Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Helicobacter Test INFAI (13C-urea) – Preparatomtale - V04CX

Updated on site: 07-Oct-2017

Medikamentets navnHelicobacter Test INFAI
ATC-kodeV04CX
Stoff13C-urea
ProdusentINFAI, Institut für biomedizinische Analytik

1.LEGEMIDLETS NAVN

Helicobacter Test INFAI 75 mg pulver til oral solution

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1 krukke inneholder 75 mg 13C-urea pulver.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Hvitt, krystallinsk pulver til mikstur, oppløsning.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Helicobacter Test INFAI kan brukes til in vivo diagnostisering av gastroduodenal Helicobacter pylori infeksjon hos:

-Voksne,

-ungdommer, som trolig har mage- eller tolvfingertarmsår.

Dette legemiddel er kun til bruk ved diagnostiske formål.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Dette legemidlet bør kun administreres av helsepersonell og under passende medisinsk tilsyn.

Dosering

Helicobacter Test INFAI er en pusteprøve for engangsbruk. Pasienter over 12 år må innta innholdet i en beholder med 75 mg.

Administrasjonsmåte

For utføring av testprosedyren er det nødvendig for pasienter fra 12 år og eldre å innta 200 ml 100 % appelsinjuice eller 1 g sitronsyre i 200 ml vann (som et preadministrert testmåltid) samt vanlig vann (for å løse opp 13C-urea-pulveret).

Pasienten må ha fastet i minst 6 timer, fortrinnsvis over natten. Testprosedyren tar ca. 40 minutter.

Dersom testen må gjentas, skal dette ikke utføres før neste dag.

Suppresjon av Helicobacter pylori kan gi falskt negativt resultat. Testen skal derfor utføres først fire uker etter avsluttet systemisk antibiotikabehandling og to uker etter seneste inntatte dose av syresekresjonshemmende middel. Begge behandlinger kan interferere med Helicobacter pylori. Dette er spesielt viktig å merke seg etter eradikeringsbehandling av Helicobacter pylori.

Det er viktig å følge instruksjonene for utføring av testen (se pkt. 6.6), ellers kan testresultatet være usikkert.

4.3Kontraindikasjoner

Testen må ikke brukes hos pasienter med bekreftet eller mistenkt gastrisk infeksjon eller atrofisk gastritt. Dette kan påvirke urea-utåndingstesten (se pkt. 4.2).

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

En positiv test er ikke alltid grunn til at eradikeringsbehandling er nødvendig. Differensialdiagnostikk med invasive endoskopiske metoder kan være indisert for å undersøke eventuelle andre komplikasjoner som f.eks. magesår, autoimmun gastritt og malignitet.

Helicobacter Test INFAIs diagnostiske pålitelighet er ikke tilstrekkelig dokumentert for at prøven skal kunne anbefales til pasienter med gastrektomi.

Helicobacter test INFAI for barn fra 3 til 11 år er tilgjengelig for barn over 3 år.

I enkelte tilfeller av A-gastritt (atrofisk gastritt) kan utåndingstesten resultere i falskt positivt resultat, og det kan være nødvendig å utføre andre tester for å fastslå tilstedeværelse av Helicobacter pylori.

Dersom pasienten kaster opp under testen, må testen gjentas med pasienten fastende og tidligst neste dag (se pkt. 4.2).

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Helicobacter Test INFAI påvirkes av alle behandlinger som interfererer med Helicobacter pylori og ureaseaktiviteten.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Testprosedyren antas å ikke være skadelig ved graviditet og amming.

Det anbefales at man merker seg preparatomtalen for legemidler som brukes i eradikasjonsbehandling vedrørende deres bruk ved graviditet og amming.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Helicobacter Test INFAI har ingen påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Ingen kjente.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Kun 75 mg 13C-urea blir administrert, og det forventes dermed ikke at overdosering kan skje.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Andre diagnostiske midler, ATC-kode: V04CX

Mengden (75 mg) urea som administreres ved hvert testtilfelle kan ikke tilskrives noen farmakodynamisk aktivitet.

Etter oralt inntak vil den merkede ureaen nå mageslimhinnen. I nærvær av Helicobacter pylori metaboliseres 13C-urea av enzymet urease som finnes i Helicobacter pylori.

2H2N(13CO)NH2 + 2H2O

enzymet urease

4NH3 + 213CO2

 

Karbondioksidet som dannes diffunderer inn i blodkarene. Herfra transporteres det som bikarbonat til lungene og frigjøres som 13CO2 med utåndingsluften.

I nærvær av bakteriell urease endres karbonisotopforholdet 13C/12C betydelig. Mengden 13CO2 i utåndingsluften bestemmes gjennom isotop-ratio-massespektrometri (IRMS) og angis som den

absolutte forskjellen (∆δ-verdi) mellom 00-minuttersverdien og 30-minuttersverdien.

Urease produseres i magesekken kun av Helicobacter pylori. Andre ureaseproduserende bakterier er sjelden funnet i magens flora.

Cut-off-verdien mellom Helicobacter pylori-negative og -positive pasienter er bestemt til en ∆δ-verdi

på 4 ‰. Dette betyr at en økning i ∆δ-verdien på mer enn 4 ‰ indikerer en infeksjon. Sammenlignet med biopsiteknikk ved en Helicobacter pylori-infeksjon har pusteprøve i kliniske utprøvinger utført på

457 pasienter vist en sensitivitet mellom 96,5 % til 97,9 % [95 % - KI: 94,05 % - 99,72 %] og en spesifisitet mellom 96,7 % til 100 % [95 % - KI: 94,17 % - 103,63 %, ], mens kliniske utprøvinger utført på 93 ungdommer i alderen 12 til 17 år viste en sensitivitet på 97,7 % [90 % - KI: 91,3 %] og en spesifisitet på 96,0 % [90 % - KI: 89,7 %].

Ved fravær av bakteriell urease absorberes hele mengden inntatt urea fra mage-tarmkanalen og metaboliseres på samme måte som endogent urea. Ammoniakk som dannes ved den bakterielle hydrolysen beskrevet ovenfor, metaboliseres som NH4+.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Oralt inntatt 13C-urea metaboliseres til karbondioksid og ammoniakk eller integreres i kroppens egen urinsyresyklus. En økning i 13CO2 måles deretter ved isotopanalyse.

Absorpsjon og distribusjon av 13CO2 er raskere enn ureasereaksjonen. Det hastighetsbegrensende trinnet i prosessen er Heliobacter-ureasens evne til å spalte 13C-urea.

Bare hos Helicobacter pylori-positive pasienter sees en signifikant økning av 13CO2 i utåndingsprøven i løpet av de første 30 minutter etter inntak av 75 mg merket urea.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare ved klinisk bruk av dette legemidlet.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Ingen.

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

3 år.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved høyst 25°C.

6.5Emballasje (type og innhold)

En testpakke inneholder følgende deler:

Nr

Komponent

Antall

Krukke (10 ml, polystyren med polyetylenkork) som inneholder 75 mg

13C-ureapulver til oral solution.

 

Merkede glass- eller plastbeholdere for prøvetaking, oppbevaring og

 

transport av testprøvene for analyse.

 

Testtid: 00-minuttersverdi

 

 

Testtid: 30-minuttersverdi

Bøyelig sugerør for oppsamling av utåndingsluft i tilhørende

testbeholder.

 

 

Pasientskjema

Pakningsvedlegg

Ark med strekkodeetiketter

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

1.Testen skal utføres i nærvær av en kompetent person.

2.Hver pasient skal journalføres i overensstemmelse med det medfølgende pasientskjema. Testen bør utføres med pasienten i hvilestilling.

3.Testen begynner med prøvesamling for å bestemme grunnverdien (kalt 00-minutters verdi).

Sugerøret og de to testbeholderne med merkingen: “Testtid: 00-minutters verdi” tas ut fra testpakken.

Fjern proppen fra en av testbeholderene, pakk ut sugerøret og plassér det i beholderen

Pust nå rolig gjennom sugerøret til testbeholderens innside dugger.

Fortsett å puste gjennom sugerøret samtidig som sugerøret trekkes opp og lukk deretter beholderen umiddelbart.(Dersom testbeholderen står åpen i mer enn 30 sekunder, kan testen gi feilaktig resultat.)

Testbeholderen skal holdes rett opp og ned, og strekkodeetiketten markert med nullverdi skal klistres på beholderen slik at strekkodens linjer er horisontale.

4.Fyll den andre testbeholderen (merket: “Testtid: 00-minuttersverdi”) med utåndingsluft på samme måte.

5.Deretter må 200 ml 100 % appelsinjuice eller 200 ml vann med 1 g sitronsyre drikkes umiddelbart.

6.Nå følger tilberedning av testoppløsningen:

Krukken som er merket 13C-ureapulver” tas ut av pakningen, åpnes og fylles 3/4 full med springvann.

Sett korken på krukken og rist forsiktig til alt pulveret er oppløst.

Hell innholdet i et drikkeglass.

Fyll 13C-ureakrukken en andre og en tredje gang helt full med vann og hell innholdet i drikkeglasset hver gang (totalt volum av springvann skal være ca. 30 ml).

7.Testløsningen må drikkes av pasienten med en gang, og tidspunktet for inntak skal noteres.

8.30 minutter etter at testoppløsningen er inntatt (punkt 7) skal 30-minutterstesten tas som beskrevet under punkt 3-4. De to testbeholderene som er igjen i pakningen og er merket: “Testtid: 30-minuttersverdi” skal benyttes. Strekkodeetiketten merket med “30-minuttersverdi” skal settes på disse prøvene.

9.Klistre inn de relevante strekkodeetikettene i pasientskjemaet. Forsegl pakken ved hjelp av de selvklebende etikettene.

10.Testbeholderne må sendes i originalpakning for analysering ved et kvalifisiert laboratorium.

Analyse av utåndingsprøvene og testspesifikasjoner for laboratorier.

Utåndingsprøven som er oppsamlet i 10 ml glass- eller plastbeholdere, analyseres med isotop-ratio massespektrometri (IRMS).

Analysen av 13C/12C-forholdet i utåndingsluftens karbondioksid er en integrert del av den diagnostiske testen Helicobacter Test INFAI. Testens nøyaktighet avhenger i meget stor grad av kvaliteten på analysen. Spesifikasjonen for massespektrometrets parametre slik som linearitet, stabilitet (presisjon av referansegass) og målenøyaktigheten er avgjørende for systemets pålitelighet.

Man må forsikre seg om at analysen utføres av et kvalifisert laboratorium. Den validerte metoden i søknaden er som følger:

Klargjøring av prøven (for IRMS)

For å bestemme 13C/12C-forholdet i utåndingsluftens karbondioksid med massespektrometri må karbondioksiden separeres fra utåndingsluften og injiseres inn i massespektrometeret. Det automatiske prøveopparbeidelsessystemet for isotop-massespektrometre som satt opp for analyse av utåndingsluft, baserer seg på gasskromatografisk separasjon ved kontinuerlig flow.

Vann fjernes fra prøven ved hjelp av en Nafion vannavskiller, eller ved hjelp av et gasskromatografisk opparbeidingssystem som separerer de enkelte gassene i en gasskromotografisk kolonne med helium som bœregass. De separerte gassene fra utåndingsluften detekteres av en ionedetektor når de passerer kolonnen. Gassfraksjonen med karbondioksid som er identifisert av sin karakteristiske retensjonstid, injiseres inn i massespektrometeret.

Massespektrometeranalyse

For å analysere den avskilte karbondioksiden må molekylene ioniseres, formes til en ionestrøm, akselereres av et elektrisk felt, avbøyes i et magnetfelt og til slutt detekteres. Disse fem prosessene skjer i et massespektrometer som består av tre separate deler: ionekilde, anlaysator og detektor. Ionisering, ionestråledannelse og akselerasjon skjer i ionekilden, den magnetiske avbøyningen skjer i analysatoren og deteksjonen skjer i detektoren.

Prøveinjektor

Det finnes mange systemer for injisering av karbondioksid i analysatoren. For analyse av utåndingsluft er det viktig å sammenligne prøvens karbondioksid med en gassreferansestandard. Dette sikrer systemets nøyaktighet ettersom beregningen av isotopinnholdet i karbondioksiden gjøres mot en uavhengig standard.

Spesifikasjoner for bestemmelse av 13C/12C-forholdet

Utåndingstesten baseres på administrering av et spesifikt 13C-merket urea, hvis metabolittutnyttelse bestemmes ved å måle 13CO2 i utåndingsluft.

Massespektrometeret må kunne ha følgende egenskaper:

Flere gjentagende analyser:

Minst 3 reanalyser på samme prøve under analyseringen.

Sikkerhetshåndtering:

Oppbevare måleparametre og resultater på et sikkert sted for å unngå

 

senere manipulering.

Innstilling:

13C/12C-forholdet med hensyn på Pee Dee Beliminate (PDB)

Prøvevolum:

< 200 l

Hovedparametre som verifiserer spesifikasjonene er linearitet, stabilitet (presisjon av referansegass) og målenøyaktighet.

Alle massespektrometre for analyse av utåndingsluft må oppfylle følgende spesifikasjoner:

Linearitet:

< 0,5

‰ for utåndingsprøve med variasjon i CO2-

 

konsentrasjonen fra 1 – 7 %

Stabilitet:

< 0,2

‰ for 10 påfølgende målinger etter hverandre

Målenøyaktighet:

< 0,3

‰ av naturlig forekommende 13C i hver 10 ml

 

prøve med 3 % CO2-konsentrasjon

Infeksjon med Helicobacter pylori foreligger dersom forskjellen i 13C/12C-forholdet mellom grunnverdien og 30-minuttersverdien overstiger 4,0 ‰.

Alternativt kan en annen passende validert metode brukes og utføres av et annet kvalifisert laboratorium.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

INFAI, Institut für biomedizinische Analytik & NMR-Imaging GmbH

Universitätsstraße 142

D-44799 Bochum

Tyskland

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/97/045/001

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 14 august 1997

Dato for siste fornyelse: 14 august 2007

10.OPPDATERINGSDATO

{MM/ÅÅÅÅ}

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Helicobacter Test INFAI 75 mg pulver til oral solution

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1 glass inneholder 75 mg 13C-urea pulver.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Hvitt, krystallinsk pulver til mikstur, oppløsning.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Helicobacter Test INFAI kan brukes til in vivo diagnostisering av gastroduodenal Helicobacter pylori infeksjon hos:

-voksne,

-ungdommer, som trolig har mage- eller tolvfingertarmsår.

Dette legemiddel er kun til bruk ved diagnostiske formål.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dette legemidlet bør kun administreres av utdannet helsepersonell og under passende medisinsk tilsyn.

Dosering

Helicobacter Test INFAI er en pusteprøve for engangsbruk. Pasienter over 12 år må innta innholdet i en beholder med 75 mg.

Administrasjonsmåte

For utføring av testprosedyren er det nødvendig for pasienter fra 12 år og eldre å innta 200 ml 100 % appelsinjuice eller 1 g sitronsyre i 200 ml vann (som et preadministrert testmåltid) samt vanlig vann (for å løse opp 13C-urea-pulveret).

Pasienten må ha fastet i minst 6 timer, fortrinnsvis over natten. Testprosedyren tar ca. 40 minutter.

Dersom testen må gjentas, skal dette ikke utføres før neste dag.

Suppresjon av Helicobacter pylori kan gi falskt negativt resultat. Testen skal derfor utføres først fire uker etter avsluttet systemisk antibiotikabehandling og to uker etter seneste inntatte dose av syresekresjonshemmende middel. Begge behandlinger kan interferere med Helicobacter pylori. Dette er spesielt viktig å merke seg etter eradikeringsbehandling av Helicobacter pylori.

Det er viktig å følge instruksjonene for utføring av testen (se pkt. 6.6), ellers kan testresultatet være usikkert.

4.3 Kontraindikasjoner

Testen må ikke brukes hos pasienter med bekreftet eller mistenkt gastrisk infeksjon eller atrofisk gastritt. Dette kan påvirke urea-utåndingstesten (se pkt. 4.2).

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

En positiv test er ikke alltid grunn til at eradikeringsbehandling er nødvendig. Differensialdiagnostikk med invasive endoskopiske metoder kan være indisert for å undersøke eventuelle andre komplikasjoner som f.eks. magesår, autoimmun gastritt og malignitet.

Helicobacter Test INFAIs diagnostiske pålitelighet er ikke tilstrekkelig dokumentert for at prøven skal kunne anbefales til pasienter med gastrektomi.

Helicobacter test INFAI for barn fra 3 til 11 år er tilgjengelig for barn over 3 år.

I enkelte tilfeller av A-gastritt (atrofisk gastritt) kan utåndingstesten resultere i falskt positivt resultat, og det kan være nødvendig å utføre andre tester for å fastslå tilstedeværelse av Helicobacter pylori.

Dersom pasienten kaster opp under testen, må testen gjentas med pasienten fastende og tidligst neste dag (se pkt. 4.2).

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Helicobacter Test INFAI påvirkes av alle behandlinger som interfererer med Helicobacter pylori og ureaseaktiviteten.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Prøveprosedyren antas å ikke være skadelig ved graviditet og amming.

Det anbefales at man merker seg preparatomtalen for legemidler som brukes i eradikasjonsbehandling vedrørende deres bruk ved graviditet og amming.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Helicobacter Test INFAI har ingen påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

4.8 Bivirkninger

Ingen kjente.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Kun 75 mg 13C-urea blir administrert, og det forventes dermed ikke at overdosering kan skje.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Andre diagnostiske midler, ATC-kode: V04CX

Mengden (75 mg) urea som administreres ved hvert testtilfelle kan ikke tilskrives noen farmakodynamisk aktivitet.

Etter oralt inntak når den merkede ureaen mageslimhinnen. I nærvær av Helicobacter pylori metaboliseres 13C-urea av enzymet urease som finnes i Helicobacter pylori.

2H2N(13CO)NH2 + 2H2O

enzymet urease

4NH3 + 213CO2

 

Karbondioksidet som dannes diffunderer inn i blodkarene. Herfra transporteres det som bikarbonat til lungene og frigjøres som 13CO2 med utåndingsluften.

I nærvær av bakteriell urease endres karbonisotopforholdet 13C/12C betydelig. Mengden 13CO2 i utåndingsluften bestemmes ved non-dispersiv infrarød spektroskopi (NDIR) og angis som den

absolutte forskjellen (∆δ-verdi) mellom null-minuttersverdien og 30-minuttersverdien.

Urease produseres i magesekken kun av Helicobacter pylori. Andre ureaseproduserende bakterier er sjelden funnet i magens flora.

Avskjæringsverdien mellom Helicobacter pylori-negative og -positive pasienter er bestemt til en ∆δ-

verdi på 4 ‰. Dette betyr at en økning i ∆δ-verdien på mer enn 4 ‰ indikerer en infeksjon. Sammenlignet med biopsiteknikk ved en Helicobacter pylori-infeksjon har pusteprøven i kliniske

utprøvinger utført på 457 pasienter vist en sensitivitet mellom 96,5 % til 97,9 % [95 % - KI: 94,05 % - 99,72 %] og en spesifisitet mellom 96,7 % til 100 % [95 % - KI: 94,17 % - 103,63 %, ].

Ved fravær av bakteriell urease absorberes hele mengden inntatt urea fra mage-tarmkanalen og metaboliseres på samme måte som endogent urea. Ammoniakk som dannes ved den bakterielle hydrolysen beskrevet ovenfor, metaboliseres som NH4+.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Oralt inntatt 13C-urea metaboliseres til karbondioksid og ammoniakk eller integreres i kroppens egen ureasyklus. En økning i 13CO2 måles deretter ved isotopanalyse.

Absorpsjon og distribusjon av 13CO2 er raskere enn ureasereaksjonen. Det hastighetshemmende trinnet i prosessen er Heliobacter ureasens evne til å spalte 13C-urea.

Bare hos Helicobacter pylori-positive pasienter sees en signifikant økning av 13CO2 i utåndingsprøven i løpet av de første 30 minutter etter inntak av 13C-urea (75 mg).

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare ved klinisk bruk av dette legemidlet.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Ingen.

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

3 år.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Skal ikke oppbevares over 25°C.

6.5 Emballasje (type og innhold)

En prøve inneholder 1 glass med tilleggskomponentene:

Nr

Komponent

Antall

Beholder (10 ml, polystyren med polyetylenkork) som inneholder 75 mg

13C-ureapulver til oral solution.

 

Utåndingsbeholdere:

 

Testtid: 00-minuttersverdi

 

Testtid: 30-minuttersverdi

Bøyelig sugerør for oppsamling av utåndingsluft i tilhørende pusteposer

Pasientskjema

Pakningsvedlegg

Klistremerke med strekkode

Ett prøvesett inneholder 50 glass med tilleggskomponentene:

Nr

Komponent

Antall

Beholder (10 ml, polystyren med polyetylenkork) som inneholder 75 mg

13C-ureapulver til oral solution.

 

Utåndingsbeholdere:

 

Testtid: 00-minuttersverdi

 

Testtid: 30-minuttersverdi

Bøyelig sugerør for oppsamling av utåndingsluft i tilhørende pusteposer

Pasientskjema

Pakningsvedlegg

Klistremerke med strekkode

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

1.Testen skal utføres i nærvær av en kvalifisert person.

2.Hver pasient skal journalføres i overensstemmelse med det medfølgende pasientskjema. Testen bør utføres med pasienten i hvilestilling.

3.Testen begynner med prøvesamling for å bestemme grunnverdien (kalt 00-minuttersverdi).

Ta sugerøret og en utåndingsbeholder merket med: ”Testtid: 00 minutters verdi” ut av testpakken.

Fjern proppen fra utåndingsbeholderen, pakk ut sugerøret og plassér det i utåndingsbeholderen.

Pust nå rolig gjennom sugerøret.

Fortsett å puste gjennom sugerøret samtidig som sugerøret trekkes opp og utåndingsbeholderen lukkes umiddelbart med proppen. (Dersom utåndingsbeholderen er åpen i mer enn 30 sekunder kan testen gi feilaktig resultat).

Hold utåndingsbeholderen rett og strekkodeetiketten merket med ”00-minutters verdi” klistres på beholderen.

4.Deretter må 200 ml 100 % appelsinjuice eller 1 g sitronsyre i 200 ml vann drikkes umiddelbart.

5.Nå følger tilberedning av testoppløsningen:

Beholderen som er merket “13C-ureapulver” tas ut av pakningen, åpnes og fylles 3/4 full med springvann.

Sett korken på beholderen og rist forsiktig til alt pulveret er oppløst. Hell innholdet i et drikkeglass.

Fyll 13C-ureabeholderen en andre og en tredje gang med vann og hell innholdet i drikkeglasset hver gang (totalt volum av springvann skal være ca. 30 ml).

6.Testløsningen må drikkes av pasienten med en gang, og tidspunktet for inntak skal noteres.

7.Tretti minutter etter at testoppløsningen er inntatt (punkt 6), utføres 30-minuttersprøven i den utåndingsbeholderen som er igjen i testpakken (Etikett: ”Testtid: 30-minutters-verdi) i henhold til beskrivelsen i punkt 3. Strekkodeetikettene merket med ”30-minutters-verdi” skal settes på denne prøven.

8.Klistre de relevante strekkodeetikettene i pasientskjemaet. Til slutt lukkes pakken med de selvklebende etikettene.

9.Utåndingsbeholderene må sendes i originalpakningen til et kvalifisert laboratorium for analyse.

Analyse av utåndingsprøvene og testspesifikasjoner for laboratorier

Pusteprøvene, samlet i 100 ml utåndingbeholdere, analyseres ved ikke-dispergerende infrarød spektroskopi (NDIR).

Analysen av 13C/12C-forholdet i utåndingsluftens karbondioksid er en integrert del av den diagnostiske testen Helicobacter Test INFAI. Testens nøyaktighet avhenger i meget stor grad av kvaliteten på analysen. Spesifikasjonen for pusteprøvens parametre slik som linearitet, stabilitet (presisjon av referansegass) og målenøyaktigheten er avgjørende for systemets pålitelighet.

Man må forsikre seg om at analysen utføres av et kvalifisert laboratorium. Det er anbefalt at analysen gjøres så snart som mulig etter at pusteprøvene er utført, og ikke senere enn 4 uker etter prøvetakingstidspunktet.

Den validerte metoden i applikasjonen er som følger:

Preparering av prøven til infrarød spektroskopi (NDIR)

Bestemmelse av 13C/12C-forholdet i pusteprøvens karbondioksid utføres direkte i utåndingsluften. Utåndingsluften fra beholderen introduseres i NDIR spektroskopet ved bruk av en variabel gasspumpe. Vanninnholdet i pusteprøven holdes konstant ved hjelp av en Nafion vannfelle. Til kalibrering og måling vil nødvendig CO2-fri luft (nullgass) produseres via et integrert CO2- absorpsjonsmiddel i analysatoren.

Infrarød spektroskopisk analyse

For å analysere karbondioksidet i pusten, sendes en bredbåndet infrarød utstrålingsbunt, emittert av en infrarød utstrålingskilde, vekselvis gjennom målekammeret og referansekammeret ved bruk av en strålebryter. De modulerte infrarøde strålene treffer så infrarøde detektorer, som er 2-lags overføringsdetektorer med et fremre og et bakre kammer fylt med isotopiske rene gasser (henholdsvis 13CO2 eller 12CO2) som skal måles. Den infrarøde utstrålingen i målekammeret svekkes av gasskomponenten som skal måles, slik at strålingslikevekten mellom målende og sammenlignende stråle blir forstyrret. Konsekvensen er en temperatursvingning, som igjen fører til et skiftende trykk i det fremre kammeret i den infrarøde detektoren. En membrankondensator som er forbundet med dette kammeret, som eksponeres for høy direkte resistansspenning, omdanner disse trykkskiftningene til alternativ spenning, som igjen er et mål på den isotopiske komposisjonen i utåndingsluftens karbondioksid.

Prøveinnløp

Et semi-automatisk prøveinnløpssystem injiserer målegassen i bestemte mengder inn i nullgassen som sirkulerer i gasskretsen i det infrarøde spektroskopet. Dette gjør det mulig å måle 13C/12C-forholdet i CO2-konsentrasjoner over 1 %.

Spesifikasjoner for bestemmelse av 13C/12C-forholdet

Pusteprøvens konsept er basert på oral administrering av 13C-merket urea, som hydrolyseres enzymatisk, denne hydrolyseprosessen overvåkes ved å måle 13CO2 i utåndingsluften ved bruk av ikke-dispergerende spektroskopi.

Infrarødt spektroskop for analyse av pusteprøver må innfri følgende spesifikasjoner:

Mangfoldig reproduksjon:

Minst 3 reanalyser på samme prøve under analyseringen.

Sikkerhetshåndtering:

Oppbevar måleparametre og resultater på et sikkert sted

 

for å unngå senere manipulering.

Hovedparametre som verifiserer spesifikasjonene er linearitet, stabilitet og målenøyaktighet.

Nullstilling av detektorene ved nullgass generert i spektroskopet. Endepunktjustering av detektorene ved kalibreringsgasser i eksakte kjente konsentrasjoner.

Linearitet:

< 0,5

‰ for pusteprøver med variasjon i CO2-

 

konsentrasjon mellom 1-7 %

Stabilitet:

< 0,3

‰ for 10 påfølgende målinger

Målenøyaktighet:

≤ 0,5 ‰ av naturlig forekommende 13C ved bruk av en 100

 

ml utåndingsbeholder med 3 % CO2 konsentrasjon.

Infeksjon med Helicobacter pylori foreligger dersom forskjellen i 13C/12C-forholdet mellom grunnverdien og 30-minuttersverdien overstiger 4,0 ‰.

Alternativt kan en annen passende validert metode brukes og utføres av et annet kvalifisert laboratorium.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

INFAI, Institut für biomedizinische Analytik & NMR-Imaging GmbH

Universitätsstraße 142

D-44799 Bochum

Tyskland

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/97/045/002

EU/1/97/045/004

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 14 august 1997

Dato for siste fornyelse: 14 august 2007

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Helicobacter Test INFAI til barn i alderen 3 til 11 år, 45 mg pulver til oral solution

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1 glass inneholder 45 mg 13C-urea pulver.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Hvitt, krystallinsk pulver til mikstur, oppløsning.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Helicobacter Test INFAI kun til in vivo diagnostikk av Helicobacter pylori-infeksjon i ventrikkel og duodenum hos barn i alderen 3 til 11 år.

Dette legemiddel er kun til bruk ved diagnostiske formål.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dette legemidlet bør kun administreres av utdannet helsepersonell og under passende medisinsk tilsyn.

Dosering

Helicobacter Test INFAI til barn i alderen 3 til 11 er en pusteprøve for engangsbruk. Barn i alderen 3 til 11 år må innta innholdet i en beholder med 45 mg.

Administrasjonsmåte

For utføring av testen trengs 100 ml 100 % appelsinjuice (som skal inntas umiddelbart før testen) og vanlig vann (for å løse opp 13C-urea-pulveret).

Pasienten må ha fastet i minst 6 timer, fortrinnsvis over natten. Testprosedyren tar ca. 40 minutter.

Dersom testen må gjentas, skal dette ikke utføres før neste dag.

Suppresjon av Helicobacter pylori kan gi falskt negativt resultat. Testen skal derfor utføres først fire uker etter avsluttet systemisk antibiotikabehandling og to uker etter seneste inntatte dose av syresekresjonshemmende middel. Begge behandlinger kan interferere med Helicobacter pylori. Dette er spesielt viktig å merke seg etter eradikeringsbehandling av Helicobacter pylori.

Det er viktig å følge instruksjonene for utføring av testen (se pkt. 6.6), ellers kan testresultatet være usikkert.

4.3 Kontraindikasjoner

Testen må ikke brukes hos pasienter med bekreftet eller mistenkt gastrisk infeksjon eller atrofisk gastritt, noe som kan påvirke urea-utåndingstesten (se pkt. 4.2).

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

En positiv test tilsier ikke alltid at eradikeringsbehandling er nødvendig. Differensialdiagnostikk med invasive endoskopiske metoder kan være indisert for å undersøke eventuelle andre komplikasjoner som f.eks. magesår, autoimmun gastritt og malignitet.

Testens pålitelighet er ikke tilstrekkelig dokumentert for at testen skal kunne anbefales til pasienter med gastrektomi og som er yngre enn 3 år.

I enkelte tilfeller av A-gastritt (atrofisk gastritt) kan utåndingstesten resultere i et falskt positivt resultat, og det kan være nødvendig å utføre andre tester for å fastslå tilstedeværelse av Helicobacter pylori.

Dersom pasienten kaster opp under testen, må testen gjentas med pasienten fastende og tidligst neste dag (se pkt. 4.2).

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Helicobacter Test INFAI til barn i alderen 3 til 11 år påvirkes av alle behandlinger som interfererer med Helicobacter pylori og ureaseaktiviteten.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Ikke relevant.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Ikke relevant.

4.8 Bivirkninger

Ingen kjente.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Kun 45 mg 13C-urea blir administrert og overdosering er derfor ikke forventet.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Andre diagnostiske midler, ATC-kode: V04C X

Mengden urea som administreres ved hvert testtilfelle kan ikke tilskrives noen farmakodynamisk aktivitet.

Etter oralt inntak når den merkede ureaen mageslimhinnen. I nærvær av Helicobacter pylori metaboliseres 13C-urea av enzymet urease som finnes i Helicobacter pylori.

enzymet urease

2H2N(13CO)NH2 + 2H2O ————————> 4NH3 + 213CO2

Karbondioksidet som dannes diffunderer inn i blodkarene. Herfra transporteres det som bikarbonat til lungene og frigjøres som 13CO2 med utåndingsluften.

I nærvær av bakteriell urease endres karbonisotopforholdet 13C/12C betydelig. Mengden 13CO2 i utåndingsluften bestemmes gjennom isotop-ratio-massespektrometri (IRMS) og angis som den absolutte forskjellen (∆δ-verdi) mellom null-minuttersverdien og 30-minuttersverdien.

Urease produseres i magesekken kun av Helicobacter pylori. Andre ureaseproduserende bakterier er sjelden funnet i magens flora.

Avskjæringsverdien mellom Helicobacter pylori-negative og -positive pasienter er bestemt til en ∆δ- verdi på 4 ‰. Dette betyr at en økning av ∆δ-verdien på mer enn 4 ‰ indikerer at en infeksjon foreligger. Sammenlignet med biopsiteknikk har utåndingstesten i kliniske utprøvninger utført på 168 pasienter i alderen 3 til 11 år vist en følsomhet på 98,4 % [90 % - CI: ≥ 93,9 %] og en spesifisitet på 98,1 % [90 % - CI: ≥ 95,1 %].

I fravær av bakteriell urease absorberes hele mengden inntatt urea fra mage-tarmkanalen og metaboliseres på samme måte som endogent urea. Ammoniakk som dannes ved den bakterielle hydrolysen som er beskrevet ovenfor, metaboliseres som NH4+.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Oralt inntatt 13C-urea metaboliseres til karbondioksid og ammoniakk eller integreres i kroppens egen ureasyklus. En økning i 13CO2 måles deretter ved isotopanalyse.

Absorpsjon og distribusjon av 13CO2 er raskere enn ureasereaksjonen. Det hastighetshemmende trinnet i prosessen er Heliobacter ureasens evne til å spalte 13C-urea.

Bare hos Helicobacter pylori-positive pasienter sees en signifikant økning av 13CO2 i utåndingsprøven i løpet av de første 30 minutter etter inntak av 13C-urea.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare ved klinisk bruk av dette legemidlet.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Ingen.

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

3 år.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Skal ikke oppbevares over 25°C.

6.5 Emballasje (type og innhold)

En testpakke inneholder følgende:

Nr

Komponent

Antall

Beholder (10 ml, polystyren med polyetylenkork) som inneholder 45 mg

13C-ureapulver til oral solution.

 

Merkede glass- eller plastbeholdere for prøvetaking, oppbevaring og

 

transport av testprøvene for analyse.

 

Testtid: 00-minuttersverdi

 

 

Testtid: 30-minuttersverdi

Bøyelig sugerør for oppsamling av utåndingsluft i tilhørende

testbeholder.

 

 

Pasientskjema

Pakningsvedlegg

Ark med strekkodeetiketter

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

1.Testen skal utføres i nærvær av en kvalifisert person.

2.Hver pasient skal journalføres i overensstemmelse med det medfølgende pasientskjema. Testen bør utføres med pasienten i hvilestilling.

3.Testen begynner med prøvesamling for å bestemme grunnnverdien (kalt 00-minutters verdi).

Sugerøret og de to prøvebeholderne merket: “Testtid: 00-minutters verdi” tas ut av testpakken.

Fjern proppen fra en av testbeholderene, pakk ut sugerøret og plassér det i beholderen slik at det når bunnen av beholderen.

Pust nå rolig gjennom sugerøret til testbeholderens innside dugger.

Fortsett å puste gjennom sugerøret samtidig som sugerøret trekkes opp og lukk deretter beholderen umiddelbart.

(Dersom testbeholderen står oppe i mer enn 30 sekunder kan testen gi feilaktig resultat.)

Testbeholderen skal holdes rett, og strekkodeetiketten markert med nullverdi skal klistres på beholderen slik at strekkodens linjer er horisontale.

4.Fyll den andre testbeholderen (merket: “Testtid: 00-minuttersverdi”) med utåndingsluft på samme måte.

5.Deretter må 100 ml 100 % appelsinjuice drikkes umiddelbart.

6.Nå følger tilberedning av testoppløsningen:

Beholderen som er merket “13C-ureapulver” tas ut av pakningen, åpnes og fylles 3/4 full med springvann.

Sett korken på beholderen og rist forsiktig til alt pulveret er oppløst. Hell innholdet i et drikkeglass.

Fyll 13C-ureabeholderen ytterligere to ganger med vann og hell innholdet i drikkeglasset hver gang (totalt volum av springvann skal være ca. 30 ml).

7.Testløsningen må drikkes av pasienten med en gang, og tidspunktet for inntak skal noteres.

8.30 minutter etter at testoppløsningen er inntatt (punkt 7) skal 30-minutterstesten utføres som beskrevet under punkt 3-4. De to testbeholderene som er igjen i pakningen og er merket: “Testtid: 30-minuttersverdi” skal benyttes. Strekkodeetiketten merket med “30-minuttersverdi” skal settes på disse prøvene.

9.Klistre inn de relevante strekkodeetikettene i pasientskjemaet. Lukk pakken med de selvklebende etikettene.

10.Testbeholderne må sendes i originalpakning for analysering ved et kvalifisert laboratorium.

Analyse av utåndingsprøvene og testspesifikasjoner for laboratorier.

Utåndingsprøven som er oppsamlet i 10 ml glass- eller plastbeholdere, analyseres med isotop-ratio massespektrometri (IRMS).

Analysen av 13C/12C-forholdet i utåndingsluftens karbondioksid er en integrert del av den diagnostiske testen Helicobacter Test INFAI. Testens nøyaktighet avhenger i meget stor grad av kvaliteten på analysen. Spesifikasjonen for massespektrometrets parametre slik som linearitet, stabilitet (presisjon av referansegass) og målenøyaktigheten er avgjørende for systemets pålitelighet.

Man må forsikre seg om at analysen utføres av kvalifiserte laboratorier. Den validerte metoden i applikasjonen er som følger:

Klargjøring av prøven for IRMS

For å bestemme 13C/12C-forholdet i utåndingsluftens karbondioksid med massespektrometri må karbondioksiden separeres fra utåndingsluften og introduseres inn i massespektrometeret. Det automatiske prøveklargjøringssystemet for isotop-massespektrometre som er satt opp for analyse av utåndingsluft, baserer seg på gasskromatografisk separasjon ved kontinuerlig flyt.

Vann fjernes fra prøven ved hjelp av en Nafion vannavskiller, eller ved hjelp av et gasskromatografisk system som separerer de enkelte gassene på en gasskromotografiskkolonne med helium som bœregass. De separerte gassene fra utåndingsluften detekteres av en ionedetektor når de passerer kolonnen.

Gassfraksjonen med karbondioksid som, identifisert ved sin karakteristiske retensjonstid, introduseres inn i massespektrometeret.

Massespektrometeranalyse

For å analysere avskilt karbondioksid må molekylene ioniseres, formes til en ionestrøm, akselereres av et elektrisk felt, avbøyes i et magnetfelt og til slutt detekteres. Disse fem prosessene skjer i et massespektrometer som består av tre separate deler: ionekilde, analysatorkilde, og detektor. Ionisering, ionestråledannelse og akselerasjon skjer i kilden, den magnetiske avbøyningen skjer i analysatoren og deteksjonen skjer i detektoren.

Prøveinnløp

Det finnes mange systemer for introduksjon av karbondioksid i analysatoren. For analyse av utåndingsluft er det viktig å sammenligne prøvens karbondioksid med en gassreferansestandard. Dette sikrer systemets nøyaktighet ettersom beregningen av isotopinnholdet i karbondioksiden gjøres mot en uavhengig standard.

Spesifikasjoner for bestemmelse av 13C/12C-forholdet.

Utåndingstesten baseres på administrering av et spesifikt 13C-merket urea, hvis metabolittutnyttelse bestemmes ved å måle 13CO2 i utåndingsluft.

Massespektrometeret må kunne ha følgende egenskaper:

Flere gjentagende analyser:

Minst 3 reanalyser av samme prøve under analyseringen.

Sikkerhetshåndtering:

Oppbevare måleparametre og resultater på et sikkert sted for å unngå

 

senere manipulering.

Innstilling:

13C/12C-forholdet med hensyn på Pee Dee Beliminate (PDB)

Prøvevolum:

< 200 l

Hovedparametre som verifiserer spesifikasjonene er linearitet, stabilitet (presisjon av referansegass) og målenøyaktighet.

Alle massespektrometre til analyse av utåndingsluft må oppfylle følgende spesifikasjoner:

Linearitet:

< 0,5

‰ for utåndingsprøve med variasjon i CO2-konsentrasjonen

 

mellom 1–7 %

Stabilitet:

< 0,2

‰ for 10 påfølgende målinger etter hverandre

Målenøyaktighet:

< 0,3

‰ av naturlig forekommende 13C i hver 10 ml prøve med 3 %

CO2-konsentrasjon

Infeksjon med Helicobacter pylori foreligger dersom forskjellen i 13C/12C-forholdet mellom grunnverdien og 30-minuttersverdien overstiger 4,0 ‰.

Alternativt kan en annen passende validert metode brukes og utføres av et annet kvalifisert laboratorium.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

INFAI, Institut für biomedizinische Analytik & NMR-Imaging GmbH

Universitätsstraße 142

D-44799 Bochum

Tyskland

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/97/045/003

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 14 august 1997

Dato for siste fornyelse: 14 august 2007

10. OPPDATERINGSDATO

{MM/ÅÅÅÅ}

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Helicobacter Test INFAI 75 mg pulver til oral solution

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1 glass inneholder 75 mg 13C-urea pulver.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Hvitt, krystallinsk pulver til mikstur, oppløsning.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Helicobacter Test INFAI kan brukes til in vivo diagnostisering av gastroduodenal Helicobacter pylori infeksjon hos:

-voksne,

-ungdommer, som trolig har mage- eller tolvfingertarmsår.

Dette legemiddel er kun til bruk ved diagnostiske formål.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dette legemidlet bør kun administreres av utdannet helsepersonell og under passende medisinsk tilsyn.

Dosering

Helicobacter Test INFAI er en pusteprøve for engangsbruk. Pasienter over 12 år må innta innholdet i en beholder med 75 mg.

Administrasjonsmåte

For utføring av testprosedyren er det nødvendig for pasienter fra 12 år og eldre å innta 200 ml 100 % appelsinjuice eller 1 g sitronsyre i 200 ml vann (som et preadministrert testmåltid) samt vanlig vann (for å løse opp 13C-urea-pulveret).

Pasienten må ha fastet i minst 6 timer, fortrinnsvis over natten. Testprosedyren tar ca. 40 minutter.

Dersom testen må gjentas, skal dette ikke utføres før neste dag.

Suppresjon av Helicobacter pylori kan gi falskt negativt resultat. Testen skal derfor utføres først fire uker etter avsluttet systemisk antibiotikabehandling og to uker etter seneste inntatte dose av syresekresjonshemmende middel. Begge behandlinger kan interferere med Helicobacter pylori. Dette er spesielt viktig å merke seg etter eradikeringsbehandling av Helicobacter pylori.

Det er viktig å følge instruksjonene for utføring av testen (se pkt. 6.6), ellers kan testresultatet være usikkert.

4.3 Kontraindikasjoner

Testen må ikke brukes hos pasienter med bekreftet eller mistenkt gastrisk infeksjon eller atrofisk gastritt. Dette kan påvirke urea-utåndingstesten (se pkt. 4.2).

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

En positiv test er ikke alltid grunn til at eradikeringsbehandling er nødvendig. Differensialdiagnostikk med invasive endoskopiske metoder kan være indisert for å undersøke eventuelle andre komplikasjoner som f.eks. magesår, autoimmun gastritt og malignitet.

Helicobacter Test INFAIs diagnostiske pålitelighet er ikke tilstrekkelig dokumentert for at prøven skal kunne anbefales til pasienter med gastrektomi.

Helicobacter test INFAI for barn fra 3 til 11 år er tilgjengelig for barn over 3 år.

I enkelte tilfeller av A-gastritt (atrofisk gastritt) kan utåndingstesten resultere i falskt positivt resultat, og det kan være nødvendig å utføre andre tester for å fastslå tilstedeværelse av Helicobacter pylori.

Dersom pasienten kaster opp under testen, må testen gjentas med pasienten fastende og tidligst neste dag (se pkt. 4.2).

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Helicobacter Test INFAI påvirkes av alle behandlinger som interfererer med Helicobacter pylori og ureaseaktiviteten.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Prøveprosedyren antas å ikke være skadelig ved graviditet og amming.

Det anbefales at man merker seg preparatomtalen for legemidler som brukes i eradikasjonsbehandling vedrørende deres bruk ved graviditet og amming.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Helicobacter Test INFAI har ingen påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

4.8 Bivirkninger

Ingen kjente.

4.9 Overdosering

Kun 75 mg 13C-urea blir administrert, og det forventes dermed ikke at overdosering kan skje.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Andre diagnostiske midler, ATC-kode: V04CX

Mengden (75 mg) urea som administreres ved hvert testtilfelle kan ikke tilskrives noen farmakodynamisk aktivitet.

Etter oralt inntak når den merkede ureaen mageslimhinnen. I nærvær av Helicobacter pylori metaboliseres 13C-urea av enzymet urease som finnes i Helicobacter pylori.

2H2N(13CO)NH2 + 2H2O

enzymet urease

4NH3 + 213CO2

 

Karbondioksidet som dannes diffunderer inn i blodkarene. Herfra transporteres det som bikarbonat til lungene og frigjøres som 13CO2 med utåndingsluften.

I nærvær av bakteriell urease endres karbonisotopforholdet 13C/12C betydelig. Mengden 13CO2 i utåndingsluften bestemmes ved non-dispersiv infrarød spektroskopi (NDIR) og angis som den

absolutte forskjellen (∆δ-verdi) mellom null-minuttersverdien og 30-minuttersverdien.

Urease produseres i magesekken kun av Helicobacter pylori. Andre ureaseproduserende bakterier er sjelden funnet i magens flora.

Avskjæringsverdien mellom Helicobacter pylori-negative og -positive pasienter er bestemt til en ∆δ-

verdi på 4 ‰. Dette betyr at en økning i ∆δ-verdien på mer enn 4 ‰ indikerer en infeksjon. Sammenlignet med biopsiteknikk ved en Helicobacter pylori-infeksjon har pusteprøven i kliniske

utprøvinger utført på 457 pasienter vist en sensitivitet mellom 96,5 % til 97,9 % [95 % - KI: 94,05 % - 99,72 %] og en spesifisitet mellom 96,7 % til 100 % [95 % - KI: 94,17 % - 103,63 %].

Ved fravær av bakteriell urease absorberes hele mengden inntatt urea fra mage-tarmkanalen og metaboliseres på samme måte som endogent urea. Ammoniakk som dannes ved den bakterielle hydrolysen beskrevet ovenfor, metaboliseres som NH4+.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Oralt inntatt 13C-urea metaboliseres til karbondioksid og ammoniakk eller integreres i kroppens egen ureasyklus. En økning i 13CO2 måles deretter ved isotopanalyse.

Absorpsjon og distribusjon av 13CO2 er raskere enn ureasereaksjonen. Det hastighetshemmende trinnet i prosessen er Heliobacter ureasens evne til å spalte 13C-urea.

Bare hos Helicobacter pylori-positive pasienter sees en signifikant økning av 13CO2 i utåndingsprøven i løpet av de første 30 minutter etter inntak av 13C-urea (75 mg).

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare ved klinisk bruk av dette legemidlet.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Ingen.

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

3 år.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Skal ikke oppbevares over 25°C.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Ett prøvesett inneholder 50 glass med tilleggskomponentene:

Nr

Komponent

Antall

Beholder (10 ml, polystyren med polyetylenkork) som inneholder

75 mg 13C-ureapulver til oral solution.

Pasientskjema

Pakningsvedlegg

Ark med strekkodeetiketter og klistremerke

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

1.Testen skal utføres i nærvær av en kvalifisert person.

2.Hver pasient skal journalføres i overensstemmelse med det medfølgende pasientskjema. Testen bør utføres med pasienten i hvilestilling.

3.Testen begynner med prøvesamling for å bestemme grunnverdien (kalt 00-minuttersverdi).

Ta sugerøret og utåndingsbeholderne (beholder eller pose) merket med ”Testtid: 00 minutters verdi” ut av testpakken.

Fjern proppen fra utåndingsbeholderen (beholder eller pose), pakk ut sugerøret og plassér det i beholderen.

Pust nå rolig gjennom sugerøret inn i utåndingsbeholderen.

Fortsett å puste gjennom sugerøret samtidig som sugerøret trekkes opp og utåndingsbeholderen (beholder eller pose) lukkes umiddelbart med proppen. (Dersom utåndingsbeholderen er åpen i mer enn 30 sekunder kan testen gi feilaktig resultat).

Hold utåndingsbeholderen eller –posen rett og strekkodeetiketten merket med ”00- minutters verdi” klistres på beholderen.

4.Fyll den andre utåndingsbeholderen (Merk ”Prøvetid: 00-minutters verdi”) med pust på samme måte. For infrarød analyse brukes kun én utåndingsbeholder.

5.Deretter må 200 ml 100 % appelsinjuice eller 1 g sitronsyre i 200 ml vann drikkes umiddelbart.

6.Nå følger tilberedning av testoppløsningen:

Beholderen som er merket “13C-ureapulver” tas ut av pakningen, åpnes og fylles 3/4 full med springvann.

Sett korken på beholderen og rist forsiktig til alt pulveret er oppløst. Hell innholdet i et drikkeglass.

Fyll 13C-ureabeholderen en andre og en tredje gang med vann og hell innholdet i drikkeglasset hver gang (totalt volum av springvann skal være ca. 30 ml).

7.Testløsningen må drikkes av pasienten med en gang, og tidspunktet for inntak skal noteres.

8.Tretti minutter etter at testoppløsningen er inntatt (punkt 7), utføres 30-minuttersprøven i den utåndingsbeholderen (beholder eller pose) som er igjen i testpakken (Etikett: ”Testtid: 30- minutters-verdi) i henhold til beskrivelsen i punkt 3 til 4. Strekkodeetikettene merket med ”30- minutters-verdi” skal settes på disse prøvene.

9.Klistre de relevante strekkodeetikettene i pasientskjemaet. Til slutt lukkes pakken med de selvklebende etikettene.

10.Utåndingsprøvebeholderene (beholdere eller poser) må sendes i originalpakningen til et kvalifisert laboratorium for analyse.

Analyse av utåndingsprøvene og testspesifikasjoner for laboratorier for infrarød analysator eller massespektrometri (IRMS)

Infrarød spektroskopi (NDIR)

Pusteprøvene, samlet i 100 ml utåndingbeholdere, analyseres ved ikke-dispergerende infrarød spektroskopi (NDIR).

Analysen av 13C/12C-forholdet i utåndingsluftens karbondioksid er en integrert del av den diagnostiske testen Helicobacter Test INFAI. Testens nøyaktighet avhenger i meget stor grad av kvaliteten på analysen. Spesifikasjonen for pusteprøvens parametre slik som linearitet, stabilitet (presisjon av referansegass) og målenøyaktigheten er avgjørende for systemets pålitelighet.

Man må forsikre seg om at analysen utføres av et kvalifisert laboratorium. Det er anbefalt at analysen gjøres så snart som mulig etter at pusteprøvene er utført, og ikke senere enn 4 uker etter prøvetakingstidspunktet.

Den validerte metoden i applikasjonen er som følger:

Preparering av prøven til infrarød spektroskopi (NDIR)

Bestemmelse av 13C/12C-forholdet i pusteprøvens karbondioksid utføres direkte i utåndingsluften. Utåndingsluften fra beholderen introduseres i NDIR spektroskopet ved bruk av en variabel gasspumpe. Vanninnholdet i pusteprøven holdes konstant ved hjelp av en Nafion vannfelle. Til kalibrering og måling vil nødvendig CO2-fri luft (nullgass) produseres via et integrert CO2- absorpsjonsmiddel i analysatoren.

Infrarød spektroskopisk analyse

For å analysere karbondioksidet i pusten, sendes en bredbåndet infrarød utstrålingsbunt, emittert av en infrarød utstrålingskilde, vekselvis gjennom målekammeret og referansekammeret ved bruk av en strålebryter. De modulerte infrarøde strålene treffer så infrarøde detektorer, som er 2-lags overføringsdetektorer med et fremre og et bakre kammer fylt med isotopiske rene gasser (henholdsvis 13CO2 eller 12CO2) som skal måles. Den infrarøde utstrålingen i målekammeret svekkes av gasskomponenten som skal måles, slik at strålingslikevekten mellom målende og sammenlignende stråle blir forstyrret. Konsekvensen er en temperatursvingning, som igjen fører til et skiftende trykk i det fremre kammeret i den infrarøde detektoren. En membrankondensator som er forbundet med dette kammeret, som eksponeres for høy direkte resistansspenning, omdanner disse trykkskiftningene til alternativ spenning, som igjen er et mål på den isotopiske komposisjonen i utåndingsluftens karbondioksid.

Prøveinnløp

Et semi-automatisk prøveinnløpssystem injiserer målegassen i bestemte mengder inn i nullgassen som sirkulerer i gasskretsen i det infrarøde spektroskopet. Dette gjør det mulig å måle 13C/12C-forholdet i CO2-konsentrasjoner over 1 %.

Spesifikasjoner for bestemmelse av 13C/12C-forholdet

Pusteprøvens konsept er basert på oral administrering av 13C-merket urea, som hydrolyseres enzymatisk, denne hydrolyseprosessen overvåkes ved å måle 13CO2 i utåndingsluften ved bruk av ikke-dispergerende spektroskopi.

Infrarødt spektroskop for analyse av pusteprøver må innfri følgende spesifikasjoner:

Mangfoldig reproduksjon:

Minst 3 reanalyser på samme prøve under analyseringen.

Sikkerhetshåndtering:

Oppbevar måleparametre og resultater på et sikkert sted for

 

å unngå senere manipulering.

Hovedparametre som verifiserer spesifikasjonene er linearitet, stabilitet og målenøyaktighet.

Nullstilling av detektorene ved nullgass generert i spektroskopet. Endepunktjustering av detektorene ved kalibreringsgasser i eksakte kjente konsentrasjoner.

Linearitet:

< 0,5

‰ for pusteprøver med variasjon i CO2-konsentrasjon

 

mellom 1-7 %

Stabilitet:

< 0,3

‰ for 10 påfølgende målinger

Målenøyaktighet:

≤ 0,5 ‰ av naturlig forekommende 13C ved bruk av en 100

 

ml utåndingsbeholder med 3 % CO2 konsentrasjon.

Infeksjon med Helicobacter pylori foreligger dersom forskjellen i 13C/12C-forholdet mellom grunnverdien og 30-minuttersverdien overstiger 4,0 ‰.

Alternativt kan en annen passende validert metode brukes og utføres av et annet kvalifisert laboratorium.

Analyse av utåndingsprøvene og testspesifikasjoner for laboratorier.

Massespektometri (IRMS)

Utåndingsprøven som er oppsamlet i 10 ml glass- eller plastbeholdere, analyseres med isotop-ratio massespektrometri (IRMS).

Analysen av 13C/12C-forholdet i utåndingsluftens karbondioksid er en integrert del av den diagnostiske testen Helicobacter Test INFAI. Testens nøyaktighet avhenger i meget stor grad av kvaliteten på analysen. Spesifikasjonen for massespektrometrets parametre slik som linearitet, stabilitet (presisjon av referansegass) og målenøyaktigheten er avgjørende for systemets pålitelighet.

Man må forsikre seg om at analysen utføres av et kvalifisert laboratorium. Den validerte metoden i søknaden er som følger:

Klargjøring av prøven (for IRMS)

For å bestemme 13C/12C-forholdet i utåndingsluftens karbondioksid med massespektrometri må karbondioksiden separeres fra utåndingsluften og injiseres inn i massespektrometeret. Det automatiske prøveopparbeidelsessystemet for isotop-massespektrometre som satt opp for analyse av utåndingsluft, baserer seg på gasskromatografisk separasjon ved kontinuerlig flow.

Vann fjernes fra prøven ved hjelp av en Nafion vannavskiller, eller ved hjelp av et gasskromatografisk opparbeidingssystem som separerer de enkelte gassene i en gasskromotografisk kolonne med helium som bœregass. De separerte gassene fra utåndingsluften detekteres av en ionedetektor når de passerer kolonnen. Gassfraksjonen med karbondioksid som er identifisert av sin karakteristiske retensjonstid, injiseres inn i massespektrometeret.

Massespektrometeranalyse

For å analysere den avskilte karbondioksiden må molekylene ioniseres, formes til en ionestrøm, akselereres av et elektrisk felt, avbøyes i et magnetfelt og til slutt detekteres. Disse fem prosessene skjer i et massespektrometer som består av tre separate deler: ionekilde, anlaysator og detektor. Ionisering, ionestråledannelse og akselerasjon skjer i ionekilden, den magnetiske avbøyningen skjer i analysatoren og deteksjonen skjer i detektoren.

Prøveinjektor

Det finnes mange systemer for injisering av karbondioksid i analysatoren. For analyse av utåndingsluft er det viktig å sammenligne prøvens karbondioksid med en gassreferansestandard. Dette sikrer systemets nøyaktighet ettersom beregningen av isotopinnholdet i karbondioksiden gjøres mot en uavhengig standard.

Spesifikasjoner for bestemmelse av 13C/12C-forholdet

Utåndingstesten baseres på administrering av et spesifikt 13C-merket urea, hvis metabolittutnyttelse bestemmes ved å måle 13CO2 i utåndingsluft.

Massespektrometeret må kunne ha følgende egenskaper:

Flere gjentagende analyser:

Minst 3 reanalyser på samme prøve under analyseringen.

Sikkerhetshåndtering:

Oppbevare måleparametre og resultater på et sikkert sted for å

 

unngå senere manipulering.

Innstilling:

13C/12C-forholdet med hensyn på Pee Dee Beliminate (PDB)

Prøvevolum:

< 200 l

Hovedparametre som verifiserer spesifikasjonene er linearitet, stabilitet (presisjon av referansegass) og målenøyaktighet.

Alle massespektrometre for analyse av utåndingsluft må oppfylle følgende spesifikasjoner:

Linearitet:

< 0,5

‰ for utåndingsprøve med variasjon i CO2-

 

konsentrasjonen fra 1 – 7 %

Stabilitet:

< 0,2

‰ for 10 påfølgende målinger etter hverandre

Målenøyaktighet:

< 0,3

‰ av naturlig forekommende 13C i hver 10 ml

 

prøve med 3 % CO2-konsentrasjon

Infeksjon med Helicobacter pylori foreligger dersom forskjellen i 13C/12C-forholdet mellom grunnverdien og 30-minuttersverdien overstiger 4,0 ‰.

Alternativt kan en annen passende validert metode brukes og utføres av et annet kvalifisert laboratorium.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

INFAI, Institut für biomedizinische Analytik & NMR-Imaging GmbH

Universitätsstraße 142

D-44799 Bochum

Tyskland

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/97/045/005

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 14 august 1997

Dato for siste fornyelse: 14 august 2007

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter