Artikkelinnhold
LEGEMIDLETS NAVN
Sabervel 75 mg filmdrasjerte tabletter.
2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
Hver filmdrasjert tablett inneholder 75 mg irbesartan.
Hjelpestoff med kjent effekt:
20 mg laktosemonohydrat per filmdrasjert tablett.
For fullstendig liste over hjelpestoffene se pkt. 6.1.
3. | LEGEMIDDELFORM | |
Filmdrasjert tablett. | markedsføringstillatelse | |
| ||
Hvit, konkav, rund, filmdrasjert tablett med 7 mm diameter. | ||
4. | KLINISKE OPPLYSNINGER | |
4.1 | Indikasjoner |
|
Sabervel er indisert hos voksne til behandling av essens ell hypertensjon.
Legemidlet er også indisert til behandling av nyresykdom hos voksne pasienter med hypertensjon og type 2 diabetes mellitus som del av et antihypertensivt legemiddelregime (se pkt. 4.3, 4.4, 4.5 og 5.1).
4.2 Dosering og administrasjonsmåte
Dosering
Vanlig anbefalt start- og vedlikeholdsdose er 150 mg gitt én gang daglig med eller uten mat. Sabervel i en dose på 150 mg én gang daglig vil generelt gi bedre 24 timers blodtrykkskontroll sammenlignet
med 75 mg. Imidlertid kan 75 g initialt vurderes, spesielt hos pasienter i hemodialyse og hos eldre over 75 år.
Hos pasienter som ikke har ilstrekkelig blodtrykkskontroll med 150 mg én gang daglig, kan dosen av
Sabervel økesUtgåtttil 300 mg, eller annen antihypertensiv medikasjon kan gis i tillegg (se pkt. 4.3, 4.4, 4.5 og 5.1). Spesielt er illegg av diuretikum som f.eks. hydroklortiazid, vist å gi additiv effekt til Sabervel
(se pkt. 4.5).
Hos hypertensive pasienter med type 2 diabetes bør behandling innledes med 150 mg irbesartan en gang daglig og titreres opp til 300 mg en gang daglig, som foretrukket vedlikeholdsdose ved behandling av nyresykdom. Nytten av Sabervel ved nyresykdom hos hypertensive pasienter med type
2 diabetes er vist i studier hvor irbesartan ble brukt i tillegg til andre antihypertensiva for å nå målblodtrykket (se pkt. 4.3, 4.4, 4.5 og 5.1).
Spesielle populasjoner
Nedsatt nyrefunksjon:ingen dosejustering er nødvendig for pasienter med redusert nyrefunksjon. Lavere startdose (75 mg) bør vurderes hos pasienter i hemodialyse (se pkt. 4.4).
Redusert leverfunksjon:ingen dosejustering er nødvendig for pasienter med mild til moderat redusert leverfunksjon. Det er ingen klinisk erfaring hos pasienter med alvorlig redusert leverfunksjon.
Eldre:selv om en bør vurdere å starte med 75 mg hos pasienter over 75 år, er dosejustering vanligvis ikke nødvendig hos eldre.
Pediatrisk populasjon: Sikkerhet og effekt av Sabervel hos barn i alderen 0 til 18 år har ikke blitt fastslått. For tiden tilgjengelige data er beskrevet i punkt 4.8, 5.1 og 5.2> men ingen doseringsanbefalinger kan gis.
Administrasj onsmåte
Til oral bruk
4.3 Kontraindikasjoner
Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor et eller flere av hjelpestoffene (se pkt. 6.1). Andre og tredje trimester under graviditet (se pkt. 4.4 og 4.6).
personer (se pkt. 5.1). | markedsføringstillatelse |
Samtidig bruk av Sabervel og legemidler som inneholder aliskiren er kontraindisert hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR < 60 ml/min/1,73 m2) (se pkt. 4.5 og 5.1).
4.4 Advarsler og forsiktighetsregler
Intravaskulært volumtap: symptomatisk hypotensjon, spesielt etter første dose, kan opptre hos pasienter som har volum- og/eller natriummangel etter intens diure kabehandling, saltrestriksjon, diaré eller oppkast. Slike tilstander bør korrigeres før behandling med Sabervel.
Renovaskulær hypertensjon: det er økt risiko for alvorlig hypote sjon og nyreinsuffisiens når pasienter med bilateral nyrearteriestenose eller stenose i arterien t l en e kelt fungerende nyre behandles med legemidler som griper inn i
Nedsatt nyrefunksjon og nyretransplanterte: når Sabervel brukes hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, anbefales periodisk monitor ring av kalium og kreatinin i serum. Erfaring mangler
vedrørende administrering av Sabervel hos pasienter med nylig gjennomgått nyretransplantasjon.
Hypertensive pasienter med type 2 di betes og nyresykdom: effekten av irbesartan på renale og kardiovaskulære hendelser var ikke lik i alle undergrupper i en analyse gjennomført i studien av pasienter med avansert nyresykdom. Spesielt var effekten mindre gunstig hos kvinner og
Dobbel blokadeUtgåttav
Samtidig bruk av
blokade av RAAS ved kombinasjon av
Dersom dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE-
hemmere og
Hyperkalemi: som med andre legemidler som påvirker
klinisk proteinuri pga. diabetesrelatert nyresykdom, og/eller hjertesvikt. Nøye monitorering av serum kalium hos risikopasienter anbefales (se pkt. 4.5).
Litium: kombinasjon av litium og Sabervel anbefales ikke (se pkt. 4.5).
Aorta- og mitralstenose; obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati: som for andre vasodilatatorer, må spesiell forsiktighet brukes hos pasienter med aorta- eller mitralstenose eller obstruktiv hypertrofisk
kardiomyopati.
Primær aldosteronisme: pasienter med primær aldosteronisme vil vanligvis ikke respondere på antihypertensiva som virker via hemming av
Generelt: hos pasienter hvor vaskulær tonus og nyrefunksjon hovedsakelig avhenger av aktiviteten i
nyresykdom, inkludert nyrearteriestenose), er akutt hypotensjon, uremi, oliguri eller sjeldnere også akutt nyresvikt, sett ved behandling med
sykdom kunne resultere i myokardinfarkt eller hjerneslag.
forekomst av
Graviditet: behandling med
planlegger graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling med en etablert sikkerhetsprofil
for bruk under graviditet. Hvis graviditet blir påvist, bør behandling med
stanses umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling tartes (se punkt 4.3 og 4.6).
Laktose: dette legemidlet inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasema gel (Lapp lactase deficiency) eller
Pediatrisk populasjon: irbesartan har blitt studert hos barn og unge i alderen 6 til 16 år, men
tilgjengelige data er ikke tilstrekkelig til å anbefale bruk hos barn og ungdom før ytterligere data blir tilgjengelig (se pkt. 4.8, 5.1 og 5.2).
4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon
Diuretika og andre antihypertensive legemidler: andre antihypertensive legemidler kan forsterke den hypotensive effekten av irbesartan, likevel er irbesartan trygt blitt gitt sammen med andre
Som sett ved
antihypertensivaUtgåttsom be ablokkere, langtidsvirkende kalsiumkanalblokkere og tiazider. Forutgående behandling med høye doser diuretika kan resultere i volumdeplesjon og risiko for hypotensjon når
behandling med Sabervel initieres (se pkt. 4.4).
Data fra kliniske s udier har vist at dobbel blokade av
Kaliumtilskudd og kaliumsparende diuretika: basert på erfaringer med andre legemidler som påvirker
Litium: reversibel økning i serumlitium og toksisitet har vært rapportert ved samtidig behandling med litium og
Derfor anbefales ikke denne kombinasjonen (se pkt. 4.4). Hvis kombinasjonen anses nødvendig, anbefales nøye monitorering av serumlitiumnivå.

acetylsalisylsyre (> 3 g/dag) og
Ytterligere informasjon om interaksjoner med irbesartan: i kliniske studier ble irbesartans farmakokinetikk ikke påvirket av hydroklortiazid. Irbesartan metaboliseres hovedsakelig via CYP2C9 og i mindre grad via glukuronidering. Ingen signifikante farmakokinetiske eller farmakodynamiske interaksjoner ble sett ved samtidig behandling med irbesartan og warfarin, som også metaboliseres via CYP2C9. Effekten av
4.6 Fertilitet, graviditet og amming
Graviditet:
Behandling med
Det er ikke tilstrekkelig epidemiologisk grunnlag for å konkludere med at eksponering for ACE-
hemmere i første trimester fører til økt risiko for teratoge | ese, men en liten risiko kan ikke utelukkes. |
Det foreligger ikke kontrollerte epidemiologiske data for | s koen ved bruk av |
reseptorantagonister, men lignende risiko kan eksistere for denne klassen legemidler. Med mindre
videre bruk av | dvendig, bør pasienter som planlegger |
graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling | med en etablert sikkerhetsprofil for bruk |
under graviditet. Hvis graviditet blir påvist, bør behandling med
toksisitet (nyresvikt, hypotensjonmarkedsføringstillatelseog hyperkalemi) hos mennesker (se punkt 5.3). Ultralydundersøkelse for å undersøke nyrefunksjon og kranium anbefales hvis fosteret har blitt eksponert for AII-
Det er kjent at eksponering for AII- eseptorantagonist i andre og tredje trimester kan medføre
føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal
reseptorantagonister i andre eller tredje trimester av svangerskapet. Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis moren har brukt
Amming:
Ettersom det ikke finnes informasjon vedrørende bruk av Sabervel under amming, er Sabervel ikke | |
anbefalt, ogUtgåttdet er ønskelig å benytte behandlingsalternativ | med bedre etablert sikkerhetsprofil under |
amming, spesielt under amming av nyfødte eller for tidlig | fødte spedbarn. |
Det er ukjent om irbesartan/metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Tilgjengelige farmakodynamiske/toksikologiske data fra rotter har vist utskillelse av irbesartan/metabolitter i melk
(for detaljer se pkt. 5.3). Fertilitet
Irbesartan hadde ingen effekt på fertilitet hos behandlede rotter og deres avkom opp til dosenivåene som fremkalte de første tegn på toksisitet hos foreldrene (se pkt. 5.3).
4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner
Det er ikke utført undersøkelser vedrørende påvirkningen av irbesartan på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Med utgangspunkt i stoffets farmakodynamikk, er det ikke sannsynlig at irbesartan
påvirker dette. Under bilkjøring eller håndtering av maskiner bør en huske at svimmelhet eller tretthet kan opptre under behandling.
4.8 Bivirkninger
I placebokontrollerte studier hos pasienter med hypertensjon var insidensen av bivirkninger ikke
forskjellig mellom gruppen som fikk irbesartan (56,2 %) og gruppen som fikk placebo (56,5 %). Seponering på grunn av kliniske eller laboratoriemessige bivirkninger var mindre hyppig hos pasienter
som fikk irbesartan (3,3 %) enn hos pasienter som fikk placebo (4,5 %). Insidensen av bivirkninger var ikke relatert til dose (innenfor det anbefalte doseringsintervallet), kjønn, alder, rase eller behandlingsvarighet.
Hos hypertensive diabetespasienter med mikroalbuminuri og normal nyrefunksjon ble det rapportert
ortostatisk svimmelhet og ortostatisk hypotensjon hos 0,5 % av pasientene (dvs. mindre vanlig). Dette var hyppigere enn i placebogruppen.
Følgende tabell viser bivirkningene som ble rapportert i placebokontrollerte studi r hvor 1965 hypertensive pasienter fikk irbesartan. Symptomer som er merket med en s j rne (*) refererer til bivirkninger som i tillegg ble rapportert hos > 2 % av hypertensive diabetesp sienter med kronisk nyreinsuffisiens og proteinuri, og hyppigere enn i placebogruppen.
Forekomsten av bivirkningene som vises nedenfor defineres slik: vært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1 000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1 000), svært
sjeldne (< 1/10 000). Innenfor hver frekvensgruppering er b v rk inger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.
Bivirkninger rapportert etter markedsføring er også oppf rt. Disse bivirkningene er kommer fra spontane rapporter.
Forstyrrelser i immunsystemet:
Ikke kjent: |
| hypersensitivitetsrea sjon r slik som angioødem, utslett, urtikaria | |
Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer: | |||
Ikke kjent: |
| hyperkale i | |
Nevrologiske sykdommer: | markedsføringstillatelse | ||
Vanlige: |
| svimmelhet, ortostatisk svimmelhet* | |
Ikke kjent: |
| vertigo, hodepine | |
Sykdommer i øre og labyrint: | |||
Ikke kjent: |
| tinnitus |
|
| Utgått |
| |
Hjertesykdommer: |
|
| |
Mindre vanlige: | takykardi |
Karsykdommer:
Vanlige: ortostatisk hypotensjon*
Mindre vanlige: rødming
Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum:
Mindre vanlige: hoste
Gastrointestinale sykdommer:
Vanlige: kvalme/oppkast
Pediatrisk populasjon:
Mindre vanlige: | diaré, dyspepsi/halsbrann |
|
Ikke kjent | endret smakssans |
|
Sykdommer i lever og galleveier: |
| |
Mindre vanlige: | gulsott |
|
Ikke kjente: | hepatitt, patologisk leverfunksjon | |
Hud- og underhudssykdommer: |
| |
Ikke kjent: | leukocytoklastisk vaskulitt |
|
Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett: |
| |
Vanlige: |
| |
Ikke kjent: | artralgi, myalgi (i noen tilfeller | knyttet til økt plasmakreatinkinasenivå), |
| Muskelkramper |
|
Sykdommer i nyre og urinveier: |
| |
Ikke kjent: | nedsatt nyrefunksjon, inkludert | tilfeller av nyresvikt hos risikopa i nt r (se |
| pkt. 4.4) |
|
Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer: |
| |
Mindre vanlige: | seksuell dysfunksjon |
|
Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet: | ||
Vanlige: | tretthet |
|
Mindre vanlige: | brystsmerte |
|
Undersøkelser: |
|
|
Svært vanlige: | Hyperkalemi* forekom oftere hos diabetespasienter som ble behandlet med | |
| irbesartan enn med placebo. Hos hypertensive diabetespasienter med | |
| mikroalbuminuri og normal nyrefunksjon forekom hyperkalemi (≥ 5,5 mmol/l) hos | |
| 29,4 % av pasientene i gruppen som fikk irbesartan 300 mg og hos 22 % av | |
| pasientene i placebogrupp n. Hos hypertensive diabetespasienter med kronisk | |
| nyreinsuffisiens og prot inuri forekom hyperkalemi (≥5.5 mmol/l) hos 46,3 % av | |
| pasientene i irbesa tangruppen og hos 26,3 % av pasientene i placebogruppen. | |
Vanlige: | signifikante økninger i plasmakreatinkinase ble ofte sett (1,7 %) hos | |
| irbesartanbehandlede pasienter. Ingen av disse økningene var assosiert med | |
| identifiserbare kliniske | |
| Hos 1,7 %markedsføringstillatelseav hypertensive pasienter med langt fremskreden diabetesrelatert | |
| nyresykdom som ble behandlet med irbesartan er det observert en reduksjon i | |
| hemoglobin* som ikke var klinisk signifikant. | |
bivirkningerUtgåtti den tre uker lange | fasen: hodepine (7,9 %), hypotensjon (2,2 %), |
I en randomisert studie på 318 barn og ungdommer i alderen 6 til 16 år ble det rapportert følgende
svimmelhet (1,9 %), hoste 0,9 %). I den 26 uker lange åpne fasen var de hyppigst rapporterte laboratorieverdiavvikene kreatininøkning (6,5 %) og forhøyet CK verdi hos 2 % av pasientene.
4.9 Overdosering
Erfaring hos voksne som har fått doser opp til 900 mg/dag i 8 uker viste ingen tegn på toksisitet. De mest sannsynlige manifestasjonene av en overdose forventes å være hypotensjon og takykardi. Bradykardi kan muligens også opptre som følge av overdose. Ingen spesifikk informasjon er
tilgjengelig med hensyn til behandling av overdose med Sabervel. Pasienten bør overvåkes nøye og det bør gis symptomatisk og støttende behandling. Mulige tiltak inkluderer induksjon av brekning
og/eller ventrikkelskylling. Medisinsk kull kan muligens være til nytte i behandlingen av overdose. Irbesartan fjernes ikke ved hemodialyse.
5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER
5.1 Farmakodynamiske egenskaper
Farmakoterapeutisk gruppe:
ATC kode: C09C A04.
Virkningsmekanisme: Irbesartan er en potent, oralt aktiv, selektiv
reseptoren, uavhengig av kilde eller synteseveifor
Klinisk effekt:
Hypertensjon
Irbesartan trenger ikke metabolskmarkedsføringstillatelseaktivering for å ha effekt.
Irbesartan senker blodtrykket med minimal endring av hjertefrekvensen. Den ntihypertensive effekten er doserelatert for dosering én gang daglig med tendens til p atåeffekt ved doser over 300 mg. Doser på
med gjennomsnittlig
opprettholdes i minst 24 timer. Etter 24 timer var reduksjo en av blodtrykket
Den antihypertensive effekten av irbesartan er ignifikant etter
etter behandlingsstart. Den antihypertensive effekten opprettholdes ved lang tids behandling. Etter seponering av behandlingen går blodtrykk t gra vis tilbake til utgangsnivået. Rebound hypertensjon er
ikke observert.
Den antihypertensive effekten av i besa tan og tiaziddiuretika er additiv. Hos pasienter som ikke er adekvat kontrollert med irbesart n lene, vil tillegg av en lav dose hydroklortiazid (12,5 mg) til
irbesartan én gang daglig, resultere i en videre placebokorrigert blodtrykksreduksjon på
Effekten av irbesartan påvirkes ikke av alder eller kjønn. Som med andre legemidler som påvirker
Pediatrisk populasjon:
Reduksjon av blodtrykket med 0,5 mg/kg (lav), 1,5 mg/kg (medium) og 4,5 mg/kg (høy) titrert
måldose med irbesartan ble evaluert hos 318 barn og ungdom i alderen 6 til 16 år med hypertensjon eller med høy risiko (diabetes, familiehistorie med hypertensjon). Gjennomsnittlig reduksjon fra
baseline for den primære effektvariabelen (minsteverdi før neste dose - sittende systolisk blodtrykk - SeSBP) var 11,7 mm Hg (lav dose), 9,3 mm Hg (medium dose) og 13,2 mm Hg (høy dose) etter endt tre ukers behandling. Det var ingen signifikant forskjell mellom disse dosene. Justert gjennomsnittlig endring av sittende diastolisk blodtrykk (SeDBP) var: 3,8 mm Hg (lav dose), 3,2 mm Hg (medium dose) og 5,6 mm Hg (høy dose). I den påfølgende toukersperioden ble pasientene randomisert på nytt
til enten aktivt virkestoff eller placebo. Pasientene som mottok placebo hadde økning i SeSBP og SeDBP på 2,4 og 2,0 mm Hg sammenlignet med henholdsvis +0,1 og
pasientene som mottok ulike doser av irbesartan (se pkt. 4.2). Hypertensjon og type 2 diabetes med nyresykdom
dobbeltblind, kontrollert, morbiditets- og mortalitetsstudie som sammenlignet irbesartan, amlodipin og placebo. Langtidseffektene (gjennomsnitt 2,6 år) av irbesartan på progresjon av nyresykdom og total mortalitet ble undersøkt hos 1715 hypertensive pasienter med type 2 diabetes, proteinuri ≥ 900 mg/dag og serumkreatinin mellom
300 mg irbesartan, og fra 2,5 mg til 10 mg amlodipin eller placebo, avhengig av toleranse. Typisk fikk pasientene i alle behandlingsgrupper mellom 2 og 4 antihypertensiva (for eksempel diuretika,
betablokkere, alfablokkere) for å oppnå et på forhånd definert blodtrykksmål på ≤135/85 mm Hg eller en reduksjon av systolisk blodtrykk på 10 mm Hg dersom utgangspunktet var > 160 mm Hg. 60 % av
pasientene i placebogruppen nådde dette blodtrykksmålet mens antallet var hhv. 76 % og 78 % i irbesartan- og amlodipingruppene. Irbesartan reduserte den relative risikoen i det primære kombinerte endepunktet, som var dobling av serumkreatinin, terminal nyresykdom eller total mortalitet signifikant. Cirka 33 % av pasientene i irbesartangruppen nådde det primære kombinerte renale endepunktet sammenlignet med 39 % og 41 % i placebo- og amlodipingruppene [20 % relativ
risikoreduksjon sammenlignet med placebo (p = 0,024) og 23 % relativ risikoreduksjon sammenlignet med amlodipin (p = 0,006)]. Da de enkelte komponentene av primærendepunktet ble analysert, ble
ingen effekt observert på total mortalitet, mens en positiv trend med hensyn til redu ert terminal nyresykdom og signifikant reduksjon i dobling av serumkreatinin ble observ rt.
Undergrupper, basert på kjønn, rase, alder, diabetesvarighet, baseline b odtrykk, serumkreatinin og grad av albuminuri, ble undersøkt med hensyn på behandlingseffekt. I undergruppene kvinner og fargede, som utgjorde hhv. 32 % og 26 % av den totale studiepopulasjonen, ble det ikke sett renal
nytte, selv om konfidensintervallene ikke utelukker dette. Når det gjelder det sekundære endepunktet, som var fatale eller
gruppene i totalpopulasjonen, selv om økt forekomst av
Studien IRMA 2 (Effects of Irbesartan on Microalbuminuria in Hypertensive Patients with type 2 Diabetes Mellitus) viser at irbesartan 300 mg forsinker progresjon av klinisk proteinuri hos pasienter med mikroalbuminuri. IRMA 2 v r en placebokontrollert, dobbeltblind morbiditetsstudie hos 590
pasienter med type 2 diabetes, | ikroalbuminuri |
(serumkreatinin ≤ 1,5 mg/dl hos | enn og < 1,1 mg/dl hos kvinner). Studien undersøkte |
langtidseffektene (2 år) av irbesartanmarkedsføringstillatelsepå progresjon av klinisk (overt) proteinuri (utskillelse av | |
> 300 mg/dag albumin og økning i utskillelse på minst 30 % fra utgangspunktet). Det på forhånd |
definerte blodtrykksmUtgåttlet var ≤ 135/85 mmHg. Ytterligere antihypertensiva (unntatt
filtrasjonshastighet (GFR) ble ikke observert i de tre første behandlingsmånedene. Forsinkelsen i progresjon til klinisk proteinuri ble påvist allerede etter tre måneder og fortsatte i hele
Regresjon til normal albuminuri (< 30 mg/dag) skjedde oftere i irbesartan 300 mg gruppen (34 %) enn i placebogruppen (21 %).
Kombinert bruk av en
randomiserte kontrollerte studier (ONTARGET («ONgoing Telmisartan Alone and in combination with Ramipril Global Endpoint Trial») og VA
Diabetes»)).
Disse studiene viste ingen signifikant gunstig effekt på renale og/eller kardiovaskulære hendelser og
dødelighet, men det ble sett økt risiko for hyperkalemi, akutt nyreskade og/eller hypotensjon sammenlignet med monoterapi. Resultatene er også relevante for andre
II reseptorantagonister pga. at disse har lignende farmakodynamiske egenskaper.
Hensikten med
Renal Disease Endpoints») var å undersøke fordelen ved å legge aliskiren til standardbehandling med en
og enten kronisk nyresykdom, kardiovaskulær sykdom, eller begge. Studien ble avsluttet tidlig pga.
økt risiko for uønskede hendelser. Antall kardiovaskulære dødsfall og slag var høyere i
oppnås i løpet av 3 dager ettermarkedsføringstillatelsebeh ndlingsstart med dosering én gang daglig. Begrenset akkumulering av irbesartan (< 20 %) er observert i plasma etter gjentatte doseringer én gang daglig. I en studie ble
aliskirengruppen enn i placebogruppen, og bivirkninger og alvorlige bivirkninger und r sp siell oppfølging (hyperkalemi, hypotensjon og nyreskade) ble hyppigere rapportert i aliskir ngruppen enn i
placebogruppen.
5.2 Farmakokinetiske egenskaper
Irbesartan absorberes godt etter oral administrering og har absolutt b ot gjengelighet på ca.
metabolitten er irbesartanglukuronid (ca. 6 %). In vit
oksideres av cytokrom
Irbesartans farmakokinetikk er lineær og dosepropor jonal i doseringsområdet
timer etter oral administrering. Total | opps- og renal clearance er henholdsvis |
for irbesartan er |
det observertUtgåttnoe høyere plasmakonsentrasjon av irbesartan hos kvinnelige hypertonikere. Imidlertid var det ingen forskjell mht. halveringstid og akkumulering av irbesartan. Ingen dosejustering er nødvendig hos kvinnelige pasienter. Irbesartan AUC og
Irbesartan og dets metabolitter elimineres både via galle og nyrer. Etter enten oral eller i.v. administrering av 14C irbesartan gjenfinnes ca. 20 % av radioaktiviteten i urinen og resten i feces.
Mindre enn 2 % av dosen utskilles uforandret i urinen.
Pediatrisk populasjon:
Irbesartans farmakokinetikk ble undersøkt hos 23 hypertensive barn etter administrering av single og multiple daglige doser irbesartan (2 mg/kg) i maksimum daglig dose på opptil 150 mg i fire uker. Av
disse 23 barna var 21 mulige å sammenligne med farmakokinetikken i voksne (tolv barn over 12 år, ni barn mellom 6 og 12 år). Resultatene viste at Cmaks , AUC og clearance var sammenlignbare med det
som er observert hos voksne som får 150 mg irbesartan daglig. En begrenset akkumulering av irbesartan (18 %) i plasma ble observert ved gjentatt dosering en gang daglig.
Redusert nyrefunksjon: hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og pasienter i hemodialyse, er farmakokinetiske parametere for irbesartan ikke signifikant endret. Irbesartan fjernes ikke ved hemodialyse.
Redusert leverfunksjon: hos pasienter med mild til moderat cirrhose er farmakokinetiske parametere for irbesartan ikke signifikant endret. Det er ikke gjort studier hos pasienter med sterkt nedsatt leverfunksjon.
5.3 Prekliniske sikkerhetsdata
Det er ikke vist unormal systemisk eller organspesifikk toksisitet ved klinisk relevante doser. I
prekliniske sikkerhetsstudier ga høye doser irbesartan (≥ 250 mg/kg/dag hos rotter og
≥ 100 mg/kg/dag hos aper) en reduksjon i parametere for røde blodlegemer (erytrocytter, hemoglobin, hematokrit). Ved meget høye doser (≥ 500 mg/kg/dag) induserte irbesartan degenerative forandringer i nyrene (som interstitiell nefritt, tubulær distensjon, basofile tubuli, økt plasmakonsentrasjon av urea og kreatinin) hos rotte og ape og dette antas å være sekundært til den hypotensive effekten av legemidlet som fører til nedsatt renal blodgjennomstrømming. Videre induserte irbesartan hyperplasi/hypertrofi
av juxtaglomerulære celler (hos rotte ved ≥ 90 mg/kg/dag, hos aper ved ≥ 10 mg/kg/dag). Alle disse forandringene anses for å væremarkedsføringstillatelseforårsaket av irbesartans farmakologiske egenskaper. V d t rapeutiske
irbesartandoser hos mennesker, synes hyperplasi/hypertrofi av jukstaglomerulære c ll r ikke å ha noen relevans.
Det var ingen evidens for mutagenisitet, klastogenisitet eller karsinogenisitet.
Fertilitet og reproduksjonsevne ble ikke påvirket i studier med rotter av begge kjønn selv ved orale doser av irbesartan som forårsaket toksisitet hos foreldrene (fra 50 l 650 mg/kg/dag), inkludert
mortalitet ved høyeste dose. Ingen signifikant effekt på antall corpora lutea, embryoer som fester seg eller levende fostre ble observert. Irbesartan påvirket ikke overlevelse, utvikling eller reproduksjon av
avkom. Studier i dyr indikerer at radiomerket irbesartan er oppdaget i rotte- og kaninfostre. Irbesartan utskilles i melk hos diegivende rotter.
Dyrestudier med irbesartan viste forbigående toksiske effekter (økt nyrebekkenstørrelse, hydroureter eller subkutant ødem) hos rottefostre, som for vant etter fødselen. Hos kaniner ble det observert abort
eller tidlig resorpsjon ved doser som forårsaket signifikant toksisitet hos moren, inkludert mortalitet. Ingen teratogene effekter ble observert hos rotte eller kanin.
6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER
6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer
Tablettkjerne:Utgått
Laktosemonohydrat
Mikrokrystallinsk cellulose
Krysskarmellosena rium
Silika, kolloidal vannfri
Hypromellose Magnesiumstearat.
Filmdrasjé:
Hypromellose
Titandioksid (E 171)
Makrogol 400
6.2Uforlikeligheter
Ikke relevant.
6.3Holdbarhet
4 år.
6.4 Oppbevaringsbetingelser
Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser
6.5Emballasje (type og innhold)
Esker med 28, 56, 90 eller 98 filmdrasjerte tabletter i
6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon
- Irbesartan hydrochlorothiazide zentiva (irbesartan hydrochlorothiazide winthrop) - irbesartan / hydrochlorothiazide
- Ifirmacombi - irbesartan / hydrochlorothiazide
- Irbesartan zentiva (irbesartan winthrop) - irbesartan
Liste over reseptbelagte medikamenter. Stoff: "Irbesartan"
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
7. |
| markedsføringstillatelse |
INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN | ||
Pharmathen S.A. |
| |
6, Dervenakion str., |
| |
153 51 Pallini |
| |
Attiki, Hellas |
| |
Tel.: +30 210 66 65 067 |
| |
8. | MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) | |
EU/1/12/765/001 |
| |
EU/1/12/765/002 |
| |
EU/1/12/765/007 |
| |
EU/1/12/765/010 |
| |
9. | DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE | |
Dato for første markedsføringstillatelse : 13 april 2012 | ||
1. | Utgått |
|
10. | OPPDATERINGSDATO |
Detaljert informasjon om dette legemiddelet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkon oret (European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu/
LEGEMIDLETS NAVN
Sabervel 150 mg filmdrasjerte tabletter.
2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
Hver filmdrasjert tablett inneholder 150 mg irbesartan.
Hjelpestoff med kjent effekt:
40 mg laktosemonohydrat per filmdrasjert tablett.
For fullstendig liste over hjelpestoffene se pkt. 6.1.
3. | LEGEMIDDELFORM | |
Filmdrasjert tablett. | markedsføringstillatelse | |
| ||
Hvit, konkav, rund, filmdrasjert tablett med 9 mm diameter. | ||
4. | KLINISKE OPPLYSNINGER | |
4.1 | Indikasjoner |
|
Sabervel er indisert hos voksne til behandling av essens ell hypertensjon.
Legemidlet er også indisert til behandling av nyresykdom hos voksne pasienter med hypertensjon og type 2 diabetes mellitus som del av et antihypertensivt legemiddelregime (se pkt. 4.3, 4.4, 4.5 og 5.1).
4.2 Dosering og administrasjonsmåte
Dosering
Vanlig anbefalt start- og vedlikeholdsdose er 150 mg gitt én gang daglig med eller uten mat. Sabervel i en dose på 150 mg én gang daglig vil generelt gi bedre 24 timers blodtrykkskontroll sammenlignet
med 75 mg. Imidlertid kan 75 g initialt vurderes, spesielt hos pasienter i hemodialyse og hos eldre over 75 år.
Hos pasienter som ikke har ilstrekkelig blodtrykkskontroll med 150 mg én gang daglig, kan dosen av
Sabervel økesUtgåtttil 300 mg, eller annen antihypertensiv medikasjon kan gis i tillegg (se pkt. 4.3, 4.4, 4.5 og 5.1). Spesielt er illegg av diuretikum som f.eks. hydroklortiazid, vist å gi additiv effekt til Sabervel
(se pkt. 4.5).
Hos hypertensive pasienter med type 2 diabetes bør behandling innledes med 150 mg irbesartan en gang daglig og titreres opp til 300 mg en gang daglig, som foretrukket vedlikeholdsdose ved behandling av nyresykdom. Nytten av Sabervel ved nyresykdom hos hypertensive pasienter med type
2 diabetes er vist i studier hvor irbesartan ble brukt i tillegg til andre antihypertensiva for å nå målblodtrykket (se pkt. 4.3, 4.4, 4.5 og 5.1).
Spesielle populasjoner
Nedsatt nyrefunksjon:ingen dosejustering er nødvendig for pasienter med redusert nyrefunksjon. Lavere startdose (75 mg) bør vurderes hos pasienter i hemodialyse (se pkt. 4.4).
Redusert leverfunksjon:ingen dosejustering er nødvendig for pasienter med mild til moderat redusert leverfunksjon. Det er ingen klinisk erfaring hos pasienter med alvorlig redusert leverfunksjon.
Eldre:selv om en bør vurdere å starte med 75 mg hos pasienter over 75 år, er dosejustering vanligvis ikke nødvendig hos eldre.
Pediatrisk populasjon: Sikkerhet og effekt av Sabervel hos barn i alderen 0 til 18 år har ikke blitt fastslått. For tiden tilgjengelige data er beskrevet i punkt 4.8, 5.1 og 5.2> men ingen doseringsanbefalinger kan gis.
Administrasj onsmåte
Til oral bruk
4.3 Kontraindikasjoner
Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor et eller flere av hjelpestoffene (se pkt. 6.1). Andre og tredje trimester under graviditet (se pkt. 4.4 og 4.6).
personer (se pkt. 5.1). | markedsføringstillatelse |
Samtidig bruk av Sabervel og legemidler som inneholder aliskiren er kontraindisert hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR < 60 ml/min/1,73 m2) (se pkt. 4.5 og 5.1).
4.4 Advarsler og forsiktighetsregler
Intravaskulært volumtap: symptomatisk hypotensjon, spesielt etter første dose, kan opptre hos pasienter som har volum- og/eller natriummangel etter intens diure kabehandling, saltrestriksjon, diaré eller oppkast. Slike tilstander bør korrigeres før behandling med Sabervel.
Renovaskulær hypertensjon: det er økt risiko for alvorlig hypote sjon og nyreinsuffisiens når pasienter med bilateral nyrearteriestenose eller stenose i arterien t l en e kelt fungerende nyre behandles med legemidler som griper inn i
Nedsatt nyrefunksjon og nyretransplanterte: når Sabervel brukes hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, anbefales periodisk monitor ring av kalium og kreatinin i serum. Erfaring mangler
vedrørende administrering av Sabervel hos pasienter med nylig gjennomgått nyretransplantasjon.
Hypertensive pasienter med type 2 di betes og nyresykdom: effekten av irbesartan på renale og kardiovaskulære hendelser var ikke lik i alle undergrupper i en analyse gjennomført i studien av pasienter med avansert nyresykdom. Spesielt var effekten mindre gunstig hos kvinner og
Dobbel blokadeUtgåttav
Samtidig bruk av
blokade av RAAS ved kombinasjon av
Dersom dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE-
hemmere og
Hyperkalemi: som med andre legemidler som påvirker
klinisk proteinuri pga. diabetesrelatert nyresykdom, og/eller hjertesvikt. Nøye monitorering av serum kalium hos risikopasienter anbefales (se pkt. 4.5).
Litium: kombinasjon av litium og Sabervel anbefales ikke (se pkt. 4.5).
Aorta- og mitralstenose; obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati: som for andre vasodilatatorer, må spesiell forsiktighet brukes hos pasienter med aorta- eller mitralstenose eller obstruktiv hypertrofisk
kardiomyopati.
Primær aldosteronisme: pasienter med primær aldosteronisme vil vanligvis ikke respondere på antihypertensiva som virker via hemming av
Generelt: hos pasienter hvor vaskulær tonus og nyrefunksjon hovedsakelig avhenger av aktiviteten i
nyresykdom, inkludert nyrearteriestenose), er akutt hypotensjon, uremi, oliguri eller sjeldnere også akutt nyresvikt, sett ved behandling med
sykdom kunne resultere i myokardinfarkt eller hjerneslag.
forekomst av
Graviditet: behandling med
planlegger graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling med en etablert sikkerhetsprofil
for bruk under graviditet. Hvis graviditet blir påvist, bør behandling med
stanses umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling tartes (se punkt 4.3 og 4.6).
Laktose: dette legemidlet inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasema gel (Lapp lactase deficiency) eller
Pediatrisk populasjon: irbesartan har blitt studert hos barn og unge i alderen 6 til 16 år, men
tilgjengelige data er ikke tilstrekkelig til å anbefale bruk hos barn og ungdom før ytterligere data blir tilgjengelig (se pkt. 4.8, 5.1 og 5.2).
4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon
Diuretika og andre antihypertensive legemidler: andre antihypertensive legemidler kan forsterke den hypotensive effekten av irbesartan, likevel er irbesartan trygt blitt gitt sammen med andre
Som sett ved
antihypertensivaUtgåttsom be ablokkere, langtidsvirkende kalsiumkanalblokkere og tiazider. Forutgående behandling med høye doser diuretika kan resultere i volumdeplesjon og risiko for hypotensjon når
behandling med Sabervel initieres (se pkt. 4.4).
Data fra kliniske s udier har vist at dobbel blokade av
Kaliumtilskudd og kaliumsparende diuretika: basert på erfaringer med andre legemidler som påvirker
Litium: reversibel økning i serumlitium og toksisitet har vært rapportert ved samtidig behandling med litium og
Derfor anbefales ikke denne kombinasjonen (se pkt. 4.4). Hvis kombinasjonen anses nødvendig, anbefales nøye monitorering av serumlitiumnivå.

acetylsalisylsyre (> 3 g/dag) og
Ytterligere informasjon om interaksjoner med irbesartan: i kliniske studier ble irbesartans farmakokinetikk ikke påvirket av hydroklortiazid. Irbesartan metaboliseres hovedsakelig via CYP2C9 og i mindre grad via glukuronidering. Ingen signifikante farmakokinetiske eller farmakodynamiske interaksjoner ble sett ved samtidig behandling med irbesartan og warfarin, som også metaboliseres via CYP2C9. Effekten av
toksisitet (nyresvikt, hypotensjonmarkedsføringstillatelseog hyperkalemi) hos mennesker (se punkt 5.3). Ultralydundersøkelse for å undersøke nyrefunksjon og kranium anbefales hvis fosteret har blitt eksponert for AII-
4.6 Fertilitet, graviditet og amming
Graviditet:
Behandling med
Det er ikke tilstrekkelig epidemiologisk grunnlag for å konkludere med at eksponering for ACE-
hemmere i første trimester fører til økt risiko for teratoge | ese, men en liten risiko kan ikke utelukkes. |
Det foreligger ikke kontrollerte epidemiologiske data for | s koen ved bruk av |
reseptorantagonister, men lignende risiko kan eksistere for denne klassen legemidler. Med mindre
videre bruk av | dvendig, bør pasienter som planlegger |
graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling | med en etablert sikkerhetsprofil for bruk |
under graviditet. Hvis graviditet blir påvist, bør behandling med
Det er kjent at eksponering for AII- eseptorantagonist i andre og tredje trimester kan medføre
føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal
reseptorantagonister i andre eller tredje trimester av svangerskapet. Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis moren har brukt
Amming:
Ettersom det ikke finnes informasjon vedrørende bruk av Sabervel under amming, er Sabervel ikke | |
anbefalt, ogUtgåttdet er ønskelig å benytte behandlingsalternativ | med bedre etablert sikkerhetsprofil under |
amming, spesielt under amming av nyfødte eller for tidlig | fødte spedbarn. |
Det er ukjent om irbesartan/metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Tilgjengelige farmakodynamiske/toksikologiske data fra rotter har vist utskillelse av irbesartan/metabolitter i melk
(for detaljer se pkt. 5.3). Fertilitet
Irbesartan hadde ingen effekt på fertilitet hos behandlede rotter og deres avkom opp til dosenivåene som fremkalte de første tegn på toksisitet hos foreldrene (se pkt. 5.3).
4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner
Det er ikke utført undersøkelser vedrørende påvirkningen av irbesartan på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Med utgangspunkt i stoffets farmakodynamikk, er det ikke sannsynlig at irbesartan
påvirker dette. Under bilkjøring eller håndtering av maskiner bør en huske at svimmelhet eller tretthet kan opptre under behandling.
4.8 Bivirkninger
I placebokontrollerte studier hos pasienter med hypertensjon var insidensen av bivirkninger ikke
forskjellig mellom gruppen som fikk irbesartan (56,2 %) og gruppen som fikk placebo (56,5 %). Seponering på grunn av kliniske eller laboratoriemessige bivirkninger var mindre hyppig hos pasienter
som fikk irbesartan (3,3 %) enn hos pasienter som fikk placebo (4,5 %). Insidensen av bivirkninger var ikke relatert til dose (innenfor det anbefalte doseringsintervallet), kjønn, alder, rase eller behandlingsvarighet.
Hos hypertensive diabetespasienter med mikroalbuminuri og normal nyrefunksjon ble det rapportert
ortostatisk svimmelhet og ortostatisk hypotensjon hos 0,5 % av pasientene (dvs. mindre vanlig). Dette var hyppigere enn i placebogruppen.
Følgende tabell viser bivirkningene som ble rapportert i placebokontrollerte studi r hvor 1965 hypertensive pasienter fikk irbesartan. Symptomer som er merket med en s j rne (*) refererer til bivirkninger som i tillegg ble rapportert hos > 2 % av hypertensive diabetesp sienter med kronisk nyreinsuffisiens og proteinuri, og hyppigere enn i placebogruppen.
Forekomsten av bivirkningene som vises nedenfor defineres slik: vært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1 000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1 000), svært
sjeldne (< 1/10 000). Innenfor hver frekvensgruppering er b v rk inger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.
Bivirkninger rapportert etter markedsføring er også oppf rt. Disse bivirkningene er kommer fra spontane rapporter.
Forstyrrelser i immunsystemet:
Ikke kjent: |
| hypersensitivitetsrea sjon r slik som angioødem, utslett, urtikaria | |
Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer: | |||
Ikke kjent: |
| hyperkale i | |
Nevrologiske sykdommer: | markedsføringstillatelse | ||
Vanlige: |
| svimmelhet, ortostatisk svimmelhet* | |
Ikke kjent: |
| vertigo, hodepine | |
Sykdommer i øre og labyrint: | |||
Ikke kjent: |
| tinnitus |
|
| Utgått |
| |
Hjertesykdommer: |
|
| |
Mindre vanlige: | takykardi |
Karsykdommer:
Vanlige: ortostatisk hypotensjon*
Mindre vanlige: rødming
Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum:
Mindre vanlige: hoste
Gastrointestinale sykdommer:
Vanlige: kvalme/oppkast
Pediatrisk populasjon:
Mindre vanlige: | diaré, dyspepsi/halsbrann |
|
Ikke kjent | endret smakssans |
|
Sykdommer i lever og galleveier: |
| |
Mindre vanlige: | gulsott |
|
Ikke kjente: | hepatitt, patologisk leverfunksjon | |
Hud- og underhudssykdommer: |
| |
Ikke kjent: | leukocytoklastisk vaskulitt |
|
Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett: |
| |
Vanlige: |
| |
Ikke kjent: | artralgi, myalgi (i noen tilfeller | knyttet til økt plasmakreatinkinasenivå), |
| Muskelkramper |
|
Sykdommer i nyre og urinveier: |
| |
Ikke kjent: | nedsatt nyrefunksjon, inkludert | tilfeller av nyresvikt hos risikopa i nt r (se |
| pkt. 4.4) |
|
Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer: |
| |
Mindre vanlige: | seksuell dysfunksjon |
|
Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet: | ||
Vanlige: | tretthet |
|
Mindre vanlige: | brystsmerte |
|
Undersøkelser: |
|
|
Svært vanlige: | Hyperkalemi* forekom oftere hos diabetespasienter som ble behandlet med | |
| irbesartan enn med placebo. Hos hypertensive diabetespasienter med | |
| mikroalbuminuri og normal nyrefunksjon forekom hyperkalemi (≥ 5,5 mmol/l) hos | |
| 29,4 % av pasientene i gruppen som fikk irbesartan 300 mg og hos 22 % av | |
| pasientene i placebogrupp n. Hos hypertensive diabetespasienter med kronisk | |
| nyreinsuffisiens og prot inuri forekom hyperkalemi (≥5.5 mmol/l) hos 46,3 % av | |
| pasientene i irbesa tangruppen og hos 26,3 % av pasientene i placebogruppen. | |
Vanlige: | signifikante økninger i plasmakreatinkinase ble ofte sett (1,7 %) hos | |
| irbesartanbehandlede pasienter. Ingen av disse økningene var assosiert med | |
| identifiserbare kliniske | |
| Hos 1,7 %markedsføringstillatelseav hypertensive pasienter med langt fremskreden diabetesrelatert | |
| nyresykdom som ble behandlet med irbesartan er det observert en reduksjon i | |
| hemoglobin* som ikke var klinisk signifikant. | |
bivirkningerUtgåtti den tre uker lange | fasen: hodepine (7,9 %), hypotensjon (2,2 %), |
I en randomisert studie på 318 barn og ungdommer i alderen 6 til 16 år ble det rapportert følgende
svimmelhet (1,9 %), hoste 0,9 %). I den 26 uker lange åpne fasen var de hyppigst rapporterte laboratorieverdiavvikene kreatininøkning (6,5 %) og forhøyet CK verdi hos 2 % av pasientene.
4.9 Overdosering
Erfaring hos voksne som har fått doser opp til 900 mg/dag i 8 uker viste ingen tegn på toksisitet. De mest sannsynlige manifestasjonene av en overdose forventes å være hypotensjon og takykardi. Bradykardi kan muligens også opptre som følge av overdose. Ingen spesifikk informasjon er
tilgjengelig med hensyn til behandling av overdose med Sabervel. Pasienten bør overvåkes nøye og det bør gis symptomatisk og støttende behandling. Mulige tiltak inkluderer induksjon av brekning
og/eller ventrikkelskylling. Medisinsk kull kan muligens være til nytte i behandlingen av overdose. Irbesartan fjernes ikke ved hemodialyse.
5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER
5.1 Farmakodynamiske egenskaper
Farmakoterapeutisk gruppe:
ATC kode: C09C A04.
Virkningsmekanisme: Irbesartan er en potent, oralt aktiv, selektiv
reseptoren, uavhengig av kilde eller syntesevei for
Klinisk effekt:
Hypertensjon
Irbesartan senker blodtrykket med minimal endring av hjertefrekvensen. Den ntihypertensive effekten er doserelatert for dosering én gang daglig med tendens til p atåeffekt ved doser over 300 mg. Doser på
med gjennomsnittlig
opprettholdes i minst 24 timer. Etter 24 timer var reduksjo en av blodtrykket
Den antihypertensive effekten av irbesartan er ignifikant etter
etter behandlingsstart. Den antihypertensive effekten opprettholdes ved lang tids behandling. Etter seponering av behandlingen går blodtrykk t gra vis tilbake til utgangsnivået. Rebound hypertensjon er
ikke observert.
Den antihypertensive effekten av i besa tan og tiaziddiuretika er additiv. Hos pasienter som ikke er adekvat kontrollert med irbesart n lene, vil tillegg av en lav dose hydroklortiazid (12,5 mg) til
irbesartan én gang daglig, resultere i en videre placebokorrigert blodtrykksreduksjon på
Effekten av irbesartan påvirkes ikke av alder eller kjønn. Som med andre legemidler som påvirker
Irbesartan trenger ikke metabolskmarkedsføringstillatelseaktivering for å ha effekt.
Pediatrisk populasjon:
Reduksjon av blodtrykket med 0,5 mg/kg (lav), 1,5 mg/kg (medium) og 4,5 mg/kg (høy) titrert
måldose med irbesartan ble evaluert hos 318 barn og ungdom i alderen 6 til 16 år med hypertensjon eller med høy risiko (diabetes, familiehistorie med hypertensjon). Gjennomsnittlig reduksjon fra
baseline for den primære effektvariabelen (minsteverdi før neste dose - sittende systolisk blodtrykk - SeSBP) var 11,7 mm Hg (lav dose), 9,3 mm Hg (medium dose) og 13,2 mm Hg (høy dose) etter endt tre ukers behandling. Det var ingen signifikant forskjell mellom disse dosene. Justert gjennomsnittlig endring av sittende diastolisk blodtrykk (SeDBP) var: 3,8 mm Hg (lav dose), 3,2 mm Hg (medium dose) og 5,6 mm Hg (høy dose). I den påfølgende toukersperioden ble pasientene randomisert på nytt
til enten aktivt virkestoff eller placebo. Pasientene som mottok placebo hadde økning i SeSBP og SeDBP på 2,4 og 2,0 mm Hg sammenlignet med henholdsvis +0,1 og
pasientene som mottok ulike doser av irbesartan (se pkt. 4.2). Hypertensjon og type 2 diabetes med nyresykdom
dobbeltblind, kontrollert, morbiditets- og mortalitetsstudie som sammenlignet irbesartan, amlodipin og placebo. Langtidseffektene (gjennomsnitt 2,6 år) av irbesartan på progresjon av nyresykdom og total mortalitet ble undersøkt hos 1715 hypertensive pasienter med type 2 diabetes, proteinuri ≥ 900 mg/dag og serumkreatinin mellom
300 mg irbesartan, og fra 2,5 mg til 10 mg amlodipin eller placebo, avhengig av toleranse. Typisk fikk pasientene i alle behandlingsgrupper mellom 2 og 4 antihypertensiva (for eksempel diuretika,
betablokkere, alfablokkere) for å oppnå et på forhånd definert blodtrykksmål på ≤135/85 mm Hg eller en reduksjon av systolisk blodtrykk på 10 mm Hg dersom utgangspunktet var > 160 mm Hg. 60 % av
pasientene i placebogruppen nådde dette blodtrykksmålet mens antallet var hhv. 76 % og 78 % i irbesartan- og amlodipingruppene. Irbesartan reduserte den relative risikoen i det primære kombinerte endepunktet, som var dobling av serumkreatinin, terminal nyresykdom eller total mortalitet signifikant. Cirka 33 % av pasientene i irbesartangruppen nådde det primære kombinerte renale endepunktet sammenlignet med 39 % og 41 % i placebo- og amlodipingruppene [20 % relativ
risikoreduksjon sammenlignet med placebo (p = 0,024) og 23 % relativ risikoreduksjon sammenlignet med amlodipin (p = 0,006)]. Da de enkelte komponentene av primærendepunktet ble analysert, ble
ingen effekt observert på total mortalitet, mens en positiv trend med hensyn til redu ert terminal nyresykdom og signifikant reduksjon i dobling av serumkreatinin ble observ rt.
Undergrupper, basert på kjønn, rase, alder, diabetesvarighet, baseline b odtrykk, serumkreatinin og grad av albuminuri, ble undersøkt med hensyn på behandlingseffekt. I undergruppene kvinner og fargede, som utgjorde hhv. 32 % og 26 % av den totale studiepopulasjonen, ble det ikke sett renal
nytte, selv om konfidensintervallene ikke utelukker dette. Når det gjelder det sekundære endepunktet, som var fatale eller
gruppene i totalpopulasjonen, selv om økt forekomst av
Studien IRMA 2 (Effects of Irbesartan on Microalbuminuria in Hypertensive Patients with type 2 Diabetes Mellitus) viser at irbesartan 300 mg forsinker progresjon av klinisk proteinuri hos pasienter med mikroalbuminuri. IRMA 2 v r en placebokontrollert, dobbeltblind morbiditetsstudie hos 590
pasienter med type 2 diabetes, | ikroalbuminuri |
(serumkreatinin ≤ 1,5 mg/dl hos | enn og < 1,1 mg/dl hos kvinner). Studien undersøkte |
langtidseffektene (2 år) av irbesartanmarkedsføringstillatelsepå progresjon av klinisk (overt) proteinuri (utskillelse av | |
> 300 mg/dag albumin og økning i utskillelse på minst 30 % fra utgangspunktet). Det på forhånd |
definerte blodtrykksmUtgåttlet var ≤ 135/85 mmHg. Ytterligere antihypertensiva (unntatt
filtrasjonshastighet (GFR) ble ikke observert i de tre første behandlingsmånedene. Forsinkelsen i progresjon til klinisk proteinuri ble påvist allerede etter tre måneder og fortsatte i hele
Regresjon til normal albuminuri (< 30 mg/dag) skjedde oftere i irbesartan 300 mg gruppen (34 %) enn i placebogruppen (21 %).
Kombinert bruk av en
randomiserte kontrollerte studier (ONTARGET («ONgoing Telmisartan Alone and in combination with Ramipril Global Endpoint Trial») og VA
Diabetes»)).
Disse studiene viste ingen signifikant gunstig effekt på renale og/eller kardiovaskulære hendelser og dødelighet, men det ble sett økt risiko for hyperkalemi, akutt nyreskade og/eller hypotensjon
sammenlignet med monoterapi. Resultatene er også relevante for andre
II reseptorantagonister pga. at disse har lignende farmakodynamiske egenskaper.
Hensikten med
en
og enten kronisk nyresykdom, kardiovaskulær sykdom, eller begge. Studien ble avsluttet tidlig pga. økt risiko for uønskede hendelser.markedsføringstillatelseAntall kardiovaskulære dødsfall og slag var høyere i aliskirengruppen enn i placebogruppen, og bivirkninger og alvorlige bivirkninger und r sp siell
oppfølging (hyperkalemi, hypotensjon og nyreskade) ble hyppigere rapportert i a i kirengruppen enn i placebogruppen.
5.2 Farmakokinetiske egenskaper
Irbesartan absorberes godt etter oral administrering og har absolutt b o lgjengelighet på ca.
kommer
metabolitten er irbesartanglukuronid (ca. 6 %). In
timer etter oral administrering. Tot l kropps- og renal clearance er henholdsvis
personer (≥65 år) sammenlignet med yngre
Irbesartan og dets metabolitter elimineres både via galle og nyrer. Etter enten oral eller i.v. administrering av 14C irbesartan gjenfinnes ca. 20 % av radioaktiviteten i urinen og resten i feces. Mindre enn 2 % av dosen utskilles uforandret i urinen.
Pediatrisk populasjon:
Irbesartans farmakokinetikk ble undersøkt hos 23 hypertensive barn etter administrering av single og multiple daglige doser irbesartan (2 mg/kg) i maksimum daglig dose på opptil 150 mg i fire uker. Av
disse 23 barna var 21 mulige å sammenligne med farmakokinetikken i voksne (tolv barn over 12 år, ni barn mellom 6 og 12 år). Resultatene viste at Cmaks , AUC og clearance var sammenlignbare med det som er observert hos voksne som får 150 mg irbesartan daglig. En begrenset akkumulering av irbesartan (18 %) i plasma ble observert ved gjentatt dosering en gang daglig.
Redusert nyrefunksjon: hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og pasienter i hemodialyse, er farmakokinetiske parametere for irbesartan ikke signifikant endret. Irbesartan fjernes ikke ved
hemodialyse.
Redusert leverfunksjon: hos pasienter med mild til moderat cirrhose er farmakokinetiske parametere for irbesartan ikke signifikant endret. Det er ikke gjort studier hos pasienter med sterkt nedsatt leverfunksjon.
5.3 Prekliniske sikkerhetsdata
Det er ikke vist unormal systemisk eller organspesifikk toksisitet ved klinisk relevante doser. I prekliniske sikkerhetsstudier ga høye doser irbesartan (≥ 250 mg/kg/dag hos rotter og ≥
100 mg/kg/dag hos aper) en reduksjon i parametere for røde blodlegemer (erytrocytter, hemoglobin, hematokrit). Ved meget høye doser (≥ 500 mg/kg/dag) induserte irbesartandegenerative forandringer i
som fører til nedsatt renal blodgjennomstrømming. Videre induserte irbesartan hyperpla i/hypertrofi av juxtaglomerulære celler (hos rotte ved ≥ 90 mg/kg/dag, hos aper ved ≥ 10 mg/kg/dag). Alle disse forandringene anses for å være forårsaket av irbesartans farmakologiske egenskap r. Ved terapeutiske irbesartandoser hos mennesker, synes hyperplasi/hypertrofi av jukstaglomerulære c ller ikke å ha noen relevans.
nyrene (som interstitiell nefritt, tubulær distensjon, basofile tubuli, økt plasmakonsentrasjon av urea og kreatinin) hos rotte og ape ogmarkedsføringstillatelsedette antas å være sekundært til den hypotensive effekt n av legemidlet
Det var ingen evidens for mutagenisitet, klastogenisitet eller karsinogen s tet.
Fertilitet og reproduksjonsevne ble ikke påvirket i studier med rotter av begge kjønn selv ved orale
doser av irbesartan som forårsaket toksisitet hos foreldre e (fra 50 til 650 mg/kg/dag), inkludert mortalitet ved høyeste dose. Ingen signifikant effekt på a tall corpora lutea, embryoer som fester seg
eller levende fostre ble observert. Irbesartan påvirket ikke overlevelse, utvikling eller reproduksjon av avkom. Studier i dyr indikerer at radiomerket irbesartan er oppdaget i rotte- og kaninfostre. Irbesartan utskilles i melk hos diegivende rotter.
Dyrestudier med irbesartan viste forbigå n toksiske effekter (økt nyrebekkenstørrelse, hydroureter eller subkutant ødem) hos rottefostre, som forsvant etter fødselen. Hos kaniner ble det observert abort eller tidlig resorpsjon ved doser som fo årsaket signifikant toksisitet hos moren, inkludert mortalitet.
Ingen teratogene effekter ble observert hos rotte eller kanin.
Tablettkjerne:Utgått
Laktosemonohydrat
Mikrokrystallinsk cellulose
Krysskarmellosenatrium
6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER
6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer
Silika, kolloidal vannfri
Hypromellose Magnesiumstearat.
Filmdrasjé:
Hypromellose
Titandioksid (E 171)
Makrogol 400
6.2Uforlikeligheter
Ikke relevant.
6.3 Holdbarhet
4 år.
6.4 Oppbevaringsbetingelser
Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser
6.5 Emballasje (type og innhold)
Esker med 28, 56, 90 eller 98 filmdrasjerte tabletter i
6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
7. | INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN | |
Pharmathen S.A. |
| |
6, Dervenakion str., |
| |
153 51 Pallini |
| |
Attiki, Hellas |
| |
Tel.: +30 210 66 65 067 |
| |
8. | MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) | |
EU/1/12/765/003 |
| |
EU/1/12/765/004 |
| |
EU/1/12/765/008 |
| |
EU/1/12/765/011 |
| |
9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE | ||
|
| markedsføringstillatelse |
Dato for første markedsføringstillatelse : 13 april 2012 | ||
10. | OPPDATERINGSDATO | |
| Utgått |
|
Detaljert informasjon om dette legemiddelet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu/
- Grepid - Pharmathen S.A.
- Thorinane - Pharmathen S.A.
- Iasibon - Pharmathen S.A.
- Memantine lek - Pharmathen S.A.
- Matever - Pharmathen S.A.
Liste over reseptbelagte medikamenter. Produsent: "Pharmathen S.A."
1.
LEGEMIDLETS NAVN
Sabervel 300 mg filmdrasjerte tabletter.
2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
Hver filmdrasjert tablett inneholder 300 mg irbesartan.
Hjelpestoff med kjent effekt:
80 mg laktosemonohydrat per filmdrasjert tablett.
For fullstendig liste over hjelpestoffene se pkt. 6.1.
3. | LEGEMIDDELFORM | |
Filmdrasjert tablett. | markedsføringstillatelse | |
| ||
Hvit, konkav, rund, filmdrasjert tablett med 11 mm diameter. | ||
4. | KLINISKE OPPLYSNINGER | |
4.1 | Indikasjoner |
|
Sabervel er indisert hos voksne til behandling av essens ell hypertensjon.
Legemidlet er også indisert til behandling av nyresykdom hos voksne pasienter med hypertensjon og type 2 diabetes mellitus som del av et antihypertensivt legemiddelregime (se pkt. 4.3, 4.4, 4.5 og 5.1).
4.2 Dosering og administrasjonsmåte
Dosering
Vanlig anbefalt start- og vedlikeholdsdose er 150 mg gitt én gang daglig med eller uten mat. Sabervel i en dose på 150 mg én gang daglig vil generelt gi bedre 24 timers blodtrykkskontroll sammenlignet
med 75 mg. Imidlertid kan 75 g initialt vurderes, spesielt hos pasienter i hemodialyse og hos eldre over 75 år.
Hos pasienter som ikke har ilstrekkelig blodtrykkskontroll med 150 mg én gang daglig, kan dosen av
Sabervel økesUtgåtttil 300 mg, eller annen antihypertensiv medikasjon kan gis i tillegg (se pkt. 4.3, 4.4, 4.5 og 5.1). Spesielt er illegg av diuretikum som f.eks. hydroklortiazid, vist å gi additiv effekt til Sabervel
(se pkt. 4.5).
Hos hypertensive pasienter med type 2 diabetes bør behandling innledes med 150 mg irbesartan en gang daglig og titreres opp til 300 mg en gang daglig, som foretrukket vedlikeholdsdose ved behandling av nyresykdom. Nytten av Sabervel ved nyresykdom hos hypertensive pasienter med type
2 diabetes er vist i studier hvor irbesartan ble brukt i tillegg til andre antihypertensiva for å nå målblodtrykket (se pkt. 4.3, 4.4, 4.5 og 5.1).
Spesielle populasjoner
Nedsatt nyrefunksjon:ingen dosejustering er nødvendig for pasienter med redusert nyrefunksjon. Lavere startdose (75 mg) bør vurderes hos pasienter i hemodialyse (se pkt. 4.4).
Redusert leverfunksjon:ingen dosejustering er nødvendig for pasienter med mild til moderat redusert leverfunksjon. Det er ingen klinisk erfaring hos pasienter med alvorlig redusert leverfunksjon.
Eldre:selv om en bør vurdere å starte med 75 mg hos pasienter over 75 år, er dosejustering vanligvis ikke nødvendig hos eldre.
Pediatrisk populasjon: Sikkerhet og effekt av Sabervel hos barn i alderen 0 til 18 år har ikke blitt fastslått. For tiden tilgjengelige data er beskrevet i punkt 4.8, 5.1 og 5.2> men ingen doseringsanbefalinger kan gis.
Administrasj onsmåte
Til oral bruk
4.3 Kontraindikasjoner
Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor et eller flere av hjelpestoffene (se pkt. 6.1). Andre og tredje trimester under graviditet (se pkt. 4.4 og 4.6).
personer (se pkt. 5.1). | markedsføringstillatelse |
Samtidig bruk av Sabervel og legemidler som inneholder aliskiren er kontraindisert hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR < 60 ml/min/1,73 m2) (se pkt. 4.5 og 5.1).
4.4 Advarsler og forsiktighetsregler
Intravaskulært volumtap: symptomatisk hypotensjon, spesielt etter første dose, kan opptre hos pasienter som har volum- og/eller natriummangel etter intens diure kabehandling, saltrestriksjon, diaré eller oppkast. Slike tilstander bør korrigeres før behandling med Sabervel.
Renovaskulær hypertensjon: det er økt risiko for alvorlig hypote sjon og nyreinsuffisiens når pasienter med bilateral nyrearteriestenose eller stenose i arterien t l en e kelt fungerende nyre behandles med legemidler som griper inn i
Nedsatt nyrefunksjon og nyretransplanterte: når Sabervel brukes hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, anbefales periodisk monitor ring av kalium og kreatinin i serum. Erfaring mangler
vedrørende administrering av Sabervel hos pasienter med nylig gjennomgått nyretransplantasjon.
Hypertensive pasienter med type 2 di betes og nyresykdom: effekten av irbesartan på renale og kardiovaskulære hendelser var ikke lik i alle undergrupper i en analyse gjennomført i studien av pasienter med avansert nyresykdom. Spesielt var effekten mindre gunstig hos kvinner og
Dobbel blokadeUtgåttav
Samtidig bruk av
blokade av RAAS ved kombinasjon av
Dersom dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av
spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE- hemmere og
nefropati.
Hyperkalemi: som med andre legemidler som påvirker
Litium: kombinasjon av litium og Sabervel anbefales ikke (se pkt. 4.5).
Aorta- og mitralstenose; obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati: som for andre vasodilatatorer, må spesiell forsiktighet brukes hos pasienter med aorta- eller mitralstenose eller obstruktiv hypertrofisk
kardiomyopati.
Primær aldosteronisme: pasienter med primær aldosteronisme vil vanligvis ikke respondere på antihypertensiva som virker via hemming av
Generelt: hos pasienter hvor vaskulær tonus og nyrefunksjon hovedsakelig avhenger av aktiviteten i
nyresykdom, inkludert nyrearteriestenose), er akutt hypotensjon, uremi, oliguri eller sjeldnere også akutt nyresvikt, sett ved behandling med
sykdom kunne resultere i myokardinfarkt eller hjerneslag.
forekomst av
Graviditet: behandling med
planlegger graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling med en etablert sikkerhetsprofil
for bruk under graviditet. Hvis graviditet blir påvist, bør behandling med
stanses umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling tartes (se punkt 4.3 og 4.6).
Laktose: dette legemidlet inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasema gel (Lapp lactase deficiency) eller
Pediatrisk populasjon: irbesartan har blitt studert hos barn og unge i alderen 6 til 16 år, men
tilgjengelige data er ikke tilstrekkelig til å anbefale bruk hos barn og ungdom før ytterligere data blir tilgjengelig (se pkt. 4.8, 5.1 og 5.2).
4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon
Diuretika og andre antihypertensive legemidler: andre antihypertensive legemidler kan forsterke den hypotensive effekten av irbesartan, likevel er irbesartan trygt blitt gitt sammen med andre
Som sett ved
antihypertensivaUtgåttsom be ablokkere, langtidsvirkende kalsiumkanalblokkere og tiazider. Forutgående behandling med høye doser diuretika kan resultere i volumdeplesjon og risiko for hypotensjon når
behandling med Sabervel initieres (se pkt. 4.4).
Data fra kliniske s udier har vist at dobbel blokade av
Kaliumtilskudd og kaliumsparende diuretika: basert på erfaringer med andre legemidler som påvirker
Litium: reversibel økning i serumlitium og toksisitet har vært rapportert ved samtidig behandling med litium og
Derfor anbefales ikke denne kombinasjonen (se pkt. 4.4). Hvis kombinasjonen anses nødvendig, anbefales nøye monitorering av serumlitiumnivå.

acetylsalisylsyre (> 3 g/dag) og
Ytterligere informasjon om interaksjoner med irbesartan: i kliniske studier ble irbesartans farmakokinetikk ikke påvirket av hydroklortiazid. Irbesartan metaboliseres hovedsakelig via CYP2C9 og i mindre grad via glukuronidering. Ingen signifikante farmakokinetiske eller farmakodynamiske interaksjoner ble sett ved samtidig behandling med irbesartan og warfarin, som også metaboliseres via CYP2C9. Effekten av
4.6 Fertilitet, graviditet og amming
Graviditet:
Behandling med
Det er ikke tilstrekkelig epidemiologisk grunnlag for å konkludere med at eksponering for ACE-
hemmere i første trimester fører til økt risiko for teratoge | ese, men en liten risiko kan ikke utelukkes. |
Det foreligger ikke kontrollerte epidemiologiske data for | s koen ved bruk av |
reseptorantagonister, men lignende risiko kan eksistere for denne klassen legemidler. Med mindre
videre bruk av | dvendig, bør pasienter som planlegger |
graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling | med en etablert sikkerhetsprofil for bruk |
under graviditet. Hvis graviditet blir påvist, bør behandling med
toksisitet (nyresvikt, hypotensjonmarkedsføringstillatelseog hyperkalemi) hos mennesker (se punkt 5.3). Ultralydundersøkelse for å undersøke nyrefunksjon og kranium anbefales hvis fosteret har blitt eksponert for AII-
Det er kjent at eksponering for AII- eseptorantagonist i andre og tredje trimester kan medføre
føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal
reseptorantagonister i andre eller tredje trimester av svangerskapet. Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis moren har brukt
Amming:
Ettersom det ikke finnes informasjon vedrørende bruk av Sabervel under amming, er Sabervel ikke | |
anbefalt, ogUtgåttdet er ønskelig å benytte behandlingsalternativ | med bedre etablert sikkerhetsprofil under |
amming, spesielt under amming av nyfødte eller for tidlig | fødte spedbarn. |
Det er ukjent om irbesartan/metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Tilgjengelige farmakodynamiske/toksikologiske data fra rotter har vist utskillelse av irbesartan/metabolitter i melk
(for detaljer se pkt. 5.3). Fertilitet
Irbesartan hadde ingen effekt på fertilitet hos behandlede rotter og deres avkom opp til dosenivåene som fremkalte de første tegn på toksisitet hos foreldrene (se pkt. 5.3).
4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner
Det er ikke utført undersøkelser vedrørende påvirkningen av irbesartan på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Med utgangspunkt i stoffets farmakodynamikk, er det ikke sannsynlig at irbesartan
påvirker dette. Under bilkjøring eller håndtering av maskiner bør en huske at svimmelhet eller tretthet kan opptre under behandling.
4.8 Bivirkninger
I placebokontrollerte studier hos pasienter med hypertensjon var insidensen av bivirkninger ikke
forskjellig mellom gruppen som fikk irbesartan (56,2 %) og gruppen som fikk placebo (56,5 %). Seponering på grunn av kliniske eller laboratoriemessige bivirkninger var mindre hyppig hos pasienter
som fikk irbesartan (3,3 %) enn hos pasienter som fikk placebo (4,5 %). Insidensen av bivirkninger var ikke relatert til dose (innenfor det anbefalte doseringsintervallet), kjønn, alder, rase eller behandlingsvarighet.
Hos hypertensive diabetespasienter med mikroalbuminuri og normal nyrefunksjon ble det rapportert
ortostatisk svimmelhet og ortostatisk hypotensjon hos 0,5 % av pasientene (dvs. mindre vanlig). Dette var hyppigere enn i placebogruppen.
Følgende tabell viser bivirkningene som ble rapportert i placebokontrollerte studi r hvor 1965 hypertensive pasienter fikk irbesartan. Symptomer som er merket med en s j rne (*) refererer til bivirkninger som i tillegg ble rapportert hos > 2 % av hypertensive diabetesp sienter med kronisk nyreinsuffisiens og proteinuri, og hyppigere enn i placebogruppen.
Forekomsten av bivirkningene som vises nedenfor defineres slik: vært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1 000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1 000), svært
sjeldne (< 1/10 000). Innenfor hver frekvensgruppering er b v rk inger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.
Bivirkninger rapportert etter markedsføring er også oppf rt. Disse bivirkningene er kommer fra spontane rapporter.
Forstyrrelser i immunsystemet:
Ikke kjent: |
| hypersensitivitetsrea sjon r slik som angioødem, utslett, urtikaria | |
Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer: | |||
Ikke kjent: |
| hyperkale i | |
Nevrologiske sykdommer: | markedsføringstillatelse | ||
Vanlige: |
| svimmelhet, ortostatisk svimmelhet* | |
Ikke kjent: |
| vertigo, hodepine | |
Sykdommer i øre og labyrint: | |||
Ikke kjent: |
| tinnitus |
|
| Utgått |
| |
Hjertesykdommer: |
|
| |
Mindre vanlige: | takykardi |
Karsykdommer:
Vanlige: ortostatisk hypotensjon*
Mindre vanlige: rødming
Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum:
Mindre vanlige: hoste
Gastrointestinale sykdommer:
Vanlige: kvalme/oppkast
Pediatrisk populasjon:
Mindre vanlige: | diaré, dyspepsi/halsbrann |
|
Ikke kjent | endret smakssans |
|
Sykdommer i lever og galleveier: |
| |
Mindre vanlige: | gulsott |
|
Ikke kjente: | hepatitt, patologisk leverfunksjon | |
Hud- og underhudssykdommer: |
| |
Ikke kjent: | leukocytoklastisk vaskulitt |
|
Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett: |
| |
Vanlige: |
| |
Ikke kjent: | artralgi, myalgi (i noen tilfeller | knyttet til økt plasmakreatinkinasenivå), |
| Muskelkramper |
|
Sykdommer i nyre og urinveier: |
| |
Ikke kjent: | nedsatt nyrefunksjon, inkludert | tilfeller av nyresvikt hos risikopa i nt r (se |
| pkt. 4.4) |
|
Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer: |
| |
Mindre vanlige: | seksuell dysfunksjon |
|
Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet: | ||
Vanlige: | tretthet |
|
Mindre vanlige: | brystsmerte |
|
Undersøkelser: |
|
|
Svært vanlige: | Hyperkalemi* forekom oftere hos diabetespasienter som ble behandlet med | |
| irbesartan enn med placebo. Hos hypertensive diabetespasienter med | |
| mikroalbuminuri og normal nyrefunksjon forekom hyperkalemi (≥ 5,5 mmol/l) hos | |
| 29,4 % av pasientene i gruppen som fikk irbesartan 300 mg og hos 22 % av | |
| pasientene i placebogrupp n. Hos hypertensive diabetespasienter med kronisk | |
| nyreinsuffisiens og prot inuri forekom hyperkalemi (≥5.5 mmol/l) hos 46,3 % av | |
| pasientene i irbesa tangruppen og hos 26,3 % av pasientene i placebogruppen. | |
Vanlige: | signifikante økninger i plasmakreatinkinase ble ofte sett (1,7 %) hos | |
| irbesartanbehandlede pasienter. Ingen av disse økningene var assosiert med | |
| identifiserbare kliniske | |
| Hos 1,7 %markedsføringstillatelseav hypertensive pasienter med langt fremskreden diabetesrelatert | |
| nyresykdom som ble behandlet med irbesartan er det observert en reduksjon i | |
| hemoglobin* som ikke var klinisk signifikant. | |
bivirkningerUtgåtti den tre uker lange | fasen: hodepine (7,9 %), hypotensjon (2,2 %), |
I en randomisert studie på 318 barn og ungdommer i alderen 6 til 16 år ble det rapportert følgende
svimmelhet (1,9 %), hoste 0,9 %). I den 26 uker lange åpne fasen var de hyppigst rapporterte laboratorieverdiavvikene kreatininøkning (6,5 %) og forhøyet CK verdi hos 2 % av pasientene.
4.9 Overdosering
Erfaring hos voksne som har fått doser opp til 900 mg/dag i 8 uker viste ingen tegn på toksisitet. De mest sannsynlige manifestasjonene av en overdose forventes å være hypotensjon og takykardi. Bradykardi kan muligens også opptre som følge av overdose. Ingen spesifikk informasjon er
tilgjengelig med hensyn til behandling av overdose med Sabervel. Pasienten bør overvåkes nøye og det bør gis symptomatisk og støttende behandling. Mulige tiltak inkluderer induksjon av brekning
og/eller ventrikkelskylling. Medisinsk kull kan muligens være til nytte i behandlingen av overdose. Irbesartan fjernes ikke ved hemodialyse.
5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER
5.1 Farmakodynamiske egenskaper
Farmakoterapeutisk gruppe:
ATC kode: C09C A04.
Virkningsmekanisme: Irbesartan er en potent, oralt aktiv, selektiv
reseptoren, uavhengig av kilde eller syntesevei for
Klinisk effekt:
Hypertensjon
Irbesartan trenger ikke metabolskmarkedsføringstillatelseaktivering for å ha effekt.
Irbesartan senker blodtrykket med minimal endring av hjertefrekvensen. Den ntihypertensive effekten er doserelatert for dosering én gang daglig med tendens til p atåeffekt ved doser over 300 mg. Doser på
med gjennomsnittlig
opprettholdes i minst 24 timer. Etter 24 timer var reduksjo en av blodtrykket
Den antihypertensive effekten av irbesartan er ignifikant etter
etter behandlingsstart. Den antihypertensive effekten opprettholdes ved lang tids behandling. Etter seponering av behandlingen går blodtrykk t gra vis tilbake til utgangsnivået. Rebound hypertensjon er
ikke observert.
Den antihypertensive effekten av i besa tan og tiaziddiuretika er additiv. Hos pasienter som ikke er adekvat kontrollert med irbesart n lene, vil tillegg av en lav dose hydroklortiazid (12,5 mg) til
irbesartan én gang daglig, resultere i en videre placebokorrigert blodtrykksreduksjon på
Effekten av irbesartan påvirkes ikke av alder eller kjønn. Som med andre legemidler som påvirker
Pediatrisk populasjon:
Reduksjon av blodtrykket med 0,5 mg/kg (lav), 1,5 mg/kg (medium) og 4,5 mg/kg (høy) titrert
måldose med irbesartan ble evaluert hos 318 barn og ungdom i alderen 6 til 16 år med hypertensjon eller med høy risiko (diabetes, familiehistorie med hypertensjon). Gjennomsnittlig reduksjon fra
baseline for den primære effektvariabelen (minsteverdi før neste dose - sittende systolisk blodtrykk - SeSBP) var 11,7 mm Hg (lav dose), 9,3 mm Hg (medium dose) og 13,2 mm Hg (høy dose) etter endt tre ukers behandling. Det var ingen signifikant forskjell mellom disse dosene. Justert gjennomsnittlig endring av sittende diastolisk blodtrykk (SeDBP) var: 3,8 mm Hg (lav dose), 3,2 mm Hg (medium dose) og 5,6 mm Hg (høy dose). I den påfølgende toukersperioden ble pasientene randomisert på nytt
til enten aktivt virkestoff eller placebo. Pasientene som mottok placebo hadde økning i SeSBP og SeDBP på 2,4 og 2,0 mm Hg sammenlignet med henholdsvis +0,1 og
pasientene som mottok ulike doser av irbesartan (se pkt. 4.2). Hypertensjon og type 2 diabetes med nyresykdom
dobbeltblind, kontrollert, morbiditets- og mortalitetsstudie som sammenlignet irbesartan, amlodipin og placebo. Langtidseffektene (gjennomsnitt 2,6 år) av irbesartan på progresjon av nyresykdom og total mortalitet ble undersøkt hos 1715 hypertensive pasienter med type 2 diabetes, proteinuri ≥ 900 mg/dag og serumkreatinin mellom
300 mg irbesartan, og fra 2,5 mg til 10 mg amlodipin eller placebo, avhengig av toleranse. Typisk fikk pasientene i alle behandlingsgrupper mellom 2 og 4 antihypertensiva (for eksempel diuretika,
betablokkere, alfablokkere) for å oppnå et på forhånd definert blodtrykksmål på ≤135/85 mm Hg eller en reduksjon av systolisk blodtrykk på 10 mm Hg dersom utgangspunktet var > 160 mm Hg. 60 % av
pasientene i placebogruppen nådde dette blodtrykksmålet mens antallet var hhv. 76 % og 78 % i irbesartan- og amlodipingruppene. Irbesartan reduserte den relative risikoen i det primære kombinerte endepunktet, som var dobling av serumkreatinin, terminal nyresykdom eller total mortalitet signifikant. Cirka 33% av pasientene i irbesartangruppen nådde det primære kombinerte renale endepunktet sammenlignet med 39 % og 41 % i placebo- og amlodipingruppene [20 % relativ
risikoreduksjon sammenlignet med placebo (p = 0,024) og 23 % relativ risikoreduksjon sammenlignet med amlodipin (p = 0,006)]. Da de enkelte komponentene av primærendepunktet ble analysert, ble
ingen effekt observert på total mortalitet, mens en positiv trend med hensyn til redu ert terminal nyresykdom og signifikant reduksjon i dobling av serumkreatinin ble observ rt.
Undergrupper, basert på kjønn, rase, alder, diabetesvarighet, baseline b odtrykk, serumkreatinin og grad av albuminuri, ble undersøkt med hensyn på behandlingseffekt. I undergruppene kvinner og fargede, som utgjorde hhv. 32 % og 26 % av den totale studiepopulasjonen, ble det ikke sett renal
nytte, selv om konfidensintervallene ikke utelukker dette. Når det gjelder det sekundære endepunktet, som var fatale eller
gruppene i totalpopulasjonen, selv om økt forekomst av
Studien IRMA 2 (Effects of Irbesartan on Microalbuminuria in Hypertensive Patients with type 2 Diabetes Mellitus) viser at irbesartan 300 mg forsinker progresjon av klinisk proteinuri hos pasienter med mikroalbuminuri. IRMA 2 v r en placebokontrollert, dobbeltblind morbiditetsstudie hos 590
pasienter med type 2 diabetes, | ikroalbuminuri |
(serumkreatinin ≤ 1,5 mg/dl hos | enn og < 1,1 mg/dl hos kvinner).Studien undersøkte |
langtidseffektene (2 år) av irbesartanmarkedsføringstillatelsepå progresjon av klinisk (overt) proteinuri (utskillelse av | |
> 300 mg/dag albumin og økning i utskillelse på minst 30 % fra utgangspunktet). Det på forhånd |
definerte blodtrykksmUtgåttlet var ≤ 135/85 mmHg. Ytterligere antihypertensiva (unntatt
filtrasjonshastighet (GFR) ble ikke observert i de tre første behandlingsmånedene. Forsinkelsen i progresjon til klinisk proteinuri ble påvist allerede etter tre måneder og fortsatte i hele
Regresjon til normal albuminuri (< 30 mg/dag) skjedde oftere i irbesartan 300 mg gruppen (34 %) enn i placebogruppen (21 %).
Kombinert bruk av en
randomiserte kontrollerte studier (ONTARGET («ONgoing Telmisartan Alone and in combination with Ramipril Global Endpoint Trial») og VA
Diabetes»)).
Disse studiene viste ingen signifikant gunstig effekt på renale og/eller kardiovaskulære hendelser og dødelighet, men det ble sett økt risiko for hyperkalemi, akutt nyreskade og/eller hypotensjon
sammenlignet med monoterapi. Resultatene er også relevante for andre
II reseptorantagonister pga. at disse har lignende farmakodynamiske egenskaper.
Hensikten med
Renal Disease Endpoints») var å undersøke fordelen ved å legge aliskiren til standardbehandling med en
og enten kronisk nyresykdom, kardiovaskulær sykdom, eller begge. Studien ble avsluttet tidlig pga.
økt risiko for uønskede hendelser. Antall kardiovaskulære dødsfall og slag var høyere i aliskirengruppen enn i placebogruppen,markedsføringstillatelseog bivirkninger og alvorlige bivirkninger und r sp siell
oppfølging (hyperkalemi, hypotensjon og nyreskade) ble hyppigere rapportert i a i kirengruppen enn i placebogruppen.
5.2 Farmakokinetiske egenskaper
Irbesartan absorberes godt etter oral administrering og har absolutt b o lgjengelighet på ca.
metaboliseres i leveren ved glukuronidkonjugering og oksidasjon. Den viktigste sirkulerende metabolitten er irbesartanglukuronid (ca. 6 %). In
oksideres av cytokrom
timer etter oral administrering. Tot l kropps- og renal clearance er henholdsvis
personer (≥65 år) sammenlignet med yngre
Irbesartan og dets metabolitter elimineres både via galle og nyrer. Etter enten oral eller i.v. administrering av 14C irbesartan gjenfinnes ca. 20 % av radioaktiviteten i urinen og resten i feces. Mindre enn 2 % av dosen utskilles uforandret i urinen.
Pediatrisk populasjon:
Irbesartans farmakokinetikk ble undersøkt hos 23 hypertensive barn etter administrering av single og
multiple daglige doser irbesartan (2 mg/kg) i maksimum daglig dose på opptil 150 mg i fire uker. Av disse 23 barna var 21 mulige å sammenligne med farmakokinetikken i voksne (tolv barn over 12 år, ni
barn mellom 6 og 12 år). Resultatene viste at Cmaks , AUC og clearance var sammenlignbare med det som er observert hos voksne som får 150 mg irbesartan daglig. En begrenset akkumulering av irbesartan (18 %) i plasma ble observert ved gjentatt dosering en gang daglig.
Redusert nyrefunksjon: hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og pasienter i hemodialyse, er farmakokinetiske parametere for irbesartan ikke signifikant endret. Irbesartan fjernes ikke ved
hemodialyse.
Redusert leverfunksjon: hos pasienter med mild til moderat cirrhose er farmakokinetiske parametere for irbesartan ikke signifikant endret. Det er ikke gjort studier hos pasienter med sterkt nedsatt leverfunksjon.
5.3 Prekliniske sikkerhetsdata
Det er ikke vist unormal systemisk eller organspesifikk toksisitet ved klinisk relevante doser. I prekliniske sikkerhetsstudier ga høye doser irbesartan (≥ 250 mg/kg/dag hos rotter og ≥ 100 mg/kg/dag hos aper) en reduksjon i parametere for røde blodlegemer (erytrocytter, hemoglobin, hematokrit). Ved meget høye doser (≥ 500 mg/kg/dag) induserte irbesartandegenerative forandringer i
som fører til nedsatt renal blodgjennomstrømming. Videre induserte irbesartan hyperpla i/hypertrofi av juxtaglomerulære celler (hos rotte ved ≥ 90 mg/kg/dag, hos aper ved ≥ 10 mg/kg/dag). Alle disse forandringene anses for å være forårsaket av irbesartans farmakologiske egenskap r. Ved terapeutiske irbesartandoser hos mennesker, synes hyperplasi/hypertrofi av jukstaglomerulære c ller ikke å ha noen relevans.
nyrene (som interstitiell nefritt, tubulær distensjon, basofile tubuli, økt plasmakonsentrasjon av urea og kreatinin) hos rotte og ape ogmarkedsføringstillatelsedette antas å være sekundært til den hypotensive effekt n av legemidlet
Det var ingen evidens for mutagenisitet, klastogenisitet eller karsinogen s tet.
Fertilitet og reproduksjonsevne ble ikke påvirket i studier med rotter av begge kjønn selv ved orale
doser av irbesartan som forårsaket toksisitet hos foreldre e (fra 50 til 650 mg/kg/dag), inkludert mortalitet ved høyeste dose. Ingen signifikant effekt på a tall corpora lutea, embryoer som fester seg
eller levende fostre ble observert. Irbesartan påvirket ikke overlevelse, utvikling eller reproduksjon av avkom. Studier i dyr indikerer at radiomerket irbesartan er oppdaget i rotte- og kaninfostre. Irbesartan utskilles i melk hos diegivende rotter.
Dyrestudier med irbesartan viste forbigå n toksiske effekter (økt nyrebekkenstørrelse, hydroureter eller subkutant ødem) hos rottefostre, som forsvant etter fødselen. Hos kaniner ble det observert abort eller tidlig resorpsjon ved doser som fo årsaket signifikant toksisitet hos moren, inkludert mortalitet.
Ingen teratogene effekter ble observert hos rotte eller kanin.
Tablettkjerne:Utgått
Laktosemonohydrat
Mikrokrystallinsk cellulose
Krysskarmellosenatrium
6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER
6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer
Silika, kolloidal vannfri
Hypromellose Magnesiumstearat.
Filmdrasjé:
Hypromellose
Titandioksid (E 171)
Makrogol 400
6.2Uforlikeligheter
Ikke relevant.
6.3 Holdbarhet
4 år.
6.4 Oppbevaringsbetingelser
Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser
6.5 Emballasje (type og innhold)
Esker med 28, 56, 90 eller 98 filmdrasjerte tabletter i
6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
7. | INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN | |
Pharmathen S.A. |
| |
6, Dervenakion str., |
| |
153 51 Pallini |
| |
Attiki, Hellas |
| |
Tel.: +30 210 66 65 067 |
| |
8. | MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) | |
EU/1/12/765/005 |
| |
EU/1/12/765/006 |
| |
EU/1/12/765/009 |
| |
EU/1/12/765/012 |
| |
9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE | ||
|
| markedsføringstillatelse |
Dato for første markedsføringstillatelse : 13 april 2012 | ||
10. | OPPDATERINGSDATO |
Detaljert informasjonUtgåttom dette legemiddelet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu/
Kommentarer