Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Strimvelis (autologous CD34 enriched cell fraction...) – Preparatomtale - L03

Updated on site: 10-Oct-2017

Medikamentets navnStrimvelis
ATC-kodeL03
Stoffautologous CD34 enriched cell fraction that contains CD34 cells transduced with retroviral vector that encodes for the human adenosine deaminase (ADA) cDNA sequence from human haematopoietic stem/progenitor (CD34 ) cells
ProdusentGlaxoSmithKline Trading Services Limited

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pkt. 4.8 for informasjon om bivirkningsrapportering

1.LEGEMIDLETS NAVN

Strimvelis 1-10 millioner celler/ml infusjonsvæske, dispersjon.

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

2.1Generell beskrivelse

En autolog CD34+-beriket cellefraksjon som inneholder CD34+-celler transdusert med retroviral vektor som koder for den humane adenosindeaminase (ADA) cDNA-sekvens fra humane hematopoetiske stam-/progenitorceller (CD34+-celler).

2.2Kvalitativ og kvantitativ sammensetning

Det ferdige produktet består av en eller flere etylenvinylacetat (EVA) poser med en autolog CD34+- beriket cellefraksjon som inneholder CD34+-celler transdusert med retroviral vektor som koder for den humane ADA cDNA-sekvens.

Det kvantitative innholdet av CD34+ celler/kg og total antall celler i produktet er oppgitt i merkingen for hver batch. Konsentrasjonen er 1-10 millioner CD34+-celler/ml.

Hjelpestoffer med kjent effekt

Dette legemidlet inneholder 0,15 mmol natrium per ml (se pkt. 4.4).

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Infusjonsvæske, dispersjon.

En uklar til klar, fargeløs til rosa dispersjon av celler.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Strimvelis er indisert til behandling av pasienter med alvorlig kombinert immunsvikt forårsaket av adenosindeaminase mangel (ADA-SCID), hvor det ikke har vært mulig å finne en beslektet stamcelledonor med passende humant leukocyttantigen (HLA) (se pkt. 4.2 og 4.4).

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Strimvelis skal administreres på et spesialisert transplantasjonssenter av en lege med erfaring med behandling og håndtering av pasienter med ADA-SCID og bruk av autologe CD34+- produkter for genterapi ex vivo. Strimvelis skal kun administreres etter samråd med pasienten og/eller familien. Pasienter må melde seg til et behandlingsregister og få langsiktig oppfølging.

En stamcellereserve med CD34+-celler som inneholder minst 1 million CD34+-celler per kg er nødvendig. Denne skal høstes fra pasienten minst 3 uker før behandling med Strimvelis.

Stamcellereserven samles til nødbehandling dersom det skulle oppstå problemer under fremstilling av produktet, transplantasjonssvikt eller langvarig beinmargsaplasi etter behandling med Strimvelis.

Pasienten må være i stand til å donere en tilstrekkelig mengde CD34+-celler, og minst 4 millioner rensede CD34+-celler/kg er nødvendig ved fremstilling av Strimvelis.

Strimvelis er kun beregnet til autolog bruk (se pkt. 4.4).

Før infusjon, må det sikres at pasientens identitet stemmer overens med pasientopplysninger som er angitt på Strimvelis-infusjonsposen(e) og/eller – beholderen (se pkt. 4.4 og 6.6).

Kondisjonering før behandling

Intravenøs administrering av busulfan 0,5 mg/kg er anbefalt hver 6.time i to påfølgende dager hvor man starter tre dager før administrering av Strimvelis. Total busulfandose er 4 mg/kg fordelt på 8 doser à 0,5 mg/kg. Plasmakonsentrasjonen av busulfan skal måles daglig etter den første dosen, i en serie med blodprøver ved bruk av en egnet metode. Hvis AUC for busulfan overstiger

4000 nanogram/ml*t (974 µmol/l.minutt), skal dosen reduseres basert på AUC.

Pre-medisinering

Intravenøs administrering av antihistamin er anbefalt 15-30 minutter før infusjon med Strimvelis.

Dosering

Anbefalt doseintervall for Strimvelis er mellom 2 og 20 millioner CD34+-celler/kg.

Legen skal vurdere om administrering skal gjennomføres basert på en individuell nytte/risko vurdering, dersom produktet inneholder mindre enn 2 millioner CD34+-celler/kg. I kliniske studier ble behandlingssvikt sett hos en pasient med < 2 millioner CD34+-celler/kg.

Strimvelis skal kun administreres én gang.

Spesielle pasientgrupper

Eldre

Strimvelis er ikke beregnet til bruk hos pasienter > 65 år og har ikke blitt undersøkt i denne aldersgruppen.

Nedsatt nyrefunksjon

Strimvelis er ikke undersøkt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Dosejustering er antatt å ikke være nødvendig.

Nedsatt leverfunksjon

Strimvelis er ikke undersøkt hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Dosejustering er antatt å ikke være nødvendig.

Pediatrisk populasjon (alder under 18 år)

Sikkerhet og effekt av Strimvelis hos barn under 6 måneder eller over 6 år og 1 måned er ikke fastslått (se pkt. 4.4). Ingen data er tilgjengelig.

Administrasjonsmåte

Strimvelis er til intravenøs infusjon.

Et transfusjonssett med filter skal benyttes ved administrering. Kun filter som er beregnet til transfusjonssett skal benyttes for å hindre unødvendig tap av celler fra produktet.

Infusjonshastigheten bør ikke overstige 5 ml/kg/t. Administrering varer i ca. 20 minutter (se pkt. 6.6). Etter administrering skal posen skylles med en 50 ml-sprøyte med saltvann.

Forsiktighetsregler før håndtering og administrering av legemidlet

Dette legemidlet inneholder genmodifiserte celler. Lokale retningslinjer for biosikkerhet er gjeldende for slike produkter (se pkt. 6.6).

Strimvelis er ikke testet for overføring av infeksiøse agens. Helsepersonell som håndterer Strimvelis bør derfor ta nødvendige forholdsregler for å unngå potensiell overføring av smittsomme sykdommer.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Aktuell eller tidligere leukemi eller myelodysplasi.

Positiv test for humant immunsviktvirus (HIV) eller tilstedeværelse av andre overførbare smittsomme stoffer som er nevnt i gjeldende EU-direktiv for humane celler og vev før høsting av beinmarg .

Tidligere genterapi.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Strimvelis er kun beregnet til autolog bruk og skal aldri gis til andre pasienter enn den opprinnelige CD34+-celledonor.

I enkelte tilfeller vil pasienten kanskje ikke få Strimvelis på grunn av produksjonsproblemer. Etter at legen er blitt informert, må pasientens behandlingsprogram mulig endres (dvs. avslutte kondisjonering med busulfan og/eller administrere stamcellereserve om nødvendig).

Resultater fra den andre fasen av kvalitetskontroll blir førsttilgjengelig etter infusjon av produktet. Hvis klinisk relevante kvalitetsproblemer som f.eks. resultater utenfor spesifikasjonen identifiseres etter infusjon med Strimvelis, vil legen bli informert. Legen må overvåke og/eller behandle pasienten etter behov.

Strimvelis må brukes med forsiktighet hos pasienter over 6 år og 1 måned og pasienter under 6 måneder da det ikke er data fra kliniske studier i disse aldersgruppene. Vanligvis er eldre pasienter mindre i stand til å donere høyt antall CD34+-celler, noe som medfører at de ikke kan behandles. Vellykket dannelse av T-celler etter behandling med Strimvelis kan også påvirkes av residual thymusfunksjon som kan bli svekket hos eldre barn. Bruk av Strimvelis hos pasienter som er eldre enn de som tidligere er undersøkt må vurderes nøye og er forbeholdt tilfeller hvor alle andre rimelige behandlingstilbud er utprøvd.

Pasienter som tidligere har testet positivt for hepatitt C kan behandles med Strimvelis, forutsatt at de har vist ikke å ha pågående infeksjon ved bruk av en nukleinsyretest der grensen for kvantifisering er

15 internasjonale enheter/ml. Det må være negativt resultat på minst 3 påfølgende tester over en periode på minst 4 uker etter seponering av behandling for hepatitt C. Siste test må tas i løpet av de siste 3 dager før høsting av cellene.

Strimvelis bør brukes med forsiktighet hos pasienter med overfølsomhet for aminoglykosider eller bovint serum albumin.

Ingen tilfeller av leukemi eller myelodysplasi har blitt rapportert etter behandling med Strimvelis. Imidlertid har innsettelse av vektor i kromosomregioner tidligere vært assosiert med leukemi i sammenlignbare studier med genterapi ved Wiskott Aldrich's syndrom, X-SCID og kronisk granulomatøs sykdom blitt dokumentert. Retrovirale innsettingssteder (RIS) er påvist ved siden av

eller innenfor CCND2 og LMO2 og det er en potensiell risiko for leukemisk transformasjon etter behandling med Strimvelis. Det anbefales langsiktig oppfølging av pasientene med årlige kontroller de første 11 årene og deretter 13 og 15 år etter behandling med Strimvelis. Kontrollene skal inkludere fullstendig blodstatus med differensialtelling, biokjemisk analyse og måling av tyreoideastimulerende hormon.

Langtidsvirkningene og varighet av respons på Strimvelis ved ADA-SCID er ukjent (se pkt. 5.1).

Pasienter bør overvåkes nøye for forekomst av alvorlige og opportunistiske infeksjoner, rekonstituering av immunparametere og behovet for substitusjonsbehandling med intravenøs immunglobulin (IVIG); i tilfelle manglende respons, anbefales det å innføre andre ADA-SCID behandlinger under tilsyn av lege.

Det har vært tilfeller hvor behandling med Strimvelis ikke har vært vellykket. Hos enkelte pasienter har det vært nødvendig å gjenoppta langsiktig substitusjonsbehandling med enzymer og/ eller gjennomgå en stamcelletransplantasjon (se pkt. 5.1).

Ikke-immunologiske manifestasjoner av ADA-SCID responderer muligens ikke på Strimvelis.

Testing av immunogenisitet ved Strimvelis har ikke blitt utført..

Pasienter kan utvikle autoimmunitet. Sekstisju prosent (12 av 18) av pasientene som fikk Strimvelis hadde enten autoimmune antistoffer eller andre manifestasjoner (f.eks. autoimmun trombocytopeni, autoimmun aplastisk anemi, autoimmun hepatitt og Guillain-Barré-syndrom) (se pkt. 4.8).

Pasienter som behandles med Strimvelis skal ikke donere blod, organer, vev og celler til transplantasjon på noe tidspunkt i fremtiden. Dette er oppgitt i informasjonskortet til pasienten.

Antall T-lymfocytter (CD3+) og NK-celler (CD56+) økte etter behandling med Strimvelis. Tre år etter genterapi lå medianverdiene under normalområdet. Kontinuerlig oppfølging er anbefalt. Tilfeller med hudpapillom, unormal serumproteinelektroforese og et tilfelle med henholdsvis lipofibrom, lungefortetning og redusert T-celle V-beta repertoar ble rapportert. Det er ikke funnet årsakssammenheng knyttet til produktet.

Bivirkninger relatert til bruk av sentrale venekateter (CVC) er blitt rapportert (f.eks. alvorlige CVC- infeksjoner og trombose i utstyr). Pasienter skal undersøkes nøye for potensielle kateterrelaterte hendelser.

Natriuminnhold

Dette legemidlet inneholder 0,15 mmol natrium/ml. Dette må tas i betraktning hos pasienter som er på en kontrollert natriumdiett.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Ingen interaksjonsstudier har blitt utført. Ingen kjent interaksjon med hepatisk cytokrom P 450- enzymer eller legemiddeltransportører.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Fertile kvinner

Da Strimvelis administreres etter kondisjonering med busulfan må kvinner i fertil alder bruke sikker prevensjon under og i 6 måneder etter behandling med Strimvelis.

Graviditet

Ingen tilgjengelig data.

Reproduksjons- og utviklingstoksisitetsstudier er ikke utført.

Strimvelis skal ikke brukes under graviditet.

Amming

Det er ikke kjent om Strimvelis utskilles i morsmelk. Effekt av Strimvelis under amming er ikke fastslått.

Strimvelis skal ikke brukes under amming.

Fertilitet

Det finnes ingen data på hvilken effekt Strimvelis har på fertilitet hos mennesker. Effekt på fertilitet hos hanner og hunner er ikke undersøkt i dyrestudier.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Strimvelis har ingen eller ubetydelig langvarig påvirkning på evnen til å kjøre bil og å bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av bivirkningsprofilen

Sikkerheten av Strimvelis ble vurdert hos 18 pasienter med en median oppfølging på 7 år. Bivirkningene i tabellen gir ikke et fullstendig bilde av type og frekvens av disse hendelsene på grunn av liten pasientgruppe og størrelse på kohort. Alvorlige bivirkninger inkluderer autoimmunitet (f.eks. autoimmun hemolytisk anemi, autoimmun aplastisk anemi, autoimmun hepatitt, autoimmun trombocytopeni og Guillain-Barré-syndrom). Den hyppigst rapporterte bivirkningen var pyreksi.

Liste over bivirkninger i tabellform

Bivirkningene nedenfor er listet opp etter MedDRA organklassesystem og etter følgende frekvens:

Svært vanlige

> 1/10

Vanlige

≥1/100 til <1/10

Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

MedDRA organklassesystem

Svært vanlige

Vanlige

Sykdommer i blod og lymfatiske

Anemia

Autoimmun hemolytisk

organer

Nøytropenia

anemi, autoimmun

 

 

aplastisk anemi,

 

 

autoimmun

 

 

trombocytopeni

 

 

 

Stoffskifte- og

Hypotyreodisme

Autoimmun tyreoiditt

ernæringsbetingede sykdommer

 

 

Sykdommer i nervesystemet

 

Guillain-Barré syndrom

 

 

 

Karsykdommer

Hypertensjona

 

 

 

 

Sykdommer i respirasjons-

Astma, allergisk rhinitt

 

organer, thorax og mediastinum

 

 

 

 

 

Sykdommer i lever- og galleveier

 

Autoimmun hepatitt

 

 

 

Hud- og underhuds-sykdommer

Atopisk dermatitt, eksem

 

 

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner

Pyreksi

 

administrasjons-stedet

 

 

 

 

 

Undersøkelser

Økning i leverenzymera,

Positivt på antinøytrofile

 

positivt på antinukleære

cytoplasmaantistoffer,

 

antistoffer (ANA)

positivt på antistoff mot

 

 

glatt muskulatur

aBivirkninger som potensielt er relatert til kondisjonering med busulfan.

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Rekondisjonering av immunsystemet

Alle oppgitte bivirkninger i tabellen (bortsett fra de som er mulig relatert til busulfan) anses å være relatert til rekondisjonering av immunsystemet med tanke på deres art og tidspunkt for debut. Disse autoimmune bivirkninger ble rapportert hos pasienter etter genterapi. Mesteparten ble rapportert under oppfølgningsperioden fra 3 måneder til 3 år og var forbigående med unntak av hypotyreodisme og positive ANA-tester. I tillegg ble allergirelaterte bivirkninger i tabellen hovedsaklig rapportert i oppfølgningsperioden fra 3 måneder til 3 år.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å kontinuerlig overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet . Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V*.

4.9Overdosering

Ingen data fra overdosering med Strimvelis er tilgjengelig fra kliniske studier. .

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: immunstimulerende midler, andre immunstimulerende midler, ATC kode: ennå ikke tildelt

Virkningsmekanisme

Etter infusjon vil CD34+-celler etablere seg i benmargen hvor de supplerer det hematopoetiske systemet med en andel celler som utrykker farmakologisk aktive nivåer av ADA-enzymet.

Etter en vellykket ”engraftment” av CD34+-cellene i beinmargen hos pasienten, forventes effekten av produktet å vare livet ut.

Farmakodynamiske effekter

Median prosentandel av genmodifiserte celler i perifert blod 1 og 3 år etter behandling var 28 % (fra 6 % -92 %) og 30 % (fra 8 % -101 %) av CD19+ og 73 % (fra 20 % -100 %) og 67 % (område 39 % -82 %) av henholdsvis CD3+ -celler.

Forekomst av transgenet medfører økt utrykk av ADA. Ett år etter behandlingen var median ADA- aktivitet (adenosindeaminase i mononukleære celler) i lymfocytter i perifert blod 181,2 (interval 42,1- 1678,2) nmol/t/mg protein sammenlignet med en median baseline (intervall) på 80,6 (30,5-92,3) nmol/t/mg protein. ADA-aktiviteten forble økt gjennom hele oppfølgingsperioden på 3 år.

Klinisk effekt og sikkerhet

Totalt 18 pasienter med ADA-SCID ble behandlet med Strimvelis som en del av en åpen pivotal studie (AD1115611; n=12), to tidlige åpne pilotstudier (AD1117054/AD1117056; n=3) og et”compassionate use” program (AD1117064; n=3). Studiene vurderte bruk av Strimvelis med et doseringsintervall på 0,9 -18,2 mill. CD34+-celler/kg. Alle pasienter fikk kondisjonering med busulfan før genterapi der de fleste fikk en samlet dose på 4 mg/kg intravenøst 2 påfølgende dager før infusjon av CD34+-celler. Fire pasienter hadde tidligere gjennomgått en mislykket stamcelletransplantasjon fra en haploidentisk donor og 15 av 18 pasienter har tidligere fått enzymsubstitusjonsbehandling med PEG-ADA (polyetylenglykol modifisert bovint adenosindeaminase). Pasienter som tidligere hadde fått PEG-ADA fikk seponert denne behandlingen 10-22 dager før behandling med Strimvelis. Median alder i programmet var 1,7 år (intervall 0,5 til 6,1) og 61 % var menn. Åttitre prosent var hvite (56 % kaukasisk/europeisk opprinnelse og 28 % arabisk/nordafrikansk opprinnelse), 11 % var afroamerikanere/afrikanere og 6 % var asiatere.

Pasienter som ble behandlet i den pivotale studien

Effekten av Strimvelis ble vurdert i en åpen 3-årig, prospektiv studie på barn som ikke hadde søsken med passende HLA som stamcelledonor og som enten ikke responderte tilstrekkelig på PEG-ADA, var intolerant eller ikke hadde tilgang til det.

Resultater etter 3 år hos pasienter som ble behandlet i den pivotale studien er vist i tabell 1. Behandlingen med Strimvelis resulterte i en overlevelse på 100 % 3 år etter behandling, en reduksjon i forekomst av alvorlige infeksjoner, en økning i T-lymfocytter (CD3+), og alle pasientene hadde deoksyadenosinnukleotidnivåer i erytrocytter i venøst blod (RBC dAXP) under patologiske nivåer (> 100 nmol/ml) etter baseline.

Tabell 1. Resultater etter 3 år hos ITT populasjonen i den pivotale studien*

Endepunkt

Baseline/ Før

År 3/ 3 år etter

 

behandlinga

behandlingb

 

 

 

Overlevelse

 

 

n

Ikke relevant

%

 

100 %

 

 

 

Alvorlige infeksjoner

 

 

n

 

 

 

 

 

Forekomst av alvorlige infeksjoner pr.

1,10 (0,74-1,58)

0,429c (0,24-0,72)

person-år under observasjon (95 %

 

 

konfidensintervall)

 

 

 

 

 

T-lymfocytter (x106/l)

 

 

n

median (intervall)

88,0 (19-2718)

828,0 (309-2458)

% pasienter med venøs RBC dAXP <

 

 

100 nmol/ml etter Strimvelisd

 

 

n

Ikke relevante

%

 

100 %

 

 

 

* Inkludert data fra en pasient samlet inn etter intervensjon med PEG-ADA (> 3 måneders behandling) eller hematopoetisk stamcelletransplantasjon

aBasert på hele perioden før behandling med alvorlige infeksjoner (retrospektiv samlet), og data samlet inn ved baseline besøk for T-lymfocytter. Pasient 10 hadde ingen baseline verdi for T-lymfocytter

bBasert på 3-årsperioden etter behandling for overlevelse og alvorlige infeksjoner og data samlet inn ved 3- årsbesøk for T-lymfocytter og dAXP. Pasient 8 trakk seg fra studien før 3-årsbesøk og hadde dermed ingen data for T-lymfocytter og dAXP.

cAlvorlige infeksjoner som krever innleggelse eller forlengelse av innleggelse. 3 måneders innleggelsesperiode umiddelbart etter genterapi er ikke tatt med i beregningen

d dAXP=dAMP+dADP+dATP. dAXP resultatene er basert på en responsanalyse av prosentandelen av

pasientene som etter genterapi hadde definisjon på tilstrekkelig metabolsk avgiftning, derfor er baseline verdien ikke relevant.

e Ved baseline hadde 9 av 11 (82 %) pasienter dAXP <100 nmol/ml. Alle disse pasientene har tidligere fått PEG- ADA.

T-cellefunksjon: Hos pasienter som ble behandlet i den pivotale studien ble T-celleproliferasjon påvist som respons på stimulering med anti-CD3-antistoffer (median 62629 cpm, intervall 4531 til 252173) og fytohemaglutinin (median 140642 cpm, intervall 11119 til 505607) 1 år etter genterapi, og disse responsene ble opprettholdt til og med år 3. Funn av at TREC (T celle reseptor ”excision circles”) i lymfocytter i perifert blod økte over baseline-nivå (median 141, intervall 56 til 1542 kopier/100 ng DNA) etter 1 år og ble opprettholdt 3 år etter behandlingen, og at alle pasienter viste tegn på polyklonale V-betakjeder på et eller flere tidspunkter etter genterapi gir ytterligere støttende dokumentasjon på utvikling av funksjonelle T-celler.

B-cellefunksjon: De 12 pasientene som ble behandlet i den pivotale studien fikk IVIG ved screeningstidspunktet og 7 pasienter (58 %) har sluttet med bruk av IVIG under oppfølgningsperioden 0-3 år etter genterapi.

Langsiktig oppfølgning

100 % overlevelse ble observert hos de 12 pasientene som ble behandlet i den pivotale studien og for de 18 pasientene i den integrerte analysen, med en median oppfølgning på ca. 7 år. Intervensjonsfri

overlevelse i denne pivotale populasjon (definert som overlevelse uten behov for langsiktig (≥ 3 måneder) gjenopptak av PEG-ADA, eller stamcelletransplantasjon) var 92 % (11/12 pasienter) (82 % (14/17 pasienter) for den integrerte populasjon). En pasient som ble behandlet i en pilotstudie hadde ingen data for PEG-ADA gjenopptak og ble dermed ekskludert fra intervensjonsfri overlevelse i den intergrerte populasjonen. Langvarig PEG-ADA (over 3 måneders kontinuerlig varighet) ble brukt av 3 pasienter; to av disse pasientene fikk senere en matchende stamcelletransplantasjon fra søsken og en pasient fortsatte på kronisk PEG-ADA behandling. En annen pasient trengte forbigående PEG-ADA administrering grunnet en autoimmun hendelse (se pkt. 4.4).

Hos pasienter som ble behandlet i den pivotale studien falt forekomsten av alvorlige infeksjoner i oppfølgingsperioden (tabell 2).

Tabell 2 Forekomst av alvorlige infeksjoner pr. personår med eksponering (pivotal populasjon) *

 

Før

Etter behandling

 

 

 

 

 

 

 

 

behandling

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tid (år)

n/a- ikke

Total

 

relevant

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Antall pasienter

Antall alvorlige

infeksjoner

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Forekomst av

1,10

0,63

0,27

0,00

0,18

0,00

0,12

0,00

0,00

0,17

alvorlige

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

infeksjoner per

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

personår

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

* Ekskludert data fra en pasient samlet inn etter intervensjon med PEG-ADA (> 3 måneders behandling) eller hematopoetisk stamcelletransplantasjon. n/a- ikke relevant.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Strimvelis er en autolog celleterapi. Konvensjonelle studier av farmakokinetikk, absorpsjon, distribusjon, biotransformasjon og eliminasjon er ikke relevante for denne type legemiddel.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Reproduksjons- og utviklingsstudier er ikke utført.

4-måneders biodistribusjonsstudie ble utført på mus. CD34+-celler fra friskt humant navlestrengsblod transdusert med vektor som brukes til fremstilling av Strimvelis, ble administrert intravenøst til mus etter kondisjonering med busulfan. Mestparten av musene viste rekonstitusjon av det hematopoetiske systemet ved slutten av studien. Lave nivåer av humane celler og vektorsekvenser ble påvist i ikke- bloddannende organer i samsvar med forekomst av blod inneholdende transduserte humane celler. Det var ingen negative effekter på overlevelse, hematologiske parametre, eller histopatologi av viktige organer bortsett fra vekttap og atrofi i testikler og ovarier i samsvar med administrasjon av busulfan. Karsinogenisitetsstudier er ikke utført da det ikke finnes passende dyremodell til vurdering av tumorpotensiale for Strimvelis som følge av manglende evne til å oppnå langsiktig ”engraftment” av transduserte celler hos mus.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Natriumklorid.

6.2Uforlikeligheter

Fordi uforlikelighetsstudier mangler, må ikke dette legemidlet blandes med andre legemidler.

6.3Holdbarhet

6 timer.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved 15-30 °C.

6.5Emballasje (type og innhold)

50 ml etylenvinylacetat (EVA) infusjonspose med luerkobling som er lukket med en hette, pakket i en ytre beholder som kan gjenbrukes.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Strimvelis transporteres direkte til sykehuset hvor infusjonen administreres. Infusjonsposen(e) plasseres i en lukket ytre beholder. Posene må oppbevares i den ytre beholderen inntil bruk.

Strimvelis er kun beregnet til autolog bruk. Pasientens identitet må stemme med pasientopplysninger på den primære og/eller den ytre beholder før infusjon.

Vend forsiktig infusjonsposen opp og ned for å spre eventuelle opphopning av celler og administrer infusjonen med et transfusjonssett med filter for å fjerne eventuelle resterende celleaggregater.

Dette legemidlet inneholder genmodifiserte celler. Lokale retningslinjer for biosikkerhet skal følges (se pkt. 4.2).

Strimvelis er ikke testet for overføring av infeksiøse agens. Helsepersonell som håndterer Strimvelis må derfor ta passende forholdsregler for å unngå overføring av smittsomme sykdommer.

Overflater og materiale som kan har vært i kontakt med Strimvelis skal dekontamineres med et passende desinfeksjonsmiddel.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav for biosikkerhet.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

GlaxoSmithKline Trading Services Limited

Currabinny

Carrigaline

County Cork

Ireland

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/16/1097/001

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

10.OPPDATERINGSDATO:

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.emea.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter