Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Lyrica (pregabalin) – Preparatomtale - N03AX16

Updated on site: 08-Oct-2017

Medikamentets navnLyrica
ATC-kodeN03AX16
Stoffpregabalin
ProdusentPfizer Limited

1.LEGEMIDLETS NAVN

Lyrica 25 mg harde kapsler

Lyrica 50 mg harde kapsler

Lyrica 75 mg harde kapsler

Lyrica 100 mg harde kapsler

Lyrica 150 mg harde kapsler

Lyrica 200 mg harde kapsler

Lyrica 225 mg harde kapsler

Lyrica 300 mg hard capsules

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Lyrica 25 mg harde kapsler

Hver harde kapsel inneholder 25 mg pregabalin.

Lyrica 50 mg harde kapsler

Hver harde kapsel inneholder 50 mg pregabalin.

Lyrica 75 mg harde kapsler

Hver harde kapsel inneholder 75 mg pregabalin.

Lyrica 100 mg harde kapsler

Hver harde kapsel inneholder 100 mg pregabalin.

Lyrica 150 mg harde kapsler

Hver harde kapsel inneholder 150 mg pregabalin.

Lyrica 200 mg harde kapsler

Hver harde kapsel inneholder 200 mg pregabalin.

Lyrica 225 mg harde kapsler

Hver harde kapsel inneholder 225 mg pregabalin.

Lyrica 300 mg harde kapsler

Hver harde kapsel inneholder 300 mg pregabalin.

Hjelpestoffer med kjent effekt

Lyrica 25 mg harde kapsler

Hver harde kapsel inneholder også 35 mg laktosemonohydrat.

Lyrica 50 mg harde kapsler

Hver harde kapsel inneholder også 70 mg laktosemonohydrat.

Lyrica 75 mg harde kapsler

Hver harde kapsel inneholder også 8,25 mg laktosemonohydrat.

Lyrica 100 mg harde kapsler

Hver harde kapsel inneholder også 11 mg laktosemonohydrat.

Lyrica 150 mg harde kapsler

Hver harde kapsel inneholder også 16,50 mg laktosemonohydrat.

Lyrica 200 mg harde kapsler

Hver harde kapsel inneholder også 22 mg laktosemonohydrat.

Lyrica 225 mg harde kapsler

Hver harde kapsel inneholder også 24,75 mg laktosemonohydrat.

Lyrica 300 mg harde kapsler

Hver harde kapsel inneholder også 33 mg laktosemonohydrat.

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Hard kapsel

Lyrica 25 mg harde kapsler

Hvit merket med ”Pfizer” på toppen og ”PGN 25” på siden med svart blekk.

Lyrica 50 mg harde kapsler

Hvit merket med ”Pfizer” på toppen og ”PGN 50” på siden med svart blekk. Siden er også merket med et svart bånd.

Lyrica 75 mg harde kapsler

Hvit og oransje merket med ”Pfizer” på toppen og ”PGN 75” på siden med svart blekk.

Lyrica 100 mg harde kapsler

Oransje merket med ”Pfizer” på toppen og ”PGN 100” på siden med svart blekk

Lyrica 150 mg harde kapsler

Hvit merket med ”Pfizer” på toppen og ”PGN 150” på siden med svart blekk

Lyrica 200 mg harde kapsler

Lys oransje merket med ”Pfizer” på toppen og ”PGN 200” på siden med svart blekk

Lyrica 225 mg harde kapsler

Hvit og lys oransje merket med ”Pfizer” på toppen og ”PGN 225” på siden med svart blekk

Lyrica 300 mg harde kapsler

Hvit og oransje merket med ”Pfizer” på toppen og ”PGN 300” på siden med svart blekk

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Nevropatisk smerte

Lyrica er indisert ved behandling av perifer og sentral nevropatisk smerte hos voksne.

Epilepsi

Lyrica er indisert som tilleggsbehandling hos voksne med partielle anfall med eller uten sekundær generalisering.

Generalisert angstlidelse

Lyrica er indisert ved behandling av generalisert angstlidelse (GAD) hos voksne.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Dosering:

Doseområdet er 150 mg til 600 mg per dag fordelt på to eller tre doser.

Nevropatisk smerte

Pregabalinbehandling kan initieres med en dose på 150 mg per dag fordelt på to eller tre doser. Basert på pasientens individuelle respons og tolerabilitet kan dosen økes til 300 mg per dag etter et intervall på 3 til 7 dager, og hvis nødvendig, til en maksimaldose på 600 mg per dag etter ytterligere 7 dager.

Epilepsi

Pregabalinbehandling kan initieres med en dose på 150 mg per dag fordelt på to eller tre doser. Basert på pasientens individuelle respons og tolerabilitet kan dosen økes til 300 mg per dag etter 1 uke. Etter ytterligere en uke kan dosen økes til en maksimaldose på 600 mg per dag.

Generalisert angstlidelse

Doseområdet er 150 mg til 600 mg per dag fordelt på to eller tre doser. Behovet for behandling bør revurderes jevnlig.

Pregabalinbehandlingen kan initieres med en dose på 150 mg per dag. Basert på pasientens individuelle respons og tolerabilitet kan dosen økes til 300 mg per dag etter 1 uke. Etter ytterligere en uke kan dosen økes til 450 mg per dag. Maksimaldosen på 600 mg per dag kan gis etter ytterligere en uke.

Seponering av pregabalin

Hvis pregabalin må seponeres anbefales det i samsvar med dagens kliniske praksis, at dette gjøres gradvis over minimum 1 uke uavhengig av indikasjon (se pkt. 4.4 og 4.8).

Nedsatt nyrefunksjon

Pregabalin elimineres fra den systemiske sirkulasjonen primært ved renal utskillelse som uendret legemiddel. Ettersom pregabalinclearance er direkte proposjonal med kreatininclearance (se pkt. 5.2), må dosereduksjon hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon individualiseres i henhold til kreatininclearance (CLcr), som angitt i Tabell 1 bestemt ved bruk av følgende formel:

CLcr(ml/min) 1,23x 140 - alder (år) x vekt (kg) ( x 0,85 for kvinnelige pasienter) serumkreat inin ( mol/l)

Pregabalin elimineres effektivt fra plasma ved hemodialyse (50% av legemidlet etter 4 timer). For hemodialysepasienter, skal daglig dose pregabalin justeres basert på nyrefunksjon. I tillegg til daglig dose, skal en supplerende dose gis umiddelbart etter hver 4-timers hemodialyse-behandling (se Tabell 1).

Tabell 1. Pregabalin dosejustering basert på nyrefunksjon.

Kreatinin-

 

 

 

clearance

Total daglig dose pregabalin*

Doseringsregime

(CLcr)

 

 

 

(ml/min)

 

 

 

 

Startdose

Maksimaldose

 

 

(mg/dag)

(mg/dag)

 

≥60

To ganger daglig (BID)

 

 

 

eller

 

 

 

tre ganger daglig (TID)

30 - <60

To ganger daglig (BID)

 

 

 

eller

 

 

 

tre ganger daglig (TID)

15 - <30

25 - 50

En gang daglig

 

 

 

eller

 

 

 

to ganger daglig (BID)

<15

En gang daglig

 

Supplerende dose etter hemodialyse (mg)

 

Enkeltdose+

* Total daglig dose (mg/dag) skal deles opp som indikert for doseringsregimet for å gi mg/dose + Supplerende dose gis som enkeltdose

Nedsatt leverfunksjon

Det er ikke nødvendig med dosejustering til pasienter med nedsatt leverfunksjon (se pkt. 5.2).

Pediatriske pasienter

Sikkerhet og effekt av Lyrica hos barn under 12 år og hos ungdom (12-17 år) har ikke blitt fastslått. Tilgjengelige data er beskrevet i pkt. 4.8, 5.1 og 5.2, men ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Eldre

Det kan være behov for å redusere dosen av pregabalin hos eldre pasienter på grunn av redusert nyrefunksjon (se pkt. 5.2).

Administrasjonsmåte

Lyrica kan tas med eller uten mat.

Lyrica er kun til oral bruk.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Diabetespasienter

I samsvar med dagens kliniske praksis, kan justering av hypoglykemisk legemiddel være nødvendig hos diabetespasienter som får vektøkning under pregabalinbehandling.

Hypersensitivitetsreaksjoner

Etter markedsføringstidspunkt er det blitt rapportert om hypersensitivitetsreaksjoner inkludert tilfeller av angioødem. Pregabalin skal seponeres umiddelbart ved symptomer på angioødem, som for eksempel hevelse i ansiktet, rundt munnen eller i øvre luftveier.

Svimmelhet, søvnighet, tap av bevissthet, forvirring og mental svekkelse

Pregabalinbehandling kan gi svimmelhet og søvnighet, noe som kan øke forekomsten av skade ved uhell (fall) hos eldre. Etter markedsføringstidspunkt er det også rapportert om tap av bevissthet, forvirring og mental svekkelse. Pasienter bør derfor rådes til å utvise forsiktighet til de er kjent med de potensielle effektene av legemidlet.

Synsrelaterte effekter

I kontrollerte studier var det en større andel pasienter som rapporterte om sløret syn ved behandling med pregabalin enn hos pasienter behandlet med placebo, men dette opphørte hos de fleste ved fortsatt dosering. I kliniske studier hvor oftalmologiske undersøkelser ble utført var det større hyppighet av redusert synsskarphet og synsfeltforandringer hos pregabalinbehandlede pasienter enn hos pasienter behandlet med placebo. Hyppighet av fundoskopiske forandringer var større hos pasienter behandlet med placebo (se avsnitt 5.1).

Etter markedsføringstidspunkt er det rapportert om bivirkninger på syn, inkludert tap av syn, synsforstyrrelser eller andre synsforandringer, mange av tilfellene var raskt forbigående. Seponering av pregabalin kan oppheve eller forbedre disse synsforstyrrelsene.

Nyresvikt

Tilfeller av nyresvikt er blitt rapportert og seponering av pregabalin viste i noen tilfeller reversibilitet av denne bivirkningen.

Seponering av annen samtidig antiepileptisk behandling

Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon til at man kan gi pregabalin som monoterapi, det vil si å seponere annen samtidig antiepileptisk behandling etter at man har oppnådd anfallskontroll med pregabalin gitt som tilleggsmedikasjon.

Seponeringssymptomer

Etter seponering av korttids- og langtidsbehandling med pregabalin er det observert seponeringssymptomer hos enkelte pasienter. Følgende hendelser har blitt nevnt: Insomni, hodepine, kvalme, angst, diaré, influensasyndrom, nervøsitet, depresjon, smerte, kramper, hyperhidrose og svimmelhet, som kan indikere fysisk avhengighet. Pasienten skal informeres om dette ved behandlingsstart.

Kramper, herunder status epilepticus og grand mal-anfall, kan forekomme under behandling med pregabalin eller kort tid etter seponering.

Vedrørende avslutning av langtidsbehandling med pregabalin, så foreligger det data som tyder på at insidens og alvorlighetsgrad av seponeringssymptomene kan være doserelatert.

Kongestiv hjertesvikt

Etter markedsføringstidspunkt er det blitt rapportert om kongestiv hjertesvikt hos noen pasienter som har brukt pregabalin. Disse reaksjonene er hyppigst sett hos eldre pasienter med kardiovaskulære lidelser og som får behandling med pregabalin på en neuropatisk indikasjon. Pregabalin bør brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Seponering av pregabalin kan reversere reaksjonen.

Behandling av sentral nevropatisk smerte forårsaket av ryggmargsskade

Ved behandling av sentral nevropatisk smerte forårsaket av ryggmargsskade var forekomsten av bivirkninger generelt og bivirkninger relatert til sentralnervesystemet, spesielt søvnighet, høyere. Dette kan være forårsaket av en additiv effekt ved samtidig medisinering med andre legemidler (f.eks. legemidler mot kramper) som er nødvendige ved denne tilstanden. Dette skal tas med i vurderingen når pregabalin forskrives ved denne tilstanden.

Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd

Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert hos pasienter behandlet med antiepileptiske legemidler for flere indikasjoner. En meta-analyse av randomiserte placebokontrollerte studier med antiepileptika har vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd. Mekanismen bak denne risikoen er ikke kjent og tilgjengelige data kan ikke utelukke muligheten for økt risiko ved behandling med pregabalin.

Pasientene bør derfor overvåkes for tegn på selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd, og nødvendig behandling bør vurderes. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd oppstår.

Nedsatt funksjon av nedre gastrointestinaltraktus

Etter markedsføring er det rapportert om hendelser relatert til nedsatt funksjon av nedre gastrointestinaltraktus (for eksempel intestinal obstruksjon, paralytisk ileus, forstoppelse), når pregabalin gis samtidig med legemidler som potensielt kan medføre forstoppelse, slik som opioid analgetika. Når pregabalin og opioider gis i kombinasjon, bør det tas forholdsregler for å unngå forstoppelse (spesielt hos kvinner og eldre pasienter).

Feilbruk, misbrukspotensiale eller avhengighet

Tilfeller av feilbruk, misbruk og avhengighet er rapportert. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med kjent tidligere rusmisbruk og pasienten bør overvåkes for symptomer på feilbruk, misbruk eller

avhengighet av pregabalin (utvikling av toleranse, doseeskalering, legemiddelsøkende oppførsel er rapportert).

Encefalopati

Tilfeller av encefalopati er blitt rapportert, for det meste hos pasienter med en underliggende tilstand som kan utløse encefalopati.

Laktoseintoleranse

Lyrica inneholder laktosemonohydrat. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Siden pregabalin i all hovedsak skilles ut uendret i urinen, gjennomgår ubetydelig metabolisme hos mennesker (<2% av en dose gjenfinnes i urinen som metabolitter), ikke hemmer legemiddelmetabolisme in vitro, og ikke bindes til plasmaproteiner, er det lite sannsynlig at pregabalin gir eller er utsatt for farmakokinetiske interaksjoner.

In vivo studier og populasjons-farmakokinetisk analyse

I samsvar med dette, er det i in vivo-studier ikke sett noen klinisk relevante farmakokinetiske interaksjoner mellom pregabalin og fenytoin, karbamazepin, valproinsyre, lamotrigin, gabapentin, lorazepam, oksykodon eller etanol. Populasjons-farmakokinetisk analyse indikerte at perorale antidiabetika, diuretika, insulin, fenobarbital, tiagabin og topiramat ikke hadde noen klinisk signifikant effekt på pregabalinclearance.

Orale antikonsepsjonsmidler, noretisteron og/eller etinyløstradiol

Samtidig administrasjon pregabalin med det orale antikonsepsjonsmidlet noretisteron og/eller etinyløstradiol påvirker ikke steady-state farmakokinetikken for noen av substansene.

Legemidler som påvirker sentralnervesystemet

Pregabalin kan potensiere effekten av etanol og lorazepam. I kontrollerte kliniske studier ga gjentatte perorale doser av pregabalin gitt sammen med oksykodon, lorazepam eller etanol ingen klinisk signifikant effekt på respirasjonen. Etter markedsføringstidspunkt er det rapportert om åndedrettssvikt og koma hos pasienter som tar pregabalin og andre legemidler som demper sentralnervesystemet (CNS). Pregabalin ser ut til å være additiv i påvirkningen av kognitive funksjoner og funksjoner på store bevegelser forårsaket av oksykodon.

Interaksjoner hos eldre

Det har ikke blitt utført noen spesifikke farmakodynamiske interaksjonsstudier på eldre frivillige. Interaksjonsstudier har kun blitt utført hos voksne.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Kvinner i fertil alder / antikonsepsjon hos kvinner og menn

Potensiell risiko hos menneske er ukjent, og kvinner i fertil alder skal bruke sikker prevensjon.

Graviditet

Det foreligger ikke tilstrekkelige data vedrørende bruk av pregabalin hos gravide kvinner.

Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet (se punkt 5.3). Risikoen for mennesker er ukjent.

Lyrica skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig (hvis fordelen for moren klart oppveier den potensielle risikoen for fosteret).

Amming

Pregabalin skilles ut i morsmelk hos mennesker (se pkt. 5.2). Effekten av pregabalin på nyfødte/spedbarn er ukjent. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller behandlingen med pregabalin skal avsluttes.

Fertilitet

Kliniske data vedrørende pregabalins effekt på kvinnelig fertilitet er ikke tilgjengelig.

Effekten av pregabalin på spermmotilitet er undersøkt i en klinisk studie. Friske menn ble eksponert for pregabalin med en daglig dose på 600 mg. Etter 3 måneders behandling var det ikke observert effekter på spermmotilitet.

En fertilitetsstudie med hunnrotter har vist skadelige effekter på reproduksjon. Fertilitetsstudier med hannrotter har vist skadelige effekter på reproduksjon og utvikling. Klinisk relevans for disse funnene er ukjent (se pkt. 5.3).

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner

Lyrica kan ha liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Lyrica kan forårsake svimmelhet og søvnighet og kan derfor påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienter anbefales å ikke kjøre bil, bruke komplekse maskiner eller delta i andre potensielt farlige aktiviteter før det er kjent om dette legemidlet påvirker deres evne til å utføre slike aktiviteter.

4.8Bivirkninger

Det kliniske programmet for pregabalin involverte mer enn 8900 pasienter eksponert for pregabalin, og over 5600 av disse var i dobbelt-blinde, placebo-kontrollerte studier. De mest vanlige rapporterte bivirkningene var svimmelhet og søvnighet. Bivirkningene var vanligvis milde til moderate i intensitet. I alle de kontrollerte studiene var andelen pasienter som avsluttet behandling på grunn av bivirkninger, 12% for pasienter som fikk pregabalin og 5% for pasienter som fikk placebo. De mest vanlige bivirkningene som førte til seponering i gruppen behandlet med pregabalin, var svimmelhet og søvnighet.

I tabell 2 under er alle bivirkninger som oppsto med en insidens høyere enn placebo og hos mer enn en pasient listet etter klasse og frekvens (svært vanlige (≥1/10); vanlige (≥1/100 til <1/10); mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100); sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000); svært sjeldne (<1/10 000), ukjent (kan ikke estimeres utifra tilgjengelige data). Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Bivirkningene som er listet opp kan også være forbundet med den underliggende sykdom og/eller samtidig behandling med andre legemidler.

Ved behandling av sentral nevropatisk smerte forårsaket av ryggmargsskade var forekomsten av bivirkninger generelt og bivirkninger relatert til sentralnervesystemet, spesielt søvnighet, høyere (se pkt. 4.4).

I tillegg er det rapportert om reaksjoner etter markedsføringstidspunktet og disse er satt inn i kursivskrift i listen nedenfor.

Tabell 2. Bivirkninger av pregabalin

System organklasse

Bivirkninger

Infeksiøse og parasitære sykdommer

Vanlige

Nasofaryngitt

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

Mindre vanligeNeutropeni

System organklasse

Bivirkninger

Forstyrrelser i immunsystemet

Mindre vanlige

Hypersensitivitet

Sjeldne

Angioødem, allergisk reaksjon

Stoffskifte -og ernæringsbetingede sykdommer

Vanlige

Økt appetitt

Mindre vanlige

Anoreksi, hypoglykemi

Psykiatriske lidelser

 

Vanlige

Eufori, forvirring, irritabilitet, desorientering, søvnløshet, redusert libido

Mindre vanlige

Hallusinasjoner, panikkanfall, rastløshet, agitasjon, depresjon, redusert

 

stemningsleie, økt stemningsleie, aggresjon, humørsvingninger,

 

depersonalisering, problemer med å finne ord, unormale drømmer, økt

 

libido, anorgasmi, apati

Sjeldne

Manglende hemninger

Nevrologiske sykdommer

 

Svært vanlige

Svimmelhet, søvnighet, hodepine

Vanlige

Ataksi, koordinasjonsproblemer, tremor, dysartri, hukommelsestap,

 

hukommelsesvansker, oppmerksomhetsproblemer, parestesier,

 

hypoestesi, sedasjon, balanseproblemer, letargi

Mindre vanlige

Synkope, stupor, myoklonus, tap av bevissthet, psykomotorisk

 

hyperaktivitet, dyskinesi, postural svimmelhet, intensjonstremor,

 

nystagmus, kognitive forstyrrelser, mental svekkelse, problemer med å

 

snakke, hyporefleksi, hyperestesi, brennende følelse, ageusi, uvelhet

Sjeldne

Kramper, parosmi, hypokinesi, dysgrafi

Øyesykdommer

 

Vanlige

Sløret syn, diplopi

Mindre vanlige

Perifert synstap, synsforstyrrelser, hovne øyne, synsfeltdefekter,

 

tåkesyn, øyesmerter, synstretthet, fotopsi, tørre øyne, økt

 

tåreproduksjon, øyeirritasjon

Sjeldne

Tap av syn, keratitt, oscillopsi, endret dybdesyn, mydriasis, skjeling,

 

synsklarhet

Sykdommer i øre-og labyrint

Vanlige

Vertigo

Mindre vanlige

Hyperakusi

Hjertesykdommer

 

Mindre vanlige

Takykardi, 1.grads atrioventrikulært blokk, sinusbradykardi, kongestiv

 

hjertesvikt

Sjeldne

QT forlengelse, sinustakykardi, sinusarytmi

Karsykdommer

 

Mindre vanlige

Hypotensjon, hypertensjon, hetetokter, rødme, kalde hender og føtter

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

Mindre vanlige

Dyspné, neseblødning, hoste, nesetetthet, rhinitt, snorking

 

tørrhet i nesen

Sjeldne

Lungeødem, tett hals

Gastrointestinale sykdommer

Vanlige

Oppkast, kvalme, forstoppelse, diaré, flatulens, abdominal distensjon,

 

munntørrhet

Mindre vanlige

Gastroøsofageal refluks sykdom, hypersekresjon av spytt, oral

 

hypoestesi

Sjeldne

Ascites, pankreatitt, hoven tunge, dysfagi

 

 

System organklasse

Bivirkninger

Sykdommer i lever og galleveier

Mindre vanlige

Forhøyet nivå av leverenzymer*

Sjeldne

Gulsott

Svært sjeldne

Leversvikt, hepatitt

Hud –og underhudssykdommer

Mindre vanlige

Papuløst hudutslett, urtikaria, hyperhidrose, kløe

Sjeldne

Stevens-Johnsons syndrom, kaldsvette

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

Vanlige

Muskelkramper, artralgi, ryggsmerter, smerter i lemmene,

 

cervikalspasmer

Mindre vanlige

Hevelse i ledd, myalgi, muskelsammentrekninger, nakkesmerter,

 

muskelstivhet

Sjeldne

Rabdomyolyse

Sykdommer i nyre og urinveier

Mindre vanlige

Urininkontinens, dysuri

Sjeldne

Nyresvikt, oliguri, urinretensjon

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

Vanlige

Erektil dysfunksjon

Mindre vanlige

Seksuell dysfunksjon, forsinket ejakulasjon, dysmenoré, brystsmerter

Sjeldne

Amenoré, utskillelse av væske fra brystene, brystforstørrelse,

 

gynekomasti

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

Vanlige

Perifert ødem, ødem, unormal gange, fall, følelse av å være full,

 

unormal følelse, utmattelse

Mindre vanlige

Generalisert ødem, ansiktsødem, tett bryst, smerte, pyreksi, tørste,

 

frysninger, asteni

Undersøkelser

 

Vanlige

Vektøkning

Mindre vanlige

Forhøyet kreatinfosfokinase i blod, forhøyet blodglukose, redusert

 

platetall, forhøyet kreatinin i blodet, redusert kalium i blodet,

vektreduksjon

Redusert antall hvite blodlegemer

Sjeldne

*Forhøyet alaninaminotransferase (ALAT) og forhøyet aspartat-aminotransferase (ASAT)

Etter seponering av korttids- og langtidsbehandling med pregabalin er det observert seponeringssymptomer hos enkelte pasienter. Følgende bivirkninger har blitt nevnt: Insomni, hodepine, kvalme, angst, diaré, influensasyndrom, kramper, nervøsitet, depresjon, smerte, hyperhidrose og svimmelhet, som kan indikere fysisk avhengighet. Pasienten skal informeres om dette ved behandlingsstart.

Vedrørende avslutning av langtidsbehandling med pregabalin, så foreligger det data som tyder på at insidens og alvorlighetsgrad av seponeringssymptomene kan være doserelatert.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhetsprofilen for pregabalin observert i to pediatriske studier (farmakokinetikk- og tolerabilitets- studie, n = 65; ettårig åpen oppfølgende sikkerhetsstudie, n = 54), tilsvarer den som er observert i studiene med voksne (se pkt. 4.2, 5.1 og 5.2).

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

De mest vanlige rapporterte bivirkningene observert etter markedsføringstidspunkt når pregabalin ble gitt i overdose var somnolens, forvirringstilstand, agitasjon og rastløshet.

Det er også rapportert om kramper.

I sjeldne tilfeller er det rapportert om koma.

Behandling av pregabalinoverdose bør omfatte generell støttende behandling og kan omfatte hemodialyse om nødvendig (se pkt. 4.2, Tabell 1).

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antiepileptika, diverse antiepileptika ATC-kode: N03AX16.

Den aktive substansen, pregabalin, er en gamma-aminosmørsyre-analog [(S)-3-(aminometyl)-5- metylheksaninsyre].

Virkningsmekanisme

Pregabalin bindes til en subenhet (2- -protein) på spenningskontrollerte kalsiumkanaler i sentralnervesystemet.

Klinisk effekt og sikkerhet

Nevropatisk smerte

Effekt er vist i studier på diabetisk nevropati, postherpetisk nevralgi og ryggmargsskade. Effekt er ikke studert på andre modeller for nevropatisk smerte.

Pregabalin har blitt undersøkt i 10 kontrollerte studier på opptil 13 uker med dosering to ganger daglig (BID) og opptil 8 uker med dosering tre ganger daglig (TID). Generelt var sikkerhet og effekt lik for doseringsregime på to ganger daglig eller tre ganger daglig.

I kliniske studier på opp til 12 uker ved både perifer og sentral nevropatisk smerte ble smertereduksjon observert i løpet av uke 1 og ble opprettholdt gjennom behandlingsperioden.

I kontrollerte kliniske studier ved perifer nevropatisk smerte hadde 35% av pasientene behandlet med pregabalin og 18% av pasientene behandlet med placebo en 50% forbedring i smerteskår. For pasienter som ikke ble søvnige, ble forbedring sett hos 33% av pasientene behandlet med pregabalin og hos 18% av pasientene behandlet med placebo. For pasienter som ble søvnige var responsraten 48% på pregabalin og 16% på placebo.

I kontrollerte kliniske studier ved sentral nevropatisk smerte hadde 22% av pasientene behandlet med pregabalin og 7% av pasientene behandlet med placebo en 50% forbedring i smerteskår.

Epilepsi

Tilleggsbehandling

Pregabalin har blitt undersøkt i 3 kontrollerte studier av opptil 12 ukers varighet med dosering enten BID eller TID. Generelt var sikkerhet og effekt lik for doseringsregime på to ganger daglig eller tre ganger daglig.

En reduksjon i anfallsfrekvens ble observert i løpet av uke 1.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av pregabalin som tilleggsbehandling ved epilepsi hos pediatriske pasienter under 12 år og hos ungdom, har ikke blitt fastslått. Bivirkningene som ble observert i en farmakokinetikk- og tolerabilitetsstudie som inkluderte pasienter i alderen 3 måneder til 16 år (n = 65), tilsvarte de som er observert hos voksne. Resultater fra en ettårig åpen sikkerhetsstudie med 54 pediatriske pasienter i alderen 3 måneder til 16 år med epilepsi, indikerer at bivirkningene pyreksi og infeksjoner i de øvre luftveiene observeres oftere hos barn enn i studier med voksne (se pkt. 4.2, 4.8 og 5.2).

Monoterapi (nydiagnostiserte pasienter)

Pregabalin har blitt undersøkt i 1 kontrollert studie av 56 ukers varighet med dosering BID. Pregabalin oppnådde ikke non-inferiority i forhold til lamotrigin basert på endepunktet 6 mnd uten anfall. Pregabalin og lamotrigin var tilsvarende med hensyn til sikkerhet og toleranse.

Generalisert angstlidelse

Pregabalin har blitt undersøkt i 6 kontrollerte studier av 4-6 ukers varighet, en studie med eldre pasienter av 8 ukers varighet og i en langtidsstudie med en dobbelblind fase av 6 måneders varighet hvor forebygging av tilbakefall ble undersøkt.

Forbedring av symptomer ved generalisert angstlidelse målt med Hamilton Anxiety Rating Scale (HAM-A) ble observert i løpet av uke 1.

I kontrollerte kliniske studier (av varighet 4-8 uker) hadde 52% av pasientene behandlet med pregabalin og 38% av pasientene behandlet med placebo minst 50% forbedring av HAM-A totalskår fra baseline til endepunktet.

I kontrollerte studier var det en større andel pasienter som rapporterte om sløret syn ved behandling med pregabalin enn hos pasienter som ble behandlet med placebo, men det opphørte hos de fleste ved fortsatt dosering. Oftalmologiske undersøkelser (inkludert undersøkelse av synsskarphet, synsfeltsundersøkelse og dilatert funduskopisk undersøkelse) ble utført på over 3600 pasienter i kontrollerte kliniske utprøvninger. Hos disse pasientene var synsskarpheten redusert med 6,5% hos pasienter behandlet med pregabalin og med 4,8% hos pasienter på placebo. Forandringer i synsfeltet var påvist hos 12,4% av pasienter behandlet med pregabalin og hos 11,7% av pasienter på placebo. Funduskopiske forandringer ble observert hos 1,7% av pasienter behandlet med pregabalin og hos 2,1% av pasienter behandlet med placebo.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Pregabalin steady-state farmakokinetikk er lik hos friske frivillige med epilepsi som får antiepileptiske legemidler og hos pasienter med kroniske smerter.

Absorpsjon

Pregabalin absorberes raskt når det gis i fastende tilstand, med maksimal plasmakonsentrasjon innen 1 time etter administrering av enkel eller gjentatt dose. Peroral biotilgjengelighet av pregabalin er estimert til å være 90% og er uavhengig av dose. Etter gjentatt administrering oppnås steady state innen 24 til 48 timer. Hastigheten av pregabalinopptak blir redusert når preparatet gis med mat og

resulterer i en nedgang i Cmax med omtrent 25-30% og en forsinkelse i tmax med omtrent 2,5 timer. Imidlertid har ikke administrering av pregabalin med mat noen klinisk signifikant effekt på graden av

pregabalin absorpsjon.

Distribusjon

I prekliniske studier er det vist at pregabalin krysser blod-hjerne barrieren hos mus, rotter og aper. Det er vist at pregabalin går over i placenta hos rotter og foreligger i melken hos diende rotter. Hos mennesker er det tilsynelatende distribusjonsvolum av pregabalin etter peroral administrering omtrent 0,56 l/kg. Pregabalin bindes ikke til plasmaproteiner.

Biotransformasjon

Pregabalin metaboliseres ubetydelig i mennesker. Etter en dose med radiomerket pregabalin ble omtrent 98% av radioaktiviteten gjenfunnet i urin som uendret pregabalin. Det N-metylerte derivatet av pregabalin, den største metabolitten av pregabalin funnet i urin, utgjorde 0,9% av dosen. I prekliniske studier var det ingen indikasjon på racemisering av pregabalin S-enantiomer til R-enantiomeren.

Eliminasjon

Pregabalin skilles ut fra den systemiske sirkulasjonen hovedsaklig via renal utskillelse som uendret legemiddel. Gjennomsnittlig halveringstid for pregabalin er 6,3 timer. Pregabalin plasma clearance og renal clearance er direkte proporsjonal med kreatininclearance (se pkt. 5.2 Nedsatt nyrefunksjon). Dosejustering er nødvendig til pasienter med redusert nyrefunksjon eller til pasienter som gjennomgår hemodialyse (se pkt. 4.2 Tabell 1).

Linearitet/ikke-linearitet

Pregabalins farmakokinetikk er lineær over det anbefalte doseområdet. Inter-individuell farmakokinetisk variabilitet for pregabalin er lav (<20%). Farmakokinetikk ved gjentatt dosering er forutsigbar fra data for engangs dosering. Det er av den grunn ikke behov for rutinemessig å monitorere plasmakonsentrasjonen av pregabalin.

Kjønn

Kliniske studier indikerer at kjønn ikke har noen klinisk signifikant påvirkning på plasmakonsentrasjonen av pregabalin.

Nedsatt nyrefunksjon

Pregabalinclearance er direkte proporsjonal med kreatininclearance. I tillegg fjernes pregabalin effektivt fra plasma ved hemodialyse (etter en 4 timers hemodialysebehandling er plasmakonsentrasjon av pregabalin redusert med omtrent 50%). Fordi renal utskillelse er den viktigste eliminasjonsveien, er det nødvendig med dosereduksjon hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og dosetilskudd etter hemodialyse (se pkt. 4.2 Tabell 1).

Nedsatt leverfunksjon

Det ble ikke utført spesifikke farmakokinetiske studier på pasienter med nedsatt leverfunksjon. Siden pregabalin ikke gjennomgår betydelig metabolisme og i all hovedsak skilles ut som uendret substans i urinen, forventes ikke nedsatt leverfunksjon å endre plasmakonsentrasjonen av pregabalin betydelig.

Pediatrisk populasjon

Farmakokinetikk for pregabalin er evaluert i en farmakokinetikk- og tolerabilitetsstudie hos pediatriske pasienter med epilepsi (aldersgrupper: 1 til 23 måneder, 2 til 6 år, 7 til 11 år og 12 til 16 år) ved dosenivå på 2,5, 5, 10 og 15 mg/kg/dag.

Etter peroral administrering av pregabalin til pediatriske pasienter i fastende tilstand, var generelt tiden før maksimal plasmakonsentrasjon ble nådd lik over hele aldersgruppen og inntraff 0,5 timer til 2 timer etter dosering.

Cmax- og AUC-parametrene for pregabalin økte lineært med økende dose i hver aldersgruppe. AUC var 30 % lavere hos pediatriske pasienter med en vekt på under 30 kg, på grunn av en økt kroppsvektjustert clearance på 43 % for disse pasientene sammenlignet med pasienter som veide ≥30 kg.

Terminal halveringstid for pregabalin var omtrent 3 til 4 timer i gjennomsnitt hos pediatriske pasienter opptil 6 år, og 4 til 6 timer hos de som var 7 år eller eldre.

Farmakokinetisk populasjonsanalyse viste at kreatininclearance var en signifikant kovariat av peroral pregabalinclearance, kroppsvekt var en signifikant kovariat av tilsynelatende peroralt distribusjonsvolum for pregabalin, og disse forholdene var tilsvarende hos pediatriske som hos voksne pasienter.

Pregabalins farmakokinetikk hos pasienter yngre enn 3 måneder er ikke studert (se pkt. 4.2, 4.8 og 5.1).

Eldre

Pregabalinclearance går vanligvis ned med økende alder. Denne nedgangen i peroral pregabalinclearance samsvarer med nedgang i kreatininclearance forbundet med økende alder. Reduksjon av pregabalindosering kan være påkrevet hos pasienter som har aldersrelatert nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.2 Tabell 1).

Amming

Farmakokinetikken til 150 mg pregabalin gitt hver 12. time (300 mg daglig dose) ble analysert hos 10 ammende kvinner minst 12 uker etter fødsel. Amming hadde liten eller ingen påvirkning på pregabalins farmakokinetikk. Pregabalin ble utskilt i morsmelk med en gjennomsnittlig steady state konsentrasjon på ca. 76% sammenlignet med mors plasma. Estimert dose til spedbarn fra brystmelken (gitt et gjennomsnittlig melkeinntak på 150 ml/kg/dag) til kvinner som får 300 mg/dag eller maksimaldosen på 600 mg/dag, vil være henholdsvis 0,31 eller 0,62 mg/kg/dag. Disse estimerte dosene utgjør ca. 7% av den totale daglige dosen til mor i mg/kg.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

I konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi på dyr ble pregabalin godt tolerert i klinisk relevante doser. I toksisitetstester ved gjentatt dosering på rotter og aper ble det observert effekter på sentralnervesystemet, inkludert hypoaktivitet, hyperaktivitet og ataksi. En økt insidens av retinaatrofi som ofte sees i eldre albinorotter, ble sett etter lang tids eksponering for pregabalin ved eksponering ≥5 ganger gjennomsnittlig human eksponering ved maksimal anbefalt klinisk dose.

Pregabalin var ikke teratogent i mus, rotter eller kanin. Føtal toksisitet hos rotter og kaniner oppsto bare ved eksponering tilstrekkelig over human eksponering. I studier av prenatal/postnatal toksisitet induserte pregabalin toksiske effekter på utviklingen av rotteavkom ved eksponeringer >2 ganger maksimal anbefalt human eksponering.

Skadelige effekter på fertilitet hos hunn- og hannrotter ble utelukkende sett ved eksponering som i betydelig grad overskred terapeutisk eksponering. Skadelige effekter på mannlige reproduksjons- organer og spermparametre var reversible og forekom kun ved eksponering som i betydelig grad overskred terapeutisk eksponering, eller ved spontane degenerative prosesser i mannlige reproduksjonsorganer hos rotte. Effektene ble derfor ansett å ha liten eller ingen klinisk relevans.

Pregabalin er ikke gentoksisk basert på resultater fra en serie av in vitro og in vivo tester.

To-årige karsinogenitetsstudier med pregabalin ble utført på rotter og mus. Det ble ikke observert tumorer hos rotter eksponert for opptil 24 ganger gjennomsnittlig human eksponering ved maksimal anbefalt klinisk dose på 600 mg/dag. Hos mus ble det ikke sett noen forhøyet insidens av tumorer ved eksponering lik gjennomsnittlig human eksponering, men en forhøyet insidens av hemangiosarkom ble sett ved høyere eksponeringer. Den ikke-genotoksiske mekanismen for pregabalin-indusert tumordannelse hos mus involverer endringer i blodplater og assosiert endotelcelle proliferasjon. Disse blodplateendringene var ikke til stede hos rotter eller mennesker basert på kortvarige og begrensete langvarige kliniske data. Det finnes ingen tegn som tyder på at det kan assosieres med noen risiko for mennesker.

Man finner samme type toksisitet hos unge rotter som man ser hos voksne rotter. Imidlertid er unge rotter mer sensitive. Ved terapeutisk eksponering ble det i sentralnervesystemet påvist kliniske tegn på hyperaktivitet og bruksisme og noen endringer i vekst (midlertidig suppresjon av vektøkning). Effekter på østrussyklus ble sett ved 5 ganger human terapeutisk eksponering. Redusert respons på lydsjokk ”acoustic startle response” ble sett hos unge rotter 1-2 uker etter eksponering ved >2 ganger human terapeutisk eksponering. Ni uker etter eksponering var denne effekten ikke lenger observerbar.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Lyrica 25 mg, 50 mg, 150 mg harde kapsler

Kapsel:

Laktosemonohydrat

Maisstivelse

Talkum

Kapselskall:

Gelatin

Titandioksid (E171)

Natriumlaurylsulfat

Silika, kolloidal vannfri

Renset vann

Trykkfarge:

Skjellakk

Svart jernoksid (E172)

Propylenglykol

Kaliumhydroksid

Lyrica 75 mg, 100 mg, 200 mg, 225 mg, 300 mg harde kapsler

Kapsel:

Laktosemonohydrat

Maisstivelse

Talkum

Kapselskall:

Gelatin

Titandioksid (E171)

Natriumlaurylsulfat

Silika, kolloidal vannfri

Renset vann

Rødt jernoksid (E172)

Trykkfarge:

Skjellakk

Svart jernoksid (E172)

Propylenglykol

Kaliumhydroksid

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

3 år

6.4Oppbevaringsbetingelser

Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser

6.5Emballasje (type og innhold)

Lyrica 25 mg harde kapsler

PVC/Aluminium blisterpakninger som inneholder 14, 21, 56, 84, 100 eller 112 (2 x 56) harde kapsler. 100 x 1 harde kapsler i PVC/Aluminium perforert endose blisterpakning.

HDPE tablettboks som inneholder 200 harde kapsler.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

Lyrica 50 mg harde kapsler

PVC/Aluminium blisterpakninger som inneholder 14, 21, 56, 84 eller 100 harde kapsler. 100 x 1 harde kapsler i PVC/Aluminium perforert endose blisterpakning.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

Lyrica 75 mg harde kapsler

PVC/Aluminium blisterpakninger som inneholder 14, 56, 70, 100 eller 112 (2 x 56) harde kapsler. 100 x 1 harde kapsler i PVC/Aluminium perforert endose blisterpakning.

HDPE tablettboks som inneholder 200 harde kapsler

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

Lyrica 100 mg harde kapsler

PVC/Aluminium blisterpakninger som inneholder 21, 84 eller 100 harde kapsler. 100 x 1 harde kapsler i PVC/Aluminium perforert endose blisterpakning.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

Lyrica 150 mg harde kapsler

PVC/Aluminium blisterpakninger som inneholder 14, 56, 100 eller 112 (2 x 56) harde kapsler. 100 x 1 harde kapsler i PVC/Aluminium perforert endose blisterpakning.

HDPE tablettboks som inneholder 200 harde kapsler

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

Lyrica 200 mg harde kapsler

PVC/Aluminium blisterpakninger som inneholder 21, 84 eller 100 harde kapsler. 100 x 1 harde kapsler i PVC/Aluminium perforert endose blisterpakning.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

Lyrica 225 mg harde kapsler

PVC/Aluminium blisterpakninger som inneholder 14, 56 eller 100 harde kapsler. 100 x 1 harde kapsler i PVC/Aluminium perforert endose blisterpakning.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

Lyrica 300 mg harde kapsler

PVC/Aluminium blisterpakninger som inneholder 14, 56, 100 eller 112 (2 x 56) harde kapsler. 100 x 1 harde kapsler i PVC/Aluminium perforert endose blisterpakning.

HDPE tablettboks som inneholder 200 harde kapsler

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ingen spesielle forholdsregler.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Pfizer Limited

Ramsgate Road

Sandwich

Kent

CT13 9NJ

Storbritannia

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

Lyrica 25 mg harde kapsler

EU/1/04/279/001-005

EU/1/04/279/026

EU/1/04/279/036

EU/1/04/279/046

Lyrica 50 mg harde kapsler

EU/1/04/279/006-010

EU/1/04/279/037

Lyrica 75 mg harde kapsler

EU/1/04/279/011-013

EU/1/04/279/027

EU/1/04/279/030

EU/1/04/279/038

EU/1/04/279/045

Lyrica 100 mg harde kapsler

EU/1/04/279/014-016

EU/1/04/279/39

Lyrica 150 mg harde kapsler

EU/1/04/279/017-019

EU/1/04/279/028

EU/1/04/279/031

EU/1/04/279/040

Lyrica 200 mg harde kapsler

EU/1/04/279/020 – 022

EU/1/04/279/041

Lyrica 225 mg harde kapsler

EU/1/04/279/033 – 035

EU/1/04/279/042

Lyrica 300 mg harde kapsler

EU/1/04/279/023 – 025

EU/1/04/279/029

EU/1/04/279/032

EU/1/04/279/043

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 6. juli 2004

Dato for siste fornyelse: 6. juli 2009

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Lyrica 20 mg/ml mikstur, oppløsning

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver ml inneholder 20 mg pregabalin.

Hjelpestoffer med kjent effekt

Hver ml inneholder 1.3 mg metylparahydroksybenzoat (E218), 0.163 mg propylparahydroksybenzoat (E216).

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Mikstur, oppløsning

Klar fargeløs væske

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Nevropatisk smerte

Lyrica er indisert ved behandling av perifer og sentral nevropatisk smerte hos voksne.

Epilepsi

Lyrica er indisert som tilleggsbehandling hos voksne med partielle anfall med eller uten sekundær generalisering.

Generalisert angstlidelse

Lyrica er indisert ved behandling av generalisert angstlidelse (GAD) hos voksne.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Doseområdet er 150 til 600 mg (7,5 til 30 ml) per dag fordelt på to eller tre doser.

Nevropatisk smerte

Pregabalinbehandling kan initieres med en dose på 150 mg (7,5 ml) per dag fordelt på to eller tre doser. Basert på pasientens individuelle respons og tolerabilitet kan dosen økes til 300 mg (15 ml) per dag etter et intervall på 3 til 7 dager, og hvis nødvendig, til en maksimaldose på 600 mg (30 ml) per dag etter ytterligere 7 dager.

Epilepsi

Pregabalinbehandling kan initieres med en dose på 150 mg (7,5 ml) per dag fordelt på to eller tre doser. Basert på pasientens individuelle respons og tolerabilitet kan dosen økes til 300 mg (15 ml) per dag etter en uke. Etter ytterligere en uke kan dosen økes til en maksimaldose på 600 mg (30 ml) per dag.

Generalisert angstlidelse

Doseområdet er 150 mg til 600 mg (7,5 til 30 ml) per dag fordelt på to eller tre doser. Behovet for behandling bør revurderes jevnlig.

Pregabalinbehandlingen kan initieres med en dose på 150 mg (7,5 ml) per dag. Basert på pasientens individuelle respons og tolerabilitet kan dosen økes til 300 mg (15 ml) per dag etter en uke. Etter ytterligere en uke kan dosen økes til 450 mg (22,5 ml) per dag. Maksimaldosen på 600 mg (30 ml) per dag kan gis etter ytterligere en uke.

Seponering av pregabalin

Hvis pregabalin må seponeres anbefales det i samsvar med dagens kliniske praksis, at dette gjøres gradvis over minimum 1 uke uavhengig av indikasjon (se pkt. 4,4 og 4,8).

Nedsatt nyrefunksjon

Pregabalin elimineres fra den systemiske sirkulasjonen primært ved renal utskillelse som uendret legemiddel. Ettersom pregabalinclearance er direkte proposjonal med kreatininclearance (se pkt. 5.2), må dosereduksjon hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon individualiseres i henhold til kreatininclearance (CLcr), som angitt i Tabell 1 bestemt ved bruk av følgende formel:

CLcr(ml/min) 1,23x 140 - alder (år) x vekt (kg) ( x 0,85 for kvinnelige pasienter) serumkreat inin ( mol/l)

Pregabalin elimineres effektivt fra plasma ved hemodialyse (50% av legemidlet etter 4 timer). For hemodialysepasienter skal daglig dose pregabalin justeres basert på nyrefunksjon. I tillegg til daglig dose, skal en supplerende dose gis umiddelbart etter hver 4-timers hemodialyse-behandling (se Tabell 1).

Tabell 1. Pregabalin dosejustering basert på nyrefunksjon.

Kreatinin-

 

 

 

clearance

Total daglig dose pregabalin*

Doseringsregime

(CLcr)

 

 

 

(ml/min)

 

 

 

 

Startdose

Maksimaldose

 

 

(mg/dag)

(mg/dag)

 

≥60

150 (7,5 ml)

600 (30 ml)

To ganger daglig (BID)

 

 

 

eller

 

 

 

tre ganger daglig (TID)

30 - <60

75 (3,75 ml)

300 (15 ml)

To ganger daglig (BID)

 

 

 

eller

 

 

 

tre ganger daglig (TID)

15 - <30

25 - 50

150 (7,5 ml)

En gang daglig

 

(1,25 - 2,5 ml)

 

eller

 

 

 

to ganger daglig (BID)

<15

25 (1,25 ml)

75 (3,75 ml)

En gang daglig

 

Supplerende dose etter hemodialyse (mg)

 

25 (1,25 ml)

100 (5 ml)

Enkeltdose+

* Total daglig dose (mg/dag) skal deles opp som indikert for doseringsregimet for å gi mg/dose + Supplerende dose gis som enkeltdose

Nedsatt leverfunksjon

Det er ikke nødvendig med dosejustering til pasienter med nedsatt leverfunksjon (se pkt. 5.2).

Pediatriske pasienter

Sikkerhet og effekt av Lyrica hos barn under 12 år og hos ungdom (12-17 år) har ikke blitt fastslått. Tilgjengelige data er beskrevet i pkt. 4.8, 5.1 og 5.2, men ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Eldre

Det kan være behov for å redusere dosen av pregabalin hos eldre pasienter på grunn av redusert nyrefunksjon (se pkt. 5.2).

Administrasjonsmåte

Lyrica kan tas med eller uten mat. Lyrica er kun til oral bruk.

En oral målesprøyte og en Press-In Bottle Adapter (PIBA) er vedlagt i pakningen. Se pkt. 6.6 for informasjon om administrering.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Diabetespasienter

I samsvar med dagens kliniske praksis, kan justering av hypoglykemisk legemiddel være nødvendig hos diabetespasienter som får vektøkning under pregabalinbehandling.

Hypersensitivitetsreaksjoner

Etter markedsføringstidspunkt er det blitt rapportert om hypersensitivitetsreaksjoner inkludert tilfeller av angioødem. Pregabalin skal seponeres umiddelbart ved symptomer på angioødem, som for eksempel hevelse i ansiktet, rundt munnen eller i øvre luftveier.

Svimmelhet, søvnighet, tap av bevissthet, forvirring og mental svekkelse

Pregabalinbehandling kan gi svimmelhet og søvnighet, noe som kan øke forekomsten av skade ved uhell (fall) hos eldre. Etter markedsføringstidspunkt er det også rapportert om tap av bevissthet, forvirring og mental svekkelse. Pasienter bør derfor rådes til å utvise forsiktighet til de er kjent med de potensielle effektene av legemidlet.

Synsrelaterte effekter

I kontrollerte studier var det en større andel pasienter som rapporterte om sløret syn ved behandling med pregabalin enn hos pasienter behandlet med placebo, men dette opphørte hos de fleste ved fortsatt dosering. I kliniske studier hvor oftalmologiske undersøkelser ble utført var det større hyppighet av redusert synsskarphet og synsfeltforandringer hos pregabalinbehandlede pasienter enn hos pasienter behandlet med placebo. Hyppighet av fundoskopiske forandringer var større hos pasienter behandlet med placebo (se avsnitt 5.1).

Etter markedsføringstidspunkt er det rapportert om bivirkninger på syn, inkludert tap av syn, synsforstyrrelser eller andre synsforandringer, mange av tilfellene var raskt forbigående. Seponering av pregabalin kan oppheve eller forbedre disse synsforstyrrelsene.

Nyresvikt

Tilfeller av nyresvikt er blitt rapportert og seponering av pregabalin viste i noen tilfeller reversibilitet av denne bivirkningen.

Seponering av annen samtidig antiepileptisk behandling

Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon til at man kan gi pregabalin som monoterapi, det vil si å seponere annen samtidig antiepileptisk behandling etter at man har oppnådd anfallskontroll med pregabalin gitt som tilleggsmedikasjon.

Seponeringssymptomer

Etter seponering av korttids- og langtidsbehandling med pregabalin er det observert seponeringssymptomer hos enkelte pasienter. Følgende hendelser har blitt nevnt: Insomni, hodepine, kvalme, angst, diaré, influensasyndrom, nervøsitet, depresjon, smerte, kramper, hyperhidrose og

svimmelhet, som kan indikere fysisk avhengighet. Pasienten skal informeres om dette ved behandlingsstart.

Kramper, herunder status epilepticus og grand mal-anfall, kan forekomme under behandling med pregabalin eller kort tid etter seponering.

Vedrørende avslutning av langtidsbehandling med pregabalin, så foreligger det data som tyder på at insidens og alvorlighetsgrad av seponeringssymptomene kan være doserelatert.

Kongestiv hjertesvikt

Etter markedsføringstidspunkt er det blitt rapportert om kongestiv hjertesvikt hos noen pasienter som har brukt pregabalin. Disse reaksjonene er hyppigst sett hos eldre pasienter med kardiovaskulære lidelser og som får behandling med pregabalin på en neuropatisk indikasjon. Pregabalin bør brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Seponering av pregabalin kan reversere reaksjonen.

Behandling av sentral nevropatisk smerte forårsaket av ryggmargsskade

Ved behandling av sentral nevropatisk smerte forårsaket av ryggmargsskade var forekomsten av bivirkninger generelt og bivirkninger relatert til sentralnervesystemet, spesielt søvnighet, høyere. Dette kan være forårsaket av en additiv effekt ved samtidig medisinering med andre legemidler (f.eks. legemidler mot kramper) som er nødvendige ved denne tilstanden. Dette skal tas med i vurderingen når pregabalin forskrives ved denne tilstanden.

Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd

Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert hos pasienter behandlet med antiepileptiske legemidler for flere indikasjoner. En meta-analyse av randomiserte placebokontrollerte studier med antiepileptika har vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd. Mekanismen bak denne risikoen er ikke kjent og tilgjengelige data kan ikke utelukke muligheten for økt risiko ved behandling med pregabalin.

Pasientene bør derfor overvåkes for tegn på selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd, og nødvendig behandling bør vurderes. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd oppstår.

Nedsatt funksjon av nedre gastrointestinaltraktus

Etter markedsføring er det rapportert om hendelser relatert til nedsatt funksjon av nedre gastrointestinaltraktus (for eksempel intestinal obstruksjon, paralytisk ileus, forstoppelse), når pregabalin gis samtidig med legemidler som potensielt kan medføre forstoppelse, slik som opioid analgetika. Når pregabalin og opioider gis i kombinasjon, bør det tas forholdsregler for å unngå forstoppelse (spesielt hos kvinner og eldre pasienter).

Feilbruk, misbrukspotensiale eller avhengighet

Tilfeller av feilbruk, misbruk og avhengighet er rapportert. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med kjent tidligere rusmisbruk og pasienten bør overvåkes for symptomer på feilbruk, misbruk eller avhengighet av pregabalin (utvikling av toleranse, doseeskalering, legemiddelsøkende oppførsel er rapportert).

Encefalopati

Tilfeller av encefalopati er blitt rapportert, for det meste hos pasienter med en underliggende tilstand som kan utløse encefalopati.

Hjelpestoffer som kan gi allergiske reaksjoner

Lyrica mikstur, oppløsning inne holder metyl parahydroksybensoat og propyl parahydroksybensoat som kan gi allergiske reaksjoner (muligens forsinket).

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Siden pregabalin i all hovedsak skilles ut uendret i urinen, gjennomgår ubetydelig metabolisme hos mennesker (<2% av en dose gjenfinnes i urinen som metabolitter), ikke hemmer legemiddelmetabolisme in vitro, og ikke bindes til plasmaproteiner, er det lite sannsynlig at pregabalin gir eller er utsatt for farmakokinetiske interaksjoner.

In vivo studier og populasjons-farmakokinetisk analyse

I samsvar med dette, er det i in vivo-studier ikke sett noen klinisk relevante farmakokinetiske interaksjoner mellom pregabalin og fenytoin, karbamazepin, valproinsyre, lamotrigin, gabapentin, lorazepam, oksykodon eller etanol. Populasjons-farmakokinetisk analyse indikerte at perorale antidiabetika, diuretika, insulin, fenobarbital, tiagabin og topiramat ikke hadde noen klinisk signifikant effekt på pregabalinclearance.

Orale antikonsepsjonsmidler, noretisteron og/eller etinyløstradiol

Samtidig administrasjon pregabalin med det orale antikonsepsjonsmidlet noretisteron og/eller etinyløstradiol påvirker ikke steady-state farmakokinetikken for noen av substansene.

Legemidler som påvirker sentralnervesystemet

Pregabalin kan potensiere effekten av etanol og lorazepam. I kontrollerte kliniske studier ga gjentatte perorale doser av pregabalin gitt sammen med oksykodon, lorazepam eller etanol ingen klinisk signifikant effekt på respirasjonen. Etter markedsføringstidspunkt er det rapportert om åndedrettssvikt og koma hos pasienter som tar pregabalin og andre legemidler som demper sentralnervesystemet (CNS). Pregabalin ser ut til å være additiv i påvirkningen av kognitive funksjoner og funksjoner på store bevegelser forårsaket av oksykodon.

Interaksjoner hos eldre

Det har ikke blitt utført noen spesifikke farmakodynamiske interaksjonsstudier på eldre frivillige. Interaksjonsstudier har kun blitt utført hos voksne.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Kvinner i fertil alder / antikonsepsjon hos kvinner og menn

Potensiell risiko hos menneske er ukjent, og kvinner i fertil alder skal bruke sikker prevensjon.

Graviditet

Det foreligger ikke tilstrekkelige data vedrørende bruk av pregabalin hos gravide kvinner. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter (se 5.3). Risikoen for mennesker er ukjent.

Lyrica skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig (hvis fordelen for moren klart oppveier den potensielle risikoen for fosteret).

Amming

Pregabalin skilles ut i morsmelk hos mennesker (se pkt. 5.2). Effekten av pregabalin på nyfødte/spedbarn er ukjent. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller behandlingen med pregabalin skal avsluttes.

Fertilitet

Kliniske data vedrørende pregabalins effekt på kvinnelig fertilitet er ikke tilgjengelig.

Effekten av pregabalin på spermmotilitet er undersøkt i en klinisk studie. Friske menn ble eksponert for pregabalin med en daglig dose på 600 mg. Etter 3 måneders behandling var det ikke observert effekter på spermmotilitet.

En fertilitetsstudie med hunnrotter har vist skadelige effekter på reproduksjon. Fertilitetsstudier med hannrotter har vist skadelige effekter på reproduksjon og utvikling. Klinisk relevans for disse funnene er ukjent (se pkt. 5.3).

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner

Lyrica kan ha liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Lyrica kan forårsake svimmelhet og søvnighet og kan derfor påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienter anbefales å ikke kjøre bil, bruke komplekse maskiner eller delta i andre potensielt farlige aktiviteter før det er kjent om dette legemidlet påvirker deres evne til å utføre slike aktiviteter.

4.8 Bivirkninger

Det kliniske programmet for pregabalin involverte mer enn 8900 pasienter eksponert for pregabalin, og over 5600 av disse var i dobbelt-blinde, placebo-kontrollerte studier. De mest vanlige rapporterte bivirkningene var svimmelhet og søvnighet. Bivirkningene var vanligvis milde til moderate i intensitet. I alle de kontrollerte studiene var andelen pasienter som avsluttet behandling på grunn av bivirkninger, 12% for pasienter som fikk pregabalin og 5% for pasienter som fikk placebo. De mest vanlige bivirkningene som førte til seponering i gruppen behandlet med pregabalin, var svimmelhet og søvnighet.

I tabell 2 under er alle bivirkninger som oppsto med en insidens høyere enn placebo og hos mer enn en pasient listet etter klasse og frekvens (svært vanlige (≥1/10); vanlige (≥1/100 til <1/10); mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100); sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000); svært sjeldne (<1/10 000), ukjent (kan ikke estimeres utifra tilgjengelige data). Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Bivirkningene som er listet opp kan også være forbundet med den underliggende sykdom og/eller samtidig behandling med andre legemidler.

Ved behandling av sentral nevropatisk smerte forårsaket av ryggmargsskade var forekomsten av bivirkninger generelt og bivirkninger relatert til sentralnervesystemet, spesielt søvnighet, høyere (se pkt. 4.4).

I tillegg er det rapportert om reaksjoner etter markedsføringstidspunktet og disse er satt inn i kursivskrift i listen nedenfor.

Tabell 2. Bivirkninger av pregabalin

System organklasse

Bivirkninger

Infeksiøse og parasitære sykdommer

Vanlige

Nasofaryngitt

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

Mindre vanlige

Neutropeni

Forstyrrelser i immunsystemet

Mindre vanlige

Hypersensitivitet

Sjeldne

Angioødem, allergisk reaksjon

Stoffskifte -og ernæringsbetingede sykdommer

Vanlige

Økt appetitt

Mindre vanlige

Anoreksi, hypoglykemi

Psykiatriske lidelser

 

Vanlige

Eufori, forvirring, irritabilitet, desorientering, søvnløshet, redusert libido

Mindre vanlige

Hallusinasjoner, panikkanfall, rastløshet, agitasjon, depresjon, redusert

 

stemningsleie, økt stemningsleie, aggresjon, humørsvingninger,

 

depersonalisering, problemer med å finne ord, unormale drømmer, økt

 

libido, anorgasmi, apati

Sjeldne

Manglende hemninger

System organklasse

Bivirkninger

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

Svært vanlige

Svimmelhet, søvnighet, hodepine

Vanlige

Ataksi, koordinasjonsproblemer, tremor, dysartri, hukommelsestap,

 

hukommelsesvansker, oppmerksomhetsproblemer, parestesier,

 

hypoestesi, sedasjon, balanseproblemer, letargi

Mindre vanlige

Synkope, stupor, myoklonus, tap av bevissthet, psykomotorisk

 

hyperaktivitet, dyskinesi, postural svimmelhet, intensjonstremor,

 

nystagmus, kognitive forstyrrelser, mental svekkelse, problemer med å

 

snakke, hyporefleksi, hyperestesi, brennende følelse, ageusi, uvelhet

Sjeldne

Kramper, parosmi, hypokinesi, dysgrafi

Øyesykdommer

 

Vanlige

Sløret syn, diplopi

Mindre vanlige

Perifert synstap, synsforstyrrelser, hovne øyne, synsfeltdefekter,

 

tåkesyn, øyesmerter, synstretthet, fotopsi, tørre øyne, økt

 

tåreproduksjon, øyeirritasjon

Sjeldne

Tap av syn, keratitt, oscillopsi, endret dybdesyn, mydriasis, skjeling,

 

synsklarhet

Sykdommer i øre-og labyrint

Vanlige

Vertigo

Mindre vanlige

Hyperakusi

Hjertesykdommer

 

Mindre vanlige

Takykardi, 1.grads atrioventrikulært blokk, sinusbradykardi, kongestiv

 

hjertesvikt

Sjeldne

QT forlengelse, sinustakykardi, sinusarytmi

Karsykdommer

 

Mindre vanlige

Hypotensjon, hypertensjon, hetetokter, rødme, kalde hender og føtter

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

Mindre vanlige

Dyspné, neseblødning, hoste, nesetetthet, rhinitt, snorking

 

tørrhet i nesen

Sjeldne

Lungeødem, tett hals

Gastrointestinale sykdommer

Vanlige

Oppkast, kvalme, forstoppelse, diaré, flatulens, abdominal distensjon,

 

munntørrhet

Mindre vanlige

Gastroøsofageal refluks sykdom, hypersekresjon av spytt, oral

 

hypoestesi

Sjeldne

Ascites, pankreatitt, hoven tunge, dysfagi

Sykdommer i lever og

 

galleveier

 

Mindre vanlige

Forhøyet nivå av leverenzymer*

Sjeldne

Gulsott

Svært sjeldne

Leversvikt, hepatitt

Hud –og underhudssykdommer

Mindre vanlige

Papuløst hudutslett, urtikaria, hyperhidrose, kløe

Sjeldne

Stevens-Johnsons syndrom, kaldsvette

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

VanligeMuskelkramper, artralgi, ryggsmerter, smerter i lemmene, cervikalspasmer

System organklasse

Bivirkninger

Mindre vanlige

Hevelse i ledd, myalgi, muskelsammentrekninger, nakkesmerter,

 

muskelstivhet

Sjeldne

Rabdomyolyse

Sykdommer i nyre og urinveier

Mindre vanlige

Urininkontinens, dysuri

Sjeldne

Nyresvikt, oliguri, urinretensjon

 

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

Vanlige

Erektil dysfunksjon

Mindre vanlige

Seksuell dysfunksjon, forsinket ejakulasjon, dysmenoré, brystsmerter

Sjeldne

Amenoré, utskillelse av væske fra brystene, brystforstørrelse,

 

gynekomasti

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

Vanlige

Perifert ødem, ødem, unormal gange, fall, følelse av å være full,

 

unormal følelse, utmattelse

Mindre vanlige

Generalisert ødem, ansiktsødem, tett bryst, smerte, pyreksi, tørste,

 

frysninger, asteni

Undersøkelser

 

Vanlige

Vektøkning

Mindre vanlige

Forhøyet kreatinfosfokinase i blod, forhøyet blodglukose, redusert

 

platetall, forhøyet kreatinin i blodet, redusert kalium i blodet,

vektreduksjon

Redusert antall hvite blodlegemer

Sjeldne

*Forhøyet alaninaminotransferase (ALAT) og forhøyet aspartat-aminotransferase (ASAT)

Etter seponering av korttids- og langtidsbehandling med pregabalin er det observert seponeringssymptomer hos enkelte pasienter. Følgende bivirkninger har blitt nevnt: Insomni, hodepine, kvalme, angst, diaré, influensasyndrom, kramper, nervøsitet, depresjon, smerte, hyperhidrose og svimmelhet som kan indikere fysisk avhengighet. Pasienten skal informeres om dette ved behandlingsstart.

Vedrørende avslutning av langtidsbehandling med pregabalin, så foreligger det data som tyder på at insidens og alvorlighetsgrad av seponeringssymptomene kan være doserelatert.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhetsprofilen for pregabalin observert i to pediatriske studier (farmakokinetikk- og tolerabilitets- studie, n = 65; ettårig åpen oppfølgende sikkerhetsstudie, n = 54), tilsvarer den som er observert i studiene med voksne (se pkt. 4.2, 5.1 og 5.2).

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

De mest vanlige rapporterte bivirkningene observert etter markedsføringstidspunkt når pregabalin ble gitt i overdose var somnolens, forvirringstilstand, agitasjon og rastløshet.

Det er også rapportert om kramper.

I sjeldne tilfeller er det rapportert om koma.

Behandling av pregabalinoverdose bør omfatte generell støttende behandling og kan omfatte hemodialyse om nødvendig (se pkt. 4.2, Tabell 1).

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antiepileptika, diverse antiepileptika ATC-kode: N03AX16

Den aktive substansen, pregabalin, er en gamma-aminosmørsyre-analog [(S)-3-(aminometyl)-5- metylheksaninsyre].

Virkningsmekanisme

Pregabalin bindes til en subenhet (2- -protein) på spenningskontrollerte kalsiumkanaler i sentralnervesystemet.

Klinisk effekt og sikkerhet

Nevropatisk smerte

Effekt er vist i studier på diabetisk nevropati, postherpetisk nevralgi og ryggmargsskade. Effekt er ikke studert på andre modeller for nevropatisk smerte.

Pregabalin har blitt undersøkt i 10 kontrollerte studier på opptil 13 uker med dosering to ganger daglig (BID) og opptil 8 uker med dosering tre ganger daglig (TID). Generelt var sikkerhet og effekt lik for doseringsregime på to ganger daglig eller tre ganger daglig.

I kliniske studier på opp til 12 uker ved både perifer og sentral nevropatisk smerte ble smertereduksjon observert i løpet av uke 1 og ble opprettholdt gjennom behandlingsperioden.

I kontrollerte kliniske studier ved perifer nevropatisk smerte hadde 35% av pasientene behandlet med pregabalin og 18% av pasientene behandlet med placebo en 50% forbedring i smerteskår. For pasienter som ikke ble søvnige, ble forbedring sett hos 33% av pasientene behandlet med pregabalin og hos 18% av pasientene behandlet med placebo. For pasienter som ble søvnige var responsraten 48% på pregabalin og 16% på placebo.

I kontrollerte kliniske studier ved sentral nevropatisk smerte hadde 22% av pasientene behandlet med pregabalin og 7% av pasientene behandlet med placebo en 50% forbedring i smerteskår.

Epilepsi

Tilleggsbehandling

Pregabalin har blitt undersøkt i 3 kontrollerte studier av opptil 12 ukers varighet med dosering enten BID eller TID. Generelt var sikkerhet og effekt lik for doseringsregime på to ganger daglig eller tre ganger daglig.

En reduksjon i anfallsfrekvens ble observert i løpet av uke 1.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av pregabalin som tilleggsbehandling ved epilepsi hos pediatriske pasienter under 12 år og hos ungdom, har ikke blitt fastslått. Bivirkningene som ble observert i en farmakokinetikk- og tolerabilitetsstudie som inkluderte pasienter i alderen 3 måneder til 16 år (n = 65), tilsvarte de som er observert hos voksne. Resultater fra en ettårig åpen sikkerhetsstudie med 54 pediatriske pasienter i alderen 3 måneder til 16 år med epilepsi, indikerer at bivirkningene pyreksi og infeksjoner i de øvre luftveiene observeres oftere hos barn enn i studier med voksne (se pkt. 4.2, 4.8 og 5.2).

Monoterapi (nydiagnostiserte pasienter)

Pregabalin har blitt undersøkt i 1 kontrollert studie av 56 ukers varighet med dosering BID. Pregabalin oppnådde ikke non-inferiority i forhold til lamotrigin basert på endepunktet 6 mnd uten anfall. Pregabalin og lamotrigin var tilsvarende med hensyn til sikkerhet og toleranse.

Generalisert angstlidelse

Pregabalin har blitt undersøkt i 6 kontrollerte studier av 4-6 ukers varighet, en studie med eldre pasienter av 8 ukers varighet og i en langtidsstudie med en dobbelblind fase av 6 måneders varighet hvor forebygging av tilbakefall ble undersøkt.

Forbedring av symptomer ved generalisert angstlidelse målt med Hamilton Anxiety Rating Scale (HAM-A) ble observert i løpet av uke 1.

I kontrollerte kliniske studier (av varighet 4-8 uker) hadde 52% av pasientene behandlet med pregabalin og 38% av pasientene behandlet med placebo minst 50% forbedring av HAM-A totalskår fra baseline til endepunktet.

I kontrollerte studier var det en større andel pasienter som rapporterte om sløret syn ved behandling med pregabalin enn hos pasienter som ble behandlet med placebo, men det opphørte hos de fleste ved fortsatt dosering. Oftalmologiske undersøkelser (inkludert undersøkelse av synsskarphet, synsfeltsundersøkelse og dilatert funduskopisk undersøkelse) ble utført på over 3600 pasienter i kontrollerte kliniske utprøvninger. Hos disse pasientene var synsskarpheten redusert med 6,5% hos pasienter behandlet med pregabalin og med 4,8% hos pasienter på placebo. Forandringer i synsfeltet var påvist hos 12,4% av pasienter behandlet med pregabalin og hos 11,7% av pasienter på placebo. Funduskopiske forandringer ble observert hos 1,7% av pasienter behandlet med pregabalin og hos 2,1% av pasienter behandlet med placebo.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Pregabalin steady-state farmakokinetikk er lik hos friske frivillige med epilepsi som får antiepileptiske legemidler og hos pasienter med kroniske smerter.

Absorpsjon:

Pregabalin absorberes raskt når det gis i fastende tilstand, med maksimal plasmakonsentrasjon innen 1 time etter administrering av enkel eller gjentatt dose. Peroral biotilgjengelighet av pregabalin er estimert til å være 90% og er uavhengig av dose. Etter gjentatt administrering oppnås steady state innen 24 til 48 timer. Hastigheten av pregabalinopptak blir redusert når preparatet gis med mat og

resulterer i en nedgang i Cmax med omtrent 25-30% og en forsinkelse i tmax med omtrent 2,5 timer. Imidlertid har ikke administrering av pregabalin med mat noen klinisk signifikant effekt på graden av

pregabalin absorpsjon.

Distribusjon

I prekliniske studier er det vist at pregabalin krysser blod-hjerne barrieren hos mus, rotter og aper. Det er vist at pregabalin går over i placenta hos rotter og foreligger i melken hos diende rotter. Hos mennesker er det tilsynelatende distribusjonsvolum av pregabalin etter peroral administrering omtrent 0,56 l/kg. Pregabalin bindes ikke til plasmaproteiner.

Biotransformasjon

Pregabalin metaboliseres ubetydelig i mennesker. Etter en dose med radiomerket pregabalin ble omtrent 98% av radioaktiviteten gjenfunnet i urin som uendret pregabalin. Det N-metylerte derivatet av pregabalin, den største metabolitten av pregabalin funnet i urin, utgjorde 0,9% av dosen. I prekliniske studier var det ingen indikasjon på racemisering av pregabalin S-enantiomer til R-enantiomeren.

Eliminasjon

Pregabalin skilles ut fra den systemiske sirkulasjonen hovedsaklig via renal utskillelse som uendret legemiddel. Gjennomsnittlig halveringstid for pregabalin er 6,3 timer. Pregabalin plasma clearance og renal clearance er direkte proporsjonal med kreatininclearance (se pkt. 5.2 Nedsatt nyrefunksjon). Dosejustering er nødvendig til pasienter med redusert nyrefunksjon eller til pasienter som gjennomgår hemodialyse (se pkt. 4.2 Tabell 1).

Linearitet/ikke-linearitet

Pregabalins farmakokinetikk er lineær over det anbefalte doseområdet. Inter-individuell farmakokinetisk variabilitet for pregabalin er lav (<20%). Farmakokinetikk ved gjentatt dosering er forutsigbar fra data for engangs dosering. Det er av den grunn ikke behov for rutinemessig å monitorere plasmakonsentrasjonen av pregabalin.

Kjønn

Kliniske studier indikerer at kjønn ikke har noen klinisk signifikant påvirkning på plasmakonsentrasjonen av pregabalin.

Nedsatt nyrefunksjon

Pregabalinclearance er direkte proporsjonal med kreatininclearance. I tillegg fjernes pregabalin effektivt fra plasma ved hemodialyse (etter en 4 timers hemodialysebehandling er plasmakonsentrasjon av pregabalin redusert med omtrent 50%). Fordi renal utskillelse er den viktigste eliminasjonsveien, er det nødvendig med dosereduksjon hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og dosetilskudd etter hemodialyse (se pkt. 4.2 Tabell 1).

Nedsatt leverfunksjon

Det ble ikke utført spesifikke farmakokinetiske studier på pasienter med nedsatt leverfunksjon. Siden pregabalin ikke gjennomgår betydelig metabolisme og i all hovedsak skilles ut som uendret substans i urinen, forventes ikke nedsatt leverfunksjon å endre plasmakonsentrasjonen av pregabalin betydelig.

Pediatrisk populasjon

Farmakokinetikk for pregabalin er evaluert i en farmakokinetikk- og tolerabilitetsstudie hos pediatriske pasienter med epilepsi (aldersgrupper: 1 til 23 måneder, 2 til 6 år, 7 til 11 år og 12 til 16 år) ved dosenivå på 2,5, 5, 10 og 15 mg/kg/dag.

Etter peroral administrering av pregabalin til pediatriske pasienter i fastende tilstand, var generelt tiden før maksimal plasmakonsentrasjon ble nådd lik over hele aldersgruppen og inntraff 0,5 timer til 2 timer etter dosering.

Cmax- og AUC-parametrene for pregabalin økte lineært med økende dose i hver aldersgruppe. AUC var 30 % lavere hos pediatriske pasienter med en vekt på under 30 kg, på grunn av en økt kroppsvektjustert clearance på 43 % for disse pasientene sammenlignet med pasienter som veide ≥30 kg.

Terminal halveringstid for pregabalin var omtrent 3 til 4 timer i gjennomsnitt hos pediatriske pasienter opptil 6 år, og 4 til 6 timer hos de som var 7 år eller eldre.

Farmakokinetisk populasjonsanalyse viste at kreatininclearance var en signifikant kovariat av peroral pregabalinclearance, kroppsvekt var en signifikant kovariat av tilsynelatende peroralt distribusjonsvolum for pregabalin, og disse forholdene var tilsvarende hos pediatriske som hos voksne pasienter.

Pregabalins farmakokinetikk hos pasienter yngre enn 3 måneder er ikke studert (se pkt. 4.2, 4.8 og 5.1).

Eldre

Pregabalinclearance går vanligvis ned med økende alder. Denne nedgangen i peroral pregabalinclearance samsvarer med nedgang i kreatininclearance forbundet med økende alder. Reduksjon av pregabalindosering kan være påkrevet hos pasienter som har aldersrelatert nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.2 Tabell 1).

Amming

Farmakokinetikken til 150 mg pregabalin gitt hver 12. time (300 mg daglig dose) ble analysert hos 10 ammende kvinner minst 12 uker etter fødsel. Amming hadde liten eller ingen påvirkning på pregabalins farmakokinetikk. Pregabalin ble utskilt i morsmelk med en gjennomsnittlig steady state konsentrasjon på ca. 76% sammenlignet med mors plasma. Estimert dose til spedbarn fra brystmelken (gitt et gjennomsnittlig melkeinntak på 150 ml/kg/dag) til kvinner som får 300 mg/dag eller maksimaldosen på 600 mg/dag, vil være henholdsvis 0,31 eller 0,62 mg/kg/dag. Disse estimerte dosene utgjør ca. 7% av den totale daglige dosen til mor i mg/kg.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

I konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi på dyr ble pregabalin godt tolerert i klinisk relevante doser. I toksisitetstester ved gjentatt dosering på rotter og aper ble det observert effekter på sentralnervesystemet, inkludert hypoaktivitet, hyperaktivitet og ataksi. En økt insidens av retinaatrofi som ofte sees i eldre albinorotter, ble sett etter lang tids eksponering for pregabalin ved eksponering ≥5 ganger gjennomsnittlig human eksponering ved maksimal anbefalt klinisk dose.

Pregabalin var ikke teratogent i mus, rotter eller kanin. Føtal toksisitet hos rotter og kaniner oppsto bare ved eksponering tilstrekkelig over human eksponering. I studier av prenatal/postnatal toksisitet induserte pregabalin toksiske effekter på utviklingen av rotteavkom ved eksponeringer >2 ganger maksimal anbefalt human eksponering.

Skadelige effekter på fertilitet hos hunn- og hannrotter ble utelukkende sett ved eksponering som i betydelig grad overskred terapeutisk eksponering. Skadelige effekter på mannlige reproduksjons- organer og spermparametre var reversible og forekom kun ved eksponering som i betydelig grad overskred terapeutisk eksponering, eller ved spontane degenerative prosesser i mannlige reproduksjonsorganer hos rotte. Effektene ble derfor ansett å ha liten eller ingen klinisk relevans.

Pregabalin er ikke gentoksisk basert på resultater fra en serie av in vitro og in vivo tester.

To-årige karsinogenitetsstudier med pregabalin ble utført på rotter og mus. Det ble ikke observert tumorer hos rotter eksponert for opptil 24 ganger gjennomsnittlig human eksponering ved maksimal anbefalt klinisk dose på 600 mg/dag. Hos mus ble det ikke sett noen forhøyet insidens av tumorer ved eksponering lik gjennomsnittlig human eksponering, men en forhøyet insidens av hemangiosarkom ble sett ved høyere eksponeringer. Den ikke-genotoksiske mekanismen for pregabalin-indusert tumordannelse hos mus involverer endringer i blodplater og assosiert endotelcelle proliferasjon. Disse blodplateendringene var ikke til stede hos rotter eller mennesker basert på kortvarige og begrensete langvarige kliniske data. Det finnes ingen tegn som tyder på at det kan assosieres med noen risiko for mennesker.

Man finner samme type toksisitet hos unge rotter som man ser hos voksne rotter. Imidlertid er unge rotter mer sensitive. Ved terapeutisk eksponering ble det i sentralnervesystemet påvist kliniske tegn på hyperaktivitet og bruksisme og noen endringer i vekst (midlertidig suppresjon av vektøkning). Effekter på østrussyklus ble sett ved 5 ganger human terapeutisk eksponering. Redusert respons på lydsjokk ”acoustic startle response” ble sett hos unge rotter 1-2 uker etter eksponering ved >2 ganger human terapeutisk eksponering. Ni uker etter eksponering var denne effekten ikke lenger observerbar.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Metylparahydroksybenzoat (E218)

Propylparahydroksybenzoat (E216)

Natriumdihydrogenfosfatanhydrat

Dinatriumfosfatanhydrat (E339)

Sukralose (E955)

Kunstig jordbærsmak [inneholder små mengder med etanol (alkohol) ]

Renset vann

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

2 år

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser

6.5 Emballasje (type og innhold)

En hvit polyetylenflaske (HDPE) med polyetylenforet kork, inneholdende 473 ml mikstur, oppløsning, pakket i en pappkartong. Kartongen inneholder også en klar polyetylen pose med en 5 ml doseringssprøyte og en flaskeadapter.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Ingen spesielle forholdsregler.

Administreringsmetode

1.Åpne flasken og press inn flaskeadapteren ved første gangs bruk (figur 1 og 2).

2.Sett sprøyten inn i adapteren og trekke ut det nødvendige volumet fra den vendte flasken (figur 3 og 4).

3.Fjern sprøyten fra flasken i stående stilling (figur 5 og 6).

4.Innholdet sprøytes inn i munnen (figur 7). Gjenta trinn 2 til 4 som nødvendig for å oppnå den nødvendige dosen (tabell 3).

5.Skyll sprøyten og sett korken på flasken (adapteren er fortsatt på plass) (figur 8 og 9).

Figur 1

Figur 2

Figur 3

Figur 4

Figur 5

Figur 6

Figur 7

 

Figur 8

Figur 9

 

Tabell 3. Opptrekk med sprøyte for å oppnå foreskrevet dose med Lyrica

 

 

 

 

 

 

 

 

Lyrica dose

Total mengde

 

Første

Andre

 

Tredje

oppløsning

 

sprøyteopptrekk

sprøyteopptrekk

 

sprøyteopptrekk

(mg)

 

 

volume (ml)

 

(ml)

(ml)

 

(ml)

 

 

 

1,25

 

1,25

Ikke nødvendig

 

Ikke nødvendig

2,5

 

2,5

Ikke nødvendig

 

Ikke nødvendig

3,75

 

3,75

Ikke nødvendig

 

Ikke nødvendig

 

Ikke nødvendig

 

Ikke nødvendig

7,5

 

2,5

 

Ikke nødvendig

 

 

Ikke nødvendig

11,25

 

 

1,25

 

 

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Pfizer Limited

Ramsgate Road

Sandwich

Kent

CT13 9NJ

Storbritannia

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/04/279/044

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 6. juli 2004

Dato for første fornyelse: 6. juli 2009

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter