Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Neofordex (dexamethasone) – Preparatomtale - H02AB02

Updated on site: 08-Oct-2017

Medikamentets navnNeofordex
ATC-kodeH02AB02
Stoffdexamethasone
ProdusentLaboratoires CTRS 

1.LEGEMIDLETS NAVN

Neofordex 40 mg tabletter

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver tablett inneholder deksametasonacetat, tilsvarende 40 mg deksametason.

Hjelpestoff(er) med kjent effekt: Hver tablett inneholder 98,1 mg laktose (som monohydrat). For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Tablett

Hvit, avlang (11 mm × 5,5 mm) tablett med delestrek på den ene siden.

Tabletten kan deles for administrasjon av en 20 mg dose (se pkt. 4.2).

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Neofordex er indisert til voksne til behandling av symptomatisk myelomatose i kombinasjon med andre legemidler.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Behandlingen må startes og overvåkes under tilsyn av lege med erfaring i behandling av myelomatose.

Dosering

Dosen og administrasjonsfrekvensen varierer med den behandlingsprotokollen og tilhørende behandling(er). Administrasjon av Neofordex bør følge instruksjonene for administrasjon av deksametason når det er beskrevet i preparatomtalen for tilknyttede behandlinger. Dersom dette ikke er tilfellet, bør lokale eller internasjonale behandlingsprotokoller og retningslinjer følges. Forskrivende lege må nøye vurdere dosen av deksametason som skal brukes, samtidig som det tas hensyn til tilstand og sykdomsstatus hos pasienten.

Den vanlige doseringen av deksametason er 40 mg én gang daglig.

På slutten av deksametasonbehandlingen bør dosen nedtrappes gradvis før fullstendig seponering.

Eldre

Hos eldre og/eller reduserte pasienter, kan den daglige dosen reduseres til 20 mg deksametason i henhold til hensiktsmessig behandlingsregime.

Nedsatt lever- eller nyrefunksjon

Hos pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon er det påkrevet med hensiktsmessig overvåking, og det må utvises forsiktighet ved dosering til pasienter med nedsatt leverfunksjon siden det ikke finnes data for denne pasientgruppen (se pkt. 4.4 og 5.2).

Pediatrisk populasjon

Det er ikke relevant å bruke Neofordex i den pediatriske populasjonen ved indikasjonen myelomatose.

Administrasjonsmåte

Til oral bruk.

For å minimere problemer med søvnløshet, bør tabletten fortrinnsvis tas om morgenen.

Tablettene skal oppbevares i blisterpakningen fram til administrasjon. Enkelttabletter kan deles fra blisterarket ved å bruke perforeringen, for eksempel ved bruk i dosetter.

Tabletten kan deles i to like doser ved bruk av delestreken, hvilket gir to 20 mg doser. Etter deling skal den delen av tabletten som ikke tas destrueres umiddelbart i overensstemmelse med lokale krav (se pkt. 6.4). Dette på grunn av mulige stabilitetsproblemer etter deling.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Aktiv virussykdom (spesielt viral hepatitt, herpes, vannkopper, helvetesild).

Ukontrollert psykose.

Ved bruk av Neofordex sammen med andre legemidler, må preparatomtalen til disse legemidlene konsulteres for andre mulige kontraindikasjoner.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Neofordex er et høydose glukokortikoid. Dette skal tas med i vurderingen ved overvåking av pasienten. Fordelen med deksametasonbehandling bør nøye og fortløpende vurderes mot faktiske og potensielle risikoer.

Infeksjonsrisiko

Behandling med høydose deksametason øker risikoen for utvikling av alvorlige infeksjoner, særlig på grunn av bakterier, gjærsopp og/eller parasitter. Slike infeksjoner kan også forårsakes av mikroorganismer som sjelden forårsaker sykdom under normale omstendigheter (opportunistiske infeksjoner). Tegn på en infeksjon som utvikles kan maskeres av deksametasonbehandling.

Før behandlingen startes, bør alle infeksjonskilder, spesielt tuberkulose, behandles. Under behandling, bør pasienten overvåkes nøye for infeksjoner. Lungebetennelse forekommer hyppig. Pasienter bør informeres om tegn og symptomer på lungebetennelse og rådes til å søke medisinsk hjelp i tilfelle slike tegn eller symptomer opptrer. Dersom det foreligger en infeksjon, må denne behandles med egnete antiinfektiva under behandlingen med Neofordex.

I tilfelle av tidligere tuberkulose med alvorlige følgesykdommer påvist ved røntgen, eller hvis det råder usikkerhet om en hel 6-måneders behandling med rifampicin har blitt gjennomført, må en profylaktisk tuberkulosebehandling gis.

Det er en risiko for alvorlig strongyloidiasis. En undersøkelse av feces bør gjennomføres hos pasienter fra endemiske områder (tropiske og subtropiske regioner, Sør-Europa). Eradiksjon av parasitten må utføres dersom nødvendig før behandlingen med deksametason startes.

Visse virussykdommer (vannkopper, meslinger) kan forverres hos pasienter som får behandling med glukokortikoider eller som har fått behandling med glukokortikoider i løpet av de siste 3 månedene. Pasienter må unngå kontakt med personer med vannkopper eller meslinger. Immunsupprimerte pasienter som ikke har hatt vannkopper eller meslinger er spesielt utsatt. Hvis slike pasienter har vært i kontakt med personer med vannkopper eller meslinger, må en forebyggende behandling med intravenøst normalt

immunglobulin eller passiv immunisering med varicella-zoster immunglobulin (VZIG) startes etter behov. Utsatte pasienter bør rådes til å søke legehjelp umiddelbart.

Neofordex bør ikke brukes sammen med levende, svekkede vaksiner (se pkt. 4.5). Vaksinasjoner med inaktiverte vaksiner er vanligvis mulig. Immunresponsen og dermed effekten av vaksinasjonen kan imidlertid reduseres ved høye doser av glukokortikoider.

Deksametason kan undertrykke reaksjoner på hud ved allergitester. Det kan også påvirke NBT-test (Nitoblue Tetrazolium reduksjonstest) for bakterieinfeksjoner og føre til falske negative resultater.

Psykiatriske lidelser

Pasienter og/eller omsorgspersoner bør advares om at potensielt alvorlige psykiatriske bivirkninger kan forekomme ved systemisk behandling med steroider (se pkt. 4.8). Symptomer vil typisk kunne oppstå i løpet av noen dager eller uker etter behandlingsstart. Risikoen kan være høyere ved høye doser (se også pkt. 4.5 for farmakokinetiske interaksjoner som kan øke risikoen for bivirkninger), selv om det ikke er mulig å forutse når dette vil kunne inntre ut ifra bestemt dose, det er heller ikke mulig å forutse alvorlighetsgrad eller varighet av utbruddet på bakgrunn av gitt dose. De fleste symptomene vil forsvinne ved dosereduksjon eller seponering, men spesifikk behandling kan være nødvendig. Pasienter og omsorgspersoner bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp dersom psykologiske symptomer forekommer hos pasienten, spesielt ved mistanke om depresjon eller selvmordstanker. Pasienter og omsorgspersoner bør også være oppmerksomme på eventuelle psykiatriske forstyrrelser som kan oppstå enten under eller umiddelbart etter dosereduksjon eller seponering av systemisk steroidbehandling.

Spesiell forsiktighet er påkrevet ved vurdering av bruk av systemiske kortikosteroider hos pasienter med eksisterende eller tidligere historie med alvorlige affektive lidelser eller hvor nære slektninger (første ledd) har hatt slike lidelser. Disse omfatter depressiv eller manisk-depressiv sykdom og tidligere steroid-psykoser.

Søvnløshet, kan reduseres til et minimum ved administrasjon av Neofordex om morgenen.

Gastrointestinale sykdommer

Behandling for aktivt magesår eller duodenalsår bør startes før initiering av kortikosteroider. Hensiktsmessig profylakse bør vurderes for pasienter med en tidligere historie av eller risikofaktorer for magesår eller duodenalsår, blødning eller perforasjon. Pasienter bør overvåkes klinisk, også ved endoskopi.

Øyesykdommer

Systemisk behandling med glukokortikoider kan indusere chorioretinopati som kan resultere i svekket syn, inkludert tap av syn.

Langvarig bruk av kortikosteroider kan produsere subkapsulær katarakt og glaukom med mulig skade på synsnerven, og den kan forsterke sekundære okulære infeksjoner på grunn av sopp- eller virusinfeksjoner. Særlig forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med glaukom (eller familiehistorie med glaukom) samt ved behandling av pasienter med okulær herpes simplex på grunn av mulig hornhinneperforasjon.

Tendinitt

Kortikosteroider kan fremskynde utviklingen av tendinitt, og i unntakstilfeller, ruptur av den berørte senen. Risikoen økes ved samtidig bruk av fluorokinoloner og hos dialysepasienter med sekundær hyperparatyreoidisme eller etter gjennomgått nyretransplantasjon.

Eldre

De vanligste bivirkningene av systemiske kortikosteroider kan assosieres med mer alvorlige konsekvenser i alderdommen, spesielt osteoporose, hypertensjon, hypokalemi, diabetes, mottakelighet for infeksjoner og fortynning av huden. Nøye klinisk overvåkning kreves for å unngå livstruende reaksjoner.

Overvåking

Bruk av kortikosteroider krever adekvat overvåkning av pasienter med ulcerøs kolitt (på grunn av fare for perforering), nyopererte tarmanastomoser, divertikulitt, nylig hjerteinfarkt (risiko for ventrikulær ruptur (fri

vegg) i venstre ventrikkel), diabetes mellitus (eller familiehistorie), nedsatt nyrefunksjon, nedsatt leverfunksjon, osteoporose og myasthenia gravis.

Langtidsbehandling

Under behandlingen bør en diett med små mengder av enkle sukkerarter og store mengder protein følges på grunn av den hyperglykemiske effekten av kortikosteroider og deres stimulering av proteinkatabolismen med en negativ nitrogenbalanse.

Vann- og natriumretensjon er vanlig og kan føre til hypertensjon. Inntak av natrium bør reduseres og blodtrykk bør overvåkes. Særlig forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med nedsatt nyrefunksjon, høyt blodtrykk eller hjertesvikt.

Kaliumnivå bør overvåkes under behandling. Kaliumtilskudd skal gis spesielt hvis det er en risiko for hjertearytmi eller samtidige hypokalemiske legemidler.

Behandling med glukokortikoider kan redusere effekten av antidiabetisk og antihypertensiv behandling. Dosen av insulin, orale antidiabetika og anti-hypertensive legemidler må økes.

Avhengig av varigheten av behandlingen, kan kalsiummetabolismen svekkes. Kalsium- og vitamin D-nivåer bør overvåkes. Hos pasienter som ikke allerede er forskrevet bisfosfonater for myelomatose-relaterte skjelettsykdommer, bør bisfosfonater vurderes, spesielt hvis risikofaktorer for osteoporose er til stede.

Laktoseintoleranse

Neofordex inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose-malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.

Bruk i kombinasjon med annen behandling for myelomatose

Når Neofordex gis i kombinasjon med andre legemidler, må preparatomtalen av disse andre legemidler leses før behandling med Neofordex startes.

Når Neofordex brukes i kombinasjon med kjente teratogene legemidler (f.eks. thalidomid, lenalidomid, pomalidomid, plerixafor), må det tas hensyn til og teste for mulig svangerskap og prevensjon (se pkt. 4.6).

Arterielle og venøse tromboser

Hos pasienter med myelomatose er kombinasjonen av deksametason med thalidomid og dets analoger forbundet med en økt risiko for venøs tromboemboli (hovedsakelig dyp venetrombose og lungeemboli) og arteriell tromboemboli (hovedsakelig hjerteinfarkt og cerebrovaskulær hendelse) (se pkt. 4.5 og 4.8).

Derfor bør pasienter med kjente risikofaktorer for tromboembolisme (inkludert tidligere trombose) overvåkes nøye. Tiltak bør iverksettes for å prøve å redusere alle risikofaktorer (f.eks. røyking, hypertensjon og hyperlipidemi). Samtidig administrasjon av erytropoetiske legemidler kan også øke risikoen for blodpropp hos disse pasientene. Derfor bør erytropoetiske legemidler eller andre legemidler som kan øke risikoen for trombose, slik som hormonsubstitusjonsbehandling, brukes med forsiktighet hos pasienter med myelomatose som får deksametason med thalidomid og dets analoger. En hemoglobinkonsentrasjon over 12 g/dl bør føre til seponering av erytropoetiske legemidler.

Pasienter og leger rådes til å være oppmerksomme på tegn og symptomer på tromboembolisme. Pasienter bør instrueres om å oppsøke medisinsk hjelp dersom de utvikler symptomer som kortpustethet, brystsmerter, hevelse i en arm eller et ben. Profylaktisk antitrombotisk behandling bør anbefales, særlig for pasienter med flere risikofaktorer for trombose. Beslutningen om å iverksette tromboseprofylakse skal tas etter omhyggelig vurdering av de underliggende risikofaktorene for hver enkelt pasient.

Hvis pasienten opplever en tromboembolisk hendelse, skal behandlingen seponeres og standard antikoagulasjonsbehandling må startes. Når pasienten er stabilisert på antikoagulasjonsbehandling og komplikasjoner som følge av den tromboemboliske hendelsen er under kontroll, kan behandling med deksametason og thalidomid eller dets analoger gjenopptas med den opprinnelige dosen, avhengig av en nytte-risikovurdering. Pasienten bør fortsette med antikoagulasjonsbehandling under behandlingen med deksametason og thalidomid eller dets analoger.

Nøytropeni og trombocytopeni

Kombinasjonen av deksametason med lenalidomid hos pasienter med myelomatose er forbundet med en høyere forekomst av nøytropeni av grad 4 (5,1 % hos lenalidomid/deksametason-behandlede pasienter, sammenlignet med 0,6 % hos placebo/deksametason-behandlede pasienter, se pkt. 4.8). Episoder av grad 4 febril nøytropeni ble observert i enkelte tilfeller (0,6 % hos lenalidomid/deksametason-behandlede pasienter, sammenlignet med 0,0 % hos placebo/deksametason-behandlede pasienter, se pkt. 4.8). Nøytropeni var en grad 3 eller 4 hematologisk bivirkning som ble oftest rapportert hos pasienter med residiverende/refraktær myelomatose som ble behandlet med kombinasjonen av deksametason med pomalidomid. Pasienter bør overvåkes for hematologiske bivirkninger, spesielt nøytropeni. Pasienten bør rådes til å umiddelbart rapportere febrile episoder. En dosereduksjon av lenalidomid eller pomalidomid kan være nødvendig. Ved nøytropeni bør legen vurdere bruk av vekstfaktorer under behandlingen av pasienten.

Kombinasjonen av deksametason med lenalidomid hos pasienter med myelomatose er forbundet med en høyere forekomst av grad 3 og 4 grad 4 trombocytopeni (9,9 % og 1,4 % hos lenalidomid/deksametason- behandlede pasienter, sammenlignet med 2,3 % og 0,0 % hos placebo/deksametason-behandlede pasienter, se pkt. 4.8). Trombocytopeni ble også rapportert som svært vanlig hos pasienter med residiverende/refraktær myelomatose som ble behandlet med kombinasjonen av deksametason med pomalidomid. Pasienter og leger anbefales å vurdere tegn og symptomer på blødning, inkludert petekkier og epistakse, spesielt ved samtidig behandling som kan indusere blødning. En dosereduksjon av lenalidomid eller pomalidomid kan være nødvendig.

Hematologisk status, inkludert telling av hvite blodceller med differensialtelling, blodplatetelling, hemoglobin og hematokrit må utføres før behandlingen, hver uke i de første 8 ukene av deksametason/lenalidomid-behandling og deretter månedlig for å overvåke cytopeni.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Før Neofordex brukes i kombinasjon med andre legemidler, se preparatomtalen for det produktet.

Farmakodynamiske interaksjoner

Følgende kombinasjoner bør unngås på grunn av sikkerhetsmessige hensyn:

Med acetylsalisylsyre, ved doser ≥ 1 g per dose eller 3 g per dag, på grunn av økt risiko for blødning. Ved doser ≥ 500 mg per dose eller < 3 g per dag, er forholdsregler nødvendig på grunn av økt risiko for blødninger, ulcerasjoner og gastrointestinal perforasjon. Imidlertid er antitrombotisk profylakse med en lav dose av acetylsalisylsyre mulig.

Med levende svekkede vaksiner, på grunn av risiko for vaksinerelatert sykdom med risiko for død.

Følgende kombinasjoner krever forholdsregler på grunn av sikkerhetsproblemer:

Med hypokalemiske legemidler: hypokalemiske diuretika, alene eller i kombinasjon, avføringsmidler, tetracosactid, intravenøs amfotericin B, på grunn av økt risiko for hypokalemi. Kaliumnivået bør overvåkes og korrigeres ved behov. I tillegg medfører amfotericin B en risiko for hjerteforstørrelse og hjertesvikt ved samtidig bruk.

Med digitalis, siden hypokalemi forsterker den toksiske effekten av digitalis. Enhver hypokalemi bør korrigeres og pasienten overvåkes klinisk for elektrolytter og med elektrokardiografi.

Med legemidler som medfører risiko for Torsades de Pointes, på grunn av økt risiko for ventrikulær arytmi. Enhver hypokalemi bør korrigeres og pasienten bør overvåkes klinisk, for elektrolytter og med elektrokardiografi.

Med erytropoetiske legemidler eller andre legemidler som kan øke risikoen for trombose, slik som hormonsubstitusjonsbehandling, hos pasienter som får thalidomid eller dets analoger med Neofordex (se pkt. 4.4 og 4.8).

Med ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID-er), på grunn av økt risiko for gastrointestinal ulcerasjon.

Med legemidler som kan forårsake hypoglykemi, slik som deksametason, da disse kan øke glykemiske nivåer og redusere glukosetoleransen med en mulighet for ketoacidose. Pasienter bør gjøres oppmerksom på denne risikoen og egenkontroll av blod og urin bør vektlegges, spesielt under oppstart av behandlingen. Doseringen av antidiabetika kan måtte justeres i løpet av og etter behandlingen med deksametason.

Med antihypertensiva, på grunn av en reduksjon av deres effekt (vann- og natriumretensjon). Dosen av antihypertensiva kan måtte justeres i løpet av behandlingen med deksametason.

Med fluorokinoloner, på grunn av mulig økt risiko for tendinitt, og i unntakstilfeller, ruptur av den berørte senen, spesielt etter langtidsbehandling.

Med metotreksat, på grunn av økt risiko for hematologisk toksisitet.

Farmakokinetiske interaksjoner

Effekter av andre legemidler på deksametason

Deksametason metaboliseres via cytokrom P450 3A4 (CYP3A4), og transporteres av P-glykoprotein (P-gp, også kjent som MDR1). Samtidig administrasjon av deksametason med induktorer eller hemmere av CYP3A4 og P-gp kan føre til redusert eller økt plasmakonsentrasjon av deksametason.

Følgende kombinasjoner krever forholdsregler på grunn av endringer i farmakokinetikken til deksametason:

Legemidler som kan redusere plasmakonsentrasjonen av deksametason:

Aminoglutetimid, på grunn av en reduksjon av effekten av deksametason gjennom en økning av den hepatiske metabolismen.

Antikonvulsive midler som er induktorer for leverenzymer: karbamazepin, fosfenytoin, fenobarbital, fenytoin, primidon, på grunn av reduksjon av deksametason i plasmanivået og dermed dets effekt.

Med rifampicin, på grunn av økt hepatisk metabolisme av deksametason som medfører en reduksjon av plasmakonsentrasjonen og effekten av deksametason.

Gastrointestinale legemidler med lokal virkning, antacida og aktivt kull samt kolestyramin da disse reduserer opptak av deksametason i gastrointestinaltraktus. Det bør gå minst to timer mellom administrasjonen av slike legemidler og administrasjonen av Neofordex.

Efedrin, som følge av en reduksjon i plasmanivået av deksametason ved økt metabolsk clearance.

Legemidler som kan øke plasmakonsentrasjonen av deksametason:

Aprepitant og fosaprepitant, som følge av en økning i plasmakonsentrasjon av deksametason ved en reduksjon av den hepatiske metabolismen.

Klaritromycin, erytromycin, telitromycin, itrakonazol, ketokonazol, posakonazol, vorikonazol, nelfinavir, ritonavir: Økt plasmakonsentrasjon av deksametason som følge av reduksjon av den hepatiske metabolismen av disse enzymhemmerne.

Effekter av deksametason på andre legemidler

Deksametason er en moderat induktor av CYP3A4 og P-gp. Administrasjon av deksametason samtidig med substanser som metaboliseres via CYP3A4 eller som transporteres av P-gp, kan medføre økt clearance og reduserte plasmakonsentrasjoner av disse substanser:

Orale prevensjonsmidler, da det kan ikke utelukkes at effekten av orale antikonsepsjonsmidler kan reduseres under behandling. Ingen interaksjonsstudier har blitt utført med p-piller. Effektive forholdsregler for å unngå graviditet må tas (se pkt. 4.6). Effekten av hormonbehandling kan også reduseres.

Orale antikoagulantia, på grunn av en mulig effekt av kortikosteroider på metabolismen av orale antikoagulantia og koagulasjonsfaktorer, samt blødningsrisiko (fordøyelseskanalens slimhinne, vaskulær skjørhet) av deksametasonbehandling ved høye doser eller behandlingsperioder over 10

dager. Hvis kombinasjonen er nødvendig, bør overvåkingen følges nøye og koagulasjonsparameterne kontrolleres etter en uke og deretter hver annen uke av behandlingen samt etter at behandlingen er avsluttet.

Docetaksel og cyklofosfamid, induksjon av CYP3A og P-gp fører til reduserte plasmanivåer.

Lapatinib, som følge av økt levertoksisitet av lapatinib som sannsynligvis skyldes induksjon av CYP3A4-metabolismen.

Ciklosporin, som følge av en reduksjon av biotilgjengelighet av ciklosporin og reduksjon av plasmanivåer. Ciklosporin kan også øke det intracellulære opptaket av deksametason. I tillegg har kramper blitt rapportert ved samtidig bruk av deksametason og ciklosporin. Administrasjon av deksametason samtidig med ciklosporin bør unngås.

Midazolam, som følge av en reduksjon i plasmanivåene av midazolam på grunn av CYP3A4- induksjon. Effekten av midazolam kan reduseres.

Ivermektin, som følge av en reduksjon av plasmanivået av ivermektin. Eradiksjon av parasitten må utføres før deksametason gis (se pkt. 4.4).

Rifabutin, som følge av reduserte plasmanivået av rifabutin ved induksjon av CYP3A4 i tarm og lever.

Indinavir, som følge av en sterk reduksjon i plasmanivåene av indinavir via CYP3A4-induksjon i tarm.

Erytromycin, som følge av økt metabolisme av erytromycin i ikke-bærere av CYP3A5*1 allelet etter behandling med deksametason.

Isoniazid, da glukokortikoider kan redusere plasmakonsentrasjonen av isoniazid, sannsynligvis på grunn av en stimulering av levermetabolisme av isoniazid og en reduksjon av glukokortikoidmetabolismen.

Prazikvantel, som følge av reduksjon av plasmakonsentrasjonene av prazikvantel på grunn av en økning av den hepatiske metabolismen av deksametason som medfører risiko for behandlingssvikt. Behandlingene med de to legemidlene bør adskilles med minst én uke.

Gjentatt, daglig administrasjon av deksametason fører også til reduserte plasmanivåer av deksametason på grunn av induksjon av CYP3A4 og P-gp. Ingen dosejustering er nødvendig ved behandling av myelomatose.

Deksametason har ingen klinisk signifikante farmakokinetiske interaksjoner med thalidomid, lenalidomid, pomalidomid, bortezomib, vinkristin eller doksorubicin.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Fertile kvinner

Kvinner bør unngå graviditet under behandling med Neofordex. Deksametason kan føre til medfødte misdannelser (se pkt. 5.3). Deksametason kan brukes med kjente teratogener (f.eks. thalidomid, lenalidomid, pomalidomid, plerixafor), eller sammen med cytotoksiske legemidler som er kontraindiserte i svangerskapet. Pasienter som får Neofordex i kombinasjon med legemidler som inneholder thalidomid, lenalidomid eller pomalidomid bør inkluderes i forebyggingsprogrammer for å hindre graviditet. Se preparatomtale til aktuelle legemidler for ytterligere informasjon før en kombinasjonsbehandling startes.

Prevensjon hos menn og kvinner

Fertile kvinner og deres mannlige partnere bør bruke en sikker prevensjonsmetode. Spesielt må kravene i forebyggingsprogrammet følges for kombinasjonsbehandling med thalidomid eller dets analoger. Effekten av p-piller kan reduseres under behandling med deksametason (se pkt. 4.5).

Graviditet

Basert på erfaringer fra behandling av mennesker, vet man at deksametason kan medføre medfødte misdannelser, særlig intrauterin veksthemning og i sjeldne tilfeller binyreinsuffisiens hos nyfødte, hvis det brukes under graviditet.

Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter (se pkt. 5.3).

Neofordex bør ikke brukes under graviditet, med mindre den kliniske tilstanden til kvinnen krever behandling med deksametason.

Amming

Glukokortikoider utskilles i morsmelk og effekter har blitt vist på nyfødte/spedbarn til behandlede kvinner. En beslutning må gjøres om å avbryte amming eller å seponere/avstå fra behandling med Neofordex, ved å ta i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for kvinnen.

Fertilitet

Neofordex er vist å gi redusert fertilitet i dyrestudier (se pkt. 5.3). Det foreligger ingen data på mannlig fertilitet.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Neofordex har moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Deksametason kan føre til forvirring, hallusinasjoner, svimmelhet, søvnighet, tretthet, synkope og tåkesyn (se pkt. 4.8). I slike tilfeller bør pasientene instrueres til ikke å kjøre bil, bruke maskiner eller utføre farlige oppgaver mens de behandles med deksametason.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

Bivirkninger til Neofordex tilsvarer den forutsigbare sikkerhetsprofilen av glukokortikoider. Hyperglykemi, søvnløshet, muskelsmerter og svakhet, asteni, tretthet, ødem og vektøkning forekommer svært ofte. Mindre vanlige, men alvorlige bivirkninger omfatter: lungebetennelse og andre infeksjoner og psykiske lidelser (se pkt. 4.4). I kombinasjon med thalidomid eller dets analoger var de mest alvorlige bivirkningene venøse tromboemboliske hendelser, hovedsakelig dyp venetrombose og lungeemboli, myelosuppresjon, særlig nøytropeni og trombocytopeni (se pkt. 4.4).

Insidensen av forutsigbare bivirkninger, inkludert atrofi, korrelerer med dose, tidspunkt for administrasjon og behandlingsvarighet (se pkt. 4.4).

Bivirkningstabell

Bivirkningene som er observert hos pasienter som ble behandlet med deksametason er listet opp nedenfor etter systemorganklasse og frekvens. Data er hentet fra historisk erfaring og kliniske studier hos pasienter med myelomatose som fikk deksametason som monoterapi eller i kombinasjon med placebo. Frekvensene er definert som: svært vanlige (≥ 1/10); vanlige (≥ 1/100 til < 1/10); mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100); sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000); svært sjeldne (< 1/10 000 inkludert isolerte rapporter), ukjent frekvens (kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data).

Systemorganklasse

Bivirkninger

Infeksiøse og parasittære

Vanlige: Lungebetennelse, herpes zoster, øvre luftveisinfeksjon,

sykdommer

nedre luftveisinfeksjon, trøske, oral soppinfeksjon,

 

urinveisinfeksjon, herpes simplex, candida-infeksjon;

 

Ikke kjent: Infeksjon, sepsis.

Sykdommer i blod og

Vanlige: Nøytropeni, anemi, trombocytopeni, lymfopeni,

lymfatiske organer

leukopeni, leukocytose;

 

Mindre vanlige: Febril nøytropeni, pancytopeni, koagulopati.

Endokrine sykdommer

Vanlige: Cushings syndrom;

 

Mindre vanlige: Hypotyreose;

 

Ikke kjent: Atrofi, steroid abstinenssyndrom, binyreinsuffisiens,

 

hirsutisme, menstruasjons uregelmessighet.

Stoffskifte- og

Svært vanlige: Hyperglykemi;

ernæringsbetingede sykdommer

Vanlige: Hypokalemi, diabetes mellitus, anoreksi, økt eller redusert

 

appetitt, hypoalbuminemi, væskeretensjon, hyperurikemi;

 

Mindre vanlige: Dehydrering, hypokalsemi, hypomagnesemi;

 

Ikke kjent: Nedsatt glukosetoleranse, natriumretensjon, metabolsk

 

alkalose.

 

Psykiatriske lidelser

Svært vanlige: Insomni;

 

Vanlige: Depresjon, angst, aggresjon, forvirring, irritabilitet,

 

nervøsitet, humørsvingninger, agitasjon, euforisk stemning;

 

Mindre vanlige: Humørsvingninger, hallusinasjoner;

 

Ikke kjent: Mani, psykose, atferdsforstyrrelser.

Nevrologiske sykdommer

Vanlige: Periferisk neuropati, svimmelhet, psykomotorisk

 

hyperaktivitet, oppmerksomhetsforstyrrelser, svekket hukommelse,

 

tremor, parestesi, hodepine, ageusi, smaksforstyrrelser, søvnighet,

 

apati, nedsatt balanse, dysfoni;

 

Mindre vanlige: Cerebrovaskulær sykdom, transitorisk ischemisk

 

anfall, amnesi, unormal koordinasjon, ataksi, synkope;

 

Ikke kjent: Kramper.

Øyesykdommer

Vanlige: Tåkesyn, katarakt;

 

Mindre vanlige: Konjunktivitt, økt tåreflod;

 

Ikke kjent: Chorioretinopati, glaukom.

Sykdommer i øre og labyrint

Vanlige: Vertigo.

Hjertesykdommer

Vanlige: Atrieflimmer, supraventrikulær ekstrasystole, takykardi,

 

palpitasjoner;

 

Mindre vanlige: Myokardiskemi, bradykardi;

 

Ikke kjent: Hjertesvikt.

Karsykdommer

Vanlige: Venøse tromboemboliske reaksjoner, hovedsakelig dyp

 

venetrombose og lungeemboli, hypertensjon, hypotensjon,

 

rødming, økt blodtrykk, redusert diastolisk blodtrykk;

 

Ikke kjent: Purpura, blåmerker.

Sykdommer i

Vanlige: Bronkitt, hoste, dyspné, smerte i hals- og strupe, heshet,

respirasjonsorganer, thorax og

hikke.

mediastinum

 

Gastrointestinale sykdommer

Svært vanlige: Forstoppelse;

 

Vanlige: Oppkast, diaré, kvalme, dyspepsi, stomatitt, gastritt,

 

magesmerter, munntørrhet, oppblåst mage, luft i magen;

 

Ikke kjent: Pankreatitt, gastrointestinal perforasjon, gastrointestinal

 

blødning, gastrointestinale sår.

Sykdommer i lever og

Vanlige: Unormale leverfunksjonstester, økt

galleveier

alaninaminotransferase.

Hud- og underhudssykdommer

Vanlige: Utslett, erytem, hyperhidrose, kløe, tørr hud, alopecia;

 

Mindre vanlige: Urtikaria;

 

Ikke kjent: Hudatrofi, akne.

Sykdommer i muskler,

Svært vanlige: Muskelsvakhet, muskelkramper;

bindevev og skjelett

Vanlige: Myopati, muskel- og skjelettsmerter, leddsmerter, smerter

 

i ekstremitetene;

 

Ikke kjent: Patologisk brudd, osteonekrose, osteoporose, seneruptur.

Sykdommer i nyre og urinveier

Vanlige: Pollakiuri;

 

Mindre vanlige: Nyresvikt.

Generelle lidelser og reaksjoner

Svært vanlige: Fatigue (tretthet), asteni, ødem (inkludert perifert og

på administrasjonsstedet

ansiktsødem);

 

Vanlige: Smerte, slimhinnebetennelse, feber, frysninger, ubehag;

 

Ikke kjent: Svekket helbredelse.

Undersøkelser

Vanlige: Vektreduksjon, vektøkning.

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Før Neofordex brukes i kombinasjon med andre legemidler, bør preparatomtalen for disse legemidlene leses.

Forekomsten av visse bivirkninger varierer avhengig av kombinasjonsbehandlingen som brukes.

Kombinasjonen av lenalidomid og deksametason hos pasienter med residiverende eller refraktær myelomatose er forbundet med en høyere forekomst av grad 4 nøytropeni (5,1 % hos lenalidomid/deksametason-behandlede pasienter, sammenlignet med 0,6 % hos placebo/deksametason- behandlede pasienter). Episoder av grad 4 febril nøytropeni ble observert i enkelte tilfeller (0,6 % hos lenalidomid/deksametason-behandlede pasienter, sammenlignet med 0,0 % hos placebo/deksametason- behandlede pasienter). En tilsvarende forekomst av nøytropeni ble rapportert hos nydiagnostiserte pasienter som var behandlet med kombinasjonen av lenalidomid og deksametason.

Nøytropeni forekom hos 45,3 % av pasienter med residiverende eller refraktær myelomatose som fikk lavdose deksametason og pomalidomid (Pom + LD-Dex), og hos 19,5 % av pasientene som fikk høydose deksametason (HD-Dex). Nøytropeni var grad 3 eller 4 hos 41,7 % av pasientene som fikk Pom + LD-Dex, sammenlignet med 14,8 % som fikk HD-Dex. Hos pasienter som ble behandlet med Pom + LD-Dex, var nøytropeni sjelden alvorlig (2,0 % av pasientene), førte ikke til seponering av behandlingen og var forbundet med behandlingsavbrudd hos 21,0 % av pasientene og med dosereduksjon hos 7,7 % av pasientene. Febril nøytropeni (FN) ble sett hos 6,7 % av pasientene som fikk Pom + LD-Dex, og hos ingen pasienter som fikk HD-Dex. Alle rapporteres å være grad 3 eller 4. FN ble rapportert å være alvorlig hos 4,0 % av pasientene. FN ble forbundet med doseavbrudd hos 3,7 % av pasientene, og med dosereduksjon hos 1,3% av pasientene, og med ingen behandlingsavbrudd.

Kombinasjonen av lenalidomid og deksametason hos pasienter med residiverende eller refraktær myelomatose er forbundet med en høyere forekomst av grad 3 og 4 trombocytopeni (9,9 % og 1,4 % hos lenalidomid/deksametason-behandlede pasienter, sammenlignet med 2,3% og 0,0% hos placebo/deksametason-behandlede pasienter). En tilsvarende forekomst av høygradig trombocytopeni ble rapportert hos nydiagnostiserte pasienter som var behandlet med kombinasjonen av lenalidomid og deksametason. Trombocytopeni forekom hos 27,0 % av pasientene med residiverende eller refraktær myelomatose som fikk Pom + LD-Dex og hos 26,8 % av pasientene som fikk HD-Dex. Trombocytopeni var grad 3 eller 4 hos 20,7 % av pasientene som fikk Pom + LD-Dex, og hos 24,2 % som fikk HD-Dex. Hos pasientene som ble behandlet med Pom +LD-Dex var trombocytopeni alvorlig hos 1,7 % av pasientene og førte til en dosereduksjon hos 6,3 % av pasientene, doseavbrudd hos 8 % av pasientene og til seponering av behandlingen hos 0,7 % av pasientene.

Kombinasjonen av lenalidomid, thalidomid eller pomalidomid med deksametason er forbundet med økt risiko for dyp venetrombose og lungeemboli hos pasienter med myelomatose (se pkt. 4.5). Samtidig administrasjon av erytropoetiske legemidler eller tidligere historie med dyp venetrombose kan også øke risikoen for blodpropp hos disse pasientene.

Lavgradige periferiske nevropatiske reaksjoner, hovedsakelig grad 1 parestesi, kan observeres med deksametason alene hos opp til 34 % av nydiagnostiserte pasienter med myelomatose. Både forekomst og alvorlighetsgrad av perifer neuropati økte imidlertid under samtidig administrasjon av bortezomib eller thalidomid. I én studie opplevde 10,7 % av pasientene som ble behandlet med thalidomid og deksametason nevropatiske reaksjoner av grad 3/4, sammenlignet med 0,9 % av pasientene som ble behandlet med deksametason alene.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Akutt toksisitet av deksametason er svak, og toksiske effekter er sjelden observert etter en akutt overdosering. Det er ingen spesifikk antidot; behandlingen er symptomatisk.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Kortikosteroider til systemisk bruk, glukokortikoider, ATC-kode: H02AB02

Virkningsmekanisme

Deksametason er et syntetisk glukokortikoid; den kombinerer høye betennelsesdempende effekter med lavt nivå av mineralkortikoid aktivitet. Ved høye doser (f.eks. 40 mg), reduserer det immunrespons.

Deksametason har vist seg å indusere celledød ved myelomatose (apoptose) via en nedregulering av nukleær faktor-κB og en aktivering av caspase-9 gjennom annen mitokondriederivert aktivator av caspase (Smac; en apoptosefremmende faktor). Langvarig eksponering var påkrevet for å oppnå maksimale nivåer av apoptotiske markører sammen med økt caspase-3 aktivering og DNA-fragmentering. Deksametason nedregulerte også anti-apoptotiske gener og økte proteinnivåer av IκB-α.

Den apoptose aktivitet av deksametason forsterkes ved kombinasjon med thalidomid eller dets analoger og med proteasomhemmere (f.eks. bortezomib).

Myelomatose er en progressiv sjelden hematologisk sykdom. Den kjennetegnes ved høye antall unormale plasmaceller i benmargen og overproduksjon av intakt monoklonalt immunoglobulin (IgG, IgA, IgD eller IgE) eller kun Bence-Jones-protein (de frie monoklonale lette kjedene av immunoglobulin κ og λ).

Klinisk effekt og sikkerhet

Ingen kliniske effekt- og sikkerhetsstudier er utført ved bruk av Neofordex ved behandling av myelomatose.

Effekt og sikkerhet av kombinasjonsbehandlingen med deksametason hos pasienter med myelomatose har blitt bekreftet i flere kliniske studier av nylig diagnostiserte pasienter og hos pasienter med residiverende eller refraktær sykdom. Studier på pasientpopulasjoner omfattet et bredt aldersområde samt pasienter som anses kvalifiserte eller ikke-kvalifiserte for autolog stamcelletransplantasjon. Deksametason i høye doser (40 mg eller 20 mg) har vært studert i behandling av myelomatose i kombinasjon med kjemoterapi i VAD- regimet (vinkristin, adriamycin/doksorubicin og deksametason) eller i forbindelse med nye midler, inkludert thalidomid og dets analoger samt proteasomhemmere. I kontrollerte studier viste kombinasjonsbehandlingen med deksametason bedre resultater i form av overlevelse og respons, sammenlignet med behandling med deksametason.

Pediatrisk populasjon

Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har gitt unntak fra forpliktelsen til å presentere resultater fra studier med Neofordex i alle undergrupper av den pediatriske populasjonen ved myelomatose (se pkt. 4.2 for informasjon vedrørende pediatrisk bruk).

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Etter oral administrasjon av Neofordex, nås det høyeste plasmanivået i deksametason etter tre timer. Biotilgjengeligheten av deksametason er ca. 80 %. Det er et lineært forhold mellom administrert dose og biotilgjengelige doser.

Deksametason transporteres av P-glykoprotein (også kjent som MDR1). Andre MDR-transportører kan også ha en rolle i transport av deksametason.

Distribusjon

Deksametason bindes av plasmaproteiner, hovedsakelig albumin, opp til ca. 80 %, avhengig av den administrerte dosen. Ved svært høye doser, vil størstedelen av deksametason sirkulere ubundet i blodet. Distribusjonsvolumet er ca. 1 l/kg. Deksametason krysser blod-hjerne-barrieren og placentabarrieren og går over i morsmelk.

Biotransformasjon

En mindre del av deksametason utskilles uendret via nyrene. Størstedelen hydrogeneres eller hydroksyleres hos mennesker, de viktigste metabolittene er hydroxy-6-deksametason og dihydro-20-deksametason. 30 til

40 % konjugeres til glukuronsyre eller sulfateres i den menneskelige leveren og utskilles i urinen. Deksametason metaboliseres via cytokrom P450 3A4 (CYP3A4). Andre cytokrom P450 isoenzymer kan også spille en rolle i biotransformasjon av deksametason.

Eliminasjon

Plasmahalveringstiden for deksametason er ca. 250 minutter.

Spesielle pasientgrupper

Det foreligger ingen data på biotransformasjon av deksametason hos pasienter med nedsatt leverfunksjon.

Røyking har ingen innflytelse på farmakokinetikken av deksametason. Ingen forskjeller finnes på farmakokinetikk av deksametason mellom pasienter fra Europa og Asia (indonesisk og japansk).

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Glukokortikoider har bare svak akutt toksisitet. Ingen data på kronisk toksisitet og karsinogenitet er tilgjengelig. Resultatene knyttet til gentoksisitet har vist seg å være artefaktiske. I reproduksjonstoksiske studier i mus, rotter, hamstere, kaniner og hunder, har deksametason medførte embryo/fostre eller føtale misdannelser som økning i ganespalte og skjelettskader; reduksjon av brissel, milt og vekt på binyrer; abnormaliteter i lunge, lever og nyre; og inhibering av vekst. Vurdering av postnatal utvikling hos dyr som behandles før fødselen medførte nedsatt glukosetoleranse og insulinfølsomhet, atferdsendringer og reduksjon i hjernen og kroppsvekt. Hos menn kan fertiliteten reduseres gjennom apoptose av bakterie celle og defekter i spermatogenesen. Data om kvinnelig fertilitet er motstridende.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Laktosemonohydrat

Mikrokrystallinsk cellulose

Magnesiumstearat

Silika, kolloidal vannfri

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

2 år.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

Tablettene skal oppbevares i blisterpakningen før administrasjon. Individuelle tabletter i intakt emballasje skal skilles fra blisterpakningen ved å perforere, for eksempel, for bruk i dosett. Tabletter som blir halvert og som ikke tas umiddelbart, skal destrueres (se pkt. 6.6).

6.5Emballasje (type og innhold)

10 x 1 tabletter i OPA/Aluminium/PVC-Aluminium perforert éndose blister. Pakningsstørrelse på 10 tabletter.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. Pasienter må rådes til å ikke avhende ubrukte tabletter gjennom husholdningsavfall eller avløpsvann.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Laboratoires CTRS 63, rue de l’Est

92100 Boulogne-Billancourt Frankrike

E-post: ctrs@ctrs.fr

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/15/1053/001

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 16 mars 2016

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter