Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

DuoPlavin (clopidogrel / acetylsalicylic acid) – Preparatomtale - B01AC30

Updated on site: 06-Oct-2017

Medikamentets navnDuoPlavin
ATC-kodeB01AC30
Stoffclopidogrel / acetylsalicylic acid
ProdusentSanofi Pharma Bristol-Myers Squibb SNC

1.LEGEMIDLETS NAVN

DuoPlavin 75 mg/75 mg filmdrasjerte tabletter

DuoPlavin 75 mg/100 mg filmdrasjerte tabletter

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

DuoPlavin 75 mg/75 mg filmdrasjerte tabletter

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 75 mg klopidogrel (som hydrogensulfat) og 75 mg acetylsalisylsyre (ASA).

Hjelpestoffer med kjent effekt:

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 7 mg laktose og 3,3 mg hydrogenert ricinusolje.

DuoPlavin 75 mg/100 mg filmdrasjerte tabletter

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 75 mg klopidogrel (som hydrogensulfat) og 100 mg acetylsalisylsyre (ASA).

Hjelpestoffer med kjent effekt:

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 8 mg laktose og 3,3 mg hydrogenert ricinusolje.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Tablett, filmdrasjert (tablett).

DuoPlavin 75 mg/75 mg filmdrasjerte tabletter

Gul, oval, svakt bikonveks, merket med «C75» på den ene siden og «A75» på den andre siden.

DuoPlavin 75 mg/100 mg filmdrasjerte tabletter

Lys rosa, oval, svakt bikonveks, merket med «C75» på den ene siden og «A100» på den andre siden.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

DuoPlavin er indisert for sekundærprofylakse av aterotrombotiske hendelser hos voksne pasienter som allerede tar både klopidogrel og acetylsalisylsyre (ASA). DuoPlavin er et fast dosert kombinasjonslegemiddel for fortsettelse av behandling ved:

Akutt koronarsyndrom uten ST-segment-elevasjon (ustabil angina eller hjerteinfarkt uten Q- takk), inkludert pasienter med innlagt stent etter perkutan koronar intervensjon (PCI)

Akutt hjerteinfarkt med ST-segment-elevasjon til pasienter med behov for medisinsk trombolytisk behandling.

For ytterligere informasjon henvises til pkt. 5.1.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Voksne og eldre

DuoPlavin 75 mg/75 mg filmdrasjerte tabletter

DuoPlavin skal gis som én enkelt daglig dose på 75 mg/75 mg.

DuoPlavin 75 mg/100 mg filmdrasjerte tabletter

DuoPlavin skal gis som én enkelt daglig dose på 75 mg/100 mg.

DuoPlavin tas etter at behandlingen er startet opp med klopidogrel og ASA gitt separat.

-Hos pasienter med akutt koronarsyndrom uten ST-segment-elevasjon (ustabil angina eller hjerteinfarkt uten Q-takk): er den optimale behandlingstiden ikke endelig fastsatt. Data fra kliniske studier støtter bruk opp til 12 måneder, og den maksimale nytten ble sett ved 3 måneder (se pkt. 5.1). Dersom behandlingen med DuoPlavin avsluttes, kan pasientene ha fordel av å fortsette med ett legemiddel som hemmer blodplateaggregasjonen.

-Hos pasienter med akutt hjerteinfarkt med ST-segment-elevasjon: Terapi bør begynne så tidlig som mulig etter symptomstart og fortsette i minst 4 uker. Fordelen med kombinasjonen klopidogrel og ASA utover 4 uker er ikke undersøkt her (se pkt. 5.1). Dersom behandlingen med DuoPlavin avsluttes, kan pasientene ha fordel av å fortsette med ett legemiddel som hemmer blodplateaggregasjonen.

Hvis en dose glemmes:

-Innen mindre enn 12 timer etter planlagt tidspunkt: pasienten bør ta dosen straks, og så ta neste dose på det opprinnelig planlagte tidspunktet.

-Etter mer enn 12 timer: pasienten bør ta neste dose ved det opprinnelig planlagte tidspunktet og bør ikke doble dosen.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt er ikke fastslått hos barn og ungdom under 18 år. DuoPlavin er ikke anbefalt i denne gruppen.

Nedsatt nyrefunksjon

DuoPlavin skal ikke brukes av pasienter med sterkt nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.3). Det er begrenset klinisk erfaring hos pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.4). DuoPlavin skal derfor brukes med forsiktighet hos disse pasientene.

Nedsatt leverfunksjon

DuoPlavin skal ikke brukes av pasienter med sterkt nedsatt leverfunksjon (se pkt. 4.3). Det er begrenset klinisk erfaring hos pasienter med moderat leversykdom. Disse pasientene kan ha blødningstendens (se pkt. 4.4). DuoPlavin skal derfor brukes med forsiktighet hos disse pasientene.

Administrasjonsmåte

For oral bruk.

Kan tas med eller uten mat.

4.3Kontraindikasjoner

Begge virkestoffene medfører at DuoPlavin er kontraindisert ved:

Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Sterkt nedsatt leverfunksjon.

Aktiv patologisk blødning som f.eks. peptisk ulcus eller intrakraniell blødning.

Innhold av ASA medfører at DuoPlavin også er kontraindisert ved:

Overfølsomhet for ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) og hos pasienter med syndromet som består av astma, rhinitt og nesepolypper. Pasienter med allerede eksisterende mastocytose, som kan utvikle alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner ved bruk av acetylsalisylsyre (inkl. sirkulatorisk sjokk med flushing, hypotensjon, takykardi og oppkast).

Sterkt nedsatt nyrefunksjon (kreatinin clearance < 30 ml/min).

Svangerskapets tredje trimester (se pkt. 4.6).

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Blødning og hematologiske lidelser

På grunn av risikoen for blødninger og hematologiske bivirkninger, bør bestemmelse av antall blodceller og/eller andre passende tester umiddelbart vurderes hvis kliniske symptomer som tyder på blødning opptrer under behandlingen (se pkt. 4.8). Siden preparatet inneholder to platehemmere bør DuoPlavin brukes med forsiktighet hos pasienter som kan ha øket blødningsrisiko i forbindelse med traume, kirurgiske inngrep eller andre patologiske tilstander, og hos pasienter som behandles med andre NSAIDs, inkludert COX-2-hemmere, heparin, glykoprotein IIb/IIIa-hemmere og trombolytika, eller selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), eller andre legemidler som medfører økt risiko for blødning som f. eks. pentoksifyllin (se pkt. 4.5). Pasientene bør følges nøye med hensyn til tegn på blødning, inkludert okkult blødning, spesielt under de første behandlingsukene, og/eller etter invasive prosedyrer eller kirurgi. På grunn av risiko for økt blødningsintensitet, anbefales ikke samtidig behandling med DuoPlavin og orale antikoagulantia (se pkt. 4.5).

Pasienter skal informere leger og tannleger om at de bruker DuoPlavin før eventuell kirurgi planlegges. De skal også informere lege og tannlege om at de bruker DuoPlavin før de begynner på nye legemidler. Når elektiv kirurgi vurderes, skal behovet for kombinasjonsbehandling mot blodplateaggregasjon vurderes og man skal se på muligheten for å bruke kun ett legemiddel mot blodplateaggregasjon. Hvis pasienter midlertidig må avbryte behandling mot blodplateaggregasjon, skal DuoPlavin seponeres 7 dager før inngrepet.

DuoPlavin forlenger blødningstiden og bør brukes med forsiktighet hos pasienter som har lesjoner med blødningstendens (spesielt gastrointestinale og intraokulære).

Pasienter skal informeres om at det kan ta lenger tid å stoppe blødninger når de bruker DuoPlavin, og at de skal rapportere uventede blødninger (i form av lokalisasjon eller varighet) til legen sin.

Trombotisk trombocytopen purpura (TTP)

Meget sjeldne tilfeller av trombotisk trombocytopen purpura (TTP) er rapportert i forbindelse med behandling med klopidogrel, i noen tilfeller kort tid etter eksponering. TTP karakteriseres ved trombocytopeni og mikroangiopatisk hemolytisk anemi, assosiert med enten neurologiske funn, nyresvikt eller feber. TTP er en potensielt dødelig tilstand og krever rask behandling inkludert plasmaferese.

Ervervet hemofili

Ervervet hemofili har blitt rapportert etter bruk av klopidogrel. I tilfeller der isolert aktivert partiell tromboplastintidforlengelse (aPTT) med eller uten blødning er bekreftet, bør ervervet hemofili tas i betraktning. Pasienter med bekreftet ervervet hemofilidiagnose bør tas hånd om og følges opp av spesialister, og klopidogrel seponeres.

Nylig gjennomgått transitorisk iskemisk anfall eller slag

Hos pasienter som nylig har hatt transitorisk iskemisk anfall (TIA) eller slag, som har høy risiko for nye anfall, har det blitt vist at kombinasjonen av ASA og klopidogrel gir økning av større blødninger. Derfor bør denne kombinasjonen brukes med forsiktighet bortsett fra i andre kliniske situasjoner hvor den er vist å være gunstig.

Cytokrom P450 2C19 (CYP2C19)

Farmakogenetikk: Hos pasienter med redusert CYP2C19 metabolisme gir anbefalte doser klopidogrel redusert dannelse av den aktive metabolitten av klopidogrel og mindre effekt på blodplatefunksjonen. Tester for å identifisere en pasients CYP2C19 genotype finnes.

Da klopidogrel metaboliseres til den aktive metabolitten delvis av CYP2C19, kan bruk av legemidler som hemmer aktiviteten av dette enzymet ventes å gi lavere nivå av den aktive metabolitten av klopidogrel. Klinisk relevans av dette er usikker. Som forsiktighetsregel skal samtidig bruk av sterke eller moderate CYP2C19-inhibitorer frarådes (se pkt. 4.5 for en liste av CYP2C19-hemmere, se også pkt. 5.2).

CYP2C8-substrater

Forsiktighet kreves ved samtidig behandling med klopidogrel og legemidler som er CYP2C8- substrater (se pkt. 4.5).

Kryssreaksjoner blant tienopyridiner

Da kryssreaksjoner mellom tienopyridiner har blitt rapportert, bør det undersøkes om pasienter tidligere har opplevd hypersensitivitet mot tienopyridiner (f. eks. klopidogrel, tiklopidin, prasugrel) (se pkt. 4.8). Tienopyridiner kan forårsake milde til alvorlige allergiske reaksjoner slik som utslett, angioødem, eller hematologiske kryssreaksjoner som trombocytopeni og nøytropeni. Pasienter som tidligere har utviklet allergiske reaksjoner og/eller hematologiske reaksjoner mot ett tienopyridin kan ha økt risiko for å utvikle den samme eller andre reaksjoner mot et annet tienopyridin. Oppfølging mht. tegn på hypersensitivitet hos pasienter med kjent allergi mot tienopyridiner er anbefalt.

Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av ASA

Hos pasienter med astma eller allergi i sykdomshistorien, siden de har økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner.

Hos pasienter med urinsyregikt, siden lave doser av ASA øker konsentrasjonen av urinsyre.

Hos barn under 18 år er det en mulig forbindelse mellom ASA og Reyes syndrom. Reyes syndrom er en meget sjelden sykdom som kan være dødelig.

Pga. risiko for hemolyse må dette legemidlet kun brukes under tett medisinsk oppfølging hos pasienter med glukose-6-fosfat dehydrogenasemangel (G6PD-mangel) (se pkt. 4.8).

Alkohol kan øke risikoen for gastrointestinal skade når det tas sammen med ASA. Pasientene bør få informasjon om risikoen for gastrointestinal skade og blødning når klopidogrel/ASA og alkohol inntas samtidig, spesielt hvis alkoholforbruket er kronisk eller høyt. (Se pkt. 4.5)

Gastrointestinalt (GI)

DuoPlavin brukes med forsiktighet hos pasienter med tidligere peptisk ulcus eller gastroduodenal blødning eller mindre symptomer fra øvre GI-traktus, siden dette kan skyldes magesår som kan føre til mageblødning. GI-bivirkninger, inkludert magesmerter, halsbrann, kvalme, oppkast og GI blødninger kan forekomme. Mindre alvorlige symptomer fra GI som dyspepsi, er vanlige og kan forekomme når som helst under behandling. Leger bør være oppmerksomme på tegn på GI-sår og blødning, også i fravær av tidligere GI symptomer. Pasienter må informeres om tegn og symptomer på GI bivirkninger, og hva de må gjøre hvis de oppstår (se pkt. 4.8).

Hos pasienter som samtidig får nikorandil og NSAIDs, inkludert acetylsalisylsyre (ASA) og lysin acetylsalisylat (LAS), er det en økt risiko for alvorlige komplikasjoner som gastrointestinale sår, perforering og blødning (se pkt. 4.5).

Hjelpestoffer

DuoPlavin inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer som galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (The lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke bruke dette legemidlet.

Dette legemidlet inneholder også hydrogenert ricinusolje, som kan forårsake magesyke eller diaré.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Legemidler forbundet med blødningsrisiko: Det er økt risiko for blødning på grunn av potensiell additiv effekt. Samtidig behandling med legemidler forbundet med blødningsrisiko bør gjennomføres med forsiktighet (se pkt. 4.4).

Orale antikoagulantia

På grunn av risiko for økt blødningsintensitet, anbefales ikke samtidig behandling med DuoPlavin og orale antikoagulantia (se pkt. 4.4). Selv om klopidogrel 75 mg daglig ikke endret farmakokinetikken til S-warfarin eller International Normalised Ratio (INR) hos pasienter på langtidsbehandling med

warfarin, øker blødningsrisikoen ved samtidig bruk av klopidogrel og warfarin på grunn av uavhengige virkninger på hemostasen.

Glykoprotein IIb/IIIa-hemmere

DuoPlavin bør brukes med forsiktighet hos pasienter som får samtidig behandling med glykoprotein IIb/IIIa-hemmere (se pkt. 4.4).

Heparin

I en klinisk studie med friske forsøkspersoner medførte ikke klopidogrel at heparindosen måtte justeres eller at effekten av heparin på koagulasjonen ble påvirket. Samtidig tilførsel av heparin hadde ingen effekt på klopidogrelindusert hemming av trombocyttaggregasjonen. En farmakodynamisk interaksjon mellom DuoPlavin og heparin er mulig og kan føre til økt blødningsrisiko. Forsiktighet skal derfor utvises ved samtidig bruk (se pkt. 4.4).

Trombolytika

Sikkerhet ved samtidig bruk av klopidogrel, fibrin eller ikke-fibrinspesifikke trombolytika og hepariner ble undersøkt hos pasienter med akutt hjerteinfarkt. Hyppigheten av klinisk signifikant blødning var sammenlignbar med den som sees når trombolytika og heparin gis samtidig med ASA (se pkt. 4.8). Sikkerhet for samtidig bruk av DuoPlavin og andre trombolytika er ikke endelig vist, dette bør derfor utføres med forsiktighet (se pkt. 4.4).

NSAIDs

I en klinisk studie med friske forsøkspersoner økte okkult gastrointestinalt blodtap ved samtidig tilførsel av klopidogrel og naproksen. Derfor er samtidig inntak av NSAIDs, inkludert COX-2- hemmere, ikke anbefalt (se pkt. 4.4).

Eksperimentelle data antyder at samtidig inntak av ibuprofen kan hemme effekten av lavdose ASA på blodplateaggregasjon. Disse dataene er imidlertid begrenset og usikkerheten knyttet til ekstrapolering av ex vivo data til den kliniske situasjonen medfører at det ikke kan trekkes en sikker konklusjon for regelmessig bruk av ibuprofen. Ingen klinisk relevant effekt er ventet ved sporadisk bruk av ibuprofen (se pkt. 5.1).

Metamizol

Metamizol kan redusere virkningen av ASA på plateaggregasjon ved samtidig behandling. Denne kombinasjonen bør derfor brukes med forsiktighet hos pasienter som tar lavdose ASA som kardioproteksjon.

SSRI

Siden SSRI påvirker blodplateaktivering og øker risikoen for blødning, bør forsiktighet utvises ved samtidig bruk av SSRI og klopidogrel.

Annen samtidig behandling med klopidogrel

Da klopidogrel blir omdannet til sin aktive metabolitt delvis av CYP2C19, kan det ventes at bruk av legemidler som hemmer aktiviteten til dette enzymet kan resultere i redusert nivå av den aktive metabolitten av klopidogrel. Som forsiktighetsregel skal samtidig bruk av sterke eller moderate CYP2C19-inhibitorer frarådes (se pkt. 4.4 og 5.2).

Legemidler som er sterke eller moderate CYP2C19- hemmere inkluderer for eksempel omeprazol og esomeprazol, fluvoksamin, fluoksetin, moklobemid, vorikonazol, flukonazol, tiklopidin, karbamazepin og efavirenz.

Protonpumpehemmere (PPI)

Omeprazol 80 mg én gang daglig gitt enten på samme tid som klopidogrel eller med 12 timer mellom dosering av de to legemidlene reduserte eksponeringen for den aktive metabolitten med 45 % (startdose) og 40 % (vedlikeholdsdose). Nedgangen var forbundet med 39 % (startdose) og 21 % (vedlikeholdsdose) reduksjon av blodplateaggregasjonshemming. Esomeprazol forventes å gi en tilsvarende interaksjon med klopidogrel.

Inkonsekvente data vedrørende klinisk betydning, i form av større kardiovaskulære hendelser, av denne farmakokinetiske-/farmakodynamiske interaksjonen er blitt rapporter fra både observasjonsstudier og kliniske studier. Som en forsiktighetsregel bør samtidig bruk av omeprazol eller esomeprazol frarådes (se pkt. 4.4).

Mindre uttalt reduksjon av metabolitteksponering er observert med pantoprazol eller lansoprazol. Plasmakonsentrasjonen av aktiv metabolitt var redusert med 20 % (startdose) og 14 % (vedlikeholdsdose) ved samtidig behandling med pantoprazol 80 mg en gang daglig. Dette var forbundet med en gjennomsnittlig reduksjon av blodplateaggregasjonshemming på henholdsvis 15 % og 11 %. Disse resultatene indikerer at klopidogrel kan gis sammen med pantoprazol.

Det er ikke bevis for at andre legemidler som nedsetter magesyresekresjonen, som H2-blokkere og antacida, påvirker klopidogrels hemming av blodplateaggregasjonen.

Andre legemidler

Kliniske studier er gjennomført for å undersøke mulighetene for farmakodynamiske og farmakokinetiske (FK) interaksjoner med klopidogrel og annen samtidig medisinering. Ingen klinisk signifikante farmakodynamiske interaksjoner ble observert når klopidogrel ble gitt samtidig med atenolol, nifedipin, eller både atenolol og nifedipin. Den farmakodynamiske aktiviteten av klopidogrel ble heller ikke signifikant påvirket av samtidig tilførsel av fenobarbital, eller østrogen.

Digoxin eller teofyllins farmakokinetikk ble ikke endret ved samtidig tilførsel av klopidogrel. Antacida endret ikke absorpsjonen av klopidogrel.

Data fra CAPRIE-studien indikerer imidlertid at fenytoin og tolbutamid, som metaboliseres av CYP2C9, trygt kan gis samtidig med klopidogrel.

Legemidler som er CYP2C8-substrater: Det er vist at klopidogrel øker eksponeringen for repaglinid hos friske forsøkspersoner. In vitro-undersøkelser har vist at den økte repaglinid-eksponeringen skyldes at klopidogrels glukuroniderte metabolitt hemmer CYP2C8. På grunn av risikoen for økt plasmakonsentrasjon, bør samtidig behandling med klopidogrel og legemidler som hovedsakelig omsettes av CYP2C8 (for eksempel repaglinid, paklitaksel) gjennomføres med forsiktighet (se pkt. 4.4).

Annen samtidig behandling med ASA

Interaksjoner med følgende legemidler er rapportert for ASA:

Urikosika (benzbromaron, probenecid, sulfinpyrazon)

Forsiktighet er nødvendig, siden ASA kan hemme effekten av urikosika (midler som øker urinsyreutskillelsen) via kompetitiv eliminasjon av urinsyre.

Metotreksat

Metotreksat i doser over 20 mg/uke bør brukes med forsiktighet sammen med DuoPlavin grunnet tilstedeværelse av ASA som kan hemme renal utskillelse av metotreksat. Dette kan igjen føre til benmargstoksisitet.

Tenofovir

Samtidig administrasjon av tenofovirdisoproksilfumarat og NSAIDs kan øke risikoen for nyresvikt.

Valproinsyre

Samtidig bruk av salicylater og valproinsyre kan føre til redusert proteinbinding og hemming av metabolisme for valproinsyre, og dermed økte nivåer av totalt og fritt valproinsyre i serum.

Varicella vaksine

Det anbefales at pasienter ikke bruker salicylater de første 6 ukene etter varicellavaksinasjon. Tilfeller av Reyes syndrom er sett ved bruk av salicylater under varicellavaksinasjon (se pkt. 4.4).

Acetazolamid

Forsiktighet anbefales ved samtidig administrering av salisylater og acetazolamid på grunn av økt risiko for metabolsk acidose.

Nikorandil

Hos pasienter som samtidig får nikorandil og NSAIDs, inkludert acetylsalisylsyre (ASA) og lysin acetylsalisylat (LAS), er det en økt risiko for alvorlige komplikasjoner som gastrointestinale sår, perforering og blødning (se pkt. 4.4).

Andre interaksjoner med ASA

Interaksjoner med høyere doser av ASA (anti-inflammatoriske) har vært rapportert for følgende legemidler: angiotensinkonvertasehemmere (ACE), fenytoin, betablokkere, diuretika og perorale antidiabetika.

Alkohol

Alkohol kan øke risikoen for gastrointestinal skade når det tas sammen med ASA. Pasientene bør få informasjon om risikoen for gastrointestinal skade og blødning når klopidogrel/ASA og alkohol inntas samtidig, spesielt hvis alkoholforbruket er kronisk eller høyt. (Se pkt. 4.4.)

Andre interaksjoner med klopidogrel og ASA

Over 30 000 pasienter har vært inkludert i kliniske studier med klopidogrel i tillegg til ASA i vedlikeholdsdoser på 325 mg eller lavere, og har fått diverse legemidler samtidig, inkludert diuretika, betablokkere, ACE-hemmere, kalsiumantagonister, kolesterolsenkende legemidler, kardilaterende midler, antidiabetiske midler (inkludert insulin), antiepileptika, og GPIIb/IIIa-hemmere, uten at det ble vist klinisk signifikante ugunstige interaksjoner.

Bortsett fra den spesifikke informasjon om legemiddelinteraksjoner beskrevet over, har det ikke blitt utført interaksjonsstudier av DuoPlavin og andre legemidler som vanligvis gis til pasienter med aterotrombotisk sykdom.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det finnes ingen kliniske data på eksponering for DuoPlavin under graviditet.

DuoPlavin bør ikke brukes i løpet av graviditetens to første trimestre med mindre den kliniske tilstanden til kvinnen krever behandling med klopidogrel/ASA.

DuoPlavin er kontraindisert i graviditetens tredje trimester grunnet innholdet av ASA.

Klopidogrel:

Siden det ikke finnes data for eksponering av klopidogrel under graviditet, er det som et forsiktighetstiltak anbefalt å unngå bruk av klopidogrel under graviditet.

Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på svangerskapsforløp, embryo/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling (se pkt. 5.3).

ASA:

Lave doser (opp til 100 mg/døgn):

Kliniske studier tyder på at doser opp til 100 mg/døgn ved begrenset obstetrisk bruk under spesiell overvåkning er trygt.

Doser på 100-500 mg/døgn:

Det er mangelfull klinisk erfaring knyttet til bruk av doser over 100 mg/døgn og opp til 500 mg/døgn. Derfor gjelder anbefalingene nedenfor for doser på 500 mg/døgn og oppover også for dette doseringsområdet.

Doser på 500 mg/døgn og oppover:

Hemming av prostaglandinsyntesen kan påvirke graviditet og/eller embryo-/fosterutvikling på en negativ måte. Data fra epidemiologiske studier antyder en økt risiko for spontanabort og for hjertemisdannelse og gastroschise etter bruk av hemmere av prostaglandinsyntesen tidlig i svangerskapet. Den totale risikoen for kardiovaskulær misdannelse økte fra mindre enn 1 % opp til ca. 1,5 %. Det er antatt at risikoen øker med dose og varighet av behandlingen. Administrering av hemmere av prostaglandinsyntesen i dyr har vist å resultere i reproduksjonstoksisitet (se pkt. 5.3). Acetylsalisylsyre skal ikke gis inntil den 24. uken med amenoré (graviditetens 5. måned) hvis ikke absolutt nødvendig. Hvis acetylsalisylsyre brukes av en kvinne som prøver å bli gravid eller inntil den 24. uken med amenoré (graviditetens 5. måned), bør dosen være lav og varigheten av behandlingen så kort som mulig.

Fra begynnelsen av graviditetens sjette måned kan alle hemmere av prostaglandinsyntesen utsette:

fosteret for:

-hjerte-/lungetoksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus) og pulmonal hypertensjon;

-renal dysfunksjon som kan utvikle seg til nyresvikt med oligohydramnion;

moren og den nyfødte, ved endt graviditet:

-mulig forlengelse av blødningstid og hemming av blodplateaggregasjon som kan oppstå selv ved veldig lave doser;

-hemming av livmorkontraksjoner som kan resultere i forsinket eller forlenget fødsel.

Amming

Det er ukjent om klopidogrel utskilles i human morsmelk. Dyrestudier har vist utskillelse av klopidogrel i morsmelk. Det er kjent at ASA utskilles i begrenset mengde i human melk. Amming skal opphøre under behandling med DuoPlavin.

Fertilitet

Man har ingen fertilitetsdata for DuoPlavin. Klopidogrel er ikke vist å påvirke fertiliteten i dyrestudier. Det er ikke kjent om ASA-dosen i DuoPlavin påvirker fertilitet.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner

DuoPlavin har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

Sikkerhet ved klopidogrelbehandling er evaluert hos mer enn 42 000 pasienter som har deltatt i kliniske studier, inkludert over 30000 pasienter behandlet med klopidogrel og ASA, og over 9000 er behandlet i ett år eller mer. Klinisk relevante bivirkninger observert i fire hovedstudier, studien CAPRIE (en studie som sammenlignet klopidogrel alene med ASA), og studiene CURE, CLARITY og COMMIT (studier som sammenligner klopidogrel og ASA med ASA alene) er beskrevet nedenfor. Klopidogrel 75 mg/dag ble godt tolerert sammenlignet med ASA 325 mg/dag i CAPRIE. Samlet var klopidogrel 75 mg/dag lik ASA 325 mg/dag i CAPRIE, uavhengig av alder, kjønn og etnisitet.

I tillegg til erfaring fra kliniske studier er bivirkninger blitt spontant rapportert.

Blødninger er den vanligste bivirkningen som ble meldt både i kliniske studier og i vanlig klinisk bruk; først og fremst i løpet av den første behandlingsmåneden.

I CAPRIE var total forekomst av blødninger hos pasienter behandlet med enten klopidogrel eller ASA 9,3 %. Forekomsten av alvorlige tilfeller var lik for klopidogrel og ASA.

I CURE var det ingen økt forekomst av større blødninger med klopidogrel + ASA i løpet av 7 dager etter koronar bypassoperasjon hos pasienter som avsluttet behandlingen mer enn fem dager før det kirurgiske inngrepet. Hos pasienter som fortsatte behandling innenfor fem dager før bypassoperasjonen var forekomsten 9,6 % for klopidogrel + ASA, og 6,3 % for ASA alene.

I CLARITY var det en generell økning av blødninger i klopidogrel + ASA-gruppen i forhold til gruppen som fikk ASA alene. Insidensen av større blødninger var omtrent den samme mellom gruppene. Dette var konsistent på tvers av pasientsubgrupper med karakteristika definert ved ”baseline” og type fibrinolytikum- eller heparinbehandling.

I COMMIT var den generelle hyppigheten av større blødninger eller cerebrale blødninger lav og omtrent den samme i begge gruppene.

Tabellarisk liste over bivirkninger

Bivirkninger som enten oppstod med klopidogrel alene, med ASA alene eller med klopidogrel i kombinasjon med ASA i kliniske studier eller ble rapportert spontant, er angitt under. Frekvensene er: vanlige (≥1/100 til <1/10); mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100); sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000); svært sjeldne (<1/10 000) eller ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data). Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Organklasse-

Vanlig

Mindre vanlig

Sjeldne

Svært sjeldne eller

system

 

 

 

ikke kjent

Sykdommer i

 

Trombocytopeni,

Nøytropeni, inkl.

Trombotisk

blod og

 

leukopeni, eosinofili

alvorlig

trombocytopenisk

lymfatiske

 

 

 

purpura (TTP) (se pkt.

organer

 

 

 

4.4), beinmargssvikt*,

 

 

 

 

aplastisk anemi,

 

 

 

 

pancytopeni,

 

 

 

 

bicytopeni*,

 

 

 

 

agranulocytose,

 

 

 

 

alvorlig

 

 

 

 

trombocytopeni,

 

 

 

 

ervervet hemofili A,

 

 

 

 

granulocytopeni,

 

 

 

 

anemi, hemolytisk

 

 

 

 

anemi hos pasienter

 

 

 

 

med glukose-6-fosfat

 

 

 

 

dehydrogenase

 

 

 

 

(G6PD)-mangel* (se

 

 

 

 

pkt. 4.4)

Hjerte-

 

 

 

Kounis syndrom

sykdommer

 

 

 

(vasospastisk allergisk

 

 

 

 

angina/allergisk

 

 

 

 

hjerteinfarkt) i

 

 

 

 

sammenheng med en

 

 

 

 

hypersensitivitets-

 

 

 

 

reaksjon på

 

 

 

 

acetysalisylsyre* eller

 

 

 

 

klopidogrel**

Organklasse-

Vanlig

Mindre vanlig

Sjeldne

Svært sjeldne eller

system

 

 

 

ikke kjent

Forstyrrelser i

 

 

 

Anafylaktisk sjokk*,

immunsystemet

 

 

 

serumsykdom,

 

 

 

 

anafylaktiske

 

 

 

 

reaksjoner,

 

 

 

 

kryssreaktiv

 

 

 

 

legemiddel-

 

 

 

 

hypersensitivitet

 

 

 

 

mellom tienopyridiner

 

 

 

 

(f. eks. tiklopidin,

 

 

 

 

prasugrel) (se pkt.

 

 

 

 

4.4)**, forverring av

 

 

 

 

symptomer på

 

 

 

 

matallergi*

Stoffskifte- og

 

 

 

Hypoglykemi*,

ernærings-

 

 

 

urinsyregikt* (se pkt.

betingede

 

 

 

4.4)

sykdommer

 

 

 

 

Psykiatriske

 

 

 

Hallusinasjoner,

lidelser

 

 

 

forvirring

Nevrologiske

 

Intrakraniell

 

Smaksforstyrrelser

sykdommer

 

blødning (noen

 

 

 

 

tilfeller med fatal

 

 

 

 

utgang, særlig hos

 

 

 

 

eldre), hodepine,

 

 

 

 

parestesier,

 

 

 

 

svimmelhet

 

 

Øyesykdommer

 

Blødning i øyet

 

 

 

 

(konjunktival,

 

 

 

 

okulær, retinal)

 

 

Sykdommer i

 

 

Vertigo

Hørselstap* eller

øre og labyrint

 

 

 

tinnitus*

Karsykdommer

Hematom

 

 

Alvorlig blødning,

 

 

 

 

blødning i

 

 

 

 

operasjonssår,

 

 

 

 

vaskulitt (inkludert

 

 

 

 

Henoch-Schönlein

 

 

 

 

purpura*),

 

 

 

 

hypotensjon

Sykdommer i

Neseblødning

 

 

Blødning i luftveiene

respirasjons-

 

 

 

(blodige

organer, thorax

 

 

 

opphostinger,

og mediastinum

 

 

 

blødning i lungene),

 

 

 

 

bronkospasme,

 

 

 

 

interstitiell pneumoni,

 

 

 

 

eosinofil pneumoni,

 

 

 

 

ikke-kardiogent

 

 

 

 

pulmonært ødem ved

 

 

 

 

kronisk bruk og i

 

 

 

 

sammenheng med en

 

 

 

 

hypersensitivitets-

 

 

 

 

reaksjon på

 

 

 

 

acetylsalisylsyre*.

Organklasse-

Vanlig

Mindre vanlig

Sjeldne

Svært sjeldne eller

system

 

 

 

ikke kjent

Gastrointestinale

Gastrointestinal

Magesår og

Retroperitoneal

Gastrointestinal og

sykdommer

blødning, diaré,

duodenalsår, gastritt,

blødning

retroperitoneal

 

abdominal smerte,

oppkast, kvalme,

 

blødning med fatalt

 

dyspepsi

forstoppelse,

 

utfall, pankreatitt.

 

 

flatulens

 

Øvre gastrointestinale

 

 

 

 

lidelser (øsofagitt,

 

 

 

 

øsofagal sårdannelse,

 

 

 

 

perforasjon, erosiv

 

 

 

 

gastritt, erosiv

 

 

 

 

duodenitt,

 

 

 

 

gastroduodenalt

 

 

 

 

sår/perforering*, nedre

 

 

 

 

gastrointestinale

 

 

 

 

lidelser (sår i tynntarm

 

 

 

 

[jejunum og ileum] og

 

 

 

 

tykktarm [kolon og

 

 

 

 

rektum], kolitt og

 

 

 

 

tarmperforering)*,

 

 

 

 

øvre gastrointestinale

 

 

 

 

symptomer* som

 

 

 

 

gastralgi (se pkt. 4.4),

 

 

 

 

disse ASA-relaterte

 

 

 

 

GI-bivirkningene kan

 

 

 

 

både være eller ikke

 

 

 

 

være assosiert med

 

 

 

 

blødning, og kan

 

 

 

 

inntreffe ved hvilken

 

 

 

 

som helst dose

 

 

 

 

acetylsalisylsyre, og

 

 

 

 

hos pasienter med

 

 

 

 

eller uten

 

 

 

 

varselsymptomer eller

 

 

 

 

tidligere alvorlige GI-

 

 

 

 

hendelser*. Kolitt

 

 

 

 

(inkludert ulcerøs eller

 

 

 

 

lymfocytisk kolitt),

 

 

 

 

stomatitt, akutt

 

 

 

 

pankreatitt i

 

 

 

 

sammenheng med en

 

 

 

 

hypersensitivitets-

 

 

 

 

reaksjon på

 

 

 

 

acetylsalisylsyre*

Sykdommer i

 

 

 

Akutt leversvikt,

lever og

 

 

 

leverskade,

galleveier

 

 

 

hovedsakelig hepato-

 

 

 

 

cellulær*, hepatitt,

 

 

 

 

økning av

 

 

 

 

leverenzymer*,

 

 

 

 

unormale

 

 

 

 

leverfunksjonstester,

 

 

 

 

kronisk hepatitt*

Organklasse-

Vanlig

Mindre vanlig

Sjeldne

Svært sjeldne eller

system

 

 

 

ikke kjent

Hud- og

Blåmerker

Utslett, pruritus,

 

Bulløs dermatitt

underhuds-

 

hudblødninger

 

(toksisk epidermal

sykdommer

 

(purpura)

 

nekrolyse, Stevens

 

 

 

 

Johnson syndrome,

 

 

 

 

erythema

 

 

 

 

multiforme), akutt

 

 

 

 

generalisert eksantem

 

 

 

 

pustulose

 

 

 

 

(AGEP), angioødem,

 

 

 

 

legemiddelindusert

 

 

 

 

hypersensitivitets-

 

 

 

 

syndrom,

 

 

 

 

legemiddelutslett med

 

 

 

 

eosinofili og

 

 

 

 

systemiske

 

 

 

 

symptomer (DRESS),

 

 

 

 

erytematøst eller

 

 

 

 

eksfoliativt utslett,

 

 

 

 

urtikaria, eksem,

 

 

 

 

lichen planus, fast

 

 

 

 

lokalisert utbrudd

 

 

 

 

(fixed eruption)*

Lidelser i

 

 

Gynekomasti

 

kjønnsorganer

 

 

 

 

og bryst-

 

 

 

 

sykdommer

 

 

 

 

Sykdommer i

 

 

 

Muskel-

muskler og

 

 

 

/skjelettblødninger

bindevev

 

 

 

(hemartrose), artritt,

 

 

 

 

artralgi, myalgi

Sykdommer i

 

Hematuri

 

Nyresvikt*, akutt

nyre og

 

 

 

nedsatt nyrefunksjon

urinveier

 

 

 

(særlig hos pasienter

 

 

 

 

med allerede nedsatt

 

 

 

 

nyrefunksjon,

 

 

 

 

hjertesvikt, nefrotisk

 

 

 

 

syndrom eller

 

 

 

 

samtidig behandling

 

 

 

 

med diuretika)*,

 

 

 

 

glomerulonefritt, økt

 

 

 

 

kreatinin i blod

Generelle

Blødning ved

 

 

Feber, ødem*

lidelser og

stikksted

 

 

 

reaksjoner på

 

 

 

 

administrasjons-

 

 

 

 

stedet

 

 

 

 

Undersøkelser

 

Forlenget

 

 

 

 

blødningstid,

 

 

 

 

nedgang i antall

 

 

 

 

nøytrofile

 

 

 

 

granulocytter,

 

 

 

 

nedgang i antall

 

 

 

 

trombocytter

 

 

* Informasjon publisert i litteraturen for ASA med frekvens ”Ikke kjent”. ** Informasjon relatert til klopidogrel med frekvens «Ikke kjent».

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Klopidogrel

Overdose som følge av klopidogreladministrering kan føre til forlenget blødningstid og påfølgende blødningskomplikasjoner. Egnet terapi bør vurderes hvis blødning observeres.

Intet antidot til klopidogrel er kjent. Hvis rask korrigering av den forlengede blødningstiden er påkrevet, kan trombocyttransfusjon motvirke effektene av klopidogrel.

ASA

Følgende symptomer er forbundet med moderat forgiftning: svimmelhet, hodepine, øresus, forvirring og gastrointestinale symptomer (kvalme, oppkast og magesmerter).

Ved alvorlig forgiftning oppstår alvorlig forstyrrelse av syre-basebalansen. Initial hyperventilering fører til respiratorisk alkalose. Dette resulterer i respiratorisk acidose pga. av suppresjon av respirasjonssenteret. En metabolsk acidose oppstår også pga. innhold av salisylater. Hos barn, spedbarn og småbarn ses dette ofte kun i et sent stadium av forgiftningen. Vanligvis vil de allerede ha nådd acidosestadiet.

Følgende symptomer kan også oppstå: hypertermi og svetting, som fører til dehydrering, rastløshet, kramper, hallusinasjoner og hypoglykemi. Depresjon av nervesystemet kan føre til koma, kardiovaskulær kollaps og respirasjonsstans. Den dødelige dosen av acetylsalisylsyre er 25-30 g. Salisylatkonsentrasjoner i plasma over 300 mg/L (1,67 mmol/L) tyder på forgiftning.

Overdosering med ASA/klopidogrel fastdosekombinasjon kan føre til økt blødning og påfølgende blødningskomplikasjoner pga. den farmakologiske aktiviteten til klopidogrel og ASA.

Ikke-kardiogent pulmonært ødem kan inntreffe med akutt og kronisk overdose av acetylsalisylsyre (se pkt. 4.8).

Om en toksisk dose er svelget, er sykehusinnleggelse nødvendig. Ved moderat forgiftning kan man forsøke å fremkalle brekninger; hvis dette ikke går, er skylling av magesekk indisert. Aktivt kull (adsorbent) og natriumsulfat (laksativum) gis. Alkalisering av urin (250 mmol natriumbikarbonat i 3 timer) under monitorering av pH i urin er indisert. Hemodialyse er foretrukket behandling ved alvorlig forgiftning. Andre tegn på forgiftning behandles symptomatisk.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antitrombotiske midler, hemmere av blodplateaggregasjon, ekskl. heparin, ATC-kode: B01AC30.

Virkningsmekanisme

Klopidogrel er et prodrug, hvor en av metabolittene hemmer blodplateaggregasjonen. Klopidogrel må metaboliseres av CYP450-enzymer for å omdannes til den aktive metabolitten som hemmer blodplateaggregasjonen. Den aktive metabolitten av klopidogrel hemmer selektivt bindingen av adenosindifosfat (ADP) til dens P2Y12-reseptor på blodplatene og den påfølgende ADP-medierte

aktiveringen av glykoprotein GPIIb/IIIa-komplekset, og hemmer derfor blodplateaggregasjonen. På grunn av den irreversible bindingen blir blodplatene påvirket hele sin levetid (omtrent 7-10 dager) og normal blodplatefunksjon gjenopprettes i en hastighet som gjenspeiler blodplatenes ”turnover”. Blodplateaggregasjon indusert av andre agonister enn ADP hemmes også ved å hindre forsterkningen av plateaktivering av fritt ADP. Da den aktive metabolitten lages av CYP450-enzymer og noen av disse er polymorfe eller kan hemmes av andre legemidler, oppnår ikke alle pasienter tilstrekkelig hemming av blodplateaggregasjonen.

Farmakodynamiske effekter

Gjentatt dosering med klopidogrel 75 mg daglig resulterte i en vesentlig hemming av ADP-indusert trombocyttaggregasjon fra første dag: Dette økte progressivt og nådde steady-state mellom dag 3 og dag 7. Ved steady-state var den observerte graden av hemming mellom 40 % og 60 %.

Trombocyttaggregasjon og blødningstid vendte gradvis tilbake til utgangsverdien, vanligvis i løpet av 5 dager etter seponering.

Acetylsalisylsyre hemmer trombocyttaggregasjonen ved irreversibel hemming av prostaglandincyklooksygenase og hemmer derved dannelsen av tromboksan A2, som er en induktor av trombocyttaggregasjon og vasokonstriksjon. Denne effekten varer gjennom trombocyttens levetid.

Eksperimentelle data tyder på at ibuprofen gitt samtidig kan hemme effekten som lave doser ASA har på blodplateaggregasjonen. I en studie hvor en enkelt dose på 400 mg ibuprofen ble gitt innen 8 timer før eller innen 30 minutter etter at en 81 mg ASA-tablett med umiddelbar frisetting ble gitt, hadde ASA nedsatt effekt på dannelsen av tromboksan eller blodplateaggregasjonen. Begrensningene til disse dataene og usikkerhetene omkring ekstrapolering av ex vivo-data til en klinisk situasjon innebærer imidlertid at ingen sikker konklusjon kan trekkes vedrørende regelmessig bruk av ibuprofen. Ingen klinisk relevant effekt er ventet ved sporadisk bruk av ibuprofen.

Klinisk effekt og sikkerhet

Sikkerhet og effekt av klopidogrel + ASA er undersøkt i 3 dobbeltblinde studier med over 61900 pasienter: CURE-, CLARITY- og COMMIT-studiene hvor klopidogrel + ASA sammenlignes med ASA alene, begge legemidlene gitt i kombinasjon med annen standardbehandling.

I CURE-studien ble det inkludert 12562 pasienter med akutt koronarsyndrom uten ST-segment- elevasjon (ustabil angina eller hjerteinfarkt uten Q-takk), og som kom innen 24 timer etter den siste episoden med brystsmerter eller symptomer forenlig med iskemi. Pasientene skulle enten ha EKG- forandringer kompatible med ny iskemi eller forhøyede nivåer av hjerteenzymer eller troponin I eller T som var minst to ganger høyere enn den øvre grensen for normalverdi. Pasientene ble randomisert til klopidogrel (300 mg startdose fulgt av 75 mg/dag, N=6259) i tillegg til ASA (75-325 mg/dag) eller ASA alene (N=6303), (75-325 mg/dag) og annen standardbehandling. Pasientene ble behandlet i inntil ett år. I CURE fikk 823 (6,6 %) pasienter samtidig behandling med GPIIb/IIIa-hemmer. Heparin ble gitt til mer enn 90 % av pasientene og den relative blødningsforekomsten i klopidogrel + ASA- gruppen og gruppen som fikk ASA alene ble ikke signifikant påvirket av samtidig heparinbehandling.

Antall pasienter med primært endepunkt kardiovaskulær død, hjerteinfarkt, eller hjerneslag var 582 (9,3 %) i klopidogrel + ASA-gruppen og 719 (11,4 %) i gruppen som fikk ASA alene, noe som gir en 20 % relativ risikoreduksjon (RRR) (95 % KI av 10 % - 28 %. p=0,00009) for klopidogrel + ASA- gruppen [17 % relativ risikoreduksjon når pasientene ble konservativt behandlet, 29 % når pasientene gjennomgikk perkutan transluminal angioplastikk (PTA) (med eller uten stent), og 10 % når de gjennomgikk aortokoronart bypass. Nye kardiovaskulære hendelser (primære endepunkt) ble forhindret, med en relativ risikoreduksjon på 22 % (KI: 8,6, 33,4), 32 % (KI: 12,8, 46,4), 4 % (KI: - 26,9, 26,7), 6 % (KI: -33,5, 34,3) og 14 % (KI: -31,6, 44,2), under studiens intervaller på henholdsvis 0-1. 1-3, 3-6, 6-9 og 9-12 måneder. Det vil si at etter 3 måneders behandling ble den observerte nytten ikke ytterligere forbedret i klopidogrel + ASA-gruppen, mens blødningsrisikoen vedvarte (se pkt. 4.4).

Bruken av klopidogrel i CURE ble assosiert med et minsket behov for trombolytisk behandling (RRR = 43,3 &; KI: 24,3 %, 57,5 %) og GPIIb/IIIa-hemmere (RRR = 18,2 %, KI: 6,5 %, 28,3 %).

Antall pasienter som opplevde et ko-primært endepunkt (kardiovaskulær død, hjerteinfarkt, hjerneslag eller refraktær iskemi) var 1035 (16,5 %) i klopidogrel + ASA-gruppen og 1187 (18,8 %) i ASA gruppen, noe som gir en relativ risikoreduksjon på 14 % (95 % KI av 6 –21 %. p=0,0005) for klopidogrel + ASA-gruppen. Denne fordelen kan hovedsakelig tilskrives den statistisk signifikante

reduksjonen i forekomst av hjerteinfarkt 287 (4,6 %) i klopidogrel + ASA-gruppen og 363 (5,8 %) i

ASA-gruppen . Det var ingen observert effekt på forekomsten av ny sykehusinnleggelse grunnet ustabil angina.

Resultatene fra populasjoner med ulike karakteristika (ustabil angina eller hjerteinfarkt uten Q-takk, høy- eller lavrisikogruppe, diabetes, behov for revaskularisering, alder, kjønn etc.) tilsvarte resultatene i den primære analysen. Spesielt, i en post-hoc-analyse av 2172 pasienter (17 % av den totale CURE- populasjonen) som fikk innlagt stent (Stent-CURE), viste dataene at klopidogrel sammenlignet med placebo, gir en signifikant RRR på 26,2 % til støtte for klopidogrel for det ko-primære endepunktet (kardiovaskulær død, hjerteinfarkt, eller hjerneslag) og også en signifikant RRR på 23,9 % for det andre ko-primære endepunktet (kardiovaskulær død, hjerteinfarkt, hjerneslag eller refraktær iskemi). Dessuten var det ingenting særskilt ved sikkerhetsprofilen til klopidogrel i denne subgruppen pasienter. Dermed er resultatene fra denne subgruppen er i overensstemmelse med de overordnede studieresultatene.

Sikkerhet og effekt av klopidogrel til pasienter med akutt hjerteinfarkt med ST-segment-elevasjon er undersøkt i 2 randomiserte, placebokontrollerte, dobbeltblinde studier, CLARITY og COMMIT.

CLARITY-studien inkluderte 3.491 pasienter innen 12 timer etter start av et hjerteinfarkt med ST- elevasjon og som var påtenkt trombolytisk behandling. Pasientene fikk klopidogrel (300 mg startdose og deretter 75 mg/dag, n=1752) + ASA eller ASA alene (n=1739), (150 mg til 325 mg som startdose og deretter 75 til 162 mg/dag), et fibrinolytikum og, om nødvendig heparin. Pasientene ble fulgt opp i 30 dager. Det primære endepunktet var forekomst av okkludert infarktrelatert arterie på angiogrammet før utskrivning, eller død eller tilbakevendende hjerteinfarkt før koronarangiografi. For pasienter som ikke gjennomførte angiografi var det primære endepunktet død eller tilbakevendende hjerteinfarkt ved dag 8 eller ved utskrivning fra sykehuset. Pasientpopulasjonen inkluderte 19,7 % kvinner, og 29,2 % av pasientene var ≥ 65 år. Totalt 99,7 % av pasientene fikk fibrinolytika (fibrinspesifikt: 68,7 %, ikke- fibrinspesifikt: 31,1 %), 89,5 % heparin, 78,7 % betablokkere, 54,7 % ACE-hemmere og 63 % statiner.

Femten prosent (15,0 %) av pasientene i klopidogrel + ASA-gruppen og 21,7 % i gruppen som fikk ASA alene nådde det primære sluttpunktet og representerte en absolutt reduksjon på 6,7 % og en 36 % reduksjon i favør av klopidogrel (95 % KI: 24, 47 %; p < 0,001) hovedsakelig relatert til reduksjon av okkluderte infarktrelaterte arterier. Denne fordelen var konsistent på tvers av alle forhåndsangitte subgrupper inkludert pasienters alder og kjønn, lokalisering av infarktet og type fibrinolytikum eller heparin som var brukt.

COMMIT-studien med 2x2 faktoriell design inkluderte 45.852 pasienter som kom til lege innen 24 timer etter begynnende symptomer på mistenkt hjerteinfarkt med unormal EKG (f.eks. ST-elevasjon, ST-depresjon eller venstre grenblokade). Pasientene fikk klopidogrel (75 mg/dag, n=22.961) + ASA (162 mg/dag) eller ASA alene (162 mg/dag) (n=22.891) i kombinasjon med ASA (162 mg/dag) i 28 dager eller inntil utskrivning fra sykehuset. De primære endepunktene var død av enhver årsak og første tilfelle av reinfarkt, slag eller død. Populasjonen inkluderte 27,8 % kvinner, 58,4 % av pasientene var ≥ 60 år (26 % ≥ 70 år) og 54,5 % av pasientene fikk fibrinolytika.

Klopidogrel + ASA reduserte signifikant den relative risikoen for død av enhver årsak med 7 % (p=0,029) og den relative risikoen av kombinasjonen reinfarkt, slag eller død med 9 % (p=0,002), noe som representerer en absolutt reduksjon på henholdsvis 0,5 % og 0,9 %. Denne fordelen var konsistent på tvers av alder, kjønn, og med eller uten fibrinolytika og ble observert så tidlig som 24 timer.

Pediatrisk populasjon

Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har frafalt kravet om å sende inn resultater fra studier med DuoPlavin i alle undergrupper av den pediatriske populasjonen ved behandling av koronar aterosklerose (se pkt. 4.2 for informasjon om pediatrisk bruk).

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Klopidogrel:

Absorpsjon

Etter enkelte og gjentatte orale doser med 75 mg daglig absorberes klopidogrel raskt. Gjennomsnittlige maksimalnivåer av uforandret klopidogrel (omtrent 2,2-2,5 ng/ml etter en enkelt dose på 75 mg) ble nådd omtrent 45 minutter etter doseringen. Minst 50 % absorberes, basert på urinutskillelse av klopidogrels metabolitter.

Distribusjon

98 % av klopidogrel og 94 % av den sirkulerende (inaktive) hovedmetabolitten bindes reversibelt til humane plasmaproteiner in vitro. Bindingen er ikke-mettet in vitro innenfor et bredt konsentrasjonsområde.

Biotransformasjon

Klopidogrel gjennomgår omfattende metabolisme i leveren. In vitro og in vivo blir klopidogrel metabolisert via to hovedveier: én er mediert av esteraser og fører til hydrolyse til det inaktive karboksylsyrederviatet (85 % av sirkulerende metabolitter), og én er mediert av flere cytokrom P450- enzymer. Klopidogrel metaboliseres først til en intermediær 2-okso-klopidogrel-metabolitt. Påfølgende metabolisme av denne resulterer i dannelse av den aktive metabolitten, et tiolderivat av klopidogrel. Den aktive metabolitten dannes primært av CYP2C19 med bidrag fra flere andre CYP- enzymer, inkludert CYP1A2, CYP2B6 og CYP3A4. Den aktive tiolmetabolitten er blitt isolert in vitro og bindes raskt og irreversibelt til blodplatereseptorer og hindrer dermed blodplateaggregasjonen.

Cmax for aktiv metabolitt er dobbelt så høy etter en enkel 300 mg klopidogrel startdose som etter fire dager med 75 mg vedlikeholdsdose. Cmax oppnås ca. 30 til 60 minutter etter dosering.

Eliminering

Etter oral dosering av 14C-merket klopidogrel til mennesker, ble ca. 50 % utskilt i urinen og ca. 46 % i feces i løpet av 120 timer etter dosering. Etter en enkelt oral dose på 75 mg har klopidogrel en halveringstid på omtrent 6 timer. Halveringstiden for eliminasjonen av hovedmetabolitten (inaktiv) var 8 timer etter både enkel og gjentatt dosering.

Farmakogenetikk

CYP2C19 er involvert i dannelse av både den aktive metabolitten og den intermediære 2-okso- klopidogrel-metabolitten. Farmakokinetikken og effekten den aktive metabolitten og 2-okso- klopidogrel-intermediatet har på blodplater, målt ved ex vivo blodplateaggregasjon, er forskjellig avhengig av CYP2C19-genotype.

CYP2C19*1-allelet tilsvarer fullt funksjonell metabolisme, mens CYP2C19*2 og CYP2C19*3- allelene tilsvarer ikke-funksjonell metabolisme. CYP2C19*2- og CYP2C19*3-allelene står for majoriteten av alleler med redusert funksjon blant kaukasiske (85 %) og asiatiske (99 %) ”poor metabolisers”. Andre alleler forbundet med fraværende eller redusert metabolisme er mindre vanlig og inkluderer CYP2C19*4, *5, *6, *7 og *8. En pasient med status ”poor metaboliser” vil ha to ikke- funksjonelle alleler som definert over. Publiserte forekomster for ”poor” CYP2C19 metaboliserende genotyper er ca. 2 % for kaukasiere, 4 % for svarte og 14 % for kinesere. Tester for bestemmelse av en pasients CYP2C19-genotype finnes.

En crossover studie med 40 friske deltakere, 10 i hver av de 4 CYP2C19 metaboliserer-gruppene (”ultrarapid”, ”extensive”, ”intermediate” og ”poor”) evaluerte farmakokinetikk og antiblodplaterespons med 300 mg etterfulgt av 75 mg/dag og 600 mg etterfulgt av 150 mg/dag, hver dag i totalt 5 dager (”steady state”). Ingen vesentlige forskjeller i eksponering for aktiv metabolitt og

gjennomsnittlig hemming av blodplateaggregering (IPA) ble observert mellom ”ultrarapid”, ”extensive” og ”intermediate” metaboliserere. Hos ”poor metabolisers” var eksponering for aktiv metabolitt redusert med 63-71 % sammenlignet med ”extensive metabolisers”. Ved 300 mg/75 mg doseringsregimet var antiblodplateresponsen redusert i ”poor metabolisers” med gjennomsnittlig IPA (5 μM ADP) på 24 % (24 timer) og 37 % (dag 5), sammenlignet med IPA på 39 % (24 timer) og 58 % (dag 5) hos ”extensive metabolisers” og 37 % (24 timer) og 60 % (dag 5) hos ”intermediate metabolisers”. Når ”poor metabolisers” fulgte 600 mg/150 mg-regimet var eksponering for aktiv metabolitt høyere enn ved 300 mg/75 mg-regimet. I tillegg var IPA 32 % (24 timer) og 61 % (dag 5), noe som var høyere enn når ”poor metabolisers” fulgte 300 mg/75 mg-regimet, og var lik de andre CYP2C19-metaboliserergruppene når disse fulgte 300 mg/75 mg-regimet. Et passende doseringsregime for denne pasientpopulasjonen har ikke blitt etablert i kliniske utfallsstudier.

I overensstemmelse med resultatene beskrevet over ble det vist i en metaanalyse av 6 studier med 335 klopidogrelbehandlede deltakere ved ”steady state” at eksponering for aktiv metabolitt var redusert med 28 % hos ” intermediate metabolisers” og 72 % hos ”poor metabolisers” mens hemming av blodplateaggregering (5 μM ADP) var redusert med forskjeller i IPA på henholdsvis 5,9 % og 21,4 % sammenlignet med ”extensive metabolisers”.

Virkningen av CYP2C19 genotype på klinisk utfall hos pasienter behandlet med klopidogrel har ikke blitt evaluert i prospektive, randomiserte, kontrollerte studier. Det har imidlertid vært et antall retrospektive analyser for å evaluere denne virkningen hos klopidogrelbehandlede pasienter med genotyperesultat: CURE (n=2721), CHARISMA (n=2428), CLARITY-TIMI 28 (n=227), TRITON- TIMI 38 (n=1477) og ACTIVE-A (n=601), i tillegg til et antall publiserte kohortstudier.

I TRITON-TIMI 38 og 3 av kohortstudiene (Collet, Sibbing, Giusti) hadde den kombinerte gruppen av ”poor metabolisers” og ” intermediate metabolisers” en høyere frekvens av kardiovaskulære hendelser (død, myokardinfarkt og hjerneslag) eller stenttromboser sammenlignet med ”extensive metabolisers”.

I CHARISMA og en kohortstudie (Simon) ble en høyere frekvens av hendelser observert kun hos ”poor metabolisers” sammenlignet med ”extensive metabolisers”.

I CURE, CLARITY, ACTIVE-A og en av kohortstudiene (Trenk) ble det ikke sett høyere hendelsesfrekvens basert på metaboliseringsstatus.

Ingen av disse analysene hadde tilstrekkelig størrelse for å kunne oppdage forskjellig utfall for ”poor metabolisers”.

Spesielle populasjoner

Farmakokinetikken til den aktive metabolitten av klopidogrel i spesielle grupper er ukjent.

Nedsatt nyrefunksjon

Etter gjentatt dosering med 75 mg klopidogrel daglig hos pasienter med alvorlig nyresykdom (kreatininclearance fra 5 til 15 ml/min) var hemmingen av ADP-indusert trombocyttaggregasjon lavere (25 %) enn den som ble observert hos friske forsøkspersoner. Økningen av blødningstiden var imidlertid lik den som er observert hos friske forsøkspersoner som fikk 75 mg klopidogrel daglig. Dessuten var den kliniske toleransen god hos alle pasientene.

Redusert leverfunksjon

Etter doser på 75 mg klopidogrel daglig i 10 dager til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon, var hemming av ADP-indusert blodplateaggregasjon lik den som er sett hos friske personer. Gjennomsnittlig forlengelse av blødningstid var også lik i de to gruppene.

Etnisitet

Prevalens av CYP2C19 alleler som gav intermediær eller langsom CYP2C19-omsetting er forskjellig avhengig av etnisitet (se Farmakogenetikk). I litteraturen er data på asiatisk populasjon for begrenset til å vurdere hvilken klinisk effekt genotyping av dette CYP-enzymet vil ha.

Acetylsalisylsyre (ASA):

Absorpsjon: Etter absorpsjon blir ASA i DuoPlavin hydrolysert til salisylsyre. Maksimalt nivå av salisylsyre finnes i plasma 1 time etter dosering, slik at ASA i praksis ikke er påvisbar i plasma 1,5 - 3 timer etter dosering.

Distribusjon: ASA bindes svakt til plasmaproteiner og tilsynelatende distribusjonsvolum er lavt (10 liter). Metabolitten til ASA, salisylsyre, har høy bindingsgrad til plasmaproteiner, men bindingsgraden er konsentrasjonsavhengig (ikke-lineær). Ved lave konsentrasjoner (<100 mikrogram/ml) er ca. 90 % av salisylsyren bundet til albumin. Salisylsyre distribueres i stor grad til alt vev og alle væsker i kroppen, inkludert sentralnervesystemet, morsmelk og fostervev.

Biotransformasjon og eliminasjon: ASA i DuoPlavin hydrolyseres raskt i plasma til salisylsyre, med halveringstid 0,3 til 0,4 timer for ASA-doser fra 75 til 100 mg. Salisylsyre gjennomgår primært konjugering i lever til salisylurinsyre, et fenolisk glukuronid, et acylglukuronid og flere mindre viktige metabolitter. Salisylsyre i DuoPlavin har en halveringstid på ca. 2 timer i plasma. Salisylat har metningskinetikk og total clearance er redusert ved høyere serumkonsentrasjoner, på grunn av leverens begrensede kapasitet for dannelse av både salisylurinsyre og fenolisk glukuronid. Etter inntak av toksiske doser (10-20 g) kan halveringstiden i plasma være forlenget til over 20 timer. Eliminasjonen av salisylsyre følger 0. ordens kinetikk (dvs. eliminasjonshastigheten er konstant i forhold til plasmakonsentrasjonen), med tilsynelatende halveringstid på 6 timer eller lenger. Renal utskillelse av uforandret ASA avhenger av urinens pH. Når urinens pH øker over 6,5 vil renal clearance av fritt salisylat øke fra <5 % til >80 %. Etter terapeutiske doser gjenfinnes ca. 10 % utskilt i urinen som salisylsyre, 75 % som salisylurinsyre, 10 % som fenoliske glukuronider og 5 % som acylglukuronider av salisylsyre.

Basert på farmakokinetiske og metabolske karakteristikker for begge substanser er klinisk signifikante farmakokinetiske interaksjoner usannsynlig.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Klopidogrel

I prekliniske studier på rotte og ape ble det oftest sett leverforandringer. Dette ble observert ved doser som representerer minst 25 ganger eksponering hos menneske ved klinisk dose på 75 mg daglig og var en konsekvens av påvirkning av leverenzymer. Klopidogrel i terapeutiske doser ga ingen effekt på leverenzymer.

Meget høye doser av klopidogrel ga også dårlig gastrointestinal toleranse (gastritt, erosjonsskader og/eller oppkast) hos rotte og ape.

Ingen tegn til karsinogen effekt ble rapportert ved administrasjon av klopidogrel til mus i 78 uker og til rotter i 104 uker i doser opp til 77 mg/kg pr. dag (tilsvarende minst 25 ganger den eksponering som sees hos menneske ved den kliniske dosen 75 mg/dag).

Klopidogrel har vært undersøkt i en rekke gentoksiske tester in vitro og in vivo uten å vise gentoksisk aktivitet.

Klopidogrel viste ikke tegn til påvirkning av fertilitet hos hann- eller hunnrotter og var ikke teratogent i rotter eller kaniner. Hos gravide hunnrotter injisert med radioaktivt merket klopidogrel, ble radioaktivitet gjenfunnet i fosteret. Gitt til diende rotter forårsaket klopidogrel en viss forsinkelse i utviklingen av avkommet. Spesifikke farmakokinetiske studier utført med radioaktivt merket klopidogrel har vist at modersubstansen eller dens metabolitter utskilles i morsmelk. Som en følge av dette kan en direkte effekt (svak toksisitet) eller en indirekte effekt (smaksendring) ikke utelukkes.

Acetylsalisylsyre

Enkeltdosestudier har vist at toksisitet av oral ASA er lav. Kroniske toksisitetsstudier har vist at nivåer opptil 200 mg/kg/dag er godt tolerert hos rotter; hunder synes å være mer sensitive, sannsynligvis på grunn av hundedyrs høye følsomhet for de ulcerogene effektene av NSAIDs. Ingen gentoksisitet eller klastogenisitet av betydning er sett med ASA. Selv om ingen formelle studier av karsinogenisitet har blitt utført for ASA, har det blitt vist at det ikke er tumorfremkallende.

Data for reproduksjonstoksisitet viser at ASA er teratogent i flere laboratoriedyr. I dyr har hemmere av prostaglandinsyntesen vist økt tap av befruktede egg før og etter implantering og økt embryo- fosterdødelighet. I tillegg er det rapportert en økt forekomst av forskjellige misdannelser, inkludert kardiovaskulære, i dyr som er gitt en hemmer av prostaglandinsyntesen i løpet av den organogenetiske perioden.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Kjerne

Mannitol (E421)

Makrogol 6000

Cellulose, mikrokrystallinsk

Lavsubstituert hydroksypropylcellulose

Maisstivelse

Ricinusolje, hydrogenert

Stearinsyre

Silika, kolloidal, vannfri

DuoPlavin 75 mg/75 mg filmdrasjerte tabletter

Drasjering

Laktosemonohydrat

Hypromellose (E464)

Titandioksid (E171)

Triacetin (E1518)

Jernoksid, gult (E172)

DuoPlavin 75 mg/100 mg filmdrasjerte tabletter

Drasjering

Laktosemonohydrat

Hypromellose (E464)

Titandioksid (E171)

Triacetin (E1518)

Rødt jernoksid (E172)

Poleringsmiddel

Karnaubavoks

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

2 år.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved høyst 25°C.

6.5Emballasje (type og innhold)

DuoPlavin 75 mg/75 mg filmdrasjerte tabletter

Aluminiumblister i eske av papp med 14, 28, 30 og 84 filmdrasjerte tabletter.

DuoPlavin 75 mg/100 mg filmdrasjerte tabletter

Aluminiumblister i eske av papp med 14, 28 og 84 filmdrasjerte tabletter.

Perforerte én-dose-blistere av aluminium i eske av papp med 30x1, 50x1, 90x1 og 100x1 filmdrasjert tablett.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Sanofi Clir SNC 54, rue La Boétie

F-75008 Paris - Frankrike

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMRE

DuoPlavin 75 mg/75 mg filmdrasjerte tabletter

EU/1/10/619/001 – Kartonger á 14 filmdrasjerte tabletter i aluminiumblister EU/1/10/619/002 – Kartonger á 28 filmdrasjerte tabletter i aluminiumblister EU/1/10/619/003 – Kartonger á 30 x 1 filmdrasjert tablett i aluminiumblister EU/1/10/619/004 – Kartonger á 50 x 1 filmdrasjert tablett i aluminiumblister EU/1/10/619/005 – Kartonger á 84 filmdrasjerte tabletter i aluminiumblister EU/1/10/619/006 – Kartonger á 90 x 1filmdrasjert tablett i aluminiumblister EU/1/10/619/007 – Kartonger á 100 x 1filmdrasjer tablett i aluminiumblister EU/1/10/619/015 – Kartonger à 30 filmdrasjerte tabletter i aluminiumblister

DuoPlavin 75 mg/100 mg filmdrasjerte tabletter

EU/1/10/619/008 – Kartonger á 14 filmdrasjerte tabletter i aluminiumblister EU/1/10/619/009 – Kartonger á 28 filmdrasjerte tabletter i aluminiumblister EU/1/10/619/010 – Kartonger á 30 x 1 filmdrasjert tablett i aluminiumblister EU/1/10/619/011 – Kartonger á 50 x 1 filmdrasjert tablett i aluminiumblister EU/1/10/619/012 – Kartonger á 84 filmdrasjerte tabletter i aluminiumblister EU/1/10/619/013 – Kartonger á 90 x 1filmdrasjert tablett i aluminiumblister EU/1/10/619/014 – Kartonger á 100 x 1filmdrasjert tablett i aluminiumblister

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 15. mars 2010

Dato for siste fornyelse: 15. mars 2015

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency): http://www.ema.europa.eu/.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter