Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
Velg språk for nettsiden

Ibandronic Acid Sandoz (ibandronic acid) – Preparatomtale - M05BA06

Updated on site: 07-Oct-2017

Medikamentets navnIbandronic Acid Sandoz
ATC-kodeM05BA06
Stoffibandronic acid
ProdusentSandoz GmbH

1.LEGEMIDLETS NAVN

Ibandronic acid Sandoz 50 mg tabletter, filmdrasjerte

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 50 mg ibandronsyre (som ibandronatnatriummonohydrat).

Hjelpestoff(er) med kjent effekt:

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 0,86 mg (som laktosemonohydrat).

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Tablett, filmdrasjert

Hvite, runde, bikonvekse tabletter.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Ibandronic acid Sandoz er hos voksne indisert for forebygging av skjelettforandringer (patologiske frakturer, beinkomplikasjoner som krever radioterapi eller kirurgi) hos pasienter med brystkreft og skjelettmetastaser.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Behandling med Ibandronic acid Sandoz bør initieres av leger med erfaring i kreftbehandling.

Dosering

Anbefalt dosering er én 50 mg filmdrasjert tablett daglig.

Spesielle populasjoner

Nedsatt leverfunksjon

Ingen dosejustering er nødvendig (se pkt. 5.2).

Nedsatt nyrefunksjon

Det er ikke nødvendig med dosejustering for pasienter med lett nedsatt nyrefunksjon (CLcr ≥ 50 og < 80 ml/min).

For pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (CLcr ≥ 30 og < 50 ml/min) anbefales dosejustering til én 50 mg filmdrasjert tablett annenhver dag (se pkt. 5.2).

For pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (CLcr < 30 ml/min) er anbefalt dose én 50 mg filmdrasjert tablett én gang i uken. Se doseringsanvisning over.

Eldre

Ingen dosejustering er nødvendig (se pkt. 5.2).

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av ibandronsyre hos barn og ungdom under 18 år ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data (se pkt. 5.1 og 5.2).

Administrasjonsmåte

Til oral bruk.

Ibandronic acid Sandoz-tabletter skal tas fastende (minst 6 timer etter siste måltid kvelden før) og før dagens første inntak av mat eller drikke. Likeledes skal andre legemidler og tilskudd (inkludert kalsium) unngås før inntak av Ibandronic acid Sandoz-tabletter. Fastetiden skal fortsette i minst

30 minutter etter at tabletten er tatt. Vann kan til enhver tid drikkes under Ibandronic acid Sandoz- behandling (se pkt. 4.5). Vann med høy kalsiumkonsentrasjon skal ikke brukes. Hvis det er mistanke om mulig høyt kalsiumnivå i springvannet (hardt vann), anbefales det å bruke flaskevann med lavt mineralinnhold.

-Tablettene skal svelges hele sammen med et fullt glass vann (180 til 240 ml), mens pasienten sitter eller står oppreist.

-Pasienten bør ikke legge seg ned før tidligst 60 minutter etter inntak av Ibandronic acid Sandoz.

-Pasienten skal ikke tygge, suge eller knuse tabletten, på grunn av fare for sårdannelser i munnhule og svelg.

-Kun vann skal tas sammen med Ibandronic acid Sandoz.

4.3Kontraindikasjoner

-Abnormaliteter i øsofagus som medfører forsinket tømming fra øsofagus, slik som striktur eller akalasi

-Manglende evne til å stå eller sitte oppreist i minst 60 minutter

-Hypokalsemi

-Overfølsomhet overfor ibandronsyre eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Pasienter med forstyrrelser i bein- og mineralmetabolismen

Hypokalsemi og andre forstyrrelser i bein- og mineralmetabolismen, må være behandlet før behandlingsstart med Ibandronic acid Sandoz. Tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D er viktig for alle pasienter. Pasienter som ikke får tilstrekkelig kalsium og/eller vitamin D via kosten, bør få tilskudd.

Gastrointestinal irritasjon

Oralt administrerte bisfosfonater kan forårsake lokal irritasjon av slimhinnene i øvre gastrointestinaltraktus. På grunn av mulighet for irritasjon og forverring av den underliggende sykdommen, skal forsiktighet utvises når Ibandronic acid Sandoz gis til pasienter med aktive problemer i øvre gastrointestinaltraktus (f.eks. Barretts øsofagus, dysfagi eller andre sykdommer i øsofagus, gastritt, duodenitt eller magesår).

Hos pasienter som får behandling med orale bisfosfonater, har det blitt rapportert bivirkninger som øsofagitt, sår og erosjoner i øsofagus, av og til alvorlige og som krever sykehusinnleggelse, og i sjeldne tilfeller med blødning eller etterfulgt av øsofagusstriktur eller -perforasjon. Risikoen for alvorlige bivirkninger i øsofagus ser ut til å være større hos pasienter som ikke overholder doseringsinstruksjonene og/eller som fortsetter å ta orale bisfosfonater etter at de har fått symptomer som gir mistanke om øsofagusirritasjon. Pasientene skal utvise særlig forsiktighet og være i stand til å overholde doseringsinstruksjonene (se pkt. 4.2).

Leger skal være oppmerksomme på tegn og symptomer på en mulig øsofagusreaksjon, og pasientene skal få beskjed om å seponere Ibandronic acid Sandoz og oppsøke legehjelp dersom de utvikler dysfagi, odynofagi, retrosternal smerte eller nyoppstått eller forverret halsbrann.

Økt risiko ble ikke observert i kontrollerte, kliniske studier, men det er rapportert mage- og duodenalsår ved bruk av orale bisfosfonater etter markedsføring, i noen tilfeller alvorlige og med komplikasjoner.

Acetylsalisylsyre og NSAID-er

Da acetylsalisylsyre og ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID-er) og bisfosfonater er assosiert med gastrointestinal irritasjon, bør man vise forsiktighet ved samtidig administrasjon.

Osteonekrose i kjeven

Etter markedsføring har osteonekrose i kjeven (ONJ) blitt rapportert svært sjelden hos pasienter som får ibandronsyre i forbindelse med kreftbehandling (se pkt. 4.8).

Oppstart av behandlingen eller en ny kur med behandling skal utsettes hos pasienter med åpne bløtvevlesjoner i munnen som ikke er leget, med unntak av sitasjoner der dette er medisinsk helt nødvendig.

Hos pasienter med tilstedeværelse av risikofaktorer anbefales en tannundersøkelse med forebyggende tannbehandling og en individuell nytte-risikovurdering før oppstart av behandlingen med Ibandronic acid Sandoz.

Følgende risikofaktorer skal vurderes når man skal evaluere en pasients risiko for å utvikle ONJ:

-Potensen av legemidlet som hemmer benresorpsjon (høyere risiko for svært potente forbindelser), administrasjonsvei (høyere risiko for parenteral administrering) og kumulativ dose av benresorpsjonterapi

-Kreft, komorbiditet (f.eks. anemi, koagulopatier, infeksjon), røyking

-Samtidig behandling med andre legemidler: kortikosteroider, kjemoterapi, angiogenese hemmere, strålebehandling av hode og nakke

-Dårlig munnhygiene, periodontal sykdom, dårlig tilpassete tannproteser, tidligere tannsykdom, invasiv tannbehandling f.eks. tannekstraksjoner

Alle pasienter skal oppfordres til å opprettholde god munnhygiene, gjennomgå rutinemessige undersøkelser av tennene og umiddelbart rapportere eventuelle symptomer som tannvandring og økt tannmobilitet, smerte eller hevelse eller sår som ikke leges eller pussdannelse under behandling med Ibandronic acid Sandoz. Under behandling bør invasiv tannbehandling kun utføres etter nøye vurdering og unngås i tilknytning til Ibandronic acid Sandoz administrasjon.

Behandlingsplanen for de pasienter som utvikler ONJ bør settes opp i nært samarbeid mellom behandlende lege og en tannlege eller kjevekirurg med kompetanse innen ONJ. Midlertidig avbrudd av Ibandronic acid Sandoz behandlingen bør vurderes inntil tilstanden opphører og medvirkende risikofaktorer er redusert der det er mulig.

Osteonekrose i ytre øregang

Osteonekrose i ytre øregang har blitt rapportert ved bruk av bisfosfonater, hovedsakelig i forbindelse med langtidsbruk. Mulige risikofaktorer for osteonekrose i ytre øregang inkluderer bruk av steroider og kjemoterapi og/eller lokale risikofaktorer som infeksjon eller traume. Muligheten for osteonekrose i ytre øregang bør vurderes hos pasienter som bruker bisfosfonater og som opplever øresymptomer, inkludert kronisk øreinfeksjon.

Atypiske frakturer i femur

Atypiske subtrokantære og diafyseale femurfrakturer har vært rapportert med bisfosfonatbehandling, primært hos pasienter som mottar langvarig behandling for osteoporose. Disse transversale eller korte, skråstilte frakturene kan forekomme hvor som helst langs femur fra rett under den mindre trokanter til rett over den suprakondylære utbulingen. Disse frakturene forekommer etter minimalt eller ingen traume, og noen pasienter opplever smerte i låret eller lysken, ofte assosiert med røntgensynlige stressfrakturer, uker eller måneder før en komplett femurfraktur foreligger. Frakturene er ofte bilaterale; derfor skal femur kontralateralt undersøkes hos bisfosfonatbehandlete pasienter som har fått en fraktur på det femorale skaftet. Dårlig tilheling av disse frakturene har også vært rapportert. Seponering av bisfosfonatbehandling hos pasienter som mistenkes å ha en atypisk femurfraktur, skal vurderes i påvente av en evaluering av pasienten, basert på en individuell risikovurdering.

Under bisfosfonatbehandling skal pasientene rådes til å rapportere alle smerter i lår, hofte eller lyske, og alle pasienter med slike symptomer skal evalueres for ufullstendig femurfraktur.

Nyrefunksjon

Resultater fra kliniske studier indikerer ikke redusert nyrefunksjon ved langtidsbehandling med ibandronsyre. I henhold til individuell klinisk vurdering av pasienten, anbefales det likevel å kontrollere nyrefunksjon og serumverdier av kalsium, fosfat og magnesium hos pasienter som behandles med ibandronsyre.

Sjeldne arvelige problemer

Ibandronic acid Sandoz-tabletter inneholder laktose, og pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose-malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.

Pasienter med kjent overfølsomhet overfor andre bisfosfonater

Det må utvises forsiktighet hos pasienter med kjent overfølsomhet overfor andre bisfosfonater.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Interaksjoner mellom medisinsk produkt og mat

Produkter som inneholder kalsium eller andre multivalente kationer (som aluminium, magnesium, jern), inkludert melk og mat, kan påvirke absorpsjonen av Ibandronic acid Sandoz-tabletter. Slike produkter, inkludert mat, må derfor tas minst 30 minutter etter oralt inntak av Ibandronic acid Sandoz.

Biotilgjengelighet var redusert med ca. 75 % da ibandronsyre tabletter ble administrert 2 timer etter et standardmåltid. Det er derfor anbefalt at pasientene skal faste over natten (minst 6 timer) før inntak av Ibandronic acid Sandoz, og fortsette fasten i minst 30 minutter etter at dosen er tatt (se pkt. 4.2).

Interaksjoner med andre medisinske produkter

Metabolske interaksjoner anses ikke som sannsynlig, da ibandronsyre ikke hemmer de viktigste humane P450-isoenzymene i leveren og har blitt vist ikke å indusere det hepatiske cytokrom P450- systemet hos rotter (se pkt. 5.2). Ibandronsyre elimineres kun via renal utskillelse og gjennomgår ingen biotransformasjon.

H2-antagonister eller andre medisinske produkter som øker pH i magesekken

Hos friske frivillige menn og postmenopausale kvinner ga intravenøs ranitidin en økning av biotilgjengeligheten for ibandronsyre på ca. 20 % (noe som er innenfor normalverdi av biotilgjengeligheten for ibandronsyre), trolig som et resultat av redusert surhetsgrad i magesekken. Det anses likevel ikke nødvendig med dosejustering når ibandronsyre administreres med H2-antagonister eller medisinske produkter som øker pH i magesekken.

Acetylsalisylsyre og NSAID-er

Da acetylsalisylsyre og ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID-er) og bisfosfonater er assosiert med gastrointestinal irritasjon, bør man vise forsiktighet ved samtidig administrasjon (se pkt. 4.4).

Aminoglyserider

Forsiktighet bør utvises når bisfosfonater administreres med aminoglykosider, da begge stoffene kan senke serumkalsiumnivå i forlengede perioder. Man bør også være oppmerksom på mulig samtidig hypomagnesemi.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det foreligger ikke tilstrekkelige data angående bruk av ibandronsyre hos gravide kvinner. Dyrestudier på rotter har vist reproduksjonstoksiske effekter (se pkt. 5.3). Den potensielle risiko hos mennesker er ukjent. Ibandronsyre skal derfor ikke brukes under graviditet.

Amming

Det er ikke kjent om ibandronsyre utskilles i morsmelk. Studier med diegivende rotter har vist lave verdier av ibandronsyre i melken etter intravenøs administrasjon. Ibandronsyre bør ikke brukes ved amming.

Fertilitet

Det finnes ikke effektdata for ibandronsyre hos mennesker. I reproduksjonsstudier med rotter behandlet oralt, reduserte ibandronsyre fertiliteten. I studier med rotter behandlet intravenøst, reduserte ibandronsyre fertiliteten ved høye daglige doser (se pkt. 5.3).

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

På grunnlag av den farmakodynamiske og farmakokinetiske profilen og de rapporterte bivirkningene forventes det at ibandronsyre har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

De mest alvorlige bivirkningene som ble rapportert, var anafylaktisk reaksjon/sjokk, atypiske femurfrakturer, osteonekrose i kjeven, gastrointestinal irritasjon og øyebetennelse (se paragraf om "Beskrivelse av utvalgte bivirkninger" og pkt. 4.4). Behandlingen ble oftest assosiert med en reduksjon av serumkalsium til under normalområdet (hypokalsemi), etterfulgt av dyspepsi.

Tabell over bivirkninger

Tabell 1 inneholder en liste over bivirkninger fra 2 avgjørende fase III-studier (forhindring av skjeletthendelser hos pasienter med brystkreft og beinmetastaser: 286 pasienter behandlet med ibandronsyre Sandoz 50 mg administrert oralt) og fra erfaring etter markedsføring.

Bivirkninger er oppført i henhold til MedDRA-systemets organklasse og frekvenskategorier. Frekvenskategorier er angitt ved bruk av følgende konvensjon: svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne

(<1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data). Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Tabell 1. Bivirkninger rapportert for peroral administrasjon av ibandronsyre

Organklassesystem

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Svært sjeldne

Ikke kjent

Sykdommer i blod og

 

Anemi

 

 

 

lymfatiske organer

 

 

 

 

 

Forstyrrelser i

 

 

 

Overfølsomhet†,

Forverret

immunsystemet

 

 

 

bronkospasme†,

astma

 

 

 

angioødem†,

 

 

 

 

 

 

 

 

 

anafylaktisk

 

 

 

 

 

reaksjon/sjokk†**

 

Stoffskifte- og

Hypokalsemi**

 

 

 

 

ernæringsbetingede

 

 

 

 

 

sykdommer

 

 

 

 

 

Nevrologiske

 

Parestesi, dysgeusia

 

 

 

sykdommer

 

(nedsatt smaksans)

 

 

 

Øyesykdommer

 

 

Okulær

 

 

 

 

 

betennelse†**

 

 

Gastrointestinale

Øsofagitt,

Blødning,

 

 

 

sykdommer

buksmerter,

duodenalsår, gastritt,

 

 

 

 

dyspepsi,

dysfagi, tørr munn

 

 

 

 

kvalme

 

 

 

 

Organklassesystem

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Svært sjeldne

Ikke kjent

Hud- og

 

Kløe

 

Stevens-Johnson

 

underhudssykdommer

 

 

 

syndrom†,

 

 

 

 

 

erythema

 

 

 

 

 

multiforme†,

 

 

 

 

 

bulløs dermatitt

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i muskler,

 

 

Atypiske

Osteonekrose i

 

bindevev og skjelett

 

 

subtrokantære

kjeven†**

 

 

 

 

og diafyseale

Osteonekrose i ytre

 

 

 

 

femurfrakturer

øregang

 

 

 

 

 

(klasseeffekt for

 

 

 

 

 

bisfosfonater) .

 

Sykdommer i nyre og

 

Azotemi (uremi)

 

 

 

urinveier

 

 

 

 

 

Generelle lidelser og

Asteni

Brystsmerter,

 

 

 

reaksjoner på

 

influensalignende

 

 

 

administrasjonsstedet

 

sykdom, ubehag,

 

 

 

 

 

smerter

 

 

 

Undersøkelser

 

Økt

 

 

 

 

 

paratyreoideahormon

 

 

 

 

 

i blodet

 

 

 

**Se ytterligere informasjon nedenfor

 

 

 

 

†Identifisert etter markedsføring

 

 

 

 

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Hypokalsemi

Redusert kalsiumutskillelse fra nyrene kan følges av reduksjon av serumfosfatnivået som ikke krever behandlingstiltak. Serumkalsiumnivået kan falle til hypokalsemiverdier.

Osteonekrose i kjeven

Tilfeller av osteonekrose i kjeven er rapportert, hovedsakelig hos kreftpasienter behandlet med legemidler som hemmer benresorpsjon, slik som ibandronsyre (se pkt. 4.4). For ibandronsyre er tilfeller av ONJ blitt rapportert etter markedsføring.

Okulær betennelse

Okulær betennelse som uvetitt, episkleritt og skleritt har vært rapportert med ibandronsyre. I noen tilfeller gikk ikke disse bivirkningene tilbake før ibandronsyren ble seponert.

Anafylaktisk reaksjon/sjokk

Tilfeller av anafylaktisk reaksjon/sjokk, inkludert dødsfall, har blitt rapportert hos pasienter behandlet med ibandronsyre intravenøst.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Annex V.

4.9Overdosering

Det finnes ingen spesifikk informasjon om behandling av overdosering med ibandronsyre. Oral overdosering kan imidlertid føre til bivirkninger i øvre gastrointestinaltraktus, som urolig mage, halsbrann, øsofagitt, gastritt eller ulcus. Melk eller antacida bør gis for å binde Ibandronic acid Sandoz. På grunn av risiko for øsofageal irritasjon, bør ikke brekninger fremkalles, og pasienten bør forbli stående oppreist.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Legemidler til behandling av bensykdommer, Bisfosfonater, ATC-kode: M05B A06.

Ibandronsyre tilhører gruppen bisfosfonater med spesifikk effekt på bein. Grunnen til selektiv effekt på beinvev er bisfosfonatenes høye affinitet til beinmineraler. Bisfosfonater virker ved å hemme aktiviteten av osteoklastene, men den fullstendige virkningsmekanismen er ennå ikke kjent.

Det er vist in vivo at ibandronsyre hindrer eksperimentelt indusert nedbrytning av beinvev, igangsatt ved opphør av gonadefunksjonen, av retinoider, tumorer eller tumorekstrakt. Hemming av endogen beinresorpsjon er også påvist ved kinetiske studier med 45Ca og gjennom frisetting av radioaktivt merket tetracyklin som først er blitt inkorporert i skjelettet.

Ved doser som er mye høyere enn de farmakologisk effektive dosene, hadde ibandronsyre ingen effekt på beinmineralisering.

Beinresorpsjon som skyldes malign sykdom, karakteriseres ved usedvanlig høy beinresorpsjon som ikke er i likevekt med tilstrekkelig beindannelse. Ibandronsyre hemmer selektivt osteoklastaktiviteten, reduserer beinresorpsjonen og reduserer dermed skjelettkomplikasjoner i forbindelse med malign sykdom.

Kliniske studier hos pasienter med brystkreft og skjelettmetastaser har vist at det er en doseavhengig hemmende effekt på osteolyse, uttrykt ved markører for beinresorpsjon, og en doseavhengig effekt på skjeletthendelser.

Forebygging av skjelettforandringer hos pasienter med brystkreft og skjelettmetastaser med ibandronsyre 50 mg tabletter, ble undersøkt i to randomiserte, placebo-kontrollerte fase III-studier som varte i 96 uker. Kvinnelige pasienter med brystkreft og radiologisk bekreftede skjelettmetastaser, ble randomisert til å få placebo (277 pasienter) eller 50 mg ibandronsyre (287 pasienter). Resultatene fra disse studiene er oppsummert under.

Primære endepunkter for effekt

Det primære endepunkt i disse studiene var grad av ”skeletal morbidity period rate (SMPR)”. Dette var et sammensatt endepunkt hvor følgende skjelett-relaterte hendelser (”skeletal related events (SREs)”) inngår som under-komponenter:

-radioterapi på beinvev for behandling av frakturer / truende frakturer

-beinkirurgi for behandling av frakturer

-vertebrale frakturer

-ikke-vertebrale frakturer

Analysen av SMPR var tidsjustert og tok i betraktning at én eller flere hendelser som oppstod i en enkelt 12 ukers periode, muligens kunne være relaterte. Flere hendelser ble derfor kun tellet én gang for analysen i enhver gitt 12 ukers periode. Oppsamlede data fra disse studiene viser en signifikant bedre effekt av ibandronsyre 50 mg oralt i forhold til placebo, ved reduksjon i SREs målt ved SMPR (p=0,041). Det var også 38 % redusert risiko for utvikling av en SRE for pasienter behandlet med ibandronsyre sammenlignet med placebo (relativ risiko 0,62, p=0,003). Effektresultatene er oppsummert i tabell 2.

Tabell 2. Effektresultater (pasienter med brystkreft med skjelettmetastaser)

Alle skjelettrelaterte hendelser (SREs)

 

Placebo

Ibandronsyre 50 mg

p-verdi

 

n=277

n=287

 

SMPR (per pasientår)

1,15

0,99

p=0,041

 

 

 

 

SRE relativ risiko

-

0,62

p=0,003

 

 

 

 

Sekundære endepunkter for effekt

En statistisk signifikant bedring av beinsmerte-score ble vist for ibandronsyre 50 mg i forhold til placebo. Reduksjonen av smerte lå konstant lavere enn utgangsverdien gjennom hele studien, og ble fulgt av en signifikant redusert bruk av analgetika sammenlignet med placebo. For pasienter behandlet med ibandronsyre var svekkelse av livskvalitet og WHO-standard for yteevne signifikant lavere sammenlignet med placebo. Konsentrasjon av markør for beinresorpsjon, CTx (C-terminal telopeptid frigitt fra type I kollagen) i urin, var signifikant redusert hos ibandronsyre-gruppen i forhold til placebo-gruppen. Reduksjon av CTx-nivået i urin korrelerte signifikant med primært endepunkt for effekt, SMPR (Kendall-tau-b (p< 0,001). En oppsummering av de sekundære effektresultatene er presentert i tabell 3.

Tabell 3. Sekundære effektresultater (pasienter med brystkreft med skjelettmetastaser)

 

Placebo

ibandronsyre

p-verdi

 

n=277

50 mg

 

 

 

n=287

 

Beinsmerter *

0,20

-0,10

p=0,001

 

 

 

 

Bruk av analgetika *

0,85

0,60

p=0,019

 

 

 

 

Livskvalitet *

-26,8

-8,3

p=0,032

 

 

 

 

WHO-standard for yteevne *

0,54

0,33

p=0,008

 

 

 

 

CTx i urin **

10,95

-77,32

p=0,001

 

 

 

 

*Gjennomsnittlig endring fra utgangspunkt til siste vurdering.

**Median endring fra utgangspunkt til siste vurdering.

Pediatrisk populasjon (se pkt. 4.2 og pkt. 5.2)

Sikkerhet og effekt av ibandronsyre hos barn og ungdom under 18 år har ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Absorpsjon av ibandronsyre skjer hurtig i øvre gastrointestinaltraktus etter oral administrasjon. Maksimal plasmakonsentrasjon ble nådd innen 0,5 til 2 timer (median 1 time) på fastende mage, og absolutt biotilgjengelighet var ca. 0,6 %. Absorbert mengde reduseres ved samtidig inntak av mat eller drikkevarer (annet enn vann). Biotilgjengelighet reduseres med ca. 90 % når ibandronsyre tas sammen med en standardfrokost, sammenlignet med biotilgjengelighet når det tas fastende. Ved inntak

30 minutter før måltid, er reduksjonen av biotilgjengelighet ca. 30 %. Det er ingen relevant reduksjon av biotilgjengelighet når ibandronsyre tas 60 minutter før måltid.

Biotilgjengelighet ble redusert med ca. 75 % når ibandronsyre-tablettene ble administrert 2 timer etter et standardmåltid. Det er derfor anbefalt at tablettene tas på fastende mage (minst 6 timer etter siste måltid kvelden før), og fastetiden skal fortsette i minst 30 minutter etter at tabletten er tatt (se pkt. 4.2).

Distribusjon

Etter innledende systemisk eksponering bindes ibandronsyre raskt til beinvev, eller utskilles via urin. Tilsynelatende terminalt distribusjonsvolum hos mennesker er minst 90 L, og mengden av dosen som når beinmassen, er beregnet å være 40-50 % av dosen som når systemisk sirkulasjon. Proteinbinding i humanplasma er ca. 87 % ved terapeutiske konsentrasjoner, og interaksjoner med andre medisinske produkter ved fortrengning er derfor lite sannsynlig.

Biotransformasjon

Det er ingen ting som tyder på at ibandronsyre metaboliseres hos dyr eller mennesker.

Eliminasjon

Absorbert mengde av ibandronsyre fjernes fra sirkulasjonen via beinabsorpsjon (beregnet til å være 40-50 %), og resten utskilles uendret via nyrene. Uabsorbert fraksjon av ibandronsyre utskilles uendret via avføringen.

Variasjonen i observerte halveringstider er stor og avhenger av dosering og målemetodens sensitivitet, men terminal halveringstid ligger vanligvis i området 10-60 timer. Tidlige plasmanivåer faller likevel raskt og når 10 % av toppverdiene innen 3 og 8 timer etter henholdsvis intravenøs eller oral administrasjon.

Total clearance for ibandronsyre er lav, med gjennomsnittsverdi i området 84-160 ml/min. Den renale clearance (ca 60 ml/min hos friske postmenopausale kvinner) står for 50-60 % av total clearance, og er relatert til kreatininclearance. Forskjellen mellom total og renal clearance angir binding til beinvev.

Utskillelsesvei for eliminering fra nyrene synes ikke å inkludere kjente syre- eller basetransportsystemer involvert i utskillelsen av andre aktive stoffer. I tillegg hemmer ikke ibandronsyre de viktigste humane P450-isoenzymene i leveren og induserer ikke det hepatiske cytokrom P450-systemet hos rotter.

Farmakokinetikk i spesielle populasjoner

Kjønn

Biotilgjengelighet og farmakokinetikk for ibandronsyre er lik for menn og kvinner.

Rase

Det er ikke vist klinisk relevante forskjeller mellom asiater og kaukasiere med hensyn til farmakokinetikken for ibandronsyre. Det finnes få data for pasienter med afrikansk opprinnelse.

Nedsatt nyrefunksjon

Eksponering for ibandronsyre hos pasienter med varierende grad av nedsatt nyrefunksjon, er relatert til kreatininclearance (CLcr). Pasienter med alvorlig nyresvikt (CLcr ≤ 30 ml/min) som daglig fikk

10 mg ibandronsyre oralt i 21 dager, hadde 2-3 ganger høyere plasmakonsentrasjon i forhold til pasienter med normal nyrefunksjon (CLcr ≥ 80 ml/min). Total clearance for ibandronsyre var redusert til 44 ml/min hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, sammenlignet med 129 ml/min hos personer med normal nyrefunksjon. Det er ikke nødvendig med dosejustering for pasienter med lett nedsatt nyrefunksjon (CLcr ≥ 50 og < 80 ml/min). For pasienter med moderat (CLcr ≥ 30 og

< 50 ml/min) eller alvorlig (CLcr < 30 ml/min) nedsatt nyrefunksjon anbefales dosejustering (se pkt. 4.2).

Nedsatt leverfunksjon (se pkt. 4.2)

Det finnes ingen farmakokinetiske data for ibandronsyre hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Leveren har ingen signifikant betydning for clearance av ibandronsyre, som ikke metaboliseres men elimineres ved renal utskillelse og opptak i beinvev. Det er derfor ikke nødvendig å justere dosen hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Da proteinbinding til ibandronsyre er ca. 87 % ved terapeutiske konsentrasjoner, er det lite sannsynlig at hypoproteinemi ved alvorlig leversykdom fører til klinisk signifikant økning av fri plasmakonsentrasjon.

Eldre (se pkt. 4.2)

I en multivariasjonsanalyse ble ikke alder påvist å være en faktor av betydning for noen av de farmakokinetiske parametre som ble studert. Da nyrefunksjonen reduseres med alderen, er dette den eneste faktoren som bør vurderes (se avsnitt for nedsatt nyrefunksjon).

Pediatrisk populasjon (se pkt. 4.2 og pkt. 5.1)

Det finnes ingen data for bruk av Ibandronic acid Sandoz hos pasienter under 18 år.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Effekt i prekliniske studier er kun sett ved eksponering for høye doser langt over maksimal eksponering hos mennesker, hvilket indikerer liten relevans til klinisk bruk. Som for andre bisfosfonater, er nyren blitt identifisert som det primære målorgan for systemisk toksisitet.

Mutagenitet/karsinogenitet:

Ingen indikasjon på karsinogent potensiale er observert. Gentoksisitetstester viser ingen tegn på genetisk aktivitet for ibandronsyre.

Reproduksjonstoksisitet:

Det var ingen tegn på en direkte fosterskadelig eller teratogen effekt av ibandronsyre hos rotter og kaniner behandlet intravenøst eller oralt. I reproduksjonsstudier med rotter behandlet oralt, besto fertilitetspåvirkningen av økt preimplantasjonstap ved doser på 1 mg/kg/dag og høyere. I reproduksjonsstudier med rotter behandlet intravenøst, reduserte ibandronsyre spermantallet ved doser på 0,3 og 1 mg/kg/dag, og reduserte fertiliteten hos hanndyr ved 1 mg/kg/dag og hos hunndyr ved

1,2 mg/kg/dag. Bivirkninger av ibandronsyre i retrospektive toksisitetsstudier med rotte, var som forventet for denne gruppen av medisinske produkter (bisfosfonater). Disse inkluderer redusert antall implantasjonssteder, interferering med naturlig fødsel (dystocia), en økning av viscerale forandringer (pelvis renalis uretersyndrom) og tann-abnormaliteter hos første generasjon (F1) avkom hos rotter.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Tablettkjerne:

Povidon

Cellulose, mikrokrystallinsk

Krysspovidon

Maisstivelse, pregelatinisert

Glyseroldibehenat

Silika, kolloidal vannfri

Tablettdrasjering:

Laktosemonohydrat

Makrogol 4000

Hypromellose

Titandioksid

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

2 år

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

6.5Emballasje (type og innhold)

Ibandronic acid Sandoz 50 mg filmdrasjerte tabletter er tilgjengelig i Polyamid/Al/PVC – Aluminium blisterpakninger på 3, 6, 9, 28 eller 84 tabletter, pakket i kartong.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. Utslipp av legemidler i miljøet bør begrenses.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Sandoz GmbH Biochemiestraße 10 A-6250 Kundl Østerrike

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/11/685/001

EU/1/11/685/002

EU/1/11/685/003

EU/1/11/685/004

EU/1/11/685/005

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 26. juli 2011

Dato for siste fornyelse: 13. april 2016

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu/.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter