Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Cervarix (human papillomavirus1 type 16 L1 protein...) – Preparatomtale - J07BM02

Updated on site: 05-Oct-2017

Medikamentets navnCervarix
ATC-kodeJ07BM02
Stoffhuman papillomavirus1 type 16 L1 protein / human papillomavirus type 18 L1 protein
ProdusentGlaxoSmithKline Biologicals S.A.

1.LEGEMIDLETS NAVN

Cervarix injeksjonsvæske, suspensjon.

Vaksine mot humant papillomavirus [type 16,18] (rekombinant) (med adjuvans, adsorbert)

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1 dose (0,5 ml) inneholder:

Humant papillomavirus1

type 16 L1 protein2,3,4

20 mikrogram

Humant papillomavirus1

type 18 L1 protein2,3,4

20 mikrogram

1Humant papillomavirus = HPV

 

2med AS04 adjuvans som inneholder:

 

3-O-desacyl-4’-monofosforyl lipid A (MPL)3

50 mikrogram

3adsorbert til aluminiumhydroksid, hydrert (Al(OH)3)

0,5 milligram Al3+ totalt

4L1 protein i form av ikke-infeksiøse viruslignende partikler (VLP) produsert ved rekombinant DNA- teknologi i et Baculovirus ekspresjonssystem som bruker Hi-5 Rix4446 celler fra Trichoplusia ni.

For fullstendig liste over hjelpestoffer se, pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Injeksjonsvæske, suspensjon.

Blakket, hvit suspensjon.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Cervarix er en vaksine til bruk fra 9 årsalder som skal forhindre premaligne ano-genitale lesjoner (i livmorhals, vulva, vagina og i anus), livmorhalskreft og analkreft som har årsakssammenheng med visse onkogene humane papillomavirus (HPV). Se pkt. 4.4 og 5.1 for viktig informasjon og data som støtter denne indikasjonen.

Cervarix skal brukes i overensstemmelse med offentlige anbefalinger.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Vaksinasjonsskjemaet avhenger av alder på den som skal vaksineres.

Alder ved tidspunkt for første

Immunisering og skjema

injeksjon

 

 

 

Fra 9 til og med 14 år*

To doser på 0,5 ml. Den andre dosen gis mellom 5 og

 

13 måneder etter første dose.

 

 

Fra 15 år og eldre

Tre doser på 0,5 ml hver ved 0, 1, 6 måneder**

 

 

*Dersom den andre vaksinedosen er administrert innen 5 måneder etter den første dosen, må det alltid gis en tredje dose.

**Hvis fleksibilitet i vaksinasjonsskjemaet er nødvendig, kan den andre dosen bli administrert mellom 1 og 2.5 måneder etter første dose og den tredje dosen mellom 5 og 12 måneder etter første dose.

Behovet for boosterdose er ennå ikke avklart (se pkt. 5.1).

Det anbefales at personer som får første dose med Cervarix fullfører hele vaksinasjonsskjemaet med Cervarix (se pkt. 4.4).

Pediatrisk populasjon (barn < 9 år)

Cervarix er ikke anbefalt til barn under 9 år da det ikke foreligger sikkerhets- og immunogenisitetsdata i denne aldersgruppen.

Administrasjonsmåte

Cervarix skal gis intramuskulært i deltoidregionen (se også pkt. 4.4 og 4.5).

Cervarix skal ikke under noen omstendighet administreres intravaskulært eller intradermalt. Det foreligger ikke data vedrørende subkutan administrering av Cervarix (se pkt. 4.4).

Dersom Cervarix skal gis samtidig med en annen injiserbar vaksine må vaksinene alltid gis på forskjellige injeksjonssteder (se pkt. 4.5).

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor et eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Som med alle injiserbare vaksiner skal hensiktsmessig medisinsk behandling og overvåking alltid være lett tilgjengelig i tilfelle en sjelden anafylaktisk reaksjon oppstår etter administrasjon av vaksinen.

Synkope (besvimelse) kan forekomme etter, eller til og med før, enhver vaksinering spesielt hos ungdom som en psykisk reaksjon på injeksjon med sprøyte. Dette kan etterfølges av flere neurologiske tegn som forbigående visuelle forstyrrelser, parestesi og tonisk-kloniske bevegelser i ben og/eller armer når man kommer til seg selv igjen. Det er viktig at prosedyrer er på plass slik at man unngår skader ved besvimelser.

Vaksinasjon med Cervarix bør utsettes hos personer som lider av en akutt, alvorlig febersykdom. En lett infeksjon, som en forkjølelse, er imidlertid ikke en kontraindikasjon for vaksinasjon.

Vaksinen skal ikke under noen omstendighet administreres intravaskulært eller intradermalt. Det foreligger ikke data vedrørende subkutan administrering av Cervarix.

Som med andre vaksiner som gis intramuskulært, bør Cervarix gis med forsiktighet til individer med trombocytopeni eller blødningsforstyrrelser da blødning kan oppstå etter intramuskulær injeksjon hos disse individene.

Som med enhver vaksine er det mulig at ikke alle vaksinerte oppnår en beskyttende immunrespons.

Cervarix beskytter kun mot sykdommer som er forårsaket av HPV-type 16 og 18 og i noen grad mot sykdommer forårsaket av visse andre onkogene typer av HPV (se pkt. 5.1). Det må derfor tas nødvendige forholdsregler i forhold til seksuelt overførbare sykdommer.

Vaksinen er kun ment for profylaktisk bruk og har ingen effekt på aktiv HPV-infeksjoner eller etablert sykdom. Det er ikke vist at vaksinen har en terapeutisk effekt. Vaksinen er derfor ikke indisert til behandling av livmorhalskreft eller cervikal intraepitelial neoplasi (CIN). Den er heller ikke ment å skulle forhindre progresjon av andre etablerte HPV-relaterte lesjoner eller eksisterende HPV- infeksjoner forårsaket av vaksine- eller ikke-vaksinetyper (se pkt. 5.1 ”Effekt mot HPV-16/18 hos kvinner med påvist HPV-16 eller HPV-18-infeksjon ved studiestart").

Vaksinasjon er ikke en erstatning for regelmessig screeningundersøkelse av cervix. Siden ingen vaksine er 100% effektiv og Cervarix ikke vil beskytte mot enhver HPV-type eller mot eksisterende HPV-infeksjoner, er rutinemessig screeningundersøkelse av cervix svært viktig og bør følge lokale anbefalinger.

Varigheten av beskyttelsen er ikke endelig klarlagt. Tidspunkt og behov for påfyllingsdose(r) er ikke klarlagt.

Med unntak av individer med asymptomatisk humant immunsviktvirus (HIV) hvor det foreligger begrenset med immunogenisitetsdata (se pkt. 5.1), foreligger det ikke noe data for bruk av Cervarix hos individer med svekket immunrespons slik som pasienter som får immunsuppressiv behandling. Som for andre vaksiner er det mulig at disse individene ikke oppnår en tilstrekkelig immunrespons.

Det foreligger ikke noe data vedrørende sikkerhet, immunogenisitet eller effekt som tilsier at Cervarix og andre HPV-vaksiner kan gis om hverandre.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

I alle kliniske studier ble individer som hadde fått immunglobulin eller blod-deriverte produkter i løpet av de 3 siste månedene før første vaksinedose ekskludert.

Bruk sammen med andre vaksiner

Cervarix kan gis samtidig med en kombinasjonsboostervaksine som inneholder difteri (d), tetanus (T) og kikhoste [acellular] (pa) med eller uten inaktivert poliomyelitt (IPV), (dTpa-, dTpa-IPV vaksiner), uten klinisk relevant interferens i antistoffrespons mot de ulike komponentene i noen av disse vaksinene. Administrasjon av dTpa-IPV kombinasjonsvaksine etterfulgt av Cervarix en måned senere kunne tyde på at lavere anti-HPV-16 og anti-HPV-18 GMT var indusert sammenliknet med Cervarix alene. Klinisk betydning av denne observasjonen er ukjent.

Cervarix kan gis samtidig med en kombinasjonsvaksine mot hepatitt A (inaktivert) og hepatitt B (rDNA) (Twinrix) eller med vaksine mot hepatitt B (rDNA) (Engerix B).

Administrering av Cervarix samtidig med Twinrix har ikke vist noen klinisk relevant interferens i antistoffrespons mot HPV og hepatitt A-antigenene. Anti-HBs geometrisk gjennomsnittantistoffkonsentrasjon var signifikant lavere ved ko-administrering, men den kliniske betydning av denne observasjonen er ukjent siden seroproteksjonsraten ikke var påvirket. Andelen av

deltakere som oppnådde et anti-HBs ≥ 10 mIU/ml var 98,3% ved samtidig vaksinering og 100% ved Twinrix gitt alene. Liknende resultater ble observert når Cervarix ble gitt samtidig med Engerix B hvor 97,9% av deltakerne oppnådde et anti-HBs ≥ 10 mIU/ml sammenliknet med 100% når Engerix B ble gitt alene.

Dersom Cervarix skal gis samtidig med andre injiserbare vaksiner, skal vaksinene alltid gis på ulike injeksjonssteder.

Bruk sammen med hormonelle prevensjonsmidler

I kliniske studier brukte omtrent 60% av kvinnene som fikk Cervarix hormonelle prevensjonsmidler. Det er ingen ting som tyder på at hormonelle prevensjonsmidler har en innvirkning på effekten av Cervarix.

Bruk sammen med systemiske immunsuppressive legemidler

Se pkt. 4.4.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det er ikke utført spesifikke vaksinestudier med gravide kvinner. Data fra gravide kvinner innsamlet som en del av graviditetsregistre, epidemiologiske studier og utilsiktet eksponering under kliniske studier er ikke tilstrekkelig til å konkludere hvorvidt vaksinasjon med Cervarix påvirker risikoen for uønskede svangerskapsutfall inkludert spontanabort. Det er imidlertid rapportert om 10476 graviditeter i løpet av det kliniske utviklingsprogrammet hvorav 5387 kvinner hadde fått Cervarix. Generelt var andelen av gravide kvinner med spesifikke utfall (f.eks. normalt spedbarn, unormalt spedbarn inkludert medfødte misdannelser, for tidlig fødsel og spontan abort) lik mellom behandlingsgruppene.

Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på fertilitet, svangerskap, embryo/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling (se pkt 5.3).

Som et forebyggende tiltak er det best å unngå bruk av Cervarix under graviditet. Kvinner som er gravide eller prøver å bli gravide rådes til å utsette eller avbryte vaksinasjon til etter endt svangerskap.

Amming

Det foreligger ingen kliniske studier som har evaluert om Cervarix gitt til ammende mødre har noen innvirking på deres spedbarn.

Cervarix skal bare brukes ved amming når mulige fordeler oppveier mulige risikoer.

Fertilitet

Det forligger ingen fertilitetsdata.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Noen av effektene som er nevnt under pkt. 4.8. ”Bivirkninger” kan gi midlertidig påvirkning av evnen til å kjøre eller bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

I kliniske studier som inkluderte unge jenter og kvinner i alderen fra 10 år og opp til 72 år (hvor 79,2% var i alderen 10-25 år ved inklusjon), ble Cervarix gitt til 16142 jenter mens 13811 jenter fikk kontrollvaksine. Deltakerne ble fulgt gjennom hele studieperioden med tanke på alvorlige uønskede hendelser. En på forhånd definert undergruppe av deltakere (Cervarix = 8130 mot kontroll = 5786) ble fulgt i 30 dager etter hver injeksjon med tanke på uønskede hendelser. I to kliniske studier som inkluderte gutter i alder 10 til 18 år, fikk 2617 Cervarix og de ble fulgt opp med aktiv sikkerhetsovervåking.

Den vanligste bivirkningen observert etter vaksinasjon var smerte på injeksjonsstedet og forekom etter 78 % av alle dosene. Flertallet av disse reaksjonene var av mild til moderat alvorlig karakter og var kortvarige.

Tabell over bivirkninger

Bivirkninger som ble ansett i det minste å være mulig relatert til vaksinasjon har blitt kategorisert etter frekvens.

Frekvens er rapportert som:

Svært vanlige (≥ 1/10)

Vanlige (≥ 1/100 til < 1/10)

Mindre vanlige (≥ 1/1000 til <1/100)

System Organ Klasse

Frekvens

Bivirkninger

Kliniske studier

 

 

Infeksiøse og parasittære

Mindre vanlige

Øvre luftveisinfeksjoner

sykdommer

 

 

Nevrologiske sykdommer

Svært vanlige

Hodepine

 

Mindre vanlige

Svimmelhet

Gastrointestinale sykdommer

Vanlige

Gastrointestinale symptomer inkludert kvalme,

 

 

oppkast, diaré og magesmerte

Hud- og underhudssykdommer

Vanlige

Kløe/pruritus, utslett, urticaria

Sykdommer i muskler, bindevev

Svært Vanlige

Myalgi

og skjelett

Vanlige

Artralgi

Generelle lidelser og reaksjoner

Svært Vanlige

Reaksjoner på injeksjonsstedet inkludert smerte,

på administrasjonsstedet

Vanlige

rødhet, hevelse; utmattelse

 

Feber (≥38°C)

 

Mindre vanlige

Andre reaksjoner på injeksjonsstedet som

Data etter markedsføring

 

indurasjon, lokal parestesi

 

 

Sykdommer i blod og

Ikke kjent*

Lymfadenopati

lymfatiske organer

 

 

Forstyrrelser i immunsystemet

Ikke kjent *

Allergiske reaksjoner (inkludert anafylaktiske

 

 

og anafylaktoide reaksjoner), angioødem

Nevrologiske sykdommer

Ikke kjent *

Synkope eller vasovagale reaksjoner på

 

 

injeksjon, noen ganger etterfulgt av tonisk-

 

 

kloniske bevegelser (se pkt. 4.4).

* Siden disse hendelsene ble rapportert spontant, er det ikke mulig å gi et sikkert estimat på frekvensen.

I kliniske studier ble det observert lik sikkerhetsprofil blant deltakere med tidligere eller nåværende HPV infeksjon sammenliknet med deltakere negative for onkogent HPV DNA eller seronegative for antistoffer mot HPV-16 og HPV-18.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Det er ingen rapporterte tilfeller av overdosering.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Vaksiner mot papillomavirus, ATC-kode: J07BM02

Virkningsmekanisme

Cervarix er en ikke-infeksiøs rekombinant vaksine med adjuvans. Vaksinen er fremstilt av høyt rensede viruslignende partikler (VLP) som består av hovedkapsidproteinet L1 fra de onkogene HPV- typene 16 og 18. VLP’ene inneholder ikke noe DNA fra virus og kan derfor ikke infisere celler, reprodusere seg eller forårsake sykdom. Dyrestudier har vist at beskyttelseseffekten av vaksiner med L1 VLP i hovedsak skyldes utvikling av en humoral immunrespons.

HPV-16 og HPV-18 er estimert til å være ansvarlig for omtrent 70% av all livmorhalskreft, 90% av all analkreft, og 70% av HPV-relatert høygradig vulva- og vaginal intraepitelial neoplasi og 78% av HPV-relatert høygradig anal intraepitelial neoplasi (AIN 2/3). Andre onkogene HPV-typer kan også forårsake ano-genitalkreft (ca. 30%). HPV-45, -31 og -33 er de tre mest vanlige ikke-vaksine HPV- typene som er identifisert ved plateepitelkarsinom (12,1%) og adenokarsinom (8,5%).

Betegnelsen ”premaligne anogenitale lesjoner” i pkt. 4.1 korresponderer med høygradig Cervikal Intraepitelial Neoplasi (CIN2/3), høygradig vulva intraepitelial neoplasi (VIN2/3), høygradig vaginal intraepitelial neoplasi (VaIN2/3) og høygradig anal intraepitelial neoplasi (AIN 2/3).

Kliniske studier

Klinisk effekt hos kvinner i alder 15 til 25 år

Beskyttelseseffekten av Cervarix ble vurdert i to kontrollerte, dobbelt-blindede og randomiserte kliniske fase II og III studier som inkluderte totalt 19778 kvinner i alderen 15 til 25 år.

I fase II studien (studie 001/007) deltok bare kvinner som:

-ble testet negative for onkogent HPV DNA av typene 16, 18, 31, 33, 35, 39, 45, 51, 52, 56, 58, 59, 66 og 68

-var seronegative for HPV-16 og HPV-18 og

-hadde normal cytologi

Det primære endepunkt for beskyttelseseffekt var insident infeksjon med HPV-16 og/eller HPV-18. 12-måneders vedvarende infeksjon ble også vurdert som endepunkt for beskyttelseseffekt.

I fase III studien (studie 008) deltok kvinner uten at de på forhånd var screenet for tilstedeværelse av HPV infeksjon, dvs uten å ta hensyn til cytologi, HPV-serologi og DNA status ved studiestart.

Det primære endepunkt for beskyttelseseffekt var CIN2+ assosiert med HPV-16 og/eller HPV-18 (HPV-16/18). Cervikal Intraepitelial Neoplasi (CIN) grad 2 og 3 (CIN2/3) og cervikal adenokarsinom in situ (AIS) ble brukt som surrogatmarkører for livmorhalskreft i de kliniske studiene. Sekundære endepunkt inkluderte 6- og 12-måneders vedvarende infeksjon.

Vedvarende infeksjon som varer i minst 6 måneder har også blitt vist å være en relevant surrogatmarkør for livmorhalskreft hos kvinner i alder 15 til 25 år.

Profylaktisk beskyttelseseffekt mot infeksjon med HPV-16/18 i en befolkning naive mot onkogene HPV-typer

Kvinner (N=1113) ble vaksinert i studien 001 og beskyttelseseffekt etter opp til 27 måneder ble evaluert. En undergruppe av kvinnene (N=776) som ble vaksinert i studie 001 ble fulgt videre i studie 007 i opp til 6,4 år (omtrent 77 måneder) etter første dose (gjennomsnittlig oppfølgingstid var 5,9 år). I studie 001 var det fem tilfeller av 12-måneders vedvarende infeksjon med HPV-16/18 i kontrollgruppen (4 HPV-16; 1 HPV-18) og ett tilfelle av HPV-16 i vaksinegruppen. I studie 007 gav Cervarix en beskyttelseseffekt på 100% (95% CI: 80,5;100) mot 12-måneders vedvarende infeksjon forårsaket av HPV-16/18. Det var 16 tilfeller av vedvarende infeksjon med HPV-16 og fem tilfeller av vedvarende infeksjon med HPV-18, alle i kontrollgruppen.

I studie HPV-023 ble deltakere fra den Brasilianske kohorten (N=437) av studie 001/007 fulgt opp i gjenomsnitt 8,9 år (standard avvik 0,4 år) etter den første dosen. Ved studieslutt var det ingen tilfeller av infeksjon eller histopatologiske lesjoner assosiert med HPV-16 eller HPV-18 i vaksinegruppen i studie HPV-023. I placebogruppen var det 4 tilfeller med 6 måneders vedvarende infeksjon og 1 tilfelle med 12 måneders vedvarende infeksjon. Studien hadde ikke styrke til å demonstrere en forskjell mellom vaksine- og placebogruppen for disse endepunktene.

Profylaktisk beskyttelseseffekt mot HPV-16/18 hos kvinner naive mot HPV-16 og/eller HPV-18

I studie HPV-008 ble den primære analysen av beskyttelseseffekt utført i henhold til protokollkohorten (According to Protocol cohort = ATP kohort: inkluderte kvinner som fikk 3 vaksinedoser og som var DNA negative og seronegative ved måned 0 og var DNA negative ved måned 6 for de HPV-typene som ble analysert). Denne kohorten inkluderte kvinner med normal eller lavgradig cytologi ved inklusjon og ekskluderte bare kvinner med høygradig cytologi (0,5% av totalpopulasjonen). Det ble startet å telle antall tilfeller i ATP kohorten 1 dag etter tredje vaksinedose.

I alt var 74% av kvinnene som deltok naive mot både HPV-16 og HPV-18 (dvs. de var DNA-negative og seronegative ved inklusjon i studien).

To analyser av studie HPV-008 har blitt gjennomført: en hendelse-trigget analyse utført en gang på minst 36 tilfeller av CIN2+ assosiert med HPV-16/18 oppstått i ATP-kohorten og en studiesluttanalyse.

Vaksineeffekt mot primære endepunkt CIN2+ ved studieslutt er presentert i Tabell 1. I en tilleggsanalyse ble effekten av Cervarix vurdert mot HPV-16/18-relatert CIN3+.

Tabell 1: Vaksineeffekt mot høygradig cervikale lesjoner assosiert med HPV-16/18 (ATP-kohort)

HPV-16/18

 

 

ATP-kohort(1)

endpunkt

 

 

 

 

 

 

 

Sluttanalyse(3)

 

 

Cervarix

Kontroll

% Effekt (95% CI)

 

 

(N = 7338)

(N = 7305)

 

 

 

n(2)

n

 

CIN2+

94,9% (87,7;98,4)

CIN3 +

91,7% (66,6;99,1)

N = antall deltakere inkludert i hver gruppe

 

n = antall tilfeller

 

 

(1)

ATP: inkluderer kvinner som fikk 3 vaksinedoser og som var DNA negative og

 

seronegative ved måned 0 og var DNA negative ved måned 6 for de relevante HPV-

(2)

typene (HPV-16 eller HPV-18)

 

inkluderte 4 tilfeller av CIN2+ og 2 tilfeller av CIN3+ hvor en annen onkogen HPV-type

 

var identifisert i lesjonen samtidig med HPV-16 eller HPV-18. Disse tilfellene er eksludert

(3)

fra HPV-typebestemmelsesanalysen (se Tabell under).

Gjennomsnittlig oppfølgingstid 40 måneder etter dose 3

I den hendelse-triggede analysen var effekten 92,9% (96,1% CI:79,9;98,3) mot CIN2+ og 80% (96,1% CI: 0,3;98,1) mot CIN3+. I tillegg ble det vist en statistisk signifikant vaksineeffekt mot CIN2+ assosiert med HPV-16 og HPV-18 hver for seg.

Ytterligere undersøkelser av tilfellene med flere HPV-typer tok i betraktning HPV-typer som ble detektert med ”Polymerase Chain Reaction (PCR)” i minst en av de to tidligere cytologiprøvene, i tillegg til typer som ble detektert i lesjonen for å avgjøre hvilke(n) HPV-type(r) som mest sannsynlig forårsaket lesjonen (”HPV-type assignment”).

I denne post-hoc analysen ble tilfeller (i vaksinegruppen og kontrollgruppen) som ikke ble ansett for å ha en årsakssammenheng med HPV-16 eller HPV-18-infeksjoner som oppsto under studien ekskludert.

Basert på HPV-typebestemmelses post-hoc analysen var det 1 tilfelle av CIN2+ i vaksinegruppen versus 92 tilfeller i kontrollgruppen (Vaksineeffekt 98,9% (95% CI: 93,8;100)) og ingen tilfeller av CIN3+ i vaksinegruppen versus 22 tilfeller i kontrollgruppen (Vaksineeffekt 100% (95% CI: 81,8; 100)) ved sluttanalysen.

I den hendelse-triggede analysen var vaksineeffekt mot CIN1 assosiert med HPV-16/18 observert i ATP-kohorten 94,1% (96,1% CI: 83,4;98,5). Vaksineeffekt mot CIN1+ assosiert med HPV-16/18 observert i ATP-kohorten var 91,7% (96,1% CI: 82,4;96,7). Ved sluttanalysen var vaksineeffekt mot CIN1 assosiert med HPV-16/18 observert i ATP-kohorten 92,8% (95% CI: 87,1;96,4).

Ved analyser ved studieslutt var det 2 tilfeller av VIN2+ eller VaIN2+ i vaksinegruppen og 7 tilfeller i kontrollgruppen i ATP-kohorten assosiert med HPV-16 eller HPV-18. Studien hadde ikke god nok styrke til å demonstrere forskjeller mellom vaksine- og kontrollgruppen for disse endepunktene.

Vaksineeffekt mot virologiske endepunkter (6 måneders og 12 måneders vedvarende infeksjon) assosiert med HPV-16/18 observert i ATP-kohorten ved studieslutt er presentert i Tabell 2.

Tabell 2: Vaksineeffekt mot virologiske endepunkter assosiert med HPV-16/18 (ATP-kohorten)

HPV-16/18

 

 

ATP-kohort(1)

endpunkt

 

 

 

 

 

 

Sluttanalyse (2)

 

Cervarix

Kontroll

 

% Effekt (95% CI)

 

(N = 7338)

(N = 7305)

 

 

 

n/N

n/N

 

 

6-

35/7182

588/7137

 

94,3% (92,0;96,1)

måneders

 

 

 

 

vedvarende

 

 

 

 

infeksjon

 

 

 

 

12-

26/7082

354/7038

 

92,9% (89,4;95,4)

måneders

 

 

 

 

vedvarende

 

 

 

 

infeksjon

 

 

 

 

N = antall deltakere inkludert i hver gruppe n = antall tilfeller

(1) ATP: inkluderer kvinner som fikk 3 vaksinedoser og som var DNA negative og seronegative ved måned 0 og var DNA negative ved måned 6 for de relevante HPV- typene (HPV-16 eller HPV-18)

(2) Gjennomsnittlig oppfølgingstid 40 måneder etter dose 3

I den hendelse-triggede analysen var vaksineeffekt 94,3% (96,1% CI:91,5;96,3) mot 6-måneders vedvarende infeksjon og 91,4% (96,1% CI: 89,4;95,4) mot 12-måneders vedvarende infeksjon.

Effekt mot HPV-16/18 hos kvinner med påvist HPV-16 eller HPV-18-infeksjon ved studiestart

Det var ingen bevis for beskyttelse mot sykdom forårsaket av HPV-typene som deltakere var HPV DNA positive for ved studiestart. Men individer som allerede var infisert (HPV DNA positive) med én av de vaksinerelaterte HPV-typene før vaksinasjon var beskyttet mot klinisk sykdom forårsaket av den andre vaksine HPV-typen.

Effekt mot HPV-type 16 og 18 hos kvinner med eller uten tidligere infeksjon eller sykdom.

Den totale vaksinasjonskohorten (TVC) inkluderte alle deltakere som hadde fått minst en vaksinedose uavhengig av deres HPV DNA status, cytologi og serostatus ved inklusjon. Denne kohorten inkluderte kvinner med eller uten nåværende og/eller tidligere HPV-infeksjon. Det ble startet å telle antall tilfeller i TVC-kohorten 1 dag etter første vaksinedose.

Effektestimatene er lavere i TVC-kohorten da denne kohorten inkluderer kvinner med pre- eksisterende infeksjoner/lesjoner som det ikke er ventet at Cervarix har noen virkning på. TVC- kohorten kan være tilnærmet lik den generelle populasjonen av kvinner i aldersgruppen 15-25 år.

Vaksineeffekt mot høygradige cervikale lesjoner assosiert med HPV-16/18 observert i TVC-kohorten ved studieslutt er presentert i Tabell 3.

Tabell 3: Vaksineeffekt mot høygradige cervikale lesjoner assosiert med HPV-16/18 (TVC)

HPV-

 

 

TVC(1)

16/18

 

 

 

 

Sluttanalyse(2)

endpunkt

 

 

 

Cervarix

Kontroll

% Effekt (95% CI)

 

 

(N = 8694)

(N = 8708)

 

 

n

N

 

CIN2+

60,7% (49,6;69,5)

CIN3+

45,7% (22,9;62,2)

N = antall deltakere inkludert i hver gruppe n = antall tilfeller

(1) TVC: inkluderer alle vaksinerte deltakere (som fikk minst en vaksinedose) uavhengig av HPV DNA status, cytologi og serostatus ved inklusjon. Denne kohorten inkluderer kvinner med pre-eksisterende infeksjoner/lesjoner.

(2) Gjennomsnittlig oppfølgingstid 44 måneder etter dose 1

Vaksineeffekt mot virologiske endepunkter (6 måneders og 12 måneders vedvarende infeksjon) assosiert med HPV-16/18 observert i TVC-kohorten ved studieslutt er presentert i Tabell 4.

Tabell 4: Vaksineeffekt mot virologiske endepunkter assosiert med HPV-16/18 (TVC)

HPV-16/18

 

 

TVC(1)

endpunkt

 

 

 

 

Sluttanalyse(2)

 

Cervarix

Kontroll

% Effekt (95% CI)

 

 

 

 

 

n/N

n/N

 

6-måneders

504/8863

1227/8870

60,9% (56,6;64,8)

vedvarende

 

 

 

infeksjon

 

 

 

12-måneders

335/8648

767/8671

57,5% (51,7;62,8)

vedvarende

 

 

 

infeksjon

 

 

 

N = antall deltakere inkludert i hver gruppe n = antall tilfeller

(1) TVC: inkluderer alle vaksinerte deltakere (som fikk minst en vaksinedose) uavhengig av HPV DNA status, cytologi og serostatus ved inklusjon.

(2) Gjennomsnittlig oppfølgingstid 44 måneder etter dose 1

Vaksinens totale innvirkning på cervikal HPV sykdomsbyrde

I studien HPV-008 ble insidensen av høygradige cervikale lesjoner sammenliknet mellom placebo og vaksinegruppen uavhengig av HPV DNA typen i lesjonen. I TVC- og den TVC- naïve kohorten ble vaksinens effekt demonstrert mot høygradig cervikal lesjoner ved studieslutt (Tabell 5). Den TVC- naïve er en undergruppe av TVC-kohorten som inkluderer kvinner med normal cytologi og som var HPV DNA negative for 14 onkogene HPV-typer og seronegative for HPV-16 og HPV-18 ved inklusjon.

Tabell 5. Vaksineeffekt mot høygradige cervikale lesjoner uavhengig av HPV DNA type i lesjonen

 

 

 

 

 

Sluttanalyse (3)

 

 

 

Cervarix

 

Kontroll

% Effekt (95% CI)

 

N

 

Tilfeller

N

 

Tilfeller

 

CIN2+

 

 

 

 

 

 

 

TVC-naïve(1)

 

 

64,9% (52,7;74,2)

TVC(2)

 

 

33,1% (22,2;42,6)

CIN3+

 

 

 

 

 

 

 

TVC-naïve(1)

 

 

93,2% (78,9;98,7)

TVC(2)

 

 

45,6% (28,8;58,7)

N = antall deltakere inkludert i hver gruppe

(1) TVC naïve: inkluderer alle vaksinerte deltakere (som fikk minst en vaksinedose) som hadde normal cytologi, var HPV DNA negative for 14 onkogene HPV typer og seronegative for HPV-16 og HPV-18 ved inklusjon.

(2) TVC: inkluderer alle vaksinerte deltakere (som fikk minst en vaksinedose) uavhengig av HPV DNA status, cytologi og serostatus ved inklusjon.

(3) Gjennomsnittlig oppfølgingstid 44 måneder etter dose 1

Ved studiesluttanalysen reduserte Cervarix antall koniseringer (inkludert elektrisk slynge (LEEP), kniv- og laserkonisering) betydelig med 70,2% (95% CI: 57,8;79,3) i TVC-naïve og 33,2% (95% CI: 20,8;43,7) i TVC-kohorten.

Kryssbeskyttende effekt

Den kryssbeskyttende effekten av Cervarix mot histopatologiske og virologiske endepunkter (vedvarende infeksjon) har blitt evaluert i studie HPV-008 for 12 onkogene HPV-typer som ikke inngår i vaksinen. Studien hadde ikke god nok styrke til å kunne måle effekt mot sykdom forårsaket av individuelle HPV-typer. Analysen mot det primære endepunkt var påvirket av multiple ko-infeksjoner i CIN2+ lesjonene. I motsetning til histopatologiske endepunkter, er virologiske endepunkter mindre påvirket av multiple infeksjoner.

HPV-31, 33 og 45 viste konsistent kryssbeskyttelse for endepunktene 6 måneders vedvarende infeksjon og CIN2+ i alle studiekohorter.

Vaksineeffekt ved studieslutt mot 6 måneders vedvarenede infeksjon og CIN2+ assosiert med individuelle onkogene HPV-typer som ikke inngår i vaksinen er presentert i Tabell 6 (ATP kohort).

Tabell 6: Vaksineeffekt mot onkogene HPV-typer som ikke inngår i vaksinen

ATP(1)

HPV type

6 måneders vedvarende infeksjon

 

CIN2+

 

 

Cervarix

Kontroll

% Effekt (95%

Cervarix

Kontroll

 

% Effekt

 

 

 

CI)

 

 

 

(95% CI)

 

n

n

 

n

n

 

 

HPV-16 relaterte typer (A9 arter)

 

 

 

 

 

HPV-31

76,8%

 

87,5%

 

 

 

(69,0;82,9)

 

 

 

(68,3;96,1)

HPV-33

44,8%

 

68,3%

 

 

 

(24,6;59,9)

 

 

 

(39,7;84,4)

HPV-35

-19,8%

 

62,5%

 

 

 

(<0;17,2)

 

 

 

(<0;93,6)

HPV-52

8,3%

 

27,6%

 

 

 

(<0;21,0)

 

 

 

(<0;59,1)

HPV-58

-18,3%

 

28,5%

 

 

 

(<0;7,7)

 

 

 

(<0;65,7)

HPV-18 relaterte typer (A7 arter)

 

 

 

 

 

HPV-39

4,8%

 

74,9%

 

 

 

(<0;23,1)

 

 

 

(22,3;93,9)

HPV-45

73,6%

 

81,9%

 

 

 

(58,1;83,9)

 

 

 

(17,0;98,1)

HPV-59

-7,5%

 

80,0%

 

 

 

(<0;23,8)

 

 

 

(<0;99,6)

HPV-68

2,6%

 

26,8%

 

 

 

(<0;21,9)

 

 

 

(<0;69,6)

Andre typer

 

 

 

 

 

 

 

HPV-51

16,6%

 

54,4%

 

 

 

(3,6;27,9)

 

 

 

(22,0;74,2)

HPV-56

-5,3%

 

46,1%

 

 

 

(<0;13,1)

 

 

 

(<0;81,8)

HPV-66

2,3%

 

56,4%

 

 

 

(<0;19,6)

 

 

 

(<0;84,8)

n= antall tilfeller

(1)ATP: inkluderer kvinner som fikk 3 vaksinedoser og som var DNA negative ved måned 0 og ved måned 6 for de relevante HPV-typene.

Grensene for konfidensintervallet rundt vaksineeffekten ble beregnet. Når verdien null ble inkludert, for eksempel når nedre grense for CI <0, er effekten ikke regnet for å være statistisk signifikant.

Effekten mot CIN3var kun vist for HPV-31 og det var ikke noe bevis for beskyttelse mot AIS for noen av HPV-typene.

Klinisk effekt hos kvinner 26 år og eldre

Effekten av Cervarix ble vurdert i en dobbelblind, randomisert fase III klinisk studie (HPV-015) som inkluderte totalt 5778 kvinner i alder 26-72 år (median: 37,0 år). Studien ble gjennomført i Nord- Amerika, Latin-Amerika, Asia og Europa. Sluttanalyse ble gjennomført ved avslutning av studien, 7 år etter 1. vaksinering. Det primære endepunktet var en kombinasjon av et virologisk og et histopatologisk endepunkt: HPV-16/18-relatert 6 måneders vedvarende infeksjon og/eller CIN1+. Primæranalysen på effekt ble gjennomført på ATP-kohorten for effekt og på TVC som inkluderte en undergruppe av opptil 15% av kvinner med en historie med HPV-assosiert infeksjon eller sykdom (definert som to eller flere unormale celleprøver etter hverandre, unormal kolposkopi, eller biopsi eller behandling etter unormal celleprøve eller funn ved kolposkopi). Inklusjon av denne undergruppen gjorde det mulig å vurdere profylaktisk effekt i en populasjon som er tenkt å reflektere en «real- worldsetting» siden voksne kvinner er aldersgruppen som generelt er målgruppe for livmorhalsscreening.

Vaksineeffekt ved studieslutt er oppsummert i følgende tabell.

Det er ingen bevis for om forebygging av vedvarende infeksjon som varer i minst 6 måneder er en relevant surrogatmarkør for forebygging av livmorhalskreft hos kvinner i alder 26 år og eldre.

Tabell 7: Vaksineeffekt ved studieslutt i studie HPV-015

Endepunkt

 

ATP(1)

 

 

 

TVC(2)

 

 

Cervarix

Kontroll

 

% Effekt

 

Cervarix

Kontroll

% Effekt

 

 

 

 

(96,2% CI)

 

 

 

(96,2% CI)

 

n/N

n/N

 

n/N

n/N

 

 

 

 

HPV-16/18

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

6M PI

7/1852

71/1818

 

90,5%

 

93/2768

209/2778

56,8% (43,8; 67,0)

og/eller

 

 

 

(78,6; 96,5)

 

 

 

 

CIN1+

 

 

 

 

 

 

 

 

6M PI

6/1815

67/1786

 

91,4%

 

74/2762

180/2775

60% (46,4; 70,4)

 

 

 

 

(79,4; 97,1)

 

 

 

 

CIN2+

1/1852

6/1818

 

83,7% (<0; 99,7)

 

33/2733

51/2735

35,8% (<0; 61,0)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ASC-US+

3/1852

47/1818

 

93,8%

 

38/2727

114/2732

67,3% (51,4; 78,5)

 

 

 

 

(79,9; 98,9)

 

 

 

 

6M PI hos

3/851

13/837

 

78%

 

42/1211

65/1192

38,7% (6,3; 60,4)

deltakere som

 

 

 

(15,0; 96,4)

 

 

 

 

var

 

 

 

 

 

 

 

 

seropositive

 

 

 

 

 

 

 

 

kun ved

 

 

 

 

 

 

 

 

baseline

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kryssbeskyttende

effekt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HPV-31

10/2073

29/2090

 

65,8%

 

51/2762

71/2775

29% (<0; 52,5)

6M PI

 

 

 

(24,9; 85,8)

 

 

 

 

HPV-45

9/2106

30/2088

 

70,7%

 

22/2762

60/2775

63,9%

6M PI

 

 

 

(34,2; 88,4)

 

 

 

(38,6; 79,6)

HPV-31

5/2117

23/2127

 

78,4%

 

34/2727

55/2732

38,7%

ASC-US+

 

 

 

(39,1; 94,1)

 

 

 

(2,0; 62,3)

HPV-45

5/2150

23/2125

 

78,7%

 

13/2727

38/2732

66,1%

ASC-US+

 

 

 

(40,1; 94,1)

 

 

 

(32,7; 84,1)

N= antall deltakere i hver gruppe

n= antall deltakere som rapporterte minst en hendelse i hver gruppe 6M PI= 6 måneders vedvarende infeksjon

CI = Konfidensintervall

ASC-US= “Atypical Cells of Undetermined Significance” (unormal cytologi)

(1) 3 doser med vaksine, DNA-negative og seronegative ved måned 0 (dersom ikke spesifisert) og DNA-negative ved måned 6 for den relevante HPV-typen (HPV-16 og/eller HPV-18)

(2) minst en dose vaksine uavhengig av HPV DNA og serostatus (dersom ikke spesifisert) ved måned 0. Inkluderer 15% av deltakere med tidligere historie med HPV-sykdom/infeksjon

Effekt mot ≥ASC-US (unormal cytologi) assosiert med onkogene typer som ikke inngår i vaksinen var 37,2% (96,2% CI [21,3; 50,1]) (ATP).

Effekt mot CIN1+ uavhengig av HPV-type som ble oppdaget i lesjonen var 22,9% (96,2% CI [4,8; 37,7]) (TVC).

Det var ikke noe bevis for beskyttelse mot sykdom forårsaket av HPV hos deltakere i alder 25 år og eldre som var DNA-positive og/eller som hadde unormal cytologi ved studiestart.

Immunogenisitet

Immunrespons for Cervarix etter det primære vaksinasjonsskjemaet

For HPV-vaksinene er det ikke identifisert et minste antistoffnivå som ansees å gi beskyttelse mot CIN 2/3 eller mot vedvarende infeksjon assosiert med HPV-typene i vaksinen.

Antistoffresponsen mot HPV-16 og HPV-18 ble målt med en typespesifikk direkte ELISA (versjon 2, ”MedImmune methodology”, modifisert av GSK) som er vist å korrelere med en pseudovirionbasert nøytralisasjonsanalyse (PBNA).

Immunogenisiteten indusert etter tre doser med Cervarix har blitt evaluert hos 5465 unge jenter og kvinner fra 9 til 55 år og hos over 800 gutter i alder 10 til 18 år.

I kliniske studier hadde mer enn 99% av de som i utgangspunktet var seronegative serokonvertert mot både HPV-16 og HPV-18 én måned etter tredje dose. Vaksineindusert IgG geometrisk gjennomsnittstiter (GMT) var langt høyere enn titrene observert hos kvinner som tidligere hadde vært infisert men blitt kvitt HPV-infeksjonen (naturlig infeksjon).

Titernivåene etter vaksinasjon var like uavhengig av om deltakerne i utgangspunktet var seropositive eller seronegative.

Varighet av immunrespons for Cervarix

I studien 001/007, som inkluderte kvinner i alderen 15 til 25 år ved vaksinasjonstidspunktet, ble immunresponsen mot HPV-16 og HPV-18 evaluert opp til 76 måneder etter administrasjon av den første vaksinedosen. I studie 023 (en delstudie av 001/007) ble immunresponsen evaluert etter opp til 113 måneder. 92 deltakere i vaksinegruppen hadde immunogenistitetsdata ved intervallet [M107- M113] etter den første vaksinedosen med en median oppfølgingstid på 8,9 år. 100% (95% CI: 96,1;100) av disse deltakerne var fortsatt seropositive for HPV-16 og HPV-18 i ELISA assayet. Vaksineindusert IgG geometrisk gjennomsnittstiter (GMT) for både HPV-16 og HPV-18 nådde maksimum ved måned 7 og sank deretter til et platå som holdt seg fra måned 18 til intervallet [M107- M113] med ELISA GMT for både HPV-16 og HPV-18 fortsatt minst 10 ganger høyere enn ELISA GMT observert hos kvinner som hadde vært naturlig infisert med HPV-virus men kvittet seg med infeksjonen.

I studien 008 var immunogenisiteten opp til måned 48 lik responsen observert i studie 001. En liknende kinetikk ble observert for de nøytraliserende antistoffene.

I en annen klinisk studie (studie 014) med kvinner i alderen 15 til 55 år, serokonverterte alle deltakerne mot både HPV-16 og HPV-18 etter tredje dose (ved måned 7). GMT var imidlertid lavere hos kvinner over 25 år. 470 deltakere (142 i alder 15-25 år, 172 i alder 26-45 år og 156 i alder 46-55 år) som fullførte studie HPV-014 og som fikk 3 dose-skjema ble fulgt opp i opptil 10 år i forlengelsesstudien HPV-060. Ti år etter administrering av den første dosen var 100% av deltakerne i aldersgruppen 15-25 år, 99,2% i aldersgruppen 26-45 år og 96,3% i aldersgruppen 46-55 år fremdeles seropositive for HPV-16, og 99,2%, 93,7% og 83,8% for HPV-18. I alle aldersgrupper forble GMT minst 5- til 32-ganger høyere for HPV-16 og 3- til 14- ganger høyere for HPV-18 enn hos kvinner som har kvittet seg med en naturlig infeksjon med tilsvarende HPV-typer.

Bevis for anamnestisk respons(immunologisk hukommelse)

I studien 024 (en undergruppe av studie 001/007), ble en ekstra dose med Cervarix gitt til 65 deltakere ved et gjennomsnittsintervall på 6,8 år etter at den første vaksinedosen var gitt. En anamnestisk immunrespons mot HPV-16 og HPV-18 (målt med ELISA) ble observert en uke og en måned etter at den ekstra dosen var gitt. GMT oppnådd en måned etter den ekstra dosen overgikk det som ble observert en måned etter den primære 3-dose vaksinasjonen.

Beskyttelseseffekt av Cervarix hos undommer basert på sammenligning med unge voksne kvinner.

I en samlet analyse (HPV-029, -030 og -048), serokonverterte henholdsvis 99,7% og 100% av jenter i alder 9 år for HPV type 16 og 18 etter den tredje dosen (ved måned 7) med GMT på henholdsvis minst 1,4 og 2,4 ganger høyere sammenliknet med jenter i alder 10-14 år og 15-25 år.

I to kliniske studier (HPV-012 og -013) med jenter i alderen 10 til 14 år serokonverterte alle deltakerne mot både HPV-16 og HPV-18 etter tredje dose (ved måned 7) med GMT som var minst dobbelt så høye sammenlignet med kvinner i alderen 15 til 25 år.

I kliniske studier (HPV-070 og HPV-048) med jenter i alder 9 til 14 år som fikk et 2-doseskjema (0, 6 måneder eller 0, 12 måneder) og yngre kvinner i alder 15-25 år som fikk Cervarix etter standardskjema 0, 1, 6 måneder, serokonverterte alle deltakerne mot både HPV-16 og HPV-18 en måned etter andre dose. Immunresponsen etter 2 doser hos jenter i alder 9 til 14 år var den samme (non-inferior) som responsen etter 3 doser hos kvinner i alder 15 til 25 år.

På bakgrunn av disse immunogenisitetsdataene kan man trekke slutningen at Cervarix også har beskyttelseseffekt i alderen 9 til 14 år.

Varighet av immunrespons hos kvinner 26 år og eldre

I fase III studien (HPV-045) hos kvinner 26 år og eldre serokonverterte alle deltakere en måned etter den tredje dosen. Ved tidspunkt måned 84, dvs. 78 måneder etter at fullt vaksinasjonskjema var fullført, var 99,3% og 95,9% av kvinner som i utgangspunktet var seronegative fremdeles seropositive for hhv. anti-HPV-16 og anti-HPV-18 antistoffer. Alle kvinner som i utgangspunktet var seropositive var fremdeles seropositive for både anti-HPV-16 og anti-HPV-18 antistoffer. Antisofftiter var høyest ved måned 7 og avtok gradvis til måned 18 for så å være på et nivå (”platå”) til måned 84.

Immunogenisitet hos gutter 10 til 18 år

Immunogenisitet ble evaluert hos gutter i to kliniske studier HPV-011 (N=173) og HPV-040 (N=556). Dataene viste en sammenliknbar immunogenisitet hos gutter og jenter. I studie HPV-011 serokonverterte alle deltakerne mot både HPV-16 og 18 og GMT-nivåer var på samme nivå (non- inferior) som det som ble observert hos yngre kvinner i alder 15 til 25 år i studie HPV-012.

”Bridging”/ekstrapolering av klinisk effekt mot anale lesjoner og kreft

Det er ikke gjennomført noen effektstudier med Cervarix mot premaligne anale lesjoner. Studier gjennomført hos jenter i alder 9 til 14 år (studie HPV-071) og kvinner i alder 18 til 45 år (studie HPV- 010) viser imidlertid en konsistent høyere immunrespons med Cervarix enn komparatoren hvor effektdata mot premaligne anale lesjoner er konklusive og har vist beskyttelse.

Immunogenisitet hos HIV-infiserte kvinner

I studie HPV-020, som ble gjennomført i Sør-Afrika, fikk 22 deltakere som ikke var HIV-infiserte og 42 HIV-infiserte deltakere (WHO klinisk stadie 1; ATP-kohort for immunogenisitet) Cervarix. Alle deltakerne var seropositive i ELISA-assayet mot både HPV-16 og 18 en måned etter den tredje dosen (ved måned 7) og seropositiviteten for HPV-16 og 18 holdt seg opp til måned 12. GMT viste seg å være lavere i den HIV-infiserte gruppen (ikke-overlappende 95 % konfidensintervall). Den kliniske relevansen av denne observasjonen er ukjent. Funksjonelle antistoffer er ikke målt. Det foreligger ingen informasjon om beskyttelse mot vedvarende infeksjon eller forstadier til kreft blant HIV- infiserte kvinner.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Ikke relevant.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved enkel og gjentatt dosering, lokal toleranse, fertilitet, embryo-føtal og postnatal toksisitet (inntil ammeperioden opphører).

Serologiske data antyder at anti-HPV-16 og anti-HPV-18 antistoffer kan overføres via morsmelk hos rotter. Det er imidlertid ikke kjent om vaksineinduserte antistoffer skilles ut i brystmelk hos mennesker.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Natriumklorid (NaCl)

Natriumdihydrogenfosfatdihydrat (NaH2PO4. 2 H2O)

Vann til injeksjonsvæsker

For adjuvans se pkt. 2.

6.2Uforlikeligheter

Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, bør dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler.

6.3Holdbarhet

4 år

Cervarix bør gis så raskt som mulig etter at vaksinen er tatt ut av kjøleskap.

Det er imidlertid vist at vaksinen er stabil når den er oppbevart utenfor kjøleskap i inntil 3 dager ved temperatur mellom 8°C og 25°C eller inntil 1 dag ved temperatur mellom 25°C og 37°C. Dersom vaksinen ikke er brukt i løpet av denne perioden, skal den kastes.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2 °C – 8 °C)

Må ikke fryses.

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

6.5Emballasje (type og innhold)

0,5 ml suspensjon til 1 dose i et hetteglass (type I glass) med propp (butylgummi).

Pakninger på 1, 10 og 100.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Et fint hvitt bunnfall og en klar fargeløs supernatant kan observeres i hetteglasset ved lagring. Dette er ikke et tegn på forringelse.

Før vaksinen gis må innholdet i hetteglasset, både før og etter omrysting, undersøkes visuelt for eventuelle fremmedpartikler og/eller fysiske forandringer. Dersom slike forandringer oppdages skal vaksinen kastes.

Vaksinen må omrystes godt før bruk.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

GlaxoSmithKline Biologicals s.a.

Rue de l'Institut 89

B-1330 Rixensart, Belgia

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/07/419/001

EU/1/07/419/002

EU/1/07/419/003

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 20. September 2007

Dato for siste fornyelse: 17. September 2012

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemiddel er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (European Medicines Agency, EMA) http://www.ema.europa.eu/

1. LEGEMIDLETS NAVN

Cervarix injeksjonsvæske, suspensjon, flerdosebeholder

Vaksine mot humant papillomavirus [type 16,18] (rekombinant) (med adjuvans, adsorbert)

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1 dose (0,5 ml) inneholder:

Humant papillomavirus1

type 16 L1 protein2,3,4

20 mikrogram

Humant papillomavirus1

type 18 L1 protein2,3,4

20 mikrogram

1Humant papillomavirus = HPV

 

2med AS04 adjuvans som inneholder:

 

3-O-desacyl-4’-monofosforyl lipid A (MPL)3

50 mikrogram

3adsorbert til aluminiumhydroksid, hydrert (Al(OH)3)

0,5 milligram Al3+ totalt

4L1 protein i form av ikke-infeksiøse viruslignende partikler (VLP) produsert ved rekombinant DNA- teknologi i et Baculovirus ekspresjonssystem som bruker Hi-5 Rix4446 celler fra Trichoplusia ni.

Dette er en flerdosebeholder. Se pkt 6.5 for antall doser per hetteglass.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Injeksjonsvæske, suspensjon.

Blakket, hvit suspensjon.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Cervarix er en vaksine til bruk fra 9 årsalder som skal forhindre premaligne ano-genitale lesjoner (i livmorhals, vulva, vagina og i anus), livmorhalskreft og analkreft som har årsakssammenheng med visse onkogene humane papillomavirus (HPV). Se pkt. 4.4 og 5.1 for viktig informasjon og data som støtter denne indikasjonen.

Cervarix skal brukes i overensstemmelse med offentlige anbefalinger.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Vaksinasjonsskjemaet avhenger av alder på den som skal vaksineres.

Alder ved tidspunkt for første

Immunisering og skjema

injeksjon

 

 

 

Fra 9 til og med 14 år*

To doser på 0,5 ml. Den andre dosen gis mellom 5 og

 

13 måneder etter første dose.

 

 

Fra 15 år og eldre

Tre doser på 0,5 ml hver ved 0, 1, 6 måneder**

 

 

*Dersom den andre vaksinedosen er administrert innen 5 måneder etter den første dosen, må det alltid gis en tredje dose.

**Hvis fleksibilitet i vaksinasjonsskjemaet er nødvendig, kan den andre dosen bli administrert mellom 1 og 2.5 måneder etter første dose og den tredje dosen mellom 5 og 12 måneder etter første dose.

Behovet for boosterdose er ennå ikke avklart (se pkt. 5.1).

Det anbefales at personer som får første dose med Cervarix fullfører hele vaksinasjonsskjemaet med Cervarix (se pkt. 4.4).

Pediatrisk populasjon (barn < 9 år)

Cervarix er ikke anbefalt til barn under 9 år da det ikke foreligger sikkerhets- og immunogenisitetsdata i denne aldersgruppen.

Administrasjonsmåte

Cervarix skal gis intramuskulært i deltoidregionen (se også pkt. 4.4 og 4.5).

Cervarix skal ikke under noen omstendighet administreres intravaskulært eller intradermalt. Det foreligger ikke data vedrørende subkutan administrering av Cervarix (se pkt. 4.4).

Dersom Cervarix skal gis samtidig med en annen injiserbar vaksine må vaksinene alltid gis på forskjellige injeksjonssteder (se pkt. 4.5).

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor et eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Som med alle injiserbare vaksiner skal hensiktsmessig medisinsk behandling og overvåking alltid være lett tilgjengelig i tilfelle en sjelden anafylaktisk reaksjon oppstår etter administrasjon av vaksinen.

Synkope (besvimelse) kan forekomme etter, eller til og med før, enhver vaksinering spesielt hos ungdom som en psykisk reaksjon på injeksjon med sprøyte. Dette kan etterfølges av flere neurologiske tegn som forbigående visuelle forstyrrelser, parestesi og tonisk-kloniske bevegelser i ben og/eller armer når man kommer til seg selv igjen. Det er viktig at prosedyrer er på plass slik at man unngår skader ved besvimelser.

Vaksinasjon med Cervarix bør utsettes hos personer som lider av en akutt, alvorlig febersykdom. En lett infeksjon, som en forkjølelse, er imidlertid ikke en kontraindikasjon for vaksinasjon.

Vaksinen skal ikke under noen omstendighet administreres intravaskulært eller intradermalt. Det foreligger ikke data vedrørende subkutan administrering av Cervarix.

Som med andre vaksiner som gis intramuskulært, bør Cervarix gis med forsiktighet til individer med trombocytopeni eller blødningsforstyrrelser da blødning kan oppstå etter intramuskulær injeksjon hos disse individene.

Som med enhver vaksine er det mulig at ikke alle vaksinerte oppnår en beskyttende immunrespons.

Cervarix beskytter kun mot sykdommer som er forårsaket av HPV-type 16 og 18 og i noen grad mot sykdommer forårsaket av visse andre onkogene typer av HPV (se pkt. 5.1). Det må derfor tas nødvendige forholdsregler i forhold til seksuelt overførbare sykdommer.

Vaksinen er kun ment for profylaktisk bruk og har ingen effekt på aktiv HPV-infeksjoner eller etablert sykdom. Det er ikke vist at vaksinen har en terapeutisk effekt. Vaksinen er derfor ikke indisert til behandling av livmorhalskreft eller cervikal intraepitelial neoplasi (CIN). Den er heller ikke ment å skulle forhindre progresjon av andre etablerte HPV-relaterte lesjoner eller eksisterende HPV- infeksjoner forårsaket av vaksine- eller ikke-vaksinetyper (se pkt. 5.1 ”Effekt mot HPV-16/18 hos kvinner med påvist HPV-16 eller HPV-18-infeksjon ved studiestart ").

Vaksinasjon er ikke en erstatning for regelmessig screeningundersøkelse av cervix. Siden ingen vaksine er 100% effektiv og Cervarix ikke vil beskytte mot enhver HPV-type eller mot eksisterende HPV-infeksjoner, er rutinemessig screeningundersøkelse av cervix svært viktig og bør følge lokale anbefalinger.

Varigheten av beskyttelsen er ikke endelig klarlagt. Tidspunkt og behov for påfyllingsdose(r) er ikke klarlagt.

Med unntak av individer med asymptomatisk humant immunsviktvirus (HIV) hvor det foreligger begrenset med immunogenisitetsdata (se pkt. 5.1.), foreligger det ikke noe data for bruk av Cervarix hos individer med svekket immunrespons slik som pasienter som får immunsuppressiv behandling. Som for andre vaksiner er det mulig at disse individene ikke oppnår en tilstrekkelig immunrespons.

Det foreligger ikke noe data vedrørende sikkerhet, immunogenisitet eller effekt som tilsier at Cervarix og andre HPV-vaksiner kan gis om hverandre.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

I alle kliniske studier ble individer som hadde fått immunglobulin eller blod-deriverte produkter i løpet av de 3 siste månedene før første vaksinedose ekskludert.

Bruk sammen med andre vaksiner

Cervarix kan gis samtidig med en kombinasjonsboostervaksine som inneholder difteri (d), tetanus (T) og kikhoste [acellular] (pa) med eller uten inaktivert poliomyelitt (IPV), (dTpa-, dTpa-IPV vaksiner), uten klinisk relevant interferens i antistoffrespons mot de ulike komponentene i noen av disse vaksinene. Administrasjon av dTpa-IPV kombinasjonsvaksine etterfulgt av Cervarix en måned senere kunne tyde på at lavere anti-HPV-16 og anti-HPV-18 GMT var indusert sammenliknet med Cervarix alene. Klinisk betydning av denne observasjonen er ukjent.

Cervarix kan gis samtidig med en kombinasjonsvaksine mot hepatitt A (inaktivert) og hepatitt B (rDNA) (Twinrix) eller med vaksine mot hepatitt B (rDNA) (Engerix B).

Administrering av Cervarix samtidig med Twinrix har ikke vist noen klinisk relevant interferens i antistoffrespons mot HPV og hepatitt A-antigenene. Anti-HBs geometrisk gjennomsnittantistoffkonsentrasjon var signifikant lavere ved ko-administrering, men den kliniske betydning av denne observasjonen er ukjent siden seroproteksjonsraten ikke var påvirket. Andelen av

deltakere som oppnådde et anti-HBs ≥ 10 mIU/ml var 98,3% ved samtidig vaksinering og 100% ved Twinrix gitt alene. Liknende resultater ble observert når Cervarix ble gitt samtidig med Engerix B hvor 97,9% av deltakerne oppnådde et anti-HBs ≥ 10 mIU/ml sammenliknet med 100% når Engerix B ble gitt alene.

Dersom Cervarix skal gis samtidig med andre injiserbare vaksiner, skal vaksinene alltid gis på ulike injeksjonssteder.

Bruk sammen med hormonelle prevensjonsmidler

I kliniske studier brukte omtrent 60% av kvinnene som fikk Cervarix hormonelle prevensjonsmidler. Det er ingen ting som tyder på at hormonelle prevensjonsmidler har en innvirkning på effekten av Cervarix.

Bruk sammen med systemiske immunsuppressive legemidler

Se pkt. 4.4.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det er ikke utført spesifikke vaksinestudier med gravide kvinner. Data fra gravide kvinner innsamlet som en del av graviditetsregistre, epidemiologiske studier og utilsiktet eksponering under kliniske studier er ikke tilstrekkelig til å konkludere hvorvidt vaksinasjon med Cervarix påvirker risikoen for uønskede svangerskapsutfall inkludert spontanabort. Det er imidlertid rapportert om 10476 graviditeter i løpet av det kliniske utviklingsprogrammet utført hvorav 5387 kvinner hadde fått Cervarix. Generelt var andelen av gravide kvinner med spesifikke utfall (f.eks. normalt spedbarn, unormalt spedbarn inkludert medfødte misdannelser, for tidlig fødsel og spontan abort) lik mellom behandlingsgruppene.

Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på fertilitet, svangerskap, embryo/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling (se pkt 5.3).

Som et forebyggende tiltak er det best å unngå bruk av Cervarix under graviditet. Kvinner som er gravide eller prøver å bli gravide rådes til å utsette eller avbryte vaksinasjon til etter endt svangerskap.

Amming

Det foreligger ingen kliniske studier som har evaluert om Cervarix gitt til ammende mødre har noen innvirking på deres spedbarn.

Cervarix skal bare brukes ved amming når mulige fordeler oppveier mulige risikoer.

Fertilitet

Det forligger ingen fertilitetsdata.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Noen av effektene som er nevnt under pkt. 4.8. ”Bivirkninger” kan gi midlertidig påvirkning av evnen til å kjøre eller bruke maskiner.

4.8 Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

I kliniske studier som inkluderte unge jenter og kvinner i alderen fra 10 år og opp til 72 år (hvor 79,2% var i alderen 10-25 år ved inklusjon), ble Cervarix gitt til 16142 jenter mens 13811 jenter fikk kontrollvaksine. Deltakerne ble fulgt gjennom hele studieperioden med tanke på alvorlige uønskede hendelser. En på forhånd definert undergruppe av deltakere (Cervarix = 8130 mot kontroll = 5786) ble fulgt i 30 dager etter hver injeksjon med tanke på uønskede hendelser. I to kliniske studier som inkluderte gutter i alder 10 til 18 år, fikk 2617 Cervarix og de ble fulgt opp med aktiv sikkerhetsovervåking.

Den vanligste bivirkningen observert etter vaksinasjon var smerte på injeksjonsstedet og forekom etter 78 % av alle dosene. Flertallet av disse reaksjonene var av mild til moderat alvorlig karakter og var kortvarige.

Tabell over bivirkninger

Bivirkninger som ble ansett i det minste å være mulig relatert til vaksinasjon har blitt kategorisert etter frekvens.

Frekvens er rapportert som:

Svært vanlige (≥ 1/10)

Vanlige (≥ 1/100 til < 1/10)

Mindre vanlige (≥ 1/1000 til <1/100)

System Organ Klasse

Frekvens

Bivirkninger

Kliniske studier

 

 

Infeksiøse og parasittære

Mindre vanlige

Øvre luftveisinfeksjoner

sykdommer

 

 

Nevrologiske sykdommer

Svært vanlige

Hodepine

 

Mindre vanlige

Svimmelhet

Gastrointestinale sykdommer

Vanlige

Gastrointestinale symptomer inkludert kvalme,

 

 

oppkast, diaré og magesmerte

Hud- og underhudssykdommer

Vanlige

Kløe/pruritus, utslett, urticaria

Sykdommer i muskler, bindevev

Svært Vanlige

Myalgi

og skjelett

Vanlige

Artralgi

Generelle lidelser og reaksjoner

Svært Vanlige

Reaksjoner på injeksjonsstedet inkludert smerte,

på administrasjonsstedet

Vanlige

rødhet, hevelse; utmattelse

 

Feber (≥38°C)

 

Mindre vanlige

Andre reaksjoner på injeksjonsstedet som

Data etter markedsføring

 

indurasjon, lokal parestesi

 

 

Sykdommer i blod og

Ikke kjent*

Lymfadenopati

lymfatiske organer

 

 

Forstyrrelser i immunsystemet

Ikke kjent *

Allergiske reaksjoner (inkludert anafylaktiske

 

 

og anafylaktoide reaksjoner), angioødem

Nevrologiske sykdommer

Ikke kjent *

Synkope eller vasovagale reaksjoner på

 

 

injeksjon, noen ganger etterfulgt av tonisk-

 

 

kloniske bevegelser (se pkt. 4.4).

* Siden disse hendelsene ble rapportert spontant, er det ikke mulig å gi et sikkert estimat på frekvensen.

I kliniske studier ble det observert lik sikkerhetsprofil blant deltakere med tidligere eller nåværende HPV infeksjon sammenliknet med deltakere negative for onkogent HPV DNA eller seronegative for antistoffer mot HPV-16 og HPV-18.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Det er ingen rapporterte tilfeller av overdosering.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Vaksiner mot papillomavirus, ATC-kode: J07BM02

Virkningsmekanisme

Cervarix er en ikke-infeksiøs rekombinant vaksine med adjuvans. Vaksinen er fremstilt av høyt rensede viruslignende partikler (VLP) som består av hovedkapsidproteinet L1 fra de onkogene HPV- typene 16 og 18. VLP’ene inneholder ikke noe DNA fra virus og kan derfor ikke infisere celler, reprodusere seg eller forårsake sykdom. Dyrestudier har vist at beskyttelseseffekten av vaksiner med L1 VLP i hovedsak skyldes utvikling av en humoral immunrespons.

HPV-16 og HPV-18 er estimert til å være ansvarlig for omtrent 70% av all livmorhalskreft, 90% av all analkreft, og 70% av HPV-relatert høygradig vulva- og vaginal intraepitelial neoplasi og 78% av HPV-relatert høygradig anal intraepitelial neoplasi (AIN 2/3). Andre onkogene HPV-typer kan også forårsake ano-genitalkreft (ca. 30%). HPV-45, -31 og -33 er de tre mest vanlige ikke-vaksine HPV- typene som er identifisert ved plateepitelkarsinom (12,1%) og adenokarsinom (8,5%).

Betegnelsen ”premaligne anogenitale lesjoner” i pkt. 4.1 korresponderer med høygradig Cervikal Intraepitelial Neoplasi (CIN2/3), høygradig vulva intraepitelial neoplasi (VIN2/3), høygradig vaginal intraepitelial neoplasi (VaIN2/3) og høygradig anal intraepitelial neoplasi (AIN 2/3).

Kliniske studier

Klinisk effekt hos kvinner i alder 15 til 25 år

Beskyttelseseffekten av Cervarix ble vurdert i to kontrollerte, dobbelt-blindede og randomiserte kliniske fase II og III studier som inkluderte totalt 19778 kvinner i alderen 15 til 25 år.

I fase II studien (studie 001/007) deltok bare kvinner som:

-ble testet negative for onkogent HPV DNA av typene 16, 18, 31, 33, 35, 39, 45, 51, 52, 56, 58, 59, 66 og 68

-var seronegative for HPV-16 og HPV-18 og

-hadde normal cytologi

Det primære endepunkt for beskyttelseseffekt var insident infeksjon med HPV-16 og/eller HPV-18. 12-måneders vedvarende infeksjon ble også vurdert som endepunkt for beskyttelseseffekt.

I fase III studien (studie 008) deltok kvinner uten at de på forhånd var screenet for tilstedeværelse av HPV infeksjon, dvs uten å ta hensyn til cytologi, HPV-serologi og DNA status ved studiestart.

Det primære endepunkt for beskyttelseseffekt var CIN2+ assosiert med HPV-16 og/eller HPV-18 (HPV-16/18). Cervikal Intraepitelial Neoplasi (CIN) grad 2 og 3 (CIN2/3) og cervikal adenokarsinom in situ (AIS) ble brukt som surrogatmarkører for livmorhalskreft i de kliniske studiene. Sekundære endepunkt inkluderte 6- og 12-måneders vedvarende infeksjon.

Vedvarende infeksjon som varer i minst 6 måneder har også blitt vist å være en relevant surrogatmarkør for livmorhalskreft hos kvinner i alder 15 til 25 år.

Profylaktisk beskyttelseseffekt mot infeksjon med HPV-16/18 i en befolkning naive mot onkogene HPV-typer

Kvinner (N=1113) ble vaksinert i studien 001 og beskyttelseseffekt etter opp til 27 måneder ble evaluert. En undergruppe av kvinnene (N=776) som ble vaksinert i studie 001 ble fulgt videre i studie 007 i opp til 6,4 år (omtrent 77 måneder) etter første dose (gjennomsnittlig oppfølgingstid var 5,9 år). I studie 001 var det fem tilfeller av 12-måneders vedvarende infeksjon med HPV-16/18 i kontrollgruppen (4 HPV-16; 1 HPV-18) og ett tilfelle av HPV-16 i vaksinegruppen. I studie 007 gav Cervarix en beskyttelseseffekt på 100% (95% CI: 80,5;100) mot 12-måneders vedvarende infeksjon forårsaket av HPV-16/18. Det var 16 tilfeller av vedvarende infeksjon med HPV-16 og fem tilfeller av vedvarende infeksjon med HPV-18, alle i kontrollgruppen.

I studie HPV-023 ble deltakere fra den Brasilianske kohorten (N=437) av studie 001/007 fulgt opp i gjenomsnitt 8,9 år (standard avvik 0,4 år) etter den første dosen. Ved studieslutt var det ingen tilfeller av infeksjon eller histopatologiske lesjoner assosiert med HPV-16 eller HPV-18 i vaksinegruppen i studie HPV-023. I placebogruppen var det 4 tilfeller med 6 måneders vedvarende infeksjon og 1 tilfelle med 12 måneders vedvarende infeksjon. Studien hadde ikke styrke til å demonstrere en forskjell mellom vaksine- og placebogruppen for disse endepunktene.

Profylaktisk beskyttelseseffekt mot HPV-16/18 hos kvinner naive mot HPV-16 og/eller HPV-18

I studie HPV-008 ble den primære analysen av beskyttelseseffekt utført i henhold til protokollkohorten (According to Protocol cohort = ATP kohort: inkluderte kvinner som fikk 3 vaksinedoser og som var DNA negative og seronegative ved måned 0 og var DNA negative ved måned 6 for de HPV-typene som ble analysert). Denne kohorten inkluderte kvinner med normal eller lavgradig cytologi ved inklusjon og ekskluderte bare kvinner med høygradig cytologi (0,5% av totalpopulasjonen). Det ble startet å telle antall tilfeller i ATP kohorten 1 dag etter tredje vaksinedose.

I alt var 74% av kvinnene som deltok naive mot både HPV-16 og HPV-18 (dvs. de var DNA-negative og seronegative ved inklusjon i studien).

To analyser av studie HPV-008 har blitt gjennomført: en hendelse-trigget analyse utført en gang på minst 36 tilfeller av CIN2+ assosiert med HPV-16/18 oppstått i ATP-kohorten og en studiesluttanalyse.

Vaksineeffekt mot primære endepunkt CIN2+ ved studieslutt er presentert i Tabell 1. I en tilleggsanalyse ble effekten av Cervarix vurdert mot HPV-16/18-relatert CIN3+.

Tabell 1: Vaksineeffekt mot høygradig cervikale lesjoner assosiert med HPV-16/18 (ATP-kohort)

HPV-16/18

 

 

ATP-kohort(1)

endpunkt

 

 

 

 

 

 

 

Sluttanalyse(3)

 

 

Cervarix

Kontroll

% Effekt (95% CI)

 

 

(N = 7338)

(N = 7305)

 

 

 

n(2)

n

 

CIN2+

94,9% (87,7;98,4)

CIN3 +

91,7% (66,6;99,1)

N = antall deltakere inkludert i hver gruppe

 

n = antall tilfeller

 

 

(1)

ATP: inkluderer kvinner som fikk 3 vaksinedoser og som var DNA negative og

 

seronegative ved måned 0 og var DNA negative ved måned 6 for de relevante HPV-

(2)

typene (HPV-16 eller HPV-18)

 

inkluderte 4 tilfeller av CIN2+ og 2 tilfeller av CIN3+ hvor en annen onkogen HPV-type

 

var identifisert i lesjonen samtidig med HPV-16 eller HPV-18. Disse tilfellene er eksludert

(3)

fra HPV-typebestemmelsesanalysen (se Tabell under).

Gjennomsnittlig oppfølgingstid 40 måneder etter dose 3

I den hendelse-triggede analysen var effekten 92,9% (96,1% CI:79,9;98,3) mot CIN2+ og 80% (96,1% CI: 0,3;98,1) mot CIN3+. I tillegg ble det vist en statistisk signifikant vaksineeffekt mot CIN2+ assosiert med HPV-16 og HPV-18 hver for seg.

Ytterligere undersøkelser av tilfellene med flere HPV-typer tok i betraktning HPV-typer som ble detektert med ”Polymerase Chain Reaction (PCR)” i minst en av de to tidligere cytologiprøvene, i tillegg til typer som ble detektert i lesjonen for å avgjøre hvilke(n) HPV-type(r) som mest sannsynlig forårsaket lesjonen (”HPV-type assignment”).

I denne post-hoc analysen ble tilfeller (i vaksinegruppen og kontrollgruppen) som ikke ble ansett for å ha en årsakssammenheng med HPV-16 eller HPV-18-infeksjoner som oppsto under studien ekskludert.

Basert på HPV-typebestemmelses post-hoc analysen var det 1 tilfelle av CIN2+ i vaksinegruppen versus 92 tilfeller i kontrollgruppen (Vaksineeffekt 98,9% (95% CI: 93,8;100)) og ingen tilfeller av CIN3+ i vaksinegruppen versus 22 tilfeller i kontrollgruppen (Vaksineeffekt 100% (95% CI: 81,8; 100)) ved sluttanalysen.

I den hendelse-triggede analysen var vaksineeffekt mot CIN1 assosiert med HPV-16/18 observert i ATP-kohorten 94,1% (96,1% CI: 83,4;98,5). Vaksineeffekt mot CIN1+ assosiert med HPV-16/18 observert i ATP-kohorten var 91,7% (96,1% CI: 82,4;96,7). Ved sluttanalysen var vaksineeffekt mot CIN1 assosiert med HPV-16/18 observert i ATP-kohorten 92,8% (95% CI: 87,1;96,4).

Ved analyser ved studieslutt var det 2 tilfeller av VIN2+ eller VaIN2+ i vaksinegruppen og 7 tilfeller i kontrollgruppen i ATP-kohorten assosiert med HPV-16 eller HPV-18. Studien hadde ikke god nok styrke til å demonstrere forskjeller mellom vaksine- og kontrollgruppen for disse endepunktene.

Vaksineeffekt mot virologiske endepunkter (6 måneders og 12 måneders vedvarende infeksjon) assosiert med HPV-16/18 observert i ATP-kohorten ved studieslutt er presentert i Tabell 2.

Tabell 2: Vaksineeffekt mot virologiske endepunkter assosiert med HPV-16/18 (ATP-kohorten)

HPV-16/18 endpunkt

 

 

ATP-kohort(1)

 

 

 

Sluttanalyse (2)

 

Cervarix

Kontroll

 

% Effekt (95% CI)

 

(N = 7338)

(N = 7305)

 

 

 

n/N

n/N

 

 

6-måneders vedvarende

35/7182

588/7137

 

94,3% (92,0;96,1)

infeksjon

 

 

 

 

12-måneders vedvarende

26/7082

354/7038

 

92,9% (89,4;95,4)

infeksjon

 

 

 

 

N = antall deltakere inkludert i hver gruppe n = antall tilfeller

(1) ATP: inkluderer kvinner som fikk 3 vaksinedoser og som var DNA negative og seronegative ved måned 0 og var DNA negative ved måned 6 for de relevante HPV-typene (HPV-16 eller HPV-18)

(2) Gjennomsnittlig oppfølgingstid 40 måneder etter dose 3

I den hendelse-triggede analysen var vaksineeffekt 94,3% (96,1% CI:91,5;96,3) mot 6-måneders vedvarende infeksjon og 91,4% (96,1% CI: 89,4;95,4) mot 12-måneders vedvarende infeksjon.

Effekt mot HPV-16/18 hos kvinner med påvist HPV-16 eller HPV-18-infeksjon ved studiestart

Det var ingen bevis for beskyttelse mot sykdom forårsaket av HPV-typene som deltakere var HPV DNA positive for ved studiestart. Men individer som allerede var infisert (HPV DNA positive) med én av de vaksinerelaterte HPV-typene før vaksinasjon var beskyttet mot klinisk sykdom forårsaket av den andre vaksine HPV-typen.

Effekt mot HPV-type 16 og 18 hos kvinner med eller uten tidligere infeksjon eller sykdom.

Den totale vaksinasjonskohorten (TVC) inkluderte alle deltakere som hadde fått minst en vaksinedose uavhengig av deres HPV DNA status, cytologi og serostatus ved inklusjon. Denne kohorten inkluderte kvinner med eller uten nåværende og/eller tidligere HPV-infeksjon. Det ble startet å telle antall tilfeller i TVC-kohorten 1 dag etter første vaksinedose.

Effektestimatene er lavere i TVC-kohorten da denne kohorten inkluderer kvinner med pre- eksisterende infeksjoner/lesjoner som det ikke er ventet at Cervarix har noen virkning på. TVC- kohorten kan være tilnærmet lik den generelle populasjonen av kvinner i aldersgruppen 15-25 år.

Vaksineeffekt mot høygradige cervikale lesjoner assosiert med HPV-16/18 observert i TVC-kohorten ved studieslutt er presentert i Tabell 3.

Tabell 3: Vaksineeffekt mot høygradige cervikale lesjoner assosiert med HPV-16/18 (TVC)

HPV-

 

 

TVC(1)

16/18

 

 

 

 

Sluttanalyse(2)

endpunkt

 

 

 

Cervarix

Kontroll

% Effekt (95% CI)

 

 

(N = 8694)

(N = 8708)

 

 

n

n

 

CIN2+

60,7% (49,6;69,5)

CIN3+

45,7% (22,9;62,2)

N = antall deltakere inkludert i hver gruppe n = antall tilfeller

(1) TVC: inkluderer alle vaksinerte deltakere (som fikk minst en vaksinedose) uavhengig av HPV DNA status, cytologi og serostatus ved inklusjon. Denne kohorten inkluderer kvinner med pre-eksisterende infeksjoner/lesjoner.

(2) Gjennomsnittlig oppfølgingstid 44 måneder etter dose 1

Vaksineeffekt mot virologiske endepunkter (6 måneders og 12 måneders vedvarende infeksjon) assosiert med HPV-16/18 observert i TVC-kohorten ved studieslutt er presentert i Tabell 4.

Tabell 4: Vaksineeffekt mot virologiske endepunkter assosiert med HPV-16/18 (TVC)

HPV-16/18 endpunkt

 

 

TVC(1)

 

 

Sluttanalyse(2)

 

Cervarix

Kontroll

% Effekt (95% CI)

 

 

 

 

 

n/N

n/N

 

6-måneders vedvarende infeksjon

504/8863

1227/8870

60,9% (56,6;64,8)

12-måneders vedvarende infeksjon

335/8648

767/8671

57,5% (51,7;62,8)

N = antall deltakere inkludert i hver gruppe n = antall tilfeller

(1) TVC: inkluderer alle vaksinerte deltakere (som fikk minst en vaksinedose) uavhengig av HPV DNA status, cytologi og serostatus ved inklusjon.

(2) Gjennomsnittlig oppfølgingstid 44 måneder etter dose 1

Vaksinens totale innvirkning på cervikal HPV sykdomsbyrde

I studien HPV-008 ble insidensen av høygradige cervikale lesjoner sammenliknet mellom placebo og vaksinegruppen uavhengig av HPV DNA typen i lesjonen. I TVC- og den TVC- naïve kohorten ble vaksinens effekt demonstrert mot høygradig cervikal lesjoner ved studieslutt (Tabell 5). Den TVC- naïve er en undergruppe av TVC-kohorten som inkluderer kvinner med normal cytologi og som var HPV DNA negative for 14 onkogene HPV-typer og seronegative for HPV-16 og HPV-18 ved inklusjon.

Tabell 5. Vaksineeffekt mot høygradige cervikale lesjoner uavhengig av HPV DNA type i lesjonen

 

 

 

 

 

Sluttanalyse(3)

 

 

 

Cervarix

 

Kontroll

% Effekt (95% CI)

 

N

 

Tilfeller

N

 

Tilfeller

 

CIN2+

 

 

 

 

 

 

 

TVC-naïve(1)

 

 

64,9% (52,7;74,2)

TVC(2)

 

 

33,1% (22,2;42,6)

CIN3+

 

 

 

 

 

 

 

TVC-naïve(1)

 

 

93,2% (78,9;98,7)

TVC(2)

 

 

45,6% (28,8;58,7)

N = antall deltakere inkludert i hver gruppe

(1) TVC naïve: inkluderer alle vaksinerte deltakere (som fikk minst en vaksinedose) som hadde normal cytologi, var HPV DNA negative for 14 onkogene HPV typer og seronegative for HPV-16 og HPV-18 ved inklusjon.

(2) TVC: inkluderer alle vaksinerte deltakere (som fikk minst en vaksinedose) uavhengig av HPV DNA status, cytologi og serostatus ved inklusjon.

(3) Gjennomsnittlig oppfølgingstid 44 måneder etter dose 1

Ved studiesluttanalysen reduserte Cervarix antall koniseringer (inkludert elektrisk slynge (LEEP), kniv- og laserkonisering) betydelig med 70,2% (95% CI: 57,8;79,3) i TVC-naïve og 33,2% (95% CI: 20,8;43,7) i TVC-kohorten.

Kryssbeskyttende effekt

Den kryssbeskyttende effekten av Cervarix mot histopatologiske og virologiske endepunkter (vedvarende infeksjon) har blitt evaluert i studie HPV-008 for 12 onkogene HPV-typer som ikke inngår i vaksinen. Studien hadde ikke god nok styrke til å kunne måle effekt mot sykdom forårsaket av individuelle HPV-typer. Analysen mot det primære endepunkt var påvirket av multiple ko-infeksjoner i CIN2+ lesjonene. I motsetning til histopatologiske endepunkter, er virologiske endepunkter mindre påvirket av multiple infeksjoner.

HPV-31, 33 og 45 viste konsistent kryssbeskyttelse for endepunktene 6 måneders vedvarende infeksjon og CIN2+ i alle studiekohorter.

Vaksineeffekt ved studieslutt mot 6 måneders vedvarenede infeksjon og CIN2+ assosiert med individuelle onkogene HPV-typer som ikke inngår i vaksinen er presentert i Tabell 6 (ATP kohort).

Tabell 6: Vaksineeffekt mot onkogene HPV-typer som ikke inngår i vaksinen

ATP(1)

HPV type

6 måneders vedvarende infeksjon

 

CIN2+

 

 

Cervarix

Kontroll

% Effekt (95%

Cervarix

Kontroll

 

% Effekt

 

 

 

CI)

 

 

 

(95% CI)

 

n

n

 

n

n

 

 

HPV-16 relaterte typer (A9 arter)

 

 

 

 

 

HPV-31

76,8%

 

87,5%

 

 

 

(69,0;82,9)

 

 

 

(68,3;96,1)

HPV-33

44,8%

 

68,3%

 

 

 

(24,6;59,9)

 

 

 

(39,7;84,4)

HPV-35

-19,8%

 

62,5%

 

 

 

(<0;17,2)

 

 

 

(<0;93,6)

HPV-52

8,3%

 

27,6%

 

 

 

(<0;21,0)

 

 

 

(<0;59,1)

HPV-58

-18,3%

 

28,5%

 

 

 

(<0;7,7)

 

 

 

(<0;65,7)

HPV-18 relaterte typer (A7 arter)

 

 

 

 

 

HPV-39

4,8%

 

74,9%

 

 

 

(<0;23,1)

 

 

 

(22,3;93,9)

HPV-45

73,6%

 

81,9%

 

 

 

(58,1;83,9)

 

 

 

(17,0;98,1)

HPV-59

-7,5%

 

80,0%

 

 

 

(<0;23,8)

 

 

 

(<0;99,6)

HPV-68

2,6%

 

26,8%

 

 

 

(<0;21,9)

 

 

 

(<0;69,6)

Andre typer

 

 

 

 

 

 

 

HPV-51

16,6%

 

54,4%

 

 

 

(3,6;27,9)

 

 

 

(22,0;74,2)

HPV-56

-5,3%

 

46,1%

 

 

 

(<0;13,1)

 

 

 

(<0;81,8)

HPV-66

2,3%

 

56,4%

 

 

 

(<0;19,6)

 

 

 

(<0;84,8)

n= antall tilfeller

(1)ATP: inkluderer kvinner som fikk 3 vaksinedoser og som var DNA negative ved måned 0 og ved måned 6 for de relevante HPV-typene.

Grensene for konfidensintervallet rundt vaksineeffekten ble beregnet. Når verdien null ble inkludert, for eksempel når nedre grense for CI <0, er effekten ikke regnet for å være statistisk signifikant.

Effekten mot CIN3var kun vist for HPV-31 og det var ikke noe bevis for beskyttelse mot AIS for noen av HPV-typene.

Klinisk effekt hos kvinner 26 år og eldre

Effekten av Cervarix ble vurdert i en dobbelblind, randomisert fase III klinisk studie (HPV-015) som inkluderte totalt 5778 kvinner i alder 26-72 år (median: 37,0 år). Studien ble gjennomført i Nord- Amerika, Latin-Amerika, Asia og Europa. Sluttanalyse ble gjennomført ved avslutning av studien, 7 år etter 1. vaksinering. Det primære endepunktet var en kombinasjon av et virologisk og et histopatologisk endepunkt: HPV-16/18-relatert 6 måneders vedvarende infeksjon med HPV 16/18 og/eller CIN1+. Primæranalysen på effekt ble gjennomført på ATP-kohorten for effekt og på TVC som inkluderte en undergruppe av opptil 15% av kvinner med en historie med HPV-assosiert infeksjon eller sykdom (definert som to eller flere unormale celleprøver etter hverandre, unormal kolposkopi, eller biopsi eller behandling etter unormal celleprøve eller funn ved kolposkopi). Inklusjon av denne undergruppen gjorde det mulig å vurdere profylaktisk effekt i en populasjon som er tenkt å reflektere en «real-worldsetting» siden voksne kvinner er aldersgruppen som generelt er målgruppe for livmorhalsscreening.

Vaksineeffekt ved studieslutt er oppsummert i følgende tabell.

Det er ingen bevis for om forebygging av vedvarende infeksjon som varer i minst 6 måneder er en relevant surrogatmarkør for forebygging av livmorhalskreft hos kvinner i alder 26 år og eldre.

Tabell 7: Vaksineeffekt ved studieslutt i studie HPV-015

Endepunkt

 

ATP(1)

 

 

 

TVC(2)

 

 

Cervarix

Kontroll

 

% Effekt

 

Cervarix

Kontroll

% Effekt

 

 

 

 

(96,2% CI)

 

 

 

(96,2% CI)

 

n/N

n/N

 

n/N

n/N

 

 

 

 

HPV-16/18

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

6M PI

7/1852

71/1818

 

90,5%

 

93/2768

209/2778

56,8% (43,8; 67,0)

og/eller

 

 

 

(78,6; 96,5)

 

 

 

 

CIN1+

 

 

 

 

 

 

 

 

6M PI

6/1815

67/1786

 

91,4%

 

74/2762

180/2775

60% (46,4; 70,4)

 

 

 

 

(79,4; 97,1)

 

 

 

 

CIN2+

1/1852

6/1818

 

83,7% (<0; 99,7)

 

33/2733

51/2735

35,8% (<0; 61,0)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ASC-US+

3/1852

47/1818

 

93,8%

 

38/2727

114/2732

67,3% (51,4; 78,5)

 

 

 

 

(79,9; 98,9)

 

 

 

 

6M PI hos

3/851

13/837

 

78%

 

42/1211

65/1192

38,7% (6,3; 60,4)

deltakere som

 

 

 

(15,0; 96,4)

 

 

 

 

var

 

 

 

 

 

 

 

 

seropositive

 

 

 

 

 

 

 

 

kun ved

 

 

 

 

 

 

 

 

baseline

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kryssbeskyttende effekt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HPV-31

10/2073

29/2090

 

65,8%

 

51/2762

71/2775

29% (<0; 52,5)

6MPI

 

 

 

(24,9; 85,8)

 

 

 

 

HPV-45

9/2106

30/2088

 

70,7%

 

22/2762

60/2775

63,9%

6MPI

 

 

 

(34,2; 88,4)

 

 

 

(38,6; 79,6)

HPV-31

5/2117

23/2127

 

78,4%

 

34/2727

55/2732

38,7%

ASC-US+

 

 

 

(39,1; 94,1)

 

 

 

(2,0; 62,3)

HPV-45

5/2150

23/2125

 

78,7%

 

13/2727

38/2732

66,1%

ASC-US+

 

 

 

(40,1; 94,1)

 

 

 

(32,7; 84,1)

N= antall deltakere i hver gruppe

n= antall deltakere som rapporterte minst en hendelse i hver gruppe 6M PI= 6 måneders vedvarende infeksjon

CI = Konfidensintervall

ASC-US= “Atypical Cells of Undetermined Significance” (unormal cytologi)

(1) 3 doser med vaksine, DNA-negative og seronegative ved måned 0 (dersom ikke spesifisert) og DNA-negative ved måned 6 for den relevante HPV-typen (HPV-16 og/eller HPV-18)

(2) minst en dose vaksine uavhengig av HPV DNA og serostatus (dersom ikke spesifisert) ved måned 0. Inkluderer 15% av deltakere med tidligere historie med HPV-sykdom/infeksjon

Effekt mot ≥ASC-US (unormal cytologi) assosiert med onkogene typer som ikke inngår i vaksinen var 37,2% (96,2% CI [21,3; 50,1]) (ATP).

Effekt mot CIN1+ uavhengig av HPV-type som ble oppdaget i lesjonen var 22,9% (96,2% CI [4,8; 37,7]) (TVC).

Det var ikke noe bevis for beskyttelse mot sykdom forårsaket av HPV hos deltakere i alder 25 år og eldre som var DNA-positive og/eller som hadde unormal cytologi ved studiestart.

Immunogenisitet

Immunrespons for Cervarix etter det primære vaksinasjonsskjemaet

For HPV-vaksinene er det ikke identifisert et minste antistoffnivå som ansees å gi beskyttelse mot CIN 2/3 eller mot vedvarende infeksjon assosiert med HPV-typene i vaksinen.

Antistoffresponsen mot HPV-16 og HPV-18 ble målt med en typespesifikk direkte ELISA (versjon 2, “MedImmune methodology”, modifisert av GSK) som er vist å korrelere med en pseudovirionbasert nøytralisasjonsanalyse (PBNA).

Immunogenisiteten indusert etter tre doser med Cervarix har blitt evaluert hos 5465 unge jenter og kvinner fra 9 til 55 år og hos over 800 gutter i alder 10 til 18 år.

I kliniske studier hadde mer enn 99% av de som i utgangspunktet var seronegative serokonvertert mot både HPV-16 og HPV-18 én måned etter tredje dose. Vaksineindusert IgG geometrisk gjennomsnittstiter (GMT) var langt høyere enn titrene observert hos kvinner som tidligere hadde vært infisert men blitt kvitt HPV-infeksjonen (naturlig infeksjon).

Titernivåene etter vaksinasjon var like uavhengig av om deltakerne i utgangspunktet var seropositive eller seronegative.

Varighet av immunrespons for Cervarix

I studien 001/007, som inkluderte kvinner i alderen 15 til 25 år ved vaksinasjonstidspunktet, ble immunresponsen mot HPV-16 og HPV-18 evaluert opp til 76 måneder etter administrasjon av den første vaksinedosen. I studie 023 (en delstudie av 001/007) ble immunresponsen evaluert etter opp til 113 måneder. 92 deltakere i vaksinegruppen hadde immunogenistitetsdata ved intervallet [M107- M113] etter den første vaksinedosen med en median oppfølgingstid på 8,9 år. 100% (95% CI: 96,1;100) av disse deltakerne var fortsatt seropositive for HPV-16 og HPV-18 i ELISA assayet. Vaksineindusert IgG geometrisk gjennomsnittstiter (GMT) for både HPV-16 og HPV-18 nådde maksimum ved måned 7 og sank deretter til et platå som holdt seg fra måned 18 til intervallet [M107- M113] med ELISA GMT for både HPV-16 og HPV-18 fortsatt minst 10 ganger høyere enn ELISA GMT observert hos kvinner som hadde vært naturlig infisert med HPV-virus men kvittet seg med infeksjonen.

I studien 008 var immunogenisiteten opp til måned 48 lik responsen observert i studie 001. En liknende kinetikk ble observert for de nøytraliserende antistoffene.

I en annen klinisk studie (studie 014) med kvinner i alderen 15 til 55 år, serokonverterte alle deltakerne mot både HPV-16 og HPV-18 etter tredje dose (ved måned 7). GMT var imidlertid lavere hos kvinner over 25 år. 470 deltakere (142 i alder 15-25 år, 172 i alder 26-45 år og 156 i alder 46-55 år) som fullførte studie HPV-014 og som fikk 3 dose-skjema ble fulgt opp i opptil 10 år i forlengelsesstudien HPV-060. Ti år etter administrering av den første dosen var 100% av deltakerne i aldersgruppen 15-25 år, 99,2% i aldersgruppen 26-45 år og 96,3% i aldersgruppen 46-55 år fremdeles seropositive for HPV-16, og 99,2%, 93,7% og 83,8% for HPV-18. I alle aldersgrupper forble GMT minst 5- til 32-ganger høyere for HPV-16 og 3- til 14- ganger høyere for HPV-18 enn hos kvinner som har kvittet seg med en naturlig infeksjon med tilsvarende HPV-typer.

Bevis for anamnestisk respons(immunologisk hukommelse)

I studien 024 (en undergruppe av studie 001/007), ble en ekstra dose med Cervarix gitt til 65 deltakere ved et gjennomsnittsintervall på 6,8 år etter at den første vaksinedosen var gitt. En anamnestisk immunrespons mot HPV-16 og HPV-18 (målt med ELISA) ble observert en uke og en måned etter at den ekstra dosen var gitt. GMT oppnådd en måned etter den ekstra dosen overgikk det som ble observert en måned etter den primære 3-dose vaksinasjonen.

Beskyttelseseffekt av Cervarix hos undommer basert på sammenligning med unge voksne kvinner.

I en samlet analyse (HPV-029, -030 og -048), serokonverterte henholdsvis 99,7% og 100% av jenter i alder 9 år for HPV type 16 og 18 etter den tredje dosen (ved måned 7) med GMT på henholdsvis minst 1,4 og 2,4 ganger høyere sammenliknet med jenter i alder 10-14 år og 15-25 år.

I to kliniske studier (HPV-012 og -013) med jenter i alderen 10 til 14 år serokonverterte alle deltakerne mot både HPV-16 og HPV-18 etter tredje dose (ved måned 7) med GMT som var minst dobbelt så høye sammenlignet med kvinner i alderen 15 til 25 år.

I kliniske studier (HPV-070 og HPV-048) med jenter i alder 9 til 14 år som fikk et 2-doseskjema (0, 6 måneder eller 0, 12 måneder) og yngre kvinner i alder 15-25 år som fikk Cervarix etter standardskjema 0, 1, 6 måneder, serokonverterte alle deltakerne mot både HPV-16 og HPV-18 en måned etter andre dose. Immunresponsen etter 2 doser hos jenter i alder 9 til 14 år var den samme (non-inferior) som responsen etter 3 doser hos kvinner i alder 15 til 25 år.

På bakgrunn av disse immunogenisitetsdataene kan man trekke slutningen at Cervarix også har beskyttelseseffekt i alderen 9 til 14 år.

Varighet av immunrespons hos kvinner 26 år og eldre

I fase III studien (HPV-045) hos kvinner 26 år og eldre serokonverterte alle deltakere en måned etter den tredje dosen. Ved tidspunkt måned 84, dvs. 78 måneder etter at fullt vaksinasjonskjema var fullført, var 99,3% og 95,9% av kvinner som i utgangspunktet var seronegative fremdeles seropositive for hhv. anti-HPV-16 og anti-HPV-18 antistoffer. Alle kvinner som i utgangspunktet var seropositive var fremdeles seropositive for både anti-HPV-16 og anti-HPV-18 antistoffer. Antisofftiter var høyest ved måned 7 og avtok gradvis til måned 18 for så å være på et nivå (”platå”) til måned 84.

Immunogenisitet hos gutter 10 til 18 år

Immunogenisitet ble evaluert hos gutter i to kliniske studier HPV-011 (N=173) og HPV-040 (N=556). Dataene viste en sammenliknbar immunogenisitet hos gutter og jenter. I studie HPV-011 serokonverterte alle deltakerne mot både HPV-16 og 18 og GMT-nivåer var på samme nivå (non- inferior) som det som ble observert hos yngre kvinner i alder 15 til 25 år i studie HPV-012.

”Bridging”/ekstrapolering av klinisk effekt mot anale lesjoner og kreft

Det er ikke gjennomført noen effektstudier med Cervarix mot premaligne anale lesjoner. Studier gjennomført hos jenter i alder 9 til 14 år (studie HPV-071) og kvinner i alder 18 til 45 år (studie HPV- 010) viser imidlertid en konsistent høyere immunrespons med Cervarix enn komparatoren hvor effektdata mot premaligne anale lesjoner er konklusive og har vist beskyttelse.

Immunogenisitet hos HIV-infiserte kvinner

I studie HPV-020, som ble gjennomført i Sør-Afrika, fikk 22 deltakere som ikke var HIV-infiserte og 42 HIV-infiserte deltakere (WHO klinisk stadie 1; ATP-kohort for immunogenisitet) Cervarix. Alle deltakerne var seropositive i ELISA-assayet mot både HPV-16 og 18 en måned etter den tredje dosen (ved måned 7) og seropositiviteten for HPV-16 og 18 holdt seg opp til måned 12. GMT viste seg å være lavere i den HIV-infiserte gruppen (ikke-overlappende 95 % konfidensintervall). Den kliniske relevansen av denne observasjonen er ukjent. Funksjonelle antistoffer er ikke målt. Det foreligger ingen informasjon om beskyttelse mot vedvarende infeksjon eller forstadier til kreft blant HIV- infiserte kvinner.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Ikke relevant.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved enkel og gjentatt dosering, lokal toleranse, fertilitet, embryo-føtal og postnatal toksisitet (inntil ammeperioden opphører).

Serologiske data antyder at anti-HPV-16 og anti-HPV-18 antistoffer kan overføres via morsmelk hos rotter. Det er imidlertid ikke kjent om vaksineinduserte antistoffer skilles ut i brystmelk hos mennesker.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Natriumklorid (NaCl)

Natriumdihydrogenfosfatdihydrat (NaH2PO4. 2 H2O)

Vann til injeksjonsvæsker

For adjuvans se pkt. 2.

6.2 Uforlikeligheter

Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, bør dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler.

6.3 Holdbarhet

4 år

Cervarix bør gis så raskt som mulig etter at vaksinen er tatt ut av kjøleskap.

Det er imidlertid vist at vaksinen er stabil når den er oppbevart utenfor kjøleskap i inntil 3 dager ved temperatur mellom 8°C og 25°C eller inntil 1 dag ved temperatur mellom 25°C og 37°C. Dersom vaksinen ikke er brukt i løpet av denne perioden, skal den kastes.

Etter anbrudd anbefales det å bruke vaksinen umiddelbart. Dersom den ikke brukes umiddelbart skal

vaksinen oppbevares i kjøleskap (2 °C – 8 °C). Dersom den ikke brukes i løpet av 6 timer må den destrueres.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2 °C – 8 °C)

Må ikke fryses.

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

For oppbevaring etter anbrudd, se pkt 6.3.

6.5 Emballasje (type og innhold)

1 ml suspensjon til 2 doser i et hetteglass (type I glass) med propp (butylgummi).

Pakninger på 1, 10 og 100 hetteglass.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Et fint hvitt bunnfall og en klar fargeløs supernatant kan observeres i hetteglasset ved lagring. Dette er ikke et tegn på forringelse.

Før vaksinen gis må innholdet i hetteglasset, både før og etter omrysting, undersøkes visuelt for eventuelle fremmedpartikler og/eller fysiske forandringer. Dersom slike forandringer oppdages skal vaksinen kastes.

Vaksinen må omrystes godt før bruk.

Ved bruk av flerdose hetteglass skal hver dose på 0,5 ml trekkes opp med steril kanyle og sprøyte; forsiktighet må utvises for å unngå kontaminering av innholdet.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

GlaxoSmithKline Biologicals s.a.

Rue de l'Institut 89

B-1330 Rixensart, Belgia

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/07/419/010

EU/1/07/419/011

EU/1/07/419/012

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 20. September 2007

Dato for siste fornyelse: 17. September 2012

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemiddel er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (European Medicines Agency, EMA) http://www.ema.europa.eu/

1. LEGEMIDLETS NAVN

Cervarix injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt sprøyte

Vaksine mot humant papillomavirus [type 16,18] (rekombinant) (med adjuvans, adsorbert)

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1 dose (0,5 ml) inneholder:

Humant papillomavirus1

type 16 L1 protein2,3,4

20 mikrogram

Humant papillomavirus1

type 18 L1 protein2,3,4

20 mikrogram

1Humant papillomavirus = HPV

 

2med AS04 adjuvans som inneholder:

 

3-O-desacyl-4’-monofosforyl lipid A (MPL)3

50 mikrogram

3adsorbert til aluminiumhydroksid, hydrert (Al(OH)3)

0,5 milligram Al3+ totalt

4L1 protein i form av ikke-infeksiøse viruslignende partikler (VLP) produsert ved rekombinant DNA- teknologi i et Baculovirus ekspresjonssystem som bruker Hi-5 Rix4446 celler fra Trichoplusia ni.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt sprøyte.

Blakket, hvit suspensjon.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Cervarix er en vaksine til bruk fra 9 årsalder som skal forhindre premaligne ano-genitale lesjoner (i livmorhals, vulva, vagina og i anus), livmorhalskreft og analkreft som har årsakssammenheng med visse onkogene humane papillomavirus (HPV). Se pkt. 4.4 og 5.1 for viktig informasjon og data som støtter denne indikasjonen.

Cervarix skal brukes i overensstemmelse med offentlige anbefalinger.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Vaksinasjonsskjemaet avhenger av alder på den som skal vaksineres.

Alder ved tidspunkt for første

Immunisering og skjema

injeksjon

 

 

 

Fra 9 til og med 14 år*

To doser på 0,5 ml. Den andre dosen gis mellom 5 og

 

13 måneder etter første dose.

 

 

Fra 15 år og eldre

Tre doser på 0,5 ml hver ved 0, 1, 6 måneder**

 

 

*Dersom den andre vaksinedosen er administrert innen 5 måneder etter den første dosen, må det alltid gis en tredje dose.

**Hvis fleksibilitet i vaksinasjonsskjemaet er nødvendig, kan den andre dosen bli administrert mellom 1 og 2.5 måneder etter første dose og den tredje dosen mellom 5 og 12 måneder etter første dose.

Behovet for boosterdose er ennå ikke avklart (se pkt. 5.1).

Det anbefales at personer som får første dose med Cervarix fullfører hele vaksinasjonsskjemaet med Cervarix (se pkt. 4.4).

Pediatrisk populasjon (barn < 9 år)

Cervarix er ikke anbefalt til barn under 9 år da det ikke foreligger sikkerhets- og immunogenisitetsdata i denne aldersgruppen.

Administrasjonsmåte

Cervarix skal gis intramuskulært i deltoidregionen (se også pkt. 4.4 og 4.5).

Cervarix skal ikke under noen omstendighet administreres intravaskulært eller intradermalt. Det foreligger ikke data vedrørende subkutan administrering av Cervarix (se pkt. 4.4).

Dersom Cervarix skal gis samtidig med en annen injiserbar vaksine må vaksinene alltid gis på forskjellige injeksjonssteder (se pkt. 4.5).

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor et eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Som med alle injiserbare vaksiner skal hensiktsmessig medisinsk behandling og overvåking alltid være lett tilgjengelig i tilfelle en sjelden anafylaktisk reaksjon oppstår etter administrasjon av vaksinen.

Synkope (besvimelse) kan forekomme etter, eller til og med før, enhver vaksinering spesielt hos ungdom som en psykisk reaksjon på injeksjon med sprøyte. Dette kan etterfølges av flere neurologiske tegn som forbigående visuelle forstyrrelser, parestesi og tonisk-kloniske bevegelser i ben og/eller armer når man kommer til seg selv igjen. Det er viktig at prosedyrer er på plass slik at man unngår skader ved besvimelser.

Vaksinasjon med Cervarix bør utsettes hos personer som lider av en akutt, alvorlig febersykdom. En lett infeksjon, som en forkjølelse, er imidlertid ikke en kontraindikasjon for vaksinasjon.

Vaksinen skal ikke under noen omstendighet administreres intravaskulært eller intradermalt. Det foreligger ikke data vedrørende subkutan administrering av Cervarix.

Som med andre vaksiner som gis intramuskulært, bør Cervarix gis med forsiktighet til individer med trombocytopeni eller blødningsforstyrrelser da blødning kan oppstå etter intramuskulær injeksjon hos disse individene.

Som med enhver vaksine er det mulig at ikke alle vaksinerte oppnår en beskyttende immunrespons.

Cervarix beskytter kun mot sykdommer som er forårsaket av HPV-type 16 og 18 og i noen grad mot sykdommer forårsaket av visse andre onkogene typer av HPV (se pkt. 5.1). Det må derfor tas nødvendige forholdsregler i forhold til seksuelt overførbare sykdommer.

Vaksinen er kun ment for profylaktisk bruk og har ingen effekt på aktiv HPV-infeksjoner eller etablert sykdom. Det er ikke vist at vaksinen har en terapeutisk effekt. Vaksinen er derfor ikke indisert til behandling av livmorhalskreft eller cervikal intraepitelial neoplasi (CIN). Den er heller ikke ment å skulle forhindre progresjon av andre etablerte HPV-relaterte lesjoner eller eksisterende HPV- infeksjoner forårsaket av vaksine- eller ikke-vaksinetyper (se pkt. 5.1 ”Effekt mot HPV-16/18 hos kvinner med påvist HPV-16 eller HPV-18-infeksjon ved studiestart ").

Vaksinasjon er ikke en erstatning for regelmessig screeningundersøkelse av cervix. Siden ingen vaksine er 100% effektiv og Cervarix ikke vil beskytte mot enhver HPV-type eller mot eksisterende HPV-infeksjoner, er rutinemessig screeningundersøkelse av cervix svært viktig og bør følge lokale anbefalinger.

Varigheten av beskyttelsen er ikke endelig klarlagt. Tidspunkt og behov for påfyllingsdose(r) er ikke klarlagt.

Med unntak av individer med asymptomatisk humant immunsviktvirus (HIV) hvor det foreligger begrenset med immunogenisitetsdata (se pkt. 5.1.), foreligger det ikke noe data for bruk av Cervarix hos individer med svekket immunrespons slik som pasienter som får immunsuppressiv behandling. Som for andre vaksiner er det mulig at disse individene ikke oppnår en tilstrekkelig immunrespons.

Det foreligger ikke noe data vedrørende sikkerhet, immunogenisitet eller effekt som tilsier at Cervarix og andre HPV-vaksiner kan gis om hverandre.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

I alle kliniske studier ble individer som hadde fått immunglobulin eller blodprodukter i løpet av de 3 siste månedene før første vaksinedose ekskludert.

Bruk sammen med andre vaksiner

Cervarix kan gis samtidig med en kombinasjonsboostervaksine som inneholder difteri (d), tetanus (T) og kikhoste [acellular] (pa) med eller uten inaktivert poliomyelitt (IPV), (dTpa-, dTpa-IPV vaksiner), uten klinisk relevant interferens i antistoffrespons mot de ulike komponentene i noen av disse vaksinene. Administrasjon av dTpa-IPV kombinasjonsvaksine etterfulgt av Cervarix en måned senere kunne tyde på at lavere anti-HPV-16 og anti-HPV-18 GMT var indusert sammenliknet med Cervarix alene. Klinisk betydning av denne observasjonen er ukjent.

Cervarix kan gis samtidig med en kombinasjonsvaksine mot hepatitt A (inaktivert) og hepatitt B (rDNA) (Twinrix) eller med vaksine mot hepatitt B (rDNA) (Engerix B).

Administrering av Cervarix samtidig med Twinrix har ikke vist noen klinisk relevant interferens i antistoffrespons mot HPV og hepatitt A-antigenene. Anti-HBs geometrisk gjennomsnittantistoffkonsentrasjon var signifikant lavere ved ko-administrering, men den kliniske betydning av denne observasjonen er ukjent siden seroproteksjonsraten ikke var påvirket. Andelen av deltakere som oppnådde et anti-HBs ≥ 10 mIU/ml var 98,3% ved samtidig vaksinering og 100% ved

Twinrix gitt alene. Liknende resultater ble observert når Cervarix ble gitt samtidig med Engerix B hvor 97,9% av deltakerne oppnådde et anti-HBs ≥ 10 mIU/ml sammenliknet med 100% når Engerix B ble gitt alene.

Dersom Cervarix skal gis samtidig med andre injiserbare vaksiner, skal vaksinene alltid gis på ulike injeksjonssteder.

Bruk sammen med hormonelle prevensjonsmidler

I kliniske studier brukte omtrent 60% av kvinnene som fikk Cervarix hormonelle prevensjonsmidler. Det er ingen ting som tyder på at hormonelle prevensjonsmidler har en innvirkning på effekten av Cervarix.

Bruk sammen med systemiske immunsuppressive legemidler

Som med andre vaksiner kan det forventes at pasienter som får immunsuppressiv behandling ikke oppnår en tilstrekkelig respons.

Se pkt. 4.4.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det er ikke utført spesifikke vaksinestudier med gravide kvinner. Data fra gravide kvinner innsamlet som en del av graviditetsregistre, epidemiologiske studier og utilsiktet eksponering under kliniske studier er ikke tilstrekkelig til å konkludere hvorvidt vaksinasjon med Cervarix påvirker risikoen for uønskede svangerskapsutfall inkludert spontanabort. Det er imidlertid rapportert om 10476 graviditeter i løpet av det kliniske utviklingsprogrammet utført hvorav 5387 kvinner hadde fått Cervarix. Generelt var andelen av gravide kvinner med spesifikke utfall (f.eks. normalt spedbarn, unormalt spedbarn inkludert medfødte misdannelser, for tidlig fødsel og spontan abort) lik mellom behandlingsgruppene.

Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på fertilitet, svangerskap, embryo/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling (se pkt 5.3).

Som et forebyggende tiltak er det best å unngå bruk av Cervarix under graviditet. Kvinner som er gravide eller prøver å bli gravide rådes til å utsette eller avbryte vaksinasjon til etter endt svangerskap.

Amming

Det foreligger ingen kliniske studier som har evaluert om Cervarix gitt til ammende mødre har noen innvirking på deres spedbarn.

Cervarix skal bare brukes ved amming når mulige fordeler oppveier mulige risikoer.

Fertilitet

Det forligger ingen fertilitetsdata.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Noen av effektene som er nevnt under pkt. 4.8. ”Bivirkninger” kan gi midlertidig påvirkning av evnen til å kjøre eller bruke maskiner.

4.8 Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

I kliniske studier som inkluderte unge jenter og kvinner i alderen fra 10 år og opp til 72 år (hvor 79,2% var i alderen 10-25 år ved inklusjon), ble Cervarix gitt til 16142 jenter mens 13811 jenter fikk kontrollvaksine. Deltakerne ble fulgt gjennom hele studieperioden med tanke på alvorlige uønskede hendelser. En på forhånd definert undergruppe av deltakere (Cervarix = 8130 mot kontroll = 5786) ble fulgt i 30 dager etter hver injeksjon med tanke på uønskede hendelser. I to kliniske studier som inkluderte gutter i alder 10 til 18 år, fikk 2617 Cervarix og de ble fulgt opp med aktiv sikkerhetsovervåking.

Den vanligste bivirkningen observert etter vaksinasjon var smerte på injeksjonsstedet og forekom etter 78 % av alle dosene. Flertallet av disse reaksjonene var av mild til moderat alvorlig karakter og var kortvarige.

Tabell over bivirkninger

Bivirkninger som ble ansett i det minste å være mulig relatert til vaksinasjon har blitt kategorisert etter frekvens.

Frekvens er rapportert som:

Svært vanlige (≥ 1/10)

Vanlige (≥ 1/100 til < 1/10)

Mindre vanlige (≥ 1/1000 til <1/100)

System Organ Klasse

Frekvens

Bivirkninger

Kliniske studier

 

 

Infeksiøse og parasittære

Mindre vanlige

Øvre luftveisinfeksjoner

sykdommer

 

 

Nevrologiske sykdommer

Svært vanlige

Hodepine

 

Mindre vanlige

Svimmelhet

Gastrointestinale sykdommer

Vanlige

Gastrointestinale symptomer inkludert kvalme,

 

 

oppkast, diaré og magesmerte

Hud- og underhudssykdommer

Vanlige

Kløe/pruritus, utslett, urticaria

Sykdommer i muskler, bindevev

Svært Vanlige

Myalgi

og skjelett

Vanlige

Artralgi

Generelle lidelser og reaksjoner

Svært Vanlige

Reaksjoner på injeksjonsstedet inkludert smerte,

på administrasjonsstedet

Vanlige

rødhet, hevelse; utmattelse

 

Feber (≥38°C)

 

Mindre vanlige

Andre reaksjoner på injeksjonsstedet som

Data etter markedsføring

 

indurasjon, lokal parestesi

 

 

Sykdommer i blod og

Ikke kjent*

Lymfadenopati

lymfatiske organer

 

 

Forstyrrelser i immunsystemet

Ikke kjent *

Allergiske reaksjoner (inkludert anafylaktiske

 

 

og anafylaktoide reaksjoner), angioødem

Nevrologiske sykdommer

Ikke kjent *

Synkope eller vasovagale reaksjoner på

 

 

injeksjon, noen ganger etterfulgt av tonisk-

 

 

kloniske bevegelser (se pkt. 4.4).

* Siden disse hendelsene ble rapportert spontant, er det ikke mulig å gi et sikkert estimat på frekvensen.

I kliniske studier ble det observert lik sikkerhetsprofil blant deltakere med tidligere eller nåværende HPV infeksjon sammenliknet med deltakere negative for onkogent HPV DNA eller seronegative for antistoffer mot HPV-16 og HPV-18.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Det er ingen rapporterte tilfeller av overdosering.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Vaksiner mot papillomavirus, ATC-kode: J07BM02

Virkningsmekanisme

Cervarix er en ikke-infeksiøs rekombinant vaksine med adjuvans. Vaksinen er fremstilt av høyt rensede viruslignende partikler (VLP) som består av hovedkapsidproteinet L1 fra de onkogene HPV- typene 16 og 18. VLP’ene inneholder ikke noe DNA fra virus og kan derfor ikke infisere celler, reprodusere seg eller forårsake sykdom. Dyrestudier har vist at beskyttelseseffekten av vaksiner med L1 VLP i hovedsak skyldes utvikling av en humoral immunrespons.

HPV-16 og HPV-18 er estimert til å være ansvarlig for omtrent 70% av all livmorhalskreft, 90% av all analkreft, og 70% av HPV-relatert høygradig vulva- og vaginal intraepitelial neoplasi og 78% av HPV-relatert høygradig anal intraepitelial neoplasi(AIN 2/3). Andre onkogene HPV-typer kan også forårsake ano-genitalkreft (ca. 30%). HPV-45, -31 og -33 er de tre mest vanlige ikke-vaksine HPV- typene som er identifisert ved plateepitelkarsinom (12,1%) og adenokarsinom (8,5%).

Betegnelsen ” premaligne anogenitale lesjoner” i pkt. 4.1 korresponderer med høygradig Cervikal Intraepitelial Neoplasi (CIN2/3), høygradig vulva intraepitelial neoplasi (VIN2/3), høygradig vaginal intraepitelial neoplasi (VaIN2/3) og høygradig anal intraepitelial neoplasi (AIN 2/3).

Kliniske studier

Klinisk effekt hos kvinner i alder 15 til 25 år

Beskyttelseseffekten av Cervarix ble vurdert i to kontrollerte, dobbelt-blindede og randomiserte kliniske fase II og III studier som inkluderte totalt 19778 kvinner i alderen 15 til 25 år.

I fase II studien (studie 001/007) deltok bare kvinner som:

-ble testet negative for onkogent HPV DNA av typene 16, 18, 31, 33, 35, 39, 45, 51, 52, 56, 58, 59, 66 og 68

-var seronegative for HPV-16 og HPV-18 og

-hadde normal cytologi

Det primære endepunkt for beskyttelseseffekt var insident infeksjon med HPV-16 og/eller HPV-18. 12-måneders vedvarende infeksjon ble også vurdert som endepunkt for beskyttelseseffekt.

I fase III studien (studie 008) deltok kvinner uten at de på forhånd var screenet for tilstedeværelse av HPV infeksjon, dvs uten å ta hensyn til cytologi, HPV-serologi og DNA status ved studiestart.

Det primære endepunkt for beskyttelseseffekt var CIN2+ assosiert med HPV-16 og/eller HPV-18 (HPV-16/18). Cervikal Intraepitelial Neoplasi (CIN) grad 2 og 3 (CIN2/3) og cervikal adenokarsinom in situ (AIS) ble brukt som surrogatmarkører for livmorhalskreft i de kliniske studiene. Sekundære endepunkt inkluderte 6- og 12-måneders vedvarende infeksjon.

Vedvarende infeksjon som varer i minst 6 måneder har også blitt vist å være en relevant surrogatmarkør for livmorhalskreft hos kvinner i alder 15 til 25 år.

Profylaktisk beskyttelseseffekt mot infeksjon med HPV-16/18 i en befolkning naive mot onkogene HPV-typer

Kvinner (N=1113) ble vaksinert i studien 001 og beskyttelseseffekt etter opp til 27 måneder ble evaluert. En undergruppe av kvinnene (N=776) som ble vaksinert i studie 001 ble fulgt videre i studie 007 i opp til 6,4 år (omtrent 77 måneder) etter første dose (gjennomsnittlig oppfølgingstid var 5,9 år). I studie 001 var det fem tilfeller av 12-måneders vedvarende infeksjon med HPV-16/18 i kontrollgruppen (4 HPV-16; 1 HPV-18) og ett tilfelle av HPV-16 i vaksinegruppen. I studie 007 gav Cervarix en beskyttelseseffekt på 100% (95% CI: 80,5;100) mot 12-måneders vedvarende infeksjon forårsaket av HPV-16/18. Det var 16 tilfeller av vedvarende infeksjon med HPV-16 og fem tilfeller av vedvarende infeksjon med HPV-18, alle i kontrollgruppen.

I studie HPV-023 ble deltakere fra den Brasilianske kohorten (N=437) av studie 001/007 fulgt opp i gjenomsnitt 8,9 år (standard avvik 0,4 år) etter den første dosen. Ved studieslutt var det ingen tilfeller av infeksjon eller histopatologiske lesjoner assosiert med HPV-16 eller HPV-18 i vaksinegruppen i studie HPV-023. I placebogruppen var det 4 tilfeller med 6 måneders vedvarende infeksjon og 1 tilfelle med 12 måneders vedvarende infeksjon. Studien hadde ikke styrke til å demonstrere en forskjell mellom vaksine- og placebogruppen for disse endepunktene.

Profylaktisk beskyttelseseffekt mot HPV-16/18 hos kvinner naive mot HPV-16 og/eller HPV-18

I studie HPV-008 ble den primære analysen av beskyttelseseffekt utført i henhold til protokollkohorten (According to Protocol cohort = ATP kohort: inkluderte kvinner som fikk 3 vaksinedoser og som var DNA negative og seronegative ved måned 0 og var DNA negative ved måned 6 for de HPV-typene som ble analysert). Denne kohorten inkluderte kvinner med normal eller lavgradig cytologi ved inklusjon og ekskluderte bare kvinner med høygradig cytologi (0,5% av totalpopulasjonen). Det ble startet å telle antall tilfeller i ATP kohorten 1 dag etter tredje vaksinedose.

I alt var 74% av kvinnene som deltok naive mot både HPV-16 og HPV-18 (dvs. de var DNA-negative og seronegative ved inklusjon i studien).

To analyser av studie HPV-008 har blitt gjennomført: en hendelse-trigget analyse utført en gang på minst 36 tilfeller av CIN2+ assosiert med HPV-16/18 oppstått i ATP-kohorten og en studiesluttanalyse.

Vaksineeffekt mot primære endepunkt CIN2+ ved studieslutt er presentert i Tabell 1. I en tilleggsanalyse ble effekten av Cervarix vurdert mot HPV-16/18-relatert CIN3+.

Tabell 1: Vaksineeffekt mot høygradig cervikale lesjoner assosiert med HPV-16/18 (ATP-kohort)

HPV-16/18

 

ATP-kohort(1)

endpunkt

 

 

 

 

 

 

Sluttanalyse(3)

 

 

Cervarix

Kontroll

 

% Effekt (95% CI)

 

 

(N = 7338)

(N = 7305)

 

 

 

n(2)

n

 

 

CIN2+

 

94,9% (87,7;98,4)

CIN3 +

 

91,7% (66,6;99,1)

N = antall deltakere inkludert i hver gruppe

 

 

n = antall tilfeller

 

 

 

(1)

ATP: inkluderer kvinner som fikk 3 vaksinedoser og som var DNA negative og

 

seronegative ved måned 0 og var DNA negative ved måned 6 for de relevante

(2)

HPV-typene (HPV-16 eller HPV-18)

 

 

inkluderte 4 tilfeller av CIN2+ og 2 tilfeller av CIN3+ hvor en annen onkogen

 

HPV-type var identifisert i lesjonen samtidig med HPV-16 eller HPV-18. Disse

(3)

tilfellene er eksludert fra HPV-typebestemmelsesanalysen (se Tabell under).

Gjennomsnittlig oppfølgingstid 40 måneder etter dose 3

I den hendelse-triggede analysen var effekten 92,9% (96,1% CI:79,9;98,3) mot CIN2+ og 80% (96,1% CI: 0,3;98,1) mot CIN3+. I tillegg ble det vist en statistisk signifikant vaksineeffekt mot CIN2+ assosiert med HPV-16 og HPV-18 hver for seg.

Ytterligere undersøkelser av tilfellene med flere HPV-typer tok i betraktning HPV-typer som ble detektert med ”Polymerase Chain Reaction (PCR)” i minst en av de to tidligere cytologiprøvene, i tillegg til typer som ble detektert i lesjonen for å avgjøre hvilke(n) HPV-type(r) som mest sannsynlig forårsaket lesjonen (”HPV-type assignment”).

I denne post-hoc analysen ble tilfeller (i vaksinegruppen og kontrollgruppen) som ikke ble ansett for å ha en årsakssammenheng med HPV-16 eller HPV-18-infeksjoner som oppsto under studien ekskludert.

Basert på HPV-typebestemmelses post-hoc analysen var det 1 tilfelle av CIN2+ i vaksinegruppen versus 92 tilfeller i kontrollgruppen (Vaksineeffekt 98,9% (95% CI: 93,8;100)) og ingen tilfeller av CIN3+ i vaksinegruppen versus 22 tilfeller i kontrollgruppen (Vaksineeffekt 100% (95% CI: 81,8; 100)) ved sluttanalysen.

I den hendelse-triggede analysen var vaksineeffekt mot CIN1 assosiert med HPV-16/18 observert i ATP-kohorten 94,1% (96,1% CI: 83,4;98,5). Vaksineeffekt mot CIN1+ assosiert med HPV-16/18 observert i ATP-kohorten var 91,7% (96,1% CI: 82,4;96,7). Ved sluttanalysen var vaksineeffekt mot CIN1 assosiert med HPV-16/18 observert i ATP-kohorten 92,8% (95% CI: 87,1;96,4).

Ved analyser ved studieslutt var det 2 tilfeller av VIN2+ eller VaIN2+ i vaksinegruppen og 7 tilfeller i kontrollgruppen i ATP-kohorten assosiert med HPV-16 eller HPV-18. Studien hadde ikke god nok styrke til å demonstrere forskjeller mellom vaksine- og kontrollgruppen for disse endepunktene.

Vaksineeffekt mot virologiske endepunkter (6 måneders og 12 måneders vedvarende infeksjon) assosiert med HPV-16/18 observert i ATP-kohorten ved studieslutt er presentert i Tabell 2.

Tabell 2: Vaksineeffekt mot virologiske endepunkter assosiert med HPV-16/18 (ATP-kohorten)

HPV-16/18 endpunkt

 

 

ATP-kohort(1)

 

 

 

Sluttanalyse(2)

 

Cervarix

Kontroll

 

% Effekt (95% CI)

 

(N = 7338)

(N = 7305)

 

 

 

n/N

n/N

 

 

6-måneders vedvarende

35/7182

588/7137

 

94,3% (92,0;96,1)

infeksjon

 

 

 

 

12-måneders vedvarende

26/7082

354/7038

 

92,9% (89,4;95,4)

infeksjon

 

 

 

 

N = antall deltakere inkludert i hver gruppe n = antall tilfeller

(1) ATP: inkluderer kvinner som fikk 3 vaksinedoser og som var DNA negative og seronegative ved måned 0 og var DNA negative ved måned 6 for de relevante HPV-typene (HPV-16 eller HPV-18)

(2) Gjennomsnittlig oppfølgingstid 40 måneder etter dose 3

I den hendelse-triggede analysen var vaksineeffekt 94,3% (96,1% CI:91,5;96,3) mot 6-måneders vedvarende infeksjon og 91,4% (96,1% CI: 89,4;95,4) mot 12-måneders vedvarende infeksjon.

Effekt mot HPV-16/18 hos kvinner med påvist HPV-16 eller HPV-18-infeksjon ved studiestart

Det var ingen bevis for beskyttelse mot sykdom forårsaket av HPV-typene som deltakere var HPV DNA positive for ved studiestart. Men individer som allerede var infisert (HPV DNA positive) med én av de vaksinerelaterte HPV-typene før vaksinasjon var beskyttet mot klinisk sykdom forårsaket av den andre vaksine HPV-typen.

Effekt mot HPV-type 16 og 18 hos kvinner med eller uten tidligere infeksjon eller sykdom.

Den totale vaksinasjonskohorten (TVC) inkluderte alle deltakere som hadde fått minst en vaksinedose uavhengig av deres HPV DNA status, cytologi og serostatus ved inklusjon. Denne kohorten inkluderte kvinner med eller uten nåværende og/eller tidligere HPV-infeksjon. Det ble startet å telle antall tilfeller i TVC-kohorten 1 dag etter første vaksinedose.

Effektestimatene er lavere i TVC-kohorten da denne kohorten inkluderer kvinner med pre- eksisterende infeksjoner/lesjoner som det ikke er ventet at Cervarix har noen virkning på. TVC- kohorten kan være tilnærmet lik den generelle populasjonen av kvinner i aldersgruppen 15-25 år.

Vaksineeffekt mot høygradige cervikale lesjoner assosiert med HPV-16/18 observert i TVC-kohorten ved studieslutt er presentert i Tabell 3.

Tabell 3: Vaksineeffekt mot høygradige cervikale lesjoner assosiert med HPV-16/18 (TVC)

HPV-

 

 

TVC(1)

16/18

 

 

 

 

Sluttanalyse(2)

endpunkt

 

 

 

Cervarix

Kontroll

% Effekt (95% CI)

 

(N = 8694)

(N = 8708)

 

 

n

n

 

CIN2+

60,7% (49,6;69,5)

CIN3+

45,7% (22,9;62,2)

N = antall deltakere inkludert i hver gruppe n = antall tilfeller

(1) TVC: inkluderer alle vaksinerte deltakere (som fikk minst en vaksinedose) uavhengig av HPV DNA status, cytologi og serostatus ved inklusjon. Denne kohorten inkluderer kvinner med pre-eksisterende infeksjoner/lesjoner.

(2) Gjennomsnittlig oppfølgingstid 44 måneder etter dose 1

Vaksineeffekt mot virologiske endepunkter (6 måneders og 12 måneders vedvarende infeksjon) assosiert med HPV-16/18 observert i TVC-kohorten ved studieslutt er presentert i Tabell 4.

Tabell 4: Vaksineeffekt mot virologiske endepunkter assosiert med HPV-16/18 (TVC)

HPV-16/18

 

 

TVC(1)

endpunkt

 

 

 

Sluttanalyse(2)

 

Cervarix

Kontroll

% Effekt (95% CI)

 

 

 

 

 

n/N

n/N

 

6-måneders

504/8863

1227/8870

60,9% (56,6;64,8)

vedvarende

 

 

 

infeksjon

 

 

 

12-måneders

335/8648

767/8671

57,5% (51,7;62,8)

vedvarende

 

 

 

infeksjon

 

 

 

N = antall deltakere inkludert i hver gruppe n = antall tilfeller

(1) TVC: inkluderer alle vaksinerte deltakere (som fikk minst en vaksinedose) uavhengig av HPV DNA status, cytologi og serostatus ved inklusjon.

(2) Gjennomsnittlig oppfølgingstid 44 måneder etter dose 1

Vaksinens totale innvirkning på cervikal HPV sykdomsbyrde

I studien HPV-008 ble insidensen av høygradige cervikale lesjoner sammenliknet mellom placebo og vaksinegruppen uavhengig av HPV DNA typen i lesjonen. I TVC- og den TVC- naïve kohorten ble vaksinens effekt demonstrert mot høygradig cervikal lesjoner ved studieslutt (Tabell 5).

Den TVC- naïve er en undergruppe av TVC-kohorten som inkluderer kvinner med normal cytologi og som var HPV DNA negative for 14 onkogene HPV-typer og seronegative for HPV-16 og HPV-18 ved inklusjon.

Tabell 5. Vaksineeffekt mot høygradige cervikale lesjoner uavhengig av HPV DNA type i lesjonen

 

 

 

 

 

Sluttanalyse (3)

 

 

 

Cervarix

 

Kontroll

% Effekt (95% CI)

 

N

 

Tilfeller

N

 

Tilfeller

 

CIN2+

 

 

 

 

 

 

 

TVC-naïve(1)

 

 

64,9% (52,7;74,2)

TVC(2)

 

 

33,1% (22,2;42,6)

CIN3+

 

 

 

 

 

 

 

TVC-naïve(1)

 

 

93,2% (78,9;98,7)

TVC(2)

 

 

45,6% (28,8;58,7)

N = antall deltakere inkludert i hver gruppe

(1) TVC naïve: inkluderer alle vaksinerte deltakere (som fikk minst en vaksinedose) som hadde normal cytologi, var HPV DNA negative for 14 onkogene HPV typer og seronegative for HPV-16 og HPV-18 ved inklusjon.

(2) TVC: inkluderer alle vaksinerte deltakere (som fikk minst en vaksinedose) uavhengig av HPV DNA status, cytologi og serostatus ved inklusjon.

(3) Gjennomsnittlig oppfølgingstid 44 måneder etter dose 1

Ved studiesluttanalysen reduserte Cervarix antall koniseringer (inkludert elektrisk slynge (LEEP), kniv- og laserkonisering) betydelig med 70,2% (95% CI: 57,8;79,3) i TVC-naïve og 33,2% (95% CI: 20,8;43,7) i TVC-kohorten.

Kryssbeskyttende effekt

Den kryssbeskyttende effekten av Cervarix mot histopatologiske og virologiske endepunkter (vedvarende infeksjon) har blitt evaluert i studie HPV-008 for 12 onkogene HPV-typer som ikke inngår i vaksinen. Studien hadde ikke god nok styrke til å kunne måle effekt mot sykdom forårsaket av individuelle HPV-typer. Analysen mot det primære endepunkt var påvirket av multiple ko-infeksjoner

i CIN2+ lesjonene. I motsetning til histopatologiske endepunkter, er virologiske endepunkter mindre påvirket av multiple infeksjoner.

HPV-31, 33 og 45 viste konsistent kryssbeskyttelse for endepunktene 6 måneders vedvarende infeksjon og CIN2+ i alle studiekohorter.

Vaksineeffekt ved studieslutt mot 6 måneders vedvarenede infeksjon og CIN2+ assosiert med individuelle onkogene HPV-typer som ikke inngår i vaksinen er presentert i Tabell 6 (ATP kohort).

Tabell 6: Vaksineeffekt mot onkogene HPV-typer som ikke inngår i vaksinen

ATP(1)

HPV type

6 måneders vedvarende infeksjon

 

CIN2+

 

 

Cervarix

Kontroll

% Effekt

Cervarix

Kontroll

 

% Effekt

 

 

 

(95% CI)

 

 

 

(95% CI)

 

n

n

 

n

n

 

 

HPV-16 relaterte typer (A9 arter)

 

 

 

 

 

HPV-31

76,8%

 

87,5%

 

 

 

(69,0;82,9)

 

 

 

(68,3;96,1)

HPV-33

44,8%

 

68,3%

 

 

 

(24,6;59,9)

 

 

 

(39,7;84,4)

HPV-35

-19,8%

 

62,5%

 

 

 

(<0;17,2)

 

 

 

(<0;93,6)

HPV-52

8,3%

 

27,6%

 

 

 

(<0;21,0)

 

 

 

(<0;59,1)

HPV-58

-18,3%

 

28,5%

 

 

 

(<0;7,7)

 

 

 

(<0;65,7)

HPV-18 relaterte typer (A7 arter)

 

 

 

 

 

HPV-39

4,8%

 

74,9%

 

 

 

(<0;23,1)

 

 

 

(22,3;93,9)

HPV-45

73,6%

 

81,9%

 

 

 

(58,1;83,9)

 

 

 

(17,0;98,1)

HPV-59

-7,5%

 

80,0%

 

 

 

(<0;23,8)

 

 

 

(<0;99,6)

HPV-68

2,6%

 

26,8%

 

 

 

(<0;21,9)

 

 

 

(<0;69,6)

Andre typer

 

 

 

 

 

 

 

HPV-51

16,6%

 

54,4%

 

 

 

(3,6;27,9)

 

 

 

(22,0;74,2)

HPV-56

-5,3%

 

46,1%

 

 

 

(<0;13,1)

 

 

 

(<0;81,8)

HPV-66

2,3%

 

56,4%

 

 

 

(<0;19,6)

 

 

 

(<0;84,8)

n= antall tilfeller

(1)ATP: inkluderer kvinner som fikk 3 vaksinedoser og som var DNA negative ved måned 0 og ved måned 6 for de relevante HPV-typene.

Grensene for konfidensintervallet rundt vaksineeffekten ble beregnet. Når verdien null ble inkludert, for eksempel når nedre grense for CI <0, er effekten ikke regnet for å være statistisk signifikant.

Effekten mot CIN3var kun vist for HPV-31 og det var ikke noe bevis for beskyttelse mot AIS for noen av HPV-typene.

Klinisk effekt hos kvinner 26 år og eldre

Effekten av Cervarix ble vurdert i en dobbelblind, randomisert fase III klinisk studie (HPV-015) som inkluderte totalt 5778 kvinner i alder 26-72 år (median: 37,0 år). Studien ble gjennomført i Nord- Amerika, Latin-Amerika, Asia og Europa. Sluttanalyse ble gjennomført ved avslutning av studien, 7 år etter 1. vaksinering. Det primære endepunktet var en kombinasjon av et virologisk og et histopatologisk endepunkt: HPV-16/18-relatert 6 måneders vedvarende infeksjon og/eller CIN1+. Primæranalysen på effekt ble gjennomført på ATP-kohorten for effekt og på TVC som inkluderte en undergruppe av opptil 15% av kvinner med en historie med HPV-assosiert infeksjon eller sykdom

(definert som to eller flere unormale celleprøver etter hverandre, unormal kolposkopi, eller biopsi eller behandling etter unormal celleprøve eller funn ved kolposkopi). Inklusjon av denne undergruppen gjorde det mulig å vurdere profylaktisk effekt i en populasjon som er tenkt å reflektere en «real- worldsetting» siden voksne kvinner er aldersgruppen som generelt er målgruppe for livmorhalsscreening.

Vaksineeffekt ved studieslutt er oppsummert i følgende tabell.

Det er ingen bevis for om forebygging av vedvarende infeksjon som varer i minst 6 måneder er en relevant surrogatmarkør for forebygging av livmorhalskreft hos kvinner i alder 26 år og eldre.

Tabell 7: Vaksineeffekt ved studieslutt i studie HPV-015

Endepunkt

 

ATP(1)

 

 

 

TVC(2)

 

 

Cervarix

Kontroll

 

% Effekt

 

Cervarix

Kontroll

% Effekt

 

 

 

 

(96,2% CI)

 

 

 

(96,2% CI)

 

n/N

n/N

 

n/N

n/N

 

 

 

 

HPV-16/18

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

6M PI

7/1852

71/1818

 

90,5%

 

93/2768

209/2778

56,8% (43,8; 67,0)

og/eller

 

 

 

(78,6; 96,5)

 

 

 

 

CIN1+

 

 

 

 

 

 

 

 

6M PI

6/1815

67/1786

 

91,4%

 

74/2762

180/2775

60% (46,4; 70,4)

 

 

 

 

(79,4; 97,1)

 

 

 

 

CIN2+

1/1852

6/1818

 

83,7% (<0; 99,7)

 

33/2733

51/2735

35,8% (<0; 61,0)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ASC-US+

3/1852

47/1818

 

93,8%

 

38/2727

114/2732

67,3% (51,4; 78,5)

 

 

 

 

(79,9; 98,9)

 

 

 

 

6M PI hos

3/851

13/837

 

78%

 

42/1211

65/1192

38,7% (6,3; 60,4)

deltakere som

 

 

 

(15,0; 96,4)

 

 

 

 

var

 

 

 

 

 

 

 

 

seropositive

 

 

 

 

 

 

 

 

kun ved

 

 

 

 

 

 

 

 

baseline

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kryssbeskyttende

effekt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HPV-31

10/2073

29/2090

 

65,8%

 

51/2762

71/2775

29% (<0; 52,5)

6MPI

 

 

 

(24,9; 85,8)

 

 

 

 

HPV-45

9/2106

30/2088

 

70,7%

 

22/2762

60/2775

63,9%

6MPI

 

 

 

(34,2; 88,4)

 

 

 

(38,6; 79,6)

HPV-31

5/2117

23/2127

 

78,4%

 

34/2727

55/2732

38,7%

ASC-US+

 

 

 

(39,1; 94,1)

 

 

 

(2,0; 62,3)

HPV-45

5/2150

23/2125

 

78,7%

 

13/2727

38/2732

66,1%

ASC-US+

 

 

 

(40,1; 94,1)

 

 

 

(32,7; 84,1)

N= antall deltakere i hver gruppe

n= antall deltakere som rapporterte minst en hendelse i hver gruppe 6M PI= 6 måneders vedvarende infeksjon

CI = Konfidensintervall

ASC-US= “Atypical Cells of Undetermined Significance” (unormal cytologi)

(1) 3 doser med vaksine, DNA-negative og seronegative ved måned 0 (dersom ikke spesifisert) og DNA-negative ved måned 6 for den relevante HPV-typen (HPV-16 og/eller HPV-18)

(2) minst en dose vaksine uavhengig av HPV DNA og serostatus (dersom ikke spesifisert) ved måned 0. Inkluderer 15% av deltakere med tidligere historie med HPV-sykdom/infeksjon

Effekt mot ≥ASC-US (unormal cytologi) assosiert med onkogene typer som ikke inngår i vaksninen var 37,2% (96,2% CI [21,3; 50,1]) (ATP).

Effekt mot CIN1+ uavhengig av HPV-type som ble oppdaget i lesjonen var 22,9% (96,2% CI [4,8; 37,7]) (TVC).

Det var ikke noe bevis for beskyttelse mot sykdom forårsaket av HPV hos deltakere i alder 25 år og eldre som var DNA-positive og/eller som hadde unormal cytologi ved studiestart.

Immunogenisitet

Immunrespons for Cervarix etter det primære vaksinasjonsskjemaet

For HPV-vaksinene er det ikke identifisert et minste antistoffnivå som ansees å gi beskyttelse mot CIN 2/3 eller mot vedvarende infeksjon assosiert med HPV-typene i vaksinen.

Antistoffresponsen mot HPV-16 og HPV-18 ble målt med en typespesifikk direkte ELISA (versjon 2, ”MedImmune methodology”, modifisert av GSK) som er vist å korrelere med en pseudovirionbasert nøytralisasjonsanalyse (PBNA).

Immunogenisiteten indusert etter tre doser med Cervarix har blitt evaluert hos 5465 unge jenter og kvinner fra 9 til 55 år og hos over 800 gutter i alder 10 til 18 år.

I kliniske studier hadde mer enn 99% av de som i utgangspunktet var seronegative serokonvertert mot både HPV-16 og HPV-18 én måned etter tredje dose. Vaksineindusert IgG geometrisk gjennomsnittstiter (GMT) var langt høyere enn titrene observert hos kvinner som tidligere hadde vært infisert men blitt kvitt HPV-infeksjonen (naturlig infeksjon).

Titernivåene etter vaksinasjon var like uavhengig av om deltakerne i utgangspunktet var seropositive eller seronegative.

Varighet av immunrespons for Cervarix

I studien 001/007, som inkluderte kvinner i alderen 15 til 25 år ved vaksinasjonstidspunktet, ble immunresponsen mot HPV-16 og HPV-18 evaluert opp til 76 måneder etter administrasjon av den første vaksinedosen. I studie 023 (en delstudie av 001/007) ble immunresponsen evaluert etter opp til 113 måneder. 92 deltakere i vaksinegruppen hadde immunogenistitetsdata ved intervallet [M107- M113] etter den første vaksinedosen med en median oppfølgingstid på 8,9 år. 100% (95% CI: 96,1;100) av disse deltakerne var fortsatt seropositive for HPV-16 og HPV-18 i ELISA assayet. Vaksineindusert IgG geometrisk gjennomsnittstiter (GMT) for både HPV-16 og HPV-18 nådde maksimum ved måned 7 og sank deretter til et platå som holdt seg fra måned 18 til intervallet [M107- M113] med ELISA GMT for både HPV-16 og HPV-18 fortsatt minst 10 ganger høyere enn ELISA GMT observert hos kvinner som hadde vært naturlig infisert med HPV-virus men kvittet seg med infeksjonen.

I studien 008 var immunogenisiteten opp til måned 48 lik responsen observert i studie 001. En liknende kinetikk ble observert for de nøytraliserende antistoffene.

I en annen klinisk studie (studie 014) med kvinner i alderen 15 til 55 år, serokonverterte alle deltakerne mot både HPV-16 og HPV-18 etter tredje dose (ved måned 7). GMT var imidlertid lavere hos kvinner over 25 år. 470 deltakere (142 i alder 15-25 år, 172 i alder 26-45 år og 156 i alder 46-55 år) som fullførte studie HPV-014 og som fikk 3 dose-skjema ble fulgt opp i opptil 10 år i forlengelsesstudien HPV-060. Ti år etter administrering av den første dosen var 100% av deltakerne i aldersgruppen 15-25 år, 99,2% i aldersgruppen 26-45 år og 96,3% i aldersgruppen 46-55 år fremdeles seropositive for HPV-16, og 99,2%, 93,7% og 83,8% for HPV-18. I alle aldersgrupper forble GMT minst 5- til 32-ganger høyere for HPV-16 og 3- til 14- ganger høyere for HPV-18 enn hos kvinner som har kvittet seg med en naturlig infeksjon med tilsvarende HPV-typer.

Bevis for anamnestisk respons(immunologisk hukommelse)

I studien 024 (en undergruppe av studie 001/007), ble en ekstra dose med Cervarix gitt til 65 deltakere ved et gjennomsnittsintervall på 6,8 år etter at den første vaksinedosen var gitt. En anamnestisk immunrespons mot HPV-16 og HPV-18 (målt med ELISA) ble observert en uke og en måned etter at den ekstra dosen var gitt. GMT oppnådd en måned etter den ekstra dosen overgikk det som ble observert en måned etter den primære 3-dose vaksinasjonen.

Beskyttelseseffekt av Cervarix hos ungdommer basert på sammenligning med unge voksne kvinner.

I en samlet analyse (HPV-029, -030 og -048) serokonverterte henholdsvis 99,7% og 100% av jenter i alder 9 år for HPV type 16 og 18 etter den tredje dosen (ved måned 7) med GMT på henholdsvis minst 1,4 og 2,4 ganger høyere sammenliknet med jenter i alder 10-14 år og 15-25 år.

I to kliniske studier (HPV-012 og -013) med jenter i alderen 10 til 14 år serokonverterte alle deltakerne mot både HPV-16 og HPV-18 etter tredje dose (ved måned 7) med GMT som var minst dobbelt så høye sammenlignet med kvinner i alderen 15 til 25 år.

I kliniske studier (HPV-070 og HPV-048) med jenter i alder 9 til 14 år som fikk et 2-doseskjema (0, 6 måneder eller 0, 12 måneder) og yngre kvinner i alder 15-25 år som fikk Cervarix etter standardskjema 0, 1, 6 måneder, serokonverterte alle deltakerne mot både HPV-16 og HPV-18 en måned etter andre dose. Immunresponsen etter 2 doser hos jenter i alder 9 til 14 år var den samme (non-inferior) som responsen etter 3 doser hos kvinner i alder 15 til 25 år.

På bakgrunn av disse immunogenisitetsdataene kan man trekke slutningen at Cervarix også har beskyttelseseffekt i alderen 9 til 14 år.

Varighet av immunrespons hos kvinner 26 år og eldre

I fase III studien (HPV-045) hos kvinner 26 år og eldre serokonverterte alle deltakere en måned etter den tredje dosen. Ved tidspunkt måned 84, dvs. 78 måneder etter at fullt vaksinasjonskjema var fullført, var 99,3% og 95,9% av kvinner som i utgangspunktet var seronegative fremdeles seropositive for hhv. anti-HPV-16 og anti-HPV-18 antistoffer. Alle kvinner som i utgangspunktet var seropositive var fremdeles seropositive for både anti-HPV-16 og anti-HPV-18 antistoffer. Antisofftiter var høyest ved måned 7 og avtok gradvis til måned 18 for så å være på et nivå (”platå”) til måned 84.

Immunogenisitet hos gutter 10 til 18 år

Immunogenisitet ble evaluert hos gutter i to kliniske studier HPV-011 (N=173) og HPV-040 (N=556). Dataene viste en sammenliknbar immunogenisitet hos gutter og jenter. I studie HPV-011 serokonverterte alle deltakerne mot både HPV-16 og 18 og GMT-nivåer var på samme nivå (non- inferior) som det som ble observert hos yngre kvinner i alder 15 til 25 år i studie HPV-012.

”Bridging”/ekstrapolering av klinisk effekt mot anale lesjoner og kreft

Det er ikke gjennomført noen effektstudier med Cervarix mot premaligne anale lesjoner. Studier gjennomført hos jenter i alder 9 til 14 år (studie HPV-071) og kvinner i alder 18 til 45 år (studie HPV- 010) viser imidlertid en konsistent høyere immunrespons med Cervarix enn komparatoren hvor effektdata mot premaligne anale lesjoner er konklusive og har vist beskyttelse.

Immunogenisitet hos HIV-infiserte kvinner

I studie HPV-020, som ble gjennomført i Sør-Afrika, fikk 22 deltakere som ikke var HIV-infiserte og 42 HIV-infiserte deltakere (WHO klinisk stadie 1; ATP-kohort for immunogenisitet) Cervarix. Alle deltakerne var seropositive i ELISA-assayet mot både HPV-16 og 18 en måned etter den tredje dosen (ved måned 7) og seropositiviteten for HPV-16 og 18 holdt seg opp til måned 12. GMT viste seg å være lavere i den HIV-infiserte gruppen (ikke-overlappende 95 % konfidensintervall). Den kliniske relevansen av denne observasjonen er ukjent. Funksjonelle antistoffer er ikke målt. Det foreligger ingen informasjon om beskyttelse mot vedvarende infeksjon eller forstadier til kreft blant HIV- infiserte kvinner.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Ikke relevant

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved enkel og gjentatt dosering, lokal toleranse, fertilitet, embryo-føtal og postnatal toksisitet (inntil ammeperioden opphører).

Serologiske data antyder at anti-HPV-16 og anti-HPV-18 antistoffer kan overføres via morsmelk hos rotter. Det er imidlertid ikke kjent om vaksineinduserte antistoffer skilles ut i brystmelk hos mennesker.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Natriumklorid (NaCl)

Natriumdihydrogenfosfatdihydrat (NaH2PO4. 2 H2O)

Vann til injeksjonsvæsker

For adjuvans se pkt. 2.

6.2 Uforlikeligheter

Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, bør dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler.

6.3 Holdbarhet

4 år

Cervarix bør gis så raskt som mulig etter at vaksinen er tatt ut av kjøleskap.

Det er imidlertid vist at vaksinen er stabil når den er oppbevart utenfor kjøleskap i inntil 3 dager ved temperatur mellom 8°C og 25°C eller inntil 1 dag ved temperatur mellom 25°C og 37°C. Dersom vaksinen ikke er brukt i løpet av denne perioden, skal den kastes.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2 °C – 8 °C)

Må ikke fryses.

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

6.5 Emballasje (type og innhold)

0,5 ml suspensjon i en ferdigfylt sprøyte (type I glass) med stempelpropp (butylgummi) med eller uten kanyler.

Pakninger på 1 og 10 ferdigfylte sprøyter med eller uten kanyler.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Et fint hvitt bunnfall og en klar fargeløs supernatant kan observeres i sprøyten ved lagring. Dette er ikke et tegn på forringelse.

Før vaksinen gis må innholdet i sprøyten, både før og etter omrysting, undersøkes visuelt for eventuelle fremmedpartikler og/eller fysiske forandringer. Dersom slike forandringer oppdages skal vaksinen kastes.

Vaksinen må omrystes godt før bruk.

Instruksjon for administrering av vaksinen ved bruk av ferdigfylt sprøyte

1. Hold sprøytesylinderen i en hånd (unngå å holde på sprøytestempelet), skru av sprøytehetten ved å vri den mot klokken.

Sprøytestempel

Sprøytesylinder

Sprøytehette

2.For å feste kanylen til sprøyten, vri kanylen med klokken til den er godt festet (se bilde).

3.Fjern kanylebeskytteren. Den kan i enkelte tilfeller sitte

litt hardt.

Kanylebeskytter

4. Administrer vaksinen.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

GlaxoSmithKline Biologicals s.a.

Rue de l'Institut 89

B-1330 Rixensart, Belgia

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/07/419/004

EU/1/07/419/005

EU/1/07/419/006

EU/1/07/419/007

EU/1/07/419/008

EU/1/07/419/009

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 20. september 2007

Dato for siste fornyelse: 17. September 2012

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemiddel er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (European Medicines Agency, EMA) http://www.ema.europa.eu/.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter