Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Prandin (repaglinide) – Preparatomtale - A10BX02

Updated on site: 09-Oct-2017

1.LEGEMIDLETS NAVN

Prandin 0,5 mg tabletter

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver tablett inneholder 0,5 mg repaglinid.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Tablett

Repaglinid tabletter er hvite, runde og konvekse og preget med logoen til Novo Nordisk (Apis-tyren).

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Repaglinid er indisert hos voksne med type 2-diabetes mellitus der hyperglykemi ikke lenger kan kontrolleres tilfredsstillende ved kostregulering, vektreduksjon og fysisk aktivitet. Repaglinid er også indisert i kombinasjon med metformin hos voksne med type 2-diabetes mellitus der tilstanden ikke kan kontrolleres tilfredsstillende med metformin alene.

Behandlingen bør igangsettes som et tillegg til kostregulering og fysisk aktivitet, for å senke blodglukosenivået i forbindelse med måltider.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Repaglinid tas før måltidene (preprandialt) og titreres individuelt for å optimalisere den glykemiske kontrollen. I tillegg til pasientens vanlige egenkontroll av glukose i blod og/eller urin skal pasientens blodglukose kontrolleres regelmessig av legen for å fastsette effektiv minimumsdose for pasienten.

Måling av nivåene av glykosylert hemoglobin er også nyttig for å kontrollere pasientens behandlingsrespons. Regelmessig kontroll er nødvendig for å avdekke utilstrekkelig reduksjon av blodglukosenivået ved den anbefalte maksimale dosen (dvs. primær behandlingssvikt), samt tap av en tidligere tilfredsstillende blodglukosekontroll (dvs. sekundær behandlingssvikt).

Korttidsbehandling med repaglinid kan være tilstrekkelig i perioder med forbigående dårlig kontroll hos pasienter med type 2-diabetes som normalt reguleres tilfredsstillende med diett.

Startdose

Dosen bør fastsettes av lege i henhold til pasientens behov.

Anbefalt startdose er 0,5 mg. Avhengig av blodglukoserespons, bør det gå én til to uker mellom hver titrering.

Hvis pasienten overføres fra et annet oralt antidiabetikum, er anbefalt startdose 1 mg.

Vedlikehold

Anbefalt maksimal enkeltdose er 4 mg tatt i forbindelse med hovedmåltidene. Maksimal døgndose bør ikke overstige 16 mg.

Spesielle populasjoner

Eldre

Det er ikke utført kliniske studier på pasienter over 75 år.

Nedsatt nyrefunksjon

Repaglinid blir ikke påvirket av nyresykdom (se pkt. 5.2).

Åtte prosent av én dose repaglinid utskilles gjennom nyrene. Total plasmaclearance er redusert hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Ettersom diabetiske pasienter med nedsatt nyrefunksjon har økt følsomhet for insulin, anbefales forsiktighet ved titrering av doser for disse pasientene.

Nedsatt leverfunksjon

Det er ikke utført kliniske studier på pasienter med leverinsuffisiens.

Svekkede eller feilernærte pasienter

Hos svekkede eller feilernærte pasienter bør start- og vedlikeholdsdosen være konservativ, og det kreves en forsiktig titrering av dosen for å unngå hypoglykemiske reaksjoner.

Pasienter som får andre orale antidiabetika

Pasienter kan overføres direkte fra andre orale antidiabetika til repaglinid. Det finnes imidlertid ikke noe nøyaktig doseringsforhold mellom repaglinid og andre orale antidiabetika. Anbefalt maksimal startdose for pasienter som overføres til repaglinid er 1 mg tatt før hovedmåltidene.

Repaglinid kan gis i kombinasjon med metformin når tilfredsstillende blodglukosekontroll ikke oppnås ved bruk av metformin alene. I slike tilfeller bør dosen av metformin opprettholdes samtidig med administrering av repaglinid. Startdosen av repaglinid er 0,5 mg tatt før hovedmåltider. Titrering utføres i henhold til blodglukoserespons som for monoterapi.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt hos barn under 18 år har ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data.

Administrasjonsmåte

Repaglinid bør tas før hovedmåltidene (dvs. preprandialt).

Dosene tas vanligvis innen 15 minutter før måltidet, men tiden kan variere fra rett før måltidet til så lenge som 30 minutter før måltidet (dvs. preprandialt 2, 3 eller 4 måltider pr. dag). Pasienter som sløyfer et måltid (eller legger til et ekstra måltid) bør instrueres om å sløyfe (eller legge til) en dose for dette måltidet.

Ved samtidig bruk av andre virkestoffer refereres til pkt. 4.4 og 4.5 for å fastsette dosen.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor repaglinid eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Type 1-diabetes mellitus, C-peptid negativ.

Diabetisk ketoacidose, med eller uten koma.

Alvorlig leverdysfunksjon.

Samtidig bruk av gemfibrozil (se pkt. 4.5).

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Generelt

Repaglinid bør bare forskrives ved vedvarende dårlig blodglukosekontroll og diabetessymptomer til tross for adekvat kostholdsregulering, fysisk aktivitet og vektreduksjon.

Når en pasient som er stabilisert på orale antidiabetika utsettes for stress, for eksempel feber, traume, infeksjon eller kirurgiske inngrep, kan blodglukosereguleringen svekkes. I slike situasjoner kan det være nødvendig å seponere repaglinid og i en periode behandle med insulin.

Hypoglykemi

Repaglinid kan, i likhet med andre antidiabetika som stimulerer insulinsekresjonen, forårsake hypoglykemi.

Kombinasjon med andre antidiabetika som stimulerer insulinsekresjonen

Den blodglukosesenkende effekten av orale antidiabetika reduseres over tid hos mange pasienter. Dette kan skyldes en progressiv diabetesforverring eller en redusert respons overfor legemidlet. Dette fenomenet kalles sekundær behandlingssvikt, i motsetning til primær behandlingssvikt, hvor legemidlet allerede fra behandlingsstart ikke har noen effekt hos pasienten. Justering av dose og gjennomføring av diett og mosjonsplan bør vurderes før en pasient klassifiseres med sekundær behandlingssvikt.

Repaglinid virker via et spesifikt bindingssted med kortvarig virkning på β-cellene. Bruk av repaglinid der det er sekundær behandlingssvikt med andre antidiabetika som stimulerer insulinsekresjonen er ikke undersøkt i kliniske studier.

Studier av kombinasjonsbehandling med andre antidiabetika som stimulerer insulinsekresjonen er ikke utført.

Kombinasjon med Nøytral Protamin Hagedorn (NPH) insulin eller tiazolidindioner

Studier av kombinasjonsbehandling med NPH insulin eller tiazolidindioner er utført. Imidlertid gjenstår det å fastslå nytte-risikoprofilen sammenlignet med andre kombinasjonsbehandlinger.

Kombinasjon med metformin

Kombinasjonsbehandling med metformin er forbundet med en økt risiko for hypoglykemi.

Akutt koronarsyndrom

Bruken av repaglinid kan forbindes med en økt forekomst av akutt koronarsyndrom (f.eks. hjerteinfarkt), se pkt. 4.8 og 5.1.

Samtidig bruk av andre legemidler

Repaglinid bør brukes med forsiktighet eller unngås hos pasienter som får legemidler som påvirker repaglinidmetabolismen (se pkt. 4.5). Hvis det er nødvendig med slike kombinasjoner, bør omhyggelig blodglukosekontroll og tett klinisk observasjon utføres.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

En rekke legemidler påvirker repaglinidmetabolismen. Legen bør derfor vurdere muligheten for interaksjoner:

In vitro data tyder på at repaglinid metaboliseres hovedsakelig av CYP2C8, men også av CYP3A4. Kliniske data fra friske frivillige understøtter at CYP2C8 er det viktigste enzymet involvert i metabolismen av repaglinid, mens CYP3A4 har en underordnet rolle. Dersom CYP2C8 inhiberes kan imidlertid det relative bidrag av CYP3A4 økes. Stoffer som inhiberer eller induserer disse cytokrom P- 450 enzymene kan derfor endre metabolismen og dermed clearance av repaglinid. Spesiell varsomhet bør utvises når hemmere av både CYP2C8 og 3A4 gis samtidig med repaglinid.

Basert på in vitro data, kan det se ut til at repaglinid er et substrat for aktivt hepatisk opptak (organisk aniontransporterende protein OATP1B1). Stoffer som hemmer OATP1B1 kan på samme måte ha potensiale til å øke plasmakonsentrasjonene av repaglinid, som det er vist for ciklosporin (se under).

Følgende stoffer kan forsterke og/eller forlenge den hypoglykemiske effekten av repaglinid: gemfibrozil, klaritromycin, itrakonazol, ketokonazol, trimetoprim, ciklosporin, deferasiroks, klopidogrel, andre antidiabetika, monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere), ikke-selektive betablokkere, angiotensinkonverterende enzymhemmere (ACE-hemmere), salisylater, ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID), oktreotid, alkohol og anabole steroider.

Samtidig tilførsel av gemfibrozil (600 mg 2 ganger daglig), en CYP2C8 inhibitor, og repaglinid (0,25 mg enkeltdose) økte AUC for repaglinid 8,1 ganger og Cmax 2,4 ganger hos friske forsøkspersoner. Halveringstiden ble forlenget fra 1,3 timer til 3,7 timer, resulterende i en mulig forhøyet og forlenget blodglukosesenkende effekt av repaglinid. Plasmarepaglinidkonsentrasjonen etter 7 timer ble økt 28,6 ganger av gemfibrozil. Samtidig bruk av gemfibrozil og repaglinid er kontraindisert (se pkt. 4.3).

Samtidig tilførsel av trimetoprim (160 mg 2 ganger daglig), en svak CYP2C8 inhibitor, og repaglinid (0,25 mg enkeltdose) ga en økning i AUC, Cmax og t1/2 (på henholdsvis 1,6 ganger, 1,4 ganger og

1,2 ganger) av repaglinid uten statistisk signifikant effekt på blodglukosenivåene. Denne manglende farmakodynamiske effekten ble observert ved subterapeutiske doser av repaglinid. Da sikkerheten av denne kombinasjonen ikke er fastlagt for doser høyere enn 0,25 mg repaglinid og 320 mg trimetoprim, bør samtidig bruk av trimetoprim og repaglinid unngås. Hvis det er nødvendig å gi trimetoprim og repaglinid samtidig, bør omhyggelig blodglukosekontroll og tett klinisk observasjon utføres (se pkt 4.4).

Rifampicin, en potent induserer av CYP3A4, men også av CYP2C8, både induserer og inhiberer metabolismen av repaglinid. Syv dagers forbehandling med rifampicin (600 mg), etterfulgt av samtidig tilførsel av repaglinid (en enkeltdose på 4 mg) på den 7. dagen førte til en 50 % reduksjon i AUC (effekt av en kombinert indusering og inhibering). Da repaglinid ble gitt 24 timer etter siste rifampicindosen, ble det observert 80 % nedgang i AUC for repaglinid (induserende effekt alene). Samtidig tilførsel av rifampicin og repaglinid kan derfor kreve justering av repagliniddosen basert på nøye oppfølging av blodglukoseverdiene ved oppstart av rifampicin (akutt inhibering), vedlikeholdsdosering (kombinert indusering/inhibering), seponering (kun indusering) og opptil ca. to uker etter seponering med rifampicin, da den induserende effekten av rifampicin ikke lenger er til stede. Det kan ikke utelukkes at andre indusere f.eks. fenytoin, karbamazepin, fenobarbital og Johannesurt, kan ha en lignende effekt.

Effekten av ketokonazol, en prototype på en potent og konkurrerende CYP3A4 inhibitor, på farmakokinetikken til repaglinid er undersøkt hos friske forsøkspersoner. Samtidig inntak av 200 mg ketokonazol økte repaglinid (AUC og Cmax) med 1,2 ganger med mindre enn 8 % forandring i blodglukoseprofilen når det gis samtidig (en enkeltdose på 4 mg repaglinid). Samtidig tilførsel av 100 mg itrakonazol, en CYP3A4 inhibitor, har også blitt studert hos friske forsøkspersoner, og økte AUC 1,4 ganger. Det ble ikke observert noen signifikant effekt på glukosenivået hos friske forsøkspersoner. I en interaksjonsstudie hos friske frivillige med samtidig inntak av 250 mg klaritromycin, en potent mekanismebasert CYP3A4 inhibitor, økte AUC noe for repaglinid 1,4 ganger og Cmax 1,7 ganger; gjennomsnittlig trinnvis AUC for insulin i serum ble økt 1,5 ganger og maksimal konsentrasjon 1,6 ganger. Den eksakte mekanismen for denne interaksjonen er uklar.

I en studie foretatt på friske frivillige gav samtidig administrasjon av repaglinid (en enkeltdose på 0,25 mg) og ciklosporin (gjentatt dose på 100 mg) en økning i AUC og Cmax for repaglinid på henholdsvis cirka 2,5 ganger og 1,8 ganger. Da interaksjonen ikke er etablert med doser høyere enn 0,25 mg for repaglinid, bør samtidig bruk av ciklosporin og repaglinid unngås. Dersom kombinasjonen viser seg å være nødvendig, bør omhyggelig blodglukosekontroll og klinisk oppfølging utføres (se pkt. 4.4).

I en interaksjonsstudie med friske frivillige resulterte samtidig tilførsel av deferasiroks (30 mg/kg/dag,

4 dager), en moderat CYP2C8- og CYP3A4-inhibitor, og repaglinid (enkeltdose, 0,5 mg) i en 2,3 ganger økt systemisk eksponering (AUC) av repaglinid (90 % KI [2,03-2,63]) i forhold til kontrollgruppen, 1,6 ganger økning i Cmax (90 % KI [1,42-1,84]) og en liten signifikant nedgang i blodglukoseverdier. Da interaksjonen ikke er etablert med doser høyere enn 0,5 mg for repaglinid, bør samtidig bruk av deferasiroks og repaglinid unngås. Dersom kombinasjonen viser seg å være nødvendig, bør omhyggelig blodglukosekontroll og klinisk oppfølging utføres (se pkt. 4.4).

I en interaksjonsstudie med friske frivillige ble repaglinideksponering (AUC0–∞) økt 5,1 ganger ved samtidig administrasjon av klopidogrel (300 mg metningsdose (ladningsdose)), en CYP2C8-inhibitor, og repaglinideksponering (AUC0–∞) ble økt 3,9 ganger ved kontinuerlig administrasjon (75 mg daglig dose). Det ble observert en liten signifikant nedgang i blodglukoseverdier. Da sikkerhetsprofilen for denne kombinasjonen ikke er fastslått hos disse pasientene, bør samtidig bruk av klopidogrel og repaglinid unngås. Hvis det er nødvendig å gi klopidogrel og repaglinid samtidig, bør omhyggelig blodglukosekontroll og tett klinisk observasjon utføres (se pkt. 4.4).

Betablokkere kan maskere symptomene på hypoglykemi.

Samtidig behandling med cimetidin, nifedipin, østrogen eller simvastatin med repaglinid, alle CYP3A4 substrater, viste ingen signifikant endring i farmakokinetiske parametere av repaglinid.

Repaglinid hadde ingen klinisk relevant effekt på de farmakokinetiske egenskapene til digoksin, teofyllin eller warfarin ved ”steady state”, ved tilførsel til friske frivillige forsøkspersoner. Dosejustering av disse substansene er derfor ikke nødvendig ved samtidig behandling med repaglinid.

Følgende stoffer kan redusere den hypoglykemiske effekten av repaglinid:

Orale antikonseptiva, rifampicin, barbiturater, karbamazepin, tiazider, kortikosteroider, danazol, thyreoideahormoner og sympatomimetika.

Når disse stoffene administreres til en pasient som bruker repaglinid, eller seponeres, bør pasienten observeres nøye med hensyn til endringer i blodglukosenivå.

Når repaglinid brukes sammen med andre legemidler som i likhet med repaglinid hovedsakelig utskilles via gallen, bør muligheten for interaksjon vurderes.

Pediatrisk populasjon

Ingen interaksjonsstudier er blitt utført hos barn og ungdom.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det er ikke utført noen studier av repaglinid hos gravide kvinner. Repaglinid bør unngås under graviditet.

Amming

Det er ikke utført noen studier av repaglinid hos ammende kvinner. Repaglinid bør ikke brukes av ammende kvinner.

Fertilitet

Data fra dyrestudier der det ble undersøkt effekter på embryoføtal utvikling, utvikling av avkommet og utskillelse i melk er beskrevet under pkt. 5.3.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Prandin har ingen direkte påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, men Prandin kan forårsake hypoglykemi.

Pasientene bør rådes til å ta særlige forholdsregler for å unngå hypoglykemi ved bilkjøring. Dette er særlig viktig for pasienter som har nedsatt eller manglende oppmerksomhet på varselssymptomer på hypoglykemi, eller som opplever hyppige hypoglykemiske episoder. I disse tilfellene bør det vurderes om bilkjøring er tilrådelig.

4.8Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

De hyppigst rapporterte bivirkningene er endringer i blodglukosenivåer, dvs. hypoglykemi. Forekomsten av slike bivirkninger avhenger av individuelle faktorer slik som kostvaner, dose, fysisk aktivitet og stress.

Tabellarisk liste over bivirkninger

Basert på erfaringene med repaglinid og andre antidiabetika er følgende bivirkninger observert: Frekvensene defineres som: Vanlige (≥1/100 til <1/10); mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100); sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000); svært sjeldne (<1/10 000) og ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Forstyrrelser i immunsystemet

Allergiske reaksjoner*

Svært sjeldne

 

 

 

Stoffskifte- og ernæringsbetingede

Hypoglykemi

Vanlige

sykdommer

 

 

Hypoglykemisk koma og

Ikke kjent

 

 

hypoglykemisk

 

 

bevisstløshet

 

 

 

 

Øyesykdommer

Refraksjonsforstyrrelser*

Svært sjeldne

 

 

 

Hjertesykdommer

Kardiovaskulær sykdom

Sjeldne

 

 

 

Gastrointestinale sykdommer

Magesmerter, diaré

Vanlige

 

 

 

 

Oppkast, forstoppelse

Svært sjeldne

 

 

 

 

Kvalme

Ikke kjent

 

 

 

Sykdommer i lever og galleveier

Unormal leverfunksjon,

Svært sjeldne

 

leverenzymstigning*

 

 

 

 

Hud- og underhudssykdommer

Hypersensitivitet*

Ikke kjent

*se avsnittet Beskrivelse av utvalgte bivirkninger nedenfor

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Allergiske reaksjoner

Systemiske hypersensitivitetsreaksjoner (f.eks. anafylaktisk reaksjon), eller immunologiske reaksjoner som vaskulitt.

Refraksjonsforstyrrelser

Det er kjent at endringer i blodglukosenivået kan føre til forbigående synsforstyrrelser, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Slike forstyrrelser er bare rapportert i meget få tilfeller etter oppstart med repaglinid. I kliniske studier resulterte ingen av disse tilfellene i seponering av behandlingen med repaglinid.

Unormal leverfunksjon, leverenzymstigning

Det er rapportert isolerte tilfeller av leverenzymstigning ved behandling med repaglinid. De fleste

tilfellene var milde og forbigående, og meget få pasienter måtte avbryte behandlingen på grunn av leverenzymstigning. I svært sjeldne tilfeller er det rapportert alvorlig leverdysfunksjon.

Hypersensitivitet

Hypersensitivitetsreaksjoner på huden i form av erythema, kløe, utslett og urticaria kan forekomme. Det er ingen grunn til å forvente kryssallergi med sulfonylureapreparater, da denne typen preparater har en annen kjemisk struktur.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Repaglinid har vært gitt med ukentlig opptrapping av dosen fra 4 mg til 20 mg fire ganger daglig over seks uker. Dette ga ikke anledning til bekymring for pasientens sikkerhet. Ettersom hypoglykemi i denne studien ble unngått ved hjelp av økt kaloriinntak, kan en relativ overdosering resultere i en unormalt kraftig blodglukosesenkende effekt med utvikling av symptomer på hypoglykemi (svimmelhet, svetting, tremor, hodepine osv.). Hvis disse symptomene oppstår, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å korrigere det lave blodglukosenivået (orale karbohydrater). Alvorligere hypoglykemi med kramper, bevisstløshet eller koma skal behandles med intravenøs glukose.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Midler til diabetesbehandling, andre blodglukosesenkende midler, ekskl. insulin, ATC-kode: A10B X02

Virkningsmekanisme

Repaglinid er et oralt korttidsvirkende antidiabetikum som stimulerer insulinsekresjonen. Repaglinid senker blodglukosenivået raskt ved å stimulere sekresjon av insulin fra pankreas. Denne effekten er avhengig av fungerende β-celler i de Langerhanske øyer.

Repaglinid lukker ATP-avhengige kaliumkanaler i β-cellenes membraner via et målprotein forskjellig fra andre β-celle stimulerende antidiabetika. På denne måten depolariseres β-cellen, og dette medfører en åpning av kalsiumkanalene. Den resulterende økte kalsiuminnstrømningen stimulerer insulinsekresjon fra β-cellen.

Farmakodynamiske effekter

Hos pasienter med type 2-diabetes inntraff den insulinotrope måltidsresponsen innen 30 minutter etter en oral dose av repaglinid. Dette resulterte i en blodglukosesenkende effekt under hele måltidet. De forhøyde insulinnivåene vedvarte ikke etter selve måltidsbelastningen. Konsentrasjonen av repaglinid i plasma sank hurtig, og fire timer etter administrering var det lave konsentrasjoner i plasma hos pasienter med type 2-diabetes.

Klinisk effekt og sikkerhet

En doseavhengig blodglukosereduksjon ble vist hos pasienter med type 2-diabetes som fikk repaglinid i doser fra 0,5 mg til 4 mg.

Resultater fra kliniske forsøk har vist at repaglinid doseres optimalt i forbindelse med hovedmåltidene (preprandial dosering).

Dosen tas vanligvis innen 15 minutter før måltidet, men tidspunktet kan variere fra umiddelbart før måltidet til opptil 30 minutter før måltidet.

En epidemiologisk studie indikerte en økt risiko for akutt koronarsyndrom hos repaglinidbehandlede pasienter sammenlignet med pasienter behandlet med sulfonylurea (se pkt. 4.4 og 4.8).

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Repaglinid absorberes raskt fra mage-tarmkanalen, og dette fører til en hurtig økning i konsentrasjonen av virkestoffet i plasma. Maksimal plasmakonsentrasjon inntreffer innen én time etter inntak. Etter å ha nådd maksimumsnivået reduseres plasmakonsentrasjonen raskt.

Farmakokinetikken til repaglinid karakteriseres ved en gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet på 63 % (CV 11 %).

Det ble ikke observert klinisk relevante forskjeller i de farmakokinetiske egenskapene til repaglinid når repaglinid ble gitt 0, 15 eller 30 minutter før et måltid eller i forbindelse med faste.

Det er påvist en høy interindividuell variasjon (60 %) av repaglinid-plasmakonsentrasjonen i de kliniske forsøkene. Den intraindividuelle variasjonen er lav til moderat (35 %), og ettersom repaglinid titreres til ønsket effekt, påvirkes ikke effekten av den interindividuelle variasjonen.

Distribusjon

Farmakokinetikken til repaglinid er karakterisert ved et lavt distribusjonsvolum, 30 l (svarende til fordeling i intracellulærvæsken), og har høy bindingsaffinitet til plasmaproteiner i mennesker (over 98 %).

Eliminasjon

Repaglinid elimineres raskt innen fire til seks timer fra blodet. Halveringstiden for eliminering i plasma er ca. én time.

Repaglinid metaboliseres nesten fullstendig, og det er ikke påvist noen metabolitter med klinisk relevant hypoglykemisk effekt.

Repaglinid og dets metabolitter utskilles primært via gallen. En liten del (mindre enn 8 %) av inntatt dose kan påvises i urinen, fortrinnsvis som metabolitter. Mindre enn 1 % av repaglinid utskilles i feces.

Spesielle pasientgrupper

Repaglinideksponering er økt hos pasienter med leverinsuffisiens og hos eldre pasienter med type 2- diabetes. AUC (SD) etter en enkeltdose på 2 mg (4 mg hos pasienter med leverinsuffisiens) var

31,4 ng/ml x time (28,3) hos friske frivillige forsøkspersoner, 304,9 ng/ml x time (228,0) hos pasienter med leverinsuffisiens og 117,9 ng/ml x time (83,8) hos eldre pasienter med type 2-diabetes.

Etter en 5 dager lang behandling med repaglinid (2 mg x 3/dag) hos pasienter med alvorlig svekket nyrefunksjon (kreatininclearance: 20–39 ml/min.), viste resultatene en signifikant fordobling av eksponering (AUC) og halveringstid (t1/2 ) sammenlignet med pasienter med normal nyrefunksjon.

Pediatrisk populasjon

Ingen data er tilgjengelig.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av

sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering, gentoksisitet eller karsinogenitet.

Repaglinid er vist å ikke være teratogent i dyrestudier. Embryotoksisitet, unormal utvikling av lemmer hos rottefostre og nyfødte unger ble observert hos hunnrotter eksponert for høye doser i siste del av drektigheten og i ammeperioden. Repaglinid ble påvist i melken hos dyr.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Mikrokrystallinsk cellulose (E 460)

Kalsiumhydrogenfosfat, vannfritt

Maisstivelse

Kaliumpolakrilin

Povidon (polyvidon)

Glyserol 85 %

Magnesiumstearat

Meglumin

Poloksamer

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

5 år.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

6.5Emballasje (type og innhold)

Blisterpakningen (aluminium/aluminium) inneholder henholdsvis 30, 90, 120 eller 270 tabletter. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Ingen spesielle forholdsregler.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Novo Nordisk A/S

Novo Allé

DK-2880 Bagsværd

Danmark

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMRE

EU/1/00/162/003-005, EU/1/00/162/021

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 29. januar 2001

Dato for siste fornyelse: 23. juli 2008

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Prandin 1 mg tabletter

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver tablett inneholder 1 mg repaglinid.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Tablett

Repaglinid tabletter er gule, runde og konvekse og preget med logoen til Novo Nordisk (Apis-tyren).

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Repaglinid er indisert hos voksne med type 2-diabetes mellitus der hyperglykemi ikke lenger kan kontrolleres tilfredsstillende ved kostregulering, vektreduksjon og fysisk aktivitet. Repaglinid er også indisert i kombinasjon med metformin hos voksne med type 2-diabetes mellitus der tilstanden ikke kan kontrolleres tilfredsstillende med metformin alene.

Behandlingen bør igangsettes som et tillegg til kostregulering og fysisk aktivitet, for å senke blodglukosenivået i forbindelse med måltider.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Repaglinid tas før måltidene (preprandialt) og titreres individuelt for å optimalisere den glykemiske kontrollen. I tillegg til pasientens vanlige egenkontroll av glukose i blod og/eller urin skal pasientens blodglukose kontrolleres regelmessig av legen for å fastsette effektiv minimumsdose for pasienten.

Måling av nivåene av glykosylert hemoglobin er også nyttig for å kontrollere pasientens behandlingsrespons. Regelmessig kontroll er nødvendig for å avdekke utilstrekkelig reduksjon av blodglukosenivået ved den anbefalte maksimale dosen (dvs. primær behandlingssvikt), samt tap av en tidligere tilfredsstillende blodglukosekontroll (dvs. sekundær behandlingssvikt).

Korttidsbehandling med repaglinid kan være tilstrekkelig i perioder med forbigående dårlig kontroll hos pasienter med type 2-diabetes som normalt reguleres tilfredsstillende med diett.

Startdose

Dosen bør fastsettes av lege i henhold til pasientens behov.

Anbefalt startdose er 0,5 mg. Avhengig av blodglukoserespons, bør det gå én til to uker mellom hver titrering.

Hvis pasienten overføres fra et annet oralt antidiabetikum, er anbefalt startdose 1 mg.

Vedlikehold

Anbefalt maksimal enkeltdose er 4 mg tatt i forbindelse med hovedmåltidene. Maksimal døgndose bør ikke overstige 16 mg.

Spesielle populasjoner

Eldre

Det er ikke utført kliniske studier på pasienter over 75 år.

Nedsatt nyrefunksjon

Repaglinid blir ikke påvirket av nyresykdom (se pkt. 5.2).

Åtte prosent av én dose repaglinid utskilles gjennom nyrene. Total plasmaclearance er redusert hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Ettersom diabetiske pasienter med nedsatt nyrefunksjon har økt følsomhet for insulin, anbefales forsiktighet ved titrering av doser for disse pasientene.

Nedsatt leverfunksjon

Det er ikke utført kliniske studier på pasienter med leverinsuffisiens.

Svekkede eller feilernærte pasienter

Hos svekkede eller feilernærte pasienter bør start- og vedlikeholdsdosen være konservativ, og det kreves en forsiktig titrering av dosen for å unngå hypoglykemiske reaksjoner.

Pasienter som får andre orale antidiabetika

Pasienter kan overføres direkte fra andre orale antidiabetika til repaglinid. Det finnes imidlertid ikke noe nøyaktig doseringsforhold mellom repaglinid og andre orale antidiabetika. Anbefalt maksimal startdose for pasienter som overføres til repaglinid er 1 mg tatt før hovedmåltidene.

Repaglinid kan gis i kombinasjon med metformin når tilfredsstillende blodglukosekontroll ikke oppnås ved bruk av metformin alene. I slike tilfeller bør dosen av metformin opprettholdes samtidig med administrering av repaglinid. Startdosen av repaglinid er 0,5 mg tatt før hovedmåltider. Titrering utføres i henhold til blodglukoserespons som for monoterapi.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt hos barn under 18 år har ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data.

Administrasjonsmåte

Repaglinid bør tas før hovedmåltidene (dvs. preprandialt).

Dosene tas vanligvis innen 15 minutter før måltidet, men tiden kan variere fra rett før måltidet til så lenge som 30 minutter før måltidet (dvs. preprandialt 2, 3 eller 4 måltider pr. dag). Pasienter som sløyfer et måltid (eller legger til et ekstra måltid) bør instrueres om å sløyfe (eller legge til) en dose for dette måltidet.

Ved samtidig bruk av andre virkestoffer refereres til pkt. 4.4 og 4.5 for å fastsette dosen.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor repaglinid eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Type 1-diabetes mellitus, C-peptid negativ.

Diabetisk ketoacidose, med eller uten koma.

Alvorlig leverdysfunksjon.

Samtidig bruk av gemfibrozil (se pkt. 4.5).

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Generelt

Repaglinid bør bare forskrives ved vedvarende dårlig blodglukosekontroll og diabetessymptomer til tross for adekvat kostholdsregulering, fysisk aktivitet og vektreduksjon.

Når en pasient som er stabilisert på orale antidiabetika utsettes for stress, for eksempel feber, traume, infeksjon eller kirurgiske inngrep, kan blodglukosereguleringen svekkes. I slike situasjoner kan det være nødvendig å seponere repaglinid og i en periode behandle med insulin.

Hypoglykemi

Repaglinid kan, i likhet med andre antidiabetika som stimulerer insulinsekresjonen, forårsake hypoglykemi.

Kombinasjon med andre antidiabetika som stimulerer insulinsekresjonen

Den blodglukosesenkende effekten av orale antidiabetika reduseres over tid hos mange pasienter. Dette kan skyldes en progressiv diabetesforverring eller en redusert respons overfor legemidlet. Dette fenomenet kalles sekundær behandlingssvikt, i motsetning til primær behandlingssvikt, hvor legemidlet allerede fra behandlingsstart ikke har noen effekt hos pasienten. Justering av dose og gjennomføring av diett og mosjonsplan bør vurderes før en pasient klassifiseres med sekundær behandlingssvikt.

Repaglinid virker via et spesifikt bindingssted med kortvarig virkning på β-cellene. Bruk av repaglinid der det er sekundær behandlingssvikt med andre antidiabetika som stimulerer insulinsekresjonen er ikke undersøkt i kliniske studier.

Studier av kombinasjonsbehandling med andre antidiabetika som stimulerer insulinsekresjonen er ikke utført.

Kombinasjon med Nøytral Protamin Hagedorn (NPH) insulin eller tiazolidindioner

Studier av kombinasjonsbehandling med NPH insulin eller tiazolidindioner er utført. Imidlertid gjenstår det å fastslå nytte-risikoprofilen sammenlignet med andre kombinasjonsbehandlinger.

Kombinasjon med metformin

Kombinasjonsbehandling med metformin er forbundet med en økt risiko for hypoglykemi.

Akutt koronarsyndrom

Bruken av repaglinid kan forbindes med en økt forekomst av akutt koronarsyndrom (f.eks. hjerteinfarkt), se pkt. 4.8 og 5.1.

Samtidig bruk av andre legemidler

Repaglinid bør brukes med forsiktighet eller unngås hos pasienter som får legemidler som påvirker repaglinidmetabolismen (se pkt. 4.5). Hvis det er nødvendig med slike kombinasjoner, bør omhyggelig blodglukosekontroll og tett klinisk observasjon utføres.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

En rekke legemidler påvirker repaglinidmetabolismen. Legen bør derfor vurdere muligheten for interaksjoner:

In vitro data tyder på at repaglinid metaboliseres hovedsakelig av CYP2C8, men også av CYP3A4. Kliniske data fra friske frivillige understøtter at CYP2C8 er det viktigste enzymet involvert i metabolismen av repaglinid, mens CYP3A4 har en underordnet rolle. Dersom CYP2C8 inhiberes kan imidlertid det relative bidrag av CYP3A4 økes. Stoffer som inhiberer eller induserer disse cytokrom P- 450 enzymene kan derfor endre metabolismen og dermed clearance av repaglinid. Spesiell varsomhet bør utvises når hemmere av både CYP2C8 og 3A4 gis samtidig med repaglinid.

Basert på in vitro data, kan det se ut til at repaglinid er et substrat for aktivt hepatisk opptak (organisk aniontransporterende protein OATP1B1). Stoffer som hemmer OATP1B1 kan på samme måte ha potensiale til å øke plasmakonsentrasjonene av repaglinid, som det er vist for ciklosporin (se under).

Følgende stoffer kan forsterke og/eller forlenge den hypoglykemiske effekten av repaglinid: gemfibrozil, klaritromycin, itrakonazol, ketokonazol, trimetoprim, ciklosporin, deferasiroks, klopidogrel, andre antidiabetika, monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere), ikke-selektive betablokkere, angiotensinkonverterende enzymhemmere (ACE-hemmere), salisylater, ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID), oktreotid, alkohol og anabole steroider.

Samtidig tilførsel av gemfibrozil (600 mg 2 ganger daglig), en CYP2C8 inhibitor, og repaglinid (0,25 mg enkeltdose) økte AUC for repaglinid 8,1 ganger og Cmax 2,4 ganger hos friske forsøkspersoner. Halveringstiden ble forlenget fra 1,3 timer til 3,7 timer, resulterende i en mulig forhøyet og forlenget blodglukosesenkende effekt av repaglinid. Plasmarepaglinidkonsentrasjonen etter 7 timer ble økt 28,6 ganger av gemfibrozil. Samtidig bruk av gemfibrozil og repaglinid er kontraindisert (se pkt. 4.3).

Samtidig tilførsel av trimetoprim (160 mg 2 ganger daglig), en svak CYP2C8 inhibitor, og repaglinid (0,25 mg enkeltdose) ga en økning i AUC, Cmax og t1/2 (på henholdsvis 1,6 ganger, 1,4 ganger og

1,2 ganger) av repaglinid uten statistisk signifikant effekt på blodglukosenivåene. Denne manglende farmakodynamiske effekten ble observert ved subterapeutiske doser av repaglinid. Da sikkerheten av denne kombinasjonen ikke er fastlagt for doser høyere enn 0,25 mg repaglinid og 320 mg trimetoprim, bør samtidig bruk av trimetoprim og repaglinid unngås. Hvis det er nødvendig å gi trimetoprim og repaglinid samtidig, bør omhyggelig blodglukosekontroll og tett klinisk observasjon utføres (se pkt 4.4).

Rifampicin, en potent induserer av CYP3A4, men også av CYP2C8, både induserer og inhiberer metabolismen av repaglinid. Syv dagers forbehandling med rifampicin (600 mg), etterfulgt av samtidig tilførsel av repaglinid (en enkeltdose på 4 mg) på den 7. dagen førte til en 50 % reduksjon i AUC (effekt av en kombinert indusering og inhibering). Da repaglinid ble gitt 24 timer etter siste rifampicindosen, ble det observert 80 % nedgang i AUC for repaglinid (induserende effekt alene). Samtidig tilførsel av rifampicin og repaglinid kan derfor kreve justering av repagliniddosen basert på nøye oppfølging av blodglukoseverdiene ved oppstart av rifampicin (akutt inhibering), vedlikeholdsdosering (kombinert indusering/inhibering), seponering (kun indusering) og opptil ca. to uker etter seponering med rifampicin, da den induserende effekten av rifampicin ikke lenger er til stede. Det kan ikke utelukkes at andre indusere f.eks. fenytoin, karbamazepin, fenobarbital og Johannesurt, kan ha en lignende effekt.

Effekten av ketokonazol, en prototype på en potent og konkurrerende CYP3A4 inhibitor, på farmakokinetikken til repaglinid er undersøkt hos friske forsøkspersoner. Samtidig inntak av 200 mg ketokonazol økte repaglinid (AUC og Cmax) med 1,2 ganger med mindre enn 8 % forandring i blodglukoseprofilen når det gis samtidig (en enkeltdose på 4 mg repaglinid). Samtidig tilførsel av 100 mg itrakonazol, en CYP3A4 inhibitor, har også blitt studert hos friske forsøkspersoner, og økte AUC 1,4 ganger. Det ble ikke observert noen signifikant effekt på glukosenivået hos friske forsøkspersoner. I en interaksjonsstudie hos friske frivillige med samtidig inntak av 250 mg klaritromycin, en potent mekanismebasert CYP3A4 inhibitor, økte AUC noe for repaglinid 1,4 ganger og Cmax 1,7 ganger; gjennomsnittlig trinnvis AUC for insulin i serum ble økt 1,5 ganger og maksimal konsentrasjon 1,6 ganger. Den eksakte mekanismen for denne interaksjonen er uklar.

I en studie foretatt på friske frivillige gav samtidig administrasjon av repaglinid (en enkeltdose på 0,25 mg) og ciklosporin (gjentatt dose på 100 mg) en økning i AUC og Cmax for repaglinid på henholdsvis cirka 2,5 ganger og 1,8 ganger. Da interaksjonen ikke er etablert med doser høyere enn 0,25 mg for repaglinid, bør samtidig bruk av ciklosporin og repaglinid unngås. Dersom kombinasjonen viser seg å være nødvendig, bør omhyggelig blodglukosekontroll og klinisk oppfølging utføres (se pkt. 4.4).

I en interaksjonsstudie med friske frivillige resulterte samtidig tilførsel av deferasiroks (30 mg/kg/dag,

4 dager), en moderat CYP2C8- og CYP3A4-inhibitor, og repaglinid (enkeltdose, 0,5 mg) i en 2,3 ganger økt systemisk eksponering (AUC) av repaglinid (90 % KI [2,03-2,63]) i forhold til kontrollgruppen, 1,6 ganger økning i Cmax (90 % KI [1,42-1,84]) og en liten signifikant nedgang i blodglukoseverdier. Da interaksjonen ikke er etablert med doser høyere enn 0,5 mg for repaglinid, bør samtidig bruk av deferasiroks og repaglinid unngås. Dersom kombinasjonen viser seg å være nødvendig, bør omhyggelig blodglukosekontroll og klinisk oppfølging utføres (se pkt. 4.4).

I en interaksjonsstudie med friske frivillige ble repaglinideksponering (AUC0–∞) økt 5,1 ganger ved samtidig administrasjon av klopidogrel (300 mg metningsdose (ladningsdose)), en CYP2C8-inhibitor, og repaglinideksponering (AUC0–∞) ble økt 3,9 ganger ved kontinuerlig administrasjon (75 mg daglig dose). Det ble observert en liten signifikant nedgang i blodglukoseverdier. Da sikkerhetsprofilen for denne kombinasjonen ikke er fastslått hos disse pasientene, bør samtidig bruk av klopidogrel og repaglinid unngås. Hvis det er nødvendig å gi klopidogrel og repaglinid samtidig, bør omhyggelig blodglukosekontroll og tett klinisk observasjon utføres (se pkt. 4.4).

Betablokkere kan maskere symptomene på hypoglykemi.

Samtidig behandling med cimetidin, nifedipin, østrogen eller simvastatin med repaglinid, alle CYP3A4 substrater, viste ingen signifikant endring i farmakokinetiske parametere av repaglinid.

Repaglinid hadde ingen klinisk relevant effekt på de farmakokinetiske egenskapene til digoksin, teofyllin eller warfarin ved ”steady state”, ved tilførsel til friske frivillige forsøkspersoner. Dosejustering av disse substansene er derfor ikke nødvendig ved samtidig behandling med repaglinid.

Følgende stoffer kan redusere den hypoglykemiske effekten av repaglinid:

Orale antikonseptiva, rifampicin, barbiturater, karbamazepin, tiazider, kortikosteroider, danazol, thyreoideahormoner og sympatomimetika.

Når disse stoffene administreres til en pasient som bruker repaglinid, eller seponeres, bør pasienten observeres nøye med hensyn til endringer i blodglukosenivå.

Når repaglinid brukes sammen med andre legemidler som i likhet med repaglinid hovedsakelig utskilles via gallen, bør muligheten for interaksjon vurderes.

Pediatrisk populasjon

Ingen interaksjonsstudier er blitt utført hos barn og ungdom.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det er ikke utført noen studier av repaglinid hos gravide kvinner. Repaglinid bør unngås under graviditet.

Amming

Det er ikke utført noen studier av repaglinid hos ammende kvinner. Repaglinid bør ikke brukes av ammende kvinner.

Fertilitet

Data fra dyrestudier der det ble undersøkt effekter på embryoføtal utvikling, utvikling av avkommet og utskillelse i melk er beskrevet under pkt. 5.3.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Prandin har ingen direkte påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, men Prandin kan forårsake hypoglykemi.

Pasientene bør rådes til å ta særlige forholdsregler for å unngå hypoglykemi ved bilkjøring. Dette er særlig viktig for pasienter som har nedsatt eller manglende oppmerksomhet på varselssymptomer på hypoglykemi, eller som opplever hyppige hypoglykemiske episoder. I disse tilfellene bør det vurderes om bilkjøring er tilrådelig.

4.8 Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

De hyppigst rapporterte bivirkningene er endringer i blodglukosenivåer, dvs. hypoglykemi. Forekomsten av slike bivirkninger avhenger av individuelle faktorer slik som kostvaner, dose, fysisk aktivitet og stress.

Tabellarisk liste over bivirkninger

Basert på erfaringene med repaglinid og andre antidiabetika er følgende bivirkninger observert: Frekvensene defineres som: Vanlige (≥1/100 til <1/10); mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100); sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000); svært sjeldne (<1/10 000) og ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Forstyrrelser i immunsystemet

Allergiske reaksjoner*

Svært sjeldne

 

 

 

Stoffskifte- og ernæringsbetingede

Hypoglykemi

Vanlige

sykdommer

 

 

Hypoglykemisk koma og

Ikke kjent

 

 

hypoglykemisk

 

 

bevisstløshet

 

 

 

 

Øyesykdommer

Refraksjonsforstyrrelser*

Svært sjeldne

 

 

 

Hjertesykdommer

Kardiovaskulær sykdom

Sjeldne

 

 

 

Gastrointestinale sykdommer

Magesmerter, diaré

Vanlige

 

 

 

 

Oppkast, forstoppelse

Svært sjeldne

 

 

 

 

Kvalme

Ikke kjent

 

 

 

Sykdommer i lever og galleveier

Unormal leverfunksjon,

Svært sjeldne

 

leverenzymstigning*

 

 

 

 

Hud- og underhudssykdommer

Hypersensitivitet*

Ikke kjent

*se avsnittet Beskrivelse av utvalgte bivirkninger nedenfor

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Allergiske reaksjoner

Systemiske hypersensitivitetsreaksjoner (f.eks. anafylaktisk reaksjon), eller immunologiske reaksjoner som vaskulitt.

Refraksjonsforstyrrelser

Det er kjent at endringer i blodglukosenivået kan føre til forbigående synsforstyrrelser, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Slike forstyrrelser er bare rapportert i meget få tilfeller etter oppstart med repaglinid. I kliniske studier resulterte ingen av disse tilfellene i seponering av behandlingen med repaglinid.

Unormal leverfunksjon, leverenzymstigning

Det er rapportert isolerte tilfeller av leverenzymstigning ved behandling med repaglinid. De fleste

tilfellene var milde og forbigående, og meget få pasienter måtte avbryte behandlingen på grunn av leverenzymstigning. I svært sjeldne tilfeller er det rapportert alvorlig leverdysfunksjon.

Hypersensitivitet

Hypersensitivitetsreaksjoner på huden i form av erythema, kløe, utslett og urticaria kan forekomme. Det er ingen grunn til å forvente kryssallergi med sulfonylureapreparater, da denne typen preparater har en annen kjemisk struktur.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Repaglinid har vært gitt med ukentlig opptrapping av dosen fra 4 mg til 20 mg fire ganger daglig over seks uker. Dette ga ikke anledning til bekymring for pasientens sikkerhet. Ettersom hypoglykemi i denne studien ble unngått ved hjelp av økt kaloriinntak, kan en relativ overdosering resultere i en unormalt kraftig blodglukosesenkende effekt med utvikling av symptomer på hypoglykemi (svimmelhet, svetting, tremor, hodepine osv.). Hvis disse symptomene oppstår, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å korrigere det lave blodglukosenivået (orale karbohydrater). Alvorligere hypoglykemi med kramper, bevisstløshet eller koma skal behandles med intravenøs glukose.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Midler til diabetesbehandling, andre blodglukosesenkende midler, ekskl. insulin, ATC-kode: A10B X02

Virkningsmekanisme

Repaglinid er et oralt korttidsvirkende antidiabetikum som stimulerer insulinsekresjonen. Repaglinid senker blodglukosenivået raskt ved å stimulere sekresjon av insulin fra pankreas. Denne effekten er avhengig av fungerende β-celler i de Langerhanske øyer.

Repaglinid lukker ATP-avhengige kaliumkanaler i β-cellenes membraner via et målprotein forskjellig fra andre β-celle stimulerende antidiabetika. På denne måten depolariseres β-cellen, og dette medfører en åpning av kalsiumkanalene. Den resulterende økte kalsiuminnstrømningen stimulerer insulinsekresjon fra β-cellen.

Farmakodynamiske effekter

Hos pasienter med type 2-diabetes inntraff den insulinotrope måltidsresponsen innen 30 minutter etter en oral dose av repaglinid. Dette resulterte i en blodglukosesenkende effekt under hele måltidet. De forhøyde insulinnivåene vedvarte ikke etter selve måltidsbelastningen. Konsentrasjonen av repaglinid i plasma sank hurtig, og fire timer etter administrering var det lave konsentrasjoner i plasma hos pasienter med type 2-diabetes.

Klinisk effekt og sikkerhet

En doseavhengig blodglukosereduksjon ble vist hos pasienter med type 2-diabetes som fikk repaglinid i doser fra 0,5 mg til 4 mg.

Resultater fra kliniske forsøk har vist at repaglinid doseres optimalt i forbindelse med hovedmåltidene (preprandial dosering).

Dosen tas vanligvis innen 15 minutter før måltidet, men tidspunktet kan variere fra umiddelbart før måltidet til opptil 30 minutter før måltidet.

En epidemiologisk studie indikerte en økt risiko for akutt koronarsyndrom hos repaglinidbehandlede pasienter sammenlignet med pasienter behandlet med sulfonylurea (se pkt. 4.4 og 4.8).

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Repaglinid absorberes raskt fra mage-tarmkanalen, og dette fører til en hurtig økning i konsentrasjonen av virkestoffet i plasma. Maksimal plasmakonsentrasjon inntreffer innen én time etter inntak. Etter å ha nådd maksimumsnivået reduseres plasmakonsentrasjonen raskt.

Farmakokinetikken til repaglinid karakteriseres ved en gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet på 63 % (CV 11 %).

Det ble ikke observert klinisk relevante forskjeller i de farmakokinetiske egenskapene til repaglinid når repaglinid ble gitt 0, 15 eller 30 minutter før et måltid eller i forbindelse med faste.

Det er påvist en høy interindividuell variasjon (60 %) av repaglinid-plasmakonsentrasjonen i de kliniske forsøkene. Den intraindividuelle variasjonen er lav til moderat (35 %), og ettersom repaglinid titreres til ønsket effekt, påvirkes ikke effekten av den interindividuelle variasjonen.

Distribusjon

Farmakokinetikken til repaglinid er karakterisert ved et lavt distribusjonsvolum, 30 l (svarende til fordeling i intracellulærvæsken), og har høy bindingsaffinitet til plasmaproteiner i mennesker (over 98 %).

Eliminasjon

Repaglinid elimineres raskt innen fire til seks timer fra blodet. Halveringstiden for eliminering i plasma er ca. én time.

Repaglinid metaboliseres nesten fullstendig, og det er ikke påvist noen metabolitter med klinisk relevant hypoglykemisk effekt.

Repaglinid og dets metabolitter utskilles primært via gallen. En liten del (mindre enn 8 %) av inntatt dose kan påvises i urinen, fortrinnsvis som metabolitter. Mindre enn 1 % av repaglinid utskilles i feces.

Spesielle pasientgrupper

Repaglinideksponering er økt hos pasienter med leverinsuffisiens og hos eldre pasienter med type 2- diabetes. AUC (SD) etter en enkeltdose på 2 mg (4 mg hos pasienter med leverinsuffisiens) var

31,4 ng/ml x time (28,3) hos friske frivillige forsøkspersoner, 304,9 ng/ml x time (228,0) hos pasienter med leverinsuffisiens og 117,9 ng/ml x time (83,8) hos eldre pasienter med type 2-diabetes.

Etter en 5 dager lang behandling med repaglinid (2 mg x 3/dag) hos pasienter med alvorlig svekket nyrefunksjon (kreatininclearance: 20–39 ml/min.), viste resultatene en signifikant fordobling av eksponering (AUC) og halveringstid (t1/2 ) sammenlignet med pasienter med normal nyrefunksjon.

Pediatrisk populasjon

Ingen data er tilgjengelig.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av

sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering, gentoksisitet eller karsinogenitet.

Repaglinid er vist å ikke være teratogent i dyrestudier. Embryotoksisitet, unormal utvikling av lemmer hos rottefostre og nyfødte unger ble observert hos hunnrotter eksponert for høye doser i siste del av drektigheten og i ammeperioden. Repaglinid ble påvist i melken hos dyr.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Mikrokrystallinsk cellulose (E 460)

Kalsiumhydrogenfosfat, vannfritt

Maisstivelse

Kaliumpolakrilin

Povidon (polyvidon)

Glyserol 85 %

Magnesiumstearat

Meglumin

Poloksamer

Jernoksid, gul (E 172)

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

5 år.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Blisterpakningen (aluminium/aluminium) inneholder henholdsvis 30, 90, 120 eller 270 tabletter. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Ingen spesielle forholdsregler.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Novo Nordisk A/S

Novo Allé

DK-2880 Bagsværd

Danmark

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMRE

EU/1/00/162/009-11, EU/1/00/162/020

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 29. januar 2001

Dato for siste fornyelse: 23. juli 2008

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Prandin 2 mg tabletter

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver tablett inneholder 2 mg repaglinid.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Tablett

Repaglinid tabletter er ferskenfargede, runde og konvekse og preget med logoen til Novo Nordisk (Apis-tyren).

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Repaglinid er indisert hos voksne med type 2-diabetes mellitus der hyperglykemi ikke lenger kan kontrolleres tilfredsstillende ved kostregulering, vektreduksjon og fysisk aktivitet. Repaglinid er også indisert i kombinasjon med metformin hos voksne med type 2-diabetes mellitus der tilstanden ikke kan kontrolleres tilfredsstillende med metformin alene.

Behandlingen bør igangsettes som et tillegg til kostregulering og fysisk aktivitet, for å senke blodglukosenivået i forbindelse med måltider.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Repaglinid tas før måltidene (preprandialt) og titreres individuelt for å optimalisere den glykemiske kontrollen. I tillegg til pasientens vanlige egenkontroll av glukose i blod og/eller urin skal pasientens blodglukose kontrolleres regelmessig av legen for å fastsette effektiv minimumsdose for pasienten.

Måling av nivåene av glykosylert hemoglobin er også nyttig for å kontrollere pasientens behandlingsrespons. Regelmessig kontroll er nødvendig for å avdekke utilstrekkelig reduksjon av blodglukosenivået ved den anbefalte maksimale dosen (dvs. primær behandlingssvikt), samt tap av en tidligere tilfredsstillende blodglukosekontroll (dvs. sekundær behandlingssvikt).

Korttidsbehandling med repaglinid kan være tilstrekkelig i perioder med forbigående dårlig kontroll hos pasienter med type 2-diabetes som normalt reguleres tilfredsstillende med diett.

Startdose

Dosen bør fastsettes av lege i henhold til pasientens behov.

Anbefalt startdose er 0,5 mg. Avhengig av blodglukoserespons, bør det gå én til to uker mellom hver titrering.

Hvis pasienten overføres fra et annet oralt antidiabetikum, er anbefalt startdose 1 mg.

Vedlikehold

Anbefalt maksimal enkeltdose er 4 mg tatt i forbindelse med hovedmåltidene. Maksimal døgndose bør ikke overstige 16 mg.

Spesielle populasjoner

Eldre

Det er ikke utført kliniske studier på pasienter over 75 år.

Nedsatt nyrefunksjon

Repaglinid blir ikke påvirket av nyresykdom (se pkt. 5.2).

Åtte prosent av én dose repaglinid utskilles gjennom nyrene. Total plasmaclearance er redusert hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Ettersom diabetiske pasienter med nedsatt nyrefunksjon har økt følsomhet for insulin, anbefales forsiktighet ved titrering av doser for disse pasientene.

Nedsatt leverfunksjon

Det er ikke utført kliniske studier på pasienter med leverinsuffisiens.

Svekkede eller feilernærte pasienter

Hos svekkede eller feilernærte pasienter bør start- og vedlikeholdsdosen være konservativ, og det kreves en forsiktig titrering av dosen for å unngå hypoglykemiske reaksjoner.

Pasienter som får andre orale antidiabetika

Pasienter kan overføres direkte fra andre orale antidiabetika til repaglinid. Det finnes imidlertid ikke noe nøyaktig doseringsforhold mellom repaglinid og andre orale antidiabetika. Anbefalt maksimal startdose for pasienter som overføres til repaglinid er 1 mg tatt før hovedmåltidene.

Repaglinid kan gis i kombinasjon med metformin når tilfredsstillende blodglukosekontroll ikke oppnås ved bruk av metformin alene. I slike tilfeller bør dosen av metformin opprettholdes samtidig med administrering av repaglinid. Startdosen av repaglinid er 0,5 mg tatt før hovedmåltider. Titrering utføres i henhold til blodglukoserespons som for monoterapi.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt hos barn under 18 år har ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data.

Administrasjonsmåte

Repaglinid bør tas før hovedmåltidene (dvs. preprandialt).

Dosene tas vanligvis innen 15 minutter før måltidet, men tiden kan variere fra rett før måltidet til så lenge som 30 minutter før måltidet (dvs. preprandialt 2, 3 eller 4 måltider pr. dag). Pasienter som sløyfer et måltid (eller legger til et ekstra måltid) bør instrueres om å sløyfe (eller legge til) en dose for dette måltidet.

Ved samtidig bruk av andre virkestoffer refereres til pkt. 4.4 og 4.5 for å fastsette dosen.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor repaglinid eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Type 1-diabetes mellitus, C-peptid negativ.

Diabetisk ketoacidose, med eller uten koma.

Alvorlig leverdysfunksjon.

Samtidig bruk av gemfibrozil (se pkt. 4.5).

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Generelt

Repaglinid bør bare forskrives ved vedvarende dårlig blodglukosekontroll og diabetessymptomer til tross for adekvat kostholdsregulering, fysisk aktivitet og vektreduksjon.

Når en pasient som er stabilisert på orale antidiabetika utsettes for stress, for eksempel feber, traume, infeksjon eller kirurgiske inngrep, kan blodglukosereguleringen svekkes. I slike situasjoner kan det være nødvendig å seponere repaglinid og i en periode behandle med insulin.

Hypoglykemi

Repaglinid kan, i likhet med andre antidiabetika som stimulerer insulinsekresjonen, forårsake hypoglykemi.

Kombinasjon med andre antidiabetika som stimulerer insulinsekresjonen

Den blodglukosesenkende effekten av orale antidiabetika reduseres over tid hos mange pasienter. Dette kan skyldes en progressiv diabetesforverring eller en redusert respons overfor legemidlet. Dette fenomenet kalles sekundær behandlingssvikt, i motsetning til primær behandlingssvikt, hvor legemidlet allerede fra behandlingsstart ikke har noen effekt hos pasienten. Justering av dose og gjennomføring av diett og mosjonsplan bør vurderes før en pasient klassifiseres med sekundær behandlingssvikt.

Repaglinid virker via et spesifikt bindingssted med kortvarig virkning på β-cellene. Bruk av repaglinid der det er sekundær behandlingssvikt med andre antidiabetika som stimulerer insulinsekresjonen er ikke undersøkt i kliniske studier.

Studier av kombinasjonsbehandling med andre antidiabetika som stimulerer insulinsekresjonen er ikke utført.

Kombinasjon med Nøytral Protamin Hagedorn (NPH) insulin eller tiazolidindioner

Studier av kombinasjonsbehandling med NPH insulin eller tiazolidindioner er utført. Imidlertid gjenstår det å fastslå nytte-risikoprofilen sammenlignet med andre kombinasjonsbehandlinger.

Kombinasjon med metformin

Kombinasjonsbehandling med metformin er forbundet med en økt risiko for hypoglykemi.

Akutt koronarsyndrom

Bruken av repaglinid kan forbindes med en økt forekomst av akutt koronarsyndrom (f.eks. hjerteinfarkt), se pkt. 4.8 og 5.1.

Samtidig bruk av andre legemidler

Repaglinid bør brukes med forsiktighet eller unngås hos pasienter som får legemidler som påvirker repaglinidmetabolismen (se pkt. 4.5). Hvis det er nødvendig med slike kombinasjoner, bør omhyggelig blodglukosekontroll og tett klinisk observasjon utføres.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

En rekke legemidler påvirker repaglinidmetabolismen. Legen bør derfor vurdere muligheten for interaksjoner:

In vitro data tyder på at repaglinid metaboliseres hovedsakelig av CYP2C8, men også av CYP3A4. Kliniske data fra friske frivillige understøtter at CYP2C8 er det viktigste enzymet involvert i metabolismen av repaglinid, mens CYP3A4 har en underordnet rolle. Dersom CYP2C8 inhiberes kan imidlertid det relative bidrag av CYP3A4 økes. Stoffer som inhiberer eller induserer disse cytokrom P- 450 enzymene kan derfor endre metabolismen og dermed clearance av repaglinid. Spesiell varsomhet

bør utvises når hemmere av både CYP2C8 og 3A4 gis samtidig med repaglinid.

Basert på in vitro data, kan det se ut til at repaglinid er et substrat for aktivt hepatisk opptak (organisk aniontransporterende protein OATP1B1). Stoffer som hemmer OATP1B1 kan på samme måte ha potensiale til å øke plasmakonsentrasjonene av repaglinid, som det er vist for ciklosporin (se under).

Følgende stoffer kan forsterke og/eller forlenge den hypoglykemiske effekten av repaglinid: gemfibrozil, klaritromycin, itrakonazol, ketokonazol, trimetoprim, ciklosporin, deferasiroks, klopidogrel, andre antidiabetika, monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere), ikke-selektive betablokkere, angiotensinkonverterende enzymhemmere (ACE-hemmere), salisylater, ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID), oktreotid, alkohol og anabole steroider.

Samtidig tilførsel av gemfibrozil (600 mg 2 ganger daglig), en CYP2C8 inhibitor, og repaglinid (0,25 mg enkeltdose) økte AUC for repaglinid 8,1 ganger og Cmax 2,4 ganger hos friske forsøkspersoner. Halveringstiden ble forlenget fra 1,3 timer til 3,7 timer, resulterende i en mulig forhøyet og forlenget blodglukosesenkende effekt av repaglinid. Plasmarepaglinidkonsentrasjonen etter 7 timer ble økt 28,6 ganger av gemfibrozil. Samtidig bruk av gemfibrozil og repaglinid er kontraindisert (se pkt. 4.3).

Samtidig tilførsel av trimetoprim (160 mg 2 ganger daglig), en svak CYP2C8 inhibitor, og repaglinid (0,25 mg enkeltdose) ga en økning i AUC, Cmax og t1/2 (på henholdsvis 1,6 ganger, 1,4 ganger og

1,2 ganger) av repaglinid uten statistisk signifikant effekt på blodglukosenivåene. Denne manglende farmakodynamiske effekten ble observert ved subterapeutiske doser av repaglinid. Da sikkerheten av denne kombinasjonen ikke er fastlagt for doser høyere enn 0,25 mg repaglinid og 320 mg trimetoprim, bør samtidig bruk av trimetoprim og repaglinid unngås. Hvis det er nødvendig å gi trimetoprim og repaglinid samtidig, bør omhyggelig blodglukosekontroll og tett klinisk observasjon utføres (se pkt 4.4).

Rifampicin, en potent induserer av CYP3A4, men også av CYP2C8, både induserer og inhiberer metabolismen av repaglinid. Syv dagers forbehandling med rifampicin (600 mg), etterfulgt av samtidig tilførsel av repaglinid (en enkeltdose på 4 mg) på den 7. dagen førte til en 50 % reduksjon i AUC (effekt av en kombinert indusering og inhibering). Da repaglinid ble gitt 24 timer etter siste rifampicindosen, ble det observert 80 % nedgang i AUC for repaglinid (induserende effekt alene). Samtidig tilførsel av rifampicin og repaglinid kan derfor kreve justering av repagliniddosen basert på nøye oppfølging av blodglukoseverdiene ved oppstart av rifampicin (akutt inhibering), vedlikeholdsdosering (kombinert indusering/inhibering), seponering (kun indusering) og opptil ca. to uker etter seponering med rifampicin, da den induserende effekten av rifampicin ikke lenger er til stede. Det kan ikke utelukkes at andre indusere f.eks. fenytoin, karbamazepin, fenobarbital og Johannesurt, kan ha en lignende effekt.

Effekten av ketokonazol, en prototype på en potent og konkurrerende CYP3A4 inhibitor, på farmakokinetikken til repaglinid er undersøkt hos friske forsøkspersoner. Samtidig inntak av 200 mg ketokonazol økte repaglinid (AUC og Cmax) med 1,2 ganger med mindre enn 8 % forandring i blodglukoseprofilen når det gis samtidig (en enkeltdose på 4 mg repaglinid). Samtidig tilførsel av 100 mg itrakonazol, en CYP3A4 inhibitor, har også blitt studert hos friske forsøkspersoner, og økte AUC 1,4 ganger. Det ble ikke observert noen signifikant effekt på glukosenivået hos friske forsøkspersoner. I en interaksjonsstudie hos friske frivillige med samtidig inntak av 250 mg klaritromycin, en potent mekanismebasert CYP3A4 inhibitor, økte AUC noe for repaglinid 1,4 ganger og Cmax 1,7 ganger; gjennomsnittlig trinnvis AUC for insulin i serum ble økt 1,5 ganger og maksimal konsentrasjon 1,6 ganger. Den eksakte mekanismen for denne interaksjonen er uklar.

I en studie foretatt på friske frivillige gav samtidig administrasjon av repaglinid (en enkeltdose på 0,25 mg) og ciklosporin (gjentatt dose på 100 mg) en økning i AUC og Cmax for repaglinid på henholdsvis cirka 2,5 ganger og 1,8 ganger. Da interaksjonen ikke er etablert med doser høyere enn 0,25 mg for repaglinid, bør samtidig bruk av ciklosporin og repaglinid unngås. Dersom kombinasjonen viser seg å være nødvendig, bør omhyggelig blodglukosekontroll og klinisk oppfølging utføres (se pkt. 4.4).

I en interaksjonsstudie med friske frivillige resulterte samtidig tilførsel av deferasiroks (30 mg/kg/dag, 4 dager), en moderat CYP2C8- og CYP3A4-inhibitor, og repaglinid (enkeltdose, 0,5 mg) i en 2,3 ganger økt systemisk eksponering (AUC) av repaglinid (90 % KI [2,03-2,63]) i forhold til kontrollgruppen, 1,6 ganger økning i Cmax (90 % KI [1,42-1,84]) og en liten signifikant nedgang i blodglukoseverdier. Da interaksjonen ikke er etablert med doser høyere enn 0,5 mg for repaglinid, bør samtidig bruk av deferasiroks og repaglinid unngås. Dersom kombinasjonen viser seg å være nødvendig, bør omhyggelig blodglukosekontroll og klinisk oppfølging utføres (se pkt. 4.4).

I en interaksjonsstudie med friske frivillige ble repaglinideksponering (AUC0–∞) økt 5,1 ganger ved samtidig administrasjon av klopidogrel (300 mg metningsdose (ladningsdose)), en CYP2C8-inhibitor, og repaglinideksponering (AUC0–∞) ble økt 3,9 ganger ved kontinuerlig administrasjon (75 mg daglig dose). Det ble observert en liten signifikant nedgang i blodglukoseverdier. Da sikkerhetsprofilen for denne kombinasjonen ikke er fastslått hos disse pasientene, bør samtidig bruk av klopidogrel og repaglinid unngås. Hvis det er nødvendig å gi klopidogrel og repaglinid samtidig, bør omhyggelig blodglukosekontroll og tett klinisk observasjon utføres (se pkt. 4.4).

Betablokkere kan maskere symptomene på hypoglykemi.

Samtidig behandling med cimetidin, nifedipin, østrogen eller simvastatin med repaglinid, alle CYP3A4 substrater, viste ingen signifikant endring i farmakokinetiske parametere av repaglinid.

Repaglinid hadde ingen klinisk relevant effekt på de farmakokinetiske egenskapene til digoksin, teofyllin eller warfarin ved ”steady state”, ved tilførsel til friske frivillige forsøkspersoner. Dosejustering av disse substansene er derfor ikke nødvendig ved samtidig behandling med repaglinid.

Følgende stoffer kan redusere den hypoglykemiske effekten av repaglinid:

Orale antikonseptiva, rifampicin, barbiturater, karbamazepin, tiazider, kortikosteroider, danazol, thyreoideahormoner og sympatomimetika.

Når disse stoffene administreres til en pasient som bruker repaglinid, eller seponeres, bør pasienten observeres nøye med hensyn til endringer i blodglukosenivå.

Når repaglinid brukes sammen med andre legemidler som i likhet med repaglinid hovedsakelig utskilles via gallen, bør muligheten for interaksjon vurderes.

Pediatrisk populasjon

Ingen interaksjonsstudier er blitt utført hos barn og ungdom.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det er ikke utført noen studier av repaglinid hos gravide kvinner. Repaglinid bør unngås under graviditet.

Amming

Det er ikke utført noen studier av repaglinid hos ammende kvinner. Repaglinid bør ikke brukes av ammende kvinner.

Fertilitet

Data fra dyrestudier der det ble undersøkt effekter på embryoføtal utvikling, utvikling av avkommet og utskillelse i melk er beskrevet under pkt. 5.3.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Prandin har ingen direkte påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, men Prandin kan forårsake hypoglykemi.

Pasientene bør rådes til å ta særlige forholdsregler for å unngå hypoglykemi ved bilkjøring. Dette er særlig viktig for pasienter som har nedsatt eller manglende oppmerksomhet på varselssymptomer på hypoglykemi, eller som opplever hyppige hypoglykemiske episoder. I disse tilfellene bør det vurderes om bilkjøring er tilrådelig.

4.8 Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

De hyppigst rapporterte bivirkningene er endringer i blodglukosenivåer, dvs. hypoglykemi. Forekomsten av slike bivirkninger avhenger av individuelle faktorer slik som kostvaner, dose, fysisk aktivitet og stress.

Tabellarisk liste over bivirkninger

Basert på erfaringene med repaglinid og andre antidiabetika er følgende bivirkninger observert: Frekvensene defineres som: Vanlige (≥1/100 til <1/10); mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100); sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000); svært sjeldne (<1/10 000) og ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Forstyrrelser i immunsystemet

Allergiske reaksjoner*

Svært sjeldne

 

 

 

Stoffskifte- og ernæringsbetingede

Hypoglykemi

Vanlige

sykdommer

 

 

Hypoglykemisk koma og

Ikke kjent

 

 

hypoglykemisk

 

 

bevisstløshet

 

 

 

 

Øyesykdommer

Refraksjonsforstyrrelser*

Svært sjeldne

 

 

 

Hjertesykdommer

Kardiovaskulær sykdom

Sjeldne

 

 

 

Gastrointestinale sykdommer

Magesmerter, diaré

Vanlige

 

 

 

 

Oppkast, forstoppelse

Svært sjeldne

 

 

 

 

Kvalme

Ikke kjent

 

 

 

Sykdommer i lever og galleveier

Unormal leverfunksjon,

Svært sjeldne

 

leverenzymstigning*

 

 

 

 

Hud- og underhudssykdommer

Hypersensitivitet*

Ikke kjent

*se avsnittet Beskrivelse av utvalgte bivirkninger nedenfor

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Allergiske reaksjoner

Systemiske hypersensitivitetsreaksjoner (f.eks. anafylaktisk reaksjon), eller immunologiske reaksjoner som vaskulitt.

Refraksjonsforstyrrelser

Det er kjent at endringer i blodglukosenivået kan føre til forbigående synsforstyrrelser, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Slike forstyrrelser er bare rapportert i meget få tilfeller etter oppstart med repaglinid. I kliniske studier resulterte ingen av disse tilfellene i seponering av behandlingen med repaglinid.

Unormal leverfunksjon, leverenzymstigning

Det er rapportert isolerte tilfeller av leverenzymstigning ved behandling med repaglinid. De fleste tilfellene var milde og forbigående, og meget få pasienter måtte avbryte behandlingen på grunn av leverenzymstigning. I svært sjeldne tilfeller er det rapportert alvorlig leverdysfunksjon.

Hypersensitivitet

Hypersensitivitetsreaksjoner på huden i form av erythema, kløe, utslett og urticaria kan forekomme. Det er ingen grunn til å forvente kryssallergi med sulfonylureapreparater, da denne typen preparater har en annen kjemisk struktur.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Repaglinid har vært gitt med ukentlig opptrapping av dosen fra 4 mg til 20 mg fire ganger daglig over seks uker. Dette ga ikke anledning til bekymring for pasientens sikkerhet. Ettersom hypoglykemi i denne studien ble unngått ved hjelp av økt kaloriinntak, kan en relativ overdosering resultere i en unormalt kraftig blodglukosesenkende effekt med utvikling av symptomer på hypoglykemi (svimmelhet, svetting, tremor, hodepine osv.). Hvis disse symptomene oppstår, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å korrigere det lave blodglukosenivået (orale karbohydrater). Alvorligere hypoglykemi med kramper, bevisstløshet eller koma skal behandles med intravenøs glukose.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Midler til diabetesbehandling, andre blodglukosesenkende midler, ekskl. insulin ATC-kode: A10B X02

Virkningsmekanisme

Repaglinid er et oralt korttidsvirkende antidiabetikum som stimulerer insulinsekresjonen. Repaglinid senker blodglukosenivået raskt ved å stimulere sekresjon av insulin fra pankreas. Denne effekten er avhengig av fungerende β-celler i de Langerhanske øyer.

Repaglinid lukker ATP-avhengige kaliumkanaler i β-cellenes membraner via et målprotein forskjellig fra andre β-celle stimulerende antidiabetika. På denne måten depolariseres β-cellen, og dette medfører en åpning av kalsiumkanalene. Den resulterende økte kalsiuminnstrømningen stimulerer insulinsekresjon fra β-cellen.

Farmakodynamiske effekter

Hos pasienter med type 2-diabetes inntraff den insulinotrope måltidsresponsen innen 30 minutter etter en oral dose av repaglinid. Dette resulterte i en blodglukosesenkende effekt under hele måltidet. De forhøyde insulinnivåene vedvarte ikke etter selve måltidsbelastningen. Konsentrasjonen av repaglinid i plasma sank hurtig, og fire timer etter administrering var det lave konsentrasjoner i plasma hos pasienter med type 2-diabetes.

Klinisk effekt og sikkerhet

En doseavhengig blodglukosereduksjon ble vist hos pasienter med type 2-diabetes som fikk repaglinid i doser fra 0,5 mg til 4 mg.

Resultater fra kliniske forsøk har vist at repaglinid doseres optimalt i forbindelse med hovedmåltidene (preprandial dosering).

Dosen tas vanligvis innen 15 minutter før måltidet, men tidspunktet kan variere fra umiddelbart før måltidet til opptil 30 minutter før måltidet.

En epidemiologisk studie indikerte en økt risiko for akutt koronarsyndrom hos repaglinidbehandlede pasienter sammenlignet med pasienter behandlet med sulfonylurea (se pkt. 4.4 og 4.8).

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Repaglinid absorberes raskt fra mage-tarmkanalen, og dette fører til en hurtig økning i konsentrasjonen av virkestoffet i plasma. Maksimal plasmakonsentrasjon inntreffer innen én time etter inntak. Etter å ha nådd maksimumsnivået reduseres plasmakonsentrasjonen raskt.

Farmakokinetikken til repaglinid karakteriseres ved en gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet på 63 % (CV 11 %).

Det ble ikke observert klinisk relevante forskjeller i de farmakokinetiske egenskapene til repaglinid når repaglinid ble gitt 0, 15 eller 30 minutter før et måltid eller i forbindelse med faste.

Det er påvist en høy interindividuell variasjon (60 %) av repaglinid-plasmakonsentrasjonen i de kliniske forsøkene. Den intraindividuelle variasjonen er lav til moderat (35 %), og ettersom repaglinid titreres til ønsket effekt, påvirkes ikke effekten av den interindividuelle variasjonen.

Distribusjon

Farmakokinetikken til repaglinid er karakterisert ved et lavt distribusjonsvolum, 30 l (svarende til fordeling i intracellulærvæsken), og har høy bindingsaffinitet til plasmaproteiner i mennesker (over 98 %).

Eliminasjon

Repaglinid elimineres raskt innen fire til seks timer fra blodet. Halveringstiden for eliminering i plasma er ca. én time.

Repaglinid metaboliseres nesten fullstendig, og det er ikke påvist noen metabolitter med klinisk relevant hypoglykemisk effekt.

Repaglinid og dets metabolitter utskilles primært via gallen. En liten del (mindre enn 8 %) av inntatt dose kan påvises i urinen, fortrinnsvis som metabolitter. Mindre enn 1 % av repaglinid utskilles i feces.

Spesielle pasientgrupper

Repaglinideksponering er økt hos pasienter med leverinsuffisiens og hos eldre pasienter med type 2- diabetes. AUC (SD) etter en enkeltdose på 2 mg (4 mg hos pasienter med leverinsuffisiens) var

31,4 ng/ml x time (28,3) hos friske frivillige forsøkspersoner, 304,9 ng/ml x time (228,0) hos pasienter med leverinsuffisiens og 117,9 ng/ml x time (83,8) hos eldre pasienter med type 2-diabetes.

Etter en 5 dager lang behandling med repaglinid (2 mg x 3/dag) hos pasienter med alvorlig svekket nyrefunksjon (kreatininclearance: 20–39 ml/min.), viste resultatene en signifikant fordobling av eksponering (AUC) og halveringstid (t1/2 ) sammenlignet med pasienter med normal nyrefunksjon.

Pediatrisk populasjon

Ingen data er tilgjengelig.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering, gentoksisitet eller karsinogenitet.

Repaglinid er vist å ikke være teratogent i dyrestudier. Embryotoksisitet, unormal utvikling av lemmer hos rottefostre og nyfødte unger ble observert hos hunnrotter eksponert for høye doser i siste del av drektigheten og i ammeperioden. Repaglinid ble påvist i melken hos dyr.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Mikrokrystallinsk cellulose (E 460)

Kalsiumhydrogenfosfat, vannfritt

Maisstivelse

Kaliumpolakrilin

Povidon (polyvidon)

Glyserol 85 %

Magnesiumstearat

Meglumin

Poloksamer

Jernoksid, rød (E 172)

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

5 år.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Blisterpakningen (aluminium/aluminium) inneholder henholdsvis 30, 90, 120 eller 270 tabletter. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Ingen spesielle forholdsregler.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Novo Nordisk A/S

Novo Allé

DK-2880 Bagsværd

Danmark

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMRE

EU/1/00/162/015-17, EU/1/00/162/019

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 29. januar 2001

Dato for siste fornyelse: 23. juli 2008

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http:// www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter