Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Samsca (tolvaptan) – Preparatomtale - C03XA01

Updated on site: 10-Oct-2017

Medikamentets navnSamsca
ATC-kodeC03XA01
Stofftolvaptan
ProdusentOtsuka Pharmaceutical Europe Ltd.

1.LEGEMIDLETS NAVN

Samsca 15 mg tabletter

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver tablett inneholder 15 mg tolvaptan.

Hjelpestoff med kjent effekt:

Hver tablett inneholder ca. 35 mg laktose (som monohydrat).

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Tablett

Blå, trekantet, svakt konveks, preget med “OTSUKA” og “15” på den ene siden.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Behandling av voksne pasienter med hyponatremi sekundært til syndromet med uhensiktsmessig antidiuretisk hormonutskillelse (SIADH).

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Behandling med Samsca bør settes i gang på sykehus på grunn av behovet for dosetitreringsfase med nøye overvåking av serumnatrium og volumstatus (se pkt. 4.4).

Dosering

Behandling med tolvaptan bør initieres med en dose på 15 mg én gang daglig. Dosen kan økes til maksimum 60 mg én gang daglig avhengig av pasientens toleranse, for å oppnå ønsket nivå av serum- natrium. Under titrering bør pasienter overvåkes for serum-natrium og volumstatus (se pkt. 4.4). Ved utilstrekkelig forbedring i serumnatriumnivåer, bør andre behandlingsalternativer vurderes, enten i stedet for eller i tillegg til behandling med tolvaptan. Bruk av tolvaptan i kombinasjon med andre alternativer kan øke risikoen for altfor rask korrigering av serum-natrium (se pkt. 4.4 og 4.5). For pasienter med hensiktsmessig økning i serum natrium, bør den underliggende sykdommen og serumnatriumnivåer overvåkes regelmessig for å evaluere videre behov for behandling med tolvaptan. I forbindelse med hyponatremi, bestemmes behandlingens varighet av den underliggende sykdommen og behandlingen av den. Behandling med tolvaptan forventes å pågå inntil den underliggende sykdommen er tilstrekkelig behandlet eller inntil hyponatremien ikke lenger er et klinisk problem. Samsca skal ikke tas med grapefrukt-juice (se pkt. 4.5).

Pasienter med nedsatt nyrefunksjon

Tolvaptan er kontraindisert hos anuriske pasienter (se pkt. 4.3).

Tolvaptan er ikke studert hos pasienter med alvorlig nyresvikt. Effekt og sikkerhet i denne populasjonen er ikke godt fastslått.

Basert på tilgjengelig data er det ikke nødvendig med dosejustering hos pasienter med mild til moderat nyresvikt.

Pasienter med nedsatt leverfunksjon

Ingen informasjon foreligger hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh klasse C). Hos disse pasientene bør dosering skje med forsiktighet og elektrolytter og volumstatus bør overvåkes (se pkt. 4.4). Dosejustering er ikke nødvendig hos pasienter med mild eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh klasse A og B).

Eldre

Ingen dosejustering er nødvendig hos eldre pasienter.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av tolvaptan hos barn og ungdom under 18 år har ennå ikke blitt fastslått. Samsca anbefales ikke for den pediatriske aldersgruppen.

Administrasjonsmåte Til oral bruk.

Administreres helst om morgenen, uavhengig av måltider. Tabletter bør svelges hele med et glass vann.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Anuri

Uttørring

Hypovolemisk hyponatremi

Hypernatremi

Pasienter som ikke merker tørste

Graviditet (se pkt. 4.6)

Amming (se pkt. 4.6)

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Presserende behov for akutt økning av natrium i serum

Tolvaptan er ikke studert i en situasjon der det var presserende behov for akutt økning av natrium i serum. Alternativ behandling bør vurderes for disse pasientene.

Tilgang til vann

Tolvaptan kan føre til bivirkninger forbundet med tap av vann, for eksempel tørste, tørrhet i munn og dehydrering (se punkt 4.8). Derfor bør pasienter ha tilgang til vann og kunne drikke nok vann. Hvis pasienter på begrenset væske behandles med tolvaptan, bør det utvises ekstra varsomhet for å sikre at pasienter ikke blir for dehydrert.

Dehydrering

Volumstatus bør overvåkes hos pasienter som tar tolvaptan fordi behandling med tolvaptan kan resultere i alvorlig dehydrering, som utgjør en risikofaktor for nyredysfunksjon. Hvis dehydrering blir åpenbart, sett i ganghensiktsmessige tiltak som kan omfatte behovet for å avbryte eller redusere dosen av tolvaptan og øke væskeinntaket.

Obstruksjon av urinflow

Vannlating må sikres. Pasienter med delvis obstruksjon av urinflow, for eksempel pasienter med prostatahypertrofi eller nedsatt vannlating, har økt risiko for å utvikle akutt retensjon.

Væske- og elektrolyttbalanse

Væske- og elektrolyttstatus bør overvåkes hos alle pasienter, spesielt hos de som har nyre- og leversvikt. Administrasjon av tolvaptan kan føre til for rask økning av natrium i serum (≥ 12 mmol/l per 24 timer, se nedenfor). Derfor bør overvåking av alle pasienter skje senest 4 – 6 timer etter

oppstart av behandling for natrium i serum. I de første 1 – 2 dagene og til tolvaptan-dosen er stabilisert, skal natrium i serum og volumstatus overvåkes minst hver 6. time.

For rask korrigering av natrium i serum

Pasienter som har meget lave basislinjekonsentrasjoner av natrium i serum kan være mer utsatt for altfor rask korrigering av natrium i serum.

For rask korrigering av hyponatremi (stigning på ≥ 12 mmol/l per døgn) kan forårsake osmotisk demyelinisering som fører til dysartri, mutisme, dysfagi, letargi, affektive endringer, spastisk kvadriparese, anfall, koma eller død. Derfor bør pasientene nøye overvåkes etter oppstart av behandling for natrium i serum og volumstatus (se ovenfor).

For å redusere risikoen for altfor rask korreksjon av hyponatremi, skal økningen av natrium i serum være mindre enn 10 – 12 mmol/l per døgn og mindre enn 18 mmol/l/48 timer. Derfor gjelder mer forebyggende grenser under den tidlige behandlingsfasen.

Hvis natriumkorreksjonen overstiger henholdsvis 6 mmol/l i løpet av de første 6 timene etter administrasjon eller 8 mmol/l i løpet av de første 6 – 12 timene, bør muligheten for at natrium i serum korreksjonen kan være for rask, vurderes. Disse pasientene bør overvåkes oftere med hensyn til natrium i serum og administrasjon av hypoton væske anbefales. I tilfelle natrium i serum stiger ≥ 12 mmol/l innen 24 timer eller ≥ 18 mmol/l innen 48 timer, må behandlingen med tolvaptan avbrytes eller seponeres, og hypoton væske deretter administreres.

Hos pasienter med høyere risiko for demyeliniseringssyndromer, for eksempel de som lider av hypoksi, alkoholisme eller underernæring, kan den passende hastigheten for natriumkorreksjon være lavere enn hos pasienter uten risikofaktorer, og disse pasientene bør overvåkes meget nøye.

Pasienter som får en annen behandling for hyponatremi eller legemidler som øker konsentrasjonen av natrium i serum (se pkt. 4.5) før initiering av behandling med Samsca, skal behandles med stor forsiktighet. Disse pasientene løper en større risiko for å utvikle hurtig korreksjon av natrium i serum i løpet av de første 1-2 dagene med behandling på grunn av potensielle additiv-effekter. Administrasjon av Samsca samtidig med annen behandling for hyponatremi, og legemidler som øker konsentrasjonen av natrium i serum, anbefales ikke under innledende behandling eller for andre pasienter med svært lav baseline serum-natriumkonsentrasjoner (se pkt. 4.5).

Diabetes mellitus

Pasienter med diabetes og forhøyet glukosekonsentrasjon (f.eks. over 300 mg/dl) kan ha pseudohyponatremi. Denne tilstanden bør utelukkes før og under behandling med tolvaptan. Tolvaptan kan føre til hyperglykemi (se punkt 4.8). Derfor bør pasienter med diabetes som behandles med tolvaptan, overvåkes nøye. Dette gjelder spesielt pasienter med utilstrekkelig kontrollert type II- diabetes.

Hepatotoksisitet

Legemiddelindusert leverskade er observert i kliniske studier der man undersøker en annen potensiell indikasjon (autosomal dominant polycystisk nyresykdom) ved langvarig bruk av tolvaptan ved høyere doser enn for den godkjente indikasjonen (se pkt. 4.8)

I disse kliniske studiene ble en klinisk signifikant økning (større enn 3 x øvre normalverdi) i serum alaninaminotransferase (ALAT), sammen med en klinisk signifikant økning (større enn 2 x øvre normalgrense) i serum total bilirubin observert hos 3 pasienter som ble behandlet med tolvaptan. I tillegg ble en økt insidens av betydelige økninger av ALAT observert hos pasienter som ble behandlet med tolvaptan [4,4 % (42/958)], sammenlignet med dem som fikk placebo [1,0 % (5/484)]. Det ble observert en økning (> 3 x ULN (øvre normalverdi)) av serum aspartat-aminotransferase (ASAT) hos 3,1 % (30/958) av pasientene på tolvaptan og 0,8 % (4/484) av pasientene som fikk placebo. De fleste forhøyde leverenzymverdiene ble observert i løpet av de første 18 månedene i behandlingen. De forhøyde verdiene ble gradvis bedre etter seponering av tolvaptan. Disse funnene kan tyde på at tolvaptan har potensial til å forårsake irreversibel og potensielt dødelig leverskade.

Leverfunksjonstester bør straks utføres hos pasienter som tar tolvaptan som rapporterer symptomer som kan tyde på leverskade, inkludert tretthet, anoreksi, ubehag til høyre i øvre del av abdomen, mørk urin eller gulsott. Hvis det er mistanke om leverskade, bør tolvaptan seponeres umiddelbart, egnet

behandling skal igangsettes, og undersøkelser bør utføres for å fastslå den sannsynlige årsaken. Tolvaptan bør ikke startes på nytt hos pasienter med mindre årsaken til den observerte leverskaden er definitivt fastslått til å ikke være relatert til behandling med tolvaptan.

Anafylaksi

Etter at produktet ble frigitt på markedet, har anafylaksi (inkludert anafylaktisk sjokk og generalisert utslett) blitt rapportert svært sjelden etter administrasjon av Samsca. Pasienter bør overvåkes nøye under behandlingen. Dersom en anafylaktisk reaksjon eller annen alvorlig allergisk reaksjon oppstår, bør administrasjon av Samsca avbrytes umiddelbart og nødvendig behandling initieres.

Laktose- og galaktoseintoleranse

Samsca inneholder laktose som hjelpestoff. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktosemangel (Lapp lactose deficiency) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon skal ikke ta dette legemidlet.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Samtidig administrasjon med andre behandlinger for hyponatremi og legemidler som øker konsentrasjonen av natrium i serum

Det er ingen erfaring fra kontrollerte kliniske studier med samtidig bruk av Samsca og andre behandlinger for hyponatremi, som hypertont saltvann, orale natrium-formuleringer, og legemidler som øker natriumkonsentrasjonen i serum. Legemidler med høyt natriuminnhold som smertestillende preparater i brusetabletter og enkelte behandlinger for dyspepsi som inneholder natrium kan også øke natriumkonsentrasjonen i serum. Samtidig administrasjon av Samsca sammen med annen behandling for hyponatremi eller andre legemidler som øker konsentrasjonen av natrium i serum kan resultere i en høyere risiko for å utvikle rask korreksjon av natrium i serum (se pkt. 4.4) og anbefales derfor ikke under innledende behandling eller for andre pasienter med svært lav baseline serum- natriumkonsentrasjoner hvor rask korrigering kan medføre risiko for osmotisk demyelinisering (se pkt. 4.4).

CYP3A4-hemmere

Plasmakonsentrasjoner av tolvaptaner er økt med opptil 5,4 ganger under tidskonsentrasjonskurven (AUC) etter administrasjon av sterke CYP3A3-hemmere. Det bør utvises varsomhet ved samtidig administrasjon av CYP3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, makrolidantibiotika, diltiazem) med tolvaptan (se pkt. 4.4).

Samtidig administrasjon av grapefruktjuice og tolvaptan ga en økning på 1,8 ganger i eksponering for tolvaptan. Pasienter som tar tolvaptan bør unngå å innta grapefruktjuice.

CYP3A4-induserere

Plasmakonsentrasjoner av tolvaptan er redusert med opptil 87 % (AUC) etter administrasjonen av CYP3A4-induserere. Varsomhet bør utvises ved samtidig administrasjon av CYP3A4-induserere (f.eks. rifampicin, barbiturater) og tolvaptan.

CYP3A4-substrater

Hos friske pasienter hadde tolvaptan, et CYP3A4-substrat, ingen effekt på plasmakonsentrasjonen av enkelte andre CYP3A4-substrater (f.eks. warfarin eller amiodaron). Tolvaptan økte plasmanivåene av lovastatin med 1,3 til 1,5 ganger. Selv om denne økningen ikke har noen klinisk relevans, indikerer det at tolvaptan potensielt kan øke eksponering for CYP3A4-substrater.

Diuretika

Selv om det ikke synes å være en synergistisk eller additiv effekt ved samtidig bruk av tolvaptan med loop- og tiaziddiuretika, har hver av disse klassene potensial til å føre til alvorlig dehydrering, som utgjør en risikofaktor for nyredysfunksjon. Hvis dehydrering eller nyredysfunksjon blir åpenbart, sett i gang hensiktsmessige tiltak som kan omfatte behovet for å avbryte eller redusere dosen av tolvaptan og / eller diuretika, øke væskeinntaket, evaluere og ta opp andre mulige årsaker til sviktende nyrefunksjon eller dehydrering.

Digoxin

Steady-state digoxin-konsentrasjoner er blitt økt (1,3 ganger i maksimum observert plasmakonsentrasjon [Cmax] og 1,2 ganger i område under plasmakonsentrasjonstidskurven over

doseringsintervallet [AUC ] når det gis sammen med flere én gang daglig doser med 60 mg tolvaptan. Pasienter som får digoxin bør derfor vurderes med hensyn til for sterke digoxin-effekter når de behandles med tolvaptan.

Samtidig administrasjon med vasopressin-analoger

I tillegg til at den har en akvaretisk effekt på nyrene, er tolvaptan i stand til å blokkere vaskulære vasopressin V2 reseptorer som er involvert i frigjøring av koagulasjonsfaktorer (for eksempel von Willebrand faktor) fra endotelceller. Derfor kan effekten av vasopressin-analoger som desmopressin dempes hos pasienter som bruker slike analoger for å forebygge eller kontrollere blødning ved samtidig administrering med tolvaptan.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet:

Det foreligger ikke tilstrekkelige data på bruk av tolvaptan hos gravide kvinner. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter (se pkt. 5.3). Risikoen for mennesker er ukjent.

Samsca må ikke brukes under graviditet (se pkt. 4.3).

Kvinner i fertil alder

Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon ved bruk av tolvaptan.

Amming

Det er ukjent om tolvaptan skilles ut i morsmelk. Studier i rotter har vist utskillelse av tolvaptan i morsmelk.

Risikoen for mennesker er ukjent. Samsca kontraindiseres under amming (se punkt 4.3).

Fertilitet

To fertilitetsstudier hos rotter viste effekter på foreldregenerasjonen (redusert matinntak og vektøkning, spyttsekresjon), men tolvaptan påvirket ikke reproduksjonsevnen hos hanner, og det var ingen effekter på fostrene. I begge studiene ble det observert unormal brunst hos hunnene. For nivået for ingen observert negativ effekt (NOAEL) for effekter på reproduksjon hos hunner

(100 mg / kg / dag) var omtrent 16 ganger maksimal anbefalt human dose basert på mg / m2.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Samsca har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Ved kjøring av bil eller bruk av maskiner skal man imidlertid ta hensyn til at svimmelhet, asteni eller synkope kan forekomme.

4.8Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

Bivirkningsprofilen for tolvaptan er basert på en database med kliniske studier hos 3294 pasienter behandlet med tolvaptan og er i samsvar med farmakologien for virkestoffet. De farmakodynamisk forutsigbare og vanligst rapporterte bivirkninger er tørste, munntørrhet og pollakiuri, som forekommer hos ca. 18 %, 9 % og 6 % av pasientene.

Tabell over bivirkninger

Frekvensgrupperingene for bivirkninger er svært vanlige (1/10), vanlige (1/100 til <1/10), mindre vanlige (1/1000 til <1/100), sjeldne (1/10 000 til <1/1 000), svært sjeldne (<1/10 000) og ikke kjent (kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data). Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Organklasse

Frekvens

 

 

 

 

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vamlige

Ikke kjent

Forstyrrelser i

 

 

 

anafylaktisk

immunsystemet

 

 

 

sjokk,

 

 

 

 

generalisert

 

 

 

 

utslett

Stoffskifte- og

 

polydipsi,

 

 

ernæringsbetingede

 

dehydrering,

 

 

sykdommer

 

hyperkalemi,

 

 

 

 

hyperglykemi,

 

 

 

 

redusert matlyst

 

 

Nevrologiske

 

 

dysgeusi

 

sykdommer

 

 

 

 

Vaskulære

 

ortostatisk

 

 

sykdommer

 

hypotensjon

 

 

Gastrointestinale

kvalme

forstoppelse,

 

 

sykdommer

 

munntørrhet

 

 

Sykdommer i hud og

 

ekkymose, pruritt

 

 

subkutant vev

 

 

 

 

Sykdommer i nyre og

 

pollakiuri,

nedsatt

 

urinveier

 

polyuri

nyrefunksjon

 

Generelle lidelser og

tørste

asteni, pyreksi

 

 

reaksjoner på

 

 

 

 

Administrasjonsstede

 

 

 

 

t

 

 

 

 

Undersøkelser

 

økt blodkreatinin

 

 

Kirurgiske og

 

rask korreksjon

 

 

medisinske

 

av hyponatremi,

 

 

prosedyrer

 

som av og til

 

 

 

 

fører til

 

 

 

 

nevrologiske

 

 

 

 

symptomer

 

 

I kliniske studier som undersøker andre indikasjoner, er følgende bivirkninger observert: Vanlige: økt alaninaminotransferase (se pkt. 4.4), økt aspartat-aminotransferase (se pkt. 4.4), hypernatremi, hypoglykemi, hyperurikemi, synkope, svimmelhet, hodepine, illebefinnende, diaré, blod i urinen.

Mindre vanlige: økt bilirubin (se pkt. 4.4), kløende utslett.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Enkeltdoser på opptil 480 mg og flere doser på opptil 300 mg per dag i 5 dager har vært godt tolerert i kliniske studier blant friske frivillige.

Den orale median dødelige dose (LD50) av tolvaptan hos rotter og hunder er >2000 mg/kg. Ingen mortalitet ble observert hos rotter eller hunder etter orale enkeltdoser på 2000 mg/kg (maks. dose). En oral enkeltdose på 2000 mg/kg var dødelig hos mus og symptomer på toksisitet hos berørte mus inkluderte redusert motorisk aktivitet, vaklende gange, tremor og hypotermi.

Rikelig og langvarig vannlating forventes. Tilstrekkelig væskeinntak må opprettholdes.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Diuretika: vasopressin-antagonister, ATC-kode C03X A01

Tolvaptan er en selektiv vasopressin V2-reseptor-antagonist med en affinitet for V2-reseptoren som er større enn for naturlig arginin vasopressin. Ved oralt inntak, fører doser med tolvaptan på 15 til 60 mg til en økning i urinutskillelse som resulterer i økt akvarese, redusert urinosmolalitet og økte konsentrasjoner av natrium i serum. Urinutskilling av natrium og kalium påvirkes ikke i signifikant grad. Tolvaptan-metabolitter synes ikke å ha relevant farmakologisk aktivitet ved kliniske konsentrasjoner hos mennesker.

Oral administrasjon på doser av tolvaptan på 15 til 120 mg ga en signifikant økning i urinutskillelseshastighet innen 2 timer etter dosering. Økningen i urinvolumet over 24 timer var doseavhengig. Med orale enkeltdoser på 15 til 60 mg, gikk urinutskillingshastigheten tilbake til basislinjenivåer etter 24 timer. En middelverdi på ca. 7 liter ble skilt ut i løpet av 0 til 12 timer, uavhengig av dose. Markant høyere doser av tolvaptan gir mer vedvarende respons uten å påvirke omfanget av utskillelse, da aktive konsentrasjoner av tolvaptan forekommer over lengre perioder.

Hyponatremi

I 2 sentrale, dobbelt-blinde, placebo-kontrollerte, kliniske studier, ble totalt 424 pasienter med euvolemisk eller hypervolemisk hyponatrema (natrium i serum <135 mEq/l) på grunn av en rekke underliggende årsaker (hjertesvikt [HF], skrumplever, SIADH og andre) behandlet i 30 dager med tolvaptan (n=216) eller placebo (n=208) med første dose på 15 mg/dag. Dosen kunne økes til 30 og 60 mg/dag avhengig av respons ved hjelp av en 3-dagers titreringsplan. Middelverdien for konsentrasjon av natrium i serum ved starten av studien var 129 mEq/l (område 114 – 136).

Det primære endepunktet for disse studiene var den gjennomsnittlige daglige AUC for endring av natrium i serum fra basislinje til Dag 4 og basislinje til Dag 30. Tolvaptan var overlegen i forhold til placebo (p<0,0001) for begge perioder i begge studier. Denne effekten ble sett hos alle pasienter, den sterke (serum-natrium: < 130 mEq/l) og milde (serum-natrium: 130 - < 135 mEq/l)-undersett og for alle sykdomsetiologi-undersett (f.eks. HF, skrumplever, SIADH/annet). 7 dager etter at behandling ble seponert, ble natriumverdier redusert til nivåene hos pasienter som ble behandlet med placebo.

Etter 3 dager med behandling, viste den samlede analysen av de to studiene at fem ganger flere pasienter som fikk tolvaptan oppnådde normalisering av serum natrium-konsentrasjoner (49 % kontra 11 %) enn placebo-pasienter. Denne effekten fortsatte Dag 30, da flere tolvaptan- enn placebo- pasienter fortsatt hadde normale konsentrasjoner (60 % kontra 27 %). Denne responsen ble sett hos pasienter uavhengig av underliggende sykdom. Resultatene av selv-evaluert helsestatus ved hjelp av SF-12 helseskjema for mental scoring viste statistisk signifikante og klinisk relevante forbedringer for tolvaptan-behandling, sammenlignet med placebo.

Data på den langsiktige sikkerheten og effekten av tolvaptan ble evaluert i opptil 106 uker i en klinisk studie hos pasienter (all etiologi) som tidligere hadde gjennomført en av de sentrale hyponatremi- studiene. Totalt 111 pasienter startet tolvaptan-behandling i en åpent-merket forlengelsesstudie, uavhengig av den tidligere randomiseringen. Forbedringer i serumnatriumnivåer ble observert så tidlig som den første dagen etter dosering og vedvarte i behandlingsevalueringer frem til uke 106. Da behandlingen ble seponert, ble natriumkonsentrasjoner i serum redusert til ca. basislinjeverdier, til tross for gjenopptakelse av standard terapi.

Kliniske data fra studier i andre pasientpopulasjoner.

EVEREST (Effekt av Vasopressin-antagonisme i hjertesviktstudie med tolvaptan) var en langtids, dobbelt-blind, kontrollert klinisk studie hos pasienter som var innlagt med forverret HF og tegn og symptomer på volumoverlast. I den langsiktige studien, mottok totalt 2072 pasienter 30 mg tolvaptan med standard behandling (SC) og 2061 placebo med SC. Det primære målet med studien var

å sammenligne effektene av tolvaptan + SC og placebo + SC i forhold til tid til mortalitet og tid til første forekomst av kardiovaskulær (CV) mortalitet eller sykehusinnleggelse for hjertesvikt. Behandling med tolvaptan hadde ingen statistisk signifikante gunstige eller ugunstige effekter på generell overlevelse eller det kombinerte endepunktet av CV-mortalitet eller HF-sykehusinnleggelse, og viste ikke overbevisende tegn på klinisk relevant nytte.

Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har utsatt forpliktelsen til å presentere resultater fra studier med Samsca i en eller flere undergrupper av den pediatriske populasjonen ved utvanningshyponatremi (se pkt. 4.2 for informasjon vedrørende pediatrisk bruk).

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon og distribusjon

Etter oral administrasjon, absorberes tolvaptan raskt med maks plasmakonsentrasjoner ca. 2 timer etter dosering. Den absolutte biotilgjengeligheten av tolvaptan er ca. 56 %. Administrasjon samtidig med mat har ingen effekt på plasmakonsentrasjoner. Etter orale enkeltdoser på 300 mg, virker det som om maksimum plasmakonsentrasjoner jevnes ut, muligens på grunn av absorpsjonsmetning. Den terminale elimineringshalveringstiden er ca. 8 timer og steady-state konsentrasjoner av tolvaptan oppnås etter første dose. Tolvaptan bindes reversibelt (98 %) til plasmaproteiner.

Biotransformasjon og eliminasjon

Tolvaptan metaboliseres hovedsakelig i leveren. Mindre enn 1 % av intakt aktivt stoff skilles ut uendret i urinen. Radiomerkede tolvaptan-eksperimenter viste at 40 % av radioaktiviteten ble gjenfunnet i urinen og 59 % i feces der uendret tolvaptan stod for 32 % av radioaktiviteten. Tolvaptan er bare en mindre komponent i plasma (3 %).

Linearitet

Tolvaptan har lineær farmakokinetikk for doser på 15 til 60 mg.

Farmakokinetikk i spesielle populasjoner

Clearance for tolvaptan påvirkes ikke i betydelig grad av alder.

Effekten av mildt eller moderat svekket hepatisk funksjon (Child-Pugh klasse A og B) på farmakokinetikken til tolvaptan ble undersøkt hos 87 pasienter med leversykdom av forskjellig opphav. Ingen klinisk signifikante endringer er sett i utskillelse for doser fra 5 til 60 mg. Det foreligger svært begrenset informasjon i pasienter med alvorlig hepatisk svekkelse (Child-Pugh klasse C).

I en farmakokinetisk populasjonsanalyse hos pasienter med hepatisk ødem, var AUC for tolvaptan hos pasienter med alvorlig (Child-Pugh klasse C) og mildt eller moderat (Child-Pugh klasse A og B) nedsatt leverfunksjon 3,1 og 2,3 ganger høyere enn hos friske forsøkspersoner.

I en analyse av populasjonsfarmakokinetikk for pasienter med hjertesvikt, var tolvaptan- konsentrasjoner på pasienter med mildt (kreatininutskillelse [Ccr] 50 til 80 ml/min) eller moderat (Ccr 20 til 50 ml/min) nedsatt nyrefunksjon ikke signifikant forskjellig fra tolvaptan-konsentrasjoner hos pasienter med normal nyrefunksjon (Ccr 80 til 150 ml/min). Effektiviteten og sikkerheten av tolvaptan hos de med kreatinspaltning <10 ml/min er ikke evaluert, og er derfor ukjent.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Ikke-kliniske data viser ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, gjentatt dosetoksisitet, gentoksisitet eller karsinogenisk potensial.

Teratogenisitet ble observert hos kaniner som var gitt 1000 mg/kg/dag 15 ganger eksponeringen fra anbefalt doser for mennesker på AUC-basis). Ingen teratogene effekter ble sett i kaniner ved

300 mg/kg/dag (ca. 2,5 til 5,3 ganger eksponeringen hos mennesker ved anbefalt dose, basert på AUC). I en peri- og postnatal studie i rotter, ble forsinket ossifisering og redusert valpekroppsfett sett ved den høye dosen på 1000 mg/kg/dag.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Maisstivelse

Hydroksypropylcellulose

Laktosemonohydrat

Magnesiumstearat

Mikrokrystallinsk cellulose

Indigokarmin (E 132) aluminiumlake

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

4 år

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet.

6.5Emballasje (type og innhold)

10 x 1 tabletter i PVC/aluminium-perforert enkeltdose-blister. 30 x 1 tabletter i PVC/aluminium-perforert enkeltdose-blister.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ingen spesielle forholdsregler.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Otsuka Pharmaceutical Europe Ltd

Gallions, Wexham Springs

Framewood Road

Wexham, SL3 6PJ

Storbritannia

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/09/539/001-002

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 03. august 2009

Dato for siste fornyelse:

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu/

1. LEGEMIDLETS NAVN

Samsca 30 mg tabletter

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver tablett inneholder 30 mg tolvaptan.

Hjelpestoff med kjent effekt:

Hver tablett inneholder ca. 70 mg laktose (som monohydrat).

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Tablett

Blå, trekantet, svakt konveks, preget med “OTSUKA” og “30” på den ene siden.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Behandling av voksne pasienter med hyponatremi sekundært til syndromet med uhensiktsmessig antidiuretisk hormonutskillelse (SIADH).

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Behandling med Samsca bør settes i gang på sykehus på grunn av behovet for dosetitreringsfase med nøye overvåking av serumnatrium og volumstatus (se pkt. 4.4).

Dosering

Behandling med tolvaptan bør initieres med en dose på 15 mg én gang daglig. Dosen kan økes til maksimum 60 mg én gang daglig avhengig av pasientens toleranse, for å oppnå ønsket nivå av serum- natrium. Under titrering bør pasienter overvåkes for serum-natrium og volumstatus (se pkt. 4.4). Ved utilstrekkelig forbedring i serumnatriumnivåer, bør andre behandlingsalternativer vurderes, enten i stedet for eller i tillegg til behandling med tolvaptan. Bruk av tolvaptan i kombinasjon med andre alternativer kan øke risikoen for altfor rask korrigering av serum -natrium (se pkt. 4.4 og 4.5). For pasienter med hensiktsmessig økning i serum natrium, bør den underliggende sykdommen og serumnatriumnivåer overvåkes regelmessig for å evaluere videre behov for behandling med tolvaptan. I forbindelse med hyponatremi, bestemmes behandlingens varighet av den underliggende sykdommen og behandlingen av den. Behandling med tolvaptan forventes å pågå inntil den underliggende sykdommen er tilstrekkelig behandlet eller inntil hyponatremien ikke lenger er et klinisk problem. Samsca skal ikke tas med grapefrukt-juice (se pkt. 4.5).

Pasienter med nedsatt nyrefunksjon

Tolvaptan er kontraindisert hos anuriske pasienter (se pkt. 4.3).

Tolvaptan er ikke studert hos pasienter med alvorlig nyresvikt. Effekt og sikkerhet i denne populasjonen er ikke godt fastslått.

Basert på tilgjengelig data, er det ikke nødvendig med dosejustering hos pasienter med mild til moderat nyresvikt.

Pasienter mednedsatt leverfunksjon

Ingen informasjon foreligger hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon t (Child-Pugh klasse C). Hos disse pasientene bør dosering skje med forsiktighet og elektrolytter og volumstatus bør overvåkes (se punkt 4.4).

Dosejustering er ikke nødvendig hos pasienter med mild eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child- Pugh klasse A og B).

Eldre

Ingen dosejustering er nødvendig hos eldre pasienter.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av tolvaptan hos barn og ungdom under 18 år har ennå ikke blitt fastslått. Samsca anbefales ikke for i den pediatriske aldersgruppen.

Administrasjonsmåte Til oral bruk.

Administreres helst om morgenen, uavhengig av måltider. Tabletter bør svelges hele med et glass vann.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Anuri

Uttørring

Hypovolemisk hyponatremi

Hypernatremi

Pasienter som ikke merker tørste

Graviditet (se pkt. 4.6)

Amming (se pkt. 4.6)

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Presserende behov for akutt økning av natrium i serum

Tolvaptan er ikke studert i en situasjon der det var presserende behov for akutt økning av natrium i serum. Alternativ behandling bør vurderes for disse pasientene.

Tilgang til vann

Tolvaptan kan føre til bivirkninger forbundet med tap av vann, for eksempel tørste, tørrhet i munn og dehydrering (se punkt 4.8). Derfor bør pasienter ha tilgang til vann og kunne drikke nok vann. Hvis pasienter på begrenset væske behandles med tolvaptan, bør det utvises ekstra varsomhet for å sikre at pasienter ikke blir for dehydrert.

Dehydrering

Volumstatus bør overvåkes hos pasienter som tar tolvaptan fordi behandling med tolvaptan kan resultere i alvorlig dehydrering, som utgjør en risikofaktor for nyredysfunksjon. Hvis dehydrering blir åpenbart, sett i gang hensiktsmessige tiltak som kan omfatte behovet for å avbryte eller redusere dosen av tolvaptan og øke væskeinntaket.

Obstruksjon av urinflow

Vannlating må sikres. Pasienter med delvis obstruksjon av urinflow, for eksempel pasienter med prostatahypertrofi eller nedsatt vannlating, har økt risiko for å utvikle akutt retensjon.

Væske- og elektrolyttbalanse

Væske- og elektrolyttstatus bør overvåkes hos alle pasienter, spesielt hos de som har nyre- og leversvikt. Administrasjon av tolvaptan kan føre til for rask økning av natrium i serum (≥ 12 mmol/l per 24 timer, se nedenfor). Derfor bør overvåking av alle pasienter skje senest 4 – 6 timer etter

oppstart av behandling for natrium i serum. I de første 1 – 2 dagene og til tolvaptan-dosen er stabilisert, skal natrium i serum og volumstatus overvåkes minst hver 6. time.

For rask korrigering av natrium i serum

Pasienter som har meget lave basislinjekonsentrasjoner av natrium i serum kan være mer utsatt for altfor rask korrigering av natrium i serum.

For rask korrigering av hyponatremi (stigning på ≥ 12 mmol/l per døgn) kan forårsake osmotisk demyelinisering som fører til dysartri, mutisme, dysfagi, letargi, affektive endringer, spastisk kvadriparese, anfall, koma eller død. Derfor bør pasientene nøye overvåkes etter oppstart av behandling for natrium i serum og volumstatus (se ovenfor).

For å redusere risikoen for altfor rask korreksjon av hyponatremi, skal økningen av natrium i serum være mindre enn 10 – 12 mmol/l per døgn og mindre enn 18 mmol/l/48 timer. Derfor gjelder mer forebyggende grensene under den tidlige behandlingsfasen.

Hvis natriumkorreksjonen overstiger henholdsvis 6 mmol/l i løpet av de første 6 timene etter administrasjon eller 8 mmol/l i løpet av de første 6 – 12 timene, bør muligheten for at natrium i serum korreksjonen kan være for rask, vurderes. Disse pasientene bør overvåkes oftere med hensyn til natrium i serum og administrasjon av hypoton væske anbefales. I tilfelle natrium i serum stiger ≥ 12 mmol/l innen 24 timer eller ≥ 18 mmol/l innen 48 timer, må behandlingen med tolvaptan avbrytes eller seponeres, og hypoton væske deretter administreres.

Hos pasienter med høyere risiko for demyeliniseringssyndromer, for eksempel de som lider av hypoksi, alkoholisme eller underernæring, kan den passende hastigheten for natriumkorreksjon være lavere enn hos pasienter uten risikofaktorer, og disse pasientene bør overvåkes meget nøye.

Pasienter som får en annen behandling for hyponatremi eller legemidler som øker konsentrasjonen av natrium i serum (se pkt. 4.5) før initiering av behandling med Samsca, skal behandles med stor forsiktighet. Disse pasienten løper en større risiko for å utvikle hurtig korreksjon av natrium i serum i løpet av de første 1-2 dagene med behandling på grunn av potensielle additiv-effekter. Administrasjon av Samsca samtidig med annen behandling for hyponatremi, og legemidler som øker konsentrasjonen av natrium i serum, anbefales ikke under innledende behandling eller for andre pasienter med svært lav baseline serum natrium konsentrasjoner (se pkt. 4.5).

Diabetes mellitus

Pasienter med diabetes og forhøyet glukosekonsentrasjon (f.eks. over 300 mg/dl) kan ha pseudohyponatremi. Denne tilstanden bør utelukkes før og under behandling med tolvaptan. Tolvaptan kan føre til hyperglykemi (se punkt 4.8). Derfor bør pasienter med diabetes som behandles med tolvaptan, overvåkes nøye. Dette gjelder spesielt pasienter med utilstrekkelig kontrollert type II- diabetes.

Hepatotoksisitet

Legemiddelindusert leverskade er observert i kliniske studier der man undersøker en annen potensiell indikasjon (autosomal dominant polycystisk nyresykdom) ved langvarig bruk av tolvaptan ved høyere doser enn for den godkjente indikasjonen (se pkt. 4.8)

I disse kliniske studiene ble en klinisk signifikant økning (større enn 3 x øvre normalverdi) i serum alaninaminotransferase (ALAT), sammen med en klinisk signifikant økning (større enn 2 x øvre normalgrense) i serum total bilirubin observert hos 3 pasienter som ble behandlet med tolvaptan. I tillegg ble en økt insidens av betydelige økninger av ALAT observert hos pasienter som ble behandlet med tolvaptan [4,4 % (42/958)], sammenlignet med dem som fikk placebo [1,0 % (5/484)]. Det ble observert en økning (> 3 x ULN (øvre normalverdi)) av serum aspartat-aminotransferase (ASAT) hos 3,1 % (30/958) av pasientene på tolvaptan og 0,8 % (4/484) av pasientene som fikk placebo. De fleste forhøyde leverenzymverdiene ble observert i løpet av de første 18 månedene i behandlingen. De forhøyde verdiene ble gradvis bedre etter seponering av tolvaptan. Disse funnene kan tyde på at tolvaptan har potensial til å forårsake irreversibel og potensielt dødelig leverskade.

Leverfunksjonstester bør straks utføres hos pasienter som tar tolvaptan som rapporterer symptomer som kan tyde på leverskade, inkludert tretthet, anoreksi, ubehag til høyre i øvre del av abdomen , mørk urin eller gulsott. Hvis det er mistanke om leverskade, bør tolvaptan seponeres umiddelbart,

egnet behandling skal igangsettes, og undersøkelser bør utføres for å fastslå den sannsynlige årsaken. Tolvaptan bør ikke startes på nytt hos pasienter med mindre årsaken til den observerte leverskaden er definitivt fastslått til å ikke være relatert til behandling med tolvaptan.

Anafylaksi

Etter at produktet ble frigitt på markedet, har anafylaksi (inkludert anafylaktisk sjokk og generalisert utslett) blitt rapportert svært sjelden etter administrasjon av Samsca. Pasienter bør overvåkes nøye under behandlingen. Dersom en anafylaktisk reaksjon eller annen alvorlig allergisk reaksjon oppstår, bør administrasjon av Samsca avbrytes umiddelbart og nødvendig behandling initieres.

Laktose- og galaktoseintoleranse

Samsca inneholder laktose som hjelpestoff. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktosemangel (Lapp lactose deficiency) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon skal ikke ta dette legemidlet.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Samtidig administrasjon med andre behandlinger for hyponatremi og legemidler som øker konsentrasjonen av natrium i serum

Det er ingen erfaring fra kontrollerte kliniske studier med samtidig bruk av Samsca og andre behandlinger for hyponatremi, som hypertont saltvann, orale natrium-formuleringer, og legemidler som øker natriumkonsentrasjonen i serum. Legemidler med høyt natriuminnhold som smertestillende preparater i brusetabletter og enkelte behandlinger for dyspepsi som inneholder natrium kan også øke natriumkonsentrasjonen i serum. Samtidig administrasjon av Samsca sammen med annen behandling for hyponatremi eller andre legemidler som øker konsentrasjonen av natrium i serum kan resultere i en høyere risiko for å utvikle rask korreksjon av natrium i serum (se pkt. 4,4) og anbefales derfor ikke under innledende behandling eller for andre pasienter med svært lav baseline serum natrium konsentrasjoner hvor rask korrigering kan medføre risiko for osmotisk demyelinisering (se pkt. 4.4).

CYP3A4-hemmere

Plasmakonsentrasjoner av tolvaptaner er økt med opptil 5,4 ganger under tidskonsentrasjonskurven (AUC) etter administrasjon av sterke CYP3A3-hemmere. Det bør utvises varsomhet ved samtidig administrasjon av CYP3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, makrolid antibiotika, diltazem) med tolvaptan (se pkt. 4.4).

Samtidig administrasjon av grapefruktjuice og tolvaptan ga en økning på 1,8 ganger i eksponering for tolvaptan. Pasienter som tar tolvaptan bør unngå å innta grapefruktjuice.

CYP3A4-induserere

Plasmakonsentrasjoner av tolvaptan er redusert med opptil 87 % (AUC) etter administrasjonen av CYP3A4-induserere. Varsomhet bør utvises ved samtidig administrasjon av CYP3A4-induserere (f.eks. rifampicin, barbiturater) og tolvaptan.

CYP3A4-substrater

Hos friske pasienter hadde tolvaptan, et CYP3A4-substrat, ingen effekt på plasmakonsentrasjonen av enkelte andre CYP3A4-substrater (f.eks. warfarin eller amiodaron). Tolvaptan økte plasmanivåene av lovastatin med 1,3 til 1,5 ganger. Selv om denne økningen ikke har noen klinisk relevans, indikerer det at tolvaptan potensielt kan øke eksponering for CYP3A4-substrater.

Diuretika

Selv om det ikke synes å være en synergistisk eller additiv effekt ved samtidig bruk av tolvaptan med loop- og tiaziddiuretika, har hver av disse klassene potensial til å føre til alvorlig dehydrering, som utgjør en risikofaktor for nyredysfunksjon. Hvis dehydrering eller nyredysfunksjon blir åpenbart, sett i gang hensiktsmessige tiltak som kan omfatte behovet for å avbryte eller redusere dosen av tolvaptan og / eller diuretika, øke væskeinntaket, evaluere og ta opp andre mulige årsaker til sviktende nyrefunksjon eller dehydrering.

Digoxin

Steady-state digoxin-konsentrasjoner er blitt økt (1,3 ganger i maksimum observert plasmakonsentrasjon [Cmax] og 1,2 ganger i område under plasmakonsentrasjonstidskurven over

doseringsintervallet [AUC ] når det gis sammen med flere én gang daglig doser med 60 mg tolvaptan. Pasienter som får digoxin bør derfor vurderes med hensyn til for sterke digoxin-effekter når de behandles med tolvaptan.

Samtidig administrasjon med vasopressin-analoger

I tillegg til at den har en akvaretisk effekt på nyrene, er tolvaptan i stand til å blokkere vaskulære vasopressin V2 reseptorer som er involvert i frigjøring av koagulasjonsfaktorer (for eksempel von Willebrand faktor) fra endotelceller. Derfor kan effekten av vasopressin-analoger som desmopressin dempes hos pasienter som bruker slike analoger for å forebygge eller kontrollere blødning ved samtidig administrering med tolvaptan.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet:

Det foreligger ikke tilstrekkelige data på bruk av tolvaptan hos gravide kvinner. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter (se pkt. 5.3). Risikoen for mennesker er ukjent.

Samsca må ikke brukes under graviditet (se pkt. 4.3).

Kvinner i fertil alder

Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon ved bruk av tolvaptan.

Amming

Det er ukjent om tolvaptan skilles ut i morsmelk. Studier i rotter har vist utskillelse av tolvaptan i morsmelk.

Risikoen for mennesker er ukjent. Samsca kontraindiseres under amming (se punkt 4.3).

Fertilitet

To fertilitetsstudier hos rotter viste effekter på foreldregenerasjonen (redusert matinntak og vektøkning, spyttsekresjon), men tolvaptan påvirket ikke reproduksjonsevne n hos hanner, og det var ingen effekter på fostrene. I begge studiene ble det observert unormal brunst hos hunnene. For nivå for ingen observert negativ effekt (NOAEL) for effekter på reproduksjon hos hunner

(100 mg / kg / dag) var omtrent 16 ganger maksimal anbefalt human dose basert på mg / m2.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Samsca har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Ved kjøring av bil eller bruk av maskiner skal man imidlertid ta hensyn til at svimmelhet, asteni eller synkope kan forekomme.

4.8 Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

Bivirkningsprofilen for tolvaptan er basert på en database med kliniske studier hos 3294 pasienter behandlet med tolvaptan og er i samsvar med farmakologien for virkestoffet. De farmakodynamisk forutsigbare og vanligst rapporterte bivirkninger er tørste, munntørrhet og pollakiuri, som forekommer hos ca. 18 %, 9 % og 6 % av pasientene.

Tabell over bivirkninger

Frekvensgrupperingene for bivirkninger er svært vanlige (1/10), vanlige (1/100 til <1/10), mindre vanlige (1/1000 til <1/100), sjeldne (1/10 000 til <1/1 000), svært sjeldne (<1/10 000) og ikke kjent (kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data). Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Organklasse

Frekvens

 

 

 

 

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vamlige

Ikke kjent

Forstyrrelser i

 

 

 

anafylaktisk

immunsystemet

 

 

 

sjokk,

 

 

 

 

generalisert

 

 

 

 

utslett

Stoffskifte- og

 

polydipsi,

 

 

ernæringsbetingede

 

dehydrering,

 

 

sykdommer

 

hyperkalemi,

 

 

 

 

hyperglykemi,

 

 

 

 

redusert matlyst

 

 

Nevrologiske

 

 

dysgeusi

 

sykdommer

 

 

 

 

Vaskulære

 

ortostatisk

 

 

sykdommer

 

hypotensjon

 

 

Gastrointestinale

kvalme

forstoppelse,

 

 

sykdommer

 

munntørrhet

 

 

Sykdommer i hud og

 

ekkymose, pruritt

 

 

subkutant vev

 

 

 

 

Sykdommer i nyre og

 

pollakiuri,

nedsatt

 

urinveier

 

polyuri

nyrefunksjon

 

Generelle lidelser og

tørste

asteni, pyreksi

 

 

reaksjoner på

 

 

 

 

Administrasjonsstede

 

 

 

 

t

 

 

 

 

Undersøkelser

 

økt blodkreatinin

 

 

Kirurgiske og

 

rask korreksjon

 

 

medisinske

 

av hyponatremi,

 

 

prosedyrer

 

som av og til

 

 

 

 

fører til

 

 

 

 

nevrologiske

 

 

 

 

symptomer

 

 

I kliniske studier som undersøker andre indikasjoner, er følgende bivirkninger observert: Vanlig: økt alaninaminotransferase (se pkt. 4.4), økt aspartat-aminotransferase (se pkt. 4.4),

hypernatremi, hypoglykemi, hyperurikemi, synkope, svimmelhet, hodepine, illebefinnende, diaré, blod i urinen.

Mindre vanlige: økt bilirubin (se pkt. 4.4), kløende utslett.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Enkeltdoser på opptil 480 mg og flere doser på opptil 300 mg per dag i 5 dager har vært godt tolerert i kliniske studier blant friske frivillige.

Den orale middel dødelige dosen (LD50) av tolvaptan hos rotter og hunder er >2000 mg/kg. Ingen mortalitet ble observert hos rotter eller hunder etter orale enkeltdoser på 2000 mg/kg (maks. dose). En

oral enkeltdose på 2000 mg/kg var dødelig hos mus og symptomer på toksisitet hos berørte mus inkluderte redusert motorisk aktivitet, vaklende gange, tremor og hypotermi.

Rikelig og langvarig vannlating forventes. Tilstrekkelig væskeinntak må opprettholdes.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Diuretika: vasopressin -antagonister, ATC-kode C03X A01

Tolvaptan er en selektiv vasopressin V2-reseptor-antagonist med en affinitet for V2-reseptoren som er større enn for naturlig arginin vasopressin. Ved oralt inntak, fører doser med tolvaptan på 15 til 60 mg til en økning i urinutskillelse som resulterer i økt akvarese, redusert urinosmolalitet og økte konsentrasjoner av natrium i serum. Urinutskilling av natrium og kalium påvirkes ikke i signifikant grad. Tolvaptan-metabolitter synes ikke å ha relevant farmakologisk aktivitet ved kliniske konsentrasjoner hos mennesker.

Oral administrasjon på doser av tolvaptan på 15 til 120 mg ga en signifikant økning i urinutskillelseshastighet innen 2 timer etter dosering. Økningen i urinvolumet over 24 timer var doseavhengig. Med orale enkeltdoser på 15 til 60 mg, gikk urinutskillingshastigheten tilbake til basislinjenivåer etter 24 timer. En middelverdi på ca. 7 liter ble skilt ut i løpet av 0 til 12 timer, uavhengig av dose. Markant høyere doser av tolvaptan gir mer vedvarende respons uten å påvirke omfanget av utskillelse, da aktive konsentrasjoner av tolvaptan forekommer over lengre perioder.

Hyponatremi

I 2 sentrale, dobbelt-blinde, placebo-kontrollerte, kliniske studier, ble totalt 424 pasienter med euvolemisk eller hypervolemisk hyponatrema (natrium i serum <135 mEq/l) på grunn av en rekke underliggende årsaker (hjertesvikt [HF], skrumplever, SIADH og andre) behandlet i 30 dager med tolvaptan (n=216) eller placebo (n=208) med første dose på 15 mg/dag. Dosen kunne økes til 30 og 60 mg/dag avhengig av respons ved hjelp av en 3-dagers titreringsplan. Middelverdien for konsentrasjon av natrium i serum ved starten av studien var 129 mEq/l (område 114 – 136).

Det primære endepunktet for disse studiene var den gjennomsnittlige daglige AUC for endring av natrium i serum fra basislinje til Dag 4 og basislinje til Dag 30. Tolvaptan var overlegen i forhold til placebo (p<0,0001) for begge perioder i begge studier. Denne effekten ble sett hos alle pasienter, den sterke (serum-natrium: < 130 mEq/l) og milde (serum-natrium: 130 - < 135 mEq/l)-undersett og for alle sykdomsetiologi-undersett (f.eks. HF, skrumplever, SIADH/annet). 7 dager etter at behandling ble seponert, ble natriumverdier redusert til nivåene hos pasienter som ble behandlet med placebo.

Etter 3 dager med behandling, viste den samlede analysen av de to studiene at fem ganger flere pasienter som fikk tolvaptan oppnådde normalisering av serum natrium-konsentrasjoner (49 % kontra 11 %) enn placebo-pasienter. Denne effekten fortsatte Dag 30, da flere tolvaptan- enn placebo- pasienter fortsatt hadde normale konsentrasjoner (60 % kontra 27 %). Denne responsen ble sett hos pasienter uavhengig av underliggende sykdom. Resultatene av selv-evaluert helsestatus ved hjelp av SF-12 helseskjema for mental scoring viste statistisk signifikante og klinisk relevante forbedringer for tolvaptan-behandling, sammenlignet med placebo.

Data på den langsiktige sikkerheten og effekten av tolvaptan ble evaluert i opptil 106 uker i en klinisk studie hos pasienter (all etiologi) som tidligere hadde gjennomført en av de sentrale hyponatremi- studiene. Totalt 111 pasienter startet tolvaptan-behandling i en åpent-merket forlengelsesstudie, uavhengig av den tidligere randomiseringen. Forbedringer i serumnatriumnivåer ble observert så tidlig som den første dagen etter dosering og vedvarte i behandlingsevalueringer frem til uke 106. Da behandlingen ble seponert, ble natriumkonsentrasjoner i serum redusert til ca. basislinjeverdier, til tross for gjenopptakelse av standard terapi.

Kliniske data fra studier i andre pasientpopulasjoner.

EVEREST (Effekt av Vasopressin-antagonisme i hjertesviktstudie med tolvaptan) var en langtids, dobbelt-blind, kontrollert klinisk studie hos pasienter som var innlagt med forverret HF og tegn og symptomer på volumoverlast. I den langsiktige studien, mottok totalt 2072 pasienter 30 mg tolvaptan med standard behandling (SC) og 2061 placebo med SC. Det primære målet med studien var

å sammenligne effektene av tolvaptan + SC og placebo + SC i forhold til tid til mortalitet og tid til første forekomst av kardiovaskulær (CV) mortalitet eller sykehusinnleggelse for hjertesvikt. Behandling med tolvaptan hadde ingen statistisk signifikante gunstige eller ugunstige effekter på generell overlevelse eller det kombinerte endepunktet av CV-mortalitet eller HF-sykehusinnleggelse, og viste ikke overbevisende tegn på klinisk relevant nytte.

Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har utsatt forpliktelsen til å presentere resultater fra studier med Samsca i en eller flere undergrupper av den pediatriske populasjonen ved utvanningshyponatremi (se pkt. 4.2 for informasjon vedrørende pediatrisk bruk).

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon og distribusjon

Etter oral administrasjon, absorberes tolvaptan raskt med maks plasmakonsentrasjoner ca. 2 timer etter dosering. Den absolutte biotilgjengeligheten av tolvaptan er ca. 56 %. Administrasjon samtidig med mat har ingen effekt på plasmakonsentrasjoner. Etter orale enkeltdoser på 300 mg, virker det som om maksimum plasmakonsentrasjoner jevnes ut, muligens på grunn av absorpsjonsmetning. Den terminale elimineringshalveringstiden er ca. 8 timer og steady-state konsentrasjoner av tolvaptan oppnås etter første dose. Tolvaptan bindes reversibelt (98 %) til plasmaproteiner.

Biotransformasjon og eliminasjon

Tolvaptan metaboliseres hovedsakelig i leveren. Mindre enn 1 % av intakt aktivt stoff skilles ut uendret i urinen. Radiomerkede tolvaptan-eksperimenter viste at 40 % av radioaktiviteten ble gjenfunnet i urinen og 59 % i feces der uendret tolvaptan stod for 32 % av radioaktiviteten. Tolvaptan er bare en mindre komponent i plasma (3 %).

Linearitet

Tolvaptan har lineær farmakokinetikk for doser på 15 til 60 mg.

Farmakokinetikk i spesielle populasjoner

Clearance for tolvaptan påvirkes ikke i betydelig grad av alder.

Effekten av mildt eller moderat svekket hepatisk funksjon (Child-Pugh klasse A og B) på farmakokinetikken til tolvaptan ble undersøkt hos 87 pasienter med leversykdom av forskjellig opphav. Ingen klinisk signifikante endringer er sett i utskillelse for doser fra 5 til 60 mg. Det foreligger svært begrenset informasjon i pasienter med alvorlig hepatisk svekkelse (Child-Pugh klasse C).

I en farmakokinetisk populasjonsanalyse hos pasienter med hepatisk ødem, var AUC for tolvaptan hos pasienter med alvorlig (Child-Pugh klasse C) og mildt eller moderat (Child-Pugh klasse A og B) nedsatt leverfunksjon 3,1 og 2,3 ganger høyere enn hos friske forsøkspersoner.

I en analyse av populasjonsfarmakokinetikk for pasienter med hjertesvikt, var tolvaptan- konsentrasjoner på pasienter med mildt (kreatininutskillelse [Ccr] 50 til 80 ml/min) eller moderat (Ccr 20 til 50 ml/min) nedsatt nyrefunksjon ikke signifikant forskjellig fra tolvaptan-konsentrasjoner hos pasienter med normal nyrefunksjon (Ccr 80 til 150 ml/min). Effektiviteten og sikkerheten av tolvaptan hos de med kreatinspaltning <10 ml/min er ikke evaluert, og er derfor ukjent.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Ikke-kliniske data viser ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, gjentatt dosetoksisitet, gentoksisitet eller karsinogenisk potensial.

Teratogenisitet ble observert hos kaniner som var gitt 1000 mg/kg/dag 15 ganger eksponeringen fra anbefalt doser for mennesker på AUC-basis). Ingen teratogene effekter ble sett i kaniner ved

300 mg/kg/dag (ca. 2,5 til 5,3 ganger eksponeringen hos mennesker ved anbefalt dose, basert på AUC). I en peri- og postnatal studie i rotter, ble forsinket ossifisering og redusert valpekroppsfett sett ved den høye dosen på 1000 mg/kg/dag.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Maisstivelse

Hydroksypropylcellulose

Laktosemonohydrat

Magnesiumstearat

Mikrokrystallinsk cellulose

Indigokarmin (E 132) aluminiumlake

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

4 år

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet.

6.5 Emballasje (type og innhold)

10 x 1 tabletter i PVC/aluminium-perforert enkeltdose-blister. 30 x 1 tabletter i PVC/aluminium-perforert enkeltdose-blister.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ingen spesielle forholdsregler.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Otsuka Pharmaceutical Europe Ltd

Gallions, Wexham Springs

Framewood Road

Wexham, SL3 6PJ

Storbritannia

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/09/539/003/-004/

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 03. august 2009Dato for siste fornyelse:

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu/

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter