bilirubinet er mellom 1,2 – 3,0 mg/dl når behandlingen starter, skal den første dosen reduseres med 25 %. Dersom bilirubinet er > 3,0 mg/dl skal den første dosen reduseres med 50 %. Dersom pasienten tolererer den første dosen uten noen økning av bilirubin eller leverenzymer i serum, kan dosen for syklus 2 økes til neste dosenivå, dvs. dersom den første dosen reduseres med 25 %, kan dosen økes til full dose ved syklus 2 eller dersom den første dosen reduseres med 50 %, kan dosen økes til 75 % av full dose ved syklus 2. Doseringen kan økes til full dose ved neste syklus dersom den tolereres. Caelyx kan gis til pasienter med levermetastaser med samtidig økning av bilirubin og leverenzymer opp til 4 x den øvre normalgrensen. Før Caelyx gis, skal leverfunksjonen undersøkes ved hjelp av vanlige kliniske laboratorietester som ALAT/ASAT, alkalisk fosfatase og bilirubin.

Nedsatt nyrefunksjon

Da doksorubicin metaboliseres i leveren og utskilles i gallen, kreves det ingen dosejustering av Caelyx. Populasjonsbaserte farmakokinetiske data (testet i intervallet 30 - 156 ml/min kreatininclearance) viser at Caelyx-clearance ikke påvirkes av nyrefunksjonen. Det foreligger ingen farmakokinetiske data for pasienter med en kreatininclearance under 30 ml/min.

AIDS-relaterte KS pasienter med splenektomi

På grunn av manglende erfaring med Caelyx hos pasienter med operativt fjernet milt, anbefales ikke behandling med Caelyx.

Pediatrisk populasjon

Det er begrenset med erfaring hos barn. Caelyx er ikke anbefalt til pasienter under 18 års alder.

Eldre

Populasjonsbasert analyse viser at alder, i testet aldersgruppe (21 – 75 år), ikke signifikant påvirker farmakokinetikken til Caelyx.

Administrasjonsmåte

Caelyx administreres som en intravenøs infusjon. For ytterligere instruksjoner vedrørende tilberedning og spesielle forholdsregler for håndtering, se pkt. 6.6.

Caelyx skal ikke administreres ufortynnet eller som bolusdose. Det anbefales at infusjonen av Caelyx koples via sideporten til en intravenøs infusjon av glukose 5 % (50 mg/ml) for å få en videre fortynning. Dette reduserer risikoen for trombose og ekstravasasjon. Infusjonen kan gis i en perifer vene. Må ikke brukes sammen med ”in-line” filtre. Caelyx må ikke administreres intramuskulært eller subkutant (se pkt. 6.6).

For doser på < 90 mg: Caelyx fortynnes i 250 ml glukose infusjonsvæske, oppløsning, 5 % (50 mg/ml).

For doser på 90 mg: Caelyx fortynnes i 500 ml glukose infusjonsvæske, oppløsning, 5 % (50 mg/ml).

Brystcancer/Ovarialcancer/Multippelt myelom

For å minimere risikoen for infusjonsreaksjoner administreres den første dosen med en hastighet på høyst 1 mg/minutt. Dersom ingen infusjonsreaksjoner observeres kan de påfølgende Caelyx- infusjonene administreres i løpet av en 60-minutters periode.

For pasienter som opplever infusjonsreaksjoner bør infusjonen endres som følger:

5 % av den totale dosen bør infunderes sakte i løpet av de første 15 minuttene. Dersom dette tolereres uten reaksjon, kan infusjonshastigheten dobles i de etterfølgende 15 minuttene. Hvis dette også tolereres, kan infusjonen fullføres i løpet av den neste timen med en total infusjonstid på 90 minutter.

AIDS-relatert KS

Dosen med Caelyx fortynnes i 250 ml glukose infusjonsvæske, oppløsning, 5 % (50 mg/ml) og administreres via en intravenøs infusjon i løpet av 30 minutter.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Caelyx må ikke brukes for å behandle AIDS-KS som kan behandles effektivt med lokalbehandling eller systemisk alfa-interferon.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

På grunn av forskjellen i farmakokinetiske egenskaper og dosering skal Caelyx og andre formuleringer av doksorubicinhydroklorid ikke brukes om hverandre.

Kardiotoksisitet

Det anbefales at alle pasienter som får Caelyx rutinemessig gjennomgår hyppige EKG-undersøkelser. Forbigående endringer i EKG som utflating av T-bølge, S-T-segment depresjon og benign arytmi er ikke vurdert som obligatoriske grunner for å avbryte behandlingen med Caelyx. Reduksjon av QRS komplekset betraktes imidlertid mer som bevis på kardiotoksisitet. Hvis denne endringen oppstår, må

en endelig test for å undersøke skade på hjerte forårsaket av antracyklin, dvs. ved endomyokardbiopsi, vurderes.

Mer spesifikke metoder for evaluering og overvåkning av hjertefunksjon sammenlignet med EKG, er å måle venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon ved ekkokardiografi eller ved Multigated Angiography (MUGA) som er foretrukket. Disse metodene må anvendes rutinemessig før initiering av Caelyx behandlingen og repeteres jevnlig under behandling. Vurdering av venstre ventrikkelfunksjon er obligatorisk før hver administrering av ytterligere doser av Caelyx som overskrider en livslang kumulativ antracyklin dose på 450 mg/m2.

Evalueringstester og metoder som er nevnt over for overvåkning av hjertefunksjonen under antracyklinbehandling bør anvendes i følgende rekkefølge: EKG overvåkning, måling av venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon, endomyokardbiopsi. Dersom testresultat indikerer en mulig skade på hjertet assosiert med Caelyx-behandling, bør fordelene ved å fortsette behandlingen veies nøye opp mot risikoen for skade på hjertet.

Pasienter med behandlingstrengende kardiovaskulær sykdom bør bare behandles med Caelyx dersom fordelene oppveier mulig risiko for pasienten.

Forsiktighet bør utvises ved behandling med Caelyx av pasienter med nedsatt hjertefunksjon.

Ved mistanke om kardiomyopati, dvs. hvis venstre ventrikulære ejeksjonsfraksjon er vesentlig redusert i forhold til verdier målt før behandlingsstart og/eller venstre ventrikulær ejeksjonfraksjon er lavere enn prognostisk relevant verdi (f.eks. < 45 %), bør en endomyokardbiopsi vurderes. Fordelene med å fortsette behandlingen må vurderes nøye opp mot risikoen for å utvikle irreversibel skade på hjertet.

Hjertesvikt på grunn av kardiomyopati kan opptre plutselig, uten forutgående EKG forandringer og kan også utvikles flere uker etter avsluttet behandling.

Forsiktighet må utvises for pasienter som har fått andre antracykliner. Den totale dosen av doksorubicinhydroklorid skal også inkludere enhver tidligere (eller samtidig) terapi med kardiotoksiske forbindelser som andre antracykliner/antrakinoner eller f.eks. 5-fluorouracil. Hjertetoksisitet kan også oppstå ved kumulative doser av antracyclin lavere enn 450 mg/m2 hos pasienter som tidligere har gjennomgått mediastenal stråling eller hos de som samtidig får behandling med cyklofosfamid.

Den kardiale sikkerhetsprofilen for den anbefalte dosen ved både bryst- og ovarialcancer (50 mg/m2) er lignende den for 20 mg/m2 hos pasienter med AIDS-KS (se pkt. 4.8).

Myelosuppresjon

Mange pasienter som blir behandlet med Caelyx har en eksisterende myelosuppresjon forårsaket av deres underliggende HIV sykdom eller flere samtidig eller tidligere administrerte medikamenter, eller tumorer som involverer benmargen. I den pivotale studien med pasienter med ovarialcancer behandlet med en dose på 50 mg/m2 var myelosuppresjonen generelt mild til moderat, reversibel og ikke forbundet med tilfeller av neutropen infeksjon eller sepsis. I en kontrollert klinisk studie hvor Caelyx ble sammenlignet med topotecan var dessuten forekomsten av behandlingsrelatert sepsis betydelig lavere hos ovarialpasienter behandlet med Caelyx sammenlignet med pasienter behandlet med topotecan. En lignende lav insidens av myelosuppresjon ble sett hos pasienter med brystcancermetastaser som fikk Caelyx i en klinisk førstelinjestudie. I motsetning til erfaringen hos pasienter med brystcancer eller ovarialcancer synes myelosuppresjon å være den dosebegrensende bivirkningen hos pasienter med AIDS-KS (se pkt. 4.8). På grunn av potensialet for benmargssuppressjon må blodstatus utføres jevnlig under behandling med Caelyx, og minimum før hver dose av Caelyx.

Vedvarende alvorlig myelosuppresjon kan føre til superinfeksjoner eller blødning.

I kontrollerte kliniske studier med pasienter med AIDS-KS sammenlignet med en bleomycin/vinkristin kombinasjon, var opportunistiske infeksjoner tilsynelatende mer vanlig ved behandling med Caelyx. Pasienter og leger må være klar over denne høyere forekomsten, og tiltak må settes i gang dersom nødvendig.

Sekundær hematologisk malignitet

Som for andre DNA-skadende antineoplastiske midler har sekundære akutte myeloide leukemier og myelodysplasier blitt rapportert hos pasienter som har fått kombinasjonsbehandling med doksorubicin. Alle pasienter som er behandlet med doksorubicin bør derfor være under hematologisk overvåkning.

Sekundære orale neoplasmer

Svært sjeldne tilfeller av sekundær oralcancer er rapportert hos pasienter ved langtidseksponering (mer enn ett år) for Caelyx eller de som får en kumulativ Caelyx-dose over 720 mg/m2. Tilfeller av sekundær oralcancer ble diagnostisert både under behandling med Caelyx og inntil 6 år etter siste dose. Pasienter bør undersøkes regelmessig for munnsår eller oralt ubehag som kan indikere sekundær oralcancer.

Infusjonsassosierte reaksjoner

Alvorlige og iblant livstruende infusjonsrelaterte reaksjoner som karakteriseres som allergilignende eller anafylaktoid-lignende reaksjoner, med symptomer som inkluderer astma, rødme, urtikarielt utslett, brystsmerter, feber, hypertensjon, takykardi, kløe, svetting, kortpustethet, ansiktsødem, frysninger, ryggsmerter, sammensnøring i bryst og hals og/eller hypotensjon kan oppstå innen minutter etter oppstart av Caelyx-infusjonen. I svært sjeldne tilfeller har også kramper blitt observert i forbindelse med infusjonsreaksjoner (se pkt. 4.8). Et midlertidig avbrudd i infusjonen opphever vanligvis disse symptomene uten ytterligere behandling. Legemidler til å behandle disse symptomene (f.eks. antihistaminer, kortikosteroider, adrenalin og antiepileptika), i tillegg til førstehjelpsutstyr, skal imidlertid være tilgjengelig for umiddelbar bruk. Hos de fleste pasienter kan behandlingen fortsette etter at alle symptomene har opphørt, uten at reaksjonen kommer tilbake. Infusjonsreaksjoner oppstår sjelden etter første behandlingssyklus. For å minimere risikoen for infusjonsreaksjoner, skal startdosen administreres med en maksimal hastighet på 1 mg/minutt (se pkt. 4.2).

Diabetespasienter

For behandling av diabetikere bør det tas hensyn til at hvert hetteglass med Caelyx inneholder sukrose og administreres i glukose infusjonsvæske, oppløsning, 5 % (50 mg/ml).

For vanlige bivirkninger som krever dosejusteringer eller seponering se pkt. 4.8.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Ingen formelle legemiddelinteraksjonsstudier er utført med Caelyx, selv om fase II kombinasjonsstudier med konvensjonell kjemoterapi er utført hos pasienter med gynekologiske maligniteter. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av legemidler som er kjent for å interagere med standardpreparat med doksorubicinhydroklorid. Caelyx kan, i likhet med andre doksorubicinpreparater, potensere den toksiske effekten av andre cancerbehandlinger. I kliniske studier med pasienter med solide tumorer (inkludert bryst- og ovarialcancer) som samtidig ble behandlet med cyklofosfamid eller taxaner, ble det ikke sett noen nye additive toksisiteter. Hos pasienter med AIDS er det rapportert om forverret cyklofosfamid-indusert hemorragisk cystitt og økt hepatotoksisitet av 6-merkaptourin ved bruk av standard doksorubicinhydroklorid. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av andre cytotoksiske midler, spesielt myelotoksiske midler.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Doksorubicinhydroklorid mistenkes å forårsake alvorlige misdannelser ved bruk under graviditet. Caelyx skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.

Kvinner i fertil alder

Kvinner i fertil alder skal anbefales å unngå graviditet mens de eller deres mannlige partner blir behandlet med Caelyx og i seks måneder etter avsluttet Caelyx-behandling (se pkt. 5.3).

Amming

Det er ikke kjent om Caelyx går over i morsmelk. Mange legemidler, inkludert antracykliner, går over i morsmelk, og på grunn av risikoen for alvorlige bivirkninger hos barnet som ammes må mødre derfor avslutte ammingen før oppstart av Caelyx-behandling. Eksperter anbefaler at HIV-infiserte kvinner ikke under noen omstendigheter ammer sine spedbarn. Dette for å unngå overføring av HIV.

Fertilitet

Effekten av doksorubicinhydroklorid på fertilitet hos mennesker er ikke undersøkt (se pkt. 5.3).

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Caelyx har ingen eller ubetydelig påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. I kliniske studier har imidlertid svimmelhet og søvnighet i sjeldne tilfeller vært observert (< 5 %) ved bruk av Caelyx. Pasienter som lider av disse bivirkningene bør unngå å kjøre bil eller bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

Den vanligst rapporterte bivirkningen i kliniske studier av bryst-/ovarialcancer (50 mg/m2 hver 4. uke) var palmar-plantar erytrodysestesi (PPE). Totalinsidensen av PPE var 44,0 % - 46,1 %. Disse effektene var hovedsakelig milde, med alvorlige tilfeller (grad 3) rapportert hos 17 % - 19,5 %. Den rapporterte insidensen av livstruende tilfeller (grad 4) var < 1 %. PPE resulterte sjelden i permanent behandlingsavbrudd (3,7 % - 7,0 %). PPE karakteriseres ved smertefullt, rødflekket hudutslett. Hos pasienter som får denne reaksjonen sees den vanligvis etter to eller tre behandlingssykluser. Forbedring inntrer vanligvis i løpet av en til to uker, og det kan i enkelte tilfeller ta opptil 4 uker eller lenger til reaksjonene forsvinner fullstendig. Pyridoksin gitt i en dose på 50 - 150 mg daglig og kortikosteroider er blitt brukt som profylakse og behandling av PPE. Disse behandlingene er imidlertid ikke undersøkt i fase III kliniske studier. Andre måter å forebygge og behandle PPE inkluderer å holde hender og føtter kalde ved å ha dem i kaldt vann (vannbad, bad eller svømming), unngå overdreven hete/varmt vann og ha hender og føtter bare (ingen sokker, hansker eller sko som sitter tett). PPE synes primært å være relatert til doseringsregime og kan reduseres ved å utvide doseintervallet 1 -

2 uker (se pkt. 4.2). For noen pasienter kan reaksjonen imidlertid være alvorlig og svekkende, og behandlingen må stoppes. Stomatitt /mukositt og kvalme var også vanlig rapportert hos pasienter med bryst-/ovarialcancer mens ved AIDS-KS-programmet (20 mg/m2 hver 2. uke) var myelosuppresjon (for det meste leukopeni) den vanligst rapporterte bivirkningen (se AIDS-KS). PPE ble rapportert hos 16 % av pasienter med multippelt myelom behandlet med Caelyx pluss bortezomib i kombinasjonsterapi. PPE grad 3 ble rapportert hos 5 % av pasientene. Ingen PPE grad 4 ble rapportert. De hyppigst rapporterte (legemiddelrelaterte i behandling) bivirkningene i kombinasjonsterapi (Caelyx + bortezomib) var kvalme (40 %), diaré (35 %), nøytropeni (33 %), trombocytopeni (29 %), oppkast (28 %), tretthet (27 %) og forstoppelse (22 %).

Brystcancerprogram

509 pasienter med fremskreden brystcancer som ikke tidligere hadde fått kjemoterapi for metastaserende sykdom ble behandlet i en fase III klinisk studie (I97-328) med Caelyx (n=254) i en dose på 50 mg/m2 hver 4. uke, eller doksorubicin (n=255) i en dose på 60 mg/m2 hver 3. uke. Følgende vanlige bivirkninger ble rapportert oftere med doksorubicin enn med Caelyx: kvalme (53 % vs. 37 %, grad 3/4 5 % vs. 3 %), oppkast (31 % vs. 19 %, grad 3/4 4 % vs. mindre enn 1 %), enhver alopesi (66 % vs. 20 %), uttalt alopesi (54 % vs. 7 %) og neutropeni (10 % vs. 4 %, grad 3/4 8 % vs. 2 %).

Mukositt (23 % vs. 13 %, grad 3/4 4 % vs. 2 %) og stomatitt (22 % vs. 15 %, grad 3/4 5 % vs. 2 %) ble rapportert oftere med Caelyx enn med doksorubicin. De mest vanlige alvorlige (grad 3/4)

bivirkningene for begge gruppene hadde en gjennomsnittlig varighet på 30 dager eller mindre. Se tabell 5 for en komplett liste over bivirkninger rapportert av pasienter behandlet med Caelyx.

Livstruende (grad 4) hematologiske effekter ble rapporter med en insidens på < 1,0 % og sepsis ble rapportert av 1 % av pasientene. Tilskudd av vekstfaktor eller transfusjon var nødvendig hos henholdsvis 5,1 % og 5,5 % av pasientene (se pkt. 4.2).

Klinisk signifikante unormale laboratorieverdier (grad 3 og 4) i denne gruppen var lave, økning i total bilirubin, ASAT og ALAT ble rapportert hos henholdsvis 2,4 %, 1,6 % og < 1 %. Det ble ikke rapportert noen klinisk signifikant økning i serumkreatinin.

Tabell 5. Behandlingsrelaterte bivirkninger rapportert i kliniske studier med brystcancer (50 mg/m2 hver 4. uke) (Caelyx-behandlede pasienter) klassifisert etter alvorlighet, MedDRA system organklasse og foretrukket terminologi

Svært vanlige (≥ 1/10); Vanlige (≥ 1/100, < 1/10); Mindre vanlige (≥ 1/1000, < 1/100)

CIOMS III

Bivirkninger etter

Brystcancer

Brystcancer

Brystcancer

organsystem

Alle alvorlighetsgrader

n=404

 

n=254

n=254

(1-5 %)

 

( 5 %)

( 5 % )

ikke tidligere rapportert

 

 

 

i kliniske studier

Infeksiøse og parasittære sykdommer

 

 

Vanlige

Faryngitt

 

Follikulitt,

 

 

 

soppinfeksjon,

 

 

 

forkjølelsessår (ikke

 

 

 

forårsaket av herpes),

 

 

 

øvre luftveisinfeksjon

 

 

 

 

Mindre vanlige

 

Faryngitt

 

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

Vanlige

Leukopeni, anemi,

Leukopeni, anemi

Trombocytopeni

 

nøytropeni,

 

 

 

trombocytopeni

 

 

 

 

 

 

Mindre vanlige

 

Nøytropeni

 

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

 

 

Svært vanlige

Anoreksi

 

 

 

 

 

 

Vanlige

 

Anoreksi

 

Nevrologiske sykdommer

 

 

Vanlige

Parestesi

Parestesi

Perifer nevropati

 

 

 

 

Mindre vanlige

Søvnighet

 

 

Øyesykdommer

 

 

 

Vanlige

 

 

Lakrimasjon, tåkesyn

Hjertesykdommer

 

 

 

Vanlige

 

 

Ventrikulær arytmi

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

Vanlige

 

 

Neseblod

Gastrointestinale sykdommer

 

 

Svært vanlige

Kvalme, stomatitt,

 

 

 

oppkast

 

 

 

 

 

 

Vanlige

Abdominale smerter,

Abdominale smerter

Smerter i munnen

 

forstoppelse, diaré,

diaré, kvalme,

 

 

dyspepsi, sår i munnen

stomatitt

 

 

 

 

 

Mindre vanlige

 

Sår i munnen,

 

 

 

forstoppelse, oppkast

 

Hud- og underhudssykdommer

 

 

Svært vanlige

PPE*, alopesi, utslett

PPE*

 

 

 

 

 

Vanlige

Tørr hud, misfarging av

Utslett

Utbrudd av bulløst

 

huden, unormal

 

utslett, dermatitt,

 

pigmentering, erytem

 

erytematøst utslett,

 

 

 

neglforstyrrelse,

 

 

 

skjellete hud

 

 

 

 

Mindre vanlige

 

Unormal

 

 

 

pigmentering, erytem

 

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

 

Vanlige

 

 

Kramper i bena,

 

 

 

smerter i bena, muskel-

 

 

 

skjelettsmerter

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

 

 

Vanlige

 

 

Brystsmerter

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

 

Svært vanlige

Asteni, tretthet,

 

 

 

uspesifikk

 

 

 

slimhinnebetennelse

 

 

 

 

 

 

Vanlige

Svakhet, feber, smerter

Asteni, uspesifikk

Ødem, leggødem

 

 

slimhinnebetennelse

 

 

 

 

 

Mindre vanlige

 

Tretthet, svakhet,

 

 

 

smerter

 

*palmar-plantar erytrodysestesi (Hånd-fot syndrom).

Ovarialcancerprogram

Kliniske utprøvinger: 512 pasienter med ovarialcancer (en undergruppe av 876 pasienter med solide tumorer) ble behandlet med Caelyx med en dose på 50 mg/m2. Se tabell 6 for bivirkninger rapportert hos pasienter behandlet med Caelyx.

Tabell 6 Behandlingsrelaterte bivirkninger rapportert i kliniske studier med ovarialcancer (50 mg/m2 hver 4. uke) (Caelyx-behandlede pasienter) klassifisert etter alvorlighet, MedDRA system organklasse og foretrukket terminologi

Svært vanlige (≥ 1/10); Vanlige (≥ 1/100, < 1/10); Mindre vanlige (≥ 1/1000, < 1/100)

CIOMS III

Bivirkninger etter

Ovarialcancer

Ovarialcancer

Ovarialcancer

organsystem

Alle alvorlighetsgrader

n=512

 

n=512

n=512

(1-5% )

 

( 5 % )

( 5 %)

 

 

 

 

 

Infeksiøse og parasittære sykdommer

 

 

Vanlige

Faryngitt

 

Infeksjon, oral

 

 

 

kandidose, herpes

 

 

 

zoster,

 

 

 

urinveisinfeksjon

 

 

 

 

Mindre vanlige

 

Faryngitt

 

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

Svært vanlige

Leukopeni, anemi,

Nøytropeni

 

 

nøytropeni,

 

 

 

trombocytopeni

 

 

 

 

 

Hypokromisk anemi

Vanlige

 

Leukopeni, anemi,

 

 

trombocytopeni

 

Forstyrrelser i immunsystemet

 

 

Vanlige

 

 

Allergisk reaksjon

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

 

 

Svært vanlige

Anoreksi

 

 

 

 

 

Dehydrering, kakeksi

Vanlige

 

 

 

 

 

 

Mindre vanlige

 

Anoreksi

 

Psykiatriske lidelser

 

 

 

Vanlige

 

 

Uro, depresjon,

 

 

 

søvnløshet

Nevrologiske sykdommer

 

 

Vanlige

Parestesi, søvnighet

 

Hodepine, svimmelhet,

 

 

 

nevropati, hypertoni

 

 

 

 

Mindre vanlige

 

Parestesi, søvnighet

 

Øyesykdommer

 

 

 

Vanlige

 

 

Konjunktivitt

Hjertesykdommer

 

 

 

Vanlige

 

 

Kardiovaskulær

 

 

 

forstyrrelse

Karsykdommer

 

 

 

Vanlige

 

 

Vasodilatasjon

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

Vanlige

 

 

Dyspné, økt hoste

Gastrointestinale sykdommer

 

 

Svært vanlige

Forstoppelse, diaré,

 

 

 

kvalme, stomatitt,

 

 

 

oppkast

 

 

 

 

 

 

Vanlige

Abdominale smerter,

Kvalme, stomatitt,

Munnsår, øsofagitt,

 

dyspepsi, munnsår

oppkast, magesmerter,

kvalme og oppkast,

 

 

diaré

gastritt, dysfagi,

 

 

 

munntørrhet, flatulens,

 

 

 

tannkjøttbetennelse,

 

 

 

smaksforandring

 

 

 

 

Mindre vanlige

 

Forstoppelse, dyspepsi,

 

 

 

munnsår

 

Hud- og underhudssykdommer

 

 

Svært vanlige

PPE*, alopesi, utslett

PPE*

 

 

 

 

Vesikobulløst utslett,

Vanlige

Tørr hud, misfarging av

Alopesi, utslett

 

huden

 

pruritus, eksfoliativ

 

 

 

dermatitt,

 

 

 

hudforstyrrelse,

 

 

 

makulopapulært utslett,

 

 

 

svetting, akne, åpne sår

 

 

 

på huden

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

 

Vanlige

 

 

Ryggsmerter, myalgi

Sykdommer i nyre og urinveier

 

 

Vanlige

 

 

Dysuri

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

 

 

Vanlige

 

 

Vaginitt

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

 

Svært vanlige

Asteni,

 

 

 

slimhinneforstyrrelse

 

 

 

 

 

Frysninger,

Vanlige

Feber, smerter

Asteni,

 

 

slimhinneforstyrrelse,

brystsmerter, ubehag,

 

 

smerter

perifert ødem

 

 

 

 

Mindre vanlige

 

Feber

 

Undersøkelser

 

 

 

Vanlige

 

 

Vekttap

*palmar-plantar erytrodysestesi (Hånd-fot-syndrom).

Myelosuppresjon var hovedsakelig mild eller moderat og lett å kontrollere. Sepsis relatert til leukopeni ble sett sjelden (< 1 %). Støttebehandling med vekstfaktor var sjeldent nødvendig (< 5 %) og transfusjoner var nødvendig hos ca. 15 % av pasientene (se pkt. 4.2).

De klinisk signifikante laboratorieavvikene i en undergruppe av 410 pasienter med ovarialcancer, observert i kliniske studier med Caelyx, inkluderte en økning i totalbilirubin, (vanligvis hos pasienter med levermetastaser) (5 %) og serumkreatinin-nivåer (5 %). Økning i ASAT ble rapportert mer sjelden (< 1 %).

Pasienter med solide tumorer: i en større kohortstudie med 929 pasienter med solide tumorer (inkludert brystcancer og ovarialcancer) hovedsakelig behandlet med en dose på 50 mg/m2 hver 4 uke, er sikkerhetsprofilen og bivirkninger sammenlignbare med de for pasienter behandlet i de pivotale kliniske studiene med brystcancer og ovarialcancer.

Multippelt myelom-program

Av 646 pasienter med multippelt myelom som tidligere hadde fått minst 1 behandling, fikk 318 pasienter kombinasjonsterapi med Caelyx 30 mg/m2 som en én-times intravenøs infusjon administrert på dag 4 etter bortezomib i dosen 1,3 mg/m2 på dag 1, 4, 8 og 11, hver 3. uke eller

bortezomib monoterapi i en fase III klinisk studie. Se Tabell 7 for bivirkninger rapportert hos ≥ 5 % av pasienter behandlet med Caelyx pluss bortezomib i kombinasjonsterapi.

Nøytropeni, trombocytopeni og anemi var de hyppigst rapporterte hematologiske hendelsene rapportert ved både kombinasjonterapi med Caelyx pluss bortezomib og bortezomib monoterapi. Forekomsten av nøytropeni grad 3 og 4 var høyere i kombinasjonsterapi-gruppen enn i monoterapi- gruppen (28 % vs. 14 %). Forekomsten av trombocytopeni grad 3 og 4 var høyere i kombinasjonsterapi-gruppen enn i monoterapi-gruppen (22 % vs. 14 %). Forekomsten av anemi var nesten den samme i begge behandlingsgrupper (7 % vs. 5 %).

Stomatitt ble rapportert hyppigere i gruppen som fikk kombinasjonsterapi (16 %) enn i monoterapi- gruppen (3 %), og de fleste tilfeller var av grad 2 eller lavere i alvorlighet. Stomatitt grad 3 ble rapportert hos 2 % av pasientene i kombinasjonsterapi-gruppen. Ingen stomatitt grad 4 ble rapportert.

Kvalme og oppkast ble rapportert hyppigere i kombinasjonsterapi-gruppen (40 % og 28 %) enn i monoterapi-gruppen (32 % og 15 %) og var hovedsakelig av grad 1 og 2 i alvorlighet.

Seponering av én eller begge legemidlene på grunn av bivirkninger ble sett hos 38 % av pasientene. Vanlige bivirkninger som førte til seponering av bortezomib og Caelyx inkluderte PPE, nevralgi, perifer nevropati, perifer sensorisk nevropati, trombocytopeni, redusert ejeksjonsfraksjon og tretthet.

Tabell 7. Behandlingsrelaterte bivirkninger rapportert i klinisk studie på multippelt myelom (Caelyx 30 mg/m2 i kombinasjon med bortezomib hver 3. uke) etter alvorlighet, MedDRA organklassesystem og foretrukket terminologi

Svært vanlige (≥ 1/10); Vanlige (≥ 1/100, < 1/10); Mindre vanlige (≥ 1/1000, < 1/100)

CIOMS III

Bivirkninger etter

Alle alvorlighetsgrader

Grad 3/4**

Alle alvorlighetsgrader

organsystem

n=318

n=318

n=318

 

( 5 %)

( 5 % )

(1-5 %)

 

 

 

 

Infeksiøse og parasittære sykdommer

 

 

Vanlige

Herpes simplex, herpes

Herpes zoster

Pneumoni, rhinofaryngitt,

 

zoster

 

øvre luftveisinfeksjon, oral

 

 

 

kandidose

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

Svært vanlige

Anemi, nøytropeni,

Nøytropeni,

 

 

trombocytopeni

trombocytopeni

 

 

 

 

 

Vanlige

Leukopeni

Anemi, leukopeni

Febril nøytropeni,

 

 

 

lymfopeni

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

 

 

Svært vanlige

Anoreksi

 

 

 

 

 

 

Vanlige

Nedsatt appetitt

Anoreksi

Dehydrering, hypokalemi,

 

 

 

hyperkalemi,

 

 

 

hypomagnesemi,

 

 

 

hyponatremi, hypokalsemi

 

 

 

 

Mindre vanlige

 

Nedsatt appetitt

 

Psykiatriske lidelser

 

 

 

Vanlige

Insomni

 

Angst

 

 

 

 

Nevrologiske sykdommer

Svært vanlige

Perifer sensorisk

 

 

 

nevropati, nevralgi,

 

 

 

hodepine

 

 

 

 

 

 

Vanlige

Perifer nevropati,

Nevralgi, perifer

Letargi, hypoestesi,

 

nevropati, parestesi,

nevropati, nevropati

synkope, dysestesi

 

polynevropati,

 

 

 

svimmelhet, dysgeusi

 

 

 

 

 

 

Mindre vanlige

 

Hodepine, perifer

 

 

 

sensorisk nevropati,

 

 

 

parestesi,

 

 

 

svimmelhet

 

Øyesykdommer

 

 

 

Vanlige

 

 

Konjunktivitt

Karsykdommer

 

 

 

Vanlige

 

 

Hypotensjon, ortostatisk

 

 

 

hypotensjon, rødming,

 

 

 

hypertensjon, flebitt

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

Vanlige

Dyspné

 

Hoste, neseblod,

 

 

 

anstrengelsesutløst dyspné

 

 

 

 

Mindre vanlige

 

Dyspné

 

Gastrointestinale sykdommer

 

 

Svært vanlige

Kvalme, diaré, oppkast,

 

 

 

forstoppelse, stomatitt

 

 

 

 

 

 

Vanlige

Abdominale smerter,

Kvalme, diaré,

Øvre abdominale smerter,

 

dyspepsi

oppkast, stomatitt

sår i munnen, munntørrhet,

 

 

 

dysfagi, aftøs stomatitt

Mindre vanlige

 

Forstoppelse,

 

 

 

abdominale smerter,

 

 

 

dyspepsi

 

Hud- og underhudssykdommer

 

 

Svært vanlige

PPE*, utslett

 

 

 

 

 

 

Vanlige

Tørr hud

PPE*

Pruritus, papuløst utslett,

 

 

 

allergisk dermatitt, erytem,

 

 

 

hyperpigmentering,

 

 

 

petekkier, alopesi,

 

 

 

legemiddelutløst erupsjon

 

 

 

 

Mindre vanlige

 

Utslett

 

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

 

Vanlige

Smerter i ekstremiteter

 

Artralgi, myalgi,

 

 

 

muskelspasmer,

 

 

 

muskelsvakhet, muskel-

 

 

 

skjelettsmerter, muskel-

 

 

 

skjelett-brystsmerter

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

 

 

Vanlige

 

 

Skrotal erytem

 

 

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

Svært vanlige

Asteni, tretthet, pyreksi

 

 

 

 

 

 

Vanlige

 

Asteni, tretthet

Perifert ødem, frysninger,

 

 

 

influensaliknende sykdom,

 

 

 

sykdomsfølelse,

 

 

 

hypertermi

 

 

 

 

Mindre vanlige

 

Pyreksi

 

Undersøkelser

 

 

 

Vanlige

Vekttap

 

Økt

 

 

 

aspartataminotransferase,

 

 

 

redusert ejeksjonsfraksjon,

 

 

 

økt blodkreatinin, økt

 

 

 

alaninaminotransferase

*Palmar-plantar erytrodysestesi (Hånd-fot-syndrom).

**Bivirkninger av Grad 3/4 er basert på bivirkningstermer for alle alvorlighetsgrader med en total forekomst ≥ 5 % (se bivirkninger oppført i første kolonne).

AIDS-relatert KS-program

Kliniske studier med AIDS-KS pasienter, behandlet med Caelyx 20 mg/m2, viser at myelosuppresjon er den mest frekvente bivirkningen som anses å være relatert til Caelyx og oppstår veldig ofte (hos cirka halvparten av de behandlede pasientene).

Leukopeni er den mest frekvente bivirkningen med Caelyx i denne populasjonen; nøytropeni, anemi og trombocytopeni er også observert. Disse bivirkningene kan inntreffe tidlig i behandlingsfasen. Hematologisk toksisitet kan føre til at dosen må reduseres, eller at behandlingen må opphøre eller utsettes. Behandlingen med Caelyx skal midlertidige avbrytes hos pasienter hvor ANC-verdien

< 1000/mm3 og/eller trombocyttverdien er < 50 000/mm3. G-CSF (eller GM-CSF) kan gis som samtidig støttebehandling i de påfølgende sykluser når ANC-verdien < 1000/mm3. Den hematologiske toksisiteten for pasienter med ovarialcancer er mindre alvorlig enn hos pasienter med AIDS-KS (se avsnitt ovenfor om ovarialcancer).

Respiratoriske bivirkninger oppsto vanligvis i kliniske studier med Caelyx og kan være relatert til opportunistiske infeksjoner i AIDS-populasjonen. Opportunistiske infeksjoner er observert hos KS-pasienter etter administrering av Caelyx, og er ofte sett hos pasienter med HIV-indusert immunsvikt. De mest frekvente opportunistiske infeksjonene i kliniske studier er candidiasis, cytomegalovirus, herpes simplex, Pneumocystis carinii pneumoni og mykobakterium avium kompleks.

Tabell 8. Bivirkninger observert hos pasienter med AIDS-relatert KS ifølge CIOMS III frekvenskategorier

Svært vanlige (≥ 1/10); Vanlige (≥ 1/100, < 1/10); Mindre vanlige (≥ 1/1000, < 1/100)

Infeksiøse og parasittære sykdommer

Vanlige

oral kandidose

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

Svært vanlige

nøytropeni, anemi, leukopeni

Vanlige

trombocytopeni

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

 

Vanlige

anoreksi

Psykiatriske lidelser

 

Mindre vanlige

forvirring

Nevrologiske sykdommer

 

Vanlige

svimmelhet

Mindre vanlige

parestesi

Øyesykdommer

Vanlige

retinitt

Karsykdommer

 

Vanlige

vasodilatasjon

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

Vanlige

dyspné

Gastrointestinale sykdommer

 

Svært vanlige

kvalme

Vanlige

diaré, stomatitt, oppkast, munnsår, abdominale

 

smerter, glossitt, forstoppelse, kvalme og

 

oppkast

Hud- og underhudssykdommer

 

Vanlige

alopesi, utslett

Mindre vanlige

palmar-plantar erytrodysestesi (PPE)

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

Vanlige

asteni, feber, infusjonsrelaterte akutte reaksjoner

Undersøkelser

 

Vanlige

vekttap

Andre mindre frekvente (< 5 %) bivirkninger observert, inkluderte overfølsomhetsreaksjoner inkludert anafylaktiske reaksjoner. Etter markedsføring er bulløse utslett rapportert i sjeldne tilfeller i denne populasjonen.

Klinisk signifikante avvik i laboratorieparametre er ofte ( 5 %) observert, inkludert økning av alkalisk fosfatase, ASAT og bilirubin, noe som sannsynligvis er relatert til den underliggende sykdommen og ikke forårsaket av Caelyx. Reduksjon i hemoglobin og trombocyttverdi oppstår mindre frekvent (< 5 %). Sepsis relatert til leukopeni ble sjeldent observert (< 1 %). Noen av disse avvikene kan være relatert til den underliggende HIV infeksjonen og ikke til Caelyx.

Alle pasienter

Hos 100 av 929 pasienter (10,8 %) med solide tumorer var infusjonsrelaterte reaksjoner under Caelyx- behandlingen karakterisert av følgende Costart-termer: allergisk reaksjon, anafylaktisk reaksjon, astma, ansiktsødem, hypotensjon, vasodilatasjon, urtikaria, ryggsmerter, brystsmerter, frysninger, feber, hypertensjon, takykardi, dyspepsi, kvalme, svimmelhet, dyspné, faryngitt, utslett, kløe, svetting, reaksjon på injeksjonsstedet og legemiddelinteraksjon. Permanent behandlingsavbrudd ble sjeldent rapportert på 2 %. En lignende insidens av infusjonsreaksjoner (12,4 %) og behandlingsavbrudd

(1,5 %) ble sett i de pivotale brystcancerstudiene. Hos pasienter med multippelt myelom som fikk Caelyx pluss bortezomib, ble infusjonsrelaterte reaksjoner rapportert med en rate på 3 %. Hos pasienter med AIDS-KS, ble infusjonsrelaterte reaksjoner karakterisert ved rødme, kortpustethet, ansiktsødem, hodepine, frysninger, ryggsmerter, sammensnøring i bryst og hals og/eller hypotensjon og kan forventes med en hyppighet på 5 % til 10 %. Kramper har i svært sjeldne tilfeller blitt observert i forbindelse med infusjonsreaksjoner. Hos alle pasientene oppsto infusjonsrelaterte reaksjoner hovedsakelig under første behandlingssyklus. Ved midlertidige pauser i infusjonen opphører vanligvis disse symptomene uten ytterligere behandling. Hos nesten alle pasienter kan behandlingen med Caelyx gjenopptas etter at alle symptomene har opphørt, uten at reaksjonene kommer tilbake. Infusjonsreaksjoner oppstår sjelden etter den første behandlingssyklusen med Caelyx (se pkt. 4.2).

Myelosuppresjon assosiert med anemi, trombocytopeni, leukopeni, og sjelden febril nøytropeni er blitt rapportert hos pasienter behandlet med Caelyx.

Stomatitt har blitt rapportert hos pasienter som får kontinuerlige infusjoner av konvensjonell doksorubicinhydroklorid og ble ofte rapportert hos pasienter som fikk Caelyx. Det hindret ikke at pasienter fikk fullført behandlingen og det kreves normalt ingen dosejustering med mindre stomatitten påvirker pasientens evne til å spise. I tilfeller hvor det er behov for dosejustering, kan doseintervallet utvides med 1 - 2 uker eller dosen kan reduseres (se pkt. 4.2).

Økt insidens av hjertesvikt er assosiert med standard doksorubicin terapi ved kumulative livslange doser på > 450 mg/m2 eller ved lavere doser hos pasienter med kardiale risikofaktorer. Endomyokard- biopsi på ni av ti AIDS-KS pasienter som mottok kumulative doser med Caelyx større enn 460 mg/m2 viste ingen tegn til antracyklinindusert kardiomyopati. Anbefalt dosering av Caelyx ved behandling av AIDS-KS pasienter er 20 mg/m2 hver andre til tredje uke. Kumulativ dose, hvor kardiotoksisitet kan oppstå hos disse AIDS-KS pasientene (> 400 mg/m2), vil kreve mer enn 20 behandlinger over 40 til 60 uker.

I tillegg ble endomyokardiale biopsier utført på 8 pasienter med solide tumorer behandlet med kumulative antacyklindoser på 509 mg/m2 – 1680 mg/m2. Intervallet for ”Billingham cardiotoxicity score” var grad 0 - 1,5. Disse graderingene stemmer overens med ingen eller mild kardiotoksisitet.

I den pivotale fase III studien med Caelyx versus doksorubicin, oppfylte 58 av 509 randomiserte pasienter (11,4 %) de protokoll-definerte kriteriene for kardiotoksistet i løpet av behandling og/eller oppfølging (10 behandlet med Caelyx i en dose på 50 mg/m2 hver 4. uke mot 48 behandlet med doksorubicin i en dose på 60 mg/m2 hver 3. uke). Kardiotoksisitet ble definert som en reduksjon fra utgangsverdi på 20 poeng eller mer dersom venstre ventrikulær ejeksjonsfraksjon (LVEF) ved hvile forble innenfor normale verdier, eller en reduksjon fra utgangsverdi på 10 poeng eller mer dersom LVEF ble unormal (mindre enn den nedre grense for normal). Ingen av de 10 Caelyx-pasientene som hadde kardiotoksisitet ved LVEF-kriteriene utviklet tegn eller symptomer på kongestiv hjertesvikt. I motsetning utviklet 10 av de 48 doksorubicinpasientene som hadde kardiotoksisitet ved LVEF-kriterier også tegn og symptomer på kongestiv hjertesvikt.

Hos pasienter med solide tumorer, inkludert en subpopulasjon av pasienter med bryst- og ovarialcancer, behandlet med en dose på 50 mg/m2/syklus med livslange kumulative antracyklindoser opptil 1532 mg/m2, var forekomsten av klinisk signifikante hjertedysfunksjoner lav. Av de

418 pasientene behandlet med Caelyx 50 mg/m2/syklus som hadde utgangsmålinger av venstre ventrikulær ejeksjonsfraksjon (LVEF) og minst en oppfølgningsmåling målt ved ”MUGA-scan”, hadde 88 pasienter en kumulativ antracyklindose på > 400 mg/m2, et eksponeringsnivå forbundet med økt risiko for kardiovaskulær toksisitet med konvensjonell doksorubicin. Kun 13 av disse

88 pasientene (15 %) hadde minst én klinisk signifikant endring av deres LVEF, definert som en LVEF-verdi mindre enn 45 % eller en reduksjon på minst 20 poeng i forhold til utgangsverdien. Videre avbrøt kun 1 pasient (kumulativ antracyklindose på 944 mg/m2) behandlingen på grunn av kliniske symptomer på kongestiv hjertesvikt.

Som for andre DNA-skadende antineoplastiske midler er sekundære akutte myelogen leukemier og myelodysplasier blitt rapportert hos pasienter som har fått kombinasjonsbehandling med doksorubicin. Alle pasienter som ble behandlet med doksorubicin bør derfor være under hematologisk overvåkning.

Selv om lokal nekrose etter ekstravasasjon svært sjelden er rapportert, bør Caelyx likevel betraktes som et middel med irriterende effekt. Dyrestudier indikerer at administreringen av doksorubicinhydroklorid som en liposomal formulering reduserer potensialet for ekstravasal skade. Ved tegn eller symptomer på ekstravasasjon (f.eks. smerter, erytem) skal infusjonen umiddelbart avsluttes og gjenstartes i en annen vene. Lokal reaksjon kan dempes ved å legge is på det ekstravasale området i ca. 30 minutter. Caelyx må ikke administreres intramuskulært eller subkutant.

Fremkalling av hudreaksjoner på grunn av tidligere stråleterapi er sett i sjeldne tilfeller med Caelyx.

Erfaring etter markedsføring

Bivirkninger identifisert etter markedsføring av Caelyx er beskrevet i tabell 9. Frekvenser er angitt i henhold til følgende konvensjon:

Svært vanlige

1/10

Vanlige

1/100 og < 1/10

Mindre vanlige

1/1000 og < 1/100

Sjeldne

1/10 000, < 1/1000

Svært sjeldne

< 1/10 000, inkludert isolerte tilfeller

Tabell 9. Bivirkninger identifisert etter markedsføring av Caelyx

Godartede, ondartede og uspesifiserte svulster (inkludert cyster og polypper)

Svært sjeldne

sekundære orale svulster1

Karsykdommer

 

Mindre vanlige

venøs tromboembolisme, inkludert

 

tromboflebitt, venetrombose og lungeemboli

Hud- og underhudssykdommer

 

Svært sjeldne

erytema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom

 

og toksisk epidermal nekrolyse

1Tilfeller av sekundær oralcancer er rapportert hos pasienter ved langtidseksponering (mer enn ett år) for Caelyx eller de som får en kumulativ Caelyx-dose over 720 mg/m2 (se pkt. 4.4).

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Akutt overdosering med doksorubicinhydroklorid forverrer den toksiske effekten av mucositt, leukopeni og trombocytopeni. Behandlingen av akutt overdosering hos pasienter med alvorlig myelosuppresjon består av sykehusinnleggelse, antibiotikabehandling, trombocytt- og granulocyttransfusjoner og symptomatisk behandling av mucositt.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser (antracycliner og lignende substanser). ATC-kode: L01DB01.

Virkningsmekanisme

Virkestoffet i Caelyx er doksorubicinhydroklorid, et cytotoksisk antracyklin antibiotikum isolert fra Streptomyces peucetius var. caesius. Den eksakte virkningsmekanismen for doksorubicins antitumor aktivitet er ikke kjent. Man antar at inhibering av DNA-, RNA- og proteinsyntesen er hovedårsaken til legemidlets cytotoksiske effekt. Denne er trolig resultatet av interkalering av antracyklinet mellom tilstøtende basepar i DNAs dobbeltspiral, som på denne måten forhindrer deres frigjøring for replikasjon.

Klinisk effekt og sikkerhet

509 pasienter med metastaserende brystcancer fullførte en sammenlignende fase III studie med Caelyx og doksorubicin. Studien oppfylte det protokollspesifiserte formålet, nemlig å vise at det ikke er noen forskjell mellom behandlingene Caelyx og doksorubicin. Hazard ratio (HR) for progresjonsfri overlevelse var 1,00 (95 % konfidensintervall for HR=0,82 – 1,22). Behandlingens hazard ratio ved progresjonsfri overlevelse justert med hensyn på prognostiske variabler var konsistent med progresjonsfri overlevelse for ”intention to treat”-populasjonen.

Den primære analyse av kardiotoksisitet viste at risiko for å utvikle en kardiotoksisk hendelse som funksjon av kumulativ antracyklindose var signifikant lavere med Caelyx enn med doksorubicin (HR=3,16, p < 0,001). Ved kumulative doser over 450 mg/m2 var det ingen kardiotoksiske hendelser med Caelyx.

En sammenlignende fase III studie med Caelyx mot topotecan hos pasienter med epitelovarialcancer, der førstelinje platinumbasert kjemoterapi hadde sviktet, ble utført på 474 pasienter. Pasienter

behandlet med Caelyx hadde høyere total overlevelse sammenlignet med topotecanbehandlede pasienter, vist ved en hazard ratio (HR) på 1,216 (95 % konfidensintervall: 1,000; 1,478), p=0,050. Overlevelsesratene ved 1, 2 og 3 år var henholdsvis 56,3 %, 34,7 % og 20,2 % for Caelyx sammenlignet med 54,0 %, 23,6 % og 13,2 % for topotecan.

Hos undergruppen av pasienter med en platinumsensitiv sykdom var forskjellen større: HR på 1,432 (95 % konfidensintervall: 1,066; 1,923), p=0,017. Overlevelsesratene ved 1, 2 og 3 år var henholdsvis 74,1 %, 51,2 % og 28,4 % for Caelyx sammenlignet med 66,2 %, 31,0 % og 17,5 % for topotecan.

Behandlingene var like i undergruppen av pasienter med platinumrefraktær sykdom: HR på 1,069 (95 % konfidensintervall: 0,823; 1,387), p=0,618. Overlevelsesratene ved 1, 2 og 3 år var henholdsvis 41,5 %, 21,1 % og 13,8 % for Caelyx sammenlignet med 43,2 %, 17,2 % og 9,5 % for topotecan.

En fase III, randomisert, parallellgruppe-, open label-, multisenter-studie med 646 pasienter sammenlignet sikkerhet og effekt av Caelyx pluss bortezomib kombinasjonsterapi med bortezomib monoterapi hos pasienter med multippelt myelom som tidligere hadde fått minst 1 behandling og som ikke hadde progresjon på antracyklinbasert behandling. Det var en signifikant bedring i det primære endepunktet av tid til progresjon (TTP), for pasienter behandlet med Caelyx pluss bortezomib kombinasjonsterapi sammenlignet med pasienter behandlet med bortezomib monoterapi, indikert ved en risikoreduksjon (RR) på 35 % (95 % konfidensintervall: 21-47 %), p<0,0001, basert på 407 TTP - tilfeller. Median TTP var 6,9 måneder for pasienter som fikk bortezomib monoterapi sammenlignet med 8,9 måneder for pasienter som fikk Caelyx pluss bortezomib kombinasjonsbehandling. En protokoll-definert interimanalyse av effekt (basert på 249 TTP tilfeller) førte til en tidlig avslutning av studien. Denne interimanalysen viste en risikoreduksjon for TTP på 45 % (95 % konfidensintervall: 29-57 %), p<0,0001. Median TTP var 6,5 måneder for pasienter som fikk bortezomib monoterapi sammenlignet med 9,3 måneder for pasienter som fikk Caelyx pluss bortezomib kombinasjonsterapi. Disse resultatene, dog ikke modne, utgjorde den protokolldefinerte endelige analysen. Endelig analyse av totaloverlevelse (OS) gjennomført etter en median oppfølging på 8,6 år viste ingen signifikant forskjell i OS mellom de to behandlingsgruppene. Median OS var 30,8 måneder (95 % konfidensintervall: 25,2-36,5 måneder) for pasienter som fikk bortezomib monoterapi og

33,0 måneder (95 % konfidensintervall: 28,9-37,1 måneder) for pasienter som fikk Caelyx pluss bortezomib kombinasjonsterapi.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Caelyx er en langtidssirkulerende pegylert liposomal formulering av doksorubicinhydroklorid. Pegylerte liposomer inneholder overflatetransplanterte segmenter av den hydrofile polymeren metoksypolyetylenglykol (MPEG). Disse lineære MPEG gruppene går ut fra liposomoverflaten og danner et beskyttende lag som reduserer interaksjoner mellom den lipide dobbeltmembranen og plasmakomponentene. Dette gjør at Caelyx liposomene kan sirkulere over lengre tid i blodstrømmen. Pegylerte liposomer er tilstrekkelig små (gjennomsnittlig diameter på cirka 100 nm) til å intakte passere gjennom (ekstravasere) defekte blodårer som går til tumorer. Bevis på penetrasjonen av pegylerte liposomer fra blodårer og deres penetrasjon og akkumulering i tumorer er sett hos mus med C-26 kolonkarcinomtumorer og hos transgene mus med KS-lignende lesjoner. De pegylerte liposomene har også en lipid matriks med lav permeabilitet og et internt vannbasert buffersystem som sammen sørger for at doksorubicinhydroklorid er innkapslet under oppholdet i sirkulasjonen.

Farmakokinetikken i plasma for Caelyx hos mennesker skiller seg signifikant fra det rapportert i litteraturen for standard behandling med doksorubicinhydroklorid. Ved lavere doser

(10 mg/m2 - 20 mg/m2) viser Caelyx lineær farmakokinetikk. I doseintervallet 10 mg/m2 – 60 mg/m2 viser Caelyx ikke-linjær farmakokinetikk. Standardpreparat med doksorubicinhydroklorid viser stor grad av distribusjon til vev (distribusjonsvolum: 700 – 1100 l/m2) og en rask elimineringsclearance (24 - 73 l/h/m2). Den farmakokinetiske profilen til Caelyx viser derimot at Caelyx stort sett er begrenset til vaskulært væskevolum og at clearance av doksorubicin fra blod er avhengig av den liposomale bæreren. Doksorubicin frigjøres etter at liposomene ekstravaseres og kommer ut til det omliggende vevet.

Ved ekvivalente doser er plasmakonsentrasjonen og AUC-verdiene for Caelyx, som representerer hovedsakelig liposominnkapslet doksorubicinhydroklorid (representerer 90 % til 95 % av det målte doksorubicin), signifikant høyere enn de som oppnås med standard formuleringen av doksorubicinhydroklorid.

Caelyx og andre formuleringer av doksorubicinhydroklorid skal ikke brukes om hverandre.

Populasjonsfarmakokinetikk

Farmakokinetikken til Caelyx ble vurdert hos 120 pasienter fra 10 ulike kliniske studier ved å bruke en populasjonsfarmakokinetisk tilnærming. Farmakokinetikken til Caelyx i doseintervallet 10 mg/m2 til 60 mg/m2 kunne best beskrives gjennom en ikke-lineær to-kompartment modell med ”zero order input” og Michaelis-Menten eliminasjon. Den gjennomsnittlige intrinsic clearance av Caelyx var 0,030 l/h/m2 (variasjonsbredde 0,008 til 0,152 l/h/m2) og det gjennomsnittlige sentrale distribusjonsvolumet var 1,93 l/h/m2 (variasjonsbredde 0,96 - 3,85 l/m2) noe som nærmer seg plasmavolumet. Den tilsynelatende halveringstiden var 24 til 231 timer, med et gjennomsnitt på

73,9 timer.

Pasienter med brystcancer

Farmakokinetikken til Caelyx, undersøkt hos 18 pasienter med brystkarsinom, lignet farmakokinetikken som ble undersøkt i en større populasjon på 120 pasienter med ulike typer cancer. Den gjennomsnittlige intrinsic clearance var 0,016 l/t/m2 (variasjonsbredde 0,008 - 0,027 l/t/m2) og det gjennomsnittlige sentrale distribusjonsvolumet var 1,46 l/m2 (variasjonsbredde 1,10 – 1,64 l/m2). Den tilsynelatende halveringstiden var 71,5 timer (variasjonsbredde 45,2 – 98,5 timer).

Pasienter med ovarialcancer

Farmakokinetikken til Caelyx, undersøkt hos 11 pasienter med ovariekarsinom, lignet farmakokinetikken som ble undersøkt i en større populasjon på 120 pasienter med ulike typer cancer. Den gjennomsnittlige intrinsic clearance var 0,021 l/h/m2 (variasjonsbredde 0,009 til 0,041 l/h/m2) og det gjennomsnittlige sentrale distribusjonsvolumet var 1,95 l/m2 (variasjonsbredde 1,67 – 2,40 l/m2). Den tilsynelatende halveringstiden var 75,0 timer (variasjonsbredde 36,1 - 125 timer).

Pasienter med AIDS-relatert KS

Farmakokinetikken til Caelyx i plasma ble vurdert hos 23 pasienter med KS som fikk engangsdoser på 20 mg/m2 administrert som en 30 minutters infusjon. De farmakokinetiske parametrene for Caelyx (hovedsakelig pegylert liposomalt doksorubicinhydroklorid og lave nivåer av ikke innkapslet doksorubicinhydroklorid) observert etter dosen på 20 mg/m2 er gjengitt i tabell 10.

Tabell 10. Farmakokinetiske parametre hos Caelyx-behandlede AIDS-KS pasienter

Gjennomsnittsverdi + Standardavvik

Parameter

 

20 mg/m2 (n=23)

Maksimal plasmakonsentrasjon* (µg/ml)

8,34

0,49

Plasmaclearance (l/h/m2)

0,041

0,004

Distribusjonsvolum (l/m2)

2,72

0,120

AUC (µg/ml h)

590,00

58,7

1 halveringstid (timer)

5,2

1,4

2 halveringstid (timer)

55,0

4,8

*Målt på slutten av en 30-minutters infusjon

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

I dyrestudier med gjentatt dosering er toksisitetsprofilen for Caelyx svært lik den som sees hos mennesker som får langtidsinfusjon av standardpreparat med doksorubicinhydroklorid. Med Caelyx resulterer innkapslingen av doksorubicinhydroklorid i pegylerte liposomer i at følgende forandringer skiller i styrke:

Kardiotoksisitet

Studier med kaniner viser at kardiotoksisiteten av Caelyx er redusert sammenlignet med konvensjonell behandling med doksorubicinhydroklorid.

Dermal toksisitet

Det er observert alvorlige dermale inflammasjoner og sårdannelse etter gjentatt dosering av klinisk relevante doser til rotter og hunder. I studien på hunder ble hyppigheten og alvorlighetsgraden av disse lesjonene redusert ved å senke dosen eller forlenge intervallet mellom dosene. Lignende dermale lesjoner beskrevet som palmar-plantar erytrodysestesi er også observert hos pasienter etter langtidsinfusjon (se pkt. 4.8).

Anafylaktoide reaksjoner

I en gjentatt dosering-toksikologistudie av pegylerte liposomer (placebo) til hunder ble det observert en akutt respons karakterisert ved hypotensjon, bleke slimhinner, spyttutskillelse, kvalme og perioder med hyperaktivitet etterfulgt av hypoaktivitet samt letargi. En lignende, men mindre alvorlig respons, ble også sett ved administrering av Caelyx og standardpreparat med doksorubicin på hunder.

Den hypotensive reaksjonen ble svakere ved profylaktisk behandling med antihistaminer. Reaksjonen var imidlertid ikke livstruende, og hundene ble raskt bedre etter seponering av behandling.

Lokal toksisitet

Subkutane toleransestudier indikerer at Caelyx etter en mulig ekstravasasjon forårsaker svakere lokale irritasjoner eller skader på vev sammenlignet med doksorubicinhydroklorid.

Mutagenitet og karsinogenitet

Selv om ingen studier er blitt utført med Caelyx, har doksorubicinhydroklorid, den farmakologisk aktive substansen i Caelyx, mutagene og carcinogene effekter. Pegylerte placebo liposomer er verken mutagene eller genotoksiske.

Reproduksjonstoksisitet

Dyrestudier med mus viste at administrering av enkeltdoser med Caelyx på 36 mg/kg resulterte i en mild til moderat ovarial- og testikulær atrofi. Redusert testikkelvekt og hypospermi er observert i rotter etter repeterte doser på 0,25 mg/kg/dag. En diffus degenerering av semniferøst tubuli og markert reduksjon i spermatogenesen er observert i hunder etter gjentatt dosering av 1 mg/kg/dag (se pkt. 4.6).

Nyretoksisitet

En studie har vist at Caelyx, gitt som en enkelt intravenøs dose på mer enn det dobbelte av den kliniske dosen, gir nyretoksisitet hos aper. Nyretoksisitet er blitt observert ved enda lavere enkeltdoser av doksorubicinhydroklorid hos rotter og kaniner. En evaluering av sikkerhetsdata om Caelyx samlet etter markedsføring viser ingen signifikant nyretoksisitet for Caelyx. Rapportene om aper er derfor antagelig ikke relevant for pasienters risikovurdering.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

- (2- [1,2-distearoyl-sn-glysero(3)fosfooksy]etylkarbamoyl) - -metoksypoly (oksyetylen) -40 natriumsalt (MPEG-DSPE)

fullhydrogenert soyafosfatidylkolin (HSPC) kolesterol

ammoniumsulfat sukrose

histidin

vann til injeksjonsvæsker saltsyre

natriumhydroksid.

6.2Uforlikeligheter

Dette legemidlet må ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt under pkt. 6.6.

6.3Holdbarhet

20 måneder.

Etter fortynning:

-Kjemisk og fysisk stabilitet under bruk er vist for 24 timer ved 2 C til 8 C.

-Fra et mikrobiologiske synspunkt, skal produktet brukes umiddelbart. Dersom det ikke anvendes umiddelbart, er oppbevaringstid under bruk og oppbevaringsbetingelser før bruk brukerens ansvar, og bør ikke være lengre enn i 24 timer ved 2 C til 8 C.

-Restinnhold i hetteglass skal kasseres.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2 C - 8oC).

Skal ikke fryses.

Oppbevaringsbetingelser etter fortynning av legemidlet, se pkt. 6.3.

6.5Emballasje (type og innhold)

Type I hetteglass med silikondekket grå brombutylpropp, forseglet med aluminiumforsegling og med et uttakbart volum på 10 ml (20 mg) eller 25 ml (50 mg).

Caelyx finnes som enkle pakninger eller i pakninger på ti hetteglass.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Løsninger med synlig utfelling eller andre partikler skal ikke benyttes.

Forsiktighet skal utvises ved håndtering av Caelyx-løsningen. Hansker skal brukes. Dersom Caelyx kommer i kontakt med hud eller slimhinner, vask umiddelbart og grundig med såpe og vann. Caelyx skal håndteres og destrueres på samme måte som andre legemidler mot cancer i henhold til lokale retningslinjer for håndtering av cytostatika.

Bestem den dosen av Caelyx som skal gis (basert på anbefalt dose og på pasientens kroppsoverflate). Beregnet volum av Caelyx trekkes opp i en steril sprøyte. Fordi Caelyx ikke inneholder konserveringsmiddel eller bakteriostatisk middel skal fortynningen utføres strengt aseptisk. Den beregnede dosen av Caelyx skal fortynnes med glukose infusjonsvæske, oppløsning, 5 % (50 mg/ml) før administrering. For doser < 90 mg skal Caelyx fortynnes med 250 ml, og for doser på 90 mg skal Caelyx fortynnes med 500 ml. Infusjonen kan så gis i løpet av 60 eller 90 minutter som beskrevet

i pkt. 4.2.

Bruk av andre fortynningsvæsker enn 5 % (50 mg/ml) glukose infusjonsvæske, oppløsning, eller nærvær av bakteriostatiske midler som benzylalkohol kan forårsake utfelling av Caelyx.

Det anbefales at Caelyx infusjonslinje koples via sideporten til intravenøs infusjon av glukose infusjonsvæske, oppløsning, 5 % (50 mg/ml). Skal ikke brukes sammen med ”in-line” filter.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Janssen Cilag International NV

Turnhoutseweg 30

B-2340 Beerse

Belgia

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/96/011/001

EU/1/96/011/002

EU/1/96/011/003

EU/1/96/011/004

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 21. juni 1996

Dato for siste fornyelse: 19. mai 2006

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter