Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Entyvio (vedolizumab) – Preparatomtale - L04AA

Updated on site: 06-Oct-2017

Medikamentets navnEntyvio
ATC-kodeL04AA
Stoffvedolizumab
ProdusentTakeda Pharma A/S

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pkt. 4.8 for informasjon om bivirkningsrapportering.

1.LEGEMIDLETS NAVN

Entyvio 300 mg pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hvert hetteglass inneholder 300 mg vedolizumab.

Etter rekonstituering inneholder hver ml 60 mg vedolizumab.

Vedolizumab er et humanisert IgG1 monoklonalt antistoff som binder seg til humant α4β7-integrin og blir produsert i ovarieceller fra kinesisk hamster (CHO).

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning.

Hvit til off-white frysetørket kake eller pulver.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Ulcerøs kolitt

Entyvio er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller en tumornekrosefaktor-alfa (TNFα)-antagonist.

Crohns sykdom

Entyvio er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller en tumornekrosefaktor-alfa (TNFα)-antagonist.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Entyvio-behandling skal igangsettes og følges opp av kvalifisert helsepersonell med erfaring i diagnostisering og behandling av ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom (se pkt. 4.4). Pasienter bør få utlevert pakningsvedlegget og pasientkortet.

Dosering

Ulcerøs kolitt

Anbefalt doseregime av Entyvio er 300 mg gitt som intravenøs infusjon ved null, to og seks uker og deretter hver åttende uke.

Fortsettelse av behandlingen bør revurderes nøye hos pasienter som ikke viser noen tegn til terapeutisk nytte innen uke 10 (se pkt. 5.1).

Noen pasienter som har fått redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvensen til Entyvio 300 mg hver fjerde uke.

Hos pasienter som har respondert på behandling med Entyvio, kan kortikosteroider reduseres og/eller seponeres i henhold til standardbehandling.

Fornyet behandling

Hvis behandling blir avbrutt og det er behov for gjenoppstart av behandling med Entyvio, kan dosering hver fjerde uke vurderes (se pkt. 5.1). Perioden med behandlingsavbrudd i kliniske studier varte inntil ett år. Effekt ble gjenvunnet uten økning i uønskede hendelser eller infusjonsrelaterte reaksjoner under fornyet behandling med vedolizumab (se pkt. 4.8).

Crohns sykdom

Anbefalt doseregime av Entyvio er 300 mg gitt som intravenøs infusjon ved null, to og seks uker og deretter hver åttende uke.

Pasienter med Crohns sykdom som ikke har vist respons (se pkt 4.4) kan ha nytte av en dose Entyvio ved uke 10. Fortsett behandling hver åttende uke fra uke 14 hos responderende pasienter.

Behandling av pasienter med Crohns sykdom bør ikke fortsettes, hvis det ikke er observert noen tegn til terapeutisk nytte innen uke 14 (se pkt. 5.1).

Noen pasienter som har fått redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvensen til Entyvio 300 mg hver fjerde uke.

Hos pasienter som har respondert på behandling med Entyvio, kan kortikosteroider reduseres og/eller seponeres i henhold til standard behandling.

Fornyet behandling

Hvis behandling er avbrutt og det er behov for gjenoppstart av behandling med Entyvio, kan dosering hver fjerde uke vurderes (se pkt. 5.1). Perioden med behandlingsavbrudd i kliniske studier varte inntil ett år. Effekt ble gjenvunnet uten økning i uønskede hendelser eller infusjonsrelaterte reaksjoner under fornyet behandling med vedolizumab (se pkt. 4.8).

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av vedolizumab hos barn i alderen 0-17 år har ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data.

Eldre

Det er ikke nødvendig med dosejustering hos eldre. Populasjonsfarmakokinetiske analyser viste ingen alderseffekt (se pkt. 5.2).

Pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon

Entyvio er ikke undersøkt i disse pasientpopulasjonene. Doseanbefalinger kan ikke gis.

Administrasjonsmåte

Entyvio er kun til intravenøs bruk. Det skal rekonstitueres og fortynnes videre før intravenøs administrasjon, se pkt. 6.6 for instruksjoner.

Entyvio skal gis som intravenøs infusjon over 30 minutter. Pasienter skal overvåkes under og etter infusjon (se pkt. 4.4).

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML) (se pkt. 4.4).

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Vedolizumab skal bare administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å håndtere akutte overfølsomhetsreaksjoner inklusiv anafylaksi, hvis de oppstår. Egnet overvåking og medisinske støttetiltak skal være tilgjengelig for øyeblikkelig bruk ved administrasjon av vedolizumab. Alle pasienter bør observeres kontinuerlig under hver infusjon. Ved de to første infusjonene bør de også observeres i cirka to timer etter at infusjonen er avsluttet for tegn og symptomer på akutte overfølsomhetsreaksjoner. For alle etterfølgende infusjoner bør pasienter observeres i cirka en time etter avsluttet infusjon.

Infusjonsrelaterte reaksjoner

Det har vært rapportert infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR) og overfølsomhetsreaksjoner i kliniske studier. Majoriteten var milde til moderate i alvorlighetsgrad (se pkt. 4.8).

Hvis alvorlig IRR, anafylaktisk reaksjon eller andre alvorlige reaksjoner forekommer, skal administrasjon av Entyvio avbrytes umiddelbart og egnet behandling igangsettes (f.eks. adrenalin og antihistaminer) (se pkt. 4.3).

Hvis mild til moderat IRR forekommer, kan infusjonshastigheten reduseres eller avbrytes og egnet behandling igangsettes. Så fort mild til moderat IRR gir seg, skal infusjonen fortsette. Leger bør vurdere forbehandling (f.eks. med antihistaminer, hydrokortison og/eller paracetamol) før neste infusjon hos pasienter med tidligere mild til moderat IRR overfor vedolizumab, for å redusere risikoen (se pkt. 4.8).

Infeksjoner

Vedolizumab er en tarmselektiv integrinantagonist uten identifisert systemisk immunsuppressiv aktivitet (se pkt. 5.1).

Leger bør kjenne til den potensielle økte risikoen for opportunistiske infeksjoner eller infeksjoner der tarmen er en defensiv barriere (se pkt. 4.8). Behandling med Entyvio skal ikke startes opp hos pasienter med aktive alvorlige infeksjoner før infeksjonene er under kontroll, og leger skal vurdere å holde tilbake behandling hos pasienter som utvikler en alvorlig infeksjon mens de er under kronisk behandling med Entyvio. Forsiktighet skal utvises ved vurdering av bruk av Entyvio hos pasienter med kontrollert, kronisk, alvorlig infeksjon eller tidligere tilbakevendende alvorlige infeksjoner. Pasienter skal følges nøye opp med hensyn til infeksjoner før, under og etter behandling. Entyvio er kontraindisert hos pasienter med aktiv tuberkulose (se pkt. 4.3). Før behandling med vedolizumab startes, må pasienter screenes for tuberkulose i henhold til lokal praksis. Hvis latent tuberkulose diagnostiseres, må egnet anti-tuberkulosebehandling startes i henhold til lokale anbefalinger, før behandling med vedolizumab igangsettes. Hos pasienter diagnostisert med tuberkulose mens de får vedolizumab, skal behandling med vedolizumab avbrytes inntil tuberkuloseinfeksjonen er opphørt.

Noen integrinantagonister og noen systemiske immunsuppressive legemidler har vært forbundet med progressiv multifokal leukoencefalopati (PML), som er en sjelden og ofte fatal opportunistisk infeksjon forårsaket av John Cunningham-viruset (JC-virus). Ved å binde α4β7-integrin uttrykt i tarmsøkende lymfocytter, utøver vedolizumab en immunsuppressiv effekt på tarmen. Selv om en systemisk immunsuppressiv effekt ikke ble sett hos friske individer, er effekt på det systemiske immunsystemet hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom ikke kjent.

Inger tilfeller av PML ble rapportert i kliniske studier med vedolizumab. Helsepersonell skal imidlertid overvåke pasienter på vedolizumab for nye eller forverrede nevrologiske tegn og symptomer, som beskrevet i opplæringsmateriell til leger, og vurdere nevrologisk henvisning hvis det forekommer. Pasienten skal få et pasientkort (se pkt. 4.2). Hvis PML mistenkes, må behandling med vedolizumab avbrytes midlertidig. Hvis det bekreftes, må behandling avsluttes permanent.

Maligniteter

Risikoen for malignitet er økt hos pasienter med ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Immunmodulerende legemidler kan øke risikoen for malignitet (se pkt. 4.8).

Tidligere og samtidig bruk av biologiske produkter

Ingen kliniske studiedata på vedolizumab er tilgjengelig for pasienter tidligere behandlet med natalizumab eller rituksimab. Forsiktighet skal utvises ved vurdering av bruk av Entyvio hos disse pasientene.

Pasienter som tidligere har vært eksponert for natalizumab bør normalt vente minimum 12 uker før behandling med Entyvio starter, hvis ikke annet er indisert på grunn av pasientens kliniske tilstand.

Ingen kliniske data på samtidig bruk av vedolizumab og biologiske immunsuppressiver er tilgjengelig. Bruk av Entyvio hos slike pasienter anbefales derfor ikke.

Levende og orale vaksiner

I en placebokontrollert studie med friske frivillige, reduserte ikke en enkeltdose på 750 mg vedolizumab raten av beskyttende immunitet mot hepatitt B-virus hos individer som var vaksinert intramuskulært med tre doser av rekombinant hepatitt B-antigen. Individer eksponert for vedolizumab hadde lavere serokonversjonsrater etter å ha fått en inaktivert oral koleravaksine. Påvirkning på andre orale og nasale vaksiner er ukjent. Det anbefales at alle pasienter oppdateres med all immunisering i henhold til gjeldende immuniseringsveiledning før behandling med Entyvio startes opp. Pasienter som behandles med vedolizumab kan fortsette å få ikke-levende vaksiner. Det finnes ingen tilgjengelige data på sekundær overføring av infeksjon av levende vaksiner hos pasienter som får vedolizumab. Administrasjon av influensavaksine bør skje ved injeksjon på linje med rutine i klinisk praksis. Andre levende vaksiner kan administreres samtidig med vedolizumab kun hvis nytten klart overveier risikoen.

Induksjon av remisjon ved Crohns sykdom

Induksjon av remisjon ved Crohns sykdom kan ta inntil 14 uker hos noen pasienter. Årsakene til dette er ikke fullt ut kjente og er muligens forbundet med virkningsmekanismen. Dette skal tas i betraktning, særlig hos pasienter med alvorlig aktiv sykdom ved "baseline" og som ikke tidligere er behandlet med TNFα antagonister. (Se også pkt 5.1.).

Eksplorative undergruppeanalyser fra kliniske studier ved Crohns sykdom antyder at vedolizumab administrert uten samtidig kortikosteroidbehandling kan være mindre effektiv for induksjon av remisjon ved Crohns sykdom, enn når gitt til pasienter som allerede får kortikosteroider (uavhengig av samtidig behandling med immunmodulatorer, se pkt. 5.1).

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Ingen interaksjonsstudier er blitt utført.

Vedolizumab har vært studert hos voksne pasienter med ulcerøs kolitt og Crohns sykdom ved samtidig administrasjon av kortikosteroider, immunmodulatorer (azatioprin, 6-merkaptopurin og metotreksat) og aminosalisylater. Populasjonsfarmakokinetiske analyser antyder at samtidig inntak av slike legemidler ikke hadde noen effekt av klinisk betydning på farmakokinetikken til vedolizumab. Effekten av vedolizumab på farmakokinetikken til legemidler som ofte blir administrert samtidig, er ikke undersøkt.

Vaksinasjoner

Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet samtidig med Entyvio (se pkt. 4.4).

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Fertile kvinner

Kvinner i fertil alder anbefales på det sterkeste å bruke sikker prevensjon for å forhindre graviditet og fortsette bruk av dette i minst 18 uker etter siste behandling med Entyvio.

Graviditet

Det er begrenset mengde med data på bruk av vedolizumab hos gravide kvinner.

Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter med hensyn på reproduksjonstoksisitet (se punkt 5.3).

Entyvio skal kun brukes under graviditet hvis nytten klart oppveier enhver potensiell risiko både for mor og foster.

Amming

Det er ukjent om vedolizumab blir skilt ut i morsmelk hos mennesker eller absorberes systemisk etter inntak.

Tilgjengelige farmakodynamiske/toksikologiske data hos dyr har vist utskillelse av vedolizumab i melk (se punkt 5.3).

Fordi antistoffer (IgG) fra mødre utskilles i morsmelk, anbefales det å ta en beslutning om enten å avbryte amming eller avbryte/avstå fra behandling med Entyvio. Nytten av amming for barnet og nytten av behandling for kvinnen må tas betraktning.

Fertilitet

Det finnes ikke data på effekt av vedolizumab på fertilitet hos mennesker. Effekter på fertilitet hos hanner eller hunner er ikke formelt undersøkt i dyrestudier (se pkt. 5.3).

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Entyvio kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, siden svimmelhet har vært rapportert hos et lite antall pasienter.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av bivirkningsprofilen

Vedolizumab er studert i tre placebokontrollerte kliniske studier hos pasienter med ulcerøs kolitt (GEMINI I) eller Crohns sykdom (GEMINI II og III). I to kontrollerte studier (GEMINI I og II) som involverte 1434 pasienter som fikk vedolizumab 300 mg ved uke 0, 2 og deretter hver åttende

uke eller hver fjerde uke fra uke 6 i inntil 52 uker, og 297 pasienter som fikk placebo i inntil 52 uker, ble uønskede hendelser rapportert hos 84 % av pasientene behandlet med vedolizumab og 78 % hos pasientene behandlet med placebo. I løpet av 52 uker, opplevde 19 % av pasientene behandlet med vedolizumab alvorlige uønskede hendelser sammenlignet med 13 % av pasientene behandlet med placebo. Tilsvarende andel av uønskede hendelser ble sett i gruppene som fikk dosering hver åttende og fjerde uke i fase 3-studiene. Andelen pasienter som avbrøt behandling på grunn av uønskede hendelser var 9 % for pasienter behandlet med vedolizumab og 10 % for pasienter behandlet med placebo. I kombinerte studier av GEMINI I og II var bivirkninger som forekom hos ≥ 5 % kvalme, nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjoner, artralgi, pyreksi, fatigue, hodepine og hoste. Infusjonsrelaterte reaksjoner ble rapportert hos 4 % av pasientene som fikk vedolizumab.

I den kortere (10 uker) placebokontrollerte induksjonsstudien GEMINI III ble tilsvarende bivirkninger rapportert, men forekomsten var lavere enn i den lengre studien på 52 uker.

Ytterligere 279 pasienter ble behandlet med vedolizumab uke 0 og uke 2 og deretter med placebo i inntil 52 uker. Av disse pasientene opplevde 84 % uønskede hendelser og 15 % opplevde alvorlige uønskede hendelser.

Pasienter (n=1822) som tidligere deltok i fase 2- eller 3-studier med vedolizumab var kvalifiserte for deltagelse i en pågående, åpen studie og fikk 300 mg vedolizumab hver fjerde uke.

Liste over bivirkninger i tabellform

Bivirkningene listet opp nedenfor er basert på erfaringer fra kliniske studier og er oppført etter organklassesystem. Innen organklassesystemene listes bivirkninger opp med frekvensene svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10) og mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100). Innenfor hver frekvens presenteres bivirkningene i fallende alvorlighetsgrad.

Tabell 1. Bivirkninger

Organklassesystem

Frekvens

Bivirkning(er)

 

 

 

Infeksiøse og parasittære

Svært vanlige

Nasofaryngitt

sykdommer

 

 

Vanlige

Bronkitt, gastroenteritt, øvre

 

 

 

luftveisinfeksjoner, influensa, sinusitt,

 

 

faryngitt

 

 

 

 

Mindre vanlige

Luftveisinfeksjoner, vulvovaginal

 

 

candidiasis, oral candidiasis

 

 

 

Nevrologiske sykdommer

Svært vanlige

Hodepine

 

Vanlige

Parestesi

Karsykdommer

Vanlige

Hypertensjon

 

 

 

Sykdommer i

Vanlige

Orofaryngeale smerter, nesetetthet, hoste

respirasjonsorganer, thorax og

 

 

mediastinum

 

 

 

 

 

Gastrointestinale sykdommer

Vanlige

Analabscess, analfissur, kvalme, dyspepsi,

 

 

obstipasjon, mageutspiling, flatulens,

 

 

hemoroider

Hud- og underhudssykdommer

Vanlige

Utslett, kløe, eksem, erytem, nattesvette,

 

 

akne

 

Mindre vanlige

Follikulitt

Sykdommer i muskler, bindevev

Svært vanlige

Artralgi

og skjelett

Vanlige

Muskelspasmer, ryggsmerter,

 

 

muskelsvakhet, fatigue, smerter i

 

 

ekstremiteter

Generelle lidelser og reaksjoner

Vanlige

Pyreksi

på administrasjonsstedet

Mindre vanlige

Reaksjoner på infusjonsstedet (inklusiv

 

 

smerter og irritasjon på infusjonsstedet),

 

 

infusjonsrelaterte reaksjoner, frysninger,

 

 

føle seg kald

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

 

Infusjonsrelaterte reaksjoner

I de kontrollerte studiene GEMINI I og II opplevde 4 % av pasientene som fikk vedolizumab og 3 % av pasientene som fikk placebo en uønsket hendelse definert av utprøver som en infusjonsrelatert reaksjon (IRR) (se pkt. 4.4). Ingen individuelle rapporter klassifisert som IRR forekom på en rate over 1 %. Majoriteten av IRR var milde eller moderate i intensitet og ˂ 1 % resulterte i avbrytelse av studiebehandling. Observerte IRR forsvant vanligvis uten eller med minimal intervensjon etter infusjonen. De fleste infusjonsrelaterte reaksjoner forekom innen de to første to timene. Av de pasientene som hadde infusjonsrelaterte reaksjoner, hadde de som fikk vedolizumab flere infusjonsrelaterte reaksjoner innen de to første timene enn de pasientene som fikk placebo. De fleste infusjonsrelaterte reaksjoner var ikke alvorlige og oppsto i løpet av infusjonen eller innen den første timen etter at infusjonen var avsluttet.

Én alvorlig IRR ble rapportert hos en pasient med Crohns sykdom i løpet av den andre infusjonen (rapporterte symptomer var dyspné, bronkospasme, urtikaria, rødme, utslett og økt blodtrykk og hjerterytme). Symptomene ble behandlet med godt resultat ved å avbryte infusjonen og behandle med antihistamin og intravenøs hydrokortison. Hos pasienter som fikk vedolizumab ved uke 0 og 2 etterfulgt av placebo, ble det ikke sett økt frekvens av IRR ved fornyet behandling av vedolizumab etter tap av respons.

Infeksjoner

I de kontrollerte studiene GEMINI I og II var hyppigheten av infeksjoner 0,85 per pasientår i gruppen som fikk vedolizumab og 0,70 per pasientår i gruppen som fikk placebo. Infeksjonene besto primært av nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjoner, sinusitt og urinveisinfeksjoner. De fleste pasientene fortsatte med vedolizumab når infeksjonen var over.

I de kontrollerte studiene GEMINI I og II var hyppigheten av alvorlige infeksjoner 0,07 per pasientår i gruppen som fikk vedolizumab og 0,06 per pasientår i gruppen som fikk placebo. Det var ingen signifikant økning i hyppigheten av alvorlige infeksjoner over tid.

I kontrollerte og åpne studier hos voksne som fikk vedolizumab har alvorlige infeksjoner vært rapportert, som inkluderer tuberkulose, sepsis (noen ganger fatal), salmonella sepsis, listeria meningitt og cytomegaloviral kolitt.

Immunogenisitet

I de kontrollerte studiene GEMINI I og II viste vedolizumab en immunogenisitetsrate på 4 % (56 av 1434 pasienter som fikk fortløpende behandling med vedolizumab var anti-vedolizumab antistoff-positive ved minst en måling i løpet av behandlingen). Ni av 56 pasienter var vedvarende positive (anti-vedolizumab antistoff-positive ved to eller flere av studiebesøkene) og 33 pasienter utviklet nøytraliserende anti-vedolizumab antistoffer.

Frekvensen av anti-vedolizumab antistoff oppdaget hos pasienter 16 uker etter siste dose av vedolizumab (cirka fem halveringstider etter siste doser) var cirka 10 % i GEMINI I og II.

I de kontrollerte studiene GEMINI I og II var 5 % (3 av 61) av pasientene som fikk uønskede hendelser vurdert av utprøver som en IRR vedvarende anti-vedolizumab antistoff-positive.

Det var generelt ikke noen klar sammenheng mellom utvikling av anti-vedolizumab antistoff og klinisk respons eller uønskede hendelser. Antall pasienter som utviklet anti-vedolizumab antistoffer var imidlertid for begrenset til å gjøre en endelig vurdering.

Maligniteter

Resultater fra det kliniske programmet antyder ikke økt risiko for malignitet ved behandling med vedolizumab til nå. Antallet maligniteter var imidlertid få og langtidseksponeringen var begrenset. Langtidssikkerhet er under utredning.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Doser på opptil 10 mg/kg (cirka 2,5 ganger anbefalt dose) har vært administrert i kliniske studier. Ingen dosebegrensende toksisitet ble sett i kliniske studier.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: immunsuppressiver, selektive immunsuppressiver, ATC-kode: L04AA33

Vedolizumab er et tarmselektivt immunsuppressivt biologisk legemiddel. Det er et humanisert monoklonalt antistoff som binder spesifikt til α4β7-integrin, som fortrinnsvis uttrykkes i tarmsøkende T-hjelpelymfocytter. Ved binding til α4β7 hos visse lymfocytter, hemmer vedolizumab adhesjon av disse cellene til mucosalt addressincelleadhesjonmolekyl-1 (MAdCAM-1) i slimhinner, men ikke til vaskulærcelleadhesjonmolekyl-1 (VCAM-1). MAdCAM-1 utrykkes hovedsakelig i endotelceller i tarmen og spiller en kritisk rolle i transport av T-lymfocytter til vev i mage-tarmkanalen. Vedolizumab binder ikke til, eller hemmer funksjonen til α4β1- og αEβ7-integriner.

α4β7-integrin uttrykkes på en distinkt undergruppe av "memory" T-hjelpeceller som er karakteristisk for ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Begge er kronisk inflammatorisk immunologisk medierte tilstander i magetarmkanalen. Vedolizumab reduserer gastrointestinal inflammasjon hos pasienter med ulcerøs kolitt. Hemming av interaksjonen mellom α4β7 og MAdCAM-1 med vedolizumab forhindrer transmigrasjon av tarmsøkende "memory" T-hjelpeceller i tarm over vaskulært endotel inn i parenkymalt vev i ikke-humane primater, og induserer en reversibel 3-ganger økning av disse cellene i perifert blod. Den murine prekursoren til vedolizumab lindret gastrointestinal inflammasjon hos bomullstopptamariner med kolitt, en modell for ulcerøs kolitt.

Hos friske individer, pasienter med ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom, økte ikke vedolizumab nivåer av nøytrofiler, basofiler, eosinofiler, B-hjelpeceller og cytotoksiske T-lymfocytter, total "memory" T-hjelpeceller, monocytter og naturlige drepeceller i perifert blod, uten at det ble observert leukocytose.

Vedolizumab påvirket ikke immunovervåking og inflammasjon i sentralnervesystemet hos ikke-humane primater med eksperimentell autoimmun encefalomyelitt, en modell for multippel sklerose. Vedolizumab påvirket ikke immunrespons ved antigenbelastning av hud og muskel (se pkt. 4.4). Vedolizumab hemmet derimot immunrespons ved gastrointestinal antigenbelastning hos friske frivillige (se pkt. 4.4).

Farmakodynamiske effekter

I klinisk studier med vedolizumab i doseområdet 2 til 10 mg/kg, ble det i pasienter observert > 95 % metning av α4β7-reseptorer på en undergruppe av sirkulerende lymfocytter involvert i immunovervåking i tarm.

Vedolizumab påvirket ikke transport av CD4+ og CD8+ inn i CNS, vist ved mangel på endring i CD4+/CD8+-forholdet i cerebrospinalvæske før og etter administrasjon av vedolizumab hos friske frivillige. Disse dataene er i overensstemmelse med undersøkelser i ikke-humane primater som ikke viste effekter på immunovervåking i CNS.

Klinisk effekt

Ulcerøs kolitt

Effekt og sikkerhet av vedolizumab ved behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt (Mayo-score 6 til 12 med endoskopisk subscore ≥ 2) ble vist i en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie som undersøkte effektendepunkter ved uke 6 og uke 52 (GEMINI I). Inkluderte pasienter hadde opplevd minst en sviktende konvensjonell behandling, som omfatter kortikosteroider, immunmodulatorer og/eller TNFα-antagonisten infliksimab (inklusiv primært ikke-responderende). Samtidige stabile doser av orale aminosalisylater, kortikosteroider og/eller immunmodulatorer var tillatt.

Utredning av endepunktene i uke 6 ble gjort ved dobbeltblindet randomisering (3:2) av 374 pasienter til 300 mg vedolizumab eller placebo ved uke 0 og uke 2. Primært endepunkt var andelen pasienter som opplevde klinisk respons (definert som reduksjon i total Mayo-score på ≥ 3 poeng og ≥ 30 % fra "baseline" med en ledsagende reduksjon i subscore av rektal blødning på ≥ 1 poeng eller subscore av absolutt rektal blødning på ≤ 1 poeng) ved uke 6. Tabell 2 viser resultatene fra undersøkte primære og sekundære endepunkter.

Tabell 2. Effektresultater uke 6 i GEMINI I

 

Placebo

Vedolizumab

Endepunkt

n=149

n=225

Klinisk respons

26 %

47 %*

Klinisk remisjon§

5 %

17 %

Slimhinnetilheling

25 %

41 %

*p < 0,0001

 

 

p ≤ 0,001

 

 

p < 0,05

 

 

§Klinisk remisjon: total Mayo-score på ≤ 2 poeng og ingen individuell subscore > 1 poeng

Slimhinnetilheling: Mayo endoskopisk subscore på ≤ 1 poeng

Den fordelaktige effekten av vedolizumab på klinisk respons, remisjon og slimhinnetilheling ble observert både hos pasienter uten tidligere eksponering for TNFα-antagonister og hos pasienter der TNFα antagonistbehandling hadde sviktet.

I GEMINI I fikk to kohorter med pasienter vedolizumab uke 0 og 2: pasienter i kohort 1 ble dobbeltblindet randomisert til enten 300 mg vedolizumab eller placebo, og pasienter i kohort 2 ble åpent behandlet med 300 mg vedolizumab. For å undersøke effekten ved uke 52 ble 373 pasienter fra kohort 1 og 2, som var behandlet med vedolizumab og som hadde oppnådd klinisk respons ved uke 6, dobbeltblindet randomisert (1:1:1) til et av følgende regimer med oppstart i uke 6: 300 mg vedolizumab hver åttende uke, 300 mg vedolizumab hver fjerde uke eller placebo hver fjerde uke. Fra uke 6 måtte pasienter som hadde fått klinisk respons og som fikk kortikosteroider begynne på et nedtrappingsregime av kortikosteroider. Primært endepunkt var andelen pasienter i klinisk remisjon ved uke 52. Tabell 3 viser resultatene fra undersøkte primære og sekundære endepunkter.

Tabell 3. Effektresultater uke 52 i GEMINI I

 

 

Vedolizumab

Vedolizumab

 

Placebo

Hver 8. uke

Hver 4. uke

Endepunkt

n=126*

n=122

n=125

Klinisk remisjon

16 %

42 %

45 %

Vedvarende klinisk respons

24 %

57 %

52 %

Slimhinnetilheling

20 %

52 %

56 %

Vedvarende klinisk remisjon#

9 %

20 %§

24 %

Kortikosteroid-fri klinisk remisjon

14 %

31 %§

45 %

*Placebogruppen inkluderer de individene som fikk vedolizumab ved uke 0 og uke 2, og som var

randomiserte til få placebo fra uke 6 til 52.

p < 0,0001

p < 0,001 §p < 0,05

Vedvarende klinisk respons: Klinisk respons uke 6 og 52

#Vedvarende klinisk remisjon: Klinisk remisjon uke 6 og 52

Kortikosteroid-fri klinisk remisjon: Pasienter som brukte orale kortikosteroider ved "baseline" som hadde seponert kortikosteroider fra uke 6 og som hadde klinisk remisjon ved uke 52. Antall pasienter var n=72 for placebo, n=70 for vedolizumab hver åttende uke og n=73 for vedolizumab hver fjerde uke

Eksplorative analyser gir ytterligere data på viktige undergrupper som ble studert. Cirka én tredjedel av pasientene hadde tidligere svikt i TNFα-antagonistbehandling. Klinisk remisjon ved uke 52 ble oppnådd blant disse pasientene av 37 % av de som fikk vedolizumab hver åttende uke, 35 % av de som fikk vedolizumab hver fjerde uke og 5 % av de som fikk placebo. Forbedringer i vedvarende

klinisk respons (47 %, 43 %, 16 %), slimhinnetilheling (42 %, 48 %, 8 %), vedvarende klinisk remisjon (21 %, 13 %, 3 %) og kortikosteroid-fri klinisk remisjon (23 %, 32 %, 4 %) ble sett i populasjonen behandlet med henholdsvis vedolizumab hver åttende uke, hver fjerde uke og placebo, som tidligere hadde svikt i TNFα-antagonistbehandling.

Pasienter som ikke oppnådde respons ved uke 6 forble i studien og fikk vedolizumab hver fjerde uke. Klinisk respons ved bruk av partiell Mayo-score ble oppnådd ved uke 10 og uke 14 for en større andel av pasientene som fikk vedolizumab (henholdsvis 32 % og 39 %) sammenlignet med de som fikk placebo (henholdsvis 15 % og 21 %).

Pasienter som mistet respons av vedolizumab ved behandling hver åttende uke fikk begynne i en åpen forlengelsesstudie med vedolizumab hver fjerde uke. Hos disse pasientene ble klinisk remisjon oppnådd hos 25 % av pasientene ved uke 28 og uke 52.

Pasienter som oppnådde klinisk respons etter å ha fått vedolizumab ved uke 0 og 2 og som ble randomisert til placebo (i 6 til 52 uker) og som så mistet responsen, fikk begynne i en åpen forlengelsesstudie med vedolizumab hver fjerde uke. Hos disse pasientene ble klinisk remisjon oppnådd hos 45 % av pasientene etter 28 uker og 36 % av pasientene etter 52 uker.

I denne åpne forlengelsesstudien ble nytten av behandling med vedolizumab vist i inntil 124 uker, vurdert ved partiell Mayo-score, klinisk remisjon og klinisk respons.

Helserelatert livskvalitet (HRQOL) ble undersøkt med ”Inflammatory Bowel Disease Questionnaire” (IBDQ), et sykdomsspesifikt undersøkelsesskjema, og SF-36 og EQ-5D, som er generelle undersøkelsesskjemaer. Eksplorative analyser viste klinisk betydningsfulle forbedringer for gruppen som fikk vedolizumab, og forbedringene var signifikant større sammenlignet med gruppen som fikk placebo ved uke 6 og 52 med hensyn til EQ-5D og EQ-5D VAS-skala, alle subskalaer av IBDQ (tarmsymptomer, systemisk funksjon, emosjonell funksjon og sosial funksjon), og alle subskalaer av SF-36 inklusiv ”Physical Component Summary” (PCS) og ”Mental Component Summary” (MCS).

Crohns sykdom

Effekt og sikkerhet av vedolizumab ved behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom (aktivitetsindeks for Crohns sykdom (CDAI) 220 til 450) ble undersøkt i to studier (GEMINI II og III). Inkluderte pasienter hadde hatt minst en sviktende konvensjonell behandling, som omfatter kortikosteroider, immunmodulatorer og/eller TNFα-antagonister (inklusiv primært ikke-responderende). Samtidige stabile doser av orale kortikosteroider, immunmodulatorer og antibiotika var tillatt.

GEMINI II var en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie som undersøkte effektendepunkter ved uke 6 og uke 52. Pasienter (n=368) ble dobbeltblindet randomisert (3:2) til å få 300 mg vedolizumab eller placebo uke 0 og uke 2. De to primære endepunktene var andelen pasienter i klinisk remisjon (definert som CDAI ≤ 150) ved uke 6 og andelen av pasienter som opplevde økt klinisk respons (definert som en reduksjon i CDAI med ≥ 100 fra "baseline") ved uke 6 (se tabell 4).

GEMINI II inneholdt to kohorter av pasienter som fikk vedolizumab ved uke 0 og 2: pasienter i kohort 1 ble dobbeltblindet randomisert til å få enten 300 mg vedolizumab eller placebo, og pasienter i kohort 2 ble åpent behandlet med 300 mg vedolizumab. For å undersøke effekten ved uke 52 ble 461 pasienter fra kohort 1 og 2, som ble behandlet med vedolizumab og som hadde oppnådd klinisk respons (definert som en reduksjon i CDAI med ≥ 70 fra "baseline") ved uke 6, dobbeltblindet randomisert (1:1:1) til et av følgende regimer med oppstart i uke 6: 300 mg vedolizumab hver åttende uke, 300 mg vedolizumab hver fjerde uke eller placebo hver fjerde uke. Pasienter som viste klinisk respons etter 6 uker måtte begynne på nedtrapping av kortikosteroider. Primært endepunkt var andelen av pasienter i klinisk remisjon ved uke 52 (se tabell 5).

GEMINI III-studien var en annen randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie som undersøkte effekten ved uke 6 og uke 10 både hos en undergruppe av pasienter definert som å ha

opplevd minst en sviktende konvensjonell behandling samt sviktende behandling med TNFα-antagonist (inklusiv primært ikke-responderende) i tillegg til hos den totale studiepopulasjonen. Totalpopulasjonen inkluderte også pasienter med minst en sviktende konvensjonell behandling og som var TNFα-antagonist-naive. Pasienter (n=416), inkludert cirka 75 % med sviktende behandling med TNFα-antagonist, ble dobbeltblindet randomisert (1:1) til å få enten 300 mg vedolizumab eller placebo ved uke 0, 2 og 6. Primært endepunkt var andel pasienter i klinisk remisjon ved uke 6 i undergruppen som hadde sviktende behandling med TNFα-antagonist. Som angitt i tabell 4, viser eksplorative analyser at klinisk betydningsfulle resultater ble observert, selv om ikke det primære endepunktet ble oppnådd.

Tabell 4. Effektresultater uke 6 og uke 10 i studiene GEMINI II og III

Studie-

 

 

endepunkt

Placebo

Vedolizumab

GEMINI II

 

 

Klinisk remisjon, uke 6

 

 

Totalt

7 % (n=148)

15 %* (n=220)

TNFα-antagonist(er) sviktet

4 % (n=70)

11 % (n=105)

TNFα-antagonist(er) naive

9 % (n=76)

17 % (n=109)

Forbedret klinisk respons, uke 6

 

 

Totalt

26 % (n=148)

31 %(n=220)

TNFα-antagonist(er) sviktet

23 % (n=70)

24 % (n=105)

TNFα-antagonist(er) naive

30 % (n=76)

42 % (n=109)

Endring i CRP fra baseline til uke 6,

 

 

median (mikrog/ml))

 

 

Totalt

-0,5 (n=147)

-0,9 (n=220)

GEMINI III

 

 

Klinisk remisjon, uke 6

 

 

Totalt

12 % (n=207)

19 % (n=209)

TNFα-antagonist(er) sviktet

12 % (n=157)

15 %§ (n=158)

TNFα-antagonist(er) naive

12 % (n=50)

31 % (n=51)

Klinisk remisjon, uke 10

 

 

Totalt

13 % (n=207)

29 % (n=209)

TNFα-antagonist(er) sviktet¶,‡

12 % (n=157)

27 % (n=158)

TNFα-antagonist(er) naive

16 % (n=50)

35 % (n=51)

Vedvarende klinisk remisjon

 

 

Totalt

8 % (n=207)

15 % (n=209)

TNFα-antagonist(er) sviktet¶,‡

8 % (n=157)

12 % (n=158)

TNFα-antagonist(er) naive

8 % (n=50)

26 % (n=51)

Forbedret klinisk respons, uke 6

 

 

 

 

 

Totalt^

23 % (n=207)

39 % (n=209)

TNFα-antagonist(er) sviktet

22 % (n=157)

39 % (n=158)

TNFα-antagonist(er) naive^

24 % (n=50)

39 % (n=51)

 

 

 

*p < 0,05

ikke statistisk signifikant

Sekundært endepunkt skal ses på som eksplorativt ved forhåndsspesifisert statistisk prosedyre

§ikke statistisk signifikant, de andre endepunktene ble derfor ikke statistisk undersøkt n=157 for placebo og n=158 for vedolizumab

#Vedvarende klinisk remisjon: klinisk remisjon ved uke 6 og 10 ^Eksplorativt endepunkt

Tabell 5. Effektresultater uke 52 i GEMINI II

 

 

Vedolizumab

Vedolizumab

 

Placebo

Hver 8. uke

Hver 4. uke

 

n=153*

n=154

n=154

Klinisk remisjon

22 %

39 %

36 %

Forbedret klinisk respons

30 %

44 %

45 %

Kortikosteroid-fri klinisk remisjon §

16 %

32 %

29 %

Vedvarende klinisk remisjon

14 %

21 %

16 %

*Placebogruppen inkluderte de pasientene som fikk vedolizumab uke 0 og 2, og som ble randomisert til å få placebo fra uke 6 til uke 52.

p < 0,001

p < 0,05

§ Kortikosteroid-fri klinisk remisjon: Pasienter som brukte kortikosteroider ved "baseline" som hadde seponert kortikosteroider fra og med uke 6 og som var i klinisk remisjon ved uke 52. Antall pasienter var n=82 for placebo, n=82 for vedolizumab hver åttende uke og n=80 for vedolizumab hver fjerde uke

Vedvarende klinisk remisjon: Klinisk remisjon ≥ 80 % av studiebesøkene inklusiv siste besøk (uke 52)

Det ble gjort eksplorative analyser av effektene av samtidig behandling med kortikosteroider og immunmodulatorer på induksjon av remisjon med vedolizumab. Kombinasjonsbehandling, især med kortikosteroider, syntes å være mer effektiv til å indusere remisjon ved Crohns sykdom enn vedolizumab alene eller gitt samtidig med immunmodulatorer, som viste en mindre forskjell fra placebo på remisjonsraten. Klinisk remisjonsrate i GEMINI II ved uke 6 var 10 % (forskjell fra placebo 2 %, 95 % KI, -6, 10) administrert uten kortikosteroider, sammenlignet med 20 % (forskjell fra placebo 14 %, 95 % KI, -1, 29) administrert samtidig med kortikosteroider. I GEMINI III ved uke 6 og 10 var kliniske remisjonsrater henholdsvis 18 % (forskjell fra placebo 3 %, 95 % KI, -7, 13) og 22 % (forskjell fra placebo 8 %, 95 % KI, -3, 19) administrert uten kortikosteroider, sammenlignet med 20 % (forskjell fra placebo 11 %, 95 % KI, 2, 20) og 35 % (forskjell fra placebo 23 %, 95 % KI, 12, 33) administrert samtidig med kortikosteroider. Disse effektene ble sett uavhengig av om immunmodulatorer ble gitt samtidig eller ikke.

Eksplorative analyser gir ytterligere data på viktige undergrupper som ble studert. I GEMINI II hadde cirka halvparten av pasientene hatt tidligere sviktende TNFα-antagonistbehandling. Klinisk remisjon ved uke 52 ble oppnådd blant disse pasientene av 28 % av de som fikk vedolizumab hver åttende uke, 27 % av de som fikk vedolizumab hver fjerde uke og 13 % av de som fikk placebo. Forbedringer i vedvarende klinisk respons ble oppnådd hos henholdsvis 29 %, 38 % 21 % og kortikosteroid-fri klinisk remisjon ble oppnådd hos henholdsvis 24 %, 16 %, 0 %.

Pasienter som ikke viste respons ved uke 6 i GEMINI II forble i studien og fikk vedolizumab hver fjerde uke. Forbedret klinisk respons ble observert ved uke 10 og 14 for en større andel av pasientene som fikk vedolizumab, henholdsvis 16 % og 22 %, sammenlignet med pasientene som fikk placebo, henholdsvis 7 % og 12 %. Det var ingen klinisk betydningsfull forskjell i klinisk remisjon mellom behandlingsgruppene på disse tidspunktene. Analyser ved uke 52 av klinisk remisjon hos pasienter som var ikke-responderende ved uke 6, men som oppnådde respons ved uke 10 eller 14 antyder at ikke-responderende pasienter med Crohns sykdom kan ha nytte av en dose vedolizumab ved uke 10.

Pasienter som mistet respons av vedolizumab ved behandling hver åttende uke fikk begynne i en åpen, forlengelsesstudie med vedolizumab hver fjerde uke. Hos disse pasientene ble klinisk remisjon oppnådd hos 23 % ved uke 28 og 32 % ved uke 52.

Pasienter som oppnådde klinisk respons etter å ha fått vedolizumab ved uke 0 og 2 og som ble randomisert til placebo (i 6 til 52 uker) og som så mistet responsen, fikk begynne i en åpen

forlengelsesstudie med vedolizumab hver fjerde uke. Hos disse pasientene ble klinisk remisjon oppnådd hos 46 % etter 28 uker og 41 % etter 52 uker.

I denne åpne forlengelsesstudien ble klinisk remisjon og klinisk respons observert hos pasienter i opptil 124 uker.

Eksplorative analyser viste klinisk betydningsfulle forbedringer hos gruppene som fikk vedolizumab hver fjerde uke og åttende uke i GEMINI II, og forbedringene var signifikant større sammenlignet med gruppen som fikk placebo fra "baseline" til uke 52 med hensyn til EQ-5D og EQ-5D VAS-skala, total IBDQ og IBDQ-subskalaer av tarmsymptomer og systemisk funksjon.

Pediatrisk populasjon

Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har utsatt forpliktelsen til å presentere resultater fra studier med vedolizumab i en eller flere undergrupper av den pediatriske populasjonen ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom (se pkt. 4.2).

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Farmakokinetikken til vedolizumab ved enkeltdosering og gjentatt dosering er undersøkt hos friske individer og hos pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom.

Hos pasienter som fikk 300 mg vedolizumab som en intravenøs infusjon over 30 minutter ved uke 0 og 2, var gjennomsnittlig trough-konsentrasjon i serum ved uke 6 lik 27,9 mikrog/ml (SD ± 15,51) hos pasienter med ulcerøs kolitt og 26,8 mikrog/ml (SD ± 17,45) hos pasienter med Crohns sykdom. Fra uke 6 fikk pasienter 300 mg vedolizumab hver åttende eller fjerde uke. Hos pasienter med ulcerøs kolitt var gjennomsnittlig trough-konsentrasjon i serum ved ”steady state” henholdsvis 11,2 mikrog/ml (SD ± 7,24) og 38,3 mikrog/ml (SD ± 24,43). Hos pasienter med Crohns sykdom var gjennomsnittlig trough-konsentrasjon i serum ved ”steady state” henholdsvis 13,0 mikrog/ml (SD ± 9,08) og

34,8 mikrog/ml (SD ± 22,55).

Distribusjon

Populasjonsfarmakokinetiske analyser antyder at distribusjonsvolumet til vedolizumab er cirka 5 liter. Plasmaproteinbinding av vedolizumab er ikke undersøkt. Vedolizumab er et terapeutisk monoklonalt antistoff og forventes ikke å binde seg til plasmaproteiner.

Vedolizumab passerer ikke blod-hjernebarrieren etter intravenøs administrasjon. 450 mg vedolizumab administrisert intravenøst ble ikke observert i cerbrospinalvæsken hos friske frivillige.

Eliminasjon

Populasjonsfarmakokinetiske analyser antyder at vedolizumab har total clearance på cirka 0,157 l/dag og en serumhalveringstid på 25 dager. Eksakt eliminasjonsvei til vedolizumab er ikke kjent. Populasjonsfarmakokinetiske analyser antyder at selv om lav albumin, høyere kroppsvekt, tidligere behandling med anti-TNF-legemidler og tilstedeværelse av anti-vedolizumabantistoff kan øke clearance av vedolizumab, anses størrelsen på disse effektene ikke klinisk relevante.

Linearitet

Vedolizumab utviser lineær farmakokinetikk ved serumkonsentrasjoner høyere enn 1 mikrog/ml.

Spesielle populasjoner

Alder påvirker ikke clearance av vedolizumab hos pasienter med ulcerøs kolitt og Crohns sykdom basert på populasjonsfarmakokinetiske analyser. Det er ikke gjennomført noen formelle studier for å undersøke farmakokinetikken til vedolizumab ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering eller reproduksjons- og utviklingstoksisitet.

Langtids dyrestudier med vedolizumab for å undersøke karsinogent potensiale er ikke gjennomført, fordi farmakologiske responsmodeller for monoklonale antistoffer ikke finnes. Hos en farmakologisk responderende art (cynomolgusaper), var det ingen tegn til cellulær hyperplasi eller systemisk immunomodulering som potensielt kan forbindes med onkogenese i 13- og 26-ukers toksisitetsstudier. Det ble videre ikke funnet noen effekter av vedolizumab på proliferasjonsrate eller cytotoksisitet på humane tumorceller som uttrykker α4β7-integrin in vitro.

Det er ikke utført spesifikke fertilitetsstudier med vedolizumab hos dyr. Det kan ikke trekkes noen definitive konklusjoner med hensyn til reproduksjonsorganer hos hanner ved toksisitetstester ved gjentatt dosering hos cynomolgusape. Gitt manglende binding av vedolizumab til mannlig reproduksjonsvev hos aper og mennesker, og den intakte fertiliteten observert hos β7-integrin ”knock-out” hannmus, forventes det ikke at vedolizumab påvirker mannlig fertilitet.

Administrasjon av vedolizumab til gravide cynomolgusaper under det meste av graviditetsperioden gav ingen tegn på fosterskadelige effekter, eller effekter på prenatal eller postnatal utvikling hos nyfødte opptil 6 måneder. Lave nivåer (< 300 mikrog/l) av vedolizumab ble oppdaget på dag 28 etter fødsel i melk hos 3 av 11 cynomolgusaper behandlet med 100 mg/kg vedolizumab dosert hver andre uke og ikke hos noen dyr som fikk 10 mg/kg. Det er ukjent om vedolizumab utskilles i morsmelk hos mennesker.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

L-histidin

L-histidinmonohydroklorid

L-argininhydroklorid

Sakkarose

Polysorbat 80

6.2Uforlikeligheter

Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, må dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler.

6.3Holdbarhet

3 år

Kjemisk og fysikalsk bruksstabilitet av rekonstituert og fortynnet oppløsning er påvist i 12 timer ved 20°C-25°C og 24 timer ved 2°C-8°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør legemidlet benyttes umiddelbart. Rekonstituert eller fortynnet oppløsning skal ikke fryses. Hvis det ikke benyttes umiddelbart, er brukeren ansvarlig for oppbevaringstid og -betingelser, og kan ikke være lenger enn totalt 24 timer. Denne 24-timers perioden kan inkludere opptil 12 timer ved 20°C-2°C, og ytterligere tid må være ved 2°C-8°C.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2°C-8°C). Oppbevar hetteglasset i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

Oppbevaringsbetingelser etter rekonstituering og fortynning av legemidlet, se pkt. 6.3.

6.5Emballasje (type og innhold)

Entyvio 300 mg pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning i type 1 hetteglass (20 ml) med gummipropp og aluminiumshette beskyttet med plastkork.

Hver pakning inneholder 1 hetteglass.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Instruksjoner for rekonstituering og infusjon

Entyvio skal være ved romtemperatur (20°C-25°C) ved rekonstituering.

1.Bruk aseptisk teknikk ved klargjøring av Entyvio oppløsning til intravenøs infusjon. Fjern flip-off hetten fra hetteglasset og tørk av med spritserviett. Rekonstituer vedolizumab med 4,8 ml vann til injeksjonsvæsker ved å bruke en sprøyte med nål (21-25 gauge).

2.Før nålen inn i hetteglasset gjennom sentrum av gummiproppen og rett væskestrømmen mot veggen av hetteglasset for å unngå for mye skumdannelse.

3.Roter hetteglasset forsiktig i minst 15 sekunder. Ikke ryst kraftig eller vend opp ned.

4.La hetteglasset stå i opptil 20 minutter for å rekonstituere og for at skum skal legge seg. Hetteglasset kan roteres og inspiseres for oppløsning i løpet av denne tiden. Hvis det ikke er fullstendig oppløst etter 20 minutter, vent ytterligere 10 minutter for oppløsning.

5.Den rekonstituerte oppløsningen skal undersøkes visuelt for partikler og misfarging før administrasjon. Oppløsningen skal være klar eller opaliserende, fargeløs til lys gul og uten synlige partikler. Rekonstituert oppløsning med ukarakteristisk farge eller som inneholder partikler skal ikke administreres.

6.Før den rekonstituerte oppløsningen trekkes opp fra hetteglasset, skal hetteglasset vendes opp og ned 3 ganger.

7.Trekk ut 5 ml (300 mg) av rekonstituert Entyvio ved å bruke en sprøyte med nål (21-25 gauge).

8.Tilsett 5 ml (300 mg) rekonstituert Entyvio til 250 ml steril natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske og bland forsiktig infusjonsposen (5 ml natriumklorid 0,9% injeksjonsvæske trenger ikke å trekkes ut av infusjonsposen før Entyvio settes til). Ikke tilsett andre legemidler til den klargjorte infusjonsløsningen eller det intravenøse infusjonssettet. Administrer infusjonsoppløsningen over 30 minutter (se pkt. 4.2).

Entyvio inneholder ikke konserveringsmidler. Etter rekonstituering bør infusjonsoppløsningen brukes så fort som mulig. Infusjonsoppløsningen kan imidlertid, hvis nødvendig, oppbevares inntil 24 timer. Denne perioden kan inkludere opptil 12 timer ved 20°C-25°C, og tid utover dette skal være ved 2°C-8°C. Skal ikke fryses. Ubrukte rester av infusjonsoppløsningen skal ikke oppbevares til gjenbruk.

Hvert hetteglass er kun til engangsbruk.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Takeda Pharma A/S

Dybendal Alle 10

2630 Taastrup

Danmark

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER

EU/1/14/923/001

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 22. maí 2014

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter