Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Pergoveris (follitropin alfa /lutropin alfa) – Preparatomtale - G03GA30

Updated on site: 09-Oct-2017

Medikamentets navnPergoveris
ATC-kodeG03GA30
Stofffollitropin alfa /lutropin alfa
ProdusentMerck Serono Europe Ltd.  

1.LEGEMIDLETS NAVN

Pergoveris 150 IE/75 IE pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning.

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Ett hetteglass inneholder 150 IE (som tilsvarer 11 mikrogram) follitropin alfa* (r-hFSH) og 75 IE (som tilsvarer 3 mikrogram) lutropin alfa* (r-hLH).

Hver milliliter av den rekonstituerte oppløsningen inneholder 150 IE r-hFSH og 75 IE r-hLH.

*Produsert i genetisk modifiserte ovarieceller fra kinesisk hamster (CHO).

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

Pulver: Hvit til off-white frysetørket pellet.

Oppløsningsvæske: klar, fargeløs oppløsning.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Pergoveris er indisert til stimulering av follikkelutvikling hos voksne kvinner med uttalt LH- og FSH-mangel.

I kliniske forsøk ble disse pasientene definert som de som har endogene serumnivåer av LH på < 1,2 IE/l.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Behandling med Pergoveris må initieres under overvåkning av en lege som har erfaring med behandling av fertilitetsproblemer.

Dosering

Målet med behandling med Pergoveris hos kvinner med LH- og FSH-svikt (hypogonadotropisk hypogonadisme), er å utvikle én enkelt moden Graafs follikkel hvorfra en oocytt kan frigjøres etter administrasjon av humant koriongonadotropin (hCG). Pergoveris bør gis som en kur med daglige injeksjoner. Siden disse pasientene har amenoré og lav endogen østrogensekresjon, kan behandling påbegynnes når som helst.

Behandlingen bør tilpasses pasientens individuelle respons, som bedømmes ved å måle follikkelstørrelse med ultralyd og østrogenrespons.

Anbefalt behandlingsregime innledes med ett hetteglass Pergoveris daglig. Dersom mindre enn ett hetteglass blir brukt daglig, kan folikkelresponsen bli utilfredsstillende på grunn av utilstrekkelig mengde lutropin alfa (se pkt. 5.1).

Dersom det vurderes som nødvendig å øke dosen med FSH, bør dette fortrinnsvis gjøres med

7-14 dagers intervaller og fortrinnsvis med økninger på 37,5-75 IE med et godkjent legemiddel med follitropin alfa. Stimuleringstiden i én enkelt syklus kan forlenges til opptil 5 uker.

Når optimal respons er oppnådd, bør en enkel injeksjon med 250 mikrogram r-hCG eller

5000-10 000 IE hCG gis 24-48 timer etter den siste injeksjonen med Pergoveris. Pasienten anbefales å ha samleie samme dag og dagen etter hCG administrering. Intrauterin inseminasjon (IUI) kan utføres som et alternativ.

Lutealfasestøtte bør overveies ettersom mangel på substanser med luteotrop aktivitet (LH/hCG) etter ovulasjon kan føre til svikt av prematur corpus luteum.

Dersom en for kraftig reaksjon oppnås, bør behandlingen avsluttes og hCG holdes tilbake. Behandlingen gjenopptas i neste syklus med lavere FSH-dosering enn ved syklusen før.

Spesielle populasjoner

Eldre

Det foreligger ingen relevant indikasjon for å bruke Pergoveris i den eldre populasjonen. Sikkerhet og effekt av dette legemidlet hos eldre pasienter har ikke blitt fastslått.

Nedsatt nyre- og leverfunksjon

Sikkerhet, effekt og farmakokinetikk av dette legemidlet hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon har ikke blitt fastslått.

Pediatrisk populasjon

Det er ikke relevant å bruke dette legemidlet i den pediatriske populasjonen.

Administrasjonsmåte

Pergoveris er ment for subkutan administrering. Den første injeksjonen bør gis under nøye medisinsk overvåkning. Pulveret bør rekonstitueres umiddelbart før bruk med vedlagt oppløsningsvæske. Selvadministrering bør kun foretas av pasienter som er godt motivert, tilstrekkelig opplært og som har tilgang til faglig ekspertise.

For ytterligere instruksjoner vedrørende rekonstituering av dette legemidlet før administrering, se pkt. 6.6.

4.3Kontraindikasjoner

Pergoveris er kontraindisert hos pasienter med:

overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

tumor i hypothalamus eller hypofysen.

ovarieforstørrelse eller ovariecyste som ikke er relatert til polycystisk ovarialsyndrom og er av ukjent opprinnelse.

gynekologisk blødning av ukjent årsak.

ovarial-, livmor- eller brystkarsinom.

Pergoveris må ikke brukes dersom effektiv respons ikke kan oppnås, som ved:

primær ovariesvikt

misdannelser i kjønnsorganer uforenlig med graviditet

fibroide tumorer i uterus uforenlig med graviditet

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Pergoveris er et potent gonadotropt legemiddel som kan forårsake milde til alvorlige bivirkninger. Det må bare brukes av leger med inngående kjennskap til fertilitetsproblemer og behandlingen av disse.

Behandling med gonadotropin krever en viss tidsforpliktelse av leger og annet helsepersonell, samt at aktuelt monitoreringsutstyr er tilgjengelig. Regelmessig kontroll av ovarialrespons med ultralyd, enten

alene eller helst med samtidig måling av serumøstradiolnivåer, er påkrevd for sikker og effektiv bruk av Pergoveris hos kvinner. Det kan være en viss forskjell i respons på behandlingen med FSH/LH mellom pasienter og med dårlig respons på FSH/LH hos noen pasienter. Kvinner bør bruke den laveste effektive dosen i forhold til behandlingsformålet.

Porfyri

Pasienter med porfyri eller med porfyri i familien, skal kontrolleres nøye under behandling med Pergoveris. Hos disse pasientene kan Pergoveris øke risikoen for et akutt anfall. Om en forverring av tilstanden eller om porfyri skulle oppstå, kan det bli nødvendig å stoppe behandlingen.

Behandling hos kvinner

Før man begynner behandlingen bør parets infertilitet bedømmes på en hensiktsmessig måte og mulige kontraindikasjoner mot graviditet vurderes. Pasienten bør særlig vurderes med henblikk på hypotyreoidisme, adrenokortikal svikt, hyperprolaktinemi, og egnet behandling bør gis.

Pasienter, som gjennomgår stimulering av follikkelvekst, har økt risiko for utvikling av hyperstimulering på grunn av mulig overdreven østrogenrespons og multippel follikkelutvikling.

Ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS)

En viss grad av ovarieforstørrelse er en forventet effekt av kontrollert ovariestimulering. Det ses oftere hos kvinner med polycystisk ovarialsyndrom, og går som regel tilbake uten behandling.

OHSS er i motsetning til ukomplisert ovarieforstørrelse, en tilstand som kan manifestere seg med økende alvorlighetsgrader. Det omfatter uttalt ovarieforstørrelse, høye serumkonsentrasjoner av gonadale steroider, og økt vaskulær permeabilitet som kan føre til opphopning av væske i peritonealhulen, plevrahulen og i sjeldne tilfeller i perikardialhulene.

Følgende symptomer kan observeres ved alvorlige tilfeller av OHSS: abdominal smerte, abdominal distensjon, alvorlig ovarieforstørrelse, vektøkning, dyspné, oliguri og gastrointestinale symptomer blant annet kvalme, oppkast og diaré.

Klinisk undersøkelse kan vise hypovolemi, hemokonsentrasjon, elektrolyttforstyrrelser, ascites, hemoperitoneum, plevravæske, hydrothorax eller akutt åndenød og tromboemboliske hendelser.

Svært sjelden kan alvorlige tilfeller av OHSS forverres av ovarietorsjon eller tromboemboliske komplikasjoner som lungeemboli, iskemisk slag eller myokardinfarkt.

Uavhengige risikofaktorer for utvikling av OHSS inkluderer ung alder, slank kroppsbygning, polycystisk ovarialsyndrom, høyere doser av eksogene gonadotropiner, høyt absolutt eller raskt stigende serumøstradiolnivå (> 900 pg/ml eller > 3 300 pmol/l ved anovulasjon), tidligere episoder av OHSS og et stort antall utviklende follikler (> 3 follikler på ≥ 14 mm i diameter ved anovulasjon).

Etterlevelse av anbefalt Pergoveris og dosering av FSH og administrasjonsregime kan minimere risikoen for ovarial hyperstimuli. Overvåking av stimulisykluser ved bruk av ultralyd i tillegg til østradiolmålinger, anbefales for tidlig identifisering av risikofaktorer.

Det finnes beviser som tyder på at hCG spiller en nøkkelrolle ved utløsning av OHSS, og at syndromet kan være mer alvorlig og langvarig hvis graviditet forekommer. Derfor anbefales det at hCG tilbakeholdes og at pasienten rådes til å avstå fra samleie eller bruke mekaniske prevensjonsmidler i minst 4 dager, hvis tegn på ovarial hyperstimulering forekommer, som f.eks. et serumøstradiolnivå på > 5 500 pg/ml eller > 20 200 pmol/l og/eller ≥ 40 follikler totalt. OHSS kan utvikle seg raskt (innen 24 timer) eller over flere dager til å bli en alvorlig medisinsk tilstand. Det forekommer oftest etter at hormonbehandling er avsluttet og når sin høyde omtrent sju til ti dager etter behandling. Vanligvis går

OHSS spontant tilbake ved begynnelsen av menstruasjonen. Pasientene bør derfor følges opp i minst to uker etter hCG administrasjon.

Dersom alvorlig OHSS forekommer bør behandlingen med gonadotropin avbrytes. Pasienten bør legges inn på sykehus og egnet behandling påbegynnes. Dette syndromet forekommer oftere hos pasienter med polycystisk ovarialsyndrom.

Ved antatt risiko for OSSH bør det vurderes å avbryte behandlingen.

Ovarietorsjon

Ovarietorsjon har vært rapportert etter behandling med andre gonadotropiner. Dette kan ha sammenheng med andre risikofaktorer som for eksempel OHSS, graviditet, tidligere kirurgiske inngrep i abdomen, ovarietorsjon i anamnesen, tidligere eller eksisterende ovariecyste eller polycystisk ovarialsyndrom. Skade på ovariet på grunn av redusert blodtilførsel kan begrenses ved tidlig diagnose og umiddelbar detorsjon.

Multippel graviditet

Ved indusert ovulasjon øker forekomsten av multippel graviditet og flerfødsler sammenlignet med naturlig befruktning. De fleste av disse er tvillinger. Multippel graviditet, særlig med høyt antall, innebærer økt risiko for maternelle og perinatale komplikasjoner.

For å redusere risikoen for multippel graviditet anbefales nøye kontroll av ovarialrespons.

Pasienter bør informeres om den potensielle risikoen for flerfødsler før de starter behandlingen. Ved antatt risiko for multippel graviditet bør det vurderes å avbryte behandlingen.

Spontanabort

Forekomsten av spontanabort er større hos pasienter som gjennomgår stimulering av follikkelvekst for ovulasjonsinduksjon eller assistert befruktning enn i normalbefolkningen.

Ektopisk graviditet

Kvinner med sykdom i egglederne i anamnesen har risiko for ektopisk graviditet, enten graviditeten skyldes spontan eller assistert befruktning (ART). Forekomst av ektopisk graviditet etter assistert befruktning ble rapportert som høyere enn ellers i befolkningen.

Neoplasmer i reproduksjonssystemet

Ovariecancer og andre neoplasmer i reproduksjonssystemet er rapportert, både benigne og maligne, hos kvinner som har gjennomgått flere regimer for infertilitetsbehandling. Det er ikke klarlagt hvorvidt behandling med gonadotropiner øker risiko for slike tumorer hos infertile kvinner.

Medfødte misdannelser

Forekomsten av medfødte misdannelser kan være noe høyere etter assistert befruktning enn etter spontane graviditeter. Dette antar man kan komme av forskjeller i parenterale karakteristika (f.eks. maternell alder, sædcellekarakteristika) og flerlingesvangerskap.

Tromboembolisme

Hos kvinner med nylig eller pågående tromboembolisk sykdom eller kvinner som har en forhøyet risiko for tromboembolisme slik som personlig eller familiær anamnese, trombofili eller alvorlig overvekt (kroppsmasseindeks > 30 kg/m2), kan behandling med gonadotropiner øke risikoen ytterligere. Hos disse kvinnene må fordelene med behandling med gonadotropiner veies opp mot risikoen. Det skal også poengteres at graviditet i seg selv i tillegg til OHSS, også øker risikoen for tromboemboliske hendelser.

Natriuminnhold

Pergoveris inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dose, dvs. er så godt som ”natriumfritt”.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Pergoveris bør ikke blandes med andre legemidler i samme sprøyte, unntatt follitropin alfa, hvor studier har vist at samtidig administrasjon ikke fører til signifikante forandringer i aktivitet, stabilitet eller farmakokinetiske og farmakodynamiske egenskaper av virkestoffene.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Pergoveris er ikke indisert for bruk under graviditet. Data fra et begrenset antall eksponerte graviditeter indikerer ingen bivirkninger av follitropin alfa og lutropin alfa med hensyn til graviditet, embryo- eller fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling etter kontrollert ovariestimulering. Dyrestudier har ikke vist teratogene effekter ved bruk av slike gonadotropiner. Når det gjelder eksponering ved graviditet, finnes det ikke tilstrekkelige kliniske data til å utelukke teratogene effekter ved bruk av Pergoveris.

Amming

Pergoveris er ikke indisert ved amming.

Fertilitet

Pergoveris er indisert for bruk ved infertilitet (se pkt. 4.1).

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Pergoveris har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

De mest vanlige rapporterte bivirkningene er hodepine, ovariecyster og lokale reaksjoner på injeksjonsstedet (f.eks. smerte, erytem, hematom, hevelse og/eller irritasjon på injeksjonsstedet). Rapporter om bivirkninger i form av mildt eller moderat OHSS har vært vanlige, og disse bivirkningene bør anses som en reell risiko av stimuleringsprosedyren. Alvorlig OHSS er mindre vanlig (se pkt. 4.4).

Tromboembolisme forekommer svært sjeldent og er vanligvis forbundet med alvorlig OHSS (se pkt. 4.4).

Bivirkningstabell

Bivirkninger er listet opp nedenfor etter MedDRA organklassesystem og frekvens. Benyttede frekvenskategorier er: svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Forstyrrelser i immunsystemet

Svært sjeldne: Milde til alvorlige overfølsomhetsreaksjoner inkludert anafylaktiske reaksjoner og sjokk

Nevrologiske sykdommer

Svært vanlige: Hodepine

Karsykdommer

 

Svært sjeldne:

Tromboembolisme, vanligvis forbundet med alvorlig OHSS

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

Svært sjeldne:

Eksaserbasjon eller forverring av astma

Gastrointestinale sykdommer

Vanlige: Abdominal smerte, abdominal distensjon, abdominalt ubehag, kvalme, oppkast, diaré

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

Svært vanlige:

Ovariecyster

Vanlige:

Brystsmerter, bekkensmerter, mild til moderat OHSS (inkludert tilknyttet

 

symptomatologi)

Mindre vanlige:

Alvorlig OHSS (inkludert tilknyttet symptomatologi) (se pkt. 4.4.)

Sjeldne:

Komplikasjon av alvorlig OHSS

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

Svært vanlige: Mild til kraftig reaksjon på injeksjonsstedet (smerte, erytem, hematom, hevelse og/eller irritasjon på injeksjonsstedet)

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Symptomer

Effekten av en overdose av Pergoveris er ukjent, men det er en mulighet for at OHSS kan forekomme. Dette er ytterligere beskrevet i pkt. 4.4.

Håndtering

Behandling rettes mot symptomene.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Kjønnshormoner og midler med effekt på genitalia, gonadotropiner, ATC-kode: G03GA30.

Pergoveris er et legemiddel med rekombinant humant follikelstimulerende hormon (follitropin alfa, r-hFSH) og rekombinant humant luteiniserende hormon (lutropin alfa, r-hLH) produsert i ovarieceller fra kinesisk hamster (CHO) ved hjelp av rekombinant DNA-teknologi.

Virkningsmekanisme

I kliniske forsøk er effekten av en kombinasjon av follitropin alfa og lutropin alfa blitt demonstrert hos kvinner med hypogonadotrofisk hypogonadisme.

Ved stimulering av follikkelutvikling hos anovulerende kvinner med LH- og FSH-svikt, er primæreffekten etter administrering av lutropin alfa en økning i østradiolutskillelse fra folliklene, mens follikkelveksten stimuleres av FSH.

Farmakodynamiske effekter

I kliniske utprøvninger ble pasienter med alvorlig FSH- og LH-mangel definert ved et endogent serum LH-nivå < 1,2 IE/l, målt i et sentrallaboratorium. Det må imidlertid tas hensyn til at resultater av LH-målinger kan variere mellom ulike laboratorier. I disse forsøkene var ovulasjonsraten per behandlingssyklus 70-75 %.

Klinisk effekt

I en klinisk studie ble det undersøkt hva den mest hensiktsmessige dosen av r-hLH var hos kvinner med hypogonadotrofisk hypogonadisme og endogent serum LH-nivå lavere enn 1,2 IE/l. En daglig dose på 75 IE r-hLH (i kombinasjon med 150 IE r-hFSH) resulterte i fullgod follikulær utvikling og østrogenproduksjon. En daglig dose på 25 IE r-hLH (i kombinasjon med 150 IE r-hFSH) resulterte i mangelfull follikulær utvikling og østrogenproduksjon.

Det betyr at administrasjon av mindre enn et hetteglass med Pergoveris daglig kan gi for lite LH-aktivitet til å sikre en fullgod follikulær utvikling.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Follitropin alfa og lutropin alfa har vist samme farmakokinetiske profil som follitropin alfa og lutropin alfa hver for seg.

Follitropin alfa

Distribusjon

Etter intravenøs administrasjon fordeles follitropin alfa i ekstracellulærvæsken med en initial halveringstid på ca. 2 timer, og utskilles fra kroppen med terminal halveringstid på ca. en dag. Steady-state distribusjonsvolumet er 10 l.

Etter subkutan administrasjon er absolutt biotilgjengelighet ca. 70 %. Etter gjentatt administrasjon akkumuleres follitropin alfa til et tre ganger høyere nivå og steady-state oppnås innen 3-4 dager. Follitropin alfa har vist seg å effektivt stimulere follikkelutvikling og steroidproduksjon hos kvinner med hemming av endogen gonadotropinutskillelse tross ikke målbare LH-nivåer.

Eliminasjon

Total clearance er 0,6 l/t og en åttendedel av dosen med follitropin alfa utskilles i urinen.

Lutropin alfa

Distribusjon

Etter intravenøs administrering blir lutropin alfa raskt distribuert med en initial halveringstid på ca. en time, og blir utskilt fra kroppen med en terminal halveringstid på ca. 10-12 timer. Distribusjonsvolumet ved steady-state er ca. 10-14 liter. Lutropin alfa viser lineær farmakokinetikk, som vurdert ut ifra AUC, som er direkte proporsjonal med den administrerte dosen. Etter subkutan administrering er absolutt biotilgjengelighet ca. 60 % og terminal halveringstid litt forlenget. Farmakokinetikken til lutropin alfa etter enkel og gjentatt administrering av lutropin alfa er sammenlignbare og akkumuleringsratio for lutropin alfa er minimal. Gjennomsnittlig residenstid er ca. 5 timer.

Eliminasjon

Total clearance er ca. 2 liter/time, og mindre enn 5 % av dosen utskilles i urinen.

Farmakokinetiske/farmakodynamiske forhold

Det er ingen farmakokinetisk interaksjon med follitropin alfa ved samtidig administrering.

Kliniske studier med Pergoveris ble utført med en frysetørket formulering. En klinisk studie som sammenlignet den frysetørkede og den flytende formuleringen viste bioekvivalens mellom de to formuleringene.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering og gentoksisitet.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Pulver

Sukrose

Polysorbat 20

Metionin

Dinatriumfosfatdihydrat

Natriumdihydrogenfosfatmonohydrat

Fosforsyre, konsentrert (for justering av pH)

Natriumhydroksid (for justering av pH)

Oppløsningsmiddel

Vann til injeksjonsvæsker

6.2Uforlikeligheter

Dette legemidlet må ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt under pkt. 6.6.

6.3Holdbarhet

Uåpnede hetteglass

3 år.

Rekonstituert oppløsning

Pergoveris er til umiddelbar engangsbruk etter anbrudd og rekonstituering. Produktet skal derfor ikke oppbevares etter anbrudd og rekonstituering.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved høyst 25 °C.

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

6.5Emballasje (type og innhold)

Pulver: 3 ml hetteglass (type I) forseglet med gummipropp (bromobutyl) og aluminium ”flip-off”-lokk.

Ett hetteglass inneholder 11 mikrogram r-hFSH og 3 mikrogram r-hLH.

Oppløsningsvæske: 3 ml hetteglass (type I) forseglet med teflonbelagte gummipropp og aluminium ”flip-off”-lokk.

Ett hetteglass med oppløsningsmiddel inneholder 1 ml vann til injeksjonsvæsker.

Pakningsstørrelser på 1, 3 eller 10 hetteglass med samme antall hetteglass med oppløsningsvæske (1, 3 og 10 hetteglass).

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Til umiddelbar engangsbruk etter anbrudd og rekonstituering.

Rekonstituering

Ferdig tilberedt oppløsning har pH 6,5-7,5.

Før bruk må Pergoveris rekonstitueres med oppløsningsvæsken med forsiktige virvelbevegelser.

Den rekonstituerte oppløsningen skal ikke administreres dersom den inneholder partikler eller er uklar.

Pergoveris kan blandes med follitropin alfa og blandingen injiseres i én enkeltinjeksjon.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Merck Serono Europe Limited

56 Marsh Wall

London E14 9TP

Storbritannia

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/07/396/001

EU/1/07/396/002

EU/1/07/396/003

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 25. juni 2007

Dato for siste fornyelse: 22. mai 2012

10.OPPDATERINGSDATO

{MM/ÅÅÅÅ}

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Pergoveris (300 IE + 150 IE)/0,48 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver ferdigfylte flerdosepenn inneholder 300 IE (som tilsvarer 22 mikrogram) follitropin alfa* (r-hFSH) og 150 IE (som tilsvarer 6 mikrogram) lutropin alfa* (r-hLH) i 0,48 ml oppløsning.

*rekombinant humant follitropin alfa og rekombinant humant lutropin alfa produseres i ovarieceller fra kinesisk hamster (CHO) ved hjelp av rekombinant DNA-teknologi.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Injeksjonsvæske, oppløsning (injeksjonsvæske).

Klar, fargeløs til lysegul oppløsning.

Oppløsningen har en pH på 6,5-7,5, og enosmolalitet på 250-400 mOsm/kg.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Pergoveris er indisert til stimulering av follikkelutvikling hos voksne kvinner med uttalt LH- og FSH-mangel.

I kliniske forsøk ble disse pasientene definert som de som har endogene serumnivåer av LH på < 1,2 IE/l.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Behandling med Pergoveris må initieres under overvåkning av en lege som har erfaring med behandling av fertilitetsproblemer.

Dosering

Målet med behandling med Pergoveris hos kvinner med LH- og FSH-svikt (hypogonadotropisk hypogonadisme), er å utvikle én enkelt moden Graafs follikkel hvorfra en oocytt kan frigjøres etter administrasjon av humant koriongonadotropin (hCG). Pergoveris bør gis som en kur med daglige injeksjoner. Siden disse pasientene har amenoré og lav endogen østrogensekresjon, kan behandling påbegynnes når som helst.

Behandlingen bør tilpasses pasientens individuelle respons, som bedømmes ved å måle follikkelstørrelse med ultralyd og østrogenrespons.

Behandlingen initieres med den anbefalte dosen for Pergovis 150 IE r-hFSH /75 IE r-hLHdaglig. Dersom mindre enn anbefalt dose Pergoveris brukes daglig, kan folikkelresponsen bli utilfredsstillende fordi mengden lutropin alfa kan være utilstrekkelig (se pkt. 5.1).

Dersom det vurderes som nødvendig å øke dosen med FSH, bør dette fortrinnsvis gjøres med

7-14 dagers intervaller og fortrinnsvis med økninger på 37,5-75 IE med et godkjent legemiddel med follitropin alfa. Stimuleringstiden i én enkelt syklus kan forlenges til opptil 5 uker.

Når optimal respons er oppnådd, bør en enkel injeksjon med 250 mikrogram r-hCG eller

5000-10 000 IE hCG gis 24-48 timer etter den siste injeksjonen med Pergoveris. Pasienten anbefales å ha samleie samme dag og dagen etter hCG administrering. Intrauterin inseminasjon (IUI) kan utføres som et alternativ.

Lutealfasestøtte bør overveies ettersom mangel på substanser med luteotrop aktivitet (LH/hCG) etter ovulasjon kan føre til svikt av prematur corpus luteum.

Dersom en for kraftig reaksjon oppnås, bør behandlingen avsluttes og hCG holdes tilbake. Behandlingen gjenopptas i neste syklus med lavere FSH-dosering enn ved syklusen før.

Spesielle populasjoner

Eldre

Det foreligger ingen relevant indikasjon for å bruke Pergoveris i den eldre populasjonen. Sikkerhet og effekt av dette legemidlet hos eldre pasienter har ikke blitt fastslått.

Nedsatt nyre- og leverfunksjon

Sikkerhet, effekt og farmakokinetikk av dette legemidlet hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon har ikke blitt fastslått.

Pediatrisk populasjon

Det er ikke relevant å bruke dette legemidlet i den pediatriske populasjonen.

Administrasjonsmåte

Pergoveris er ment for subkutan administrering. Den første injeksjonen bør gis under nøye medisinsk overvåkning. Selvadministrering bør kun foretas av pasienter som er godt motivert, tilstrekkelig opplært og som har tilgang til faglig ekspertise.

For informasjon om bruken av dette legemidlet, se pkt. 6.6

4.3 Kontraindikasjoner

Pergoveris er kontraindisert hos pasienter med:

overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

tumor i hypothalamus eller hypofysen.

ovarieforstørrelse eller ovariecyste som ikke er relatert til polycystisk ovarialsyndrom og er av ukjent opprinnelse.

gynekologisk blødning av ukjent årsak.

ovarial-, livmor- eller brystkarsinom.

Pergoveris må ikke brukes dersom effektiv respons ikke kan oppnås, som ved:

primær ovariesvikt

misdannelser i kjønnsorganer uforenlig med graviditet

fibroide tumorer i uterus uforenlig med graviditet

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Pergoveris er et potent gonadotropt legemiddel som kan forårsake milde til alvorlige bivirkninger. Det må bare brukes av leger med inngående kjennskap til fertilitetsproblemer og behandlingen av disse.

Behandling med gonadotropin krever en viss tidsforpliktelse av leger og annet helsepersonell, samt at aktuelt monitoreringsutstyr er tilgjengelig. Regelmessig kontroll av ovarialrespons med ultralyd, enten alene eller helst med samtidig måling av serumøstradiolnivåer, er påkrevd for sikker og effektiv bruk av Pergoveris hos kvinner. Det kan være en viss forskjell i respons på behandlingen med FSH/LH

mellom pasienter og med dårlig respons på FSH/LH hos noen pasienter. Kvinner bør bruke den laveste effektive dosen i forhold til behandlingsformålet.

Porfyri

Pasienter med porfyri eller med porfyri i familien, skal kontrolleres nøye under behandling med Pergoveris. Hos disse pasientene kan Pergoveris øke risikoen for et akutt anfall. Om en forverring av tilstanden eller om porfyri skulle oppstå, kan det bli nødvendig å stoppe behandlingen.

Behandling hos kvinner

Før man begynner behandlingen bør parets infertilitet bedømmes på en hensiktsmessig måte og mulige kontraindikasjoner mot graviditet vurderes. Pasienten bør særlig vurderes med henblikk på hypotyreoidisme, adrenokortikal svikt, hyperprolaktinemi, og egnet behandling bør gis.

Pasienter, som gjennomgår stimulering av follikkelvekst, har økt risiko for utvikling av hyperstimulering på grunn av mulig overdreven østrogenrespons og multippel follikkelutvikling.

Ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS)

En viss grad av ovarieforstørrelse er en forventet effekt av kontrollert ovariestimulering. Det ses oftere hos kvinner med polycystisk ovarialsyndrom, og går som regel tilbake uten behandling.

OHSS er i motsetning til ukomplisert ovarieforstørrelse, en tilstand som kan manifestere seg med økende alvorlighetsgrader. Det omfatter uttalt ovarieforstørrelse, høye serumkonsentrasjoner av gonadale steroider, og økt vaskulær permeabilitet som kan føre til opphopning av væske i peritonealhulen, plevrahulen og i sjeldne tilfeller i perikardialhulene.

Følgende symptomer kan observeres ved alvorlige tilfeller av OHSS: abdominal smerte, abdominal distensjon, alvorlig ovarieforstørrelse, vektøkning, dyspné, oliguri og gastrointestinale symptomer blant annet kvalme, oppkast og diaré.

Klinisk undersøkelse kan vise hypovolemi, hemokonsentrasjon, elektrolyttforstyrrelser, ascites, hemoperitoneum, plevravæske, hydrothorax eller akutt åndenød og tromboemboliske hendelser.

Svært sjelden kan alvorlige tilfeller av OHSS forverres av ovarietorsjon eller tromboemboliske komplikasjoner som lungeemboli, iskemisk slag eller myokardinfarkt.

Uavhengige risikofaktorer for utvikling av OHSS inkluderer ung alder, slank kroppsbygning, polycystisk ovarialsyndrom, høyere doser av eksogene gonadotropiner, høyt absolutt eller raskt stigende serumøstradiolnivå (> 900 pg/ml eller > 3 300 pmol/l ved anovulasjon), tidligere episoder av OHSS og et stort antall utviklende follikler (> 3 follikler på ≥ 14 mm i diameter ved anovulasjon).

Etterlevelse av anbefalt Pergoveris og dosering av FSH og administrasjonsregime kan minimere risikoen for ovarial hyperstimuli. Overvåking av stimulisykluser ved bruk av ultralyd i tillegg til østradiolmålinger, anbefales for tidlig identifisering av risikofaktorer.

Det finnes beviser som tyder på at hCG spiller en nøkkelrolle ved utløsning av OHSS, og at syndromet kan være mer alvorlig og langvarig hvis graviditet forekommer. Derfor anbefales det at hCG tilbakeholdes og at pasienten rådes til å avstå fra samleie eller bruke mekaniske prevensjonsmidler i minst 4 dager, hvis tegn på ovarial hyperstimulering forekommer, som f.eks. et serumøstradiolnivå på > 5 500 pg/ml eller > 20 200 pmol/l og/eller ≥ 40 follikler totalt. OHSS kan utvikle seg raskt (innen 24 timer) eller over flere dager til å bli en alvorlig medisinsk tilstand. Det forekommer oftest etter at hormonbehandling er avsluttet og når sin høyde omtrent sju til ti dager etter behandling. Vanligvis går OHSS spontant tilbake ved begynnelsen av menstruasjonen. Pasientene bør derfor følges opp i minst to uker etter hCG administrasjon.

Dersom alvorlig OHSS forekommer bør behandlingen med gonadotropin avbrytes. Pasienten bør legges inn på sykehus og egnet behandling påbegynnes. Dette syndromet forekommer oftere hos pasienter med polycystisk ovarialsyndrom.

Ved antatt risiko for OSSH bør det vurderes å avbryte behandlingen.

Ovarietorsjon

Ovarietorsjon har vært rapportert etter behandling med andre gonadotropiner. Dette kan ha sammenheng med andre risikofaktorer som for eksempel OHSS, graviditet, tidligere kirurgiske inngrep i abdomen, ovarietorsjon i anamnesen, tidligere eller eksisterende ovariecyste eller polycystisk ovarialsyndrom. Skade på ovariet på grunn av redusert blodtilførsel kan begrenses ved tidlig diagnose og umiddelbar detorsjon.

Multippel graviditet

Ved indusert ovulasjon øker forekomsten av multippel graviditet og flerfødsler sammenlignet med naturlig befruktning. De fleste av disse er tvillinger. Multippel graviditet, særlig med høyt antall, innebærer økt risiko for maternelle og perinatale komplikasjoner.

For å redusere risikoen for multippel graviditet anbefales nøye kontroll av ovarialrespons.

Pasienter bør informeres om den potensielle risikoen for flerfødsler før de starter behandlingen. Ved antatt risiko for multippel graviditet bør det vurderes å avbryte behandlingen.

Spontanabort

Forekomsten av spontanabort er større hos pasienter som gjennomgår stimulering av follikkelvekst for ovulasjonsinduksjon eller assistert befruktning enn i normalbefolkningen.

Ektopisk graviditet

Kvinner med sykdom i egglederne i anamnesen har risiko for ektopisk graviditet, enten graviditeten skyldes spontan eller assistert befruktning (ART). Forekomst av ektopisk graviditet etter assistert befruktning ble rapportert som høyere enn ellers i befolkningen.

Neoplasmer i reproduksjonssystemet

Ovariecancer og andre neoplasmer i reproduksjonssystemet er rapportert, både benigne og maligne, hos kvinner som har gjennomgått flere regimer for infertilitetsbehandling. Det er ikke klarlagt hvorvidt behandling med gonadotropiner øker risiko for slike tumorer hos infertile kvinner.

Medfødte misdannelser

Forekomsten av medfødte misdannelser kan være noe høyere etter assistert befruktning enn etter spontane graviditeter. Dette antar man kan komme av forskjeller i parenterale karakteristika (f.eks. maternell alder, sædcellekarakteristika) og flerlingesvangerskap.

Tromboembolisme

Hos kvinner med nylig eller pågående tromboembolisk sykdom eller kvinner som har en forhøyet risiko for tromboembolisme slik som personlig eller familiær anamnese, trombofili eller alvorlig overvekt (kroppsmasseindeks > 30 kg/m2), kan behandling med gonadotropiner øke risikoen ytterligere. Hos disse kvinnene må fordelene med behandling med gonadotropiner veies opp mot risikoen. Det skal også poengteres at graviditet i seg selv i tillegg til OHSS, også øker risikoen for tromboemboliske hendelser.

Natriuminnhold

Pergoveris inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dose, dvs. er så godt som ”natriumfritt”.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Pergoveris injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn må ikke administreres som en blanding med andre legemidler i samme injeksjon.

Pergoveris injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn kan administreres samtidig med et godkjent legemiddel med follitropin alfa som separate injeksjoner.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Pergoveris er ikke indisert for bruk under graviditet. Data fra et begrenset antall eksponerte graviditeter indikerer ingen bivirkninger av follitropin alfa og lutropin alfa med hensyn til graviditet, embryo- eller fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling etter kontrollert ovariestimulering. Dyrestudier har ikke vist teratogene effekter ved bruk av slike gonadotropiner. Når det gjelder eksponering ved graviditet, finnes det ikke tilstrekkelige kliniske data til å utelukke teratogene effekter ved bruk av Pergoveris.

Amming

Pergoveris er ikke indisert ved amming.

Fertilitet

Pergoveris er indisert for bruk ved infertilitet (se pkt. 4.1).

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Pergoveris har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

4.8 Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

De mest vanlige rapporterte bivirkningene er hodepine, ovariecyster og lokale reaksjoner på injeksjonsstedet (f.eks. smerte, erytem, hematom, hevelse og/eller irritasjon på injeksjonsstedet). Rapporter om bivirkninger i form av mildt eller moderat OHSS har vært vanlige, og disse bivirkningene bør anses som en reell risiko av stimuleringsprosedyren. Alvorlig OHSS er mindre vanlig (se pkt. 4.4).

Tromboembolisme forekommer svært sjeldent og er vanligvis forbundet med alvorlig OHSS (se pkt. 4.4).

Bivirkningstabell

Bivirkninger er listet opp nedenfor etter MedDRA organklassesystem og frekvens. Benyttede frekvenskategorier er: svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Forstyrrelser i immunsystemet

Svært sjeldne: Milde til alvorlige overfølsomhetsreaksjoner inkludert anafylaktiske reaksjoner og sjokk

Nevrologiske sykdommer

Svært vanlige: Hodepine

Karsykdommer

 

Svært sjeldne:

Tromboembolisme, vanligvis forbundet med alvorlig OHSS

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

Svært sjeldne:

Eksaserbasjon eller forverring av astma

Gastrointestinale sykdommer

Vanlige: Abdominal smerte, abdominal distensjon, abdominalt ubehag, kvalme, oppkast, diaré

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

Svært vanlige:

Ovariecyster

Vanlige:

Brystsmerter, bekkensmerter, mild til moderat OHSS (inkludert tilknyttet

 

symptomatologi)

Mindre vanlige:

Alvorlig OHSS (inkludert tilknyttet symptomatologi) (se pkt. 4.4.)

Sjeldne:

Komplikasjon av alvorlig OHSS

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

Svært vanlige: Mild til kraftig reaksjon på injeksjonsstedet (smerte, erytem, hematom, hevelse og/eller irritasjon på injeksjonsstedet)

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Symptomer

Effekten av en overdose av Pergoveris er ukjent, men det er en mulighet for at OHSS kan forekomme. Dette er ytterligere beskrevet i pkt. 4.4.

Håndtering

Behandling rettes mot symptomene.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Kjønnshormoner og midler med effekt på genitalia, gonadotropiner, ATC-kode: G03GA30.

Pergoveris er et legemiddel med rekombinant humant follikelstimulerende hormon (follitropin alfa, r-hFSH) og rekombinant humant luteiniserende hormon (lutropin alfa, r-hLH) produsert i ovarieceller fra kinesisk hamster (CHO) ved hjelp av rekombinant DNA-teknologi.

Virkningsmekanisme

I kliniske forsøk er effekten av en kombinasjon av follitropin alfa og lutropin alfa blitt demonstrert hos kvinner med hypogonadotrofisk hypogonadisme.

Ved stimulering av follikkelutvikling hos anovulerende kvinner med LH- og FSH-svikt, er primæreffekten etter administrering av lutropin alfa en økning i østradiolutskillelse fra folliklene, mens follikkelveksten stimuleres av FSH.

Farmakodynamiske effekter

I kliniske utprøvninger ble pasienter med alvorlig FSH- og LH-mangel definert ved et endogent serum LH-nivå < 1,2 IE/l, målt i et sentrallaboratorium. Det må imidlertid tas hensyn til at resultater av LH-målinger kan variere mellom ulike laboratorier. I disse forsøkene var ovulasjonsraten per behandlingssyklus 70-75 %.

Klinisk effekt

I en klinisk studie ble det undersøkt hva den mest hensiktsmessige dosen av r-hLH var hos kvinner med hypogonadotrofisk hypogonadisme og endogent serum LH-nivå lavere enn 1,2 IE/l. En daglig dose på 75 IE r-hLH (i kombinasjon med 150 IE r-hFSH) resulterte i fullgod follikulær utvikling og østrogenproduksjon. En daglig dose på 25 IE r-hLH (i kombinasjon med 150 IE r-hFSH) resulterte i mangelfull follikulær utvikling og østrogenproduksjon.

Det betyr at administrasjon av Pergoveris som inneholder mindre enn 75 IE r-hLH daglig, kan gi for lite LH-aktivitet til å sikre en fullgod follikulær utvikling.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Follitropin alfa og lutropin alfa har vist samme farmakokinetiske profil som follitropin alfa og lutropin alfa hver for seg.

Follitropin alfa

Distribusjon

Etter intravenøs administrasjon fordeles follitropin alfa i ekstracellulærvæsken med en initial halveringstid på ca. 2 timer, og utskilles fra kroppen med terminal halveringstid på ca. en dag. Steady-state distribusjonsvolumet er 10 l.

Etter subkutan administrasjon er absolutt biotilgjengelighet ca. 70 %. Etter gjentatt administrasjon akkumuleres follitropin alfa til et tre ganger høyere nivå og steady-state oppnås innen 3-4 dager. Follitropin alfa har vist seg å effektivt stimulere follikkelutvikling og steroidproduksjon hos kvinner med hemming av endogen gonadotropinutskillelse tross ikke målbare LH-nivåer.

Eliminasjon

Total clearance er 0,6 l/t og en åttendedel av dosen med follitropin alfa utskilles i urinen.

Lutropin alfa

Distribusjon

Etter intravenøs administrering blir lutropin alfa raskt distribuert med en initial halveringstid på ca. en time, og blir utskilt fra kroppen med en terminal halveringstid på ca. 10-12 timer. Distribusjonsvolumet ved steady-state er ca. 10-14 liter. Lutropin alfa viser lineær farmakokinetikk, som vurdert ut ifra AUC, som er direkte proporsjonal med den administrerte dosen. Etter subkutan administrering er absolutt biotilgjengelighet ca. 60 % og terminal halveringstid litt forlenget. Farmakokinetikken til lutropin alfa etter enkel og gjentatt administrering av lutropin alfa er sammenlignbare og akkumuleringsratio for lutropin alfa er minimal. Gjennomsnittlig residenstid er ca. 5 timer.

Eliminasjon

Total clearance er ca. 2 liter/time, og mindre enn 5 % av dosen utskilles i urinen.

Farmakokinetiske/farmakodynamiske forhold

Det er ingen farmakokinetisk interaksjon med follitropin alfa ved samtidig administrering.

Kliniske studier med Pergoveris ble utført med en frysetørket formulering. En klinisk studie som sammenlignet den frysetørkede og den flytende formuleringen viste bioekvivalens mellom de to formuleringene.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering og gentoksisitet.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Sukrose

Argininmonohydroklorid

Poloksamer 188

Metionin

Fenol

Dinatriumfosfatdihydrat

Natriumdihydrogenfosfatmonohydrat

Natriumhydroksid (for justering av pH)

Fosforsyre, konsentrert (for justering av pH)

Vann til injeksjonsvæsker

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

2 år.

Det er vist kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk i 28 dager ved 25 °C.

Etter anbrudd kan produktet oppbevares i maksimalt 28 dager ved 25 °C. Andre oppbevaringstider og -betingelser ved bruk er brukerens ansvar.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2 °C - 8 °C). Skal ikke fryses.

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

Oppbevaringsbetingelser ved bruk, se pkt. 6.3

6.5 Emballasje (type og innhold)

3 ml fargeløs sylinderampulle av glass (type I borsilikatglass med en grå stempelpropp av brombutylgummi og et lokk av aluminium med en grå gummipropp som skillevegg) ferdigmontert i en ferdigfylt penn.

Hver ferdigfylte penn med Pergoveris (300 IE + 150 IE)/0,48 ml inneholder 0,48 ml oppløsning med injeksjonsvæske og kan gi to doser med Pergoveris 150 IE/75 IE.

Pakning med 1 Pergoveris (300 IE + 150 IE)/0,48 ml ferdigfylt penn og 5 kanyler. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Bruk bare klar oppløsning uten partikler.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

Se avsnittet ”Bruksanvisning” i pakningsvedlegget for instruksjoner om bruk av dette legemidlet.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Merck Serono Europe Limited

56 Marsh Wall

London E14 9TP

Storbritannia

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/07/396/004

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 25. juni 2007

Dato for siste fornyelse: 22. mai 2012

10. OPPDATERINGSDATO

{MM/ÅÅÅÅ}

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Pergoveris (450 IE + 225 IE)/0,72 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver ferdigfylte flerdosepenn inneholder 450 IE (som tilsvarer 33 mikrogram) follitropin alfa* (r-hFSH) og 225 IE (som tilsvarer 9 mikrogram) lutropin alfa* (r-hLH) i 0,72 ml oppløsning.

*rekombinant humant follitropin alfa og rekombinant humant lutropin alfa produseres i ovarieceller fra kinesisk hamster (CHO) ved hjelp av rekombinant DNA-teknologi.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Injeksjonsvæske, oppløsning (injeksjonsvæske).

Klar, fargeløs til lysegul oppløsning.

Oppløsningen har en pH på 6,5-7,5, og enosmolalitet på 250-400 mOsm/kg.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Pergoveris er indisert til stimulering av follikkelutvikling hos voksne kvinner med uttalt LH- og FSH-mangel.

I kliniske forsøk ble disse pasientene definert som de som har endogene serumnivåer av LH på < 1,2 IE/l.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Behandling med Pergoveris må initieres under overvåkning av en lege som har erfaring med behandling av fertilitetsproblemer.

Dosering

Målet med behandling med Pergoveris hos kvinner med LH- og FSH-svikt (hypogonadotropisk hypogonadisme), er å utvikle én enkelt moden Graafs follikkel hvorfra en oocytt kan frigjøres etter administrasjon av humant koriongonadotropin (hCG). Pergoveris bør gis som en kur med daglige injeksjoner. Siden disse pasientene har amenoré og lav endogen østrogensekresjon, kan behandling påbegynnes når som helst.

Behandlingen bør tilpasses pasientens individuelle respons, som bedømmes ved å måle follikkelstørrelse med ultralyd og østrogenrespons.

Behandlingen initieres med den anbefalte dosen for Pergovis 150 IE r-hFSH /75 IE r-hLHdaglig. Dersom mindre enn anbefalt dose Pergoveris brukes daglig, kan folikkelresponsen bli utilfredsstillende fordi mengden lutropin alfa kan være utilstrekkelig (se pkt. 5.1).

Dersom det vurderes som nødvendig å øke dosen med FSH, bør dette fortrinnsvis gjøres med

7-14 dagers intervaller og fortrinnsvis med økninger på 37,5-75 IE med et godkjent legemiddel med follitropin alfa. Stimuleringstiden i én enkelt syklus kan forlenges til opptil 5 uker.

Når optimal respons er oppnådd, bør en enkel injeksjon med 250 mikrogram r-hCG eller

5000-10 000 IE hCG gis 24-48 timer etter den siste injeksjonen med Pergoveris. Pasienten anbefales å ha samleie samme dag og dagen etter hCG administrering. Intrauterin inseminasjon (IUI) kan utføres som et alternativ.

Lutealfasestøtte bør overveies ettersom mangel på substanser med luteotrop aktivitet (LH/hCG) etter ovulasjon kan føre til svikt av prematur corpus luteum.

Dersom en for kraftig reaksjon oppnås, bør behandlingen avsluttes og hCG holdes tilbake. Behandlingen gjenopptas i neste syklus med lavere FSH-dosering enn ved syklusen før.

Spesielle populasjoner

Eldre

Det foreligger ingen relevant indikasjon for å bruke Pergoveris i den eldre populasjonen. Sikkerhet og effekt av dette legemidlet hos eldre pasienter har ikke blitt fastslått.

Nedsatt nyre- og leverfunksjon

Sikkerhet, effekt og farmakokinetikk av dette legemidlet hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon har ikke blitt fastslått.

Pediatrisk populasjon

Det er ikke relevant å bruke dette legemidlet i den pediatriske populasjonen.

Administrasjonsmåte

Pergoveris er ment for subkutan administrering. Den første injeksjonen bør gis under nøye medisinsk overvåkning. Selvadministrering bør kun foretas av pasienter som er godt motivert, tilstrekkelig opplært og som har tilgang til faglig ekspertise.

For informasjon om bruken av dette legemidlet, se pkt. 6.6

4.3 Kontraindikasjoner

Pergoveris er kontraindisert hos pasienter med:

overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

tumor i hypothalamus eller hypofysen.

ovarieforstørrelse eller ovariecyste som ikke er relatert til polycystisk ovarialsyndrom og er av ukjent opprinnelse.

gynekologisk blødning av ukjent årsak.

ovarial-, livmor- eller brystkarsinom.

Pergoveris må ikke brukes dersom effektiv respons ikke kan oppnås, som ved:

primær ovariesvikt

misdannelser i kjønnsorganer uforenlig med graviditet

fibroide tumorer i uterus uforenlig med graviditet

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Pergoveris er et potent gonadotropt legemiddel som kan forårsake milde til alvorlige bivirkninger. Det må bare brukes av leger med inngående kjennskap til fertilitetsproblemer og behandlingen av disse.

Behandling med gonadotropin krever en viss tidsforpliktelse av leger og annet helsepersonell, samt at aktuelt monitoreringsutstyr er tilgjengelig. Regelmessig kontroll av ovarialrespons med ultralyd, enten alene eller helst med samtidig måling av serumøstradiolnivåer, er påkrevd for sikker og effektiv bruk av Pergoveris hos kvinner. Det kan være en viss forskjell i respons på behandlingen med FSH/LH

mellom pasienter og med dårlig respons på FSH/LH hos noen pasienter. Kvinner bør bruke den laveste effektive dosen i forhold til behandlingsformålet.

Porfyri

Pasienter med porfyri eller med porfyri i familien, skal kontrolleres nøye under behandling med Pergoveris. Hos disse pasientene kan Pergoveris øke risikoen for et akutt anfall. Om en forverring av tilstanden eller om porfyri skulle oppstå, kan det bli nødvendig å stoppe behandlingen.

Behandling hos kvinner

Før man begynner behandlingen bør parets infertilitet bedømmes på en hensiktsmessig måte og mulige kontraindikasjoner mot graviditet vurderes. Pasienten bør særlig vurderes med henblikk på hypotyreoidisme, adrenokortikal svikt, hyperprolaktinemi, og egnet behandling bør gis.

Pasienter, som gjennomgår stimulering av follikkelvekst, har økt risiko for utvikling av hyperstimulering på grunn av mulig overdreven østrogenrespons og multippel follikkelutvikling.

Ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS)

En viss grad av ovarieforstørrelse er en forventet effekt av kontrollert ovariestimulering. Det ses oftere hos kvinner med polycystisk ovarialsyndrom, og går som regel tilbake uten behandling.

OHSS er i motsetning til ukomplisert ovarieforstørrelse, en tilstand som kan manifestere seg med økende alvorlighetsgrader. Det omfatter uttalt ovarieforstørrelse, høye serumkonsentrasjoner av gonadale steroider, og økt vaskulær permeabilitet som kan føre til opphopning av væske i peritonealhulen, plevrahulen og i sjeldne tilfeller i perikardialhulene.

Følgende symptomer kan observeres ved alvorlige tilfeller av OHSS: abdominal smerte, abdominal distensjon, alvorlig ovarieforstørrelse, vektøkning, dyspné, oliguri og gastrointestinale symptomer blant annet kvalme, oppkast og diaré.

Klinisk undersøkelse kan vise hypovolemi, hemokonsentrasjon, elektrolyttforstyrrelser, ascites, hemoperitoneum, plevravæske, hydrothorax eller akutt åndenød og tromboemboliske hendelser.

Svært sjelden kan alvorlige tilfeller av OHSS forverres av ovarietorsjon eller tromboemboliske komplikasjoner som lungeemboli, iskemisk slag eller myokardinfarkt.

Uavhengige risikofaktorer for utvikling av OHSS inkluderer ung alder, slank kroppsbygning, polycystisk ovarialsyndrom, høyere doser av eksogene gonadotropiner, høyt absolutt eller raskt stigende serumøstradiolnivå (> 900 pg/ml eller > 3 300 pmol/l ved anovulasjon), tidligere episoder av OHSS og et stort antall utviklende follikler (> 3 follikler på ≥ 14 mm i diameter ved anovulasjon).

Etterlevelse av anbefalt Pergoveris og dosering av FSH og administrasjonsregime kan minimere risikoen for ovarial hyperstimuli. Overvåking av stimulisykluser ved bruk av ultralyd i tillegg til østradiolmålinger, anbefales for tidlig identifisering av risikofaktorer.

Det finnes beviser som tyder på at hCG spiller en nøkkelrolle ved utløsning av OHSS, og at syndromet kan være mer alvorlig og langvarig hvis graviditet forekommer. Derfor anbefales det at hCG tilbakeholdes og at pasienten rådes til å avstå fra samleie eller bruke mekaniske prevensjonsmidler i minst 4 dager, hvis tegn på ovarial hyperstimulering forekommer, som f.eks. et serumøstradiolnivå på > 5 500 pg/ml eller > 20 200 pmol/l og/eller ≥ 40 follikler totalt. OHSS kan utvikle seg raskt (innen 24 timer) eller over flere dager til å bli en alvorlig medisinsk tilstand. Det forekommer oftest etter at hormonbehandling er avsluttet og når sin høyde omtrent sju til ti dager etter behandling. Vanligvis går OHSS spontant tilbake ved begynnelsen av menstruasjonen. Pasientene bør derfor følges opp i minst to uker etter hCG administrasjon.

Dersom alvorlig OHSS forekommer bør behandlingen med gonadotropin avbrytes. Pasienten bør legges inn på sykehus og egnet behandling påbegynnes. Dette syndromet forekommer oftere hos pasienter med polycystisk ovarialsyndrom.

Ved antatt risiko for OSSH bør det vurderes å avbryte behandlingen.

Ovarietorsjon

Ovarietorsjon har vært rapportert etter behandling med andre gonadotropiner. Dette kan ha sammenheng med andre risikofaktorer som for eksempel OHSS, graviditet, tidligere kirurgiske inngrep i abdomen, ovarietorsjon i anamnesen, tidligere eller eksisterende ovariecyste eller polycystisk ovarialsyndrom. Skade på ovariet på grunn av redusert blodtilførsel kan begrenses ved tidlig diagnose og umiddelbar detorsjon.

Multippel graviditet

Ved indusert ovulasjon øker forekomsten av multippel graviditet og flerfødsler sammenlignet med naturlig befruktning. De fleste av disse er tvillinger. Multippel graviditet, særlig med høyt antall, innebærer økt risiko for maternelle og perinatale komplikasjoner.

For å redusere risikoen for multippel graviditet anbefales nøye kontroll av ovarialrespons.

Pasienter bør informeres om den potensielle risikoen for flerfødsler før de starter behandlingen. Ved antatt risiko for multippel graviditet bør det vurderes å avbryte behandlingen.

Spontanabort

Forekomsten av spontanabort er større hos pasienter som gjennomgår stimulering av follikkelvekst for ovulasjonsinduksjon eller assistert befruktning enn i normalbefolkningen.

Ektopisk graviditet

Kvinner med sykdom i egglederne i anamnesen har risiko for ektopisk graviditet, enten graviditeten skyldes spontan eller assistert befruktning (ART). Forekomst av ektopisk graviditet etter assistert befruktning ble rapportert som høyere enn ellers i befolkningen.

Neoplasmer i reproduksjonssystemet

Ovariecancer og andre neoplasmer i reproduksjonssystemet er rapportert, både benigne og maligne, hos kvinner som har gjennomgått flere regimer for infertilitetsbehandling. Det er ikke klarlagt hvorvidt behandling med gonadotropiner øker risiko for slike tumorer hos infertile kvinner.

Medfødte misdannelser

Forekomsten av medfødte misdannelser kan være noe høyere etter assistert befruktning enn etter spontane graviditeter. Dette antar man kan komme av forskjeller i parenterale karakteristika (f.eks. maternell alder, sædcellekarakteristika) og flerlingesvangerskap.

Tromboembolisme

Hos kvinner med nylig eller pågående tromboembolisk sykdom eller kvinner som har en forhøyet risiko for tromboembolisme slik som personlig eller familiær anamnese, trombofili eller alvorlig overvekt (kroppsmasseindeks > 30 kg/m2), kan behandling med gonadotropiner øke risikoen ytterligere. Hos disse kvinnene må fordelene med behandling med gonadotropiner veies opp mot risikoen. Det skal også poengteres at graviditet i seg selv i tillegg til OHSS, også øker risikoen for tromboemboliske hendelser.

Natriuminnhold

Pergoveris inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dose, dvs. er så godt som ”natriumfritt”.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Pergoveris injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn må ikke administreres som en blanding med andre legemidler i samme injeksjon.

Pergoveris injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn kan administreres samtidig med et godkjent legemiddel med follitropin alfa som separate injeksjoner.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Pergoveris er ikke indisert for bruk under graviditet. Data fra et begrenset antall eksponerte graviditeter indikerer ingen bivirkninger av follitropin alfa og lutropin alfa med hensyn til graviditet, embryo- eller fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling etter kontrollert ovariestimulering. Dyrestudier har ikke vist teratogene effekter ved bruk av slike gonadotropiner. Når det gjelder eksponering ved graviditet, finnes det ikke tilstrekkelige kliniske data til å utelukke teratogene effekter ved bruk av Pergoveris.

Amming

Pergoveris er ikke indisert ved amming.

Fertilitet

Pergoveris er indisert for bruk ved infertilitet (se pkt. 4.1).

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Pergoveris har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

4.8 Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

De mest vanlige rapporterte bivirkningene er hodepine, ovariecyster og lokale reaksjoner på injeksjonsstedet (f.eks. smerte, erytem, hematom, hevelse og/eller irritasjon på injeksjonsstedet). Rapporter om bivirkninger i form av mildt eller moderat OHSS har vært vanlige, og disse bivirkningene bør anses som en reell risiko av stimuleringsprosedyren. Alvorlig OHSS er mindre vanlig (se pkt. 4.4).

Tromboembolisme forekommer svært sjeldent og er vanligvis forbundet med alvorlig OHSS (se pkt. 4.4).

Bivirkningstabell

Bivirkninger er listet opp nedenfor etter MedDRA organklassesystem og frekvens. Benyttede frekvenskategorier er: svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Forstyrrelser i immunsystemet

Svært sjeldne: Milde til alvorlige overfølsomhetsreaksjoner inkludert anafylaktiske reaksjoner og sjokk

Nevrologiske sykdommer

Svært vanlige: Hodepine

Karsykdommer

 

Svært sjeldne:

Tromboembolisme, vanligvis forbundet med alvorlig OHSS

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

Svært sjeldne:

Eksaserbasjon eller forverring av astma

Gastrointestinale sykdommer

Vanlige: Abdominal smerte, abdominal distensjon, abdominalt ubehag, kvalme, oppkast, diaré

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

Svært vanlige:

Ovariecyster

Vanlige:

Brystsmerter, bekkensmerter, mild til moderat OHSS (inkludert tilknyttet

 

symptomatologi)

Mindre vanlige:

Alvorlig OHSS (inkludert tilknyttet symptomatologi) (se pkt. 4.4.)

Sjeldne:

Komplikasjon av alvorlig OHSS

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

Svært vanlige: Mild til kraftig reaksjon på injeksjonsstedet (smerte, erytem, hematom, hevelse og/eller irritasjon på injeksjonsstedet)

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Symptomer

Effekten av en overdose av Pergoveris er ukjent, men det er en mulighet for at OHSS kan forekomme. Dette er ytterligere beskrevet i pkt. 4.4.

Håndtering

Behandling rettes mot symptomene.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Kjønnshormoner og midler med effekt på genitalia, gonadotropiner, ATC-kode: G03GA30.

Pergoveris er et legemiddel med rekombinant humant follikelstimulerende hormon (follitropin alfa, r-hFSH) og rekombinant humant luteiniserende hormon (lutropin alfa, r-hLH) produsert i ovarieceller fra kinesisk hamster (CHO) ved hjelp av rekombinant DNA-teknologi.

Virkningsmekanisme

I kliniske forsøk er effekten av en kombinasjon av follitropin alfa og lutropin alfa blitt demonstrert hos kvinner med hypogonadotrofisk hypogonadisme.

Ved stimulering av follikkelutvikling hos anovulerende kvinner med LH- og FSH-svikt, er primæreffekten etter administrering av lutropin alfa en økning i østradiolutskillelse fra folliklene, mens follikkelveksten stimuleres av FSH.

Farmakodynamiske effekter

I kliniske utprøvninger ble pasienter med alvorlig FSH- og LH-mangel definert ved et endogent serum LH-nivå < 1,2 IE/l, målt i et sentrallaboratorium. Det må imidlertid tas hensyn til at resultater av LH-målinger kan variere mellom ulike laboratorier. I disse forsøkene var ovulasjonsraten per behandlingssyklus 70-75 %.

Klinisk effekt

I en klinisk studie ble det undersøkt hva den mest hensiktsmessige dosen av r-hLH var hos kvinner med hypogonadotrofisk hypogonadisme og endogent serum LH-nivå lavere enn 1,2 IE/l. En daglig dose på 75 IE r-hLH (i kombinasjon med 150 IE r-hFSH) resulterte i fullgod follikulær utvikling og østrogenproduksjon. En daglig dose på 25 IE r-hLH (i kombinasjon med 150 IE r-hFSH) resulterte i mangelfull follikulær utvikling og østrogenproduksjon.

Det betyr at administrasjon av Pergoveris som inneholder mindre enn 75 IE r-hLH daglig, kan gi for lite LH-aktivitet til å sikre en fullgod follikulær utvikling.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Follitropin alfa og lutropin alfa har vist samme farmakokinetiske profil som follitropin alfa og lutropin alfa hver for seg.

Follitropin alfa

Distribusjon

Etter intravenøs administrasjon fordeles follitropin alfa i ekstracellulærvæsken med en initial halveringstid på ca. 2 timer, og utskilles fra kroppen med terminal halveringstid på ca. en dag. Steady-state distribusjonsvolumet er 10 l.

Etter subkutan administrasjon er absolutt biotilgjengelighet ca. 70 %. Etter gjentatt administrasjon akkumuleres follitropin alfa til et tre ganger høyere nivå og steady-state oppnås innen 3-4 dager. Follitropin alfa har vist seg å effektivt stimulere follikkelutvikling og steroidproduksjon hos kvinner med hemming av endogen gonadotropinutskillelse tross ikke målbare LH-nivåer.

Eliminasjon

Total clearance er 0,6 l/t og en åttendedel av dosen med follitropin alfa utskilles i urinen.

Lutropin alfa

Distribusjon

Etter intravenøs administrering blir lutropin alfa raskt distribuert med en initial halveringstid på ca. en time, og blir utskilt fra kroppen med en terminal halveringstid på ca. 10-12 timer. Distribusjonsvolumet ved steady-state er ca. 10-14 liter. Lutropin alfa viser lineær farmakokinetikk, som vurdert ut ifra AUC, som er direkte proporsjonal med den administrerte dosen. Etter subkutan administrering er absolutt biotilgjengelighet ca. 60 % og terminal halveringstid litt forlenget. Farmakokinetikken til lutropin alfa etter enkel og gjentatt administrering av lutropin alfa er sammenlignbare og akkumuleringsratio for lutropin alfa er minimal. Gjennomsnittlig residenstid er ca. 5 timer.

Eliminasjon

Total clearance er ca. 2 liter/time, og mindre enn 5 % av dosen utskilles i urinen.

Farmakokinetiske/farmakodynamiske forhold

Det er ingen farmakokinetisk interaksjon med follitropin alfa ved samtidig administrering.

Kliniske studier med Pergoveris ble utført med en frysetørket formulering. En klinisk studie som sammenlignet den frysetørkede og den flytende formuleringen viste bioekvivalens mellom de to formuleringene.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering og gentoksisitet.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Sukrose

Argininmonohydroklorid

Poloksamer 188

Metionin

Fenol

Dinatriumfosfatdihydrat

Natriumdihydrogenfosfatmonohydrat

Natriumhydroksid (for justering av pH)

Fosforsyre, konsentrert (for justering av pH)

Vann til injeksjonsvæsker

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

2 år.

Det er vist kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk i 28 dager ved 25 °C.

Etter anbrudd kan produktet oppbevares i maksimalt 28 dager ved 25 °C. Andre oppbevaringstider og -betingelser ved bruk er brukerens ansvar.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2 °C - 8 °C). Skal ikke fryses.

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

Oppbevaringsbetingelser ved bruk, se pkt. 6.3

6.5 Emballasje (type og innhold)

3 ml fargeløs sylinderampulle av glass (type I borsilikatglass med en grå stempelpropp av brombutylgummi og et lokk av aluminium med en grå gummipropp som skillevegg) ferdigmontert i en ferdigfylt penn.

Hver ferdigfylte penn med Pergoveris (450 IE + 225 IE)/0,72 ml inneholder 0,72 ml oppløsning med injeksjonsvæske og kan gi tre doser med Pergoveris 150 IE/75 IE.

Pakning med 1 Pergoveris (450 IE + 225 IE)/0,72 ml ferdigfylt penn og 7 kanyler. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Bruk bare klar oppløsning uten partikler.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

Se avsnittet ”Bruksanvisning” i pakningsvedlegget for instruksjoner om bruk av dette legemidlet.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Merck Serono Europe Limited

56 Marsh Wall

London E14 9TP

Storbritannia

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/07/396/005

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 25. juni 2007

Dato for siste fornyelse: 22. mai 2012

10. OPPDATERINGSDATO

{MM/ÅÅÅÅ}

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Pergoveris (900 IE + 450 IE)/1,44 ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver ferdigfylte flerdosepenn inneholder 900 IE (som tilsvarer 66 mikrogram) follitropin alfa* (r-hFSH) og 450 IE (som tilsvarer 18 mikrogram) lutropin alfa* (r-hLH) i 1,44 ml oppløsning.

*rekombinant humant follitropin alfa og rekombinant humant lutropin alfa produseres i ovarieceller fra kinesisk hamster (CHO) ved hjelp av rekombinant DNA-teknologi.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Injeksjonsvæske, oppløsning (injeksjonsvæske).

Klar, fargeløs til lysegul oppløsning.

Oppløsningen har en pH på 6,5-7,5, og enosmolalitet på 250-400 mOsm/kg.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Pergoveris er indisert til stimulering av follikkelutvikling hos voksne kvinner med uttalt LH- og FSH-mangel.

I kliniske forsøk ble disse pasientene definert som de som har endogene serumnivåer av LH på < 1,2 IE/l.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Behandling med Pergoveris må initieres under overvåkning av en lege som har erfaring med behandling av fertilitetsproblemer.

Dosering

Målet med behandling med Pergoveris hos kvinner med LH- og FSH-svikt (hypogonadotropisk hypogonadisme), er å utvikle én enkelt moden Graafs follikkel hvorfra en oocytt kan frigjøres etter administrasjon av humant koriongonadotropin (hCG). Pergoveris bør gis som en kur med daglige injeksjoner. Siden disse pasientene har amenoré og lav endogen østrogensekresjon, kan behandling påbegynnes når som helst.

Behandlingen bør tilpasses pasientens individuelle respons, som bedømmes ved å måle follikkelstørrelse med ultralyd og østrogenrespons.

Behandlingen initieres med den anbefalte dosen for Pergovis 150 IE r-hFSH /75 IE r-hLHdaglig. Dersom mindre enn anbefalt dose Pergoveris brukes daglig, kan folikkelresponsen bli utilfredsstillende fordi mengden lutropin alfa kan være utilstrekkelig (se pkt. 5.1).

Dersom det vurderes som nødvendig å øke dosen med FSH, bør dette fortrinnsvis gjøres med

7-14 dagers intervaller og fortrinnsvis med økninger på 37,5-75 IE med et godkjent legemiddel med follitropin alfa. Stimuleringstiden i én enkelt syklus kan forlenges til opptil 5 uker.

Når optimal respons er oppnådd, bør en enkel injeksjon med 250 mikrogram r-hCG eller

5000-10 000 IE hCG gis 24-48 timer etter den siste injeksjonen med Pergoveris. Pasienten anbefales å ha samleie samme dag og dagen etter hCG administrering. Intrauterin inseminasjon (IUI) kan utføres som et alternativ.

Lutealfasestøtte bør overveies ettersom mangel på substanser med luteotrop aktivitet (LH/hCG) etter ovulasjon kan føre til svikt av prematur corpus luteum.

Dersom en for kraftig reaksjon oppnås, bør behandlingen avsluttes og hCG holdes tilbake. Behandlingen gjenopptas i neste syklus med lavere FSH-dosering enn ved syklusen før.

Spesielle populasjoner

Eldre

Det foreligger ingen relevant indikasjon for å bruke Pergoveris i den eldre populasjonen. Sikkerhet og effekt av dette legemidlet hos eldre pasienter har ikke blitt fastslått.

Nedsatt nyre- og leverfunksjon

Sikkerhet, effekt og farmakokinetikk av dette legemidlet hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon har ikke blitt fastslått.

Pediatrisk populasjon

Det er ikke relevant å bruke dette legemidlet i den pediatriske populasjonen.

Administrasjonsmåte

Pergoveris er ment for subkutan administrering. Den første injeksjonen bør gis under nøye medisinsk overvåkning. Selvadministrering bør kun foretas av pasienter som er godt motivert, tilstrekkelig opplært og som har tilgang til faglig ekspertise.

For informasjon om bruken av dette legemidlet, se pkt. 6.6

4.3 Kontraindikasjoner

Pergoveris er kontraindisert hos pasienter med:

overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

tumor i hypothalamus eller hypofysen.

ovarieforstørrelse eller ovariecyste som ikke er relatert til polycystisk ovarialsyndrom og er av ukjent opprinnelse.

gynekologisk blødning av ukjent årsak.

ovarial-, livmor- eller brystkarsinom.

Pergoveris må ikke brukes dersom effektiv respons ikke kan oppnås, som ved:

primær ovariesvikt

misdannelser i kjønnsorganer uforenlig med graviditet

fibroide tumorer i uterus uforenlig med graviditet

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Pergoveris er et potent gonadotropt legemiddel som kan forårsake milde til alvorlige bivirkninger. Det må bare brukes av leger med inngående kjennskap til fertilitetsproblemer og behandlingen av disse.

Behandling med gonadotropin krever en viss tidsforpliktelse av leger og annet helsepersonell, samt at aktuelt monitoreringsutstyr er tilgjengelig. Regelmessig kontroll av ovarialrespons med ultralyd, enten alene eller helst med samtidig måling av serumøstradiolnivåer, er påkrevd for sikker og effektiv bruk av Pergoveris hos kvinner. Det kan være en viss forskjell i respons på behandlingen med FSH/LH

mellom pasienter og med dårlig respons på FSH/LH hos noen pasienter. Kvinner bør bruke den laveste effektive dosen i forhold til behandlingsformålet.

Porfyri

Pasienter med porfyri eller med porfyri i familien, skal kontrolleres nøye under behandling med Pergoveris. Hos disse pasientene kan Pergoveris øke risikoen for et akutt anfall. Om en forverring av tilstanden eller om porfyri skulle oppstå, kan det bli nødvendig å stoppe behandlingen.

Behandling hos kvinner

Før man begynner behandlingen bør parets infertilitet bedømmes på en hensiktsmessig måte og mulige kontraindikasjoner mot graviditet vurderes. Pasienten bør særlig vurderes med henblikk på hypotyreoidisme, adrenokortikal svikt, hyperprolaktinemi, og egnet behandling bør gis.

Pasienter, som gjennomgår stimulering av follikkelvekst, har økt risiko for utvikling av hyperstimulering på grunn av mulig overdreven østrogenrespons og multippel follikkelutvikling.

Ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS)

En viss grad av ovarieforstørrelse er en forventet effekt av kontrollert ovariestimulering. Det ses oftere hos kvinner med polycystisk ovarialsyndrom, og går som regel tilbake uten behandling.

OHSS er i motsetning til ukomplisert ovarieforstørrelse, en tilstand som kan manifestere seg med økende alvorlighetsgrader. Det omfatter uttalt ovarieforstørrelse, høye serumkonsentrasjoner av gonadale steroider, og økt vaskulær permeabilitet som kan føre til opphopning av væske i peritonealhulen, plevrahulen og i sjeldne tilfeller i perikardialhulene.

Følgende symptomer kan observeres ved alvorlige tilfeller av OHSS: abdominal smerte, abdominal distensjon, alvorlig ovarieforstørrelse, vektøkning, dyspné, oliguri og gastrointestinale symptomer blant annet kvalme, oppkast og diaré.

Klinisk undersøkelse kan vise hypovolemi, hemokonsentrasjon, elektrolyttforstyrrelser, ascites, hemoperitoneum, plevravæske, hydrothorax eller akutt åndenød og tromboemboliske hendelser.

Svært sjelden kan alvorlige tilfeller av OHSS forverres av ovarietorsjon eller tromboemboliske komplikasjoner som lungeemboli, iskemisk slag eller myokardinfarkt.

Uavhengige risikofaktorer for utvikling av OHSS inkluderer ung alder, slank kroppsbygning, polycystisk ovarialsyndrom, høyere doser av eksogene gonadotropiner, høyt absolutt eller raskt stigende serumøstradiolnivå (> 900 pg/ml eller > 3 300 pmol/l ved anovulasjon), tidligere episoder av OHSS og et stort antall utviklende follikler (> 3 follikler på ≥ 14 mm i diameter ved anovulasjon).

Etterlevelse av anbefalt Pergoveris og dosering av FSH og administrasjonsregime kan minimere risikoen for ovarial hyperstimuli. Overvåking av stimulisykluser ved bruk av ultralyd i tillegg til østradiolmålinger, anbefales for tidlig identifisering av risikofaktorer.

Det finnes beviser som tyder på at hCG spiller en nøkkelrolle ved utløsning av OHSS, og at syndromet kan være mer alvorlig og langvarig hvis graviditet forekommer. Derfor anbefales det at hCG tilbakeholdes og at pasienten rådes til å avstå fra samleie eller bruke mekaniske prevensjonsmidler i minst 4 dager, hvis tegn på ovarial hyperstimulering forekommer, som f.eks. et serumøstradiolnivå på > 5 500 pg/ml eller > 20 200 pmol/l og/eller ≥ 40 follikler totalt. OHSS kan utvikle seg raskt (innen 24 timer) eller over flere dager til å bli en alvorlig medisinsk tilstand. Det forekommer oftest etter at hormonbehandling er avsluttet og når sin høyde omtrent sju til ti dager etter behandling. Vanligvis går OHSS spontant tilbake ved begynnelsen av menstruasjonen. Pasientene bør derfor følges opp i minst to uker etter hCG administrasjon.

Dersom alvorlig OHSS forekommer bør behandlingen med gonadotropin avbrytes. Pasienten bør legges inn på sykehus og egnet behandling påbegynnes. Dette syndromet forekommer oftere hos pasienter med polycystisk ovarialsyndrom.

Ved antatt risiko for OSSH bør det vurderes å avbryte behandlingen.

Ovarietorsjon

Ovarietorsjon har vært rapportert etter behandling med andre gonadotropiner. Dette kan ha sammenheng med andre risikofaktorer som for eksempel OHSS, graviditet, tidligere kirurgiske inngrep i abdomen, ovarietorsjon i anamnesen, tidligere eller eksisterende ovariecyste eller polycystisk ovarialsyndrom. Skade på ovariet på grunn av redusert blodtilførsel kan begrenses ved tidlig diagnose og umiddelbar detorsjon.

Multippel graviditet

Ved indusert ovulasjon øker forekomsten av multippel graviditet og flerfødsler sammenlignet med naturlig befruktning. De fleste av disse er tvillinger. Multippel graviditet, særlig med høyt antall, innebærer økt risiko for maternelle og perinatale komplikasjoner.

For å redusere risikoen for multippel graviditet anbefales nøye kontroll av ovarialrespons.

Pasienter bør informeres om den potensielle risikoen for flerfødsler før de starter behandlingen. Ved antatt risiko for multippel graviditet bør det vurderes å avbryte behandlingen.

Spontanabort

Forekomsten av spontanabort er større hos pasienter som gjennomgår stimulering av follikkelvekst for ovulasjonsinduksjon eller assistert befruktning enn i normalbefolkningen.

Ektopisk graviditet

Kvinner med sykdom i egglederne i anamnesen har risiko for ektopisk graviditet, enten graviditeten skyldes spontan eller assistert befruktning (ART). Forekomst av ektopisk graviditet etter assistert befruktning ble rapportert som høyere enn ellers i befolkningen.

Neoplasmer i reproduksjonssystemet

Ovariecancer og andre neoplasmer i reproduksjonssystemet er rapportert, både benigne og maligne, hos kvinner som har gjennomgått flere regimer for infertilitetsbehandling. Det er ikke klarlagt hvorvidt behandling med gonadotropiner øker risiko for slike tumorer hos infertile kvinner.

Medfødte misdannelser

Forekomsten av medfødte misdannelser kan være noe høyere etter assistert befruktning enn etter spontane graviditeter. Dette antar man kan komme av forskjeller i parenterale karakteristika (f.eks. maternell alder, sædcellekarakteristika) og flerlingesvangerskap.

Tromboembolisme

Hos kvinner med nylig eller pågående tromboembolisk sykdom eller kvinner som har en forhøyet risiko for tromboembolisme slik som personlig eller familiær anamnese, trombofili eller alvorlig overvekt (kroppsmasseindeks > 30 kg/m2), kan behandling med gonadotropiner øke risikoen ytterligere. Hos disse kvinnene må fordelene med behandling med gonadotropiner veies opp mot risikoen. Det skal også poengteres at graviditet i seg selv i tillegg til OHSS, også øker risikoen for tromboemboliske hendelser.

Natriuminnhold

Pergoveris inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dose, dvs. er så godt som ”natriumfritt”.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Pergoveris injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn må ikke administreres som en blanding med andre legemidler i samme injeksjon.

Pergoveris injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn kan administreres samtidig med et godkjent legemiddel med follitropin alfa som separate injeksjoner.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Pergoveris er ikke indisert for bruk under graviditet. Data fra et begrenset antall eksponerte graviditeter indikerer ingen bivirkninger av follitropin alfa og lutropin alfa med hensyn til graviditet, embryo- eller fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling etter kontrollert ovariestimulering. Dyrestudier har ikke vist teratogene effekter ved bruk av slike gonadotropiner. Når det gjelder eksponering ved graviditet, finnes det ikke tilstrekkelige kliniske data til å utelukke teratogene effekter ved bruk av Pergoveris.

Amming

Pergoveris er ikke indisert ved amming.

Fertilitet

Pergoveris er indisert for bruk ved infertilitet (se pkt. 4.1).

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Pergoveris har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

4.8 Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

De mest vanlige rapporterte bivirkningene er hodepine, ovariecyster og lokale reaksjoner på injeksjonsstedet (f.eks. smerte, erytem, hematom, hevelse og/eller irritasjon på injeksjonsstedet). Rapporter om bivirkninger i form av mildt eller moderat OHSS har vært vanlige, og disse bivirkningene bør anses som en reell risiko av stimuleringsprosedyren. Alvorlig OHSS er mindre vanlig (se pkt. 4.4).

Tromboembolisme forekommer svært sjeldent og er vanligvis forbundet med alvorlig OHSS (se pkt. 4.4).

Bivirkningstabell

Bivirkninger er listet opp nedenfor etter MedDRA organklassesystem og frekvens. Benyttede frekvenskategorier er: svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Forstyrrelser i immunsystemet

Svært sjeldne: Milde til alvorlige overfølsomhetsreaksjoner inkludert anafylaktiske reaksjoner og sjokk

Nevrologiske sykdommer

Svært vanlige: Hodepine

Karsykdommer

 

Svært sjeldne:

Tromboembolisme, vanligvis forbundet med alvorlig OHSS

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

Svært sjeldne:

Eksaserbasjon eller forverring av astma

Gastrointestinale sykdommer

Vanlige: Abdominal smerte, abdominal distensjon, abdominalt ubehag, kvalme, oppkast, diaré

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

Svært vanlige:

Ovariecyster

Vanlige:

Brystsmerter, bekkensmerter, mild til moderat OHSS (inkludert tilknyttet

 

symptomatologi)

Mindre vanlige:

Alvorlig OHSS (inkludert tilknyttet symptomatologi) (se pkt. 4.4.)

Sjeldne:

Komplikasjon av alvorlig OHSS

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

Svært vanlige: Mild til kraftig reaksjon på injeksjonsstedet (smerte, erytem, hematom, hevelse og/eller irritasjon på injeksjonsstedet)

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Symptomer

Effekten av en overdose av Pergoveris er ukjent, men det er en mulighet for at OHSS kan forekomme. Dette er ytterligere beskrevet i pkt. 4.4.

Håndtering

Behandling rettes mot symptomene.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Kjønnshormoner og midler med effekt på genitalia, gonadotropiner, ATC-kode: G03GA30.

Pergoveris er et legemiddel med rekombinant humant follikelstimulerende hormon (follitropin alfa, r-hFSH) og rekombinant humant luteiniserende hormon (lutropin alfa, r-hLH) produsert i ovarieceller fra kinesisk hamster (CHO) ved hjelp av rekombinant DNA-teknologi.

Virkningsmekanisme

I kliniske forsøk er effekten av en kombinasjon av follitropin alfa og lutropin alfa blitt demonstrert hos kvinner med hypogonadotrofisk hypogonadisme.

Ved stimulering av follikkelutvikling hos anovulerende kvinner med LH- og FSH-svikt, er primæreffekten etter administrering av lutropin alfa en økning i østradiolutskillelse fra folliklene, mens follikkelveksten stimuleres av FSH.

Farmakodynamiske effekter

I kliniske utprøvninger ble pasienter med alvorlig FSH- og LH-mangel definert ved et endogent serum LH-nivå < 1,2 IE/l, målt i et sentrallaboratorium. Det må imidlertid tas hensyn til at resultater av LH-målinger kan variere mellom ulike laboratorier. I disse forsøkene var ovulasjonsraten per behandlingssyklus 70-75 %.

Klinisk effekt

I en klinisk studie ble det undersøkt hva den mest hensiktsmessige dosen av r-hLH var hos kvinner med hypogonadotrofisk hypogonadisme og endogent serum LH-nivå lavere enn 1,2 IE/l. En daglig dose på 75 IE r-hLH (i kombinasjon med 150 IE r-hFSH) resulterte i fullgod follikulær utvikling og østrogenproduksjon. En daglig dose på 25 IE r-hLH (i kombinasjon med 150 IE r-hFSH) resulterte i mangelfull follikulær utvikling og østrogenproduksjon.

Det betyr at administrasjon av Pergoveris som inneholder mindre enn 75 IE r-hLH daglig, kan gi for lite LH-aktivitet til å sikre en fullgod follikulær utvikling.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Follitropin alfa og lutropin alfa har vist samme farmakokinetiske profil som follitropin alfa og lutropin alfa hver for seg.

Follitropin alfa

Distribusjon

Etter intravenøs administrasjon fordeles follitropin alfa i ekstracellulærvæsken med en initial halveringstid på ca. 2 timer, og utskilles fra kroppen med terminal halveringstid på ca. en dag. Steady-state distribusjonsvolumet er 10 l.

Etter subkutan administrasjon er absolutt biotilgjengelighet ca. 70 %. Etter gjentatt administrasjon akkumuleres follitropin alfa til et tre ganger høyere nivå og steady-state oppnås innen 3-4 dager. Follitropin alfa har vist seg å effektivt stimulere follikkelutvikling og steroidproduksjon hos kvinner med hemming av endogen gonadotropinutskillelse tross ikke målbare LH-nivåer.

Eliminasjon

Total clearance er 0,6 l/t og en åttendedel av dosen med follitropin alfa utskilles i urinen.

Lutropin alfa

Distribusjon

Etter intravenøs administrering blir lutropin alfa raskt distribuert med en initial halveringstid på ca. en time, og blir utskilt fra kroppen med en terminal halveringstid på ca. 10-12 timer. Distribusjonsvolumet ved steady-state er ca. 10-14 liter. Lutropin alfa viser lineær farmakokinetikk, som vurdert ut ifra AUC, som er direkte proporsjonal med den administrerte dosen. Etter subkutan administrering er absolutt biotilgjengelighet ca. 60 % og terminal halveringstid litt forlenget. Farmakokinetikken til lutropin alfa etter enkel og gjentatt administrering av lutropin alfa er sammenlignbare og akkumuleringsratio for lutropin alfa er minimal. Gjennomsnittlig residenstid er ca. 5 timer.

Eliminasjon

Total clearance er ca. 2 liter/time, og mindre enn 5 % av dosen utskilles i urinen.

Farmakokinetiske/farmakodynamiske forhold

Det er ingen farmakokinetisk interaksjon med follitropin alfa ved samtidig administrering.

Kliniske studier med Pergoveris ble utført med en frysetørket formulering. En klinisk studie som sammenlignet den frysetørkede og den flytende formuleringen viste bioekvivalens mellom de to formuleringene.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering og gentoksisitet.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Sukrose

Argininmonohydroklorid

Poloksamer 188

Metionin

Fenol

Dinatriumfosfatdihydrat

Natriumdihydrogenfosfatmonohydrat

Natriumhydroksid (for justering av pH)

Fosforsyre, konsentrert (for justering av pH)

Vann til injeksjonsvæsker

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

2 år.

Det er vist kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk i 28 dager ved 25 °C.

Etter anbrudd kan produktet oppbevares i maksimalt 28 dager ved 25 °C. Andre oppbevaringstider og -betingelser ved bruk er brukerens ansvar.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2 °C - 8 °C). Skal ikke fryses.

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

Oppbevaringsbetingelser ved bruk, se pkt. 6.3

6.5 Emballasje (type og innhold)

3 ml fargeløs sylinderampulle av glass (type I borsilikatglass med en grå stempelpropp av brombutylgummi og et lokk av aluminium med en grå gummipropp som skillevegg) ferdigmontert i en ferdigfylt penn.

Hver ferdigfylte penn med Pergoveris (900 IE + 450 IE)/1,44 ml inneholder 0,48 ml oppløsning med injeksjonsvæske og kan gi seks doser med Pergoveris 150 IE/75 IE.

Pakning med 1 Pergoveris (900 IE + 450 IE)/1,44 ml ferdigfylt penn og 14 kanyler. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Bruk bare klar oppløsning uten partikler.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

Se avsnittet ”Bruksanvisning” i pakningsvedlegget for instruksjoner om bruk av dette legemidlet.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Merck Serono Europe Limited

56 Marsh Wall

London E14 9TP

Storbritannia

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/07/396/006

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 25. juni 2007

Dato for siste fornyelse: 22. mai 2012

10. OPPDATERINGSDATO

{MM/ÅÅÅÅ}

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter