Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Quinsair (levofloxacin) – Preparatomtale - J01MA12

Updated on site: 09-Oct-2017

Medikamentets navnQuinsair
ATC-kodeJ01MA12
Stofflevofloxacin
ProdusentHorizon Pharma Europe BV

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pkt. 4.8 for informasjon om bivirkningsrapportering.

1.LEGEMIDLETS NAVN

Quinsair 240 mg inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver ml med inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning, inneholder levofloksacinhemihydrat som tilsvarer 100 mg med levofloksacin. Hver ampulle inneholder 240 mg med levofloksacin.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning.

Gjennomsiktig, lysegul løsning.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Quinsair er indisert for behandling av kroniske lungeinfeksjoner på grunn av Pseudomonas aeruginosa hos voksne pasienter med cystisk fibrose (CF, se pkt. 5.1).

Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer om riktig bruk av antibakterielle midler.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Den anbefalte dosen er 240 mg (én ampulle) administrert ved inhalasjon to ganger daglig (se pkt. 5.2).

Quinsair tas i vekslende sykluser på 28 dager på behandling etterfulgt av 28 dager av behandling. Behandling i syklus kan fortsettes så lenge legen vurderer at pasienten får klinisk nytte av det.

Dosene skal inhaleres så nær 12 timer fra hverandre som mulig.

Hvis det hoppes over en dose, skal den tas så snart pasienten husker det, forutsatt at det gis et intervall på minst 8 timer før inhalasjon av neste dose. Pasienter skal ikke inhalere innholdet av mer enn én ampulle for å kompensere for en dose som er hoppet over.

Hvis akutt symptomatisk bronkospasme forekommer etter å ha fått Quinsair, kan pasienter ha nytte av bruken av hurtigvirkende inhalert bronkodilator minst 15 minutter til 4 timer før etterfølgende doser (se pkt. 4.4 og 4.8).

Eldre pasienter (≥ 65 år gammel)

Sikkerhet og effekt av Quinsair hos eldre pasienter med CF har ikke blitt fastslått.

Nedsatt nyrefunksjon

Det er ikke nødvendig å justere doser hos pasienter med mildt til moderat nedsatt nyrefunksjon (estimert kreatininclearance ≥ 20 ml/min ved bruk av Cockcroft-Gault-formelen). Quinsair anbefales ikke for bruk hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance ˂ 20 ml/min).

Nedsatt leverfunksjon

Ingen dosejustering er nødvendig (se pkt. 5.2).

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av Quinsair hos barn i alderen ˂ 18 år har ennå ikke blitt fastslått.

For tiden tilgjengelige data er beskrevet i pkt. 4.8, 5.1 og 5.2, men ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Administrasjonsmåte

Bruk til inhalasjon

Når en ampulle er åpnet, skal innholdet brukes umiddelbart (se pkt. 6.6).

For pasienter som blir behandlet med flere inhalasjonsbehandlinger, anbefales følgende administrasjonsrekkefølge:

1.Bronkodilatorer

2.Dornase alfa

3.Teknikker for klaring av luftveier

4.Quinsair

5.Inhalerte steroider

Quinsair skal bare brukes med Zirela-nebulisatorhåndsettet (inkludert et Zirela-aerosolhode) som følger med i pakningen, som skal kobles på en eBase-kontroller eller en eFlow rapid-kontrollenhet (se pkt. 6.6). Produsentens bruksanvisning for Zirela-nebulisatorsystem må gjennomgås før første bruk av Quinsair.

In vitro-studier der Zirela-nebulisatorsystemet brukes med Quinsair har demonstrert følgende egenskaper for legemiddeltilførsel: aerodynamisk massemediandiameter (dråpestørrelsesdistribusjon): 3,56 mikrometere (1,51 geometrisk standardavvik); legemiddeltilførselshastighet: 24,86 mg/minutt (4,05 standardavvik, SD) og total mengde legemiddel tilført: 236,1 mg (7,1 SD). Zirela- nebulisatorsystemet ble brukt til å administrere Quinsair i de kliniske studiene beskrevet i pkt. 5.1.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller andre quinoloner eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Historikk av senelidelser relatert til administrasjon av fluoroquinoloner

Epilepsi

Graviditet

Ammende kvinner

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Overfølsomhetsreaksjoner

Levofloksacin kan forårsake alvorlige, potensielt dødelige overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. inkludert angioødem og anafylaktisk sjokk).

Alvorlige bulløse reaksjoner

Tilfeller av alvorlige bulløse hudreaksjoner, for eksempel Stevens-Johnson-syndrom eller toksisk epidermal nekrolyse har blitt rapportert ved systemisk administrasjon av levofloksacin (se pkt. 4.8).

Sykdommer i lever og galleveier

Tilfeller av levernekrose opptil dødelig leversvikt har blitt rapportert med systematisk administrert levofloksacin, primært hos pasienter med alvorlig underliggende sykdom (f.eks. sepsis, se pkt. 4.8). Pasienter må rådes til å stoppe behandlingen og kontakte legen sin hvis tegn og symptomer på leversykdom utvikler seg, for eksempel anoreksi, gulsott, mørk urin, pruritus eller øm mage.

Forlengelse av QT-intervall

Det bør utvises forsiktighet ved bruk av fluoroquinoloner, inkludert levofloksacin, hos pasienter med kjente risikofaktorer for forlengelse av QT-intervallet (se pkt. 4.5, 4.8 og 4.9), for eksempel:

Medfødt langt QT-syndrom

Samtidig bruk av virkestoffer som er kjent for å forlenge QT-intervallet (f.eks. antiarytmika klasse IA og III, trisykliske antidepressiver, makrolider, antipsykotika)

Ukorrigert elektrolyttubalanse (f.eks. hypokalemi, hypomagnesemi)

Hjertesykdom (f.eks. hjertesvikt, hjerteinfarkt, bradykardi)

Eldre pasienter og kvinner kan være mer følsomme overfor QT-forlengende legemidler. Derfor må det utvises forsiktighet når fluoroquinoloner, inkludert levofloksacin, brukes hos disse populasjonene.

Pasienter predisponert for anfall

Quinoloner kan senke terskelen for anfall og kan utløse anfall (se pkt. 4.8). Levofloksacin er kontraindisert hos pasienter med en historikk av epilepsi (se pkt. 4.3) og skal, som med andre quinoloner, brukes med ekstrem forsiktighet hos pasienter predisponert for anfall eller som går på samtidig behandling med virkestoffer som senker terskelen for cerebrale anfall, for eksempel teofyllin (se pkt. 4.5).

Psykotiske reaksjoner

Psykotiske reaksjoner har blitt rapportert hos pasienter som får quinoloner, inkludert levofloksacin. I svært sjeldne tilfeller har disse videreutviklet seg til selvmordstanker og selvskadende adferd – noen ganger etter bare én dose med levofloksacin (se pkt. 4.8). Forsiktighet anbefales dersom levofloksacin brukes hos psykotiske pasienter eller hos pasienter med en historikk av psykiatrisk sykdom.

Perifer nevropati

Perifer sensorisk nevropati og perifer sensorisk motornevropati har blitt rapportert hos pasienter som får fluoroquinoloner, inkludert levofloksacin, som kan være hurtig i debuten (se pkt. 4.8). Levofloksacin må seponeres dersom pasienten opplever symptomer på nevropati, for å forhindre utviklingen av en irreversibel tilstand.

Eksaserbasjon av myasthenia gravis

Fluoroquinoloner, inkludert levofloksacin, har nevromuskulær blokkeringsaktivitet som kan eksaserbere muskelsvakhet hos pasienter med myasthenia gravis. Bivirkninger etter markedsføring, inkludert dødsfall og behov for respiratorisk hjelp, har blitt assosiert med fluoroquinolon-bruk hos pasienter med myasthenia gravis. Levofloksacin anbefales ikke hos pasienter med en kjent historikk av myasthenia gravis.

Tendinitt

Tendinitt og seneruptur, noen ganger bilateral, kan forekomme innen 48 timer av behandlingsstart med levofloksacin og har blitt rapportert opptil flere måneder etter seponering av behandling. Risikoen for

tendinitt og seneruptur økes hos pasienter over 60 år, hos pasienter som tar daglige doser på 1000 mg, og hos pasienter som bruker kortikosteroider.

Tendinitt ble rapportert hos pasienter med CF som fikk Quinsair, som en mindre vanlig bivirkning under kliniske studier (se pkt. 4.8).

Bronkospasme

Bronkospasme er en komplikasjon assosiert med inhalerte behandlinger, inkludert Quinsair (se

pkt. 4.8). Hvis det oppstår akutt, symptomatisk bronkospasme etter å ha fått behandling, kan pasienter ha nytte av å bruke en hurtigvirkende inhalert bronkodilator før etterfølgende doser (se pkt. 4.2).

Blodstyrtning

Bruken av inhalerte legemidler kan indusere en hosterefleks. Administrasjon av Quinsair hos pasienter med klinisk signifikant blodstyrtning bør kun gjennomføres dersom fordelene ved behandlingen anses å oppveie for risikoene ved å indusere ytterligere blødning.

Pasienter med glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel

Pasienter med latente eller faktiske mangler i glukose-6-fosfat-dehydrogenaseaktivitet kan være utsatt for hemolytiske reaksjoner når de behandles med quinolonantibakterielle midler. Derfor må forekomst av hemolyse overvåkes hos disse pasientene dersom levofloksacin må brukes.

Pasienter behandlet med vitamin K-antagonister

På grunn av mulige økninger i koagulasjonstester (PT/INR) og/eller blødning hos pasienter behandlet med levofloksacin i kombinasjon med en vitamin K-antagonist (f.eks. warfarin), skal koagulasjonstester overvåkes når disse virkestoffene gis samtidig (se pkt. 4.5).

Dysglykemi

Som med alle quinoloner har forstyrrelser i blodglukose, inkludert både hypoglykemi og hyperglykemi, blitt rapportert, som regel hos diabetiske pasienter som får samtidig behandling med et oralt hypoglykemisk middel (f.eks. glibenklamid) eller med insulin. Hos diabetiske pasienter anbefales grundig overvåkning av blodglukose (se pkt. 4.8).

Clostridium difficile-assosiert sykdom

Diaré, spesielt hvis den er alvorlig, vedvarende og/eller blodig, under eller etter behandling med levofloksacin (også flere uker etter behandling), kan være symptom på Clostridium difficile-assosiert sykdom (CDAD). CDAD kan strekke seg fra mild til livstruende i alvorlighetsgrad, og den mest alvorlige formen er pseudomembranøs kolitt.

Resistens overfor levofloksacin, andre antibakterielle midler og behandlingsfrembrutte mikroorganismer

Utviklingen av fluoroquinolon-resistent P. aeruginosa og superinfeksjon med fluoroquinolon- uimottakelige mikroorganismer representerer en potensiell risiko assosiert med bruken av Quinsair.

Synslidelser

Dersom synet blir svekket eller det oppleves noen effekter på øynene, må en øyespesialist konsulteres umiddelbart (se pkt. 4.7 og 4.8).

Forhindring av fotosensibilisering

Fotosensibilisering har blitt rapportert med levofloksacin (se pkt. 4.8). Det anbefales at pasienter ikke skal eksponere seg unødvendig for sterkt sollys eller kunstig UV-stråling (f.eks. solstrålelampe, solarium) under behandling og i 48 timer etter seponering av behandling for å forhindre fotosensibilisering.

Interferens med laboratorietester

Hos pasienter behandlet med levofloksacin kan påvisning av opiater i urin gi falske positive resultater. Det kan være nødvendig å bekrefte positive opiatscreeninger ved hjelp av mer spesifikke metoder.

Levofloksacin kan hemme veksten av Mycobacterium tuberculosis og kan derfor gi falske negative resultater i bakteriell diagnostisering av tuberkulose.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Effekt av andre legemidler på levofloksacin

Levofloksacin utskilles primært uendret i urinen, og metabolismen er minimal (se pkt. 5.2). Interaksjoner med CYP-hemmere eller -induktorer er derfor ikke forventet.

Teofyllin, fenbufen eller liknende, ikke-steriodale antiinflammatoriske legemidler

Ingen farmakokinetiske interaksjoner av levofloksacin ble funnet med teofyllin i en klinisk studie. En tydelig reduksjon av terskelen for cerebrale anfall kan imidlertid forekomme når quinoloner gis samtidig med teofyllin, ikke-steroidale antiinflammatoriske legemidler eller stoffer som senker terskelen for anfall. Levofloksacin-konsentrasjoner var cirka 13% høyere sammen med fenbufen enn når den ble administrert alene.

Probenecid og cimetidin

Nyreclearance for levofloksacin ble redusert med cimetidin (24%) og probenecid (34%). Dette er fordi begge virkestoffene er i stand til å blokkere den renale tubulære utskillelsen av levofloksacin. Ved de testede dosene i studien er det imidlertid usannsynlig at de statistisk signifikante kinetiske forskjellene er av klinisk relevans. Forsiktighet må utvises når levofloksacin administreres samtidig med virkestoffer som påvirker den tubulære renale utskillelsen, for eksempel probenecid og cimetidin, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Annen relevant informasjon

Kliniske farmakologistudier har vist at farmakokinetikken til levofloksacin ikke ble berørt i noen klinisk relevant grad når levofloksacin ble administrert sammen med de følgende virkestoffene: kalsiumkarbonat, digoksin, glibenklamid og ranitidin.

Effekt av levofloksacin på andre legemidler

CYP1A2-substrater

I en farmakokinetisk interaksjonsstudie påvirket ikke levofloksacin farmakokinetikken til teofyllin (som er et probesubstrat for CYP1A2), noe som indikerer at levofloksacin ikke er en CYP1A2- hemmer.

CYP2C9-substrater

En in vitro-studie indiserte et lavt potensial for interaksjon mellom levofloksacin og CYP2C9- substrater.

Interaksjoner mediert av effekter på transportører

In vitro-studier demonstrerte at hemming av nøkkeltransportører assosiert med legemiddeldisposisjon i nyren (organisk aniontransporterende polypeptid-1B1 (OATP1B1), OATP1B3, organisk

aniontransportør-1 (OAT1), OAT3 og organisk kationtransportør-2 (OCT2)) ved eksponeringer etter inhalasjon av 240 mg levofloksacin to ganger daglig, er lav.

Videre antyder ikke kliniske data interaksjon med P-glykoproteinsubstrater (P-gp) som digoksin.

Ciklosporin

Halveringstiden til ciklosporin økte med 33% ved samtidig administrasjon med levofloksacin.

Vitamin K-antagonister

Det er rapportert om mulig økning av verdier i koagulasjonstester (PT/INR) og/eller blødning, som kan være alvorlig, hos pasienter behandlet med levofloksacin i kombinasjon med en vitamin K- antagonist (f.eks. warfarin). Koagulasjonstester må derfor overvåkes hos pasienter behandlet med vitamin K-antagonister (se pkt. 4.4).

Virkestoffer kjent for å forlenge QT-intervallet

Levofloksacin må brukes med forsiktighet hos pasienter som får virkestoffer kjent for å forlenge QT- intervallet (f.eks. antiarytmika klasse IA og III, trisykliske antidepressiver, makrolider, antipsykotika).

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det er en begrenset mengde data på bruk av levofloksacin hos gravide kvinner. Dyrestudier med levofloksacin indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter med hensyn på reproduksjonstoksisitet (se pkt. 5.3).

I fraværet av data fra mennesker og funn i ikke-kliniske studier som antyder en risiko for skade fra fluoroquinoloner på det vektbærende brusket til den voksende organismen, er imidlertid bruken av Quinsair kontraindisert under graviditet (se pkt. 4.3 og 5.3).

Amming

Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon om utskillelse av levofloksacin i morsmelk hos mennesker.

I mangel på data fra mennesker og funn i ikke-kliniske studier som antyder en risiko for skade fra fluoroquinoloner på det vektbærende brusket til den voksende organismen, er bruken av Quinsair kontraindisert hos ammende kvinner (se pkt. 4.3 og 5.3).

Fertilitet

Levofloksacin forårsaket ingen nedsatt fertilitet eller reproduksjonsprestasjon hos rotter (se pkt. 5.3).

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Noen bivirkninger (f.eks. tretthet, asteni, synsforstyrrelser, svimmelhet) kan svekke pasientens evne til å konsentrere seg og å reagere. Pasienter som opplever slike symptomer, skal rådes til ikke å kjøre eller bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

Sikkerheten av den anbefalte dosen med Quinsair ble evaluert hos 472 pasienter med CF fra to dobbeltblinde, placebokontrollerte enkelsyklusstudier og fra en aktiv-sammenligningsstudie med en valgfri, ukontrollert oppfølging.

De hyppigst rapporterte bivirkningene var hoste / produktiv hoste (54%), dysgeusi (30%) og tretthet/asteni (25%).

Tabulert liste over bivirkninger rapportert med Quinsair

Bivirkningene med i alle fall en rimelig mulighet for et kausalt forhold til Quinsair, presenteres i henhold til MedDRA-systemorganklassifikasjon. Bivirkningene er rangert etter frekvens med de hyppigste bivirkningene først. Frekvenskategoriene er definert ved bruk av følgende konvensjon: svært vanlige (≥ 1/10); vanlige (≥ 1/100 til < 1/10); mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100); sjeldne

(≥ 1/10 000 til < 1/1000); svært sjeldne (< 1/10 000); og ikke kjent (kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data).

Organklassesystem

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

 

(≥ 1/10)

(≥ 1/100 til

(≥ 1/1000 til

 

 

< 1/10)

< 1/100)

Infeksiøse og

 

Vulvovaginal

Oral soppinfeksjon

parasittære

 

mykotisk infeksjon

 

sykdommer

 

 

 

Sykdommer i blod og

 

 

Anemi*,

lymfatiske organer

 

 

Nøytropeni*

Forstyrrelser i

 

 

Hypersensitivitet*

immunsystemet

 

 

 

Stoffskifte- og

Anoreksi*

 

 

ernæringsbetingede

 

 

 

sykdommer

 

 

 

Psykiatriske lidelser

 

Insomni*

Angst*,

 

 

 

Depresjon*

Nevrologiske

Dysgeusi

Hodepine,

Hyposmi*,

sykdommer

 

Svimmelhet*

Somnolens*

Øyesykdommer

 

 

Synsforstyrrelse *

Sykdommer i øre og

 

Tinnitus*

Hørselstap *

labyrint

 

 

 

Hjertesykdommer

 

 

Takykardi*

Sykdommer i

Hoste /

Dysfoni

Bronkospasmer**,

respirasjonsorganer,

produktiv hoste,

 

Bronkial

thorax og

Dyspné,

 

hyperreaktivitet,

mediastinum

Endringer i

 

Obstruktiv

 

bronkielle

 

luftveissykdom

 

sekreter (volum

 

 

 

og viskositet)*,

 

 

 

Blodstyrtning*

 

 

Gastrointestinale

 

Kvalme,

Brekninger,

sykdommer

 

Oppkast,

Dyspepsi*,

 

 

Abdominal smerte*,

Flatulens*

 

 

Diaré*,

 

 

 

Forstoppelse*

 

Sykdommer i lever og

 

 

Hepatitt*,

galleveier

 

 

Hyperbilirubinemi*

Hud- og

 

Utslett

Urtikaria*,

underhudssykdommer

 

 

Pruritus*

Sykdommer i

 

Artralgi,

Tendinitt,

muskler, bindevev og

 

Myalgi*

Kostokondritt,

skjelett

 

 

Leddstivhet

Sykdommer i nyre og

 

 

Nyresvikt*

urinveier

 

 

 

Generelle lidelser og

Tretthet/asteni,

Pyreksi

 

reaksjoner på

Redusert

 

 

administrasjonsstedet

mosjonstoleranse

 

 

Undersøkelser

Vekttap**,

Økt alanin-

Unormal

 

Redusert tvunget

aminotransferase,

leverfunksjonstest,

 

ekspiratorisk

Økt aspartat-

Økt alkalin

 

volum*

aminotransferase,

fosfatase i blodet*,

 

 

Redusert

Forlenget

 

 

lungefunksjonstest*,

elektrokardiogram

 

 

Økt og nedsatt

QT*,

 

 

blodglukose*,

Økt øsinofiltall*,

 

 

Økt kreatinin i

Redusert

 

 

blodet*

blodplatetall*

 

 

Unormale

 

 

 

pustelyder*

 

*Bivirkninger med usikker forbindelse til Quinsair, men som er kjent for å være assosiert med systemisk administrasjon av levofloksacin og/eller kan være assosiert med Quinsair, og som ble rapportert hyppigere enn med placebo i kliniske studier.

**Se avsnittet under hvis du vil ha mer informasjon.

Tabulert liste over ytterligere bivirkninger rapportert etter systemisk administrasjon av levofloksacin

Bivirkningene med i alle fall en rimelig mulighet for et kausalt forhold til levofloksacin, presenteres i henhold til MedDRA-systemorganklassifikasjon. Bivirkningene er rangert etter frekvens med de mest alvorlige bivirkningene først. Frekvenskategoriene er definert ved bruk av følgende konvensjon: svært vanlige (≥ 1/10); vanlige (≥ 1/100 til < 1/10); mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100); sjeldne

(≥ 1/10 000 til < 1/1000); svært sjeldne (< 1/10 000); og ikke kjent (kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data).

Organklassesystem

Mindre

Sjeldne

Ikke kjent (kan ikke

 

vanlige

(≥ 1/10 000 til

anslås ut fra

 

(≥ 1/1000 til

< 1/1000)

tilgjengelige data)

 

< 1/100)

 

 

Sykdommer i blod og

 

 

Pancytopeni*,

lymfatiske organer

 

 

Agranulocytose*,

 

 

 

hemolytisk anemi*

Forstyrrelser i

 

Angioødem

Anafylaktisk sjokk,

immunsystemet

 

 

Anafylaktoid sjokk

Stoffskifte- og

 

 

Hypoglykemisk koma

ernæringsbetingede

 

 

 

sykdommer

 

 

 

Psykiatriske lidelser

Forvirret

Psykotiske

Psykotiske sykdommer

 

tilstand,

reaksjoner (f.eks.

med selvskadende adferd

 

Nervøsitet

hallusinasjoner,

inkludert

 

 

paranoia),

selvmordstanker eller

 

 

Agitasjon,

selvmordsforsøk

 

 

Unormale

 

 

 

drømmer,

 

 

 

Mareritt

 

Nevrologiske

Tremor

Konvulsjon,

Perifer sensorisk

sykdommer

 

Parestesi

nevropati,

 

 

 

Perifer sensorisk

 

 

 

motornevropati,

 

 

 

Parosmi inkludert

 

 

 

anosmi,

 

 

 

Dyskinesi,

 

 

 

Ekstrapyramidal sykdom,

 

 

 

 

Agevsi,

 

 

 

 

Synkope,

 

 

 

 

Benign intrakraniell

 

 

 

 

hypertensjon

 

Øyesykdommer

 

 

Forbigående synstap

 

Sykdommer i øre og

Vertigo

 

 

 

labyrint

 

 

 

 

Hjertesykdommer

 

Palpitasjon

Ventrikulær takykardi,

 

 

 

 

Ventrikulær arytmi og

 

 

 

 

torsade de pointes

 

Karsykdommer

 

Hypotensjon

 

 

Sykdommer i

 

 

Allergisk pneumonitt

 

respirasjonsorganer,

 

 

 

 

thorax og

 

 

 

 

mediastinum

 

 

 

 

Sykdommer i lever og

 

 

Gulsott og alvorlig

 

galleveier

 

 

leverskade, inkludert

 

 

 

 

tilfeller av dødelig akutt

 

 

 

 

leversvikt

 

Hud- og underhuds-

Hyperhidrose

 

Toksisk epidermal

 

sykdommer

 

 

nekrolyse,

 

 

 

 

Stevens-Johnson-

 

 

 

 

syndrom,

 

 

 

 

Erythema multiforme,

 

 

 

 

Fotosensitivitetsreaksjon,

 

 

 

 

Leukocytoklastisk

 

 

 

 

vaskulitt,

 

 

 

 

Stomatitt

 

Sykdommer i

 

Muskelsvakhet

Rabdomyolyse,

 

muskler, bindevev og

 

 

Seneruptur,

 

skjelett

 

 

Ligamentruptur,

 

 

 

 

Muskelruptur,

 

 

 

 

Artritt

 

Generelle lidelser og

 

 

Smerter (inkludert

 

reaksjoner på

 

 

smerter i rygg, bryst og

 

administrasjonsstedet

 

 

ekstremiteter)

 

* Se avsnittet under hvis

du vil ha mer informasjon.

 

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

 

Hvis akutt, symptomatisk bronkokonstriksjon forekommer etter å ha fått Quinsair, kan pasienter ha nytte av å bruke en hurtigvirkende inhalert bronkodilator før påfølgende doser (se pkt. 4.2 og 4.4).

Vekttap har blitt rapportert som en bivirkning under kliniske studier, men ble primært ansett som sykdomsrelatert fremfor legemiddelrelatert.

Alvorlige hematologiske bivirkninger, for eksempel pancytopeni, agranulocytose og hemolytisk anemi, har blitt rapportert etter systemisk administrasjon av levofloksacin. Frekvensen kan ikke anslås utifra tilgjengelige data.

Pediatrisk populasjon

I kliniske studier fikk 51 ungdommer med CF (≥ 12 til < 18 år) Quinsair 240 mg to ganger daglig og 6 ungdommer med CF fikk Quinsair 120 mg (n = 3) eller 240 mg (n = 3) én gang daglig. I tillegg fikk 14 barn med CF (≥ 6 til < 12 år) og 13 ungdommer med CF (≥ 12 til < 17 år) Quinsair 180 mg eller 240 mg én gang daglig i 14 dager. Basert på denne begrensede mengden med data ser det ikke ut som

at det er noen klinisk relevant forskjell i sikkerhetsprofilen til Quinsair i disse undergruppene av den pediatriske populasjonen sammenlignet med voksne.To tilfeller av artralgi har imidlertid blitt observert hos barn i kliniske studier med Quinsair og langvarige sikkerhetsdata mangler, spesielt med tanke på de effektene på brusk som er sett hos dyr (se pkt. 4.2 og 5.3).

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Ved overdosering skal symptomatisk behandling implementeres. Pasienten skal observeres og passende hydrering opprettholdes. EKG-overvåkning bør utføres på grunn av muligheten for forlengelse av QT-intervall. Hemodialyse, inkludert peritoneal dialyse og kontinuerlig ambulant peritoneal dialyse (CAPD) er ikke effektive for fjerning av levofloksacin fra kroppen. Det finnes ingen spesifikk motgift.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: antibakterielle midler for systemisk bruk, fluoroquinoloner ATC-kode: J01MA12

Levofloksacin er et antibakterielt middel i fluoroquinolon-klassen og er S (-) enantiomeret av det racemiske virkestoffet ofloksacin.

Virkningsmekanisme

Virkningsmekanismen til levofloksacin og andre fluoroquinolon-antimikrobielle midler involverer hemming av bakteriell DNA-gyrase og topoisomerase IV-enzymer.

PK/PD-forhold

Parametrene assosiert med de antibakterielle effektene av levofloksacin er Cmax/MIC- og AUC/MIC- forhold (Cmax = maksimal konsentrasjon ved infeksjonsstedet, AUC = område under kurven og MIC = minste inhibitoriske konsentrasjon).

Resistens

Resistens mot levofloksacin oppnås som regel gjennom en trinnvis prosess ved målstedsmutasjoner i DNA-gyrase og topoisomerase IV. Redusert mottakelighet for levofloksacin kan også være et resultat av innhenting av plasmider som koder proteiner som beskytter disse målene mot hemming. Redusert bakteriell permeabilitet (vanlig i P. aeruginosa) og utstrømningsmekanismer kan også gi eller bidra til resistens.

Kryssresistens mellom levofloksacin og andre fluoroquinoloner er observert.

Avbruddspunkter

Etablerte mottakelighetsavbruddspunkter for systemisk (oral eller intravenøs) administrasjon av levofloksacin gjelder ikke levering ved inhalasjon.

Klinisk effekt

Klinisk effekt ble demonstrert i to placebokontrollerte studier og én aktiv-sammenligningsstudie hos 448 pasienter randomisert til å få Quinsair 240 mg to ganger daglig.

Det ble utført to randomiserte, dobbeltblinde placebokontrollerte kliniske enkelsyklusstudier (studiene 204 og 207) hos pasienter med CF kronisk infisert med P. aeruginosa. Voksne og unge (≥ 12 til < 18 år og som veide ≥ 30 kg) pasienter som hadde en forventet FEV1-prosent på mellom 25 % og 85 %, ble innmeldt. Alle pasienter fikk også minst 3 runder med inhalert anti-pseudomonal antimikrobiell behandling i de 12 månedene (studie 204) eller 18 månedene (studie 207) før innmelding i studien, men ingen i de 28 dagene umiddelbart før innmelding i studien. I tillegg til studielegemidlet forble pasienter på standardbehandling for kronisk lungeinfeksjon. Totalt

259 pasienter ble randomisert til Quinsair 204 mg to ganger daglig i 28 dager (≥ 18 år, n = 226;

≥ 12 til < 18 år, n = 33), og 147 ble randomisert til placebo (≥ 18 år, n = 127; ≥ 12 til < 18 år, n = 20). Disse to placebokontrollerte studiene viste at 28 dager med behandling med Quinsair 240 mg to ganger daglig resulterte i signifikant forbedring i relativ endring fra baseline i forventet FEV1-prosent sammenlignet med placebo (se tabell 1).

Tabell 1: Relativ endring av forventet FEV1-prosent fra baseline til dag 28 i placebokontrollerte effekt- og sikkerhetsstudier av Quinsair hos pasienter med CF

 

 

Støttende studier

 

Forventet FEV1-prosent

Studie 207 (ITT)

Studie 204 (ITT) a

Placebo

Quinsair

Placebo

Quinsair

 

240 mg BID

240 mg BID

 

 

 

 

N = 110

N = 220

N = 37

N = 39

≥ 12 til < 18 år, n (%)

16 (14,5)

30 (13,6)

4 (10,8)

3 (7,7)

≥ 18 år, n (%)

94 (85,5)

190 (86,4)

33 (89,2)

36 (92,3)

Baseline-

56,32 (15,906)

56,53 (15,748)

52,4 (13,42)

48,8 (15,15)

gjennomsnitt(SD)

 

 

 

 

Relativ endring fra

1,24 (1,041)

3,66 (0,866)

-3,46 (2,828)

6,11 (2,929)

baseline til dag 28

LS-gjennomsnitt (SE)

 

 

 

 

Behandlingsforskjell ved

2,42 [0,53, 4,31];

9,57 [3,39, 15,75];

dag 28 [95 % KI]b

P = 0,012c

P = 0,0026c

KI = Konfidensintervall; FEV1 = forced expiratory volume in 1 second (tvunget ekspiratorisk volum på 1 sekund); ITT = intent to treat (all patients randomised) (hensikt å behandle (alle pasienter randomisert)); P = P-verdi; SD = standard deviation (Standardavvik); SE = standard error

(Standardfeil); ANCOVA = analysis of covariance (Analyse av kovarians).

a ANCOVA med vilkår for behandling, region, alder (16 til18 år, > 18 år) og baseline forventet FEV1-prosent som kvartiler. (Merk: I studie 204 ble ytterligere 38 pasienter randomisert til Quinsair 120 mg én gang daglig (≥ 18 år, n = 35; ≥ 16 til < 18 år, n = 3) og ytterligere 37 pasienter ble randomisert til Quinsair 240 mg én gang daglig (≥ 18 år, n = 34; ≥ 16 til < 18 år, n = 3).)

b LS-gjennomsnittsforskjell for Quinsair minus placebo. c Testet ved bruk av alfa på 0,05.

Studie 209 (kjernefase) var en randomisert, åpen, parallellgruppe-, aktivkontrollert, ikke- underlegenhetsstudie som sammenlignet Quinsair med tobramycin-inhalasjonsløsning (TIS) over 3 behandlingssykluser. Hver behandlingssyklus omfattet 28 dager med behandling med Quinsair 240 mg to ganger daglig eller TIS 300 mg to ganger daglig etterfulgt av 28 dager uten inhalerte

antibiotika. Voksne og unge (≥ 12 til < 18 år og som veide ≥ 30 kg) pasienter som hadde en forventet FEV1-prosent mellom 25 % og 85 %, ble innmeldt. Alle pasienter hadde også fått minst 3 runder med TIS i de 12 månedene før innmelding i studien, men ingen i de 28 dagene umiddelbart før innmelding i studien. I tillegg til studielegemidlet forble pasientene på standardbehandling for kronisk lungeinfeksjon. Totalt 189 pasienter ble randomisert til Quinsair 240 mg to ganger daglig (≥ 18 år,

n = 170; ≥ 12 til 18 år, n = 19) og 93 ble randomisert til TIS (≥ 18 år, n = 84; ≥ 12 til < 18 år, n = 9). Resultatene som ble oppnådd for de primære og sekundære endepunktene, er presentert i tabell 2.

Tabell 2: Resultater for de primære og nøkkelsekundære endepunktene i den aktivkontrollerte effekt- og sikkerhetsstudien av Quinsair hos pasienter med CF

 

Pivotal studie – studie 209 (Kjernefase; ITT)

Parameter

TIS

Quinsair

 

300 mg BID

240 mg BID

Behandlingsforskjell a

 

 

N = 93

N = 189

 

≥ 12 til < 18 år, n (%)

9 (9,7)

19 (10,1)*

 

≥ 18 år, n (%)

84 (90,3)

170 (89,9)

 

Forventet FEV1-prosent

53,20 (15,700)

54,78 (17,022)

 

Baseline-gjennomsnitt (SD)

 

 

 

 

Primært endepunkt:

 

 

 

Relativ endring i FEV1 fra

N = 93

N = 189

LS-gjennomsnitt

[95 % KI]:

Baseline til dag 28 i syklus 1

0,38 (1,262)b

2,24 (1,019)b

1,86 [-0,66, 4,39]c

 

 

 

Sekundært endepunkt:

 

 

 

Relativ endring i FEV1 fra

N = 84

N = 170

LS-gjennomsnitt

baseline til dag 28 i syklus 2

[95 % KI]:

-0,62 (1,352)b

2,35 (1,025)b

 

2,96 [-0,03, 5,95]

 

 

 

Relativ endring i FEV1 fra

N = 83

N = 166

LS-gjennomsnitt

[95 % KI]:

baseline til dag 28 i syklus 3

-0,09 (1,385)b

1,98 (1,049)b

2,07 [-1,01, 5,15]

 

 

 

Respiratorisk domene for

 

 

LS-gjennomsnitt

Spørreskjema om cystisk fibrose

 

 

N = 91

N = 186

[95 % KI]:

– revidert (CFQ-R)

-1,31 (1,576)b

1,88 (1,278)b

3,19 [0,05, 6,32]

Endring fra

 

 

P=0,046 e

baseline til dag 28 i syklus 1

 

 

 

 

 

Median tid til administrasjon av

N = 93

N = 189

Fareforhold [95 % KI]d:

anti-pseudominale

0,73 [0,53, 1,01]

110 dager

141 dager

antimikrobielle midler

P = 0,040e

 

 

Median tid til pulmonal

N = 93

N = 189

Fareforhold [95 % KI]d:

0,78 [0,57, 1,07]

eksaserbasjon

90,5 dager

131 dager

P = 0,154e

 

 

 

KI = Konfidensintervall; FEV1 = forced expiratory volume in 1 second (tvunget ekspiratorisk volum på 1 sekund); ITT = intent-to-treat (all patients randomised) (hensikt å behandle (alle pasienter randomisert)); P = P-verdi; SD = standard deviation (Standardavvik); SE = standard error (Standardfeil); TIS = tobramycin inhalation solution (Tobramycin-inhalasjonsløsning).

*Merk: Én ungdom som var randomisert til Quinsair 240 mg to ganger daglig mottok ikke studielegemidlet.

aBehandlingsforskjell for Quinsair minus TIS eller fareforhold for Quinsair/TIS. bLS-gjennomsnitt (SE).

cIkke-underlegenhet ble testet ved bruk av en forhåndsspesifisert, fast ikke-underlegenhetsmargin på 4% ved dag 28 av syklus 1.

dEstimater ble hentet fra Cox proporsjonal fareregresjonsmodell. e P-verdi bestemt ved hjelp av en loggrangeringstest.

Pasienter som fullførte studie 209 (kjernefase), kunne fortsette i den valgfrie oppfølgingsfasen for

3 ytterligere sykluser (dvs. 28 dager på behandling med Quinsair 240 mg to ganger daglig etterfulgt av 28 dager av behandlingen). Totalt 88 pasienter fikk minst 1 dose med Quinsair i studie 209 (oppfølgingsfase), 32 av disse hadde fått TIS, og 56 av disse hadde fått Quinsair i kjernefasen. Under oppfølgingsfasen var endring i LS-gjennomsnitt for forventet FEV1-prosent i området mellom 4,83% og 1,46% for alle de 3 ytterligere behandlingssyklusene. For oppfølgingsfasen var forbedringen i forventet FEV1-prosent mer markert på Quinsair enn på TIS (endring i LS-gjennomsnitt i forventet FEV1-prosent på TIS var i området mellom 0,97 % og 3,60% på tvers av syklusene 1 til 3 og mellom 4,00% og 6,91% på tvers av syklusene 4 til 6 på Quinsair). For undergruppen av pasienter som fikk

Quinsair gjennom kjerne- og oppfølgingsfasene (dvs. Syklusene 1 til 6), var endring i LS-gjennomsnitt i forventet FEV1-prosent i området mellom 3,6% og 4,6% bortsett fra i syklus 6 der den vær nær baseline (-0,15%). Proporsjonen av pasienter som fikk Quinsair gjennom kjerne- og oppfølgingsfasen i studie 209, med et høyeste levofloksacin MIC P. aeruginosa-isolat som overskrider 1 µg/ml, var tilsvarende på slutten av behandlingen under syklusene 1 og 3 i kjernefasen (76,6% til 82,3%) og ved slutten av behandlingen under syklusene 4 til 6 i oppfølgingsfasen (77,8% til 87,5%).

Pediatrisk populasjon

I studiene 204, 207 og 209 var den relative endringen i forventet FEV1-prosent fra baseline til behandlingsslutt i syklus 1 av tilsvarende betydning hos 51 ungdommer med CF (≥ 12 til < 18 år og som veide ≥ 30 kg) som fikk Quinsair 240 mg to ganger daglig, som hos voksne. Effekt ble ikke evaluert hos 14 barn med CF (≥ 6 til < 12 år) og 13 ungdommer med CF (≥ 12 til < 17 år) som deltok i studie 206.

Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har utsatt forpliktelsen til å presentere resultater fra studier med Quinsair i en eller flere undergrupper av den pediatriske populasjonen ved cystisk fibrose-pasienter med P. aeruginosa-lungeinfeksjon/-kolonisering (se pkt. 4.2 for informasjon vedrørende pediatrisk bruk).

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Den maksimale plasmakonsentrasjonen (Cmax) av levofloksacin etter administrasjon ved inhalasjon, forekom cirka 0,5-1 time etter dosering.

Administrasjon av flere doser av Quinsair 240 to ganger daglig ved inhalasjon resulterer i systemisk levofloksacin-eksponering som er cirka 50% lavere enn det som observeres etter systemisk administrasjon av sammenlignbare doser (se tabell 3). Det er imidlertid variabilitet i den systemiske eksponeringen som ble observert, hvilket betyr at serumnivåene av levofloksacin etter inhalasjon av Quinsair noen ganger kan falle innenfor nivåområdet observert etter systemisk administrasjon av sammenlignbare doser.

Tabell 3: Sammenligning av gjennomsnittlige (SD) farmakokinetikkparametre for flere doser av levofloksacin etter Quinsair-administrasjon ved inhalasjon for pasienter med CF og etter oral og intravenøs administrasjon av levofloksacin for friske, voksne frivillige

Farmakokinetisk

Quinsair

Systemisk levofloksacin

 

 

 

 

 

parameter

240 mg inhalasjon

500 mg oral

500 mg IV

 

BID

QD*

QD*

Cmax (μg/ml)

2,4

(1,0)

5,7 (1,4)

6,4

(0,8)

AUC(0–24) (µg•t/ml)

20,9

(12,5)

47,5 (6,7)

54,6

(11,1)

IV = intravenøs; QD = quaque die (én gang daglig); BID = bis in die (to ganger daglig)

*Forventet verdi fra populasjon-PK-analyse hos CF-pasienter **Friske menn i alderen 18–53 år

Høye levofloksacin-konsentrasjoner ble observert i sputum etter dosering av Quinsair 240 mg to ganger daglig hos pasienter med CF. De gjennomsnittlige sputumkonsentrasjonene etter dosering var omkring 500-1900 µg/ml og var cirka 400-1700 ganger høyere enn de som ble observert i serum.

Distribusjon

Cirka 30 – 40% av levofloksacin er bundet til serumprotein. Det gjennomsnittlige tydelige distribusjonsvolumet av levofloksacin i serum er cirka 250 l etter inhalasjon av Quinsair 240 mg to ganger daglig.

Biotransformasjon

Levofloksacin metaboliseres i svært liten grad, og metabolittene er desmetyl-levofloksacin og levofloksacin N-oksid. Disse metabolittene utgjør ˂ 5% av dosen etter systemisk administrasjon og utskilles i urin. Levofloksacin er stereokjemisk stabilt og gjennomgår ikke kiral inversjon.

Eliminasjon

Levofloksacin absorberes systematisk etter inhalasjon av Quinsair og elimineres på liknende måte som levofloksacin etter systemisk administrasjon. Etter oral og intravenøs administrasjon elimineres levofloksacin relativt langsomt fra plasmaet (t1/2: 6–8 timer). Halveringstiden til levofloksacin etter inhalasjon av Quinsair er cirka 5 til 7 timer. Eliminasjon er primært via nyrene (> 85% av dosen etter oral eller intravenøs administrasjon). Den gjennomsnittlige, tydelige kroppsclearancen av levofloksacin etter systemisk administrasjon av en enkeldose på 500 mg var 175 +/- 29,2 ml/min. Den tydelige clearancen (CL/F) av levofloksacin etter inhalasjon av Quinsair 240 mg to ganger daglig er 31,8 +/- 22,4 l/time.

Linearitet

Etter systemisk administrasjon overholder levofloksacin lineær farmakokinetikk over et område på 50 til 1000 mg.

Pasienter med nedsatt nyrefunksjon

Effektene av nedsatt nyrefunksjon på farmakokinetikken til levofloksacin administrert ved inhalasjon har ikke blitt studert. Dosejusteringer ble imidlertid ikke utført i kliniske studier av Quinsair som muliggjorde inklusjonen av pasienter med mildt til moderat nedsatt nyrefunksjon (estimert kreatininclearance ≥ 20 ml/min ved bruk av Cockcroft-Gault-formelen hos voksne pasienter og

≥ 20 ml/min/1,73 m2 ved bruk av Bedside Schwartz-formelen hos pasienter < 18 år). Studier som brukte systemisk administrasjon av levofloksacin, viser at farmakokinetikken til levofloksacin påvirkes av nedsatt nyrefunksjon. Med redusert nyrefunksjon (estimert kreatininclearance

< 50 ml/min) reduseres nyreeliminasjon og clearance, og stoffets halveringstid økes.

Derfor trenger ikke doser av Quinsair å justeres hos pasienter med mildt til moderat nedsatt nyrefunksjon. Quinsair er imidlertid ikke anbefalt for bruk hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance ˂ 20 ml/min, se pkt. 4.2).

Pasienter med nedsatt leverfunksjon

Farmakokinetiske studier med Quinsair hos pasienter med nedsatt leverfunksjon har ikke blitt utført. På grunn av den begrensede graden av levofloksacin-metabolisme i leveren, forventes det ikke at farmakokinetikken til levofloksacin påvirkes av nedsatt leverfunksjon.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av Quinsair hos barn i alderen ˂ 18 år har ennå ikke blitt fastslått (se pkt. 4.2).

Farmakokinetikken til levofloksacin etter inhalasjon av Quinsair 240 mg to ganger daglig ble undersøkt hos pediatriske pasienter med CF fra 12 år og eldre og som veide ≥ 30 kg. En populasjons-PK-modell basert på spredt prøvetaking konstanterte at levofloksacinserumkonsentrasjoner var sammenlignbare mellom pediatriske og voksne pasienter etter 28 dager med behandling. Høyere sputumkonsentrasjoner ble observert hos voksne sammenlignet med pediatriske pasienter i studie 207. Liknende sputumkonsentrasjoner ble observert hos voksne og pediatriske pasienter i studie 209.

Farmakokinetikken av vektbaserte doser av levofloksacin administrert ved inhalasjon én gang daglig i 14 dager hos pediatriske pasienter med CF (≥ 6 til < 12 år, n = 14 og ≥ 12 til < 17 år, n = 13), ble i

tillegg evaluert i studie 206. Pasienter som veide 22 til 30 kg fikk 180 mg levofloksacin/dag og pasienter som veide > 30 kg fikk 240 mg levofloksacin/dag. Det vektbaserte doseringsskjemaet resulterte i konsekvent serum- og sputum-PK-eksponering på tvers av aldersomfanget (7 til 16 år) og vekt (22 til 61 kg) observert i studien. Serum-PK-eksponering var tilsvarende når sammenlignede barn fikk det vektbaserte regimet og voksne fikk Quinsair 240 mg én gang daglig. Sputum-PK-eksponering hos barn i alderen 7 til 16 år var ca. en tredjedel av eksponeringen hos voksne.

Eldre pasienter (≥ 65 år)

Farmakokinetikken til levofloksacin administrert via inhalasjon har ikke blitt studert hos eldre. Etter systemisk administrasjon var det ingen signifikante forskjeller i farmakokinetikken til levofloksacin mellom unge og eldre forsøkspersoner bortsett fra de som var assosiert med aldersrelatert reduksjon i kreatininclearance.

Kjønn

Resultater fra farmakokinetikkanalyse av populasjonen viste ingen forskjell i systemisk eksponering av levofloksacin på grunn av kjønn etter administrasjon av Quinsair.

Rase

Effektene av rase på farmakokinetikken til levofloksacin administrert ved inhalasjon har ikke blitt studert. Etter systemisk administrasjon ble effekten av rase på farmakokinetikken til levofloksacin undersøkt gjennom en kovariatanalyse utført på data fra 72 forsøkspersoner: 48 hvite og 24 ikke-hvite. Den åpenbare totale kroppsclearancen og det åpenbare distribusjonsvolumet ble ikke påvirket av rasen til forsøkspersonene.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av enkeldosetoksisitet, toksisitet ved gjentatt dosering, karsinogenitet og reproduksjons- og utviklingstoksisitet.

Fluoroquinoloner har vist seg å forårsake artropati i de vektbærende leddene til umodne dyr. Til felles med andre fluoroquinoloner viste levofloksacin effekter på brusk (blemmedannelse og kaviteter) hos rotter og hunder. Funnene var mer markerte hos unge dyr.

Levofloksacin induserte ikke genmutasjoner i bakterielle celler eller pattedyrceller, men induserte kromosomforstyrrelser i lungecellene til kinesiske hamster in vitro. Disse effektene kan tilskrives hemming av topoisomerase II. In vivo-tester (mikronukleus, søsterkromatidbytte, uplanlagt DNA- syntese, dominant letal-tester) viste ikke noe gentoksisk potensial. Studier på mus viste at levofloksacin kun har fototoksisk aktivitet i svært høye doser. Levofloksacin viste ikke noe gentoksisk potensial i en fotomutagenisitetsanalyse. Det reduserte tumorutvikling i en fotokarsinogenitetsstudie.

Levofloksacin forårsaket ingen reduksjon i fertilitet eller reproduksjonsprestasjon hos rotter, og den eneste effekten på fostre var utsatt modning som et resultat av maternal toksisitet.

Ikke-kliniske studier utført med levofloksacin ved bruk av inhalasjonsveien, avdekket ingen spesielle farer for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi (respiratorisk), enkeldosetoksisitet og toksisitet ved gjentatt dosering.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Magnesiumkloridheksahydrat

Vann til injeksjonsvæsker

6.2Uforlikeligheter

Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, må dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler.

6.3Holdbarhet

3 år.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser vedrørende temperatur.

6.5Emballasje (type og innhold)

Ampulle

Ampulle på 3 ml med polyetylen med lav tetthet

Dosepose

Forseglet dosepose i folielaminat som inneholder 4 ampuller.

Innvendig eske

56 (14 doseposer med 4) ampuller.

Utvendig eske

Quinsair leveres som en 28-dagerspakke. Dette består av en innvendig eske som inneholder 56 ampuller og et pakningsvedlegg. Den utvendige esken inneholder også ett Zirela- nebulisatorhåndsett pakket i sin egen eske sammen med produsentens bruksanvisning.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Kun til engangsbruk. Når en ampulle er åpnet, skal innholdet brukes umiddelbart. Ikke anvendt legemiddel må destrueres.

Quinsair administreres ved inhalasjon over en periode på 5 minutter ved bruk av et Quinsair-spesifikk Zirela-nebulisatorhåndsett og Zirela-aerosolhode koblet til en eBase-kontroller eller en eFlow rapid- kontrollenhet (se pkt. 4.2). Quinsair skal ikke brukes med noen annen type håndsett eller aerosolhode.

Grunnleggende bruksanvisning er gitt nedenfor. Mer detaljerte instruksjoner er tilgjengelige i pakningsvedlegget og produsentens bruksanvisning for enheten.

Klem alt innholdet i én ampulle inn i legemiddelreservoaret til Zirela-nebulisatorhåndsettet. Lukk legemiddelreservoaret ved å innrette flikene på legemiddellokket med åpningene på reservoaret. Trykk ned, og vri lokket med klokken så langt det går. Sett pasienten i en avslappet, oppreist stilling. Mens håndsettet holdes rett, trykkes og holdes på/av-knappen på kontrollen i noen få sekunder. Kontrolleren vil «pipe» én gang, og statuslyset vil bli grønt. Etter noen få sekunder vil en aerosolspray begynne å strømme inn i aerosolkammeret til Zirela-nebulisatorhåndsettet. Mens håndsettet holdes rett plasseres munnstykket i pasientens munn, og det påses at leppene er lukket rundt det. Be pasienten om å puste inn og puste ut gjennom munnstykket mens det påses at pasientens lepper er lukket rundt det. Be pasienten om å puste inn og ut gjennom munnstykket til behandlingen er ferdig. Når behandlingen er

ferdig, vil kontrolleren «pipe» to ganger. Koble kontrolleren fra, og demonter Zirela- nebulisatorhåndsettet for rengjøring og desinfeksjon.

Ikke ha andre legemidler i Zirela-nebulisatorhåndsettet.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Horizon Pharma Europe B.V.

Naritaweg 165

1043 BW Amsterdam

Nederland

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/14/973/001

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 26/03/2015

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter