Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Efient (prasugrel) – Preparatomtale - B01AC22

Updated on site: 06-Oct-2017

Medikamentets navnEfient
ATC-kodeB01AC22
Stoffprasugrel
ProdusentDaiichi Sankyo Europe GmbH

1.LEGEMIDLETS NAVN

Efient 10 mg tabletter, filmdrasjerte.

Efient 5 mg tabletter, filmdrasjerte.

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Efient 10 mg:

Hver tablett inneholder 10 mg prasugrel (som hydroklorid).

Hjelpestoff(er) med kjent effekt

Hver tablett inneholder 2,1 mg laktose.

Efient 5 mg:

Hver tablett inneholder 5 mg prasugrel (som hydroklorid).

Hjelpestoff(er) med kjent effekt

Hver tablett inneholder 2,7 mg laktose.

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Tablett, filmdrasjert.

Efient 10 mg:

Beige, sekskantet tablett, preget med ”10 MG” på den ene siden og ”4759” på den andre.

Efient 5 mg:

Gul, sekskantet tablett, preget med ”5 MG” på den ene siden og ”4760” på den andre.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Efient gitt samtidig med acetylsalisylsyre (ASA) er indisert for forebygging av aterotrombotiske hendelser hos voksne pasienter med akutt koronarsyndrom (dvs. ustabil angina, hjerteinfarkt uten ST- segmentelevasjon [UA/NSTEMI] eller hjerteinfarkt med ST-segmentelevasjon [STEMI]) som gjennomgår primær eller forsinket perkutan koronarintervensjon (PCI).

For ytterligere informasjon henvises til pkt. 5.1.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Voksne

Efient skal innledes med en enkelt ladningsdose på 60 mg og deretter fortsettes med 10 mg en gang daglig. Hos UA/NSTEMI-pasienter der koronar angiografi gjennomføres innen 48 timer etter innleggelse bør ladningsdosen gis kun ved tidspunktet for PCI (se pkt. 4.4, 4.8 og 5.1). Pasienter som tar Efient skal også ta ASA daglig (75 mg til 325 mg).

På grunn av pasientens underliggende sykdom kan prematur seponering av en hvilken som helst platehemmer, inkludert Efient, hos pasienter med akutt koronarsyndrom (ACS) som har blitt behandlet med PCI resultere i økt risiko for trombose, hjerteinfarkt eller dødsfall. Med mindre seponering av

Efient er klinisk indisert er en behandling på opp til 12 måneder anbefalt (se pkt. 4.4 og 5.1).

Pasienter 75 år

Bruken av Efient hos pasienter ≥75 år er vanligvis ikke anbefalt. Dersom det etter en nøye individuell nytte/risikovurdering av forskrivende lege (se pkt. 4.4) er ansett som nødvendig med behandling av pasientgruppen ≥75 år, skal det etter en ladningsdose på 60 mg forskrives en redusert vedlikeholdsdose på 5 mg. Pasienter ≥75 år har større følsomhet for blødning og høyere eksponering overfor den aktive metabolitten til prasugrel (se pkt. 4.4, 4.8, 5.1 og 5.2).

Pasienter som veier < 60 kg

Efient bør gis som en enkelt ladningsdose på 60 mg, og deretter fortsettes med en dose på 5 mg en gang daglig. Vedlikeholdsdosen på 10 mg er ikke anbefalt. Dette skyldes økt eksponering overfor den aktive metabolitten til prasugrel, og økt blødningsrisiko hos pasienter med kroppsvekt <60 kg når de gis en dose på 10 mg en gang daglig, sammenlignet med pasienter ≥60 kg. (se pkt. 4.4, 4.8 og 5.2).

Nedsatt nyrefunksjon

Ingen dosejustering er nødvendig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, inkludert pasienter med nyresykdom i sluttstadiet (se pkt. 5.2). Det er begrenset terapeutisk erfaring hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.4).

Nedsatt leverfunksjon

Ingen dosejustering er nødvendig hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon (Child Pugh klasse A og B) (se pkt. 5.2). Det er begrenset terapeutisk erfaring hos pasienter med mild og moderat nedsatt leverfunksjon (se pkt. 4.4). Efient er kontraindisert hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunskjon (Child Pugh klasse C).

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt avEfient hos barn under 18år har ikke blitt fastslått. For tiden tilgjengelige data hos barn med sigdcelleanemi er begrenset (se pkt. 5.1).

Administrasjonsmåte

Til oral bruk. Efient kan administreres med eller uten mat. Administrering av ladningsdosen på 60 mg prasugrel i fastende tilstand kan sørge for hurtigst innsettende virkning (se pkt. 5.2). Ikke knus eller del tabletten.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. Aktiv patologisk blødning.

En sykdomshistorie med slag eller transitoriske iskemiske anfall (TIA). Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child Pugh klasse C).

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Blødningsrisiko

Viktige eksklusjonskriterier i den kliniske fase 3-studien (TRITON) inkluderte økt blødningsrisiko, anemi, trombocytopeni og en sykdomshistorie med intrakranielle patologiske funn. Pasienter med akutt koronarsyndrom som gjennomgikk PCI og ble behandlet med Efient og ASA viste en økt risiko for alvorlige og mindre blødninger ifølge TIMI-klassifikasjonssystem. Bruk av Efient hos pasienter med økt blødningsrisiko skal derfor kun vurderes når nytten i form av forebygging av iskemiske hendelser oppveier risikoen for alvorlige blødninger. Denne bekymringen gjelder særlig pasienter:

≥75 år (se nedenfor).

med økt blødningstendens (f.eks. på grunn av nylig traume, nylig kirurgi, nylig eller tilbakevendende gastrointestinal blødning eller aktivt magesår)

med kroppsvekt <60 kg (se pkt. 4.2 og 4.8). Hos disse pasientene er vedlikeholdsdosen på 10 mg ikke anbefalt. En vedlikeholdsdose på 5 mg bør brukes.

med samtidig administrering av legemidler som kan øke risikoen for blødning, inkludert orale antikoagulantia, klopidogrel, ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) og fibrinolytika.

For pasienter med aktiv blødning hvor reversering av den farmakologiske effekten av Efient er nødvendig kan det være hensiktsmessig med platetransfusjon.

Bruk av Efient hos pasienter ≥75 år er generelt ikke anbefalt, og bør bare foretas etter at en grundig evaluering av individuell nytte/risiko utført av forskrivende lege indikerer at nytten i form av forebygging av iskemiske hendelser oppveier risikoen for alvorlige blødninger. I den kliniske fase 3- studien hadde disse pasientene en større risiko for blødning, inkludert fatal blødning, sammenlignet med pasienter <75 år. Vedlikeholdsdosen på 10 mg er ikke anbefalt. Dersom det foreskrives bør en lavere vedlikeholdsdose på 5 mg brukes (se pkt. 4.2 og 4.8).

Terapeutisk erfaring med prasugrel er begrenset hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (inkludert ESRD) og hos pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon. Disse pasientene kan ha en økt blødningsrisiko. Prasugrel skal derfor brukes med forsiktighet hos disse pasientene.

Pasientene bør informeres om at når de tar prasugrel (i kombinasjon med ASA) kan det ta lengre tid enn normalt å stoppe blødninger, og at de bør rapportere alle uvanlige blødninger (sted eller varighet) til legen sin.

Blødningsrisiko relatert til tidspunkt for ladningsdose ved NSTEMI

I en klinisk studie hos NSTEMI-pasienter (ACCOAST-studien) der pasientene gjennomgikk koronar angiografi innen 2 til 48 timer etter randomisering, økte prasugrel ladningsdose, gitt gjennomsnittlig 4 timer før koronar angiografi, risiko for alvorlige og mindre blødninger relatert til prosedyre, sammenlignet med prasugrel ladningsdose gitt ved tidspunkt for PCI. Hos UA/NSTEMI-pasienter der koronar angiografi gjennomføres innen 48 timer etter innleggelse, bør ladningsdosen derfor gis ved tidspunkt for PCI (se pkt 4.2,4.8 og 5.1).

Kirurgi

Pasientene bør rådes til å informere lege og tannlege om at de bruker prasugrel før planlegging av ethvert kirurgisk inngrep, og før et nytt legemiddel tas i bruk. Dersom en pasient skal gjennomgå elektiv kirurgi og platehemming ikke er ønsket, bør Efient seponeres minst 7 dager før inngrepet. Økt frekvens (tredobbel) og alvorlighetsgrad av blødninger kan forekomme hos pasienter som gjennomgår CABG-kirurgi innen 7 dager etter seponering av prasugrel (se pkt. 4.8). Hos pasienter der koronaranatomien ikke er definert og akutt CABG er en mulighet bør nytten og risikoen av prasugrel vurderes nøye.

Overømfintlighetsreaksjon inkludert angioødem

Overømfintlighetsreaksjoner inkludert angioødem er rapportert hos pasienter som får prasugrel. Dette inkluderer pasienter som har hatt overfølsomhetsreaksjoner overfor klopidogrel. Pasienter med kjent allergi overfor thienopyridiner bør følges opp for tegn på overfølsomhet (se pkt. 4.8).

Trombotisk trombocytopen purpura (TTP)

TTP er rapportert ved bruk av prasugrel. TTP er en alvorlig tilstand som krever rask behandling.

Laktose

Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta Efient.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Warfarin:

Samtidig administrering av Efient og andre kumarinderivater enn warfarin er ikke undersøkt. På grunn av potensialet for økt blødningsrisiko bør warfarin (og andre kumarinderivater) administreres med forsiktighet samtidig med prasugrel (se pkt. 4.4).

Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs):

Samtidig administrering med kroniske NSAIDs er ikke undersøkt. På grunn av en potensielt økt risiko for blødning bør kroniske NSAIDs (inkludert COX-2-hemmere) og Efient administreres samtidig med forsiktighet (se pkt. 4.4).

Efient kan administreres samtidig med legemidler som metaboliseres av cytokrom P-450-enzymer (inkludert statiner) eller legemidler som induserer eller hemmer cytokrom P-450-enzymer. Efient kan også administreres samtidig med ASA, heparin, digoksin og legemidler som øker gastrisk pH, inkludert protonpumpehemmere og H2-blokkere. Selv om det ikke er undersøkt i spesifikke interaksjonsstudier har Efient i den kliniske fase 3-studien blitt gitt samtidig med lavmolekylært heparin, bivalirudin og GP IIb/IIIa-hemmere (ingen tilgjengelig informasjon vedrørende hvilken type GP IIb/IIIa-hemmer som ble brukt) uten tegn på klinisk signifikante uønskede interaksjoner.

Effekten av andre legemidler på Efient:

Acetylsalisylsyre:

Efient skal administreres samtidig med acetylsalisylsyre (ASA). Selv om en farmakodynamisk interaksjon med ASA, som fører til en økt risiko for blødning, er mulig, kommer beviset for prasugrels effekt og sikkerhet fra pasienter som samtidig har blitt behandlet med ASA.

Heparin:

En enkel intravenøs bolusdose med ufraksjonert heparin (100 U/kg) endret ikke signifikant prasugrelmediert hemming av plateaggregasjon. Prasugrel endret heller ikke signifikant effekten av heparin på koagulasjonsparametre. Begge legemidlene kan derfor administreres samtidig. En økt risiko for blødning er mulig når Efient administreres samtidig med heparin.

Statiner:

Atorvastatin (80 mg daglig) endret ikke farmakokinetikken til prasugrel eller prasugrels hemming av plateaggregasjonen. Statiner som er substrater for CYP3A antas derfor ikke å ha effekt på farmakokinetikken til prasugrel eller på prasugrels hemming av plateaggregasjonen.

Legemidler som øker gastrisk pH:

Samtidig daglig administrering av ranitidin (en H2-blokker) eller lansoprazole (en protonpumpehemmer) endret ikke AUC eller Tmaks til den aktive metabolitten av prasugrel, men reduserte Cmaks med henholdsvis 14 % og 29 %. I den kliniske fase 3-studien ble Efient administrert uten hensyn til samtidig administrering av protonpumpehemmere eller H2-blokkere. Administrering av ladningsdosen på 60 mg prasugrel uten samtidig bruk av protonpumpehemmere kan gi hurtigst innsettende virkning.

CYP3A-hemmere:

Ketokonazol (400 mg daglig), en selektiv og potent CYP3A4- og CYP3A5-hemmer påvirket ikke prasugrelmediert hemming av plateaggregasjonen eller AUC eller Tmaks til den aktive metabolitten av prasugrel, men reduserte Cmaks med 34 % til 46 %. CYP3A-hemmere som antimykotika av azoltypen, HIV-proteasehemmere, klaritromycin, telitromycin, verapamil, diltiazem, indinavir, ciprofloksacin og grapefruktjuice antas derfor ikke å ha en signifikant effekt på farmakokinetikken til den aktive metabolitten.

Legemidler som induserer cytokrom P-450:

Rifampicin (600 mg daglig), som gir kraftig induksjon av CYP3A og CYP2B6, og som induserer CYP2C9, CYP2C19 og CYP2C8, endret ikke signifikant farmakokinetikken til prasugrel. Kjente legemidler som induserer CYP3A, som rifampicin, karbamazepin og andre som induserer cytokrom P- 450 antas derfor ikke å ha signifikant effekt på farmakokinetikken til den aktive metabolitten.

Effekten av Efient på andre legemidler:

Digoksin:

Prasugrel har ingen klinisk signifikant effekt på farmakokinetikken til digoksin.

Legemidler som metaboliseres av CYP2C9:

Prasugrel hemmet ikke CYP2C9 slik den heller ikke påvirket farmakokinetikken til S-warfarin. På grunn av en potensielt økt blødningsrisiko bør warfarin og Efient administreres samtidig med forsiktighet (se pkt. 4.4).

Legemidler som metaboliseres av CYP2B6:

Prasugrel er en svak hemmer av CYP2B6. Hos friske individer reduserte prasugrel eksponeringen overfor hydroksibupropion, en CYP2B6-mediert metabolitt av bupropion, med 23 %. Denne effekten er av sannsynlig klinisk betydning bare når prasugrel administreres samtidig med legemidler som har CYP2B6 som eneste metabolske vei, og som har et smalt terapeutisk vindu (f.eks. cyklofosfamid og efavirenz).

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Ingen kliniske studier er utført hos gravide eller ammende kvinner.

Graviditet

Dyrestudier indikerer ingen direkte skadelige effekter på svangerskapsforløp, embryo/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling (se pkt. 5.3). Siden reproduksjonsstudier på dyr ikke alltid kan forutsi human respons bør Efient bare brukes under svangerskapet dersom den potensielle nytten for moren rettferdiggjør den potensielle risikoen for fosteret.

Amming

Det er ukjent om prasugrel skilles ut i human morsmelk. Dyrestudier har vist at prasugrel skilles ut i morsmelk. Det er ikke anbefalt å bruke prasugrel under amming.

Fertilitet

Prasugrel hadde ingen effekt på fertiliteten til han- og hunrotter ved eksponering for orale doser på opp til 240 ganger den anbefalte daglige humane vedlikeholdsdosen (basert på mg/m2).

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Prasugrel antas å ha ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av bivirkningsprofilen

Sikkerheten for pasienter med akutt koronarsyndrom som gjennomgår PCI ble evaluert i en klopidogrelkontrollert studie (TRITON) der 6741 pasienter ble behandlet med prasugrel (ladningsdose på 60 mg og vedlikeholdsdose på 10 mg en gang daglig) i mediant 14,5 måneder (5802 pasienter ble behandlet i mer enn 6 måneder, 4136 pasienter ble behandlet i mer enn 1 år). Andelen som fikk seponert studiemedisin på grunn av bivirkninger var 7,2 % for prasugrel og 6,3 % for klopidogrel. For begge legemidlene var blødning den vanligste av bivirkningene som førte til seponering av studiemedisin (2,5 % for prasugrel og 1,4 % for klopidogrel).

Blødning

Ikke-CABG-relatert (koronararterie bypass kirurgi) blødning

Frekvensen av pasienter som opplevde en ikke-CABG-relatert blødningshendelse i TRITON er vist i tabell 1. I UA/NSTEMI og alle ACS-populasjonene var insidensen av ikke-CABG-relatert TIMI alvorlig blødning, inkludert livstruende og fatal, samt TIMI mindre blødning statistisk signifikant høyere hos pasienter som ble behandlet med prasugrel sammenlignet med klopidogrel. I STEMI- populasjonen ble det ikke sett noen signifikant forskjell. Det vanligste stedet for spontan blødning var gastrointestinaltraktus (1,7 % for prasugrel og 1,3 % for klopidogrel). Det vanligste stedet for provosert blødning var stedet for arteriell punksjon (1,3 % for prasugrel og 1,2 % for klopidogrel).

Tabell 1: Insidens av ikke-CABG-relatert blødninga (% pasienter)

Hendelse

Alle ACS

UA/NSTEMI

STEMI

 

Prasugrelb

Klopidogrelb

Prasugrelb

Klopidogrelb

Prasugrelb

Klopidogrelb

 

+ASA

+ASA

+ASA

+ASA

+ASA

+ASA

 

(N=6741)

(N=6716)

(N=5001)

(N=4980)

(N=1740)

(N=1736)

TIMI

2,2

1,7

2,2

1,6

2,2

2,0

alvorligblødningc

 

 

 

 

 

 

Livstruended

1,3

0,8

1,3

0,8

1,2

1,0

Fatal

0,3

0,1

0,3

0,1

0,4

0,1

Symptomatisk

0,3

0,3

0,3

0,3

0,2

0,2

ICHe

 

 

 

 

 

 

Behov for inotroper

0,3

0,1

0,3

0,1

0,3

0,2

Behov for kirurgisk

0,3

0,3

0,3

0,3

0,1

0,2

intervensjon

 

 

 

 

 

 

Behov for

0,7

0,5

0,6

0,3

0,8

0,8

transfusjon (4

 

 

 

 

 

 

enheter)

 

 

 

 

 

 

TIMI mindre

2,4

1,9

2,3

1,6

2,7

2,6

blødningf

 

 

 

 

 

 

a Sentralt definerte hendelser bestemt av kriteriene til TIMI-studiegruppen (Thrombolysis in Myocardial Infarction). b Hvor hensiktsmessig ble andre standardbehandlinger brukt.

c Enhver intrakraniell eller klinisk åpenbar blødning som er assosiert med et fall i hemoglobin på ≥5 g/dl.

d Livstruende blødning er en undergruppe av TIMI alvorlig blødning og inkluderer typene angitt nedenfor. Pasientene kan regnes med i mer enn en rad.

e ICH=intrakraniell blødning.

f Klinisk alvorlig blødning assosiert med et fall i hemoglobin på ≥3 g/dl, men <5 g/dl.

Pasienter 75 år

Ikke-CABG-relatert TIMI alvorlig eller mindre blødningsfrekvens:

Alder

Prasugrel 10 mg

Klopidogrel 75 mg

75 år (N=1785)*

9,0 % (1,0 % fatale)

6,9 % (0,1 % fatale)

<75 år (N=11672)*

3,8 % (0,2 % fatale)

2,9 % (0,1 % fatale)

<75 år (N=7180)**

2,0% (0,1% fatal) a

1,3% (0,1% fatal)

 

Prasugrel 5 mg

Klopidogrel 75 mg

≥75 years (N=2060) **

2,6% (0,3% fatal)

3,0% (0,5% fatal)

*TRITON-studien hos ACS-pasienter som gjennomgikk PCI **TRILOGY-ACS-studien hos pasienter som ikke gjennomgikk PCI (se 5.1):

a 10 mg prasugrel; 5 mg prasugrel dersom <60 kg

Pasienter <60 kg

Ikke-CABG-relatert TIMI alvorlig eller mindre blødningsfrekvens:

Vekt

Prasugrel 10 mg

Klopidogrel 75 mg

<60 kg (N=664)

10,1 % (0 % fatale)

6,5 % (0,3 % fatale)

60 kg (N=12672)

4,2 % (0,3 % fatale)

3,3 % (0,1 % fatale)

≥60 kg (N=7845)**

2,2% (0,2% fatal) a

1,6% (0,2% fatal)

 

Prasugrel 5 mg

Klopidogrel 75 mg

<60kg (N=1391)**

1,4% (0,1% fatal)

2,2% (0,3% fatal)

*TRITON-studien hos ACS-pasienter som gjennomgikk PCI **TRILOGY-ACS-studien hos pasienter som ikke gjennomgikk PCI (se 5.1):

a 10 mg prasugrel; 5 mg prasugrel dersom ≥75 år

Pasienter ≥60 kg og alder <75 år

For pasienter ≥60 kg og <75 år var frekvensen av ikke-CABG-relatert TIMI alvorlig eller mindre blødning på 3,6 % for prasugrel og 2,8 % for klopidogrel. Frekvensene for fatale blødninger var 0,2 % for prasugrel og 0,1 % for klopidogrel.

CABG-relatert blødning

I den kliniske fase 3-studien gjennomgikk 437 pasienter CABG i løpet av studien. Frekvensen av CABG-relaterte TIMI alvorlig eller mindre blødninger for disse pasientene var 14,1 % for prasugrelgruppen og 4,5 % for klopidogrelgruppen. For de pasientene som ble behandlet med prasugrel vedvarte den økte risikoen for blødningshendelser i opp til 7 dager etter at den siste dosen med studiemedisin var tatt. For de pasientene som fikk thienopyridin innen 3 dager før CABG var frekvensen av TIMI alvorlig eller mindre blødninger på 26,7 % (12 av 45 pasienter) i prasugrelgruppen sammenlignet med 5,0 % (3 av 60 pasienter) i klopidogrelgruppen. For de pasientene som fikk sin siste dose med thienopyridin innen 4 til 7 dager før CABG var frekvensen redusert til 11,3 % (9 av 80 pasienter) i prasugrelgruppen og 3,4 % (3 av 89 pasienter) i klopidogrelgruppen. Utover 7 dager etter seponering av legemidlet var de observerte frekvensene av CABG-relaterte blødninger liknende mellom behandlingsgruppene (se pkt. 4.4).

Blødningsrisiko relatert til tidspunkt for ladningsdose ved NSTEMI

I en klinisk studie ved NSTEMI (ACCOAST-studien) der pasientene gjennomgikk koronar angiografi innen 2 til 48 timer etter randomisering hadde pasienter som fikk en 30 mg ladningsdose gjennomsnittlig 4 timer før koronar angiografi etterfulgt av en 30 mg ladningsdose ved tidspunkt for PCI, en økt risiko for ikke-CABG blødninger relatert til prosedyre samt ingen fordelaktig tilleggseffekt sammenlignet med pasienter som fikk 60 mg ladningsdose ved tidspunkt for PCI (se pkt 4.2 og 4.4).

Ikke-CABG-relatert TIMI blødningsfrekvens i løpet av 7 dager for pasienter var som vist:

 

Prasugrel før

Prasugrel ved

Bivirkninger

koronar

PCI-

 

angiografia

tidspunkta

 

(N=2037)

(N=1996)

 

%

%

TIMI alvorlig blødningb

1,3

0,5

Livstruendec

0,8

0,2

Fatal

0,1

0,0

Symptomatisk ICHd

0,0

0,0

Behov for inotroper

0,3

0,2

Behov for kirurgisk intervensjon

0,4

0,1

Behov for transfusjon (≥4 enheter)

0,3

0,1

TIMI mindre blødninge

1,7

0,6

aAnnen standardbehandling ble benyttet der det var relevant. Ifølge studieprotokoll skulle alle pasientene få acetylsalisylsyre og daglig prasugrel vedlikeholdsdose.

bEnhver intrakraniell eller klinisk åpenbar blødning som er assosiert med et fall i hemoglobin på ≥5 g/dl. cLivstruende blødning er en undergruppe av TIMI alvorlig blødning og inkluderer typene angitt nedenfor. Pasientene kan regnes med i mer enn en rad.

dICH= intrakraniell blødning.

eKlinisk alvorlig blødning assosiert med et fall i hemoglobin på ≥3 g/dl, men <5 g/dl.

Sammendrag av bivirkninger i tabellform

Tabell 2 summerer blødningsrelaterte og ikke-blødningsrelaterte bivirkninger i TRITON og spontanrapporter klassifisert etter frekvens og organklassesystem. Frekvensene er definert slik: Svært vanlige (≥1/10); vanlige (≥1/100 til <1/10); mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100); sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000); svært sjeldne (<1/10 000); ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Tabell 2: Blødningsrelaterte og ikke-blødningsrelaterte bivirkninger

Organklassesystem

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Ikke kjent

Sykdommer i blod og

Anemi

 

Trombocyto

Trombotisk

lymfatiske organer

 

 

peni

trombocytopen

 

 

 

 

purpura (TTP)

 

 

 

 

– se pkt. 4.4

 

 

 

 

 

Forstyrrelser i

 

Overømfintlighets-

 

 

immunsystemet

 

reaksjoner inkludert

 

 

 

 

angioødem

 

 

Øyesykdommer

 

Øyeblødning

 

 

Karsykdommer

Hematom

 

 

 

Sykdommer i

Epistaksis

Hemoptyse

 

 

respirasjonsorganer,

 

 

 

 

thorax og mediastinum

 

 

 

 

Gastrointestinale

Gastrointestinal-

Retroperitoneal-

 

 

sykdommer

blødning

blødning

 

 

 

 

Rektalblødning

 

 

 

 

Hematochezi

 

 

 

 

Tannkjøttblødning

 

 

Hud- og

Utslett

 

 

 

underhudssykdommer

Ekkymose

 

 

 

Sykdommer i nyre og

Hematuri

 

 

 

urinveier

 

 

 

 

Generelle lidelser og

Hematom på stedet

 

 

 

reaksjoner på

for karpunksjon

 

 

 

administrasjonsstedet

Blødning på

 

 

 

 

punksjonsstedet

 

 

 

Skader, forgiftninger og

Kontusjon

Blødninger etter

Subkutant

 

komplikasjoner ved

 

avsluttet prosedyre

hematom

 

medisinske prosedyrer

 

 

 

 

Forekomsten av slag i den kliniske fase 3-studien hos pasienter med eller uten en sykdomshistorie med TIA eller slag var som følger (se pkt. 4.4):

Sykdomshistorie med

Prasugrel

Klopidogrel

TIA eller slag

 

 

Ja (N=518)

6,5 % (2,3 % ICH*)

1,2 % (0 % ICH*)

Nei (N=13090)

0,9 % (0,2 % ICH*)

1,0 % (0,3 % ICH*)

* ICH=intrakraniell blødning.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Overdosering av Efient kan føre til forlenget blødningstid og påfølgende blødningskomplikasjoner. Ingen data er tilgjengelige vedrørende å kunne reversere den farmakologiske effekten av prasugrel. Dersom det er nødvendig med rask korreksjon av forlenget blødningstid kan platetransfusjon og/eller andre blodprodukter imidlertid vurderes.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: hemmere av blodplateaggregasjon, eksklusiv heparin, ATC-kode: B01AC22.

Virkningsmekanisme/Farmakodynamiske effekter

Prasugrel hemmer plateaktivering og aggregering gjennom irreversibel binding av den aktive metabolitten til ADP-reseptorer av P2Y12-klassen på platene. Ettersom platene deltar i initiering og/eller utvikling av trombotiske komplikasjoner ved aterosklerotisk sykdom kan hemming av platefunksjonen resultere i reduksjon i raten av kardiovaskulære hendelser som dødsfall, hjerteinfarkt eller slag.

Etter en ladningsdose på 60 mg prasugrel vil hemming av ADP-indusert plateaggregering skje etter 15 minutter med 5 µM ADP og etter 30 minutter med 20 µM ADP. Den maksimale hemmingen av ADP-indusert plateaggregering forårsaket av prasugrel er 83 % med 5 µM ADP og 79 % med 20 µM ADP. I begge tilfellene oppnår 89 % av de friske individene og pasientene med stabil aterosklerose minst 50 % hemming av plateaggregeringen i 1 time. Prasugrelmediert hemming av plateaggregering viser liten interindividuell variabilitet (9 %) og intraindividuell variabilitet (12 %) med både 5 µM og 20 µM ADP. Gjennomsnittlig hemming av plateaggregeringen ved steady-state var henholdsvis 74 % og 69 % for 5 µM ADP og 20 µM ADP, og ble oppnådd etter 3 til 5 dagers administrering av vedlikeholdsdosen på 10 mg prasugrel, etter ladningsdosen på 60 mg. Mer enn 98 % av individene hadde ≥20 % hemming av plateaggregeringen under vedlikeholdsdoseringen.

I løpet av 7 til 9 dager etter administrering av en enkelt ladningsdose på 60 mg prasugrel og i løpet av 5 dager etter seponering av vedlikeholdsdosen ved steady-state gikk plateaggregeringen gradvis tilbake til utgangsverdier.

Switchdata: Etter administrering av 75 mg klopidogrel en gang daglig i 10 dager ble 40 friske individer byttet over til prasugrel 10 mg en gang daglig med eller uten en ladningsdose på 60 mg. Tilsvarende eller sterkere hemming av plateaggregeringen ble sett for prasugrel. Bytte direkte over til ladningsdosen på 60 mg prasugrel resulterte i hurtigst innsetting av en sterkere platehemming. Etter administrering av en ladningsdose på 900 mg klopidogrel (sammen med ASA) ble 56 pasienter med ACS behandlet med enten prasugrel 10 mg en gang daglig eller klopidogrel 150 mg en gang daglig i 14 dager, og deretter byttet over til enten klopidogrel 150 mg eller prasugrel 10 mg i nye 14 dager. En sterkere hemming av plateaggregeringen ble sett for de pasientene som ble byttet over til prasugrel 10 mg sammenlignet med de som ble behandlet med klopidogrel 150 mg. I en studie hos 276 ACS- pasienter behandlet med PCI resulterte bytte fra ladningsdose på 600 mg klopidogrel eller placebo administrert ved ankomst til sykehus før koronar angiografi til 60 mg ladningsdose prasugrel administrert ved PCI, i en tilsvarende økt hemming av plateaggregeringen i de 72 timer studien varte.

Klinisk effekt og sikkerhet

Effekt og sikkerhet ved akutt koronarsyndrom (ACS)

Fase 3-studien TRITON sammenlignet Efient (prasugrel) med klopidogrel, begge to gitt sammen med ASA og annen standardbehandling. TRITON var en internasjonal multisenter, randomisert, dobbeltblind, parallellgruppestudie med 13 608 pasienter. Pasientene hadde ACS med moderat til høy risiko UA, NSTEMI eller STEMI og ble behandlet med PCI.

Pasienter med UA/NSTEMI ble randomisert innen 72 timer etter symptomutbrudd eller STEMI mellom 12 timer og 14 dager etter symptomutbrudd etter kjennskap til koronaranatomi. Pasienter med STEMI som var planlagt for primær PCI kunne bli randomisert innen 12 timer etter symptomutbrudd uten kjennskap til koronaranatomi. For alle pasientene kunne ladningsdosen administreres når som helst mellom randomiseringen og 1 time etter at pasienten forlot kateteriseringslaben.

Pasienter som ble randomisert til å få prasugrel (60 mg ladningsdose, etterfulgt av 10 mg en gang daglig) eller klopidogrel (300 mg ladningsdose, etterfulgt av 75 mg en gang daglig) ble behandlet i mediant 14,5 måneder (maksimalt 15 måneder med minimum 6 måneders oppfølging). Pasientene fikk også ASA (75 mg til 325 mg en gang daglig). Bruk av et hvilket som helst thienopyridin innen 5 dager før innmelding var et eksklusjonskriterium. Andre behandlinger, som heparin og GPIIb/IIIa-hemmere, ble administrert etter legens skjønn. Omtrent 40 % av pasientene (i hver av behandlingsgruppene) fikk GPIIb/IIIa-hemmere til støtte for PCI (ingen tilgjengelig informasjon vedrørende hvilken type GP IIb/IIIa-hemmer som ble brukt). Omtrent 98 % av pasientene (i hver av behandlingsgruppene) fikk antitrombiner (heparin, lavmolekylært heparin, bivalirudin eller andre midler) direkte til støtte for PCI.

Studiens primære endepunkt var tid til første forekomst av kardiovaskulært (CV) dødsfall, ikke-fatalt hjerteinfarkt (MI) eller ikke-fatalt slag. Analysen av det sammensatte endepunktet i hele ACS- populasjonen (kombinasjonen av UA/NSTEMI- og STEMI-kohortene) var betinget av en påvist statistisk forskjell til fordel for prasugrel versus klopidogrel i UA/NSTEMI-kohorten (p<0.05).

Hele ACS-populasjonen:

Sammenlignet med klopidogrel viste Efient bedre effekt i å redusere hendelser i det primære sammensatte endepunktet, samt hendelser i det forhåndsspesifiserte sekundære endepunktet, inkludert stenttrombose (se tabell 3). Nytten av prasugrel var tydelig innen de første 3 dagene, og den vedvarte til slutten av studien. Den forbedrede effekten ble etterfulgt av en økning i alvorlige blødninger (se pkt. 4.4 og 4.8). Pasientpopulasjonen bestod av 92 % kaukasiere, 26 % kvinner og 39 % ≥65 år. Nytten knyttet til prasugrel var uavhengig av bruken av andre akutte og langvarige kardiovaskulære behandlinger, inkludert heparin/lavmolekylært heparin, bivalirudin, intravenøs GPIIb/IIIa-hemmere, lipidsenkende midler, betablokkere og ACE-hemmere. Effekten av prasugrel var uavhengig av ASA- dosen (75 mg til 325 mg en gang daglig). Bruken av orale antikoagulantia, andre platehemmere enn studiemedisinen og kroniske NSAIDs var ikke tillat i TRITON. I hele ACS-populasjonen ble prasugrel assosiert med en lavere forekomst av CV dødsfall, ikke-fatale MI eller ikke-fatale slag sammenlignet med klopidogrel, uavhengig av baselinekarakteristikker som alder, kjønn, kroppsvekt, geografisk område, bruk av GPIIb/IIIa-hemmere og stenttype. Nytten skyldtes primært en signifikant reduksjon i ikke-fatale MI (se tabell 3). Pasienter med diabetes hadde signifikant reduksjon i det primære og alle sekundære sammensatte endepunkter.

Den observerte nytten av prasugrel for pasienter ≥75 år var mindre enn hva som ble sett for pasienter <75 år. Pasienter ≥75 år hadde høyere risiko for blødning, inkludert fatal (se pkt. 4.2, 4.4 og 4.8). Pasienter ≥75 år som hadde tydeligere nytte av prasugrel inkluderte de med diabetes, STEMI, høyere risiko for stenttrombose eller tilbakevendende hendelser.

Pasienter med en sykdomshistorie med TIA eller en sykdomshistorie med iskemiske slag mer enn

3 måneder før prasugrelbehandlingen viste ingen reduksjon i det primære sammensatte endepunktet.

Tabell 3: Pasienter med endepunkthendelser i TRITON primæranalysen

 

Prasugrel

Klopidogrel

Hazard Ratio (HR)

p-verdi

Endepunkthendelser

+ ASA

+ASA

(95 % KI)

 

 

 

 

 

 

(N=6813)

(N=6795)

 

 

Alle ACS

%

%

0,812 (0,732, 0,902)

<0,001

Hendelser i det primære

9,4

11,5

sammensatte endepunktet

 

 

 

 

Kardiovaskulært (CV) dødsfall,

 

 

 

 

ikke-fatalt MI eller ikke-fatalt

 

 

 

 

slag

 

 

 

 

Individuelle hendelser i det

 

 

 

 

primære endepunktet

 

 

 

 

CV dødsfall

2,0

2,2

0,886 (0,701, 1,118)

0,307

Ikke-fatalt MI

7,0

9,1

0,757 (0,672, 0,853)

<0,001

Ikke-fatalt slag

0,9

0,9

1,016 (0,712, 1,451)

0,930

UA/NSTEMI

(N=5044)

(N=5030)

 

 

Hendelser i det primære

%

%

 

 

sammensatte endepunktet

 

 

 

 

CV dødsfall, ikke-fatalt MI,

9,3

11,2

0,820 (0,726, 0,927)

0,002

eller ikke-fatalt slag

 

 

 

 

CV dødsfall

1,8

1,8

0,979 (0,732, 1,309)

0,885

Ikke-fatalt MI

7,1

9,2

0,761 (0,663, 0,873)

<0,001

Ikke-fatalt slag

0,8

0,8

0,979 (0,633, 1,513)

0,922

STEMI

(N=1769)

(N=1765)

 

 

Hendelser i det primære

%

%

 

 

sammensatte endepunktet

 

 

 

 

CV dødsfall, ikke-fatalt MI

9,8

12,2

0,793 (0,649, 0,968)

0,019

eller ikke-fatalt slag

 

 

 

 

CV dødsfall

2,4

3,3

0,738 (0,497, 1,094)

0,129

Ikke-fatalt MI

6,7

8,8

0,746 (0,588, 0,948)

0,016

Ikke-fatalt slag

1,2

1,1

1,097 (0,590, 2,040)

0,770

Analyse av hvert av de sekundære endepunktene i hele ACS-populasjonen viste en signifikant nytte (p<0,001) av prasugrel versus klopidogrel. Disse inkluderte bestemt eller sannsynlig stenttrombose ved studieslutt (0,9 % vs 1,8 %; HR 0,498; KI 0,364, 0,683); CV dødsfall, ikke-fatalt MI eller øyeblikkelig hjelp revaskularisering (urgent target vessel revascularisation) i 30 dager (5,9 % vs 7,4 %; HR 0,784; KI 0,688, 0,894); dødsfall av enhver årsak, ikke-fatalt MI eller ikke-fatalt slag til studieslutt (10,2 % vs 12,1 %; HR 0,831; KI 0,751, 0,919); CV dødsfall, ikke-fatalt MI, ikke-fatalt slag eller rehospitalisering for iskemiske kardiale hendelser til studieslutt (11,7 % vs 13,8 %;

HR 0,838; KI 0,762, 0,921). Analyser av dødsfall av enhver årsak viste ingen signifikant forskjell mellom prasugrel og klopidogrel i hele ACS-populasjonen (2,76 % vs 2,9 %), i UA/NSTEMI- populasjonen (2,58 % vs 2,41 %) og i STEMI-populasjonen (3,28 % vs 4,31 %).

Prasugrel var assosiert med en 50 % reduksjon i stenttrombose gjennom oppfølgingsperioden på

15 måneder. Reduksjonen i stenttrombose med Efient ble sett både tidlig og utover 30 dager for både ren metallstent og medikamentavgivende stent.

I en analyse av pasienter som overlevde en iskemisk hendelse var prasugrel assosiert med en reduksjon i insidensen av senere hendelser i det primære endepunktet (7,8 % for prasugrel vs 11,9 % for klopidogrel).

En analyse av det sammensatte endepunktet dødsfall av enhver årsak, ikke-fatalt hjerteinfarkt, ikke- fatalt slag og ikke-CABG-relatert TIMI alvorlig blødning favoriserte Efient sammenlignet med klopidogrel, selv om blødning var økt med prasugrel (Hazard ratio, 0,87; 95 % KI, 0,79 til 0,95; p=0,004). For hver 1000 pasient som ble behandlet med Efient i TRITON var det 22 færre pasienter med hjerteinfarkt og 5 flere med ikke-CABG-relatert TIMI alvorlig blødning, sammenlignet med pasienter som ble behandlet med klopidogrel.

Resultater fra en farmakodynamikk/farmakogenomisk studie med 720 asiatiske ACI PCI-pasienter viste at det oppnås høyere grad av platehemming med prasugrel sammenlignet med klopidogrel, og at prasugrel 60 mg bolusdose/10 mg vedlikeholdsdose er riktig doseregime for asiatiske individer som veier minst 60 kg og er yngre enn 75 år (se pkt. 4.2).

I en 30-måneders studie (TRILOGY–ACS) hos 9326 pasienter med UA/NSTEMI ACS, behandlet medisinsk uten revaskularisering (ikke-godkjent indikasjon), reduserte prasugrel, ikke signifikant, hyppigheten av det sammensatte endepunktet kardiovaskulær død, MI eller slag sammenlignet med klopidogrel. Andelen av TIMI alvorlig blødning (inklusiv livstruende, dødelige og ICH) var sammenfallende hos prasugrel- og klopidogrelbehandlete pasienter. Pasienter ≥75 år eller under 60 kg (N=3022) ble randomisert til 5 mg prasugrel. Som for pasientene < 75 år og ≥60 kg som ble behandlet med 10 mg prasugrel, var det ingen forskjell mellom 5 mg prasugrel og 75 mg klopidogrel i kardiovaskulære resultater. Andelen av alvorlig blødning var tilsvarende for pasienter behandlet med 5 mg prasugrel og 75 mg klopidogrel. Prasugrel 5 mg ga en større platehemmende effekt enn klopidogrel 75 mg. Prasugrel skal brukes med forsiktighet hos pasienter ≥ 75 år og hos pasienter som veier <60 kg (se pkt 4.2, 4.4 og 4.8).

I en 30-dagers studie (ACCOAST) hos 4033 pasienter, med NSTEMI med forhøyet troponin, som gjennomgikk koronar angiografi etterfulgt av PCI innen 2 til 48 timer etter randomisering, hadde pasienter som fikk en 30 mg ladningsdose gjennomsnittlig 4 timer før koronar angiografi etterfulgt av en 30 mg ladningsdose ved tidspunkt for PCI (n=2037) en økt risiko for ikke-CABG blødninger relatert til prosedyre, samt ingen fordelaktig tilleggseffekt sammenlignet med pasienter som fikk 60 mg ladningsdose ved tidspunkt for PCI (n=1996). Prasugrel ga ikke signifikant reduksjon i frekvens for det sammensatte endepunktet kardiovaskulær (CV) død, myokard infarkt (MI), slag, akutt revaskulisering (UR) eller bruk av glykoprotein (GP) IIb/IIIa inhibitor som redningsbehandling innen 7 dager fra randomisering hos pasienter som fikk prasugrel før koronar angiografi, sammenlignet med pasienter som fikk hele prasugrel ladningsdose ved tidspunkt for PCI. Frekvens av de viktigste sikkerhetsaspekter for alle TIMI alvorlige blødninger (CABG og ikke-CABG events) innen 7 dager fra randomisering hos alle individer som fikk prasugrel før koronar angiografi var signifikant høyere i forhold til pasienter som fikk hele prasugrel ladningsdose ved tidspunkt for PCI. Hos UA/NSTEMI- pasienter der koronar angiografi gjennomføres innen 48 timer etter innleggelse, bør ladningsdosen derfor gis ved tidspunkt for PCI (se pkt 4.2, 4.4 og 4.8).

Pediatrisk populasjon

I TADO-studien, en fase III-studie, ble bruk av prasugrel (n=171) vs placebo (n=170) undersøkt for reduksjon av vasookklusiv krise hos pasienter med sigdcelleanemi i alderen 2 år opp til 18 år. Studien nådde ikke de primære eller sekundære endepunktene. Det ble ikke identifisert ny sikkerhetsinformasjon for prasugrel som monoterapi i denne pasientgruppen.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Prasugrel er et prodrug som raskt metaboliseres in vivo til en aktiv metabolitt og inaktive metabolitter. Eksponering (AUC) overfor den aktive metabolitten har moderat til lav interindividuell (27 %) og intraindividuell (19 %) variabilitet. Farmakokinetikken til prasugrel er liknende hos friske individer, pasienter med stabil aterosklerose og pasienter som gjennomgår perkutan koronarintervensjon.

Absorpsjon

Absorpsjonen og metabolismen av prasugrel er rask, med maks plasmakonsentrasjon (Cmaks) av den aktive metabolitten etter omlag 30 minutter. Eksponeringen (AUC) overfor den aktive metabolitten øker proporsjonalt i det terapeutiske doseringsområdet. I en studie av friske individer var AUC til den aktive metabolitten uaffisert av et høyt fett- og kaloriholdig måltid, men Cmaks ble redusert med 49 %

og tiden på å nå Cmaks (Tmaks) økte fra 0,5 til 1,5 time. I TRITON ble Efient administrert uten hensyn til mat. Efient kan derfor administreres uten hensyn til mat. Imidlertid kan administrering av

ladningsdosen med prasugrel i fastende tilstand gi den hurtigst innsettende virkningen (se pkt. 4.2).

Distribusjon

Binding av aktiv metabolitt til humant serumalbumin (4 % buffret løsning) var 98 %.

Biotransformasjon

Prasugrel detekteres ikke i plasma etter oral administrering. Det hydrolyseres raskt i tarmen til tiolakton, som deretter omdannes til den aktive metabolitten via et enkelt cytokrom P-450- metabolismetrinn, primært via CYP3A4 og CYP2B6, og i mindre grad via CYP2C9 og CYP2C19. Den aktive metabolitten metaboliseres videre til to inaktive forbindelser via S-metylering eller konjugering med cystein.

Hos friske individer, pasienter med stabil aterosklerose og pasienter med ACS som fikk Efient var det ingen relevant effekt av genetisk variasjon i CYP3A5, CYP2B6, CYP2C9 eller CYP2C19 på farmakokinetikken til prasugrel eller dens hemming av plateaggregeringen.

Eliminasjon

Omtrent 68 % av prasugreldosen skilles ut i urin og 27 % i fæces, som inaktive metabolitter. Den aktive metabolitten har en eliminasjonshalveringstid på ca 7,4 timer (fra 2 til 15 timer).

Farmakokinetiske forhold i spesielle populasjoner:

Eldre:

I en studie av friske individer mellom 20 og 80 år hadde alder ingen signifikant effekt på farmakokinetikken til prasugrel eller på dens hemming av plateaggregeringen. I den store kliniske fase 3-studien var gjennomsnittlig estimert eksponering (AUC) overfor den aktive metabolitten 19 % høyere hos eldre pasienter (≥75 år) sammenlignet med individer <75 år. Prasugrel bør brukes med forsiktighet hos pasienter ≥75 år på grunn av den potensielle risikoen for blødning i denne populasjonen (se pkt. 4.2 og 4.4). I en studie hos pasienter med stabil aterosklerose var det gjennomsnittlige AUC for den aktive metabolitten hos pasienter ≥75 år som tok 5 mg prasugrel, omtrent halvpartent så stort som det var hos pasienter < 65 år som tok 10 mg prasugrel. Den platehemmende effekten av 5 mg var redusert, men non-inferior sammenlignet med 10 mg.

Nedsatt leverfunksjon:

Ingen dosejustering er nødvendig for pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon (Child Pugh klasse A og B). Farmakokinetikken til prasugrel og dens hemming av plateaggregeringen var liknende for individer med mild til moderat nedsatt leverfunksjon sammenlignet med friske individer. Farmakokinetikken og farmakodynamikken til prasugrel har ikke vært undersøkt hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Prasugrel skal ikke brukes hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (se pkt. 4.3).

Nedsatt nyrefunksjon:

Ingen dosejustering er nødvendig for pasienter med nedsatt nyrefunksjon, inkludert pasienter med nyresykdom i sluttstadiet (ESRD). Farmakokinetikken til prasugrel og dens hemming av plateaggregeringen er liknende for pasienter med moderat nedatt nyrefunksjon (GFR 30-

<50 ml/min/1,73m2) og friske individer. Prasugrelmediert hemming av plateaggregeringen var også liknende hos pasienter med ESRD som hadde behov for hemodialyse sammenlignet med friske

individer, selv om Cmaks og AUC for den aktive metabolitten sank med henholdsvis 51 % og 42 % hos pasienter med ESRD.

Kroppsvekt:

Gjennomsnittlig eksponering (AUC) overfor den aktive metabolitten til prasugrel er tilnærmet 30 til 40 % høyere hos friske individer og pasienter med en kroppsvekt <60 kg, sammenlignet med de som veier ≥60 kg. Prasugrel bør brukes med forsiktighet hos pasienter med en kroppsvekt <60 kg på grunn av den potensielle risikoen for blødning i denne populasjonen (se pkt. 4.4). I en studie hos pasienter med stabil aterosklerose var det gjennomsnittlige AUC for den aktive metabolitten hos pasienter

< 60 kg som tok 5 mg prasugrel, 38% lavere enn hos pasienter ≥ 60 kg, som tok 10 mg prasugrel. Den platehemmende effekten av 5 mg var tilsvarende den for 10 mg

Etnisitet:

I kliniske farmakologiske studier, etter justering for kroppsvekt, var AUC til den aktive metabolitten tilnærmet 19 % høyere hos kinesere, japanere og koreanere sammenlignet med kaukasiere, overveiende relatert til høyere eksponering hos asiater <60 kg. Det er ingen forskjell i eksponering mellom kinesere, japanere og koreanere. Eksponering hos individer av afrikansk eller latinamerikansk opphav er sammenlignbar med den hos kaukasiere. Ingen dosejustering er anbefalt basert på etnisitet alene.

Kjønn:

Både hos friske individer og pasienter er farmakokinetikken til prasugrel liknende for menn og kvinner.

Pediatrisk populasjon:

Farmakokinetikken og farmakodynamikken til prasugrel er ikke undersøkt i en pediatrisk populasjon (se pkt. 4.2).

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering, gentoksisitet, karsinogenitet eller reproduksjonstoksisitet. I prekliniske studier ble det bare observert effekter ved doser tilstrekkelig over den maksimale humane eksponering til at det indikerer liten klinisk relevans.

Toksikologiske studier av embryoføtal utvikling hos rotter og kaniner tyder ikke på misdannelser på grunn av prasugrel. Ved en svært høy dose (>240 ganger den anbefalte daglige humane vedlikeholdsdosen basert på mg/m2) som forårsaket effekter på maternal kroppsvekt og/eller matinntak var det en svak nedgang i avkommets kroppsvekt (i forhold til kontroller). I pre- og postnatale rottestudier viste maternal behandling ingen effekt på atferds- eller reproduksjonsutviklingen til avkommet ved eksponering for doser opp til 240 ganger den anbefalte daglige humane vedlikeholdsdosen (basert på mg/m2).

Ingen tumorer relatert til forbindelsen ble sett i en 2-årig rottestudie med prasugreleksponeringer på mer enn 75 ganger den anbefalte humane terapeutiske eksponeringen (basert på plasmaeksponering overfor den aktive og sirkulerende humane hovedmetabolitter). Det ble sett en økt insidens av tumorer (hepatocellulære adenomer) hos mus eksponert for høye doser i 2 år (>75 ganger human eksponering), men dette ble ansett som sekundært til prasugrelindusert enzyminduksjon. Den gnagerspesifikke assosiasjonen av levertumorer og legemiddelindusert enzyminduksjon er godt dokumentert i litteraturen. Økningen av levertumorer ved administrering av prasugrel til mus er ikke ansett som en relevant human risiko.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Tablettkjerne:

Mikrokrystallinsk cellulose

Mannitol (E421)

Krysskaramellosenatrium

Hypromellose (E464)

Magnesiumstearat

Filmdrasjering:

Laktosemonohydrat

Hypromellose (E464)

Titandioksid (E171)

Triacetin (E1518)

Rødt jernoksid (E 172) – kun Efient 10 mg

Gult jernoksid (E172)

Talkum

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

Efient 10 mg:

3 år.

Efient 5 mg:

2 år.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser vedrørende temperatur. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot luft og fuktighet.

6.5Emballasje (type og innhold)

Blister av aluminiumsfolie i kartonger med 14, 28, 30, 30 (x 1), 56, 84, 90 (x 1) og 98 tabletter. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ingen spesielle forholdsregler.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Daiichi Sankyo Europe GmbH

Zielstattstrasse 48

81379 München

Tyskland

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

Efient 5 mg: EU/1/08/503/001 – 007, 015

Efient 10 mg: EU/1/08/503/008 – 014, 016

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 25. februar 2009

Dato for siste fornyelse: 13. november 2013

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter