Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Plenadren (hydrocortisone) – Preparatomtale - H02AB09

Updated on site: 09-Oct-2017

Medikamentets navnPlenadren
ATC-kodeH02AB09
Stoffhydrocortisone
ProdusentShire Services BVBA

1.LEGEMIDLETS NAVN

Plenadren 5 mg tabletter med modifisert frisetting

Plenadren 20 mg tabletter med modifisert frisetting

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Plenadren 5 mg tabletter med modifisert frisetting

Hver tablett med modifisert frisetting inneholder hydrokortison 5 mg.

Plenadren 20 mg tabletter med modifisert frisetting

Hver tablett med modifisert frisetting inneholder hydrokortison 20 mg.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Tablett med modifisert frisetting.

Plenadren 5 mg tabletter med modifisert frisetting

Tablettene er runde (diameter 8 mm), konvekse og rosa.

Plenadren 20 mg tabletter med modifisert frisetting

Tablettene er runde (diameter 8 mm), konvekse og hvite.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Behandling av binyrebarkinsuffisiens hos voksne.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Plenadren gis som vedlikeholdsterapi. Orale erstatningsdoser må tilpasses i henhold til pasientens kliniske respons. En normal vedlikeholdsdose er 20–30 mg pr. dag, gitt én gang daglig om morgenen. Hos pasienter med gjenværende endogen kortisolproduksjon kan en lavere dose være tilstrekkelig. 40 mg er den høyeste studerte vedlikeholdsdosen. Lavest mulig vedlikeholdsdose skal brukes. I situasjoner der kroppen eksponeres for kraftig fysisk og/eller mentalt stress kan pasienter trenge ytterligere substitusjon av hydrokortisontabletter med umiddelbar frisetting, spesielt om ettermiddagen/kvelden. Se også punktet "Bruk ved tilstøtende sykdom" der andre metoder for midlertidig økning av hydrokortisondosen beskrives.

Bytting fra konvensjonell peroral glukokortikoidbehandling til Plenadren

Når pasienter byttes fra konvensjonell peroral hydrokortisonerstatningsbehandling gitt tre ganger daglig til Plenadren, kan en identisk total daglig dose administreres. På grunn av den lavere biotilgjengeligheten til den daglige dosen med Plenadren sammenlignet med konvensjonelle hydrokortisontabletter gitt tre ganger daglig (se punkt 5.2), må den kliniske responsen monitoreres og ytterligere individualisering kan bli nødvendig. Bytting av pasienter fra hydrokortisontabletter gitt to ganger daglig, kortisonacetat eller syntetiske glukokortikoider til Plenadren er ikke studert, men bytting til en daglig dose av Plenadren tilsvarende hydrokortison anbefales i disse tilfellene. Ytterligere individualisering av dosen kan bli nødvendig.

Bruk ved tilstøtende sykdom

Under tilstøtende sykdom bør man være ekstra oppmerksom på faren for å utvikle akutt binyrebarkinsuffisiens.

I alvorlige situasjoner må dosen økes omgående, og peroral administrasjon av hydrokortison må erstattes med parenteral, fortrinnsvis intravenøs behandling. Intravenøs administrasjon av hydrokortison er nødvendig under midlertidige sykdomsepisoder som alvorlige infeksjoner, spesielt gastroenteritt assosiert med brekninger og/eller diaré, høy feber av enhver etiologi eller omfattende fysisk stress, for eksempel alvorlige ulykker og kirurgi under narkose, se punkt 4.4.

I mindre alvorlige situasjoner der intravenøs administrasjon av hydrokortison ikke er nødvendig, for eksempel lavgradige infeksjoner, feber av enhver etiologi og stressende situasjoner som små kirurgiske prosedyrer, må normal peroral daglig erstatningsdose økes midlertidig. Den totale dosen skal økes ved å administrere vedlikeholdsdosen to eller tre ganger daglig med 8 ± 2 timers mellomrom (en økning av antallet administrasjoner, ikke økning av morgendosen). Dette regimet er dokumentert i over 300 tilstøtende sykdomsepisoder innen det kliniske studieprogrammet. Hydrokortisontabletter med umiddelbar frisetting kan gis i stedet for Plenadren, eller legges til behandlingen, etter legens skjønn. Økning av hydrokortisondosen ved ett dosetilfelle øker den totale plasmaeksponeringen for kortisol mindre enn proporsjonalt, se punkt 5.2. Når den tilstøtende sykdomsepisoden er over, kan pasienter returnere til den normale vedlikeholdsdosen.

Spesielle populasjoner

Eldre

I tilfeller med aldersrelatert lav kroppsvekt anbefales monitorering av den kliniske responsen og dosejustering til en lavere dose, se punkt 5.2.

Nedsatt nyrefunksjon

Dosejustering er ikke nødvendig hos pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon er monitorering av den kliniske responsen anbefalt, og dosejustering kan bli nødvendig, se punkt 5.2.

Nedsatt leverfunksjon

Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. I tilfeller med alvorlig nedsatt leverfunksjon reduseres den funksjonelle levermassen og dermed metaboliseringsevnen for hydrokortison. Monitorering av den kliniske responsen er derfor anbefalt, og dosejustering kan bli nødvendig, se punkt 5.2.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av Plenadren hos barn/ungdom under 18 år har ennå ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data.

Administrasjonsmåte

Pasienter skal anvises til å ta Plenadren peroralt med et glass vann når de våkner, minst 30 minutter før inntak av mat, helst i oppreist stilling og mellom 6.00 og 8.00 om morgenen. Tablettene skal svelges hele, og må ikke deles, tygges eller knuses. Hvis mer enn én daglig administrasjon er nødvendig, skal morgendosen gis som anvist. Ytterligere doser gitt senere om dagen kan gis med eller uten mat.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Akutt binyrebarkinsuffisiens

Akutt binyrebarkinsuffisiens kan utvikles hos pasienter med kjent binyrebarkinsuffisiens som står på utilstrekkelige daglige doser eller i situasjoner med økt kortisolbehov. Tilfeller er rapportert hos pasienter behandlet med Plenadren. Binyrebarkkrise kan utvikles hos pasienter med akutt

binyrebarkinsuffisiens. Pasienter bør derfor informeres om tegn og symptomer på akutt binyrebarkinsuffisiens og binyrebarkkrise og behovet for å oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart.

Ved binyrebarkkrise bør man gi parenteral, fortrinnsvis intravenøs administrasjon av hydrokortison i høye doser sammen med natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) infusjonsvæske, oppløsning, i henhold til gjeldende retningslinjer for behandling.

Samtidige infeksjoner

Under forbigående sykdommer som lavgradige infeksjoner, feber av enhver etiologi og stressende situasjoner som små kirurgiske inngrep, må den daglige dosen økes midlertidig. Se punkt 4.2 "Bruk ved tilstøtende sykdom". Pasienten må underrettes nøye om hva han/hun skal gjøre i slike situasjoner og rådes til å oppsøke medisinsk hjelp omgående hvis det oppstår akutt forverring, spesielt i tilfeller med gastroenteritt, oppkast og/eller diaré som fører til væske- og salttap samt utilstrekkelig absorpsjon av peroralt hydrokortison.

Pasienter med binyrebarkinsuffisiens og samtidig retroviral infeksjon som HIV, trenger nøye dosejustering grunnet muligheten for interaksjon med antiretrovirale legemidler og økt dose med hydrokortisol grunnet infeksjonen.

Vitenskapelige rapporter støtter ikke immunsuppressive effekter av hydrokortison i doser som er anvendt som erstatningsterapi hos pasienter med binyrebarkinsuffisiens. Det er derfor ingen grunn til å tro at erstatningsdoser med hydrokortison vil forverre eventuelle systemiske infeksjoner eller forverre utfallet av en slik infeksjon. Det er heller ingen grunn til å tro at doser med hydrokortison som anvendes som erstatningsterapi ved binyrebarkinsuffisiens, kan redusere responsen på vaksiner og øke faren for generalisert infeksjon med levende vaksiner.

Gastrisk tømming og motilitetsforstyrrelser

Tabletter med modifisert frisetting anbefales ikke til pasienter med økt gastrointestinal motilitet, f.eks. kronisk diaré, på grunn av risikoen for nedsatt kortisoleksponering. Det foreligger ingen data om pasienter med bekreftet langsom gastrisk tømming eller sykdom/forstyrrelse med nedsatt motilitet. Den kliniske responsen bør monitoreres hos pasienter med disse tilstandene.

Bruk av høyere doser med hydrokortison enn normalt

Høye (suprafysiologiske) doser med hydrokortison kan forårsake forhøyet blodtrykk, salt- og vannretensjon samt økt utskillelse av kalium. Langvarig behandling med høyere hydrokortisondoser enn fysiologiske doser, kan føre til kliniske trekk som ligner på Cushings syndrom, med økt overvekt, abdominal fedme, hypertensjon og diabetes, og dermed føre til økt risiko for kardiovaskulær morbiditet og mortalitet.

Høy alder og lav kroppsmasseindeks er kjente risikofaktorer for vanlige bivirkninger fra farmakologiske doser med glukokortikoider, for eksempel osteoporose, uttynning av huden, diabetes mellitus, hypertensjon og økt mottakelighet for infeksjoner.

Alle glukokortikoider øker utskillelsen av kalsium og reduserer hastigheten av benremodelleringen. Pasienter med binyrebarkinsuffisiens på langvarig erstatningsterapi med glukokortikoider er påvist å ha redusert benmineraltetthet.

Langvarig bruk av høye doser med glukokortikoider kan produsere bakre subkapsulære katarakter og glaukom med mulig skade på synsnervene. Slike effekter er ikke rapportert hos pasienter som får erstatningsterapi med glukokortikoider i doser anvendt ved binyrebarkinsuffisiens.

Psykiske bivirkninger kan inntreffe med systemiske glukokortikoider. Disse kan oppstå i startfasen av behandlingen og under dosejusteringer. Risikoene kan være høyere ved administrasjon av høye doser. De fleste bivirkningene forsvinner etter dosereduksjon, men spesifikk behandling kan bli nødvendig.

Thyroideafunksjon

Pasienter med binyrebarkinsuffisiens bør monitoreres for thyroideadysfunksjon siden både hypotyreose og hypertyreose kan ha betydelig innvirkning på eksponeringen av administrert hydrokortison.

Behandling av primær binyrebarkinsuffisiens nødvendiggjør ofte tilsetning av et mineralkortikoid.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Interaksjoner med hydrokortison oppført nedenfor er rapportert etter terapeutiske doser med glukokortikoider.

Potente CYP 3A4-induktorer som fenytoin, rifabutin, karbamazepin, barbiturater, rifampicin, johannesurt og mindre potente induktorer som de antiretrovirale legemidlene efavirenz og nevirapin kan forsterke metabolsk clearance av kortisol, redusere den terminale halveringstiden og dermed redusere sirkulasjonsnivåene og øke variasjonene av kortisol (grunnet kortere terminal halveringstid). Dette kan gjøre det nødvendig å justere dosen med hydrokortison.

Potente CYP 3A4-hemmere som ketokonazol, itrakonazol, posakonazol, vorikonazol, erytromycin, telitromycin, klaritromycin, ritonavir og grapefruktjuice kan hemme metabolismen av hydrokortison og dermed øke blodnivåene. Under langvarig profylaktisk behandling med et antibiotikum bør man overveie å justere hydrokortisondosen.

Effekten av kortikosteroider kan reduseres i 3-4 dager etter behandling med mifepriston.

Den kliniske responsen må monitoreres hos pasienter som får legemidler som påvirker gastrisk tømming og motilitet, se punkt 4.4.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Plenadren kan brukes under graviditet. Det finnes ingen indikasjon på at erstatningsterapi med hydrokortison hos gravide kvinner med binyrebarkinsuffisiens er assosiert med et negativt utfall for moren og/eller fosteret. Ubehandlet binyrebarkinsuffisiens under graviditet er assosiert med dårlige utfall for både mor og foster. Det er derfor viktig å fortsette behandlingen under graviditet.

Reproduksjonsstudier på dyr har vist at glukokortikoider kan føre til fosterabnormiteter og reproduksjonstoksisitet, se punkt 5.3.

Dosen med hydrokortison bør monitoreres nøye under graviditet hos kvinner med binyrebarkinsuffisiens. Dosering i henhold til individuell klinisk respons er anbefalt.

Amming

Hydrokortison utskilles i morsmelk. Plenadren kan brukes under amming. Det er lite trolig at hydrokortisondoser som anvendes som erstatningsterapi, har noen klinisk signifikant effekt på barnet. Spedbarn med mødre som tar høye doser av systemiske glukokortikoider i lange perioder om gangen, kan ha risiko for binyrebarksuppresjon.

Fertilitet

Pasienter med binyrebarkinsuffisiens er påvist å ha redusert paritet, mest sannsynlig på grunn av den underliggende sykdommen, men det finnes ingen indikasjon på at hydrokortison i doser for erstatningsterapi vil påvirke fertiliteten.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Plenadren har liten innvirkning på evnen til å kjøre og bruke maskiner. Utmattelse og episoder med kortvarig vertigo er rapportert.

Ubehandlet og dårlig erstattet binyrebarkinsuffisiens kan påvirke evnen til å kjøre og bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

Hydrokortison gis som erstatningsterapi i den hensikt å gjenopprette normale kortisolnivåer. Bivirkningsprofilen i behandlingen av binyrebarkinsuffisiens kan derfor ikke sammenlignes med profilen ved andre tilstander som krever mye høyere doser av perorale eller parenterale glukokortikoider.

Totalt var frekvensen av og typen bivirkninger lignende for Plenadren-tabletter med modifisert frisetting én gang daglig og hydrokortisontabletter gitt tre ganger daglig i en 12-ukers studie. Det fantes en innledende økning i frekvensen av bivirkninger hos ca. én av fem pasienter, observert opptil åtte uker etter første bytte fra konvensjonelle hydrokortisontabletter gitt tre ganger daglig til tabletter med modifisert frisetting gitt én gang daglig. Disse bivirkningene (magesmerte, diaré, kvalme og utmattelse) er milde eller moderate, midlertidige eller kortvarige, men kan kreve dosejustering eller bruk av andre samtidige legemidler, se punkt 4.2. Utmattelse er rapportert som svært vanlig.

Liste over bivirkninger i tabellform

Totalt 80 pasienter (173 pasientår med data) er behandlet med hydrokortison med modifisert frisetting i kliniske studier. Bivirkninger fra disse studiene og fra erfaring etter markedsføring er oppført nedenfor etter organklassesystem og frekvens som følger:

Svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10).

MedDRA-

Frekvens av bivirkninger

 

organklassesystem

Svært vanlig

 

Vanlig

Nevrologiske

Vertigo

 

 

sykdommer

Hodepine

 

 

Gastrointestinale

Diaré

 

Smerte i øvre abdomen

sykdommer

 

 

Kvalme

Hud- og

 

 

Pruritus

underhudssykdommer

 

 

Utslett

Sykdommer i muskler,

 

 

Artralgi

bindevev og skjelett

 

 

 

Generelle lidelser og

Fatigue (utmattelse)

 

 

reaksjoner på

 

 

 

administrasjonsstedet

 

 

 

I tillegg er følgende bivirkninger rapportert for andre hydrokortisonlegemidler gitt for andre indikasjoner enn erstatningsterapi for binyrebarkinsuffisiens i høyere doser (frekvenser ikke kjent).

Forstyrrelser i immunsystemet

Aktivering av infeksjon (tuberkulose, sopp- og virusinfeksjoner inkludert herpes).

Endokrine sykdommer

Induksjon av glukoseintoleranse eller diabetes mellitus.

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

Natrium- og vannretensjon og tendens til ødem, hypertensjon, hypokalemi.

Psykiatriske lidelser

Eufori og psykose, insomnia.

Øyesykdommer

Økt intraokulært trykk og katarakt.

Gastrointestinale sykdommer

Dyspepsi og forverring av eksisterende magesår.

Hud- og underhudssykdommer

Cushing-lignende symptomer, stria, ekkymose, akne og hirsutisme, redusert sårheling.

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

Osteoporose med spontane frakturer.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Rapporter av akutt toksisitet og/eller dødsfall etter overdosering av hydrokortison er sjeldne. Det finnes ingen antidot. Symptomer kan strekke seg fra opprømthet/opphisselse til mani eller psykose. Tegn inkluderer høyt blodtrykk, forhøyede plasmaglukosenivåer og hypokalemi. Behandling er antageligvis ikke indisert for bivirkninger som følge av kronisk forgiftning, med mindre pasienten har en lidelse som gjør ham/henne unormalt sårbar for sykdomseffekter fra hydrokortison. I så tilfelle bør symptomatisk behandling innsettes etter behov.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Kortikosteroider til systemisk bruk, glukokortikoider. ATC-kode: H02AB09.

Farmakodynamisk virkning

Hydrokortison er et glukokortikoid og den syntetiske formen av endogent produsert kortisol. Glukokortikoider er viktige steroider for intermediær metabolisme, immunfunksjon, muskler, skjelett og bindevev og hjernen. Kortisol er det primære glukokortikoidet som utskilles av binyrebarken.

Naturlig forekommende glukokortikoider (hydrokortison og kortisol), som også har saltansamlende egenskaper, brukes som erstatningsterapi ved binyrebarkinsuffisiens. De brukes også for deres potente antiinflammatoriske effekter ved sykdommer i en rekke organsystemer. Glukokortikoider forårsaker betydelige og varierte metabolske effekter. I tillegg modifiserer de kroppens immunrespons på diverse stimuli.

Klinisk effekt

Den sentrale studien var en randomisert, to-perioders, 12-ukers crossover-multisenterstudie av 64 pasienter med primær nyrebarkinsuffisiens, hvorav 11 hadde samtidig diabetes mellitus og 11 hadde hypertensjon. Studien sammenlignet tabletter med modifisert frisetting gitt én gang daglig med konvensjonelle tabletter gitt tre ganger daglig ved bruk av samme dose hydrokortison (20 til 40 mg).

Sammenlignet med konvensjonelle tabletter gitt tre ganger daglig førte tabletter med modifisert frisetting én gang daglig til økt kortisoleksponering i de første fire timene etter inntak om morgenen men redusert eksponering sent om ettermiddagen/kvelden og i løpet av 24-timersperioden (figur 1).

Figur 1. Observert gjennomsnittlig kortisolkonsentrasjon i serum kontra klokketid etter enkle og flere doser hos pasienter med primær binyrebarkinsuffisiens (n=62) etter peroral administrasjon av Plenadren gitt én gang daglig og hydrokortison tre ganger daglig.

Kortisolkonsentrasjon (nM)

Plenadren

Hydrokortison med umiddelbar frisetting

Klokkeslett

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Etter peroral administrasjon absorberes hydrokortison raskt og effektivt fra den gastrointestinale kanalen, og absorpsjonen er rapportert å være mer enn 95 % for en peroral 20 mg dose (tabletter). Hydrokortison er et virkestoff i klasse II i henhold til det biofarmasøytiske klassifiseringssystemet (BCS) med høy intestinal permeabilitet og lav oppløsningshastighet, spesielt ved høyere doser. Tabletten med modifisert frisetting har en ytre drasjering som gir umiddelbar frisetting av legemidlet, og en kjerne med forlenget frisetting. Delen med umiddelbar frisetting gir rask igangsetting av absorpsjon, og delen med forlenget frisetting gir en mer langvarig plasmaprofil for kortisol. Biotilgjengeligheten (AUC0-24h) er 20 % lavere med tabletten med modifisert frisetting sammenlignet med samme daglige dose av hydrokortison gitt som konvensjonelle tabletter tre ganger daglig. Når den perorale dosen økes, øker den totale plasmaeksponeringen av kortisol mindre enn proporsjonalt. Eksponeringen ble tre ganger høyere når dosen med hydrokortison med modifisert frisetting ble økt fra 5 mg til 20 mg.

Absorpsjonshastigheten til hydrokortison ble redusert etter inntak av mat og førte til at tiden til maksimal konsentrasjon i plasma ble økt fra i gjennomsnitt mindre enn 1 time til over 2,5 timer. På den andre siden var graden av absorpsjon og biotilgjengelighet ca. 30 % høyere for den 20 mg tabletten etter inntak av mat sammenlignet med fasting, og det var ingen aborpsjonsfeil eller "dose- dumping".

Distribusjon

I plasma bindes kortisol til kortikosteroidbindende globulin (CBG, også kalt transkortin) og albumin. Bindingen er ca. 90 %.

Eliminasjon

Den terminale halveringstiden er rapportert som ca. 1,5 timer etter intravenøs og peroral dosering av hydrokortisontabletter. Den terminale halveringstiden til kortisol etter administrasjon av Plenadren var ca. 3 timer og kontrollert av preparatets frisetting. Denne terminale halveringstiden ligner på farmakokinetikken til endogent kortisol som også er sekresjonskontrollert.

Hydrokortison (kortisol) er et lipofilt legemiddel som elimineres fullstendig via metabolismen med lav clearance og tilsvarende lave intestinale og hepatiske ekstraksjonsforhold.

Hydrokortison elimineres fullstendig via metabolismen av11ßHSD type 1- og type 2-enzymer og CYP

3A4 i leveren og i perifert vev. CYP 3A4 inngår i clearance av kortisol ved å danne 6β-hydrokortisol som skilles ut i urin. Transporten av kortisol på tvers av membraner forventes å medieres primært av passiv diffusjon, og renal og biliær clearance er derfor ubetydelig.

Spesielle populasjoner

Nedsatt nyrefunksjon

En liten mengde kortisol utskilles uendret i urinen (<0,5 % av den daglige produksjonen), hvilket betyr at kortisol elimineres fullstendig via metabolismen. Siden alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan påvirke legemidler som elimineres fullstendig via metabolismen, kan dosejustering bli nødvendig.

Nedsatt leverfunksjon

Det er ikke uført studier av pasienter med nedsatt leverfunksjon, men data i litteraturen for hydrokortison støtter at ingen dosejustering er nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. I tilfeller med alvorlig nedsatt leverfunksjon reduseres den funksjonelle levermassen og dermed metaboliseringsevnen for hydrokortison. Dette kan gjøre det nødvendig å individualisere dosen.

Pediatrisk populasjon

Det foreligger ingen farmakokinetiske data for barn eller ungdom.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Eksperimenter på dyr har vist at prenatal eksponering for svært høye doser av glukokortikoider kan indusere misdannelser (leppe-/ganespalte, misdannelser i skjelettet). Studier på dyr har også vist at prenatal eksponering for høye doser av glukokortikoider (men mindre enn teratogene doser) kan være assosiert med økt risiko for intrauterin vekstretardasjon, kardiovaskulær sykdom i voksen alder og permanente endringer i glukokortikoid-reseptortetthet, nevrotransmitter-turnover og atferd.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Tablettkjerne

Hypromellose

Mikrokrystallinsk cellulose

Pregelatinisert stivelse (mais)

Kolloidal vannfri silika

Magnesiumstearat

Plenadren 5 mg tabletter med modifisert frisetting

Tablettdrasjering

Makrogol (3350)

Polyvinylalkohol

Talkum

Titandioksid (E171)

Rødt jernoksid (E172)

Gult jernoksid (E172)

Svart jernoksid (E172)

Plenadren 20 mg tabletter med modifisert frisetting

Tablettdrasjering

Makrogol (3350)

Polyvinylalkohol

Talkum

Titandioksid (E171)

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant

6.3Holdbarhet

3 år

6.4Oppbevaringsbetingelser

Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

6.5Emballasje (type og innhold)

HDPE-flasker med PP-skrukork inneholdende 50 tabletter med modifisert frisetting Eske inneholdende 1 flaske med 50 tabletter med modifisert frisetting.

Flerpakninger inneholdende 100 (2x50), 150 (3x50) og 300 (6x50) tabletter med modifisert frisetting. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Shire Services BVBA

Rue Montoyer 47

B - 1000 Brussel

Belgia

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

Plenadren 5 mg tabletter med modifisert frisetting

EU/1/11/715/001

EU/1/11/715/003

EU/1/11/715/004

EU/1/11/715/005

Plenadren 20 mg tabletter med modifisert frisetting

EU/1/11/715/002

EU/1/11/715/006

EU/1/11/715/007

EU/1/11/715/008

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 3. november 2011

Dato for siste fornyelse: 8. august 2016

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter