Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Tasermity (sevelamer hydrochloride) – Preparatomtale - V03AE02

Updated on site: 10-Oct-2017

Medikamentets navnTasermity
ATC-kodeV03AE02
Stoffsevelamer hydrochloride
ProdusentGenzyme Europe BV

1.LEGEMIDLETS NAVN

Tasermity 800 mg filmdrasjerte tabletter

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver tablett inneholder 800 mg sevelamerhydroklorid.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Tablett, filmdrasjert (tablett).

Offwhite, ovale tabletter med “SH800” trykket på en side.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Tasermity er indikert for kontroll av hyperfosfatemi hos voksne pasienter som får hemodialyse eller peritoneal dialyse. Sevelamerhydroklorid bør brukes som en av flere behandlingsmetoder som kan omfatte kalsiumtilskudd, 1,25-dihydroksy-vitamin D3 eller en av dets analoger, for å kontrollere utviklingen av bensykdommer forårsaket av sviktende nyrefunksjon.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Startdose

Anbefalt startdose med sevelamerhydroklorid er 2,4 g eller 4,8 g per dag basert på kliniske behov og serumfosfornivå. Sevelamerhydroklorid skal tas tre ganger daglig i forbindelse med måltid.

Serumfosfatnivåer hos pasienter som

Startdose med sevelamerhydroklorid

ikke behandles med fosfatbindemidler

800 mg tabletter

1,76 -2,42 mmol/l (5,5-7,5 mg/dl)

1 tablett, 3 ganger daglig

> 2,42 mmol/l (> 7,5 mg/dl)

2 tabletter, 3 ganger daglig

For pasienter som tidligere har stått på fosfatbindere, bør sevelamerhydroklorid gis i like store doser sammenlignet med tidligere fosfatbinder og serumfosfat bør monitoreres nøye for å sikre optimal daglig dose.

Titrering og vedlikeholdsdose

Serumfosfatverdiene må følges nøye og dosen med sevelamerhydroklorid titreres med doseøkninger på 0,8 g 3 ganger daglig (2,4 g/dag) inntil serumfosfatnivået er senket til 1,76 mmol/l (5,5 mg/dl) eller lavere. Serumfosfat skal testes hver andre til tredje uke til man har oppnådd et stabilt serumfosfatnivå, og deretter med jevne mellomrom.

Dosen kan variere fra 1 til 5 tabletter på 800 mg pr. måltid. Gjennomsnittlig faktisk daglig dose som ble brukt i den kroniske fasen av en ett års klinisk studie, var 7 gram sevelamerhydroklorid.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av dette legemidlet hos barn under 18 år har ikke blitt fastslått.

Nedsatt nyrefunksjon

Sikkerhet og effekt av dette legemidlet hos predialysepasienter har ikke blitt fastslått.

Administrasjonsmåte Til oral bruk.

Pasienter skal ta sevelamerhydroklorid sammen med måltider og følge sine foreskrevne dietter. Tablettene skal svelges hele. Skal ikke knuses, tygges eller deles i mindre biter før administrering.

4.3

Kontraindikasjoner

 

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

 

Hypofosfatemi

 

Tarmobstruksjon.

4.4

Advarsler og forsiktighetsregler

Sikkerhet og effekt av sevelamerhydroklorid er ikke fastslått hos pasienter med:

svelgeproblemer

aktiv tarmbetennelsessykdom

gastrointestinale motilitetsforstyrrelser, inkludert ubehandlet eller alvorlig gastroparese, divertikulose, retensjon av mageinnhold og abnormal eller uregelmessig avføring

pasienter som tidligere har gjennomgått større gastrointestinale operasjoner.

Det må utvises forsiktighet ved bruk av sevelamerhydroklorid hos disse pasientene.

Tarmobstruksjon og ileus/subileus

I svært sjeldne tilfeller er det observert tarmobstruksjon og ileus/subileus hos pasienter under behandling med sevelamerhydroklorid. Forstoppelse kan være et foregående symptom. Pasienter som har forstoppelse bør følges nøye opp under behandling med sevelamerhydroklorid. Behandling med sevelamerhydroklorid bør revurderes hos pasienter som utvikler alvorlig forstoppelse eller andre alvorlige gastrointestinale symptomer.

Fettløselige vitaminer

Avhengig av diettinntak og arten av siste stadium nyresvikt, kan dialysepasienter utvikle lave nivåer av vitamin A, D, E og K. Det kan ikke utelukkes at sevelamerhydroklorid kan binde fettløselige vitaminer som finnes i inntatt mat. Derfor bør det vurderes å overvåke nivået av vitamin A, D og E og fastslå vitamin K-status gjennom måling av tromboplastintid for pasienter som ikke tar disse vitaminene, og om nødvendig gi vitamintilskudd. Ekstra overvåkning av vitaminer og folinsyre anbefales hos pasienter som får peritonealdialyse, da nivåene av vitamin A, D, E og K ikke ble målt hos disse pasientene i den kliniske studien.

Folatmangel

Det foreligger for tiden ikke tilstrekkelige data til å kunne utelukke muligheten for folatmangel under langvarig behandling med sevelamerhydroklorid.

Hypokalsemi/hyperkalsemi

Pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan utvikle hypokalsemi eller hyperkalsemi. Sevelamerhydroklorid inneholder ikke kalsium. Serumnivå av kalsium bør overvåkes slik det gjøres i vanlig oppfølging av en dialysepasient. Usammensatt kalsium bør gis som tilskudd i tilfelle hypokalsemi.

Metabolsk acidose

Pasienter med kronisk nyresvikt er predisponert for å utvikle metabolsk acidose. Forverring av acidose er rapportert ved overgang fra andre fosfatbindere til sevelamer i en rekke studier der det ble observert lavere bikarbonatnivåer i pasienter behandlet med sevelamer enn hos pasienter behandlet med kalsiumbaserte bindemidler. Det anbefales derfor nøye overvåking av serumnivået av bikarbonat.

Peritonitt

Pasienter som får dialyse er utsatt for visse risikoer for infeksjon som er spesifikk for dialysemodaliteten. Peritonitt er en kjent komplikasjon hos pasienter som får peritonealdialyse (PD), og i en klinisk studie med sevelamerhydroklorid ble det rapportert om en rekke tilfeller av peritonitt. Pasienter på PD må derfor overvåkes nøye for å sikre pålitelig bruk av relevant aseptisk teknikk, med umiddelbar gjenkjenning og behandling av eventuelle tegn og symptomer forbundet med peritonitt.

Svelgevansker

Mindre vanlige tilfeller av problemer med å svelge sevelamerhydrokloridtabletten er blitt rapportert. Mange av disse tilfellene gjaldt pasienter med komorbide tilstander som inkluderte svelgeproblemer eller unormale forhold i øsofagus. Det må utvises forsiktighet når sevelamerhydroklorid brukes hos pasienter som har problemer med å svelge.

Hypotyreoidisme

Tett oppfølging av pasienter med hypotyreoidisme som behandles med både sevelamerhydroklorid og levotyroksin er anbefalt (se pkt. 4.5).

Langvarig kronisk behandling

Siden data om kronisk bruk av sevelamerhydroklorid i mer enn ett år ennå ikke er tilgjengelig, kan potensiell absorpsjon og akkumulasjon av sevelamer under langvarig, kronisk behandling ikke helt utelukkes (se pkt. 5.2).

Hyperparatyreoidisme

Sevelamerhydroklorid alene er ikke indisert for kontroll av hyperparatyreoidisme. Hos pasienter med sekundær hyperparatyreoidisme bør sevelamerhydroklorid brukes som en av flere behandlingsmetoder som kan inkludere kalsiumtilskudd, 1,25-dihydroksy-vitamin D3 eller en av dets analoger for å redusere nivået av intakt parathyreoideahormon (iPTH).

Serumklorid

Serumklorid kan øke under behandling med sevelamerhydroklorid, siden klorid kan komme til å bli erstattet av fosfat i tarmkanalen. Selv om det ikke er observert noen klinisk signifikant serumkloridøkning i de kliniske studiene, bør serumklorid overvåkes slik det gjøres i rutinemessig oppfølging av en dialysepasient. Ett gram sevelamerhydroklorid inneholder cirka 180 mg (5,1 mEq) klorid.

Inflammatorisk gastrointestinal sykdom

Tilfeller av alvorlig inflammatorisk sykdom i forskjellige deler av gastrointestinaltrakten (inkludert alvorlige komplikasjoner som blødning, perforasjon, ulcerasjon, nekrose, kolitt) i tilknytning til tilstedeværelse av sevelamerkrystaller har blitt rapportert i litteraturen. Imidlertid er ikke en årsakssammenheng mellom sevelamerkrystaller og utvikling av disse sykdommene fastslått. Behandling med sevelamerhydroklorid hos pasienter som utvikler alvorlige gastrointestinale symptomer bør revurderes.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Dialyse

Interaksjonsstudier har ikke blitt utført med dialysepasienter.

Ciprofloksacin

I interaksjonsstudier hos friske frivillige reduserte sevelamerhydroklorid biotilgjengeligheten til ciprofloksacin med ca. 50 % når det ble gitt samtidig med sevelamerhydroklorid i en enkeltdosestudie. Sevelamerhydroklorid skal derfor ikke tas samtidig med ciprofloksacin.

Antiarytmika og legemidler mot krampeanfall

Pasienter som tar antiarytmiske legemidler for å oppnå kontroll med arytmi og legemidler mot krampeanfall til kontroll av anfallslidelser, ble utelukket fra kliniske studier. Utvis forsiktighet ved forskrivning av sevelamerhydroklorid til pasienter som også tar disse legemidlene.

Levotyroksin

Svært sjeldne tilfeller av økt nivå av thyreoideastimulerende hormon (TSH) er rapportert etter markedsføring hos pasienter som ble behandlet samtidig med sevelamerhydroklorid og levotyroksin. Tett oppfølging av TSH-nivåer anbefales hos pasienter som bruker begge legemidlene.

Ciklosporin, mykofenolatmofetil og takrolimus hos transplantasjonspasienter

Reduserte nivåer av ciklosporin, mykofenolatmofetil og takrolimus har blitt rapportert hos transplantasjonspasienter når de samtidig har fått sevelamerhydroklorid uten kliniske konsekvenser (dvs. avstøtning av transplantatet). Man kan ikke utelukke at en interaksjon er mulig og en nøye monitorering av blodkonsentrasjonene av mykofenolatmofetil, ciklosporin og takrolimus bør vurderes ved kombinasjonsbruk og etter at behandlingen er avsluttet.

Digoksin, warfarin, enalapril eller metoprolol

I interaksjonsstudier hos friske frivillige hadde sevelamerhydroklorid ingen virkning på biotilgjengeligheten til digoksin, warfarin, enalapril eller metoprolol.

Protonpumpehemmere

Etter markedsføring har det blitt rapportert svært sjeldne tilfeller av økte fosfatnivåer hos pasienter som har tatt protonpumpehemmere samtidig med sevelamerhydroklorid.

Biotilgjengelighet

Sevelamerhydroklorid absorberes ikke og kan påvirke biotilgjengeligheten til andre legemidler. Når det gis et legemiddel der en reduksjon i biotilgjengeligheten kan ha en klinisk signifikant effekt på sikkerhet eller effekt, må legemidlet gis minst én time før eller tre timer etter sevelamerhydroklorid, eller legen må vurdere å overvåke blodnivåer.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Sikkerhet av sevelamerhydroklorid hos gravide kvinner er ikke fastslått. I dyrestudier forelå det ingen bevis på at sevelamer forårsaket embryo-/fostertoksisitet. Sevelamerhydroklorid skal kun gis til kvinner som er gravide hvis det er strengt nødvendig, og bare etter en grundig analyse av nytte-/risiko- forholdet for både mor og foster (se pkt. 5.3).

Amming

Sikkerhet av sevelamerhydroklorid hos ammende kvinner er ikke fastslått. Sevelamerhydroklorid skal kun gis til ammende kvinner hvis det er strengt nødvendig, og bare etter en grundig analyse av nytte- /risikoforholdet for både mor og spedbarn (se pkt. 5.3).

Fertilitet

Det foreligger ingen data om påvirkning av sevelamer på fertilitet hos mennesker. Dyrestudier har vist at sevelamer ikke svekker fertiliteten hos rotter av begge kjønn ved eksponering for en dose som hos mennesker tilsvarer 2 ganger den maksimale kliniske forsøksdosen på 13 g/dag, basert på en sammenligning av relativ kroppsoverflate.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner

Sevelamerhydroklorid har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

De vanligste bivirkningene (≥ 5 % av pasientene) var alle innenfor gastrointestinale sykdommer i organklassesystemet.

Tabellarisk liste over bivirkninger

Parallelldesignstudier med 244 pasienter som ble behandlet med hemodialyse i opptil 54 uker og 97 pasienter som ble behandlet med peritoneal dialyse i 12 uker har blitt utført. Bivirkninger fra disse studiene (299 pasienter), fra ukontrollerte kliniske studier (384 pasienter), og spontanrapporter etter markedsføring er listet opp etter frekvens i tabellen nedenfor. Rapporteringsfrekvensen klassifiseres som svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

MedDRA

Svært

Vanlige

Mindre

Svært sjeldne

Ikke kjent

organklassesystem

vanlige

 

vanlige

 

 

Forstyrrelser i

 

 

 

Hyper-

 

immunsystemet

 

 

 

sensitivitet*

 

Stoffskifte- og

 

 

Acidose,

 

 

ernæringsbetingede

 

 

økt

 

 

sykdommer

 

 

serum-

 

 

 

 

 

kloridnivå

 

 

Gastrointestinale

Kvalme,

Diaré,

 

 

Abdominal-

sykdommer

oppkast

dyspepsi,

 

 

smerter, tarm-

 

 

flatulens,

 

 

obstruksjon,

 

 

øvre

 

 

ileus/subileus,

 

 

abdominal-

 

 

divertikulitt,

 

 

smerter,

 

 

intestinal

 

 

forstoppelse

 

 

perforasjon

Hud- og

 

 

 

 

Kløe, utslett

underhudssykdommer

 

 

 

 

 

*erfaring etter markedsføring

 

 

 

 

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Sevelamerhydroklorid ble gitt til normalt friske frivillige i doser opp til 14 gram, som tilsvarer sytten tabletter på 800 mg, daglig i åtte dager uten bivirkninger.

5 FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Behandling av hyperfosfatemi. ATC-kode: V03AE02.

Tasermity inneholder sevelamer, en ikke-absorberbar fosfatbindende poly(allylamine hydroklorid) polymer, uten metall og kalsium. Den inneholder flere aminer separert med ett karbon fra polymerens

basisstruktur. Disse aminene blir delvis protonert i tarmen og reagerer med fosfatmolekyler gjennom ione- og hydrogenbinding. Ved å binde fosfat i magetarmkanalen, senker sevelamer fosfatkonsentrasjonen i serumet.

I kliniske studier har sevelamerhydroklorid vist seg å være effektiv i å redusere serumfosfat hos pasienter som får hemodialyse eller peritoneal dialyse.

Sevelamer reduserer forekomsten av tilfeller av hyperkalsemi sammenlignet med pasienter som bruker kun kalsiumbaserte fosfatbindere, sannsynligvis fordi selve produktet ikke inneholder kalsium. Det viste seg at virkningene på fosfat og kalsium ble opprettholdt gjennom en studie med oppfølging i et år.

Det er påvist in vitro og in vivo i eksperimentelle dyremodeller at sevelamer binder gallesyrer. Gallesyrebinding gjennom ionebytteresiner er en veletablert metode for reduksjon av blodkolesterol. I kliniske studier sank gjennomsnittlig total og LDL kolesterol med 15-31 %. Denne virkningen er observert etter 2 uker og opprettholdes ved langtidsbehandling. Triglyserider, HDL-kolesterol og albumin endret seg ikke.

I de kliniske studiene med hemodialysepasienter, hadde sevelamerhydroklorid alene ingen gjennomført og klinisk signifikant virkning på serum intakt paratyreoidhormon (iPTH). I 12-ukers studien som involverte pasienter som fikk peritoneal dialyse ble det imidlertid sett lignende iPTH- reduksjoner, sammenlignet med pasienter som fikk kalsiumacetat. Hos pasienter med sekundær hyperparatyreoidisme bør sevelamerhydroklorid brukes som en av flere behandlingsmetoder som kan omfatte kalsiumtilskudd, 1,25–dihydroksyvitamin D3 eller en av dets analoger for å redusere nivåene av iPTH.

I en klinisk studie av ett års varighet hadde sevelamerhydroklorid ingen negativ virkning på benfornying eller mineralisering sammenlignet med kalsiumkarbonat.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

I en farmakokinetisk studie der én enkelt dose ble gitt til friske frivillige ble det vist at sevelamerhydroklorid ikke absorberes fra mage-/tarmkanalen. Farmakokinetiske studier er ikke utført hos pasienter med nyresvikt (se pkt. 4.4).

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

I prekliniske studier av rotter og hunder, reduserte Tasermity absorpsjonen av de fettoppløselige vitaminene D, E og K samt folinsyre ved en dose på 10 ganger de maksimale doser brukt hos mennesker.

I en studie hos rotter, med administrering av sevelamer i en mengde på 15-30 x dosen brukt hos mennesker, ble det påvist en økning i serumkobber. Dette ble ikke sett i en studie hos hunder eller i kliniske studier.

Det foreligger i øyeblikket ingen formelle data om kreftfremkallende egenskaper. Imidlertid har studier in vitro og in vivo indikert at sevelamer ikke har genotoksisk potensial. Legemidlet absorberes heller ikke fra mage-/tarmkanalen.

I forplantningsstudier var det intet som tilsa at sevelamer forårsaket embryodødelighet, fostertoksisitet eller teratogenitet ved de doser som ble testet (opptil 1 g/kg/dag hos kaniner og opptil 4,5 g/kg/dag hos rotter). Utilstrekkelig knokkeldannelse i skjelettet ble observert på flere steder i fostre fra hunnrotter dosert med sevelamer ved 8-20 ganger den maksimale menneskelige dosen på 200 mg/kg. Dette kan være sekundærvirkninger av vitamin D- og/eller vitamin K-reduksjon ved disse høye dosene.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Tablettkjerne:

Silika, kolloidal vannfri

Stearinsyre

Filmdrasjering:

Hypromellose (E464)

Diacetylerte monoglycerider

Blekk til trykking:

Sort jernoksid (E172)

Propylenglykol

Hypromellose (E464)

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

3 år.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved høyst 25 °C.

Hold flasken tett lukket for å beskytte mot fuktighet.

6.5Emballasje (type og innhold)

Flasker av HDPE , polypropylenlokk med barnesikring og folieinduksjonsforsegling. Hver flaske inneholder 180 filmdrasjerte tabletter

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Genzyme Europe B.V., Gooimeer 10, 1411 DD Naarden, Nederland

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER

EU/1/14/953/001

9.MT-DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 26. februar 2015

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu/.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter