Menveo (meningococcal group A, C, W-135 and...) – Preparatomtale - J07AH08

1.LEGEMIDLETS NAVN

Menveo pulver og oppløsning til injeksjonsvæske, oppløsning

Vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert)

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Pulver og oppløsning til injeksjonsvæske, oppløsning

Pulveret er hvitt til offwhite.

Oppløsningen er en fargeløs, klar oppløsning

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Menveo er indisert til aktiv immunisering av barn (fra 2 år), ungdom og voksne med risiko for å bli utsatt for Neisseria meningitidis gruppe A, C, W135 og Y, og for å forhindre invasiv sykdom. Bruken av denne vaksinen skal være i samsvar med offisielle anbefalinger.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Barn (fra 2 år), ungdom og voksne

Menveo skal gis i form av én enkeltdose (0,5 ml).

For å sikre optimale antistoffnivåer mot alle vaksineserogrupper skal den primære vaksineringsplanen med Menveo gjennomføres én måned før eksponeringsrisiko for Neisseria meningitidis gruppe A, C, W135 og Y. Bakteriedrepende antistoffer (hSBA ≥ 1:8) ble imidlertid observert hos mist 64 % av personene 1 uke etter vaksinering (se pkt. 5.1 for immunogenitetsdata for individuelle serogrupper).

Eldre personer

Det er begrensede opplysninger om personer i alderen 56-65 år og det er ingen opplysninger om personer eldre enn 65 år.

Påfyllingsvaksinering

Data vedrørende langsiktig antistoffvarighet etter vaksinering med Menveo er tilgjengelige for opptil 5 år etter vaksinering (se pkt. 4.4 og 5.1).

Menveo kan gis som en påfyllingsdose hos personer som tidligere har fått primærvaksinering med Menveo, annen konjugert meningokokkvaksine eller ukonjugert polysakkarid meningokokkvaksine. Nødvendigheten av og tidspunktet for en påfyllingsdose hos personer som tidligere er vaksinert med Menveo, skal defineres ut fra nasjonale anbefalinger.

Pediatrisk populasjon (under 2 år)

Sikkerhet og effekt av Menveo hos barn under 2 år har ennå ikke blitt fastslått.

For tiden tilgjengelige data er beskrevet i pkt. 5.1 men ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Administrasjonsmåte

Menveo blir gitt som en intramuskulær injeksjon, fortrinnsvis i deltamuskelen. Den må ikke gis intravaskulært, subkutant eller intrakutant.

Separat injeksjonssted må brukes hvis det skal gis flere enn én vaksine samtidig.

For instruksjoner vedrørende tilberedning og rekonstituering av dette legemidlet før administrering, se pkt. 6.6.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1, eller difteritoksoid (CRM197), eller en livstruende reaksjon etter en tidligere gitt vaksine som inneholder lignende komponenter (se pkt. 4.4).

Som med andre vaksiner, bør vaksinering med Menveo utsettes hos individer som lider av en akutt alvorlig febersykdom. Mindre infeksjoner er ikke en kontraindikasjon.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Før vaksinering må personen som er ansvarlig for injeksjonen ta alle kjente forholdsregler for

å forhindre allergiske eller andre reaksjoner, inkludert grundig medisinsk historie og nåværende helsestatus. Som med alle vaksiner til injeksjon, må hensiktsmessig tilsyn og medisinsk behandling alltid være lett tilgjengelig dersom det skulle oppstå en sjelden anafylaktisk reaksjon etter administrering av vaksinen.

Nervøse reaksjoner, inkludert besvimelse (synkope), hyperventilering eller stressrelaterte reaksjoner kan forekomme i forbindelse med vaksinering som psykogen respons på injeksjonen (se

pkt. 4.8 Bivirkninger). Det er viktig å ha prosedyrer for å unngå skade som følge av besvimelse.

Menveo må ikke under noen omstendigheter bli gitt intravaskulært.

Menveo beskytter ikke mot infeksjoner forårsaket av en andre serogrupper av N. meningitidis som ikke er tilstede i vaksinen.

Som med andre vaksiner, vil en beskyttende immunrespons ikke nødvendigvis oppnås hos alle vaksinerte (se pkt. 5.1).

Studier med Menveo har vist en nedgang i serum baktericid antistofftitre mot serogruppe A ved bruk av humant komplement i analysen (hSBA) (se pkt. 5.1). Den kliniske relevansen av nedgangen i hSBA serogruppe A antistofftitre er ukjent. Hvis en person er forventet å være spesielt utsatt for eksponering for Men A og fikk en dose Menveo mer enn omtrent ett år tidligere, kan det vurderes å administrere en påfyllingsdose.

Det finnes ingen data på bruken av vaksinen som posteksponeringsprofylakse (PEP).

Hos immunkompromitterte individer vil vaksinering kanskje ikke resultere i en tilstrekkelig beskyttende antistoffrespons. Selv om humant immunsviktvirus (HIV)-infeksjon ikke er en kontraindikasjon, har Menveo ikke blitt spesifikt evaluert hos immunkompromitterte individer. Individer med komplementmangel og individer med funksjonell eller anatomisk aspleni, vil kanskje ikke oppnå en immunrespons mot meningokokk gruppe A, C, W135 og Y konjugerte vaksiner.

Menveo har ikke blitt evaluert hos personer med trombocytopeni, blødningssykdom eller som får antikoagulantiabehandling, på grunn av risikoen for hematom. Nytte-risiko-forholdet for personer med risiko for hematom som følge av intramuskulær injeksjon må evalueres av helsepersonell.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Menveo kan gis samtidig med én eller flere av følgende vaksiner: monovalent og kombinert hepatitt A og B, gulfeber, tyfoidfeber (Vi polysakkarid), japansk encefalitt og rabies.

Hos ungdom (11 til 18 år) har Menveo blitt evaluert i to studier med samtidig administrering av enten stivkrampe-, redusert difteri- og acellulær kikhostevaksine, adsorbert (trippelvaksine) alene eller trippelvaksine og humant papillomavirus kvadrivalent (type 6, 11, 16 og 18) vaksine, rekombinant (HPV). Begge studiene støtter samtidig administrasjon av vaksinene.

Det var ingen tegn på en økt reaktogenitet eller endring i sikkerhetsprofilen til vaksinene i studiene. Antistoffrespons mot Menveo og mot difteri-, stivkrampe- eller HPV-vaksinekomponenter ble ikke negativt påvirket av samtidig administrasjon.

Administrasjonen av Menveo én måned etter trippelvaksinen resulterte i statistisk betydelig lavere serogruppe W135 seroresponser. Siden det ikke var en direkte innvirkning på grad av serologisk beskyttelse, er de kliniske konsekvensene for øyeblikket ukjente. Det var tegn på en viss hemming av antistoffrespons mot to av de tre kikhosteantigenene. Den kliniske relevansen av denne observasjonen er ukjent. Etter vaksinering hadde over 97 % av forsøkspersonene observerbart kikhostetiter mot alle tre kikhosteantigenene.

For barn fra 2 til 10 år er ingen data tilgjengelig for å vurdere sikkerhet og immunogenitet av andre barnevaksiner når de gis samtidig med Menveo.

Samtidig administrasjon av Menveo og andre vaksiner enn de som er nevnt ovenfor har ikke blitt studert. Samtidig vaksinering skal alltid gis på separate injeksjonssteder og helst på motsatt side. Det bør undersøkes om bivirkningene kan bli forsterket ved en samtidig administrasjon.

Hvis en vaksinemottaker gjennomgår immunsuppressiv behandling, kan den immunologiske reaksjonen bli svekket.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Det foreligger ikke tilstrekkelige kliniske data på bruk hos gravide kvinner.

I prekliniske studier hadde ikke Menveo noen direkte eller indirekte skadelige effekter på svangerskapsforløp, embryo/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Tatt i betraktning alvorlighetsgraden av invasiv meningokokksykdom forårsaket av Neisseria meningitidis, serogruppe A, C, W135 og Y, bør ikke graviditet utelukke vaksinering når risikoen for smitte er kjent.

Selv om det ikke foreligger tilstrekkelige kliniske data på bruk av Menveo i ammeperioden, er det lite sannsynlig at utskillelse av antistoffer i morsmelk skulle være skadelig ved inntak hos barn som ammes. Menveo kan derfor brukes ved amming.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Svimmelhet er i svært sjeldne tilfeller rapportert etter vaksinering. Dette kan ha en midlertidig påvirkning på evnen til å kjøre eller bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad. Frekvensene er definert som følger:

Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Bivirkninger fra kliniske studier

Barn fra 2 til 10 år

Totalt 3464 forsøkspersoner i alderen 2 til 10 år ble eksponert for Menveo i fullførte kliniske studier. Sikkerhetsprofilen til Menveo hos barn fra 2 til 10 år er basert på data fra fire kliniske studier

der 3181 forsøkspersoner fikk Menveo.

De vanligste bivirkningene i de kliniske studiene varte generelt i én til to dager og var ikke alvorlige. Disse bivirkningene var:

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer:

Vanlige: Spiseforstyrrelser

Nevrologiske sykdommer:

Svært vanlige: Søvnighet, hodepine

Gastrointestinale sykdommer:

Vanlige: Kvalme, oppkast, diaré

Hud- og underhudssykdommer:

Vanlige: Utslett

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett:

Vanlige: Myalgi, artralgi

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet:

Svært vanlige: Irritabilitet, ubehag, smerter på injeksjonsstedet, rødhet på injeksjonsstedet (≤ 50 mm), hardhet på injeksjonsstedet (≤ 50 mm)

Vanlige: Rødhet på injeksjonsstedet (> 50 mm), hardhet på injeksjonsstedet (> 50 mm), frysninger, feber ≥ 38 °C

Mindre vanlige: Kløe på injeksjonsstedet

Personer fra 11 til 65 år

Sikkerhetsprofilen til Menveo hos ungdom og voksne er basert på fem randomiserte, kontrollerte, kliniske studier som inkluderte 6401 deltakere (11-65 år) som fikk Menveo. Blant de som fikk Menveo var henholdsvis 58,9 %, 16,4 %, 21,3 % og 3,4 % i

aldersgruppene 11-18 år, 19-34 år, 35-55 år og 56-65 år. De to primære sikkerhetsstudiene var randomiserte studier med aktiv kontroll som inkludert forsøkspersoner i alderen 11 til 55 år (N = 2663) og 19 til 55 år (N = 1606).

Forekomsten og alvorlighetsgraden av lokale, systemiske, og andre reaksjoner var som regel lik i Menveo-gruppene på tvers av alle studiene og innenfor ungdoms og voksen aldersgruppe. Reaktogenitetsprofilen og antall bivirkninger blant forsøkspersoner i alderen 56-65 år som fikk Menveo (N = 216) var lik den som ble observert hos de som fikk Menveo og var 11-55 år.

Den vanligste lokale og systemiske bivirkningene observert i kliniske studier var smerter på injeksjonsstedet og hodepine.

Bivirkninger rapportert i tre sentrale og to støttende kliniske studier er angitt i listen nedenfor etter organklasse. De mest vanlige bivirkningene rapportert i kliniske studier varte vanligvis bare 1–2 dager og var som regel ikke alvorlige.

Nevrologiske sykdommer

Svært vanlige: Hodepine

Mindre vanlige: Svimmelhet

Gastrointestinale sykdommer

Svært vanlige: Kvalme

Hud- og underhudssykdommer

Vanlige: Utslett

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

Svært vanlige: Myalgi

Vanlige: Artralgi

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

Svært vanlige: Smerter på injeksjonsstedet, rødhet på injeksjonsstedet (≤ 50 mm), hardhet på injeksjonsstedet (≤ 50 mm), dårlig almenntilstand

Vanlige: Rødhet på injeksjonsstedet (> 50 mm), hardhet på injeksjonsstedet (> 50 mm), feber ≥ 38 °C, frysninger

Mindre vanlige: Kløe på injeksjonsstedet

I ungdomsgruppen var sikkerheten og toleransen av vaksinen fordelaktig sett i forhold til trippelvaksinen og endret seg stort sett ikke ved samtidig eller sekvensiell administrasjon av andre vaksiner.

Erfaring etter markedsføring (alle aldersgrupper)

Forstyrrelser i immunsystemet

Ikke kjent: Overfølsomhet, inkludert anafylakse

Nevrologiske sykdommer

Ikke kjent: Toniske kramper, feberkramper, synkope

Sykdommer i øre og labyrint

Ikke kjent: Vertigo

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

Ikke kjent: Cellulitt på injeksjonsstedet, hevelse på injeksjonsstedet, inkludert omfattende hevelse i injisert lem

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig

å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via detnasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Det er ingen rapporterte tilfeller av overdosering.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Meningokokkvaksiner, ATC kode: J07AH08.

Immunogenitet

Effekten av Menveo har blitt evaluert ved å måle produksjonen av serogruppespesifikk antikapselantistoffer med baktericid aktivitet. Serum baktericid aktivitet (SBA) ble målt ved å bruke humant serum som kilde til eksogent komplement (hSBA). hSBA var det originale korrelatet for beskyttelse mot meningokokksykdom

Immunogenitet ble evaluert i en randomisert, multisenter, klinisk studie med aktiv kontroll som inkluderte barn (2-10 år), ungdom (11-18 år), voksne (19-55 år) og eldre voksne (56-65 år).

Immunogenitet hos barn i alderen 2 til 10 år

I den sentrale studien V59P20 ble immunogeniteten til Menveo sammenlignet med ACWY-D. 1170 barn ble vaksinert med Menveo og 1161 fikk sammenligningsvaksine i per

protokoll-populasjonene. I to støttende studier V59P8 og V59P10, ble immunogeniteten til Menveo sammenlignet med ACWY-PS.

I den sentrale, randomiserte, observatørblindede studien V59P20, der deltakerne ble stratifisert etter alder (2 til og med 5 år og 6 til og med 10 år), ble immunogeniteten til en enkeltdose av Menveo én måned etter vaksinering sammenlignet med en enkeltdose ACWY-D. Immunogenitetsresultater én

måned etter Menveo-vaksinering hos forsøkspersoner i alderen 2-5 år og 6-10 år er oppsummert nedenfor i tabell 1.

Tabell 1: Serum baktericid antistoffrespons én måned etter Menveo-vaksinering av forsøkspersoner i alderen 2-5 år og 6-10 år

I en annen randomisert, observatørblindet studie (V59P8), ble amerikanske barn vaksinert med en enkeltdose av enten Menveo (N = 284) eller ACWY-PS (N = 285). Hos barna i alderen 2-10 år, samt i hver av aldersundergruppene (2-5 og 6-10 år), var immunresponsen målt som andel av forsøkspersoner med serorespons, hSBA ≥ 1:8 og GMT, ikke lavere enn med sammenligningsvaksine ACWY-PS, og i tillegg var alle verdienestatistisk høyere enn med sammenligningsvaksine for alle serogrupper og alle immunmålinger 1 måned etter vaksinering. 1 år etter vaksineringen fortsatte Menveo å ha statistisk høyere respons enn ACWY-PS for serogruppe A, W-135 og Y, målt som prosentandel av forsøkspersoner med hSBA ≥ 1:8 og GMT. Menveo var ikke dårligere på disse endepunktene for serogruppe C (tabell 2). Den kliniske relevansen av høyere immunrespons etter vaksinering er ikke kjent.

I en randomisert, observatørblindet studie (V59P10) gjennomført i Argentina, ble barn vaksinert med en enkeltdose av enten Menveo (N = 949) eller ACWY-PS (N = 551). Immunogenitet ble vurdert i en undergruppe på 150 forsøkspersoner i hver vaksinegruppe. Immunresponsen som ble observert hos barna i alderen 2-10 år var svært lik den som ble observert i studien V59P8 angitt ovenfor: immunrespons mot Menveo 1 måned etter vaksinering, målt som andel av forsøkspersoner med serorespons, hSBA ≥ 1:8 og GMT, var like høy som med ACWY-PS.

En randomisert, observatørblindet studie ble gjennomført hos barn fra 12 til 59 måneder i Finland og Polen (V59P7). Totalt 199 forsøkspersoner i alderen 2-5 år var i Menveo per protokoll immunogenitetspopulasjonen og 81 forsøkspersoner i alderen 3-5 år var i ACWY-PS gruppen.

1 måned etter første vaksinering var prosentandelen av pasienter med hSBA ≥ 1:8 gjennomgående høyere i Menveo-gruppen for alle fire serogrupper (63 % mot 39 %, 46 % mot 39 %, 78 % mot 59 %, og 65 % mot 57 % for Menveo sammenlignet med ACWY-PS for henholdsvis serogruppe A, C, W135 og Y).

I en randomisert, observatørblindet utprøving (V59_57) som ble utført i USA, ble immunogenisiteten til en 2-doseserie og en enkeltdose Menveo sammenlignet hos barn i

aldersgruppene 2 til 5 og 6 til 10 år (N = 715).

Ved baseline var prosentandelen av forsøkspersoner med hSBA ≥ 1:8 i de to aldersgruppene 1–5 % for serogruppe A, 13–28 % for serogruppe C, 42–64 % for serogruppe W135, og 6–19 % for serogruppe Y. 1 måned etter den siste vaksinasjonen var prosentandelen av forsøkspersoner med hSBA

≥ 1:8 i 2-dosegruppen og i enkeltdosegruppen i de to aldersgruppene: 90–95 % mot 76–80 % for serogruppe A, 98–99 % mot 76–87 % for serogruppe C, 99 % mot 93–96 % for serogruppe W135, og 96 % mot 65–69 % for serogruppe Y. GMT var høyere i 2-dosegruppen enn i enkeltdosegruppen 1 måned etter vaksinasjon i begge aldersgruppene, men forskjellen var mindre i den eldste aldersgruppen.

1 år etter siste vaksinasjon var prosentandelene av forsøkspersoner med hSBA ≥ 1:8 etter 2-doseserien og enkeltdosen begge lavere enn 1 måned etter vaksinasjon (30 % etter 2-doseserien, 11–20 % etter enkeltdose for serogruppe A; 61–81 % og 41–55 % for serogruppe C; 92–94 % og 90–91 % for serogruppe W135; 67–75 % og 57–65 % for serogruppe Y). Forskjellene mellom hSBA GMT

i 2-dose- og enkeltdosegruppene 1 år etter vaksinasjon var lavere enn 1 måned etter vaksinasjon. Den kliniske fordelen av en 2-dosevaksinasjonsserie hos barn i alderen 2 til 10 år er ikke kjent.

Varighet av immunrespons og påfyllingsrespons hos barn i alderen 2 til 10 år

Varigheten av antistoffer 5 år etter primærvaksinering ble vurdert i studien V59P20E1, som var en forlengelse av studien V59P20. Varighet av antistoffer ble observert mot serogruppe C, W135 og Y. Prosentandelen av forsøkspersoner med hSBA ≥ 1:8 var henholdsvis 32 % og 56 % mot serogruppe C hos forsøkspersoner i aldersgruppene 2–5 og 6–10 år, 74 % og 80 % mot serogruppe W135, og 48 % og 53 % mot serogruppe Y. GMT var henholdsvis 6,5 og 12 for serogruppe C, 19 og 26 for serogruppe W135, og 8,13 og 10 for serogruppe Y. For serogruppe A hadde henholdsvis 14 % og 22 % av forsøkspersonene i aldersgruppene 2–5 og 6–10 år hSBA ≥ 1:8 (GMT 2,95 og 3,73).

Barna fikk også en påfyllingsdose med Menveo 5 år etter primærvaksinering med enkeltdose.

Alle forsøkspersonene i begge aldersgruppene hadde hSBA ≥ 1:8 for alle serogrupper, med antistofftitre flere ganger høyere enn etter primærvaksineringen (tabell 3).

Tabell 3: Varighet av immunrespons 5 år etter primærvaksinering med Menveo, og immunrespons 1 måned etter påfyllingsdose blant forsøkspersoner i alderen 2–5 år og 6–10 år ved tidspunktet for primærvaksinering

Immunogenitet hos personer i alderen 11 år og eldre

I den sentrale studien (V59P13) fikk ungdom eller voksne enten en dose Menveo (N = 2649) eller sammenligningsvaksine ACWY-D (N = 875). Serumprøver ble tatt både før vaksinering og 1 måned etter vaksinering.

I en annen studie (V59P6) utført med 524 ungdom, ble immuniteten til Menveo sammenlignet med ACWY-PS.

Immunogenitet hos ungdom

I aldersgruppen 11-18 år i den sentrale studien V59P13, ble immunogeniteten av en enkeltdose Menveo én måned etter vaksinering sammenlignet med ACWY-D. Immunogenitetsresultater én måned etter at Menveo ble gitt er oppsummert nedenfor i tabell 4.

Tabell 4: Serum baktericid antistoffrespons én måned etter Menveo-vaksinering av forsøkspersoner i alderen 11-18 år

I undergruppen av forsøkspersoner i alderen 11-18 år som var seronegative ved studiestart (hSBA < 1:4), var andelen av forsøkspersoner som oppnådde hSBA ≥ 1:8 etter én dose av Menveo som følger: Serogruppe A 75 % (780/1039), serogruppe C 80 % (735/923), serogruppe W135 94 % (570/609), serogruppe Y 81 % (510/630).

I likeverdighetsstudien V59P6, ble immunogenitet evaluert blant ungdom i alderen 11-17 år som hadde blitt randomisert til å få enten Menveo eller ACWY-PS. Menveo var ikke dårligere enn ACWY-PS-vaksinen for alle fire serogrupper (A, C, W135 og Y) basert på serorespons, andel som oppnådde hSBA ≥ 1:8, og GMT.

Tabell 5: Immunogenitet av én dose Menveo eller ACWY-PS hos ungdom målt én måned etter vaksinering

Ett år etter vaksinering hadde en høyere andel av forsøkspersonene som var vaksinert med Menveo hSBA ≥ 1:8 for serogruppe C, W135, og Y, sammenlignet med ACWY-PS, mens andelen var sammenlignbar for serogruppe A. Lignende observasjon ble gjort ved en sammenligning av

hSBA GMT.

Varighet av immunrespons og påfyllingsrespons hos ungdom

I studien V59P13E1 ble varigheten av immunrespons mot serogruppe A, C, W135 og Y vurdert 21 måneder, 3 år og 5 år etter primærvaksinering av forsøkspersoner som var i

aldersgruppen 11–18 år på vaksineringstidspunktet. Prosentandelen av forsøkspersoner med hSBA ≥ 1:8 var konstant mot serogruppe C, W135 og Y fra 21 måneder til 5 år etter vaksineringen i Menveo-gruppen og avtok noe over tid mot serogruppe A (tabell 6). 5 år etter primærvaksineringen

var det vesentlig høyere prosentandel av forsøkspersoner med hSBA ≥ 1:8 i Menveo-gruppen enn hos de vaksinenaive kontrollpersonene mot alle de fire serogruppene.

Tabell 6: Varigheten av immunrespons ca. 21 måneder, 3 år og 5 år etter vaksinering med Menveo (forsøkspersonene var i aldersgruppen 11–18 år på vaksineringstidspunktet)

En påfyllingsdose med Menveo ble administrert 3 år etter primærvaksinering med Menveo eller ACWY-D. Begge gruppene viste en robust respons på påfyllingsdosen med Menveo én måned etter vaksinering (100 % av forsøkspersonene hadde hSBA ≥ 1:8 i alle serogruppene), og denne responsen holdt seg i stor grad 2 år etter påfyllingsdosen for serogruppene C, W135 og Y (87 % til 100 % av forsøkspersonene hadde hSBA ≥ 1:8 i alle serogruppene). En liten nedgang ble observert i prosentandelen forsøkspersoner med hSBA ≥ 1:8 mot serogruppe A, selv om prosentandelene fortsatt var høye (77 % til 79 %). GMT sank over tid som forventet, men forble mellom 2 og 8 ganger høyere enn verdiene før påfyllingsdosen (tabell 8).

I studien V59P6E1, ett år etter vaksinering, forble prosentandelen av Menveo-mottakere med

hSBA ≥ 1:8 vesentlig høyere sammenlignet med ACWY-PS-mottakere for serogruppe C, W135 og Y, og lik i de to studiegruppene for serogruppe A. hSBA GMT for serogruppe W135 og Y var høyere blant Menveo-mottakerne. Fem år etter vaksinering forble prosentandelen av Menveo-mottakere med hSBA ≥ 1:8 vesentlig høyere sammenlignet med ACWY-PS-mottakere for serogruppe C og Y. Høyere hSBA GMT ble observert for serogruppe W135 og Y (tabell 7).

Tabell 7: Varigheten av immunrespons ca. 12 måneder og 5 år etter vaksinering med Menveo og ACWY-PS (forsøkspersonene var i aldersgruppen 11–18 år på vaksineringstidspunktet)

En påfyllingsdose med Menveo ble administrert 5 år etter primærvaksinering med Menveo eller ACWY-PS. 7 dager etter påfyllingsdosen oppnådde 98–100 % av forsøkspersonene som tidligere hadde fått Menveo, og 73–84 % av forsøkspersonene som tidligere hadde fått ACWY-PS, hSBA ≥ 1:8 mot serogruppe A, C, W135 og Y. En måned etter vaksinering var prosentandelen av forsøkspersoner med hSBA ≥ 1:8 henholdsvis 98–100 % og 84–96 %.

En vesentlig økning i hSBA GMT mot alle fire serogrupper ble også observert 7 og 28 dager etter påfyllingsdosen (tabell 8).

Tabell 8: Respons på påfyllingsdose: bakteriedrepende antistoffrespons på påfyllingsdose med Menveo gitt 3 eller 5 år etter primærvaksineringen med Menveo eller ACWY-PS hos forsøkspersoner i aldersgruppen 11–17 år

Immunogenitet hos voksne

I den sentrale immunogenitetsstudien V59P13, ble immunresponsen på Menveo evaluert blant voksne i alderen 19-55 år. Resultater er presentert i tabell 9. I undergruppen av forsøkspersonene i

alderen 19-55 år som var seronegative ved studiestart, var andelen av forsøkspersoner som oppnådde hSBA ≥ 1:8 etter en dose av Menveo som følger: Serogruppe A 67 % (582/875), serogruppe C 71 % (401/563), serogruppe W135 82 % (131/160), serogruppe Y 66 % (173/263).

Tabell 9: Serum baktericid antistoffrespons én måned etter Menveo-vaksinering av forsøkspersoner i alderen 19-55 år

Begynnelsen av immunrespons etter primærvaksineringen med Menveo hos friske forsøkspersoner i aldersgruppen 18–22 år ble vurdert i studien V59P6E1. 7 dager etter vaksineringen

oppnådde 64 % av forsøkspersonene hSBA ≥ 1:8 mot serogruppe A, og 88–90 % av forsøkspersonene hadde bakteriedrepende antistoffer mot serogruppe C, W135 og Y. En måned etter vaksinering hadde 92–98 % av forsøkspersonene hSBA ≥ 1:8 mot serogruppe A, C, W135 og Y. En robust immunrespons målt som hSBA GMT mot alle serogrupper ble også observert 7 dager (GMT 34–70) og 28 dager (GMT 79–127) etter en enkeltdosevaksinering.

Immunogenitet hos eldre voksne

Immunogeniteten til Menveo og ACWY-PS ble sammenlignet hos forsøkspersoner i alderen 56-65 år i studie V59P17. Andelen forsøkspersoner med hSBA ≥ 1:8 var ikke lavere sammenlignet med ACWY-PS for alle fire serogrupper og statistisk høyere for serogruppe A og Y (tabell 10).

Tabell 10: Immunogenitet av én dose Menveo eller ACWY-PS hos voksne i alderen 56-65 år, målt én måned etter vaksinering

Tilgjengelige data for barn i alderen 2 til 23 måneder

Immunogeniteten til Menveo hos barn i alderen 2 til 23 måneder ble evaluert i flere studier. Selv om en høy prosentandel av forsøkspersonene oppnådde hSBA-titre over 1:8 etter en 4-doseserie med Menveo, med lavere prosentandeler i studier av 2-doseserier og av en enkeltdose, ble Menveo sammenlignet med en annen meningokokkvaksine i bare én sentral studie, der den ikke viste

en respons som minst tilsvarte en monovalent konjugert serotype C-vaksine (etter en enkeltdose ved 12 måneders alder). For tiden tilgjengelige data er ikke tilstrekkelige til å fastslå effekten av Menveo hos barn under 2 år. Se pkt. 4.2 for informasjon vedrørende pediatrisk bruk.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Ikke relevant.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av toksisitetstester ved gjentatt dosering og reproduksjons- og utviklingstoksisitet.

Hos laboratoriedyr ble ingen bivirkninger sett hos vaksinerte hunnkaniner eller hos deres avkom frem til dag 29 etter fødselen.

Ingen påvirkning på fertilitet ble observert hos hunnkaniner som fikk Menveo før og under drektighet.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Pulver

Sukrose

Kaliumdihydrogenfosfat

Oppløsning

Natriumdihydrogenfosfatmonohydrat

Dinatriumfosfatdihydrat

Natriumklorid

Vann til injeksjonsvæsker

6.2Uforlikeligheter

Dette legemidlet må ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt under pkt. 6.6.

6.3 Holdbarhet

3 år

Dette legemidlet bør brukes umiddelbart etter rekonstituering. Kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk etter rekonstituering er imidlertid vist i 8 timer ved oppbevaring ved høyst 25 °C.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2 °C - 8 °C). Skal ikke fryses.

Oppbevar hetteglasset i ytterkartongen for å beskyttes mot lys.

Oppbevaringsbetingelser etter rekonstituering av legemidlet, se pkt. 6.3.

6.5Emballasje (type og innhold)

Pulver i hetteglass (type I glass) med en propp (halobutylgummi) og oppløsning i hetteglass (type I glass) med en propp (butylgummi).

Pakningsstørrelse én dose (2 hetteglass) eller fem doser (10 hetteglass).

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Menveo skal tilberedes for administrering ved rekonstituering av pulver (i hetteglasset) med oppløsning (i hetteglass).

Innholdet i de to ulike hetteglassene (MenA-pulver og MenCWY-oppløsning) skal blandes før vaksinering og gir 1 dose på 0,5 ml.

Komponentene i vaksinen må visuelt kontrolleres før og etter rekonstituering.

Ved hjelp av en sprøyte og passende kanyle (21G, lengde 40 mm eller 21G, lengde 1 ½ tomme), trekkes alt innholdet opp fra hetteglasset med oppløsningen, og væsken injiseres inn i hetteglasset med pulver for å rekonstituere MenA konjugert komponent.

Vend og rist hetteglasset kraftig og trekk deretter opp 0,5 ml av det rekonstituerte produktet. Legg merke til at det er normalt at litt av det flytende innholdet blir igjen i hetteglasset etter uttak av en dose.

Etter rekonstituering er vaksinen en klar, fargeløs til lys gul oppløsning, uten synlige fremmedpartikler. Hvis det observeres fremmedpartikler og/eller avvikende fysiske egenskaper, skal vaksinen kastes.

Før injisering byttes kanylen til en som er passende for administreringen. Sørg for at det ikke er luftbobler i sprøyten før injisering av vaksinen.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

GSK Vaccines S.r.l.

Via Fiorentina, 1

53100 Siena, Italia

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER

EU/1/10/614/002

EU/1/10/614/003

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 15. mars 2010

Dato for siste fornyelse: 4. desember 2014

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu/