Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Savene (dexrazoxane hydrochloride) – Preparatomtale - V03AF02

Updated on site: 10-Oct-2017

Medikamentets navnSavene
ATC-kodeV03AF02
Stoffdexrazoxane hydrochloride
ProdusentClinigen Healthcare Ltd

1.LEGEMIDLETS NAVN

Savene 20 mg/ml pulver til konsentrat og fortynningsvæske til infusjonsvæske, oppløsning.

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hvert hetteglass inneholder 500 mg deksrazoksan (589 mg deksrazoksan som hydroklorid).

Hver ml inneholder 20 mg deksrazoksan etter rekonstitusjon med 25 ml Savene fortynningsvæske.

Hjelpestoffer med kjente effekter:

Flaske med fortynningsvæske:

Kalium 98 mg / 500 ml eller 5,0 mmol/l

Natrium 1,61 g / 500 ml eller 140 mmol/l

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Pulver til konsentrat og fortynningsvæske til infusjonsvæske, oppløsning.

Hetteglass med pulver:

Hvitt eller hvitaktig lyofilisat.

Flaske med fortynningsvæske:

Klar isotonisk oppløsning (295 mOsml/l, pH ca. 7,4).

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Savene er indisert hos voksne for behandling av ekstravasasjon av antracyklin hos voksne.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Savene må administreres under overvåking av en lege som har erfaring med bruk av legemidler mot kreft .

Dosering

Behandling skal gis én gang daglig i tre etterfølgende dager.

Anbefalt dose er:

Dag 1:

1000 mg/m2

Dag 2:

1000 mg/m2

Dag 3:

500 mg/m2

Den første infusjonen bør gis så snart som mulig, innen de første seks timene etter uhellet. Behandlingsdag 2 og dag 3 bør starte på samme tid (+/- 3 timer) som dag 1.

Det er ingen erfaring med dosereduksjon/-økning eller endring av doseskjema ved behandling av ekstravasasjon. For pasienter med en kroppsoverflate større enn 2 m2, skal en enkeltdose ikke overstige 2000 mg.

Nedsatt nyrefunksjon

Ingen studier er utført i pasienter med nedsatt nyrefunksjon, og bruken av Savene for disse pasientene er ikke anbefalt (se pkt. 4.4). Redusert nyrefunksjon kan føre til redusert eliminasjonshastighet og forlenget systemisk eksponering.

Nedsatt leverfunksjon

Deksrazokan er ikke studert i pasienter med nedsatt leverfunksjon, og bruken av Savene for disse pasientene er ikke anbefalt (se pkt. 4.4).

Eldre mennesker

Sikkerhet og effekt hos eldre mennesker er ikke evaluert og bruk av deksrazoksan er derfor ikke anbefalt hos slike pasienter.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av Savene hos barn under 18 år er ikke blitt fastslått og det finnes ingen tilgjengelige data.

Administrasjonsmåte

For intravenøs bruk etter rekonstitusjon og fortynning.

For instruksjoner om rekonstitusjon og fortynning av Savene før bruk, se avsnitt 6.6.

Den indiserte dosen bør administreres som en intravenøs infusjon over 1-2 timer i en stor vene i en ekstremitet eller et område som ikke er påvirket av ekstravasasjonen. Avkjølende prosedyrer, som isposer, skal fjernes fra området minst 15 minutter før Savene administreres for å gi tilstrekkelig blodstrøm.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Kvinner i fertil alder som ikke bruker sikker prevensjon (se pkt. 4.6).

Amming (se pkt. 4.6).

Samtidig vaksinering med vaksine mot gulfeber (se pkt. 4.5).

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Kontinuerlig overvåking

Lokal undersøkelse skal utføres jevnlig etter behandling og fram til skaden har gått tilbake.

Hvis det foreligger mistanke om ekstravasasjon forårsaket av andre blæredannende substanser enn antracykliner gitt via samme iv-tilgang, f.eks. vinkristin, mitomycin og vinorelbin, vil ikke Savene være effektiv mot effektene av disse substansene.

Siden Savene skal administreres til pasienter som gjennomgår antracyklinbasert kjemoterapi, vil Savenes cytotoksiske potensial (som fører spesielt til reversibel hematologisk toksisitet med et nadir på dag 11–12) derfor legges til det cytotoksiske potensialet til annen kjemoterapi som er administrert. Hematologisk overvåking skal derfor foretas regelmessig.

Overvåking av lever- og nyrefunksjon

Da leverdysfunksjon (økning av transaminaser og bilirubin) kan oppstå (særlig etter doser over 1000 mg/m2 deksrazoksan), er det anbefalt at det utføres rutinemessige leverfunksjonstester før hver administrasjon av deksrazoksan til pasienter med kjente leverfunksjonforstyrrelser.

Da nedsatt nyrefunksjon kan redusere eliminasjonshastigheten for deksrazoksan, bør pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon overvåkes for tegn på hematologisk toksisitet.

Anafylaktisk reaksjon

Anafylaktisk reaksjon, herunder angioødem, hudreaksjoner, bronkospasmer, respirasjonsbesvær, hypotensjon og tap av bevissthet, er blitt observert hos pasienter som er blitt behandlet med

deksrazoksan og antracykliner (se pkt. 4.8). Tidligere episoder av overfølsomhet overfor deksrazoksan skal vurderes nøye før administrering (se pkt. 4.3).

Kalium og natriuminnhold

Savene fortynningsvæske inneholder kalium (98 mg/500 ml), Dette må tas i betraktning hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller hos pasienter på en kontrollert kaliumdiett. Plasmakaliumnivået må overvåkes nøye hos pasienter som er i risikosonen for hyperkalemi.

Savene fortynningsvæske inneholder også natrium (1,61 g/500 ml), som kan være skadelig for pasienter som går på saltkontrollert diett.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Samtidig bruk kontraindisert:

Vaksine mot gulfeber: Risiko for dødelig generalisert vaksinerelatert sykdom (se pkt. 4.3).

Samtidig bruk ikke anbefalt:

Andreevende, svekkede vaksiner: risiko for mulig dødelig systemisk sykdom. Denne risikoen er økt hos pasienter som allerede har nedsatt immunforsvar på grunn av den underliggende sykdommen. Bruk en inaktivert vaksine der dette finnes (poliomyelitt) (se pkt. 4.4.)

Dimetylsulfoksid (DMSO) bør ikke brukes hos pasienter som er administrert deksrazoksan for å behandle antracyklin ekstravasasjon (se pkt. 5.3.)

Fenytoin: cytotoksiske legemidler kan redusere absorpsjonen av fenytoin, noe som kan føre til forverring av kramper. Deksrazoksan er ikke anbefalt i kombinasjon med fenytoin.

Samtidig bruk som må vurderes nøye:

Ciklosporin, takrolimus: kraftig immunsuppresjon med risiko for lymfoproliferativ sykdom.

Interaksjoner som er vanlige for cytostatika:

Grunnet en økt risiko for blodpropp hos pasienter med ondarted sykdom er bruken av antikoagulerende behandling hyppig. Pasienter som behandles med antikoagulantia bør overvåkes nøyere da cytostatika kan interagere med orale antikoagulantia.

Deksrazoksan kan øke toksisiteten indusert av den kjemoterapisyklusen som pågikk da uhellet skjedde, noe som krever nøye overvåking av hematologiske parametere (se pkt. 4.4).

Interaksjon som er spesifikk for deksrazoksan:

Ved testing i fem viktige cytokrom P450-enzymer, CYP1A, CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6 og CYP3A4, ble ingen av disse inhibert av deksrazoksan.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Kvinner i fertil alder/prevensjon hos menn og kvinner

Kvinner i fertil alder må bruke prevensjon under behandling og må informere legen umiddelbart dersom de blir gravide (se pkt. 4.3).

Siden deksrazoksan har mutagen aktivitet rådes menn som behandles med deksrazoksan til å ikke få barn under og opp til tre måneder etter behandling og/eller bør bruke prevensjon i samme tidsperiode.

Graviditet

Det foreligger ingen data på bruk av deksrazoksan hos gravide kvinner. Deksrazoksan kan føre til fosterskader dersom det gis til gravide kvinner. Det foreligger få tilgjengelige prekliniske data med hensyn på reproduksjonstoksisitet (se pkt 5.3). Deksrazoksan skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.

Amming

Det er ukjent om deksrazoksan blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. På grunn av risikoen for alvorlige bivirkninger hos ammede spedbarn som eksponeres for deksrazoksan, skal mødrene avbryte ammingen under behandling med Savene (se pkt 4.3).

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Svimmelhet, søvnighet og synkope er rapportert hos noen få pasienter inkludert i Savene-studiene TT01 og TT02 (se pkt. 4.8). Deksrazoksan har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

En rekke publiserte rapporter, som omfatter mer enn 1000 pasienter, har vist et enhetlig mønster for doseavhengige bivirkninger. De vanligste bivirkningene erkvalme/oppkast, benmargssuppresjon, (nøytropeni, trombocytopeni) reaksjoner på injeksjonsstedet, diaré, stomatitt, og økning i levertransaminaser (forhøyet ALAT/ASAT). Samtlige bivirkninger var raskt reversible.

Følgende informasjon er basert på to kliniske studier, TT01 og TT02, med administrasjon av Savene til pasienter med ekstravasasjon som allerede er under behandling med kjemoterapeutika.

Bivirkningene var de samme som vanligvis ses ved standard kjemoterapi og også ved bruk av deksrazoksan: Kvalme/oppkast hos omtrent en tredjedel av pasientene, nøytropeni og trombocytopeni hos omtrent halvparten av pasientene, og mer sjeldent førhøyede konsentrasjoner av leverenzymer (ALAT/ASAT).

Bivirkninger observert i de to kliniske studiene er oppført nedenfor:

Forekomst av bivirkninger (MedDRA) i studiene TT01 og TT02(n=80 pasienter) (Merk at tallene for sykdommer i blod og lymfatiske organer er beskrevet i en egen tabell for laboratorieundersøkelser.)

Bivirkninger rapportert er oppført etter følgende hyppighet:

Svært vanlige (≥ 1/10).

Vanlige (> 1/100 til < 1/10).

Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100)

Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000)

Svært sjeldne (<1/10 000)

Systemorganklasser

Hyppighet

Bivirkninger

Infeksiøse og parasitære

Svært vanlige

Postoperativ infeksjon

sykdommer

Vanlige

Infeksjon

 

 

Neutropeni-infeksjon

Forstyrrelser i immunsystemet

Ikke kjent

Anafylaktisk reaksjon

 

Ikke kjent

Hypersensitivitet

Stoffskifte- og

Vanlige

Tap av apetitt

ernæringsbetingede sykdommer

 

 

Nevrologiske sykdommer

Vanlige

Svimmelhet

 

 

Sensorisk tap

 

 

Synkope

 

 

Tremor

Karsykdommer

Vanlige

Flebitt

 

 

Overfladisk tromboflebitt

 

 

Venøs trombose i ekstremiteter

Sykdommer i

Vanlige

Dyspne

respirasjonsorganer, thorax og

 

 

mediastinum

 

 

 

 

Pneumoni

Gastrointestinale sykdommer

Svært vanlige

Kvalme

 

Vanlige

Oppkast

 

 

Systemorganklasser

Hyppighet

Bivirkninger

 

 

Diare

 

 

Stomatitt

 

 

Munntørrhet

Hud- og under-hudssykdommer

Vanlige

Alopesi

 

 

Pruritus

Sykdommer i muskler, bindevev

Vanlige

Myalgi

og skjelett

 

 

Lidelser i kjønnsorganer og

Vanlige

Vaginal blødning

brystsykdommer

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner

Svært vanlige

Smerter på injeksjonsstedet

på administrasjonsstedet

 

 

 

Vanlige

Pyreksi

 

 

Flebitt på injeksjonsstedet

 

 

Erytema på injeksjonsstedet

 

 

Tretthet

 

 

Indurasjon på injeksjonsstedet

 

 

Opphovning på injeksjonsstedet

 

 

Perifert ødem

 

 

Somnolens

Undersøkelser

Vanlige

Vektnedgang

Skader, forgiftninger og

Vanlige

Sårkomplikasjon

komplikasjoner ved medisinske

 

 

prosedyrer

 

 

Forekomst av avvikende laboratorieverdier i TT01 og TT02 (n=80 pasienter)

 

Antall pasienter med

 

CTC-grad 3–4

 

verdier etter

 

 

 

 

 

 

 

Laboratorietest

behandling

Ant.

 

%

Hemoglobin

 

2, 5 %

Hvite blodlegemer

 

45,0 %

Nøytrofiler

 

46,2 %

Trombocytter

 

21,3 %

Natrium (hypo)

 

6,3 %

Kalium (hypo)

 

2,5 %

Kalium (hyper)

 

0,0 %

Alkalisk fosfatase

 

0,0 %

Bilirubin

 

1,3 %

ASAT

 

3,5 %

ALAT

 

3,9 %

Kreatinin

 

2,6 %

LDH

 

0,0 %

Total kalsium (hypo)

 

7,1 %

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Tegn og symptomer på overdosering vil sannsynligvis være leukopeni, trombocytopeni, kvalme, oppkast, diaré, hudreaksjoner og alopesi. Behandlingen skal være symptomatisk.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Midler som motvirker toksisitet av cytostatika, ATC-kode: V03AF02

To farmakodynamiske egenskaper for deksrazoksan er beskrevet i litteraturen.

1.Forhindre antracyklinindusert kardiotoksisitet, og

2.Antineoplastisk effekt

Virkningsmekanisme

Deksrazoksan har to viktige virkningsmekanismer:

1.Chelatering av jern, spesielt via dets ringåpnede metabolitt som dermed reduserer det jernavhengige oksidative stress som forårsaker antracyklinindusert kardiotoksisitet.

2.Inhibering av topoisomerase II.

Det er ikke kjent i hvilket omfang hver av disse mekanismene bidrar til å forhindre vevdestruksjon etter ekstravasasjon av antracyklin.

De chelaterende egenskapene er sannsynligvis også årsaken til den økt utskillelse av jern og sink i urinen og redusert serumkonsentrasjon av kalsium, som er beskrevet i noen studier.

Klinisk effekt og sikkerhet

Det kliniske programmet for Savene (deksrazoksan) inkluderte to åpne, enkelt-arm multisenterstudier. Det overordnede formålet med hver studie var å undersøke effekten av intravenøs Savene for å hindre vevskade fra utilsiktet ekstravasert antracyklin, og dermed forhindre at pasienten måtte fjerne det skadede vevet i et kirurgisk inngrep.

På grunn av at tilstanden oppstår svært sjelden, kunne det bare brukes historiske data for sammenligning (viser en operasjonshyppighet på 35–50 %, i ett land 100 % i biopsibekreftede tilfeller).

I begge studier var doseringen den samme. Behandling med Savene måtte igangsettes i løpet av 6 timer etter uhellet og ble gjentatt etter 24 timer og 48 timer. Den første og andre dosen var 1000 mg/m2, og den tredje var 500 mg/m2.

En betingelse for deltakelse i effektdelen av studien var at antracyklin-ekstravasasjonen ble bekreftet av fluorescensmikropskopi av én eller flere biopsier.

Under studien ble ikke pasienter med ekstravasasjoner fra en sentral venøs tilgangsenhet (CVAD) inkludert i effektevalueringen.

I studien ble ikke pasienter med en sentral venøs tilgangsenhet (CVAD) inkludert i effektevalueringen. Pasienter med nøytropeni og trombocytopeni > CTC-grad 1 (vanlig toksisitetskriterium) er ikke inkludert i de kliniske studiene.

I studien TT01 deltok 23 pasienter som fikk behandling med Savene. Atten ble evaluert for effekt og sikkerhet, og ytterligere fem pasienter ble kun evaluert for toksisitet. Ingen av pasientene trengte kirurgiske inngrep.

I studien TT02, ble 57 pasienter inkludert og fikk den første dosen med Savene. 36 pasienter ble evaluert for effekt. Kun én av de 36 pasientene måtte behandles kirurgisk.

I begge studier hadde alle pasientene blitt behandlet med antracyklin. Det mest brukte antracyklinet var epirubicin (56 % av pasientene).

I begge studiene forhindret behandling med deksrazoksan utvikling av nekrose, noe som gjorde at kreftbehandlingen kunne fortsette som planlagt hos de fleste av pasientene samt at det oppsto færre tilfeller av følgesymptomer (det ble kun observert få og milde langvarige følgesymptomer).

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Savene må kun administreres intravenøst.

Distribusjon

Bibliografiske data viser at serumkinetikken for deksrazoksan etter intravenøs administrasjon følger en åpen, to-kompartment-modell uavhengig av behandlingsplan og dose. De tilsynelatende distribusjonsvolumene er 0,13–1,3 l/kg (median 0,49 l/kg). Distribusjonsvolumet er doseuavhengig. AUC var proporsjonal med dosen. Vevdistribusjonen er rask, og de høyeste nivåene av uendret modersubstans og hydrolysert metabolitt vises i lever og nyrer. Cirka 2 % av deksrazoksan er proteinbundet.

Biotransformasjon

Deksrazoksan gjennomgår intracellulær hydrolyse først til sine to énringede åpne intermediater (B og C) og deretter til den toringede åpne formen (ADR-925) som har en struktur tilsvarende EDTA og som er en kraftig kelator for jern og toverdige kationer som kalsiumioner.

Eliminasjon

Deksrazoksan utviser bifasisk eliminasjonskinetikk: Initiell eliminasjonshalveringstid (alfa) er 0,18-1 t (median 0,34 t) og terminal eliminasjonshalveringstid 1,9–9,1 t (median 2,8 t). Total mengde uendret deksrazoksan gjenfunnet i urin er 34–60 %. Systemisk clearance er doseuavhengig. Farmakokinetikk for metabolittene er utledet fra en enkeltstudie med fem pasienter. Gjennomsnittlig eliminasjonshalveringstid for den enringede, åpne metabolitten B og metabolitt C er henholdsvis 0,9– 3,9 t (n=5) og 0,5–0,8 t (n=3). Eliminasjonshalveringstiden for den toringede åpne metabolitten ADR- 925 er ikke beskrevet i litteraturen. Det er rapportert at ADR-925 øker tredobbelt i løpet av 15 minutter etter infusjon av 1500 mg/m2 og holder seg relativt konstant på et nivå i 4 timer før det deretter reduseres til omtrent halvparten etter 24 timer. Clearance kan være redusert hos pasienter med lav kreatininclearance.

In vitro-studier av deksrazoksan i humane mikrosomer har vist høy stabilitet av deksrazoksan, noe som indikerer at hovedmetabolisme via cytokrom P450 er lite sannsynlig.

Det finnes ikke tilstrekkelig data tilgjengelig til å kunne trekke definitive konklusjoner angående vesentlige farmakokinetiske faktorer som alder, kjønn, rase og vekt. Inter- og intraindividuelle farmakokinetiske variabler er ikke systematisk studert. Med grunnlag i et begrenset antall pasienter, ble interindividuell variabilitet, kalkulert som variasjonskoeffisienten (CV, %), estimert til å være ca. 30 % for de viktigste farmakokinetiske parameterne.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Det er vist at deksrazoksan har mutagen effekt. Det karsinogene potensialet til deksrazoksan er ikke undersøkt. Det er imidlertid rapportert at razoksan (den racemiske blandingen av deksrazoksan og levrazoksan) assosieres med utvikling av sekundære maligniteter i mus (lymfoide neoplasmer) og rotter (uteruskarsinomer) etter administrasjon over en lengre periode. Begge disse effektene er forventet for denne substansklassen.

Toksisitetstester ved gjentatt dosering har vist at primære målorganer er vev med rask celledeling: benmarg, lymfevev, testikler og fordøyelseskanal. Myelosuppresjon er derfor vanlig. De tilsynelatende effektene var større ved kronisk enn ved akutt administrasjon. Toksisiteten i kombinasjon med doksorubicin var additiv og ikke synergistisk.

Det er vist at det relaterte produktet razoksan er embryotoksisk i mus, rotter og kaniner og teratogent i rotter og mus.

Når mus med eksperimentell daunorubicin-ekstravasasjon ble behandlet med systemisk deksrazoksan kombinert med topikal behandling med DMSO på det daunorubicin-påvirkede hudområdet, utviklet 67 % av musene små hudskader, mens behandling med deksrazoksan alene fullstendig forhindret daunorubicin-indusert hudnekrose i en annen gruppe av mus. Dimetylsulfoksid (DMSO) skal derfor ikke brukes i pasienter som behandles med deksrazoksan for å behandle antracyklin-ekstravasasjon.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Hetteglass med pulver

Ingen

Flaske med fortynningssvæske

Natriumklorid

Kaliumklorid

Magnesiumkloridheksahydrat

Natriumacetattrihydrat

Natriumglukonat

Natriumhydroksid

Vann til injeksjonsvæsker

6.2Uforlikeligheter

Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, bør dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler.

6.3Holdbarhet

Pulver og fortynningsvæske: 3 år.

Etter rekonstitusjon og fortynning:

Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 4 timer ved oppbevaring ved 2 til 8 °C. Av mikrobiologiske hensyn bør dette produktet brukes umiddelbart.

Dersom produktet ikke tas i bruk umiddelbart, er oppbevaringstid under bruk og oppbevaringsbetingelsene før bruk brukerens ansvar og bør ikke være lengre enn 4 timer ved 2 til 8 °C.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved høyst 25 °C.

Oppbevar hetteglass og flasker i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

Oppbevaringsbetingelser for rekonstituert legemiddel, se pkt. 6.3.

6.5Emballasje (type og innhold)

Savene pulver:

Ravgult 36 ml hetteglass type I med propp laget av klorobutylgummi og en hette som kan rives eller vippes av.

Savene fortynningsvæske:

500 ml i flasker av Type-I (Ph.Eur.) glass

Pakningsstørrelser:

Savene er tilgjengelig i et nødsett med 10 hetteglass med Savene pulver og 3 flasker Savene fortynningsvæske.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Før infusjon må Savene-pulveret rekonstitueres med 25 ml Savene fortynningsvæske til en konsentrasjon på 20 mg deksrazoksan per ml. Konsentratet er svakt gulfarget. Konsentratet skal deretter fortynnes i den gjenværende Savene fortynningsvæske.

Det skal vises forsiktighet rekonsitutering og fortynning, og de vanlige prosedyrene for korrekt håndtering av cytotoksiske legemidler skal følges. Preparatet skal ikke håndteres av gravide ansatte. Bruk av hansker og andre verneklær er anbefalt for å unngå kontakt med huden. Det er rapportert om hudreaksjoner etter kontakt med deksrazoksan. Hvis pulveret eller løsningen kommer i kontakt med hud eller slimhinner, må området umiddelbart vaskes grundig med vann.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overenstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Clinigen Healthcare Ltd

Pitcairn House

Crown Square, First Avenue

Burton-on-Trent, Staffordshire

DE14 2WW

Storbritannia

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/06/350/001

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 28. juli 2006

Dato for siste fornyelse: 18. juli 2011

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemiddel er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency): http://www.ema.europa.eu

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter