Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Levetiracetam Actavis (levetiracetam) – Preparatomtale - N03AX14

Updated on site: 08-Oct-2017

Medikamentets navnLevetiracetam Actavis
ATC-kodeN03AX14
Stofflevetiracetam
ProdusentActavis Group PTC ehf

1.LEGEMIDLETS NAVN

Levetiracetam Actavis 250 mg filmdrasjerte tabletter.

Levetiracetam Actavis 500 mg filmdrasjerte tabletter.

Levetiracetam Actavis 750 mg filmdrasjerte tabletter.

Levetiracetam Actavis 1000 mg filmdrasjerte tabletter.

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Levetiracetam Actavis 250 mg filmdrasjerte tabletter

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 250 mg levetiracetam.

Levetiracetam Actavis 500 mg filmdrasjerte tabletter

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 500 mg levetiracetam.

Levetiracetam Actavis 750 mg filmdrasjerte tabletter

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 750 mg levetiracetam.

Hjelpestoff med kjent effekt:

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 0,156 mg paraoransje E110. Levetiracetam Actavis 1000 mg filmdrasjerte tabletter

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 1000 mg levetiracetam.

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Tablett, filmdrasjert.

Levetiracetam Actavis 250 mg filmdrasjerte tabletter

Oval, lys blå, 13,6 x 6,4 mm merket med “L” på en side og “250” på den andre siden. Levetiracetam Actavis 500 mg filmdrasjerte tabletter

Oval, gul, 17,1 x 8,1 mm merket med “L” på en side og “500” på den andre siden. Levetiracetam Actavis 750 mg filmdrasjerte tabletter

Oval, oransje, 19,0 x 9,3 mm merket med “L” på en side og “750” på den andre siden. Levetiracetam Actavis 1000 mg filmdrasjerte tabletter

Oval, hvit, 19,0 x 10,0 mm merket med “L” på en side og “1000” på den andre siden.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Levetiracetam Actavis er indisert som monoterapi ved behandling av voksne og ungdom over 16 år med nylig diagnostisert partiell epilepsi med eller uten sekundær generalisering.

Levetiracetam Actavis er indisert som tilleggsbehandling

ved behandling av partiell epilepsi med eller uten sekundær generalisering hos voksne, ungdom, barn og spedbarn fra 1 måned.

ved behandling av myoklone anfall hos voksne og ungdom fra 12 år med juvenil myoklon epilepsi.

ved behandling av primære generaliserte tonisk-kloniske anfall hos voksne og ungdom fra 12 år med idiopatisk generalisert epilepsi.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Monoterapi hos voksne og ungdom fra og med 16 år

Den anbefalte startdosen er 250 mg to ganger daglig. Den bør økes til en terapeutisk startdose på 500 mg to ganger daglig etter to uker. Dosen kan økes ytterligere med 250 mg to ganger daglig annenhver uke, avhengig av klinisk effekt. Maksimal dose er 1500 mg to ganger daglig.

Tilleggsbehandling hos voksne (≥ 18 år) og ungdom (12 til 17 år) som veier 50 kg eller mer

Den terapeutiske startdosen er 500 mg to ganger daglig. Denne dosen kan gis fra første behandlingsdag.

Avhengig av klinisk effekt og tolerabilitet, kan den daglige dosen økes til 1500 mg to ganger daglig. Endringer av dosen kan gjøres ved økning eller reduksjon med 500 mg to ganger daglig hver andre til fjerde uke.

Seponering

Dersom behandlingen med levetiracetam må seponeres, anbefales en gradvis nedtrapping (f.eks.: Hos voksne og ungdom som veier mer enn 50 kg: reduksjon med 500 mg to ganger daglig hver andre til fjerde uke. Hos spedbarn eldre enn 6 måneder, barn og ungdom som veier mindre enn 50 kg: dosereduksjon bør ikke overskride 10 mg/kg to ganger daglig annenhver uke. Hos spedbarn (under

6 måneder): dosereduksjon bør ikke overskride 7 mg/kg to ganger daglig annenhver uke).

Spesielle populasjoner

Eldre (65 år og eldre)

Justering av dosen anbefales hos eldre med nedsatt nyrefunksjon (se ”Nedsatt nyrefunksjon” nedenfor).

Nedsatt nyrefunksjon

Døgndosen tilpasses individuelt til nyrefunksjonen.

For voksne pasienter, se tabellen nedenfor og juster dosen som angitt. For å bruke denne doseringstabellen er det nødvendig å beregne pasientens kreatininclearance (CLcr) i ml/min. For voksne og ungdom som veier 50 kg eller mer kan CLcr i ml/min beregnes ut fra serumkreatinin (mg/dl) ved å bruke følgende formel:

 

[140-alder(år)]xvekt (kg)

CLcr (ml/min) =

----------------------------------------- (x 0,85 for kvinner)

 

72xserumkreatinin(mg/dl)

CLcr justeres deretter i henhold til kroppsoverflate (BSA) på følgende måte:

CLcr (ml/min)

CLcr (ml/min/1,73 m2) = ---------------------------- x 1,73

Individets BSA (m2)

Dosejusteringer for voksne og ungdom som veier mer enn 50 kg og som har nedsatt nyrefunksjon

Gruppe

 

Kreatininclearance

 

Dose og hyppighet

 

 

 

(ml/min/1,73 m2)

 

 

 

Normal

 

> 80

 

500–1500 mg to ganger daglig

 

Mild

 

50–79

 

500–1000 mg to ganger daglig

Moderat

 

30–49

 

250–750 mg to ganger daglig

Alvorlig

< 30

 

250–500 mg to ganger daglig

Pasienter i sluttstadiet av nyresykdom -

 

500–1000 mg én gang daglig (2)

som mottar dialyse (1)

 

 

 

 

 

(1)En støtdose på 750 mg anbefales ved første behandlingsdag med levetiracetam.

(2)Etter dialyse anbefales 250 til 500 mg som supplerende dose.

Hos barn med nedsatt nyrefunksjon må levetiracetamdosen justeres på grunnlag av nyrefunksjonen, ettersom clearance av levetiracetam er relatert til nyrefunksjon. Denne anbefalingen er basert på en studie av voksne pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

For yngre ungdom, barn og spedbarn kan CLcr i ml/min/1,73 m2 beregnes ut fra serumkreatinin (mg/dl) ved å bruke følgende formel (Schwartz-formelen):

Høyde (cm) x ks

CLcr (ml/min/1,73 m2) = ------------------------------------

Serumkreatinin (mg/dl)

ks=0,45 for terminfødte spedbarn opptil 1 år, ks=0,55 for barn opptil 13 år og for jenter i ungdomsalder, ks=0,7 for gutter i ungdomsalder.

Dosejustering for spedbarn, barn og ungdom som veier mindre enn 50 kg og som har nedsatt nyrefunksjon

Gruppe

Kreatininclearance

Dose og hyppighet (1)

 

 

 

(ml/min/1,73 m2)

Spedbarn fra 1 opptil 6

Spedbarn fra 6 til 23 måneder, barn

 

 

måneder

og ungdom som veier mindre enn

 

 

 

50 kg

 

Normal

> 80

7 til 21 mg/kg (0,07 til

10 til 30 mg/kg

(0,10 til 0,30 ml/kg)

 

 

0,21 ml/kg) to ganger

to ganger daglig

 

 

 

daglig

 

 

Mild

50–79

7 til 14 mg/kg (0,07 til

10 til 20 mg/kg

(0,10 til

 

 

0,14 ml/kg) to ganger

0,20 ml/kg)to ganger daglig

 

 

daglig

 

 

Moderat

30–49

3,5 til 10,5 mg/kg

5 til 15 mg/kg (0,05 til 0,15 ml/kg) to

 

 

(0,035 til 0,105 ml/kg)

ganger daglig

 

 

 

to ganger daglig

 

 

Alvorlig

< 30

3,5 til 7 mg/kg (0,035

5 til 10 mg/kg (0,05 til 0,10 ml/kg) to

 

 

til 0,07 ml/kg) to

ganger daglig

 

 

 

ganger daglig

 

 

Pasienter i

--

7 til 14 mg/kg (0,07 til

10 til 20 mg/kg (0,10 til 0,20 ml/kg)

sluttstadiet av

 

0,14 ml/kg) én gang

én gang daglig (3) (5)

nyresykdom

 

daglig (2) (4)

 

 

som mottar dialyse

 

 

 

 

(1)Mikstur anbefales for doser under 250 mg, ved doser som ikke er delbare med 250 mg, dvs. når doseringsanbefalingene ikke kan oppnås ved å ta flere tabletter, og for pasienter som ikke klarer å svelge tabletter.

(2)En støtdose på 10,5 mg/kg (0,105 ml/kg) anbefales ved første behandlingsdag med levetiracetam.

(3)En støtdose på 15 mg/kg (0,15 ml/kg) anbefales ved første behandlingsdag med levetiracetam.

(4)Etter dialyse anbefales 3,5 til 7 mg/kg (0,035 til 0,07 ml/kg) som supplerende dose.

(5)Etter dialyse anbefales 5 til 10 mg/kg (0,05 til 0,10 ml/kg) som supplerende dose.

Nedsatt leverfunksjon

Dosejustering er ikke nødvendig hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon, kan kreatininclearance underestimere nedsatt nyrefunksjon. En reduksjon av den daglige vedlikeholdsdosen på 50 % anbefales derfor når kreatininclearance er < 60 ml/min/1,73 m2.

Pediatrisk populasjon

Legen bør forskrive den mest hensiktsmessige legemiddelformen, pakningen og styrken i henhold til alder, vekt og dose.

Tablettformuleringen er ikke egnet for bruk til spedbarn og barn under 6 år. Mikstur er anbefalt formulering for bruk hos denne populasjonen. I tillegg er ikke de tilgjengelige doseringsstrykene av tablettene egnet for initial behandling hos barn som veier mindre enn 25 kg, for pasienter som ikke kan svelge tabletter eller for administrering av doser under 250 mg. I alle tilfellene beskrevet ovenfor skal mikstur brukes.

Monoterapi

Sikkerhet og effekt av behandling med levetiracetam som monoterapi hos barn og ungdom under 16 år har ikke blitt fastslått.

Det er ingen tilgjengelige data.

Tilleggsbehandling hos spedbarn i alderen 6 til 23 måneder, barn (2 til 11 år) og ungdom (12 til 17 år) som veier mindre enn 50 kg

Mikstur er den foretrukne legemiddelformen til bruk hos spedbarn og barn under 6 år.

Til barn fra og med 6 år, bør mikstur brukes ved doser under 250 mg, ved doser som ikke er delbare med 250 mg, dvs. når doseringsanbefalingene ikke kan oppnås ved å ta flere tabletter, og til pasienter som ikke er i stand til å svelge tabletter.

Den laveste dosen som gir effekt bør brukes. Startdosen til barn og ungdom på 25 kg bør være 250 mg to ganger daglig med en maksimal dose på 750 mg to ganger daglig.

Dosen til barn som veier 50 kg eller mer er den samme som til voksne.

Tilleggsbehandling hos spedbarn fra og med 1 måned opptil 6 måneder

Mikstur er legemiddelformen som skal brukes til spedbarn.

Administrasjonsmåte

De filmdrasjerte tablettene må tas peroralt, svelges med tilstrekkelig mengde væske og kan tas med eller uten mat. Den daglige dosen fordeles på to like doser.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller andre pyrrolidonderivater eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Nedsatt nyrefunksjon

Bruk av levetiracetam til pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan kreve dosejusteringer. Hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales en vurdering av nyrefunksjonen før valg av dose (se pkt. 4.2).

Akutt nyreskade

Bruk av levetiracetam har i svært sjeldne tilfeller vært forbundet med akutt nyreskade, der tiden til det har oppstått har vært fra noen få dager til flere måneder.

Blodcelletelling

Sjeldne tilfeller av nedsatt blodcelletall (nøytropeni, agranulocytose, leukopeni, trombocytopeni og pancytopeni) er beskrevet i forbindelse med administrering av levetiracetam, vanligvis i begynnelsen av behandlingen. Fullstendig blodcelletelling anbefales hos pasienter som opplever betydelig svekkelse, feber, gjentatte infeksjoner eller koagulasjonsforstyrrelser (pkt. 4.8).

Selvmord

Selvmord, selvmordsforsøk, selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert hos pasienter som behandles med antiepileptiske legemidler (inkludert levetiracetam). I en metaanalyse av randomiserte, placebokontrollerte studier med antiepileptika er det vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd. Mekanismen bak denne risikoen er ikke kjent.

Pasientene bør derfor overvåkes for tegn på depresjon og/eller selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd, og nødvendig behandling bør vurderes. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp dersom det oppstår tegn på depresjon og/eller selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd.

Pediatrisk populasjon

Tablettformuleringen er ikke tilpasset bruk hos spedbarn og barn under 6 år.

Tilgjengelige data for barn viser ingen påvirkning på vekst og pubertet. Langsiktige effekter på læring, intelligens, vekst, endokrin funksjon, pubertet og fertilitet ved bruk hos barn er imidlertid ukjent.

Levetiracetam Actavis 750 mg filmdrasjerte tabletter

Levetiracetam Actavis 750 mg inneholder fargestoffet paraoransje (E110) som kan forårsake allergiske reaksjoner.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Antiepileptika

Data fra kliniske studier med voksne før markedsføring tyder på at levetiracetam ikke påvirker serumkonsentrasjonen av andre antiepileptika (fenytoin, karbamazepin, valproat, fenobarbital, lamotrigin, gabapentin og primidon), og at disse antiepileptika ikke påvirker levetiracetams farmakokinetikk.

Som hos voksne er det ingen klinisk signifikante legemiddelinteraksjoner hos barn som får opptil 60 mg/kg/dag levetiracetam.

En retrospektiv vurdering av farmakokinetiske interaksjoner hos barn og ungdom med epilepsi

(4 til 17 år) bekreftet at tilleggsbehandling med peroral administrering av levetiracetam ikke påvirket “steady-state”-serumkonsentrasjonene av samtidig administrert karbamazepin og valproat. Data antydet imidlertid en økning av levetiracetamclearance på 20 % hos barn som tar enzyminduserende antiepileptika. Dosejustering er ikke nødvendig.

Probenecid

Det er vist at probenecid (500 mg fire ganger daglig), en forbindelse som blokkerer den tubulære sekresjonen i nyrene, hemmer renal utskillelse av den primære metabolitten, men ikke av levetiracetam. Konsentrasjonen av denne metabolitten holder seg likevel lav.

Metotreksat

Det er rapportert at samtidig administrering av levetiracetam og metotreksat reduserer clearance av metotreksat, noe som fører til økt/forlenget konsentrasjon av metotreksat i blodet, til potensielt toksiske nivåer. Blodkonsentrasjonene av metotreksat og levetiracetam bør overvåkes nøye hos pasienter som får samtidig behandling med disse to legemidlene.

Perorale antikonseptiva og andre farmakokinetiske interaksjoner

Levetiracetam 1000 mg daglig påvirket ikke farmakokinetikken til perorale antikonseptiva (etinyløstradiol og levonorgestrel). Endokrine parametre (luteiniserende hormon og progesteron) ble ikke endret. Levetiracetam 2000 mg daglig påvirket ikke farmakokinetikken til digoksin og warfarin. Protrombintider ble ikke endret. Samtidig inntak av digoksin, perorale antikonseptiva og warfarin påvirket ikke levetiracetams farmakokinetikk.

Laksantia

Det er rapportert enkelttilfeller av nedsatt effekt av levetiracetam når det osmotisk virkende lakserende midlet makrogol er gitt samtidig med peroralt levetiracetam. Makrogol bør derfor ikke tas peroralt i én time før og én time etter inntak av levetiracetam.

Mat og alkohol

Absorpsjonen av levetiracetam ble ikke endret ved matinntak, men absorpsjonshastigheten ble noe redusert.

Det foreligger ingen data vedrørende interaksjon mellom levetiracetam og alkohol.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Data etter markedsføring fra flere prospektive graviditetsregistre, har dokumentert utfallet av graviditeten hos mer enn 1000 kvinner som ble eksponert for levetiracetam monoterapi i løpet av første trimester av graviditeten. Samlet sett tyder ikke disse dataene på en vesentlig økning i risiko for betydelige medfødte misdannelser, selv om en teratogen risiko ikke kan utelukkes fullstendig. Behandling med flere antiepileptika er forbundet med høyere risiko for medfødte misdannelser enn monoterapi, og monoterapi bør derfor overveies. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet (se pkt. 5.3).

Levetiracetam Actavis er ikke anbefalt under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon, hvis ikke klinisk nødvendig.

Fysiologiske forandringer under svangerskapet kan påvirke konsentrasjonen av levetiracetam. Det er observert nedsatt plasmakonsentrasjon av levetiracetam under graviditet. Denne reduksjonen er mer uttalt under tredje trimester (inntil 60 % av baselinekonsentrasjon før graviditet). Gravide kvinner som behandles med levetiracetam må sikres riktig klinisk behandling. Seponering av behandling med

antiepileptika kan medføre forverring av sykdommen, noe som kan være skadelig for både mor og foster.

Amming

Levetiracetam skilles ut i morsmelk hos mennesker. Amming anbefales derfor ikke. Dersom det er behov for levetiracetambehandling under amming, bør imidlertid nytte/risiko av behandlingen vurderes opp mot betydningen av amming.

Fertilitet

Det ble ikke sett noen påvirkning på fertilitet i dyrestudier (se pkt. 5.3). Det finnes ingen kliniske data, og risikoen for mennesker er ukjent.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Levetiracetam har liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Den individuelle følsomheten varierer, og noen pasienter kan derfor oppleve søvnighet eller andre symptomer relatert til sentralnervesystemet, spesielt i begynnelsen av behandlingen eller etter doseøkning. Forsiktighet anbefales derfor hos disse pasientene ved utføring av krevende oppgaver, f.eks. bilkjøring eller betjening av maskiner. Pasienter bør ikke kjøre eller bruke maskiner før det er fastslått at deres evne til å utføre slike aktiviteter ikke blir påvirket.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

De hyppigst rapporterte bivirkningene var nasofaryngitt, somnolens, hodepine, fatigue og svimmelhet. Bivirkningsprofilen som er presentert nedenfor er basert på analysen av sammenslåtte data fra placebokontrollerte kliniske studier for alle indikasjoner som er undersøkt, med totalt 3416 pasienter som ble behandlet med levetiracetam. Disse dataene er supplert med data fra bruk av levetiracetam i tilsvarende åpne, forlengede studier, i tillegg til erfaring etter markedsføring. Sikkerhetsprofilen for levetiracetam er generelt lik for ulike aldersgrupper (voksne og pediatriske pasienter) og for de ulike godkjente epilepsiindikasjonene.

Bivirkninger i tabellform

Bivirkninger rapportert i kliniske studier (voksne, ungdom, barn og spedbarn >1 måned) eller fra erfaring etter markedsføring er vist i tabellen nedenfor, etter organsystem og frekvens. Bivirkningene er presentert etter synkende alvorlighetsgrad, og frekvensen er definert som følger: svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000) og svært sjeldne (<1/10 000.

MedDRA

 

 

Frekvenskategori

 

organklassesystem

Svært vanlige

Vanlige

 

Mindre vanlige

Sjeldne

 

 

 

 

 

 

Infeksiøse og

Nasofaryngitt

 

 

 

Infeksjon

parasittære

 

 

 

 

 

sykdommer

 

 

 

 

 

Sykdommer i blod og

 

 

 

Trombocytopeni,

Pancytopeni,

lymfatiske organer

 

 

 

leukopeni

nøytropeni,

 

 

 

 

 

agranulocytose

Forstyrrelser i

 

 

 

 

Legemiddelreaksj

immunsystemet

 

 

 

 

on med eosinofili

 

 

 

 

 

og systemiske

 

 

 

 

 

symptomer

 

 

 

 

 

(DRESS),

 

 

 

 

overfølsomhet

 

 

 

 

(inkludert

 

 

 

 

angioødem og

 

 

 

 

anafylaksi)

Stoffskifte- og

 

Anoreksi

Vekttap, vektøkning

Hyponatremi

ernæringsbetingede

 

 

 

 

sykdommer

 

 

 

 

Psykiatriske lidelser

 

Depresjon,

Selvmordsforsøk,

Gjennomført

 

 

fiendtlighet/

selvmordstanker, psykotisk

selvmord,

 

 

aggresjon, angst,

lidelse, unormal atferd,

personlighets-

 

 

søvnløshet,

hallusinasjoner, sinne,

forstyrrelse,

 

 

nervøsitet/

forvirringstilstand,

unormal

 

 

irritabilitet

panikkanfall, emosjonell

tankegang

 

 

 

labilitet/humørsvingninger

 

 

 

 

, agitasjon

 

Nevrologiske

Somnolens,

Krampe,

Amnesi, svekket

Choreoathetosis,

sykdommer

hodepine

balanseforstyrrelse,

hukommelse, unormal

dyskinesi,

 

 

svimmelhet, letargi,

koordinasjon/ataksi,

hyperkinesi

 

 

tremor

parestesi,

 

 

 

 

konsentrasjonssvikt

 

Øyesykdommer

 

 

Diplopi, uklart syn

 

Sykdommer i øre og

 

Vertigo

 

 

labyrint

 

 

 

 

Sykdommer i

 

Hoste

 

 

respirasjonsorganer,

 

 

 

 

thorax og

 

 

 

 

mediastinum

 

 

 

 

Gastrointestinale

 

Buksmerter, diaré,

 

Pankreatitt

sykdommer

 

dyspepsi, oppkast,

 

 

 

 

kvalme

 

 

Sykdommer i lever

 

 

Unormale

Leversvikt,

og galleveier

 

 

leverfunksjonstester

hepatitt

Sykdommer i nyre og

 

 

 

Akutt nyreskade

urinveier

 

 

 

 

Hud- og

 

Utslett

Alopesi, eksem, kløe

Toksisk epidermal

underhudssykdommer

 

 

 

nekrolyse ,

 

 

 

 

Stevens-Johnsons

 

 

 

 

syndrom,

 

 

 

 

erythema

 

 

 

 

multiforme

Sykdommer i

 

 

Muskelsvakhet, myalgi

Rabdomyolyse og

muskler, bindevev og

 

 

 

økt kreatinfosfo-

skjelett

 

 

 

kinase i blodet*

Generelle lidelser og

 

Asteni/fatigue

 

 

reaksjoner på

 

 

 

 

administrasjonsstedet

 

 

 

 

Skader, forgiftninger

 

 

Skade

 

og komplikasjoner

 

 

 

 

ved medisinske

 

 

 

 

prosedyrer

 

 

 

 

* Prevalensen er signifikant høyere hos japanske pasienter enn hos ikke-japanske pasienter.

Sjeldne tilfeller av encefalopati er sett etter administrering av levetiracetam. Disse bivirkningene oppsto vanligvis i begynnelsen av behandlingen (etter få dager til få måneder) og var reversible etter avsluttet behandling.

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Risikoen for anoreksi er høyere når levetiracetam gis samtidig med topiramat. I flere tilfeller av alopesi ble det sett bedring når levetiracetam ble seponert. Beinmargssuppresjon er funnet i noen av tilfellene av pancytopeni.

Pediatrisk populasjon

Hos pasienter i alderen 1 måned opptil 4 år har totalt 190 pasienter fått behandling med levetiracetam i placebokontrollerte og åpne, forlengede studier. Seksti av disse pasientene ble behandlet med levetiracetam i placebokontrollerte studier. Hos pasienter i alderen 4-16 år har totalt 645 pasienter fått behandling med levetiracetam i placebokontrollerte og åpne, forlengede studier. 233 av disse pasientene ble behandlet med levetiracetam i placebokontrollerte studier. I begge disse aldersgruppene av barn er data supplert med erfaring fra bruk av levetiracetam etter markedsføring.

I tillegg er 101 spedbarn yngre enn 12 måneder eksponert i en sikkerhetsstudie etter markedsføring. Det er ikke gjort noen nye funn vedrørende sikkerheten av levetiracetam hos spedbarn yngre enn 12 måneder med epilepsi.

Bivirkningsprofilen for levetiracetam er generelt lik for de ulike aldersgruppene og for de ulike godkjente epilepsiindikasjonene. Sikkerhetsresultatene for pediatriske pasienter i placebokontrollerte kliniske studier var i samsvar med sikkerhetsprofilen for levetiracetam hos voksne, bortsett fra bivirkninger knyttet til atferd og psykiatriske lidelser, som forekom hyppigere hos barn enn hos voksne. Hos barn og ungdom i alderen 4-16 år, ble oppkast (svært vanlig, 11,2 %), agitasjon (vanlig, 3,4 %), humørsvingninger (vanlig, 2,1 %), emosjonell labilitet (vanlig, 1,7 %), aggresjon (vanlig, 8,2 %), unormal atferd (vanlig, 5,6 %), og letargi (vanlig, 3,9 %) hyppigere rapportert enn i andre

aldersgrupper eller for den samlede sikkerhetsprofilen. Hos spedbarn og barn i alderen 1 måned opptil 4 år ble irritabilitet (svært vanlig, 11,7 %) og unormal koordinasjon (vanlig, 3,3 %) hyppigere rapportert enn i andre aldersgrupper eller for den samlede sikkerhetsprofilen.

I en dobbeltblind, placebokontrollert pediatrisk sikkerhetsstudie med et ”non-inferiority”-design ble kognitive og nevropsykologiske effekter av levetiracetam undersøkt hos barn i alderen 4 til 16 år med partielle anfall. Det ble konkludert med at levetiracetam ikke var forskjellig (”non-inferior”) fra placebo med hensyn til endring i score fra baseline for Leiter-R Attention and Memory, Memory Screen Composite i per-protokoll-populasjonen. Resultater knyttet til atferd og emosjonell funksjon tydet på en forverring av aggressiv atferd hos pasienter som ble behandlet med levetiracetam, målt på en standardisert og systematisk måte ved bruk av et validert verktøy (CBCL – Achenbach Child Behavior Checklist). Deltakere som fikk levetiracetam i den langvarige, åpne oppfølgingsstudien opplevde imidlertid i gjennomsnitt ingen forverring av atferd og emosjonell funksjon, nærmere bestemt var mål på aggressiv atferd ikke forverret fra baseline.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Symptomer

Somnolens, agitasjon, aggresjon, nedsatt bevissthetsnivå, nedsatt respirasjon og koma ble observert ved overdosering med levetiracetam.

Behandling av overdosering

Etter en akutt overdose kan magen tømmes ved hjelp av mageskylling eller fremkalling av brekninger. Det finnes ikke noe spesifikt antidot for levetiracetam. Behandling ved overdosering er symptomatisk og kan omfatte hemodialyse. Effektiviteten ved dialyseekstraksjon er 60 % for levetiracetam og 74 % for den primære metabolitten.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: antiepileptika, diverse antiepileptika, ATC kode: N03AX14.

Virkestoffet, levetiracetam, er et pyrrolidonderivat (S-enantiomer av α-etyl-2-oxo-1- pyrrolidinacetamid), og er kjemisk sett ikke beslektet med virkestoffer med antiepileptisk effekt.

Virkningsmekanisme

Virkningsmekanismen for levetiracetam er enda ikke helt klarlagt. Studier in vitro og in vivo tyder på at levetiracetam ikke endrer cellens basale egenskaper og normale nevrotransmisjon.

In vitro-studier viser at levetiracetam påvirker intranevronale Ca2+-nivåer ved delvis hemming av N-type Ca2+-strømmer og ved å redusere frisetting av Ca2+ fra intranevronale lagre. I tillegg vil det delvis reversere reduksjonen i GABA- og glysinstyrte strømmer indusert av sink og β-karboliner. Videre er det vist i in vitro-studier at levetiracetam bindes til et spesifikt sted i hjernevev hos gnagere. Dette bindingsstedet er det synaptiske vesikkelproteinet 2A, som antas å være involvert i vesikkelfusjon og eksocytose av nevrotransmittere. I en audiogen epilepsimodell hos mus viser levetiracetam og beslektede analoger en rangordnet affinitet for binding til det synaptiske vesikkelproteinet 2A som korrelerer med potensen av deres antiepileptiske beskyttelse. Dette funnet antyder at interaksjonen mellom levetiracetam og det synaptiske vesikkelproteinet 2A ser ut til å medvirke til den antiepileptiske virkningsmekanismen av legemidlet.

Farmakodynamiske effekter

Levetiracetam gir beskyttelse i en lang rekke dyremodeller med partielle og primære generaliserte anfall uten å ha en pro-konvulsiv virkning. Den primære metabolitten er inaktiv.

Hos mennesker har virkningen ved tilstander med både partiell og generalisert epilepsi (epileptiform utladning / fotoparoksysmal respons) bekreftet den bredspektrede farmakologiske profilen til levetiracetam.

Klinisk effekt og sikkerhet

Tilleggsbehandling ved behandling av partiell epilepsi med eller uten sekundær generalisering hos voksne, ungdom, barn og spedbarn fra og med 1 måned:

Hos voksne ble effekten av levetiracetam vist i 3 dobbeltblinde, placebokontrollerte studier med 1000 mg, 2000 mg eller 3000 mg/dag fordelt på 2 doser, med en behandlingsvarighet på opptil

18 uker. I en samleanalyse ble frekvensen av partielle epileptiske anfall per uke redusert med 50 % eller mer fra baseline ved stabil dosering (12/14 uker) hos 27,7 %, 31,6 % og 41,3 % av pasientene som fikk henholdsvis 1000, 2000 eller 3000 mg levetiracetam, og hos 12,6 % av pasientene som fikk placebo.

Pediatrisk populasjon

Hos pediatriske pasienter (4 til 16 år) ble effekten av levetiracetam vist i en dobbeltblind, placebokontrollert studie med 198 pasienter, som hadde en behandlingsvarighet på 14 uker. I denne studien fikk pasientene levetiracetam som en fast dose på 60 mg/kg/dag (dosering to ganger daglig). Frekvensen av partielle epileptiske anfall per uke ble redusert med 50 % eller mer fra baseline hos 44,6 % av pasientene som ble behandlet med levetiracetam, og 19,6 % av pasientene som fikk placebo. Med fortsatt langtidsbehandling var 11,4 % av pasientene uten anfall i minst 6 måneder, og 7,2 % var uten anfall i minst 1 år.

Effekten av levetiracetam hos barn (1 måned opptil 4 år) ble fastlagt i en dobbeltblind, placebokontrollert studie med 116 pasienter og som varte i 5 dager. I denne studien ble det forskrevet en daglig dose på 20 mg/kg, 25 mg/kg, 40 mg/kg eller 50 mg/kg mikstur, basert på pasientenes titreringsskjema ut fra alder. I studien ble det brukt en dose på 20 mg/kg/dag titrert til 40 mg/kg/dag til spedbarn fra 1 måned opptil 6 måneder og en dose på 25 mg/kg/dag titrert opptil 50 mg/kg/dag til spedbarn og barn fra 6 måneder opptil 4 år. Den totale daglige dosen ble administrert to ganger daglig. Det primære endepunktet for effekt var responsrate (prosentandel av pasientene som hadde en reduksjon i gjennomsnittlig daglig frekvens av partielle anfall på ≥50 % fra baseline), vurdert av en blindet sentral leser ved bruk av et 48-timers video-EEG. I effektanalysene inngikk 109 pasienter som hadde minst 24-timers video-EEG fra både baseline- og evalueringsperioden. 43,6 % av pasientene som ble behandlet med levetiracetam og 19,6 % av pasientene som fikk placebo ble vurdert som respondere. Resultatene er konsistente på tvers av aldersgruppene. Med fortsatt langtidsbehandling var 8,6 % av pasientene anfallsfrie i minst 6 måneder og 7,8 % var anfallsfrie i minst 1 år.

35 spedbarn yngre enn 1 år med partielle epileptiske anfall er eksponert i placebokontrollerte kliniske studier der bare 13 var <6 måneder.

Monoterapi ved behandling av pasienter fra og med 16 år med nylig diagnostisert partiell epilepsi med eller uten sekundær generalisering:

Effekten av levetiracetam som monoterapi ble vist i en dobbeltblind, parallellgruppe-, ekvivalensstudie av en karbamazepinformulering med kontrollert frisetting (CR) hos 576 pasienter på 16 år eller eldre med nylig diagnostisert epilepsi. Pasientene måtte ha uprovoserte partielle anfall eller bare generaliserte tonisk-kloniske anfall. Pasientene ble randomisert til karbamazepin CR 400–

1200 mg/dag eller levetiracetam 1000–3000 mg/dag, og varigheten av behandlingen var på opptil 121 uker avhengig av responsen.

Seks måneder uten anfall ble oppnådd hos 73,0 % av pasientene som ble behandlet med levetiracetam, og 72,8 % av pasientene som ble behandlet med karbamazepin CR. Den justerte absolutte forskjellen mellom behandlingene var 0,2 % (95 % KI: -7,8 8,2). Mer enn halvparten av pasientene var uten anfall etter 12 måneder (56,6 % og 58,5 % av pasientene for henholdsvis levetiracetam og karbamazepin CR).

I en studie som gjenspeilet klinisk praksis kunne samtidig bruk av antiepileptika seponeres hos et begrenset antall pasienter som responderte på tilleggsbehandling med levetiracetam (36 av 69 voksne pasienter).

Tilleggsbehandling ved behandling av myoklone anfall hos voksne og ungdom fra og med 12 år med juvenil myoklon epilepsi:

Effekten av levetiracetam ble vist i en dobbeltblind, placebokontrollert studie over 16 uker hos pasienter på 12 år eller eldre med idiopatisk generalisert epilepsi med myoklone anfall i ulike syndromer. De fleste av pasientene hadde juvenil myoklon epilepsi.

I denne studien ble levetiracetamdosen på 3000 mg/dag fordelt på 2 doser.

Antall dager med myoklone anfall per uke ble redusert med minst 50 % hos 58,3 % av pasientene som ble behandlet med levetiracetam, og 23,3 % av pasientene som fikk placebo. Med fortsatt langvarig behandling var 28,6 % av pasientene uten myoklone anfall i minst 6 måneder, og 21,0 % var uten myoklone anfall i minst 1 år.

Tilleggsbehandling ved behandling av primære generaliserte tonisk-kloniske anfall hos voksne og ungdom fra og med 12 år med idiopatisk generalisert epilepsi:

Effekten av levetiracetam ble vist i en dobbeltblind placebokontrollert studie over 24 uker hos en pasientgruppe bestående av voksne, ungdom og et begrenset antall barn med idiopatisk generalisert epilepsi med primære generaliserte tonisk-kloniske anfall i ulike syndromer (juvenil myoklon epilepsi, juvenil absense-epilepsi, absense-epilepsi i barnealder, eller epilepsi med Grand Mal-anfall ved oppvåkning). I denne studien var dosen med levetiracetam 3000 mg/dag for voksne og ungdom eller 60 mg/kg/dag for barn fordelt på 2 doser.

Hyppigheten av primære generaliserte tonisk-kloniske anfall per uke ble redusert med 50 % eller mer hos 72,2 % av pasientene som ble behandlet med levetiracetam og 45,2 % av pasientene som fikk placebo. Med fortsatt langvarig behandling var 47,4 % av pasientene uten tonisk-kloniske anfall i minst 6 måneder, og 31,5 % var uten tonisk-kloniske anfall i minst 1 år.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Levetiracetam er en lett oppløselig og permeabel forbindelse. Den farmakokinetiske profilen er lineær med liten variasjon hos det enkelte individ og mellom individer. Det vises ingen endringer i clearance etter gjentatt dosering. Det er ikke holdepunkter for noen relevant kjønns-, rase- eller døgnvariasjon.

Den farmakokinetiske profilen er sammenlignbar hos friske frivillige forsøkspersoner og hos pasienter med epilepsi.

På grunn av en fullstendig og lineær absorpsjon kan plasmanivåene forutsies ut fra peroral dose av levetiracetam uttrykt som mg/kg kroppsvekt. Det er derfor ikke behov for monitorering av plasmakonsentrasjonen av levetiracetam.

En signifikant korrelasjon mellom spytt- og plasmakonsentrasjoner er sett hos voksne og barn (forholdet spytt-/plasmakonsentrasjoner var fra 1 til 1,7 for den perorale tabletten og etter 4 timer ved inntak av den perorale oppløsningen).

Voksne og ungdom

Absorpsjon

Levetiracetam absorberes raskt etter peroralt inntak. Den absolutte perorale biotilgjengeligheten er nesten 100 %.

Maksimale plasmakonsentrasjoner (Cmax) oppnås 1,3 timer etter inntak. Stabilt plasmanivå (steady- state) oppnås etter to dager med dosering to ganger daglig.

Maksimale konsentrasjoner (Cmax) er normalt 31 og 43 μg/ml etter henholdsvis én enkelt dose på 1000 mg og gjentatt dosering 1000 mg to ganger daglig.

Absorpsjonens omfang er doseuavhengig og endres ikke ved matinntak.

Distribusjon

Det foreligger ikke data om fordeling til vev hos mennesker.

Verken levetiracetam eller hovedmetabolitten bindes signifikant til plasmaproteiner (< 10 %). Fordelingsvolumet for levetiracetam er ca. 0,5 til 0,7 l/kg, en verdi som ligger nær det totale volumet av kroppsvæske.

Biotransformasjon

Levetiracetam metaboliseres ikke i uttalt grad hos mennesker. Den viktigste metabolismeveien (24 % av dosen) er enzymatisk hydrolyse av acetamidgruppen. Dannelse av den primære metabolitten, ucb L057 er ikke avhengig av hepatiske cytokrom P450-isoformer. Hydrolyse av acetamidgruppen var målbar i en lang rekke vev, inkludert blodceller. Metabolitten ucb L057 er farmakologisk inaktiv.

To mindre metabolitter ble også identifisert. Én ble dannet ved hydroksylering av pyrrolidonringen (1,6 % av dosen), den andre gjennom åpning av pyrrolidonringen (0,9 % av dosen).

Andre uidentifiserte komponenter utgjorde kun 0,6 % av dosen.

In vivo ble det ikke påvist enantiomerisk omdannelse verken av levetiracetam eller den primære metabolitten.

In vitro er det vist at levetiracetam og dets primære metabolitt ikke hemmer de viktigste cytokrom P450-isoformene (CYP3A4, 2A6, 2C9, 2C19, 2D6, 2E1 og 1A2) i human lever, glukuronyltransferase

(UGT1A1 og UGT1A6) og epoksidhydroksylaseaktivitet. Levetiracetam påvirker dessuten ikke in vitro-glukuronidering av valproinsyre.

Levetiracetam hadde liten eller ingen effekt på CYP1A2, SULT1E1 eller UGT1A1 i humane hepatocytter i kultur. Levetiracetam forårsaket en svak induksjon av CYP2B6 og CYP3A4. In vitro- data og in vivo-data vedrørende interaksjoner med perorale antikonseptiva, digoksin og warfarin tyder på at det ikke kan forventes noen signifikant enzyminduksjon in vivo. Interaksjon mellom Levetiracetam Actavis og andre legemidler er derfor ikke sannsynlig.

Eliminasjon

Halveringstiden for levetiracetam hos voksne er 7±1 timer og påvirkes verken av dose, administrasjonsmåte eller gjentatt dosering. Totalclearance var gjennomsnittlig 0,96 ml/min/kg.

Utskillelse skjer primært via urin. Dette utgjør gjennomsnittlig 95 % av dosen (ca. 93 % av dosen ble utskilt innen 48 timer). Eliminering via fæces utgjør kun 0,3 % av dosen.

Kumulativ renal utskillelse av levetiracetam og dets primære metabolitt i løpet av de første 48 timene utgjør henholdsvis 66 % og 24 % av dosen.

Renal clearance av levetiracetam og ucb L057 er henholdsvis 0,6 og 4,2 ml/min/kg, noe som tyder på at levetiracetam utskilles ved glomerulær filtrasjon og etterfølgende tubulær reabsorpsjon og at den primære metabolitten også skilles ut ved aktiv tubulær sekresjon i tillegg til glomerulær filtrasjon. Eliminasjonen av levetiracetam er korrelert til kreatininclearance.

Eldre

Hos eldre øker halveringstiden med ca. 40 % (10 til 11 timer). Dette er relatert til nedsatt nyrefunksjon i denne populasjonen (se pkt. 4.2).

Nedsatt nyrefunksjon

Tilsynelatende totalclearance av både levetiracetam og dets primære metabolitt er korrelert til kreatininclearance. Det anbefales derfor å justere den daglige vedlikeholdsdosen av Levetiracetam Actavis hos pasienter med moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon basert på kreatininclearance (se pkt. 4.2).

Hos voksne pasienter med anurisk terminal nyresykdom var halveringstiden mellom og innenfor dialyseperiodene henholdsvis ca. 25 og 3,1 timer.

Den fraksjonelle elimineringen av levetiracetam var 51 % under et karakteristisk 4-timers dialyseforløp.

Nedsatt leverfunksjon

Hos personer med mild og moderat nedsatt leverfunksjon var det ingen relevant endring i clearance av levetiracetam. Hos de fleste personer med alvorlig nedsatt leverfunksjon var clearance av levetiracetam redusert med mer enn 50 % på grunn av samtidig nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.2).

Pediatrisk populasjon

Barn (4 til 12 år)

Etter inntak av én enkelt peroral dose (20 mg/kg) til barn med epilepsi (6 til 12 år), var halveringstiden for levetiracetam 6,0 timer. Tilsynelatende clearance justert for kroppsvekt var ca. 30 % høyere enn hos voksne med epilepsi.

Etter gjentatt dosering (20 til 60 mg/kg/dag) til barn med epilepsi (4 til 12 år), ble levetiracetam raskt absorbert. Maksimale plasmakonsentrasjoner ble observert 0,5 til 1,0 timer etter dosering. Det ble sett at maksimal plasmakonsentrasjon og AUC økte lineært og proporsjonalt med dosen.

Eliminasjonshalveringstiden var ca. 5 timer. Tilsynelatende totalclearance var 1,1 ml/min/kg.

Spedbarn og barn (1 måned til 4 år)

Etter inntak av en enkeltdose (20 mg/kg) 100 mg/ml mikstur til barn med epilepsi (1 måned til 4 år), ble levetiracetam raskt absorbert, og maksimal plasmakonsentrasjon ble observert ca. 1 time etter dosering. Farmakokinetikkresultatene indikerte at halveringstiden var kortere (5,3 t) enn for voksne (7,2 t) og tilsynelatende clearance var høyere (1,5 ml/min/kg) enn for voksne (0,96 ml/min/kg).

I analyser av populasjonsfarmakokinetikk utført hos pasienter i alderen 1 måned til 16 år, var det en signifikant korrelasjon mellom kroppsvekt og tilsynelatende clearance (clearance økte med kroppsvekten) og tilsynelatende distribusjonsvolum. Alder påvirket også begge parametrene. Denne effekten var uttalt for de yngste spedbarna og avtok med økende alder, for å bli ubetydelig rundt 4-årsalderen.

I begge analysene av populasjonsfarmakokinetikk var det en ca. 20 % økning i tilsynelatende clearance av levetiracetam når det ble administrert sammen med et enzyminduserende antiepileptikum.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, gentoksisitet og karsinogent potensial.

Bivirkninger som ikke var observert i kliniske studier, men som er sett hos rotter og i mindre utstrekning hos mus ved eksponeringsnivåer som tilsvarer eksponeringsnivået hos mennesker og som var av mulig klinisk betydning, var leverendringer som tyder på en adaptiv respons, som vektøkning og centrilobulær hypertrofi, fettinfiltrasjon og forhøyede leverenzymer i plasma.

Det ble ikke sett noen uønskede effekter på fertilitet eller reproduksjonsevne hos hann- eller hunnrotter ved doser på opptil 1800 mg/dag (6 ganger maksimal anbefalt dose til mennesker, beregnet ut fra mg/m2 eller eksponering) hos foreldre eller F1-generasjonen.

To studier av embryoføtal utvikling ble utført hos rotter med doser på 400, 1200 og 3600 mg/kg/dag. Ved 3600 mg/kg/dag ble det, i kun én av de to studiene, sett en lett reduksjon i fostervekt som var forbundet med en marginal økning i skjelettendringer / mindre anomalier. Det var ingen effekt på embryomortalitet og ingen økt insidens av misdannelser. NOAEL (”No Observed Adverse Effect Level”) var 3600 mg/kg/dag for drektige hunnrotter (12 ganger maksimal anbefalt dose til mennesker, beregnet ut fra mg/m2) og 1200 mg/kg/dag for fostrene.

Fire studier av embryoføtal utvikling ble utført hos kanin med dosene 200, 600, 800, 1200 og

1800 mg/kg/dag. Ved dosenivået 1800 mg/kg/dag ble det indusert en markert toksisitet hos mordyrene og en reduksjon i fostervekt som var forbundet med økt insidens av foster med kardiovaskulære- /skjelettanomalier. NOAEL var <200 mg/kg/dag for mordyrene og 200 mg/kg/dag for fostrene (tilsvarende maksimal anbefalt dose til mennesker, beregnet ut fra mg/m2).

En studie av peri- og postnatal utvikling ble utført hos rotter med levetiracetamdoser på 70, 350 og 1800 mg/kg/dag. NOAEL var ≥1800 mg/kg/dag for F0-hunnene og for overlevelse, vekst og utvikling

for F1-avkommet opptil ablaktasjon (6 ganger maksimal anbefalt dose til mennesker, beregnet ut fra mg/m2).

I neonatale og juvenile dyrestudier med rotter og hunder ble det ikke sett bivirkninger i noen av standardendepunktene for utvikling og modning ved doser opptil 1800 mg/kg/dag (6–17 ganger maksimal anbefalt dose til mennesker, beregnet ut fra mg/m2).

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Levetiracetam Actavis 250 mg filmdrasjerte tabletter

Krysspovidon

Povidon

Silika, kolloidal vannfri

Magnesiumstearat

Polyvinylalkohol – delvis hydrolysert

Makrogol 4000

Talkum

Titandioksid (E171)

Indigokarmin (E132)

Levetiracetam Actavis 500 mg filmdrasjerte tabletter

Krysspovidon

Povidon

Silika, kolloidal vannfri

Magnesiumstearat

Polyvinylalkohol – delvis hydrolysert

Makrogol 4000

Talkum

Titandioksid (E171)

Gult jernoksid (E172)

Indigokarmin (E132)

Levetiracetam Actavis 750 mg filmdrasjerte tabletter

Krysspovidon

Povidon

Silika, kolloidal vannfri

Magnesiumstearat

Polyvinylalkohol – delvis hydrolysert

Makrogol 4000

Talkum

Titandioksid (E171)

Indigokarmin (E132)

Paraoransje (E110)

Rødt jernoksid (E172)

Levetiracetam Actavis 1000 mg filmdrasjerte tabletter

Krysspovidon

Povidon

Silika, kolloidal vannfri

Magnesiumstearat

Polyvinylalkohol – delvis hydrolysert

Makrogol 4000

Talkum

Titandioksid (E171)

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

3 år.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

6.5Emballasje (type og innhold)

Aluminuim/PVC-blisterpakninger.

Hvite tablettbokser (HDPE) med ”snap-on” lokk (LDPE) med en forseglings-ring.

Pakningsstørrelser:

Levetiracetam Actavis 250 mg, 500 mg og 1000 mg filmdrasjerte tabletter.

Blisterpakninger: 20, 30, 50, 60, 100, 120 og 200 filmdrasjerte tabletter. Perforert endoseblister: 60 x 1 filmdrasjerte tabletter.

Tablettboks: 30, 100 og 200 filmdrasjerte tabletter.

Levetiracetam Actavis 750 mg filmdrasjerte tabletter.

Blisterpakninger: 20, 30, 50, 60, 100, 120 og 200 filmdrasjerte tabletter. Tablettboks: 30, 100 og 200 filmdrasjerte tabletter.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Actavis Group PTC ehf. 220 Hafnarfjörður Island

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

Levetiracetam Actavis 250 mg filmdrasjerte tabletter

EU/1/11/713/001

EU/1/11/713/002

EU/1/11/713/003

EU/1/11/713/004

EU/1/11/713/005

EU/1/11/713/006

EU/1/11/713/007

EU/1/11/713/008

EU/1/11/713/009

EU/1/11/713/010

EU/1/11/713/041

Levetiracetam Actavis 500 mg filmdrasjerte tabletter

EU/1/11/713/011

EU/1/11/713/012

EU/1/11/713/013

EU/1/11/713/014

EU/1/11/713/015

EU/1/11/713/016

EU/1/11/713/017

EU/1/11/713/018

EU/1/11/713/019

EU/1/11/713/020

EU/1/11/713/042

Levetiracetam Actavis 750 mg filmdrasjerte tabletter

EU/1/11/713/021

EU/1/11/713/022

EU/1/11/713/023

EU/1/11/713/024

EU/1/11/713/025

EU/1/11/713/026

EU/1/11/713/027

EU/1/11/713/028

EU/1/11/713/029

EU/1/11/713/030

Levetiracetam Actavis 1000 mg filmdrasjerte tabletter

EU/1/11/713/031

EU/1/11/713/032

EU/1/11/713/033

EU/1/11/713/034

EU/1/11/713/035

EU/1/11/713/036

EU/1/11/713/037

EU/1/11/713/038

EU/1/11/713/039

EU/1/11/713/040

EU/1/11/713/043

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 03 oktober 2011

Dato for siste fornyelse: 08 september 2016

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemiddel er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu/.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter