Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
Velg språk for nettsiden

Telmisartan Teva Pharma (telmisartan) – Preparatomtale - C09CA07

Updated on site: 10-Oct-2017

Medikamentets navnTelmisartan Teva Pharma
ATC-kodeC09CA07
Stofftelmisartan
ProdusentTeva B.V.

1.LEGEMIDLETS NAVN

Telmisartan Teva Pharma 20 mg tabletter

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver tablett inneholder 20 mg telmisartan.

Hjelpestoffer med kjent effekt

Hver tablett inneholder 21,4 mg sorbitol (E420).

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Tablett

Hvit til off-white, ovalformede tabletter. En side av tabletten er preget med tallet ”93”. Den andre siden av tabletten er preget med tallet ”7458”.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Hypertensjon

Behandling av essensiell hypertensjon hos voksne.

Kardiovaskulær forebygging

Reduksjon av kardiovaskulær morbiditet hos voksne med:

manifest aterotrombotisk kardiovaskulær sykdom (tidligere koronar hjertesykdom, slag eller perifer arteriell sykdom) eller

type 2 diabetes mellitus med dokumentert skade i målorgan.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Behandling av essensiell hypertensjon:

Vanlig effektiv dose er 40 mg en gang daglig. Noen pasienter kan ha effekt allerede av en døgndose på 20 mg. I de tilfeller hvor ønsket blodtrykk ikke nås, kan telmisartan-dosen økes til maksimum 80 mg en gang daglig. Alternativt kan telmisartan brukes i kombinasjon med et tiaziddiuretikum, som har vist seg å gi additiv blodtrykkssenkende effekt sammen med telmisartan. Ved vurdering av eventuell doseøkning, er det viktig å ta i betraktning at maksimal antihypertensiv effekt vanligvis oppnås fire til åtte uker etter påbegynt behandling (se pkt. 5.1).

Kardiovaskulær forebygging

Anbefalt dose er 80 mg én gang daglig. Det er ikke kjent om lavere doser enn 80 mg telmisartan er effektive for å redusere kardiovaskulær morbiditet.

Når behandling med telmisartan for reduksjon av kardiovaskulær morbiditet innledes, anbefales nøye overvåkning av blodtrykket. Dersom det er hensiktsmessig, kan justering av medisinering for reduksjon av blodtrykket være nødvendig.

Spesielle populasjoner:

Nedsatt nyrefunksjon

Det foreligger begrenset erfaring hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller hemodialyse. En lavere startdose på 20 mg anbefales til disse pasientene (se pkt. 4.4). Dosejustering er ikke nødvendig hos pasienter med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon.

Nedsatt leverfunksjon

Telmisartan Teva Pharma er kontraindisert hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (se

pkt. 4.3). Hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon bør dosen ikke overstige 40 mg en gang daglig (se pkt. 4.4).

Eldre

Ingen dosejustering er nødvendig for eldre pasienter.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av Telmisartan Teva Pharma hos barn og ungdom under 18 år har ikke blitt fastslått. For tiden tilgjengelige data er beskrevet i pkt. 5.1 og 5.2, men ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Administrasjonsmåte

Telmisartan tabletter er til oralt bruk en gang daglig og tas sammen med drikke med eller uten mat.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene (se pkt. 6.1).

Andre og tredje trimester av svangerskapet (se pkt. 4.4 og 4.6)

Galleveisobstruksjon

Alvorlig nedsatt leverfunksjon

Samtidig bruk av Telmisartan Teva Pharma og legemidler som inneholder aliskiren er kontraindisert hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR < 60 ml/min/1,73 m2) (se pkt. 4.5 og 5.1).

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Graviditet

Behandling med angiotensin II-reseptor antagonister bør ikke startes under graviditet. Med mindre videre bruk av AII-reseptorantagonister ansees som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling med en etablert sikkerhetsprofil for bruk under graviditet. Hvis graviditet blir påvist, bør behandling med AII-reseptorantagonister stanses umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes (se pkt. 4.3 og 4.6).

Nedsatt leverfunksjon

Telmisartan Teva Pharma skal ikke gis til pasienter med kolestase, galleveisobstruksjon eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (se pkt. 4.3) siden telmisartan elimineres hovedsakelig via gallen. Disse pasientene kan forventes å ha redusert metabolisme i lever for telmisartan. Telmisartan Teva Pharma skal brukes med forsiktighet hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon.

Renovaskulær hypertensjon

Det er økt risiko for alvorlig hypotensjon og nyresvikt når pasienter med bilateral nyrearteriestenose eller unilateral nyrearteriestenose med en gjenværende funksjonell nyre behandles med legemidler som hemmer renin-angiotensin-aldosteronsystemet.

Nedsatt nyrefunksjon og nyretransplantasjon

Når Telmisartan Teva Pharma brukes til pasienter med nedsatt nyrefunksjon anbefales regelmessig kontroll av kalium- og kreatininnivåene i serum. Det finnes ingen erfaring med behandling med Telmisartan Teva Pharma hos pasienter som nylig har gjennomgått nyretransplantasjon.

Intravaskulær hypovolemi

Symptomatisk hypotensjon, særlig etter første dose av Telmisartan Teva Pharma, kan forekomme hos pasienter med natrium- og/eller væskemangel pga. høye doser diuretika, saltfattig kost, diaré eller oppkast. Slike tilstander må korrigeres før behandling med Telmisartan Teva Pharma startes. Natrium- og/eller væskemangel må korrigeres før behandling med Telmisartan Teva Pharma.

Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS)

Samtidig bruk av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller aliskiren er vist å gi økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkludert akutt nyresvikt).

Dobbel blokade av RAAS ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller aliskiren er derfor ikke anbefalt (se pkt. 4.5 og 5.1).

Dersom dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE- hemmere og angiotensin-II reseptorantagonister bør ikke brukes samtidig hos pasienter med diabetisk nefropati.

Andre tilstander som stimulerer renin-angiotensin-aldosteronsystemet

Hos pasienter hvis kartonus og nyrefunksjon hovedsakelig styres av aktiviteten i renin-angiotensin- aldosteronsystemet (f.eks. pasienter med alvorlig kongestiv hjertesvikt eller underliggende nyresykdom, inkl. nyrearteriestenose) har behandling med legemidler som påvirker dette systemet, slik som telmisartan, vært forbundet med akutt hypotensjon, azotemi, oliguri og i sjeldne tilfeller akutt nyresvikt (se pkt. 4.8).

Primær aldosteronisme

Pasienter med primær aldosteronisme responderer ikke på antihypertensiva som virker gjennom hemming av renin-angiotensin systemet. Behandling med telmisartan anbefales derfor ikke.

Aorta- og mitralklaffstenose, obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati

Som med andre vasodilaterende midler bør forsiktighet utvises hos pasienter med aorta- eller mitralklaffstenose, eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati.

Diabetikere som behandles med insulin eller antidiabetika

Hypoglykemi kan forekomme hos diabetikere ved behandling med telmisartan. Hos disse pasientene bør derfor egnet overvåkning av blodglukose vurderes, og hvis indisert kan en dosejustering av insulin eller antidiabetika være nødvendig.

Hyperkalemi

Bruk av legemidler som påvirker renin-angiotensin-aldosteronsystemet kan forårsake hyperkalemi. Hos eldre, hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, diabetikere, pasienter som samtidig behandles med andre legemidler som kan øke kaliumnivåene og/eller hos pasienter med mellomliggende hendelser kan hyperkalemi være dødelig.

Før samtidig bruk av legemidler som påvirker renin-angiotensin-aldosteronsystemet vurderes, må nytte-risikoforholdet utredes.

De viktigste risikofaktorene for hyperkalemi er:

-Diabetes mellitus, nedsatt nyrefunksjon, alder (> 70 år)

-Kombinasjon med et eller flere legemidler som påvirker renin-angiotensin-aldosteronsystemet og/eller kaliumtilskudd. Legemidler eller terapeutiske legemiddelklasser som kan indusere hyperkalemi er salterstatninger som inneholder kalium, kaliumsparende diuretika, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptor antagonister, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs, inkludert selektive COX-2 hemmere), heparin, immunsuppressive midler (ciclosporin eller tacrolimus) og trimetoprim.

-Mellomliggende hendelser, særlig dehydrering, akutt hjertesvikt, metabolsk acidose, forverring av nyrefunksjonen, plutselig forverring av nyrens tilstand (f. eks. infeksjoner), cellulær lyse (f.eks. akutt ischemi i ekstremitet, rabdomyolyse, store traumer).

Nøye overvåking av serumkalium hos risikopasienter anbefales (se pkt. 4.5).

Sorbitol

Dette legemidlet inneholder sorbitol (E420). Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse bør ikke ta Telmisartan Teva Pharma.

Etniske forskjeller

Som observert for ACE-hemmere, synes telmisartan og de andre angiotensin II-reseptor antagonistene å ha mindre uttalt blodtrykkssenkende effekt hos svarte pasienter enn hos ikke-svarte pasienter, sannsynligvis pga. en høyere prevalens for lave reninnivåer hos svarte hypertonikere.

Øvrig

Som for alle antihypertensiva, kan en kraftig blodtrykksreduksjon utløse et hjerteinfarkt eller slag hos pasienter med iskemisk hjertesykdom eller iskemisk kardiovaskulær sykdom.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Digoksin

Når telmisartan ble gitt sammen med digoksin ble det observert økninger i median verdien til den høyeste plasma konsentrasjonen av digoksin (49 %) og i den laveste konsentrasjonen (20 %). Ved oppstart, justering og seponering av telmisartan må digoksin konsentrasjonen overvåkes for å holde nivåene innenfor det terapeutiske området.

Som for andre legemidler som virker på renin-angiotensin-aldosteron systemet, kan telmisartan indusere hyperkalemi (se pkt. 4.4). Risikoen kan øke ved behandlingskombinasjon med andre legemidler som kan indusere hyperkalemi (salterstatninger som inneholder kalium, kaliumsparende diuretika, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptor antagonister, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs, inkludert selektive COX-2 hemmere), heparin, immunsuppressive midler (ciclosporin eller tacrolimus) og trimetoprim.

Forekomst av hyperkalemi avhenger av samtidige risikofaktorer. Risikoen er økt ved ovennevnte behandlingskombinasjoner. Risikoen er særlig høy ved kombinasjon med kaliumsparende diuretika og salterstatninger som inneholder kalium. En kombinasjon med f.eks. ACE-hemmere eller NSAIDs er mindre risikofylt under forutsetning av at forsiktighetsreglene følges nøye.

Samtidig bruk anbefales ikke

Kaliumsparende diuretika og kaliumtilskudd

Angiotensin II-reseptor antagonister slik som telmisartan, svekker diuretikaindusert kaliumtap. Kaliumsparende diuretika, f.eks. spironolakton, eplerenon, triamteren eller amilorid, kaliumtilskudd eller salterstatninger som inneholder kalium kan føre til en signifikant økning i serumkalium. Hvis samtidig bruk er indisert pga. dokumentert hypokalemi, må legemidlene brukes med forsiktighet og serumkalium måles hyppig.

Litium

Reversibel økning av serumkonsentrasjonen og toksisiteten av litium er rapportert ved samtidig bruk av litium med ACE-hemmere og med angiotensin II-reseptor antagonister, inkludert telmisartan. Hvis denne kombinasjonen viser seg nødvendig, anbefales nøye kontroll av serumlitium.

Samtidig bruk krever forsiktighet

Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler

NSAIDs (dvs. acetylsalisylsyre i antiinflammatoriske doseringsregimer, COX-2 hemmere og ikke-selektive NSAIDs) kan redusere den antihypertensive effekten av

angiotensin II-reseptor antagonister. Hos enkelte pasienter med nedsatt nyrefunksjon (f.eks. dehydrerte pasienter eller eldre pasienter med nedsatt nyrefunksjon) kan samtidig administrering av

angiotensin II-reseptor antagonister og legemidler som hemmer cyklooksygenase føre til ytterligere forverring av nyrefunksjonen, inkludert mulig akutt nyresvikt som vanligvis er reversibel. Denne kombinasjonen må derfor administreres med forsiktighet, særlig hos eldre pasienter. Pasientene må være tilstrekkelig hydrert og det bør vurderes å overvåke nyrefunksjonen etter start av kombinasjonsbehandling og periodevis deretter.

En studie med samtidig administrasjon av telmisartan og ramipril førte til en økning av AUC0-24 og Cmax av ramipril og ramiprilat opp til 2,5 ganger. Den kliniske relevansen av denne observasjonen er ikke kjent.

Diuretika (tiazider eller loop diuretika)

Foregående behandling med høydose diuretika slik som furosemid (loop diuretika) og hydroklortiazid (tiazider) kan resultere i volumdeplesjon og risiko for hypotensjon når behandling med telmisartan startes.

Bør tas i betraktning ved samtidig bruk

Andre antihypertensiva

Den blodtrykkssenkende effekten av telmisartan kan forsterkes ved samtidig bruk av andre antihypertensive legemidler.

Data fra kliniske studier har vist at dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller aliskiren er forbundet med høyere frekvens av bivirkninger som hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkludert akutt nyresvikt), sammenlignet med behandling med ett enkelt legemiddel som påvirker RAAS (se pkt. 4.3, 4.4 og 5.1).

På bakgrunn av de farmakologiske egenskapene kan det forventes at følgende legemidler kan potensere den hypotensive effekten av alle antihypertensiva, også telmisartan: Baklofen, amifostin. Videre kan ortostatisk hypotensjon forverres av alkohol, barbiturater, narkotika eller antidepressiva.

Systemiske kortikosteroider

Redusert antihypertensiv effekt.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Behandling med angiotensin II-reseptor antagonister (AII-reseptorantagonister) er ikke anbefalt i første trimester av svangerskapet (se pkt. 4.4). I andre og tredje trimester av svangerskapet er behandling med AII-reseptorantagonister kontraindisert (se pkt. 4.3 og 4.4).

Det foreligger ikke tilstrekkelige data på bruk av Telmisartan Teva Pharma hos gravide kvinner. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter (se pkt. 5.3).

Det er ikke tilstrekkelig epidemiologisk grunnlag for å konkludere med at eksponering for ACE-hemmere i første trimester fører til økt risiko for teratogenese, men en liten risiko kan ikke utelukkes. Det foreligger ikke kontrollerte epidemiologiske data for risikoen ved bruk av AII-reseptorantagonister, men lignende risiko kan eksistere for denne klassen legemidler. Med mindre videre bruk av AII-reseptorantagonister ansees som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling med en etablert sikkerhetsprofil for bruk under graviditet. Hvis graviditet blir påvist, bør behandling med AII-reseptorantagonister stanses umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes.

Det er kjent at eksponering for AII-reseptorantagonister i andre og tredje trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi) hos mennesker (se også pkt. 5.3). Ultralydundersøkelse for å undersøke nyrefunksjon og kranium anbefales hvis fosteret har blitt eksponert for AII-reseptorantagonister i andre eller tredje trimester av svangerskapet.

Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis moren har brukt AII-reseptorantagonister under svangerskapet (se også pkt. 4.3 og 4.4).

Amming

Ettersom det ikke finnes informasjon vedrørende bruk av Telmisartan Teva Pharma ved amming, er Telmisartan Teva Pharma ikke anbefalt, og det er ønskelig å benytte behandlingsalternativ med bedre etablert sikkerhetsprofil ved amming, spesielt ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn.

Fertilitet

I prekliniske studier ble det ikke observert effekt av telmisartan på kvinnelig eller mannlig fertilitet

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Ved bilkjøring og bruk av maskiner skal man imidlertid ta i betraktning at antihypertensiva, slik som Telmisartan Teva Pharma, kan forårsake svimmelhet og døsighet.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofil

Alvorlige bivirkninger omfatter anafylaktisk reaksjon og angioødem som kan forekomme sjelden (≥1/10 000 til <1/1000)og akutt nyresvikt.

Den totale insidensen av bivirkninger rapportert ved behandling med telmisartan var vanligvis sammenlignbar med placebo (41,4 % vs 43,9 %) i kontrollerte studier hos pasienter som ble behandlet for hypertensjon. Insidensen av uønskede effekter var verken relatert til dosen eller korrelert til kjønn, alder eller rase. Sikkerhetsprofilen for telmisartan hos pasienter som ble behandlet for reduksjon av kardiovaskulær morbiditet var i samsvar med sikkerhetsprofilen sett hos hypertensive pasienter.

Bivirkningene som angis nedenfor er akkumulert fra kontrollerte, kliniske utprøvninger hos pasienter behandlet for hypertensjon og fra rapporter etter markedsføring. Oversikten innbefatter også alvorlige bivirkninger og bivirkninger som har ført til behandlingsstans, rapportert i tre kliniske langtidsstudier som inkluderte 21642 pasienter som ble behandlet med telmisartan for reduksjon av kardiovaskulær morbiditet og mortalitet i opptil seks år.

Tabellarisk oversikt over bivirkninger

Bivirkningene er angitt etter frekvens med følgende inndeling:

svært vanlige (≥1/10); vanlige (≥1/100 til <1/10); mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000).

Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Infeksiøse og parasittære sykdommer

Mindre vanlige:

Urinveisinfeksjon inkludert cystitt, øvre luftveisinfeksjon inkludert

 

faryngitt og sinusitt

Sjeldne:

Sepsis inkludert fatal utgang1

 

 

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

Mindre vanlige: Anemi

Sjeldne:

 

Eosinofili, trombocytopeni

 

 

 

Forstyrrelser i immunsystemet

Sjeldne:

 

Anafylaktisk reaksjon, hypersensitivitet,

 

 

 

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

Mindre vanlige:

 

Hyperkalemi

Sjeldne:

 

Hypoglykemi (hos diabetes pasienter)

 

 

 

Psykiatriske lidelser

 

 

Mindre vanlige:

 

Søvnløshet, depresjon

Sjeldne:

 

Angst

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

Mindre vanlige:

 

Synkope

Sjeldne:

 

Søvnighet

 

 

 

Øyesykdommer

 

 

Sjeldne:

 

Synsforstyrrelse

 

 

 

Sykdommer i øre og labyrint

Mindre vanlige:

 

Vertigo

 

 

 

Hjertesykdommer

 

 

Mindre vanlige:

 

Bradykardi

Sjeldne

 

Takykardi

 

 

 

Karsykdommer

 

 

Mindre vanlige:

 

Hypotensjon, ortostatisk hypotensjon

 

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

Mindre vanlige:

 

Dyspné, hoste

Svært sjeldne:

 

Interstitiell lungesykdom4

 

 

 

Gastrointestinale sykdommer

Mindre vanlige:

 

Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, flatulens, oppkast

Sjeldne:

 

Munntørrhet, urolig mage, dysgeusi

 

 

 

Sykdommer i lever og galleveier

Sjeldne:

 

Unormal leverfunksjon/leversykdom2

 

 

Hud- og underhudssykdommer

 

Mindre vanlige:

 

Pruritus, hyperhidrose, hudutslett

Sjeldne:

 

Angioødem (også med fatalt utfall), eksem, erytem, urticaria,

 

 

legemiddelindusert erupsjon, toksisk huderupsjon

 

 

 

Sykdommer i muskler,

bindevev og skjelett

Mindre vanlige:

 

Ryggsmerter (f.eks. isjias), muskelkramper, myalgi

Sjeldne:

 

Artralgi, smerte i armer og ben, senesmerter (tendinitt-lignende

 

 

symptomer)

 

 

 

Sykdommer i nyre og urinveier

Mindre vanlige:

 

Nedsatt nyrefunksjon inkludert akutt nyresvikt

 

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

Mindre vanlige:

Brystsmerter, asteni (svakhet)

Sjeldne:

Influensalignende sykdom

 

 

Undersøkelser

 

Mindre vanlige:

Økt kreatinin i blodet

Sjeldne:

Redusert hemoglobin, økt urinsyre i blodet, økte leverenzymer, økt

 

kreatininkinase (CK) i blodet

1, 2, 3, 4: se Beskrivelse av utvalgte bivirkninger for ytterligere beskrivelse.

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Sepsis

I PROFESS studien ble det observert økt forekomst av sepsis med telmisartan sammenlignet med placebo. Dette kan være et tilfeldig funn eller være relatert til en ukjent mekanisme (se pkt. 5.1).

Hypotensjon

Denne bivirkningen ble rapportert som vanlig hos pasienter med kontrollert blodtrykk som ble behandlet med telmisartan for reduksjon av kardiovaskulær morbiditet i tillegg til standard behandling.

Unormal hepatisk funksjon/ leversykdom

Utifra erfaringer etter markedsføring forekom de fleste tilfeller av unormal hepatisk funksjon/leversykdom hos japanske pasienter. Sannsynligvis inntreffer denne bivirkningen hyppigere hos japanske pasienter.

Interstitiell lungesykdom

Tilfeller av interstitiell lungesykdom har vært rapportert etter markedsføring, i en tidsmessig tilknytning til inntak av telmisartan. En årsakssammenheng har imidlertid ikke blitt fastslått.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Det er begrenset informasjon tilgjengelig vedrørende overdosering hos mennesker.

Symptomer

De vanligste symptomene på overdosering med telmisartan var hypotensjon og takykardi. Bradykardi, svimmelhet, økning i serumkreatinin og akutt nyresvikt har også vært rapportert.

Behandling

Telmisartan elimineres ikke ved hemodialyse. Pasienten skal følges nøye og behandlingen skal være symptomatisk og understøttende. Behandlingen avhenger av tid fra inntak og symptomenes alvorlighetsgrad. Tiltak som fremkalling av brekninger eller maveskylling foreslås. Aktivert kull kan være nyttig i behandling av overdosering. Serumelektrolytter og kreatinin skal måles hyppig. Hvis hypotensjon forekommer skal pasienten plasseres i ryggleie og raskt gis salt- og væskeerstatning.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: angiotensin II-reseptor antagonist, usammensatte, ATC-kode: C09C A07

Virkningsmekanisme

Telmisartan er, gitt peroralt, en aktiv og spesifikk angiotensin II-reseptor (type AT1)-antagonist. Telmisartan fortrenger med meget høy affinitet angiotensin II fra dets bindingssete på AT1-reseptoren, som er ansvarlig for de kjente effektene av angiotensin II. Telmisartan viser ingen effekt som partiell agonist ved AT1-reseptoren. Telmisartan binder seg selektivt til AT1-reseptoren. Bindingen er langvarig. Telmisartan viser ingen affinitet til andre reseptorer som AT2 eller andre dårligere karakteriserte AT-reseptorer. Den funksjonelle rollen til disse reseptorene er ikke kjent, heller ikke effekten av en eventuell overstimulering av angiotensin II, hvis nivåer øker med telmisartan. Telmisartan fører til reduserte aldosteronnivåer. Telmisartan hemmer ikke humant plasmarenin og blokkerer ikke ionekanaler. Telmisartan hemmer ikke det angiotensinomdannende enzymet (kininase II), enzymet som også bryter ned bradykinin. Det forventes derfor ingen potensering av bradykinin-medierte negative effekter.

Hos menneske hemmer 80 mg telmisartan nesten fullstendig den økning av blodtrykket som utløses av angiotensin II. Den hemmende effekten varer i mer enn 24 timer og er fortsatt målbar opp til 48 timer.

Klinisk effekt og sikkerhet

Behandling av essensiell hypertensjon

Den antihypertensive effekten inntrer gradvis i løpet av 3 timer etter første dose telmisartan. Maksimal reduksjon av blodtrykket oppnås vanligvis 4 til 8 uker etter behandlingsstart og denne effekten opprettholdes ved langtidsbehandling.

Den antihypertensive effekten vedvarer konstant i 24 timer etter dosering. Dette er vist med ambulatoriske blodtrykksmålinger over siste 4 timer før neste dose. Dette bekreftes også av at forholdet mellom laveste og høyeste blodtrykksverdi ligger over 80 % etter inntak av 40-80 mg telmisartan i placebokontrollerte kliniske studier. Det finnes en tydelig tendens til sammenheng mellom telmisartandosen og den tid det tar for det systoliske blodtrykket å gå tilbake til nivået før behandling. Tilsvarende sammenheng er ikke vist for det diastoliske blodtrykket.

Hos pasienter med hypertensjon senker telmisartan systolisk og diastolisk blodtrykk uten å påvirke hjertefrekvensen. Betydningen av legemidlets diuretiske og natriuretiske effekt for dets hypotensive effekt er ikke klarlagt. Den antihypertensive effekten av telmisartan er sammenlignbar med effekten av andre typer antihypertensiva (vist i kliniske studier hvor telmisartan er sammenlignet med amlodipin, atenolol, enalapril, hydroklortiazid og lisinopril).

Ved brå seponering av behandling med telmisartan går blodtrykket over flere dager gradvis tilbake til nivået før behandlingsstart uten tegn på ”rebound” hypertensjon.

Ved direkte sammenligning i kliniske utprøvninger, var insidensen av tørrhoste signifikant lavere hos pasienter behandlet med telmisartan enn hos de som fikk en ACE-hemmer.

Kardiovaskulær forebygging

ONTARGET (”ONgoing Telmisartan Alone and in Combination with Ramipril Global Endpoint Trial”) sammenlignet effekten av telmisartan, ramipril og kombinasjonen av telmisartan og ramipril på kardiovaskulære utfall hos 25620 pasienter i alderen 55 år eller eldre med tidligere kransarteriesykdom, slag, TIA (transitorisk iskemisk angrep), perifer vaskulær sykdom eller diabetes mellitus type 2 i kombinasjon med påvist organskade i siste stadium (f.eks. retinopati, venstre ventrikkel hypertrofi, makro- eller mikroalbuminuri). Dette er en populasjon med risiko for kardiovaskulære hendelser.

Pasienter ble randomisert til en av tre følgende behandlingsgrupper: telmisartan 80 mg (n = 8542), ramipril 10 mg (n = 8576), eller kombinasjonen av telmisartan 80 mg og ramipril 10 mg (n = 8502), og fulgt opp over en gjennomsnittlig observasjonstid på 4,5 år.

Telmisartan viste tilsvarende effekt som ramipril på reduksjon av det primære sammensatte endepunktet kardiovaskulær død, ikke-dødelig hjerteinfarkt, ikke-dødelig slag eller

sykehusinnleggelse på grunn av hjertesvikt. Forekomsten av primærendepunktet var tilsvarende i telmisartangruppen (16,7 %) og ramiprilgruppen (16,5 %). ”Hazard ratio” for telmisartan vs. ramipril var 1,01 (97,5 % KI 0,93 – 1,10, p (”non-inferiority”) = 0,0019 med en margin på 1,13). Dødelighet uavhengig av årsak var 11,6 % blant pasienter behandlet med telmisartan og 11,8 % blant pasienter behandlet med ramipril.

Kombinert bruk av en ACE-hemmer og en angiotensin-II reseptorantagonist ble undersøkt i to store randomiserte kontrollerte studier (ONTARGET («ONgoing Telmisartan Alone and in combination with Ramipril Global Endpoint Trial») og VA NEPHRON-D («The Veterans Affairs Nephropathy in Diabetes»)).

ONTARGET-studien ble gjennomført hos pasienter med kardiovaskulær eller cerebrovaskulær sykdom i sykehistorien, eller type 2 diabetes mellitus med påvist organskade. Pasientene i VA NEPHRON-D-studien hadde type 2 diabetes mellitus og diabetisk nefropati.

Disse studiene viste ingen signifikant gunstig effekt på renale og/eller kardiovaskulære hendelser og dødelighet, men det ble sett økt risiko for hyperkalemi, akutt nyreskade og/eller hypotensjon sammenlignet med monoterapi. Resultatene er også relevante for andre ACE-hemmere og angiotensin-II reseptorantagonister pga. at disse har lignende farmakodynamiske egenskaper. ACE-hemmere og angiotensin-II reseptorantagonister bør derfor ikke brukes samtidig hos pasienter med diabetisk nefropati.

Hensikten med ALTITUDE-studien («Aliskiren Trial in Type 2 Diabetes Using Cardiovascular and Renal Disease Endpoints») var å undersøke fordelen ved å legge aliskiren til standardbehandling med en ACE-hemmer eller en angiotensin-II reseptorantagonist hos pasienter med type 2 diabetes mellitus og enten kronisk nyresykdom, kardiovaskulær sykdom, eller begge. Studien ble avsluttet tidlig pga. økt risiko for uønskede hendelser. Antall kardiovaskulære dødsfall og slag var høyere i aliskirengruppen enn i placebogruppen, og bivirkninger og alvorlige bivirkninger under spesiell oppfølging (hyperkalemi, hypotensjon og nyreskade) ble hyppigere rapportert i aliskirengruppen enn i placebogruppen.

Telmisartan ble funnet å være tilsvarende effektiv som ramipril på de forhåndsdefinerte, sekundære endepunktene for kardiovaskulær død, ikke-dødelig hjerteinfarkt og ikke-dødelig slag [0,99 (97,5 % KI 0,90 – 1,08, p (”non-inferiority”) = 0,0004)], primærendepunktet i referansestudien HOPE (”The Heart Outcomes Prevention Evaluation Study”), der effekten av ramipril vs. placebo ble undersøkt.

TRANSCEND randomiserte pasienter med intoleranse overfor ACE-hemmere med for øvrig tilsvarende inklusjonskriterier som ONTARGET, til telmisartan 80 mg (n = 2954) eller placebo (n = 2972). Begge ble gitt som tillegg til standardbehandling. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 4 år og 8 måneder. Det ble ikke funnet statistisk signifikant forskjell i forekomsten av de primære, sammensatte endepunktene (kardiovaskulær død, ikke-dødelig hjerteinfarkt, ikke-dødelig slag eller sykehusinnleggelse pga. hjertesvikt) (15,7 % i telmisartangruppen og 17,0 % i placebogruppen, med ”hazard ratio” på 0,92 (95 % KI 0,81 – 1,05, p = 0,22)). Det ble vist at telmisartan hadde bedre effekt enn placebo på de forhåndsdefinerte, sekundære, sammensatte endepunktene for kardiovaskulær død, ikke-dødelig hjerteinfarkt og ikke-dødelig slag [0,87 (95 % KI 0,76 – 1,00, p = 0,048)]. Det ble ikke vist bedre effekt på kardiovaskulær mortalitet (hazard ratio 1,03, 95 % KI 0,85 – 1,24).

Hoste og angioødem ble rapportert mindre hyppig hos pasienter som ble behandlet med telmisartan enn hos pasienter behandlet med ramipril, mens hypotensjon ble rapportert hyppigere med telmisartan.

Kombinasjonen av telmisartan og ramipril ga ingen ytterligere fordeler framfor ramipril og telmisartan alene. Forekomst av kardiovaskulær mortalitet og mortalitet av alle årsaker var tallmessig høyere med kombinasjonen. I tillegg var det signifikant høyere forekomst av hyperkalemi, nyresvikt, hypotensjon og synkope i kombinasjonsgruppen. Derfor er bruk av kombinasjonen av telmisartan og ramipril ikke anbefalt i denne populasjonen.

I studien ”Prevention Regimen For Effectively avoiding Second Strokes" (PRoFESS) med pasienter 50 år eller eldre, som nylig hadde gjennomgått hjerneinfarkt, ble det observert en økt forekomst av sepsis med telmisartan sammenlignet med placebo, 0,70 % vs. 0,49 % [RR 1,43 (95 % konfidensintervall 1,00 – 2,06)]. Forekomsten av fatale tilfeller av sepsis var økt hos pasienter som tok telmisartan (0,33 %) sammenlignet med pasienter som tok placebo (0,16 %) [RR 2,07 (95 % konfidensintervall 1,14 – 3,76)]. Den observerte økte forekomsten av sepsis i forbindelse med bruk av telmisartan kan enten være et tilfeldig funn eller relatert til en ukjent mekanisme.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av Telmisartan Teva Pharma hos barn og ungdom under 18 år har ikke blitt fastslått.

Den blodtrykkssenkende effekten av to doser telmisartan ble undersøkt hos 76 hypertensive, stort sett overvektige pasienter i alderen 6 til < 18 år (kroppsvekt ≥ 20 kg til ≤ 120 kg, gjennomsnitt 74,6 kg) etter inntak av telmisartan 1 mg/kg (n = 29 behandlede) eller 2 mg/kg (n = 31 behandlede) over en 4-ukers behandlingsperiode. Ved inklusjon ble det ikke undersøkt om sekundær hypertensjon forelå. Hos enkelte av de undersøkte pasientene ble det anvendt høyere doser enn anbefalt ved behandling av hypertensjon hos voksne, opp til en daglig dose tilsvarende 160 mg hos voksne. Etter justering for aldersgruppeeffekter var endringene i gjennomsnittlig systolisk blodtrykk fra baseline (primærmål) - 14,5 (1,7) mm Hg i telmisartan 2 mg/kg gruppen, -9,7 (1,7) mm Hg i telmisartan 1 mg/kg gruppen og - 6,0 (2,4) i placebogruppen. De justerte endringene i diastolisk blodtrykk fra baseline var henholdsvis - 8,4 (1,5) mm Hg, -4,5 (1,6) mm Hg og -3,5 (2,1) mm Hg. Endringene var doseavhengige. Sikkerhetsdata fra denne studien med pasienter i alderen 6 til < 18 år synes stort sett å tilsvare det som er observert hos voksne. Sikkerheten ved langtidsbehandling med telmisartan hos barn og ungdom ble ikke evaluert.

En økning i eosinofile rapportert for denne pasientpopulasjonen har ikke vært registrert hos voksne. Den kliniske betydningen og relevansen av dette funnet er ukjent.

På bakgrunn av disse kliniske data kan det ikke trekkes konklusjoner vedrørende effekt og sikkerhet av telmisartan i den hypertensive pediatriske populasjon.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Absorpsjonen av telmisartan er rask selv om den absorberte mengde varierer. Den gjennomsnittlige absolutte biotilgjengelighet for telmisartan er ca. 50 %. Når telmisartan tas med mat, varierer reduksjonen i arealet under plasmakonsentrasjon-tidskurven (AUC0-8) for telmisartan fra 6 % (40 mg) til ca. 19 % (160 mg). Tre timer etter dosering er plasmakonsentrasjonen på samme nivå enten telmisartan er inntatt med eller uten mat.

Lineæritet/ikke-lineæritet

Den lille reduksjonen i AUC forventes ikke å medføre redusert terapeutisk effekt. Det er ingen lineær sammenheng mellom dose og plasmakonsentrasjon. Cmax og i mindre grad AUC øker ikke-proporsjonalt ved doser over 40 mg.

Distribusjon

Telmisartan er i stor grad bundet til plasmaproteiner (> 99,5 %), hovedsakelig til albumin og alfa-1-glykoprotein. Det gjennomsnittlige distribusjonsvolum ved ”steady state” (Vdss) er ca. 500 l.

Biotransformasjon

Telmisartan metaboliseres gjennom konjugering til glukuronidet av morsubstansen. Konjugatet har ikke vist farmakologisk aktivitet.

Eliminasjon

Telmisartan viser bieksponentiell nedbrytningskinetikk med en terminal eliminasjonshalveringstid på > 20 timer. Maksimal plasmakonsentrasjon (Cmax) og i mindre grad arealet under plasmakonsentrasjon-tidskurven (AUC) øker ikke-proporsjonalt med dosen. Det finnes ingen tegn på

klinisk relevant akkumulering når telmisartan inntas i anbefalte doser. Plasmakonsentrasjonen var høyere hos kvinner enn hos menn, uten relevant innflytelse på effekten.

Etter peroral (og i.v.) tilførsel utskilles telmisartan nesten utelukkende via feces, hovedsakelig som uforandret substans. Den kumulative utskillelsen i urin er < 1 % av dosen. Total plasma clearance, Cltot, er høy (ca. 1000 ml/min) sammenlignet med den hepatiske blodgjennomstrømningen (ca.

1500 ml/min).

Spesielle populasjoner

Pediatrisk populasjon

Farmakokinetikken for to doser telmisartan ble vurdert som et sekundærmål hos hypertensive pasienter (n = 57) i alderen 6 til < 18 år etter inntak av telmisartan 1 mg/kg eller 2 mg/kg over en 4-ukers behandlingsperiode. Farmakokinetiske mål inkluderte bestemmelse av steady-state for telmisartan hos barn og ungdom og undersøkelse av aldersrelaterte forskjeller. Selv om studien var for liten for en meningsfull vurdering av farmakokinetikken hos barn under 12 år, var resultatene overveiende forenlige med funnene hos voksne og bekrefter telmisartans ikke-lineæritet, særlig for

Cmax.

Kjønn

Kjønnsforskjeller i plasmakonsentrasjoner er observert. Hos kvinner var Cmax og AUC omtrent 3, respektive 2 ganger høyere enn hos menn.

Eldre

Det er ingen forskjell i farmakokinetikken av telmisartan hos pasienter eldre og yngre enn 65 år.

Nedsatt nyrefunksjon

Hos pasienter med mild til moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon er en dobling av plasmakonsentrasjonene observert. Lavere plasmakonsentrasjoner er imidlertid observert hos pasienter med nyresvikt som behandles med dialyse. Telmisartan er i stor grad bundet til plasmaproteiner hos pasienter med nyresvikt og kan ikke elimineres ved dialyse. Eliminasjonshalveringstiden er ikke forandret hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Nedsatt leverfunksjon

Farmakokinetiske studier av pasienter med nedsatt leverfunksjon viste en økning i absolutt biologisk tilgjengelighet opp til nesten 100 %. Eliminasjonshalveringstiden er ikke forandret hos pasienter med nedsatt leverfunksjon.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

I prekliniske sikkerhetsstudier forårsaket doser tilsvarende klinisk eksponeringsnivå reduksjon av parametre for røde blodlegemer (erytrocytter, hemoglobin, hematokrit), forandringer i renal hemodynamikk (økt blod urea nitrogen og kreatinin) og økning i serumkalium i normotensive dyr. Hos hund ble dilatasjon og atrofi av renale tubuli observert. Skader i mageslimhinnen (erosjoner, sår eller inflammasjon) ble også observert hos rotte og hund. Disse farmakologisk medierte uønskede effektene, kjent fra prekliniske studier med både ACE-hemmere og angiotensin II-reseptor antagonister, kunne motvirkes ved tillegg av orale saltvannsoppløsninger.

I begge arter ble økt plasmarenin-aktivitet og hypertrofi/hyperplasi av renale juxtaglomerulære celler observert. Disse forandringene, også en klasseeffekt av ACE-hemmere og andre

angiotensin II reseptor antagonister, synes ikke å ha klinisk betydning.

Det er ingen tydelige bevis for teratogen effekt, men ved toksiske nivåer av telmisartan ble det observert effekt på postnatal utvikling hos avkommet, som lavere kroppsvekt og forsinket øyeåpning.

Det var ingen bevis for mutagenitet eller relevant klastogen aktivitet i in vitro studier og ingen tegn på karsinogene effekter hos rotte eller mus.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Mikrokrystallinsk cellulose (Avicel PH 102)

Natriumstivelseglykolat (type A)

Poloksamerer

Meglumin

Povidon (PVP K-30)

Sorbitol (E420)

Magnesiumstearat

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

2 år.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

6.5Emballasje (type og innhold)

Aluminium-Aluminium avtagbare perforerte endose-blisterpakninger og aluminium-aluminium perforerte endose-blisterpakninger.

Pakningsstørrelser for avtagbare perforerte blisterpakninger er 14x1, 28x1, 30x1, 40x1, 56x1, 60x1, 84x1, 90x1, 98x1, 100x1 tabletter.

Pakningsstørrelser for perforerte blisterpakninger er 14x1, 28x1, 30x1, 40x1, 56x1, 60x1, 84x1, 90x1, 98x1, 100x1 tabletter.

Aluminium-Aluminium blisterpakninger: pakningsstørrelse er 28 tabletter.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Ingen spesielle forholdsregler.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Teva B.V.

Swensweg 5

2031GA Haarlem

Nederland

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/11/719/001

Esker med 14x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/002

Esker med 28x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

 

EU/1/11/719/003

Esker med 30x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/004

Esker med 40x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/005

Esker med 56x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/006

Esker med 60x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/007

Esker med 84x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/008

Esker med 90x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/009

Esker med 98x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/010

Esker med 100x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium

 

endose-blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/011

Esker med 14x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/012

Esker med 28x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/013

Esker med 30x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/014

Esker med 40x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/015

Esker med 56x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/016

Esker med 60x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/017

Esker med 84x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/018

Esker med 90x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/019

Esker med 98x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/020

Esker med 100x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/063

Esker med 28 tabletter i aluminium-aluminium blisterpakninger

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 3. oktober 2011

Dato for siste fornyelse:

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (European Medicines Agency, EMEA) http://www.ema.europa.eu/.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Telmisartan Teva Pharma 40 mg tabletter

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver tablett inneholder 40 mg telmisartan.

Hjelpestoffer med kjent effekt

Hver tablett inneholder 42,8 mg sorbitol (E420).

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Tablett

Hvit til off-white, ovalformede tabletter. En side av tabletten er preget med tallet ”93”. Den andre siden av tabletten er preget med tallet ”7459”.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Hypertensjon

Behandling av essensiell hypertensjon hos voksne.

Kardiovaskulær forebygging

Reduksjon av kardiovaskulær morbiditet hos voksne med:

manifest aterotrombotisk kardiovaskulær sykdom (tidligere koronar hjertesykdom, slag eller perifer arteriell sykdom) eller

type 2 diabetes mellitus med dokumentert skade i målorgan.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Behandling av essensiell hypertensjon

Vanlig effektiv dose er 40 mg en gang daglig. Noen pasienter kan ha effekt allerede av en døgndose på 20 mg. I de tilfeller hvor ønsket blodtrykk ikke nås, kan telmisartan-dosen økes til maksimum 80 mg en gang daglig. Alternativt kan telmisartan brukes i kombinasjon med et tiaziddiuretikum, som har vist seg å gi additiv blodtrykkssenkende effekt sammen med telmisartan. Ved vurdering av eventuell doseøkning, er det viktig å ta i betraktning at maksimal antihypertensiv effekt vanligvis oppnås fire til åtte uker etter påbegynt behandling (se pkt. 5.1).

Kardiovaskulær forebygging

Anbefalt dose er 80 mg én gang daglig. Det er ikke kjent om lavere doser enn 80 mg telmisartan er effektive for å redusere kardiovaskulær morbiditet.

Når behandling med telmisartan for reduksjon av kardiovaskulær morbiditet innledes, anbefales nøye overvåkning av blodtrykket. Dersom det er hensiktsmessig, kan justering av medisinering for reduksjon av blodtrykket være nødvendig.

Spesielle populasjoner

Nedsatt nyrefunksjon

Det foreligger begrenset erfaring hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller hemodialyse. En lavere startdose på 20 mg anbefales til disse pasientene (se pkt. 4.4). Dosejustering er ikke nødvendig hos pasienter med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon.

Nedsatt leverfunksjon

Telmisartan Teva Pharma er kontraindisert hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (se pkt. 4.3).

Hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon bør dosen ikke overstige 40 mg en gang daglig (se pkt. 4.4).

Eldre

Ingen dosejustering er nødvendig for eldre pasienter.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av Telmisartan Teva Pharma hos barn og ungdom under 18 år har ikke blitt fastslått. For tiden tilgjengelige data er beskrevet i pkt. 5.1 og 5.2, men ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Administrasjonsmåte

Telmisartan tabletter er til oralt bruk en gang daglig og tas sammen med drikke med eller uten mat.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene (se pkt. 6.1).

Andre og tredje trimester av svangerskapet (se pkt. 4.4 og 4.6)

Galleveisobstruksjon

Alvorlig nedsatt leverfunksjon

Samtidig bruk av Telmisartan Teva Pharma og legemidler som inneholder aliskiren er kontraindisert hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR < 60 ml/min/1,73 m2) (se pkt. 4.5 og 5.1).

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Graviditet

Behandling med angiotensin II-reseptor antagonister bør ikke startes under graviditet. Med mindre videre bruk av AII-reseptorantagonister ansees som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling med en etablert sikkerhetsprofil for bruk under graviditet. Hvis graviditet blir påvist, bør behandling med AII-reseptorantagonister stanses umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes (se pkt. 4.3 og 4.6).

Nedsatt leverfunksjon

Telmisartan Teva Pharma skal ikke gis til pasienter med kolestase, galleveisobstruksjon eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (se pkt. 4.3) siden telmisartan elimineres hovedsakelig via gallen. Disse pasientene kan forventes å ha redusert metabolisme i lever for telmisartan. Telmisartan Teva Pharma skal brukes med forsiktighet hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon.

Renovaskulær hypertensjon

Det er økt risiko for alvorlig hypotensjon og nyresvikt når pasienter med bilateral nyrearteriestenose eller unilateral nyrearteriestenose med en gjenværende funksjonell nyre behandles med legemidler som hemmer renin-angiotensin-aldosteronsystemet.

Nedsatt nyrefunksjon og nyretransplantasjon

Når Telmisartan Teva Pharma brukes til pasienter med nedsatt nyrefunksjon anbefales regelmessig kontroll av kalium- og kreatininnivåene i serum. Det finnes ingen erfaring med behandling med Telmisartan Teva Pharma hos pasienter som nylig har gjennomgått nyretransplantasjon.

Intravaskulær hypovolemi

Symptomatisk hypotensjon, særlig etter første dose av Telmisartan Teva Pharma, kan forekomme hos pasienter med natrium- og/eller væskemangel pga. høye doser diuretika, saltfattig kost, diaré eller oppkast. Slike tilstander må korrigeres før behandling med Telmisartan Teva Pharma startes. Natrium- og/eller væskemangel må korrigeres før behandling med Telmisartan Teva Pharma.

Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS)

Samtidig bruk av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller aliskiren er vist å gi økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkludert akutt nyresvikt).

Dobbel blokade av RAAS ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller aliskiren er derfor ikke anbefalt (se pkt. 4.5 og 5.1).

Dersom dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE- hemmere og angiotensin-II reseptorantagonister bør ikke brukes samtidig hos pasienter med diabetisk nefropati.

Andre tilstander som stimulerer renin-angiotensin-aldosteronsystemet

Hos pasienter hvis kartonus og nyrefunksjon hovedsakelig styres av aktiviteten i renin-angiotensin- aldosteronsystemet (f.eks. pasienter med alvorlig kongestiv hjertesvikt eller underliggende nyresykdom, inkl. nyrearteriestenose) har behandling med legemidler som påvirker dette systemet, slik som telmisartan, vært forbundet med akutt hypotensjon, azotemi, oliguri og i sjeldne tilfeller akutt nyresvikt (se pkt. 4.8).

Primær aldosteronisme

Pasienter med primær aldosteronisme responderer ikke på antihypertensiva som virker gjennom hemming av renin-angiotensin systemet. Behandling med telmisartan anbefales derfor ikke.

Aorta- og mitralklaffstenose, obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati

Som med andre vasodilaterende midler bør forsiktighet utvises hos pasienter med aorta- eller mitralklaffstenose, eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati.

Diabetikere som behandles med insulin eller antidiabetika

Hypoglykemi kan forekomme hos diabetikere ved behandling med telmisartan. Hos disse pasientene bør derfor egnet overvåkning av blodglukose vurderes, og hvis indisert kan en dosejustering av insulin eller antidiabetika være nødvendig.

Hyperkalemi

Bruk av legemidler som påvirker renin-angiotensin-aldosteronsystemet kan forårsake hyperkalemi. Hos eldre, hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, diabetikere, pasienter som samtidig behandles med andre legemidler som kan øke kaliumnivåene og/eller hos pasienter med mellomliggende hendelser kan hyperkalemi være dødelig.

Før samtidig bruk av legemidler som påvirker renin-angiotensin-aldosteronsystemet vurderes, må nytte-risikoforholdet utredes.

De viktigste risikofaktorene for hyperkalemi er:

-Diabetes mellitus, nedsatt nyrefunksjon, alder (> 70 år)

-Kombinasjon med et eller flere legemidler som påvirker renin-angiotensin-aldosteronsystemet og/eller kaliumtilskudd. Legemidler eller terapeutiske legemiddelklasser som kan indusere hyperkalemi er salterstatninger som inneholder kalium, kaliumsparende diuretika, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptor antagonister, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs, inkludert selektive COX-2 hemmere), heparin, immunsuppressive midler (ciclosporin eller tacrolimus) og trimetoprim.

-Mellomliggende hendelser, særlig dehydrering, akutt hjertesvikt, metabolsk acidose, forverring av nyrefunksjonen, plutselig forverring av nyrens tilstand (f. eks. infeksjoner), cellulær lyse (f.eks. akutt ischemi i ekstremitet, rabdomyolyse, store traumer).

Nøye overvåking av serumkalium hos risikopasienter anbefales (se pkt. 4.5).

Sorbitol

Dette legemidlet inneholder sorbitol (E420). Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse bør ikke ta Telmisartan Teva Pharma.

Etniske forskjeller

Som observert for ACE-hemmere, synes telmisartan og de andre angiotensin II-reseptor antagonistene å ha mindre uttalt blodtrykkssenkende effekt hos svarte pasienter enn hos ikke-svarte pasienter, sannsynligvis pga. en høyere prevalens for lave reninnivåer hos svarte hypertonikere.

Øvrig

Som for alle antihypertensiva, kan en kraftig blodtrykksreduksjon utløse et hjerteinfarkt eller slag hos pasienter med iskemisk hjertesykdom eller iskemisk kardiovaskulær sykdom.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Digoksin

Når telmisartan ble gitt sammen med digoksin ble det observert økninger i median verdien til den høyeste plasma konsentrasjonen av digoksin (49 %) og i den laveste konsentrasjonen (20 %). Ved oppstart, justering og seponering av telmisartan må digoksin konsentrasjonen overvåkes for å holde nivåene innenfor det terapeutiske området.

Som for andre legemidler som virker på renin-angiotensin-aldosteron systemet, kan telmisartan indusere hyperkalemi (se pkt. 4.4). Risikoen kan øke ved behandlingskombinasjon med andre legemidler som kan indusere hyperkalemi (salterstatninger som inneholder kalium, kaliumsparende diuretika, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptor antagonister, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs, inkludert selektive COX-2 hemmere), heparin, immunsuppressive midler (ciclosporin eller tacrolimus) og trimetoprim.

Forekomst av hyperkalemi avhenger av samtidige risikofaktorer. Risikoen er økt ved ovennevnte behandlingskombinasjoner. Risikoen er særlig høy ved kombinasjon med kaliumsparende diuretika og salterstatninger som inneholder kalium. En kombinasjon med f.eks. ACE-hemmere eller NSAIDs er mindre risikofylt under forutsetning av at forsiktighetsreglene følges nøye.

Samtidig bruk anbefales ikke

Kaliumsparende diuretika og kaliumtilskudd

Angiotensin II-reseptor antagonister slik som telmisartan, svekker diuretikaindusert kaliumtap. Kaliumsparende diuretika, f.eks. spironolakton, eplerenon, triamteren eller amilorid, kaliumtilskudd eller salterstatninger som inneholder kalium kan føre til en signifikant økning i serumkalium. Hvis samtidig bruk er indisert pga. dokumentert hypokalemi, må legemidlene brukes med forsiktighet og serumkalium måles hyppig.

Litium

Reversibel økning av serumkonsentrasjonen og toksisiteten av litium er rapportert ved samtidig bruk av litium med ACE-hemmere og med angiotensin II-reseptor antagonister, inkludert telmisartan. Hvis denne kombinasjonen viser seg nødvendig, anbefales nøye kontroll av serumlitium.

Samtidig bruk krever forsiktighet

Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler

NSAIDs (dvs. acetylsalisylsyre i antiinflammatoriske doseringsregimer, COX-2 hemmere og ikke-selektive NSAIDs) kan redusere den antihypertensive effekten av

angiotensin II-reseptor antagonister. Hos enkelte pasienter med nedsatt nyrefunksjon (f.eks. dehydrerte pasienter eller eldre pasienter med nedsatt nyrefunksjon) kan samtidig administrering av

angiotensin II-reseptor antagonister og legemidler som hemmer cyklooksygenase føre til ytterligere forverring av nyrefunksjonen, inkludert mulig akutt nyresvikt som vanligvis er reversibel. Denne kombinasjonen må derfor administreres med forsiktighet, særlig hos eldre pasienter. Pasientene må være tilstrekkelig hydrert og det bør vurderes å overvåke nyrefunksjonen etter start av kombinasjonsbehandling og periodevis deretter.

En studie med samtidig administrasjon av telmisartan og ramipril førte til en økning av AUC0-24 og Cmax av ramipril og ramiprilat opp til 2,5 ganger. Den kliniske relevansen av denne observasjonen er ikke kjent.

Diuretika (tiazider eller loop diuretika)

Foregående behandling med høydose diuretika slik som furosemid (loop diuretika) og hydroklortiazid (tiazider) kan resultere i volumdeplesjon og risiko for hypotensjon når behandling med telmisartan startes.

Bør tas i betraktning ved samtidig bruk

Andre antihypertensiva

Den blodtrykkssenkende effekten av telmisartan kan forsterkes ved samtidig bruk av andre antihypertensive legemidler.

Data fra kliniske studier har vist at dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller aliskiren er forbundet med høyere frekvens av bivirkninger som hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkludert akutt nyresvikt), sammenlignet med behandling med ett enkelt legemiddel som påvirker RAAS (se pkt. 4.3, 4.4 og 5.1).

På bakgrunn av de farmakologiske egenskapene kan det forventes at følgende legemidler kan potensere den hypotensive effekten av alle antihypertensiva, også telmisartan: Baklofen, amifostin. Videre kan ortostatisk hypotensjon forverres av alkohol, barbiturater, narkotika eller antidepressiva.

Systemiske kortikosteroider

Redusert antihypertensiv effekt.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Behandling med angiotensin II-reseptor antagonister (AII-reseptorantagonister) er ikke anbefalt i første trimester av svangerskapet (se pkt. 4.4). I andre og tredje trimester av svangerskapet er behandling med AII-reseptorantagonister kontraindisert (se pkt. 4.3 og 4.4).

Det foreligger ikke tilstrekkelige data på bruk av Telmisartan Teva Pharma hos gravide kvinner. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter (se pkt. 5.3).

Det er ikke tilstrekkelig epidemiologisk grunnlag for å konkludere med at eksponering for ACE-hemmere i første trimester fører til økt risiko for teratogenese, men en liten risiko kan ikke utelukkes. Det foreligger ikke kontrollerte epidemiologiske data for risikoen ved bruk av AII-reseptorantagonister, men lignende risiko kan eksistere for denne klassen legemidler. Med mindre videre bruk av AII-reseptorantagonister ansees som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling med en etablert sikkerhetsprofil for bruk under graviditet. Hvis graviditet blir påvist, bør behandling med AII-reseptorantagonister stanses umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes.

Det er kjent at eksponering for AII-reseptorantagonister i andre og tredje trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi) hos mennesker (se også pkt. 5.3). Ultralydundersøkelse for å undersøke nyrefunksjon og kranium anbefales hvis fosteret har blitt eksponert for AII-reseptorantagonister i andre eller tredje trimester av svangerskapet.

Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis moren har brukt AII-reseptorantagonister under svangerskapet (se også pkt. 4.3 og 4.4).

Amming

Ettersom det ikke finnes informasjon vedrørende bruk av Telmisartan Teva Pharma ved amming, er Telmisartan Teva Pharma ikke anbefalt, og det er ønskelig å benytte behandlingsalternativ med bedre etablert sikkerhetsprofil ved amming, spesielt ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn.

Fertilitet

I prekliniske studier ble det ikke observert effekt av telmisartan på kvinnelig eller mannlig fertilitet

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Ved bilkjøring og bruk av maskiner skal man imidlertid ta i betraktning at antihypertensiva, slik som Telmisartan Teva Pharma, kan forårsake svimmelhet og døsighet.

4.8 Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofil

Alvorlige bivirkninger omfatter anafylaktisk reaksjon og angioødem som kan forekomme sjelden (≥1/10 000 til <1/1000)og akutt nyresvikt.

Den totale insidensen av bivirkninger rapportert ved behandling med telmisartan var vanligvis sammenlignbar med placebo (41,4 % vs 43,9 %) i placebokontrollerte studier hos pasienter som ble behandlet for hypertensjon. Insidensen av uønskede effekter var verken relatert til dosen eller korrelert til kjønn, alder eller rase. Sikkerhetsprofilen for telmisartan hos pasienter som ble behandlet for reduksjon av kardiovaskulær morbiditet var i samsvar med sikkerhetsprofilen sett hos hypertensive pasienter.

Bivirkningene som angis nedenfor er akkumulert fra kontrollerte, kliniske utprøvninger hos pasienter behandlet for hypertensjon og fra rapporter etter markedsføring. Oversikten innbefatter også alvorlige bivirkninger og bivirkninger som har ført til behandlingsstans, rapportert i tre kliniske langtidsstudier som inkluderte 21642 pasienter som ble behandlet med telmisartan for reduksjon av kardiovaskulær morbiditet og mortalitet i opptil seks år.

Tabellarisk oversikt over bivirkninger

Bivirkningene er angitt etter frekvens med følgende inndeling:

svært vanlige (≥1/10); vanlige (≥1/100 til <1/10); mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000).

Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Infeksiøse og parasittære sykdommer

Mindre vanlige:

Urinveisinfeksjon inkludert cystitt, øvre luftveisinfeksjon inkludert

 

faryngitt og sinusitt

Sjeldne:

Sepsis inkludert fatal utgang1

 

 

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

Mindre vanlige:

Anemi

Sjeldne:

Eosinofili, trombocytopeni

Forstyrrelser i immunsystemet

Sjeldne:

 

Anafylaktisk reaksjon, hypersensitivitet,

 

 

 

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

Mindre vanlige:

 

Hyperkalemi

Sjeldne:

 

Hypoglykemi (hos diabetes pasienter)

 

 

 

Psykiatriske lidelser

 

 

Mindre vanlige:

 

Søvnløshet, depresjon

Sjeldne:

 

Angst

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

Mindre vanlige:

 

Synkope

Sjeldne:

 

Søvnighet

 

 

 

Øyesykdommer

 

 

Sjeldne:

 

Synsforstyrrelse

 

 

 

Sykdommer i øre og labyrint

Mindre vanlige:

 

Vertigo

 

 

 

 

 

 

Hjertesykdommer

 

 

Mindre vanlige:

 

Bradykardi

Sjeldne:

 

Takykardi

 

 

 

Karsykdommer

 

 

Mindre vanlige:

 

Hypotensjon, ortostatisk hypotensjon

 

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

Mindre vanlige:

 

Dyspné, hoste

Svært sjeldne:

 

Interstitiell lungesykdom4

 

 

 

Gastrointestinale sykdommer

Mindre vanlige:

 

Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, flatulens, oppkast

Sjeldne:

 

Munntørrhet, urolig mage, dysgeusi

 

 

 

Sykdommer i lever og galleveier

Sjeldne:

 

Unormal leverfunksjon/leversykdom2

 

 

Hud- og underhudssykdommer

 

Mindre vanlige:

 

Pruritus, hyperhidrose, hudutslett

Sjeldne:

 

Angioødem (også med fatalt utfall), eksem, erytem, urticaria,

 

 

legemiddelindusert erupsjon, toksisk huderupsjon

 

 

 

Sykdommer i muskler,

bindevev og skjelett

Mindre vanlige:

 

Ryggsmerter (f.eks. isjias), muskelkramper, myalgi

Sjeldne:

 

Artralgi, smerte i armer og ben, senesmerter (tendinitt-lignende

 

 

symptomer)

 

 

 

Sykdommer i nyre og urinveier

Mindre vanlige:

 

Nedsatt nyrefunksjon inkludert akutt nyresvikt

 

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

Mindre vanlige:

Brystsmerter, asteni (svakhet)

Sjeldne:

Influensalignende sykdom

 

 

Undersøkelser

 

Mindre vanlige:

Økt kreatinin i blodet

Sjeldne:

Redusert hemoglobin, økt urinsyre i blodet, økte leverenzymer, økt

 

kreatininkinase (CK) i blodet

1, 2, 3, 4: se Beskrivelse av utvalgte bivirkninger for ytterligere beskrivelse.

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Sepsis

I PROFESS studien ble det observert økt forekomst av sepsis med telmisartan sammenlignet med placebo. Dette kan være et tilfeldig funn eller være relatert til en ukjent mekanisme (se pkt. 5.1).

Hypotensjon

Denne bivirkningen ble rapportert som vanlig hos pasienter med kontrollert blodtrykk som ble behandlet med telmisartan for reduksjon av kardiovaskulær morbiditet i tillegg til standard behandling.

Unormal hepatisk funksjon/ leversykdom

Utifra erfaringer etter markedsføring forekom de fleste tilfeller av unormal hepatisk funksjon/leversykdom hos japanske pasienter. Sannsynligvis inntreffer denne bivirkningen hyppigere hos japanske pasienter.

Interstitiell lungesykdom

Tilfeller av interstitiell lungesykdom har vært rapportert etter markedsføring, i en tidsmessig tilknytning til inntak av telmisartan. En årsakssammenheng har imidlertid ikke blitt fastslått.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Det er begrenset informasjon tilgjengelig vedrørende overdosering hos mennesker.

Symptomer

De vanligste symptomene på overdosering med telmisartan var hypotensjon og takykardi. Bradykardi, svimmelhet, økning i serumkreatinin og akutt nyresvikt har også vært rapportert.

Behandling

Telmisartan elimineres ikke ved hemodialyse. Pasienten skal følges nøye og behandlingen skal være symptomatisk og understøttende. Behandlingen avhenger av tid fra inntak og symptomenes alvorlighetsgrad. Tiltak som fremkalling av brekninger eller maveskylling foreslås. Aktivert kull kan være nyttig i behandling av overdosering. Serumelektrolytter og kreatinin skal måles hyppig. Hvis hypotensjon forekommer skal pasienten plasseres i ryggleie og raskt gis salt- og væskeerstatning.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: angiotensin II-reseptor antagonist, usammensatte, ATC-kode: C09C A07

Virkningsmekanisme

Telmisartan er, gitt peroralt, en aktiv og spesifikk angiotensin II-reseptor (type AT1)-antagonist. Telmisartan fortrenger med meget høy affinitet angiotensin II fra dets bindingssete på AT1-reseptoren, som er ansvarlig for de kjente effektene av angiotensin II. Telmisartan viser ingen effekt som partiell agonist ved AT1-reseptoren. Telmisartan binder seg selektivt til AT1-reseptoren. Bindingen er langvarig. Telmisartan viser ingen affinitet til andre reseptorer som AT2 eller andre dårligere karakteriserte AT-reseptorer. Den funksjonelle rollen til disse reseptorene er ikke kjent, heller ikke effekten av en eventuell overstimulering av angiotensin II, hvis nivåer øker med telmisartan. Telmisartan fører til reduserte aldosteronnivåer. Telmisartan hemmer ikke humant plasmarenin og blokkerer ikke ionekanaler. Telmisartan hemmer ikke det angiotensinomdannende enzymet (kininase II), enzymet som også bryter ned bradykinin. Det forventes derfor ingen potensering av bradykinin-medierte negative effekter.

Hos menneske hemmer 80 mg telmisartan nesten fullstendig den økning av blodtrykket som utløses av angiotensin II. Den hemmende effekten varer i mer enn 24 timer og er fortsatt målbar opp til 48 timer.

Klinisk effekt og sikkerhet

Behandling av essensiell hypertensjon

Behandling av essensiell hypertensjon: Den antihypertensive effekten inntrer gradvis i løpet av 3 timer etter første dose telmisartan. Maksimal reduksjon av blodtrykket oppnås vanligvis 4 til 8 uker etter behandlingsstart og denne effekten opprettholdes ved langtidsbehandling.

Den antihypertensive effekten vedvarer konstant i 24 timer etter dosering. Dette er vist med ambulatoriske blodtrykksmålinger over siste 4 timer før neste dose. Dette bekreftes også av at forholdet mellom laveste og høyeste blodtrykksverdi ligger over 80 % etter inntak av 40-80 mg telmisartan i placebokontrollerte kliniske studier. Det finnes en tydelig tendens til sammenheng mellom telmisartandosen og den tid det tar for det systoliske blodtrykket å gå tilbake til nivået før behandling. Tilsvarende sammenheng er ikke vist for det diastoliske blodtrykket.

Hos pasienter med hypertensjon senker telmisartan systolisk og diastolisk blodtrykk uten å påvirke hjertefrekvensen. Betydningen av legemidlets diuretiske og natriuretiske effekt for dets hypotensive effekt er ikke klarlagt. Den antihypertensive effekten av telmisartan er sammenlignbar med effekten av andre typer antihypertensiva (vist i kliniske studier hvor telmisartan er sammenlignet med amlodipin, atenolol, enalapril, hydroklortiazid og lisinopril).

Ved brå seponering av behandling med telmisartan går blodtrykket over flere dager gradvis tilbake til nivået før behandlingsstart uten tegn på ”rebound” hypertensjon.

Ved direkte sammenligning i kliniske utprøvninger, var insidensen av tørrhoste signifikant lavere hos pasienter behandlet med telmisartan enn hos de som fikk en ACE-hemmer.

Kardiovaskulær forebygging

ONTARGET (”ONgoing Telmisartan Alone and in Combination with Ramipril Global Endpoint Trial”) sammenlignet effekten av telmisartan, ramipril og kombinasjonen av telmisartan og ramipril på kardiovaskulære utfall hos 25620 pasienter i alderen 55 år eller eldre med tidligere kransarteriesykdom, slag, TIA (transitorisk iskemisk angrep), perifer vaskulær sykdom eller diabetes mellitus type 2 i kombinasjon med påvist organskade i siste stadium (f.eks. retinopati, venstre ventrikkel hypertrofi, makro- eller mikroalbuminuri). Dette er en populasjon med risiko for kardiovaskulære hendelser.

Pasienter ble randomisert til en av tre følgende behandlingsgrupper: telmisartan 80 mg (n = 8542), ramipril 10 mg (n = 8576), eller kombinasjonen av telmisartan 80 mg og ramipril 10 mg (n = 8502), og fulgt opp over en gjennomsnittlig observasjonstid på 4,5 år.

Telmisartan viste tilsvarende effekt som ramipril på reduksjon av det primære sammensatte endepunktet kardiovaskulær død, ikke-dødelig hjerteinfarkt, ikke-dødelig slag eller

sykehusinnleggelse på grunn av hjertesvikt. Forekomsten av primærendepunktet var tilsvarende i telmisartangruppen (16,7 %) og ramiprilgruppen (16,5 %). ”Hazard ratio” for telmisartan vs. ramipril var 1,01 (97,5 % KI 0,93 – 1,10, p (”non-inferiority”) = 0,0019 med en margin på 1,13). Dødelighet uavhengig av årsak var 11,6 % blant pasienter behandlet med telmisartan og 11,8 % blant pasienter behandlet med ramipril.

Kombinert bruk av en ACE-hemmer og en angiotensin-II reseptorantagonist ble undersøkt i to store randomiserte kontrollerte studier (ONTARGET («ONgoing Telmisartan Alone and in combination with Ramipril Global Endpoint Trial») og VA NEPHRON-D («The Veterans Affairs Nephropathy in Diabetes»)).

ONTARGET-studien ble gjennomført hos pasienter med kardiovaskulær eller cerebrovaskulær sykdom i sykehistorien, eller type 2 diabetes mellitus med påvist organskade. Pasientene i VA NEPHRON-D-studien hadde type 2 diabetes mellitus og diabetisk nefropati.

Disse studiene viste ingen signifikant gunstig effekt på renale og/eller kardiovaskulære hendelser og dødelighet, men det ble sett økt risiko for hyperkalemi, akutt nyreskade og/eller hypotensjon sammenlignet med monoterapi. Resultatene er også relevante for andre ACE-hemmere og angiotensin-II reseptorantagonister pga. at disse har lignende farmakodynamiske egenskaper. ACE-hemmere og angiotensin-II reseptorantagonister bør derfor ikke brukes samtidig hos pasienter med diabetisk nefropati.

Hensikten med ALTITUDE-studien («Aliskiren Trial in Type 2 Diabetes Using Cardiovascular and Renal Disease Endpoints») var å undersøke fordelen ved å legge aliskiren til standardbehandling med en ACE-hemmer eller en angiotensin-II reseptorantagonist hos pasienter med type 2 diabetes mellitus og enten kronisk nyresykdom, kardiovaskulær sykdom, eller begge. Studien ble avsluttet tidlig pga. økt risiko for uønskede hendelser. Antall kardiovaskulære dødsfall og slag var høyere i aliskirengruppen enn i placebogruppen, og bivirkninger og alvorlige bivirkninger under spesiell oppfølging (hyperkalemi, hypotensjon og nyreskade) ble hyppigere rapportert i aliskirengruppen enn i placebogruppen.

Telmisartan ble funnet å være tilsvarende effektiv som ramipril på de forhåndsdefinerte, sekundære endepunktene for kardiovaskulær død, ikke-dødelig hjerteinfarkt og ikke-dødelig slag [0,99 (97,5 % KI 0,90 – 1,08, p (”non-inferiority”) = 0,0004)], primærendepunktet i referansestudien HOPE (”The Heart Outcomes Prevention Evaluation Study”), der effekten av ramipril vs. placebo ble undersøkt.

TRANSCEND randomiserte pasienter med intoleranse overfor ACE-hemmere med for øvrig tilsvarende inklusjonskriterier som ONTARGET, til telmisartan 80 mg (n = 2954) eller placebo (n = 2972). Begge ble gitt som tillegg til standardbehandling. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 4 år og 8 måneder. Det ble ikke funnet statistisk signifikant forskjell i forekomsten av de primære, sammensatte endepunktene (kardiovaskulær død, ikke-dødelig hjerteinfarkt, ikke-dødelig slag eller sykehusinnleggelse pga. hjertesvikt) (15,7 % i telmisartangruppen og 17,0 % i placebogruppen, med ”hazard ratio” på 0,92 (95 % KI 0,81 – 1,05, p = 0,22)). Det ble vist at telmisartan hadde bedre effekt enn placebo på de forhåndsdefinerte, sekundære, sammensatte endepunktene for kardiovaskulær død, ikke-dødelig hjerteinfarkt og ikke-dødelig slag [0,87 (95 % KI 0,76 – 1,00, p = 0,048)]. Det ble ikke vist bedre effekt på kardiovaskulær mortalitet (hazard ratio 1,03, 95 % KI 0,85 – 1,24).

Hoste og angioødem ble rapportert mindre hyppig hos pasienter som ble behandlet med telmisartan enn hos pasienter behandlet med ramipril, mens hypotensjon ble rapportert hyppigere med telmisartan.

Kombinasjonen av telmisartan og ramipril ga ingen ytterligere fordeler framfor ramipril og telmisartan alene. Forekomst av kardiovaskulær mortalitet og mortalitet av alle årsaker var tallmessig høyere med kombinasjonen. I tillegg var det signifikant høyere forekomst av hyperkalemi, nyresvikt, hypotensjon og synkope i kombinasjonsgruppen. Derfor er bruk av kombinasjonen av telmisartan og ramipril ikke anbefalt i denne populasjonen.

I studien ”Prevention Regimen For Effectively avoiding Second Strokes" (PRoFESS) med pasienter 50 år eller eldre, som nylig hadde gjennomgått hjerneinfarkt, ble det observert en økt forekomst av sepsis med telmisartan sammenlignet med placebo, 0,70 % vs. 0,49 % [RR 1,43 (95 % konfidensintervall 1,00 – 2,06)]. Forekomsten av fatale tilfeller av sepsis var økt hos pasienter som tok telmisartan (0,33 %) sammenlignet med pasienter som tok placebo (0,16 %) [RR 2,07 (95 % konfidensintervall 1,14 – 3,76)]. Den observerte økte forekomsten av sepsis i forbindelse med bruk av telmisartan kan enten være et tilfeldig funn eller relatert til en ukjent mekanisme.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av Telmisartan Teva Pharma hos barn og ungdom under 18 år har ikke blitt fastslått.

Den blodtrykkssenkende effekten av to doser telmisartan ble undersøkt hos 76 hypertensive, stort sett overvektige pasienter i alderen 6 til < 18 år (kroppsvekt ≥ 20 kg til ≤ 120 kg, gjennomsnitt 74,6 kg) etter inntak av telmisartan 1 mg/kg (n = 29 behandlede) eller 2 mg/kg (n = 31 behandlede) over en 4-ukers behandlingsperiode. Ved inklusjon ble det ikke undersøkt om sekundær hypertensjon forelå. Hos enkelte av de undersøkte pasientene ble det anvendt høyere doser enn anbefalt ved behandling av hypertensjon hos voksne, opp til en daglig dose tilsvarende 160 mg hos voksne. Etter justering for aldersgruppeeffekter var endringene i gjennomsnittlig systolisk blodtrykk fra baseline (primærmål) - 14,5 (1,7) mm Hg i telmisartan 2 mg/kg gruppen, -9,7 (1,7) mm Hg i telmisartan 1 mg/kg gruppen og - 6,0 (2,4) i placebogruppen. De justerte endringene i diastolisk blodtrykk fra baseline var henholdsvis - 8,4 (1,5) mm Hg, -4,5 (1,6) mm Hg og -3,5 (2,1) mm Hg. Endringene var doseavhengige. Sikkerhetsdata fra denne studien med pasienter i alderen 6 til < 18 år synes stort sett å tilsvare det som er observert hos voksne. Sikkerheten ved langtidsbehandling med telmisartan hos barn og ungdom ble ikke evaluert.

En økning i eosinofile rapportert for denne pasientpopulasjonen har ikke vært registrert hos voksne. Den kliniske betydningen og relevansen av dette funnet er ukjent.

På bakgrunn av disse kliniske data kan det ikke trekkes konklusjoner vedrørende effekt og sikkerhet av telmisartan i den hypertensive pediatriske populasjon.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Absorpsjonen av telmisartan er rask selv om den absorberte mengde varierer. Den gjennomsnittlige absolutte biotilgjengelighet for telmisartan er ca. 50 %. Når telmisartan tas med mat, varierer reduksjonen i arealet under plasmakonsentrasjon-tidskurven (AUC0-8) for telmisartan fra 6 % (40 mg) til ca. 19 % (160 mg). Tre timer etter dosering er plasmakonsentrasjonen på samme nivå enten telmisartan er inntatt med eller uten mat.

Lineæritet/ikke-lineæritet

Den lille reduksjonen i AUC forventes ikke å medføre redusert terapeutisk effekt. Det er ingen lineær sammenheng mellom dose og plasmakonsentrasjon. Cmax og i mindre grad AUC øker ikke-proporsjonalt ved doser over 40 mg.

Distribusjon

Telmisartan er i stor grad bundet til plasmaproteiner (> 99,5 %), hovedsakelig til albumin og alfa-1-glykoprotein. Det gjennomsnittlige distribusjonsvolum ved ”steady state” (Vdss) er ca. 500 l.

Biotransformasjon

Telmisartan metaboliseres gjennom konjugering til glukuronidet av morsubstansen. Konjugatet har ikke vist farmakologisk aktivitet.

Eliminasjon

Telmisartan viser bieksponentiell nedbrytningskinetikk med en terminal eliminasjonshalveringstid på > 20 timer. Maksimal plasmakonsentrasjon (Cmax) og i mindre grad arealet under plasmakonsentrasjon-tidskurven (AUC) øker ikke-proporsjonalt med dosen. Det finnes ingen tegn på

klinisk relevant akkumulering når telmisartan inntas i anbefalte doser. Plasmakonsentrasjonen var høyere hos kvinner enn hos menn, uten relevant innflytelse på effekten.

Etter peroral (og i.v.) tilførsel utskilles telmisartan nesten utelukkende via feces, hovedsakelig som uforandret substans. Den kumulative utskillelsen i urin er < 1 % av dosen. Total plasma clearance, Cltot, er høy (ca. 1000 ml/min) sammenlignet med den hepatiske blodgjennomstrømningen (ca.

1500 ml/min).

Spesielle populasjoner

Pediatrisk populasjon

Farmakokinetikken for to doser telmisartan ble vurdert som et sekundærmål hos hypertensive pasienter (n = 57) i alderen 6 til < 18 år etter inntak av telmisartan 1 mg/kg eller 2 mg/kg over en 4-ukers behandlingsperiode. Farmakokinetiske mål inkluderte bestemmelse av steady-state for telmisartan hos barn og ungdom og undersøkelse av aldersrelaterte forskjeller. Selv om studien var for liten for en meningsfull vurdering av farmakokinetikken hos barn under 12 år, var resultatene overveiende forenlige med funnene hos voksne og bekrefter telmisartans ikke-lineæritet, særlig for

Cmax.

Kjønn

Kjønnsforskjeller i plasmakonsentrasjoner er observert. Hos kvinner var Cmax og AUC omtrent 3, respektive 2 ganger høyere enn hos menn.

Eldre

Det er ingen forskjell i farmakokinetikken av telmisartan hos pasienter eldre og yngre enn 65 år.

Nedsatt nyrefunksjon

Hos pasienter med mild til moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon er en dobling av plasmakonsentrasjonene observert. Lavere plasmakonsentrasjoner er imidlertid observert hos pasienter med nyresvikt som behandles med dialyse. Telmisartan er i stor grad bundet til plasmaproteiner hos pasienter med nyresvikt og kan ikke elimineres ved dialyse. Eliminasjonshalveringstiden er ikke forandret hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Nedsatt leverfunksjon

Farmakokinetiske studier av pasienter med nedsatt leverfunksjon viste en økning i absolutt biologisk tilgjengelighet opp til nesten 100 %. Eliminasjonshalveringstiden er ikke forandret hos pasienter med nedsatt leverfunksjon.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

I prekliniske sikkerhetsstudier forårsaket doser tilsvarende klinisk eksponeringsnivå reduksjon av parametre for røde blodlegemer (erytrocytter, hemoglobin, hematokrit), forandringer i renal hemodynamikk (økt blod urea nitrogen og kreatinin) og økning i serumkalium i normotensive dyr. Hos hund ble dilatasjon og atrofi av renale tubuli observert. Skader i mageslimhinnen (erosjoner, sår eller inflammasjon) ble også observert hos rotte og hund. Disse farmakologisk medierte uønskede effektene, kjent fra prekliniske studier med både ACE-hemmere og angiotensin II-reseptor antagonister, kunne motvirkes ved tillegg av orale saltvannsoppløsninger.

I begge arter ble økt plasmarenin-aktivitet og hypertrofi/hyperplasi av renale juxtaglomerulære celler observert. Disse forandringene, også en klasseeffekt av ACE-hemmere og andre

angiotensin II reseptor antagonister, synes ikke å ha klinisk betydning.

Det er ingen tydelige bevis for teratogen effekt, men ved toksiske nivåer av telmisartan ble det observert effekt på postnatal utvikling hos avkommet, som lavere kroppsvekt og forsinket øyeåpning.

Det var ingen bevis for mutagenitet eller relevant klastogen aktivitet i in vitro studier og ingen tegn på karsinogene effekter hos rotte eller mus.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Mikrokrystallinsk cellulose (Avicel PH 102)

Natriumstivelseglykolat (type A)

Poloksamerer

Meglumin

Povidon (PVP K-30)

Sorbitol (E420)

Magnesiumstearat

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

2 år.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Aluminium-Aluminium avtagbare perforerte endose-blisterpakninger og aluminium-aluminium perforerte endose-blisterpakninger.

Pakningsstørrelser for avtagbare perforerte blisterpakninger er 14x1, 28x1, 30x1, 40x1, 56x1, 60x1, 84x1, 90x1, 98x1, 100x1 tabletter.

Pakningsstørrelser for perforerte blisterpakninger er 14x1, 28x1, 30x1, 40x1, 56x1, 60x1, 84x1, 90x1, 98x1, 100x1 tabletter.

Aluminium-Aluminium blisterpakninger: pakningsstørrelser er 28 og 30 tabletter.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Ingen spesielle forholdsregler.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Teva B.V.

Swensweg 5

2031GA Haarlem

Nederland

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/11/719/021

Esker med14x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/022

Esker med 28x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/023

Esker med 30x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/024

Esker med 40x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/025

Esker med 56x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/026

Esker med 60x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/027

Esker med 84x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/028

Esker med 90x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/029

Esker med 98x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/030

Esker med 100x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium

 

endose-blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/031

Esker med 14x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/032

Esker med 28x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/033

Esker med 30x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/034

Esker med 40x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/035

Esker med 56x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/036

Esker med 60x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/037

Esker med 84x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/038

Esker med 90x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/039

Esker med 98x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/040

Esker med 100x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/061

Esker med 30 tabletter i aluminium-aluminium blisterpakninger

EU/1/11/719/064

Esker med 28 tabletter i aluminium-aluminium blisterpakninger

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 3. oktober 2011

Dato for siste fornyelse:

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (European Medicines Agency, EMEA) http://www.ema.europa.eu/.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Telmisartan Teva Pharma 80 mg tabletter

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver tablett inneholder 80 mg telmisartan.

Hjelpestoffer med kjent effekt

Hver tablett inneholder 85,6 mg sorbitol (E420).

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Tablett

Hvit til off-white, ovalformede tabletter. En side av tabletten er preget med tallet ”93”. Den andre siden av tabletten er preget med tallet ”7460”.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Hypertensjon

Behandling av essensiell hypertensjon hos voksne.

Kardiovaskulær forebygging

Reduksjon av kardiovaskulær morbiditet hos voksne med:

manifest aterotrombotisk kardiovaskulær sykdom (tidligere koronar hjertesykdom, slag eller perifer arteriell sykdom) eller

type 2 diabetes mellitus med dokumentert skade i målorgan.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Behandling av essensiell hypertensjon

Vanlig effektiv dose er 40 mg en gang daglig. Noen pasienter kan ha effekt allerede av en døgndose på 20 mg. I de tilfeller hvor ønsket blodtrykk ikke nås, kan telmisartan-dosen økes til maksimum 80 mg en gang daglig. Alternativt kan telmisartan brukes i kombinasjon med et tiaziddiuretikum, som har vist seg å gi additiv blodtrykkssenkende effekt sammen med telmisartan. Ved vurdering av eventuell doseøkning, er det viktig å ta i betraktning at maksimal antihypertensiv effekt vanligvis oppnås fire til åtte uker etter påbegynt behandling (se pkt. 5.1).

Kardiovaskulær forebygging

Anbefalt dose er 80 mg én gang daglig. Det er ikke kjent om lavere doser enn 80 mg telmisartan er effektive for å redusere kardiovaskulær morbiditet.

Når behandling med telmisartan for reduksjon av kardiovaskulær morbiditet innledes, anbefales nøye overvåkning av blodtrykket. Dersom det er hensiktsmessig, kan justering av medisinering for reduksjon av blodtrykket være nødvendig.

Spesielle populasjoner:

Nedsatt nyrefunksjon

Det foreligger begrenset erfaring hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller hemodialyse. En lavere startdose på 20 mg anbefales til disse pasientene (se pkt. 4.4). Dosejustering er ikke nødvendig hos pasienter med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon.

Nedsatt leverfunksjon

Telmisartan Teva Pharma er kontraindisert hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (se

pkt. 4.3). Hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon bør dosen ikke overstige 40 mg en gang daglig (se pkt. 4.4).

Eldre

Ingen dosejustering er nødvendig for eldre pasienter.

Pediatrisk populasjon:

Sikkerhet og effekt av Telmisartan Teva Pharma hos barn og ungdom under 18 år har ikke blitt fastslått. For tiden tilgjengelige data er beskrevet i pkt. 5.1 og 5.2, men ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Administrasjonsmåte

Telmisartan tabletter er til oralt bruk en gang daglig og tas sammen med drikke med eller uten mat.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene (se pkt. 6.1).

Andre og tredje trimester av svangerskapet (se pkt. 4.4 og 4.6)

Galleveisobstruksjon

Alvorlig nedsatt leverfunksjon

Samtidig bruk av Telmisartan Teva Pharma og legemidler som inneholder aliskiren er kontraindisert hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR < 60 ml/min/1,73 m2) (se pkt. 4.5 og 5.1).

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Graviditet

Behandling med angiotensin II-reseptor antagonister bør ikke startes under graviditet. Med mindre videre bruk av AII-reseptorantagonister ansees som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling med en etablert sikkerhetsprofil for bruk under graviditet. Hvis graviditet blir påvist, bør behandling med AII-reseptorantagonister stanses umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes (se pkt. 4.3 og 4.6).

Nedsatt leverfunksjon

Telmisartan Teva Pharma skal ikke gis til pasienter med kolestase, galleveisobstruksjon eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (se pkt. 4.3) siden telmisartan elimineres hovedsakelig via gallen. Disse pasientene kan forventes å ha redusert metabolisme i lever for telmisartan. Telmisartan Teva Pharma skal brukes med forsiktighet hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon.

Renovaskulær hypertensjon

Det er økt risiko for alvorlig hypotensjon og nyresvikt når pasienter med bilateral nyrearteriestenose eller unilateral nyrearteriestenose med en gjenværende funksjonell nyre behandles med legemidler som hemmer renin-angiotensin-aldosteronsystemet.

Nedsatt nyrefunksjon og nyretransplantasjon

Når Telmisartan Teva Pharma brukes til pasienter med nedsatt nyrefunksjon anbefales regelmessig kontroll av kalium- og kreatininnivåene i serum. Det finnes ingen erfaring med behandling med Telmisartan Teva Pharma hos pasienter som nylig har gjennomgått nyretransplantasjon.

Intravaskulær hypovolemi

Symptomatisk hypotensjon, særlig etter første dose av Telmisartan Teva Pharma, kan forekomme hos pasienter med natrium- og/eller væskemangel pga. høye doser diuretika, saltfattig kost, diaré eller oppkast. Slike tilstander må korrigeres før behandling med Telmisartan Teva Pharma startes. Natrium- og/eller væskemangel må korrigeres før behandling med Telmisartan Teva Pharma.

Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS)

Samtidig bruk av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller aliskiren er vist å gi økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkludert akutt nyresvikt).

Dobbel blokade av RAAS ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller aliskiren er derfor ikke anbefalt (se pkt. 4.5 og 5.1).

Dersom dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE- hemmere og angiotensin-II reseptorantagonister bør ikke brukes samtidig hos pasienter med diabetisk nefropati.

Andre tilstander som stimulerer renin-angiotensin-aldosteronsystemet

Hos pasienter hvis kartonus og nyrefunksjon hovedsakelig styres av aktiviteten i renin-angiotensin- aldosteronsystemet (f.eks. pasienter med alvorlig kongestiv hjertesvikt eller underliggende nyresykdom, inkl. nyrearteriestenose) har behandling med legemidler som påvirker dette systemet, slik som telmisartan, vært forbundet med akutt hypotensjon, azotemi, oliguri og i sjeldne tilfeller akutt nyresvikt (se pkt. 4.8).

Primær aldosteronisme

Pasienter med primær aldosteronisme responderer ikke på antihypertensiva som virker gjennom hemming av renin-angiotensin systemet. Behandling med telmisartan anbefales derfor ikke.

Aorta- og mitralklaffstenose, obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati

Som med andre vasodilaterende midler bør forsiktighet utvises hos pasienter med aorta- eller mitralklaffstenose, eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati.

Diabetikere som behandles med insulin eller antidiabetika

Hypoglykemi kan forekomme hos diabetikere ved behandling med telmisartan. Hos disse pasientene bør derfor egnet overvåkning av blodglukose vurderes, og hvis indisert kan en dosejustering av insulin eller antidiabetika være nødvendig.

Hyperkalemi

Bruk av legemidler som påvirker renin-angiotensin-aldosteronsystemet kan forårsake hyperkalemi. Hos eldre, hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, diabetikere, pasienter som samtidig behandles med andre legemidler som kan øke kaliumnivåene og/eller hos pasienter med mellomliggende hendelser kan hyperkalemi være dødelig.

Før samtidig bruk av legemidler som påvirker renin-angiotensin-aldosteronsystemet vurderes, må nytte-risikoforholdet utredes.

De viktigste risikofaktorene for hyperkalemi er:

-Diabetes mellitus, nedsatt nyrefunksjon, alder (> 70 år)

-Kombinasjon med et eller flere legemidler som påvirker renin-angiotensin-aldosteronsystemet og/eller kaliumtilskudd. Legemidler eller terapeutiske legemiddelklasser som kan indusere hyperkalemi er salterstatninger som inneholder kalium, kaliumsparende diuretika, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptor antagonister, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs, inkludert selektive COX-2 hemmere), heparin, immunsuppressive midler (ciclosporin eller tacrolimus) og trimetoprim.

-Mellomliggende hendelser, særlig dehydrering, akutt hjertesvikt, metabolsk acidose, forverring av nyrefunksjonen, plutselig forverring av nyrens tilstand (f. eks. infeksjoner), cellulær lyse (f.eks. akutt ischemi i ekstremitet, rabdomyolyse, store traumer).

Nøye overvåking av serumkalium hos risikopasienter anbefales (se pkt. 4.5).

Sorbitol

Dette legemidlet inneholder sorbitol (E420). Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse bør ikke ta Telmisartan Teva Pharma.

Etniske forskjeller

Som observert for ACE-hemmere, synes telmisartan og de andre angiotensin II-reseptor antagonistene å ha mindre uttalt blodtrykkssenkende effekt hos svarte pasienter enn hos ikke-svarte pasienter, sannsynligvis pga. en høyere prevalens for lave reninnivåer hos svarte hypertonikere.

Øvrig

Som for alle antihypertensiva, kan en kraftig blodtrykksreduksjon utløse et hjerteinfarkt eller slag hos pasienter med iskemisk hjertesykdom eller iskemisk kardiovaskulær sykdom.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Digoksin

Når telmisartan ble gitt sammen med digoksin ble det observert økninger i median verdien til den høyeste plasma konsentrasjonen av digoksin (49 %) og i den laveste konsentrasjonen (20 %). Ved oppstart, justering og seponering av telmisartan må digoksin konsentrasjonen overvåkes for å holde nivåene innenfor det terapeutiske området.

Som for andre legemidler som virker på renin-angiotensin-aldosteron systemet, kan telmisartan indusere hyperkalemi (se pkt. 4.4). Risikoen kan øke ved behandlingskombinasjon med andre legemidler som kan indusere hyperkalemi (salterstatninger som inneholder kalium, kaliumsparende diuretika, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptor antagonister, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs, inkludert selektive COX-2 hemmere), heparin, immunsuppressive midler (ciclosporin eller tacrolimus) og trimetoprim.

Forekomst av hyperkalemi avhenger av samtidige risikofaktorer. Risikoen er økt ved ovennevnte behandlingskombinasjoner. Risikoen er særlig høy ved kombinasjon med kaliumsparende diuretika og salterstatninger som inneholder kalium. En kombinasjon med f.eks. ACE-hemmere eller NSAIDs er mindre risikofylt under forutsetning av at forsiktighetsreglene følges nøye.

Samtidig bruk anbefales ikke

Kaliumsparende diuretika og kaliumtilskudd

Angiotensin II-reseptor antagonister slik som telmisartan, svekker diuretikaindusert kaliumtap. Kaliumsparende diuretika, f.eks. spironolakton, eplerenon, triamteren eller amilorid, kaliumtilskudd eller salterstatninger som inneholder kalium kan føre til en signifikant økning i serumkalium. Hvis samtidig bruk er indisert pga. dokumentert hypokalemi, må legemidlene brukes med forsiktighet og serumkalium måles hyppig.

Litium

Reversibel økning av serumkonsentrasjonen og toksisiteten av litium er rapportert ved samtidig bruk av litium med ACE-hemmere og med angiotensin II-reseptor antagonister, inkludert telmisartan. Hvis denne kombinasjonen viser seg nødvendig, anbefales nøye kontroll av serumlitium.

Samtidig bruk krever forsiktighet

Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler

NSAIDs (dvs. acetylsalisylsyre i antiinflammatoriske doseringsregimer, COX-2 hemmere og ikke-selektive NSAIDs) kan redusere den antihypertensive effekten av

angiotensin II-reseptor antagonister. Hos enkelte pasienter med nedsatt nyrefunksjon (f.eks. dehydrerte pasienter eller eldre pasienter med nedsatt nyrefunksjon) kan samtidig administrering av

angiotensin II-reseptor antagonister og legemidler som hemmer cyklooksygenase føre til ytterligere forverring av nyrefunksjonen, inkludert mulig akutt nyresvikt som vanligvis er reversibel. Denne kombinasjonen må derfor administreres med forsiktighet, særlig hos eldre pasienter. Pasientene må være tilstrekkelig hydrert og det bør vurderes å overvåke nyrefunksjonen etter start av kombinasjonsbehandling og periodevis deretter.

En studie med samtidig administrasjon av telmisartan og ramipril førte til en økning av AUC0-24 og Cmax av ramipril og ramiprilat opp til 2,5 ganger. Den kliniske relevansen av denne observasjonen er ikke kjent.

Diuretika (tiazider eller loop diuretika)

Foregående behandling med høydose diuretika slik som furosemid (loop diuretika) og hydroklortiazid (tiazider) kan resultere i volumdeplesjon og risiko for hypotensjon når behandling med telmisartan startes.

Bør tas i betraktning ved samtidig bruk

Andre antihypertensiva

Den blodtrykkssenkende effekten av telmisartan kan forsterkes ved samtidig bruk av andre antihypertensive legemidler.

Data fra kliniske studier har vist at dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller aliskiren er forbundet med høyere frekvens av bivirkninger som hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkludert akutt nyresvikt), sammenlignet med behandling med ett enkelt legemiddel som påvirker RAAS (se pkt. 4.3, 4.4 og 5.1).

På bakgrunn av de farmakologiske egenskapene kan det forventes at følgende legemidler kan potensere den hypotensive effekten av alle antihypertensiva, også telmisartan: Baklofen, amifostin. Videre kan ortostatisk hypotensjon forverres av alkohol, barbiturater, narkotika eller antidepressiva.

Systemiske kortikosteroider

Redusert antihypertensiv effekt.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Behandling med angiotensin II-reseptor antagonister (AII-reseptorantagonister) er ikke anbefalt i første trimester av svangerskapet (se pkt. 4.4). I andre og tredje trimester av svangerskapet er behandling med AII-reseptorantagonister kontraindisert (se pkt. 4.3 og 4.4).

Det foreligger ikke tilstrekkelige data på bruk av Telmisartan Teva Pharma hos gravide kvinner. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter (se pkt. 5.3).

Det er ikke tilstrekkelig epidemiologisk grunnlag for å konkludere med at eksponering for ACE-hemmere i første trimester fører til økt risiko for teratogenese, men en liten risiko kan ikke utelukkes. Det foreligger ikke kontrollerte epidemiologiske data for risikoen ved bruk av AII-reseptorantagonister, men lignende risiko kan eksistere for denne klassen legemidler. Med mindre videre bruk av AII-reseptorantagonister ansees som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling med en etablert sikkerhetsprofil for bruk under graviditet. Hvis graviditet blir påvist, bør behandling med AII-reseptorantagonister stanses umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes.

Det er kjent at eksponering for AII-reseptorantagonister i andre og tredje trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi) hos mennesker (se også pkt. 5.3).

Ultralydundersøkelse for å undersøke nyrefunksjon og kranium anbefales hvis fosteret har blitt eksponert for AII-reseptorantagonister i andre eller tredje trimester av svangerskapet.

Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis moren har brukt AII-reseptorantagonister under svangerskapet (se også pkt. 4.3 og 4.4).

Amming

Ettersom det ikke finnes informasjon vedrørende bruk av Telmisartan Teva Pharma ved amming, er Telmisartan Teva Pharma ikke anbefalt, og det er ønskelig å benytte behandlingsalternativ med bedre etablert sikkerhetsprofil ved amming, spesielt ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn.

Fertilitet

I prekliniske studier ble det ikke observert effekt av telmisartan på kvinnelig eller mannlig fertilitet

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Ved bilkjøring og bruk av maskiner skal man imidlertid ta i betraktning at antihypertensiva, slik som Telmisartan Teva Pharma, kan forårsake svimmelhet og døsighet.

4.8 Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofil

Alvorlige bivirkninger omfatter anafylaktisk reaksjon og angioødem som kan forekomme sjelden (≥1/10 000 til <1/1000),og akutt nyresvikt.

Den totale insidensen av bivirkninger rapportert ved behandling med telmisartan var vanligvis sammenlignbar med placebo (41,4 % vs 43,9 %) i placebokontrollerte studier hos pasienter som ble behandlet for hypertensjon. Insidensen av uønskede effekter var verken relatert til dosen eller korrelert til kjønn, alder eller rase. Sikkerhetsprofilen for telmisartan hos pasienter som ble behandlet for reduksjon av kardiovaskulær morbiditet var i samsvar med sikkerhetsprofilen sett hos hypertensive pasienter.

Bivirkningene som angis nedenfor er akkumulert fra kontrollerte, kliniske utprøvninger hos pasienter behandlet for hypertensjon og fra rapporter etter markedsføring. Oversikten innbefatter også alvorlige bivirkninger og bivirkninger som har ført til behandlingsstans, rapportert i tre kliniske langtidsstudier som inkluderte 21642 pasienter som ble behandlet med telmisartan for reduksjon av kardiovaskulær morbiditet og mortalitet i opptil seks år.

Tabellarisk oversikt over bivirkninger

Bivirkningene er angitt etter frekvens med følgende inndeling:

svært vanlige (≥1/10); vanlige (≥1/100 til <1/10); mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000).

Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Infeksiøse og parasittære sykdommer

Mindre vanlige:

Urinveisinfeksjon inkludert cystitt, øvre luftveisinfeksjon inkludert

 

faryngitt og sinusitt

Sjeldne:

Sepsis inkludert fatal utgang1

 

 

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

Mindre vanlige:

Anemi

Sjeldne:

Eosinofili, trombocytopeni

 

 

Forstyrrelser i immunsystemet

Sjeldne:

 

Anafylaktisk reaksjon, hypersensitivitet

 

 

 

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

Mindre vanlige:

 

Hyperkalemi

Sjeldne:

 

Hypoglykemi (hos diabetes pasienter)

 

 

 

Psykiatriske lidelser

 

 

Mindre vanlige:

 

Søvnløshet, depresjon

Sjeldne:

 

Angst

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

Mindre vanlige:

 

Synkope

Sjeldne:

 

Søvnighet

 

 

 

Øyesykdommer

 

 

Sjeldne:

 

Synsforstyrrelse

 

 

 

Sykdommer i øre og labyrint

Mindre vanlige:

 

Vertigo

 

 

 

Hjertesykdommer

 

 

Mindre vanlige:

 

Bradykardi

Sjeldne

 

Takykardi

 

 

 

Karsykdommer

 

 

Mindre vanlige:

 

Hypotensjon, ortostatisk hypotensjon

 

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

Mindre vanlige:

 

Dyspné, hoste

Svært sjeldne:

 

Interstitiell lungesykdom4

 

 

 

Gastrointestinale sykdommer

Mindre vanlige:

 

Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, flatulens, oppkast

Sjeldne:

 

Munntørrhet, urolig mage, dysgeusi

 

 

 

Sykdommer i lever og galleveier

Sjeldne:

 

Unormal leverfunksjon/leversykdom2

 

 

Hud- og underhudssykdommer

 

Mindre vanlige:

 

Pruritus, hyperhidrose, hudutslett

Sjeldne:

 

Angioødem (også med fatalt utfall), eksem, erytem, urticaria,

 

 

legemiddelindusert erupsjon, toksisk huderupsjon

 

 

 

Sykdommer i muskler,

bindevev og skjelett

Mindre vanlige:

 

Ryggsmerter (f.eks. isjias), muskelkramper, myalgi

Sjeldne:

 

Artralgi, smerte i armer og ben, senesmerter (tendinitt-lignende

 

 

symptomer)

 

 

 

Sykdommer i nyre og urinveier

Mindre vanlige:

 

Nedsatt nyrefunksjon inkludert akutt nyresvikt

 

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

Mindre vanlige:

 

Brystsmerter, asteni (svakhet)

Sjeldne:

 

Influensalignende sykdom

Undersøkelser

Mindre vanlige:

Økt kreatinin i blodet

Sjeldne:

Redusert hemoglobin, økt urinsyre i blodet, økte leverenzymer, økt

 

kreatininkinase (CK) i blodet

1, 2, 3, 4: se Beskrivelse av utvalgte bivirkninger for ytterligere beskrivelse.

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Sepsis

I PROFESS studien ble det observert økt forekomst av sepsis med telmisartan sammenlignet med placebo. Dette kan være et tilfeldig funn eller være relatert til en ukjent mekanisme (se pkt. 5.1).

Hypotensjon

Denne bivirkningen ble rapportert som vanlig hos pasienter med kontrollert blodtrykk som ble behandlet med telmisartan for reduksjon av kardiovaskulær morbiditet i tillegg til standard behandling.

Unormal hepatisk funksjon/ leversykdom

Utifra erfaringer etter markedsføring forekom de fleste tilfeller av unormal hepatisk funksjon/leversykdom hos japanske pasienter. Sannsynligvis inntreffer denne bivirkningen hyppigere hos japanske pasienter.

Interstitiell lungesykdom

Tilfeller av interstitiell lungesykdom har vært rapportert etter markedsføring, i en tidsmessig tilknytning til inntak av telmisartan. En årsakssammenheng har imidlertid ikke blitt fastslått.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Det er begrenset informasjon tilgjengelig vedrørende overdosering hos mennesker.

Symptomer

De vanligste symptomene på overdosering med telmisartan var hypotensjon og takykardi. Bradykardi, svimmelhet, økning i serumkreatinin og akutt nyresvikt har også vært rapportert.

Behandling

Telmisartan elimineres ikke ved hemodialyse. Pasienten skal følges nøye og behandlingen skal være symptomatisk og understøttende. Behandlingen avhenger av tid fra inntak og symptomenes alvorlighetsgrad. Tiltak som fremkalling av brekninger eller maveskylling foreslås. Aktivert kull kan være nyttig i behandling av overdosering. Serumelektrolytter og kreatinin skal måles hyppig. Hvis hypotensjon forekommer skal pasienten plasseres i ryggleie og raskt gis salt- og væskeerstatning.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: angiotensin II-reseptor antagonist, usammensatte, ATC-kode: C09C A07

Virkningsmekanisme

Telmisartan er, gitt peroralt, en aktiv og spesifikk angiotensin II-reseptor (type AT1)-antagonist. Telmisartan fortrenger med meget høy affinitet angiotensin II fra dets bindingssete på AT1-reseptoren, som er ansvarlig for de kjente effektene av angiotensin II. Telmisartan viser ingen effekt som partiell agonist ved AT1-reseptoren. Telmisartan binder seg selektivt til AT1-reseptoren. Bindingen er langvarig. Telmisartan viser ingen affinitet til andre reseptorer som AT2 eller andre dårligere karakteriserte AT-reseptorer. Den funksjonelle rollen til disse reseptorene er ikke kjent, heller ikke effekten av en eventuell overstimulering av angiotensin II, hvis nivåer øker med telmisartan. Telmisartan fører til reduserte aldosteronnivåer. Telmisartan hemmer ikke humant plasmarenin og blokkerer ikke ionekanaler. Telmisartan hemmer ikke det angiotensinomdannende enzymet (kininase II), enzymet som også bryter ned bradykinin. Det forventes derfor ingen potensering av bradykinin-medierte negative effekter.

Hos menneske hemmer 80 mg telmisartan nesten fullstendig den økning av blodtrykket som utløses av angiotensin II. Den hemmende effekten varer i mer enn 24 timer og er fortsatt målbar opp til 48 timer.

Klinisk effekt og sikkerhet Behandling av essensiell hypertensjon

Den antihypertensive effekten inntrer gradvis i løpet av 3 timer etter første dose telmisartan. Maksimal reduksjon av blodtrykket oppnås vanligvis 4 til 8 uker etter behandlingsstart og denne effekten opprettholdes ved langtidsbehandling.

Den antihypertensive effekten vedvarer konstant i 24 timer etter dosering. Dette er vist med ambulatoriske blodtrykksmålinger over siste 4 timer før neste dose. Dette bekreftes også av at forholdet mellom laveste og høyeste blodtrykksverdi ligger over 80 % etter inntak av 40-80 mg telmisartan i placebokontrollerte kliniske studier. Det finnes en tydelig tendens til sammenheng mellom telmisartandosen og den tid det tar for det systoliske blodtrykket å gå tilbake til nivået før behandling. Tilsvarende sammenheng er ikke vist for det diastoliske blodtrykket.

Hos pasienter med hypertensjon senker telmisartan systolisk og diastolisk blodtrykk uten å påvirke hjertefrekvensen. Betydningen av legemidlets diuretiske og natriuretiske effekt for dets hypotensive effekt er ikke klarlagt. Den antihypertensive effekten av telmisartan er sammenlignbar med effekten av andre typer antihypertensiva (vist i kliniske studier hvor telmisartan er sammenlignet med amlodipin, atenolol, enalapril, hydroklortiazid og lisinopril).

Ved brå seponering av behandling med telmisartan går blodtrykket over flere dager gradvis tilbake til nivået før behandlingsstart uten tegn på ”rebound” hypertensjon.

Ved direkte sammenligning i kliniske utprøvninger, var insidensen av tørrhoste signifikant lavere hos pasienter behandlet med telmisartan enn hos de som fikk en ACE-hemmer.

Kardiovaskulær forebygging

ONTARGET (”ONgoing Telmisartan Alone and in Combination with Ramipril Global Endpoint Trial”) sammenlignet effekten av telmisartan, ramipril og kombinasjonen av telmisartan og ramipril på kardiovaskulære utfall hos 25620 pasienter i alderen 55 år eller eldre med tidligere kransarteriesykdom, slag, TIA (transitorisk iskemisk angrep), perifer vaskulær sykdom eller diabetes mellitus type 2 i kombinasjon med påvist organskade i siste stadium (f.eks. retinopati, venstre ventrikkel hypertrofi, makro- eller mikroalbuminuri). Dette er en populasjon med risiko for kardiovaskulære hendelser.

Pasienter ble randomisert til en av tre følgende behandlingsgrupper: telmisartan 80 mg (n = 8542), ramipril 10 mg (n = 8576), eller kombinasjonen av telmisartan 80 mg og ramipril 10 mg (n = 8502), og fulgt opp over en gjennomsnittlig observasjonstid på 4,5 år.

Telmisartan viste tilsvarende effekt som ramipril på reduksjon av det primære sammensatte endepunktet kardiovaskulær død, ikke-dødelig hjerteinfarkt, ikke-dødelig slag eller sykehusinnleggelse på grunn av hjertesvikt. Forekomsten av primærendepunktet var tilsvarende i telmisartangruppen (16,7 %) og ramiprilgruppen (16,5 %). ”Hazard ratio” for telmisartan vs. ramipril

var 1,01 (97,5 % KI 0,93 – 1,10, p (”non-inferiority”) = 0,0019 med en margin på 1,13). Dødelighet uavhengig av årsak var 11,6 % blant pasienter behandlet med telmisartan og 11,8 % blant pasienter behandlet med ramipril.

Kombinert bruk av en ACE-hemmer og en angiotensin-II reseptorantagonist ble undersøkt i to store randomiserte kontrollerte studier (ONTARGET («ONgoing Telmisartan Alone and in combination with Ramipril Global Endpoint Trial») og VA NEPHRON-D («The Veterans Affairs Nephropathy in Diabetes»)).

ONTARGET-studien ble gjennomført hos pasienter med kardiovaskulær eller cerebrovaskulær sykdom i sykehistorien, eller type 2 diabetes mellitus med påvist organskade. Pasientene i VA NEPHRON-D-studien hadde type 2 diabetes mellitus og diabetisk nefropati.

Disse studiene viste ingen signifikant gunstig effekt på renale og/eller kardiovaskulære hendelser og dødelighet, men det ble sett økt risiko for hyperkalemi, akutt nyreskade og/eller hypotensjon sammenlignet med monoterapi. Resultatene er også relevante for andre ACE-hemmere og angiotensin-II reseptorantagonister pga. at disse har lignende farmakodynamiske egenskaper. ACE-hemmere og angiotensin-II reseptorantagonister bør derfor ikke brukes samtidig hos pasienter med diabetisk nefropati.

Hensikten med ALTITUDE-studien («Aliskiren Trial in Type 2 Diabetes Using Cardiovascular and Renal Disease Endpoints») var å undersøke fordelen ved å legge aliskiren til standardbehandling med en ACE-hemmer eller en angiotensin-II reseptorantagonist hos pasienter med type 2 diabetes mellitus og enten kronisk nyresykdom, kardiovaskulær sykdom, eller begge. Studien ble avsluttet tidlig pga. økt risiko for uønskede hendelser. Antall kardiovaskulære dødsfall og slag var høyere i aliskirengruppen enn i placebogruppen, og bivirkninger og alvorlige bivirkninger under spesiell oppfølging (hyperkalemi, hypotensjon og nyreskade) ble hyppigere rapportert i aliskirengruppen enn i placebogruppen.

Telmisartan ble funnet å være tilsvarende effektiv som ramipril på de forhåndsdefinerte, sekundære endepunktene for kardiovaskulær død, ikke-dødelig hjerteinfarkt og ikke-dødelig slag [0,99 (97,5 % KI 0,90 – 1,08, p (”non-inferiority”) = 0,0004)], primærendepunktet i referansestudien HOPE (”The Heart Outcomes Prevention Evaluation Study”), der effekten av ramipril vs. placebo ble undersøkt.

TRANSCEND randomiserte pasienter med intoleranse overfor ACE-hemmere med for øvrig tilsvarende inklusjonskriterier som ONTARGET, til telmisartan 80 mg (n = 2954) eller placebo (n = 2972). Begge ble gitt som tillegg til standardbehandling. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 4 år og 8 måneder. Det ble ikke funnet statistisk signifikant forskjell i forekomsten av de primære, sammensatte endepunktene (kardiovaskulær død, ikke-dødelig hjerteinfarkt, ikke-dødelig slag eller sykehusinnleggelse pga. hjertesvikt) (15,7 % i telmisartangruppen og 17,0 % i placebogruppen, med ”hazard ratio” på 0,92 (95 % KI 0,81 – 1,05, p = 0,22)). Det ble vist at telmisartan hadde bedre effekt enn placebo på de forhåndsdefinerte, sekundære, sammensatte endepunktene for kardiovaskulær død, ikke-dødelig hjerteinfarkt og ikke-dødelig slag [0,87 (95 % KI 0,76 – 1,00, p = 0,048)]. Det ble ikke vist bedre effekt på kardiovaskulær mortalitet (hazard ratio 1,03, 95 % KI 0,85 – 1,24).

Hoste og angioødem ble rapportert mindre hyppig hos pasienter som ble behandlet med telmisartan enn hos pasienter behandlet med ramipril, mens hypotensjon ble rapportert hyppigere med telmisartan.

Kombinasjonen av telmisartan og ramipril ga ingen ytterligere fordeler framfor ramipril og telmisartan alene. Forekomst av kardiovaskulær mortalitet og mortalitet av alle årsaker var tallmessig høyere med kombinasjonen. I tillegg var det signifikant høyere forekomst av hyperkalemi, nyresvikt, hypotensjon og synkope i kombinasjonsgruppen. Derfor er bruk av kombinasjonen av telmisartan og ramipril ikke anbefalt i denne populasjonen.

I studien ”Prevention Regimen For Effectively avoiding Second Strokes" (PRoFESS) med pasienter 50 år eller eldre, som nylig hadde gjennomgått hjerneinfarkt, ble det observert en økt forekomst av sepsis med telmisartan sammenlignet med placebo, 0,70 % vs. 0,49 % [RR 1,43 (95 %

konfidensintervall 1,00 – 2,06)]. Forekomsten av fatale tilfeller av sepsis var økt hos pasienter som tok telmisartan (0,33 %) sammenlignet med pasienter som tok placebo (0,16 %) [RR 2,07 (95 % konfidensintervall 1,14 – 3,76)]. Den observerte økte forekomsten av sepsis i forbindelse med bruk av telmisartan kan enten være et tilfeldig funn eller relatert til en ukjent mekanisme.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av Telmisartan Teva Pharma hos barn og ungdom under 18 år har ikke blitt fastslått.

Den blodtrykkssenkende effekten av to doser telmisartan ble undersøkt hos 76 hypertensive, stort sett overvektige pasienter i alderen 6 til < 18 år (kroppsvekt ≥ 20 kg til ≤ 120 kg, gjennomsnitt 74,6 kg) etter inntak av telmisartan 1 mg/kg (n = 29 behandlede) eller 2 mg/kg (n = 31 behandlede) over en 4-ukers behandlingsperiode. Ved inklusjon ble det ikke undersøkt om sekundær hypertensjon forelå. Hos enkelte av de undersøkte pasientene ble det anvendt høyere doser enn anbefalt ved behandling av hypertensjon hos voksne, opp til en daglig dose tilsvarende 160 mg hos voksne. Etter justering for aldersgruppeeffekter var endringene i gjennomsnittlig systolisk blodtrykk fra baseline (primærmål) - 14,5 (1,7) mm Hg i telmisartan 2 mg/kg gruppen, -9,7 (1,7) mm Hg i telmisartan 1 mg/kg gruppen og - 6,0 (2,4) i placebogruppen. De justerte endringene i diastolisk blodtrykk fra baseline var henholdsvis - 8,4 (1,5) mm Hg, -4,5 (1,6) mm Hg og -3,5 (2,1) mm Hg. Endringene var doseavhengige. Sikkerhetsdata fra denne studien med pasienter i alderen 6 til < 18 år synes stort sett å tilsvare det som er observert hos voksne. Sikkerheten ved langtidsbehandling med telmisartan hos barn og ungdom ble ikke evaluert.

En økning i eosinofile rapportert for denne pasientpopulasjonen har ikke vært registrert hos voksne. Den kliniske betydningen og relevansen av dette funnet er ukjent.

På bakgrunn av disse kliniske data kan det ikke trekkes konklusjoner vedrørende effekt og sikkerhet av telmisartan i den hypertensive pediatriske populasjon.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Absorpsjonen av telmisartan er rask selv om den absorberte mengde varierer. Den gjennomsnittlige absolutte biotilgjengelighet for telmisartan er ca. 50 %. Når telmisartan tas med mat, varierer reduksjonen i arealet under plasmakonsentrasjon-tidskurven (AUC0-8) for telmisartan fra 6 % (40 mg) til ca. 19 % (160 mg). Tre timer etter dosering er plasmakonsentrasjonen på samme nivå enten telmisartan er inntatt med eller uten mat.

Lineæritet/ikke-lineæritet

Den lille reduksjonen i AUC forventes ikke å medføre redusert terapeutisk effekt. Det er ingen lineær sammenheng mellom dose og plasmakonsentrasjon. Cmax og i mindre grad AUC øker ikke-proporsjonalt ved doser over 40 mg.

Distribusjon

Telmisartan er i stor grad bundet til plasmaproteiner (> 99,5 %), hovedsakelig til albumin og alfa-1-glykoprotein. Det gjennomsnittlige distribusjonsvolum ved ”steady state” (Vdss) er ca. 500 l.

Biotransformasjon

Telmisartan metaboliseres gjennom konjugering til glukuronidet av morsubstansen. Konjugatet har ikke vist farmakologisk aktivitet.

Eliminasjon

Telmisartan viser bieksponentiell nedbrytningskinetikk med en terminal eliminasjonshalveringstid på > 20 timer. Maksimal plasmakonsentrasjon (Cmax) og i mindre grad arealet under plasmakonsentrasjon-tidskurven (AUC) øker ikke-proporsjonalt med dosen. Det finnes ingen tegn på klinisk relevant akkumulering når telmisartan inntas i anbefalte doser. Plasmakonsentrasjonen var høyere hos kvinner enn hos menn, uten relevant innflytelse på effekten.

Etter peroral (og i.v.) tilførsel utskilles telmisartan nesten utelukkende via feces, hovedsakelig som uforandret substans. Den kumulative utskillelsen i urin er < 1 % av dosen. Total plasma clearance, Cltot, er høy (ca. 1000 ml/min) sammenlignet med den hepatiske blodgjennomstrømningen (ca.

1500 ml/min).

Spesielle pasientgrupper

Pediatrisk populasjon

Farmakokinetikken for to doser telmisartan ble vurdert som et sekundærmål hos hypertensive pasienter (n = 57) i alderen 6 til < 18 år etter inntak av telmisartan 1 mg/kg eller 2 mg/kg over en 4-ukers behandlingsperiode. Farmakokinetiske mål inkluderte bestemmelse av steady-state for telmisartan hos barn og ungdom og undersøkelse av aldersrelaterte forskjeller. Selv om studien var for liten for en meningsfull vurdering av farmakokinetikken hos barn under 12 år, var resultatene overveiende forenlige med funnene hos voksne og bekrefter telmisartans ikke-lineæritet, særlig for

Cmax.

Kjønn

Kjønnsforskjeller i plasmakonsentrasjoner er observert. Hos kvinner var Cmax og AUC omtrent 3, respektive 2 ganger høyere enn hos menn.

Eldre

Det er ingen forskjell i farmakokinetikken av telmisartan hos pasienter eldre og yngre enn 65 år.

Nedsatt nyrefunksjon

Hos pasienter med mild til moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon er en dobling av plasmakonsentrasjonene observert. Lavere plasmakonsentrasjoner er imidlertid observert hos pasienter med nyresvikt som behandles med dialyse. Telmisartan er i stor grad bundet til plasmaproteiner hos pasienter med nyresvikt og kan ikke elimineres ved dialyse. Eliminasjonshalveringstiden er ikke forandret hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Nedsatt leverfunksjon

Farmakokinetiske studier av pasienter med nedsatt leverfunksjon viste en økning i absolutt biologisk tilgjengelighet opp til nesten 100 %. Eliminasjonshalveringstiden er ikke forandret hos pasienter med nedsatt leverfunksjon.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

I prekliniske sikkerhetsstudier forårsaket doser tilsvarende klinisk eksponeringsnivå reduksjon av parametre for røde blodlegemer (erytrocytter, hemoglobin, hematokrit), forandringer i renal hemodynamikk (økt blod urea nitrogen og kreatinin) og økning i serumkalium i normotensive dyr. Hos hund ble dilatasjon og atrofi av renale tubuli observert. Skader i mageslimhinnen (erosjoner, sår eller inflammasjon) ble også observert hos rotte og hund. Disse farmakologisk medierte uønskede effektene, kjent fra prekliniske studier med både ACE-hemmere og angiotensin II-reseptor antagonister, kunne motvirkes ved tillegg av orale saltvannsoppløsninger.

I begge arter ble økt plasmarenin-aktivitet og hypertrofi/hyperplasi av renale juxtaglomerulære celler observert. Disse forandringene, også en klasseeffekt av ACE-hemmere og andre

angiotensin II reseptor antagonister, synes ikke å ha klinisk betydning.

Det er ingen tydelige bevis for teratogen effekt, men ved toksiske nivåer av telmisartan ble det observert effekt på postnatal utvikling hos avkommet, som lavere kroppsvekt og forsinket øyeåpning.

Det var ingen bevis for mutagenitet eller relevant klastogen aktivitet i in vitro studier og ingen tegn på karsinogene effekter hos rotte eller mus.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Mikrokrystallinsk cellulose (Avicel PH 102)

Natriumstivelseglykolat (type A)

Poloksamerer

Meglumin

Povidon (PVP K-30)

Sorbitol (E420)

Magnesiumstearat

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

2 år.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Aluminium-Aluminium avtagbare perforerte endose-blisterpakninger og aluminium-aluminium perforerte endose-blisterpakninger.

Pakningsstørrelser for avtagbare perforerte blisterpakninger er 14x1, 28x1, 30x1, 40x1, 56x1, 60x1, 84x1, 90x1, 98x1, 100x1 tabletter.

Pakningsstørrelser for perforerte blisterpakninger er 14x1, 28x1, 30x1, 40x1, 56x1, 60x1, 84x1, 90x1, 98x1, 100x1 tabletter.

Aluminium-Aluminium blisterpakninger: pakningsstørrelser er 28 og 30 tabletter.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Ingen spesielle forholdsregler.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Teva B.V.

Swensweg 5

2031GA Haarlem

Nederland

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/11/719/041

Esker med14x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/042

Esker med 28x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/043

Esker med 30x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

 

EU/1/11/719/044

Esker med 40x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/045

Esker med 56x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/046

Esker med 60x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/047

Esker med 84x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/048

Esker med 90x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/049

Esker med 98x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/050

Esker med 100x1 tabletter i avtagbare perforerte aluminium-aluminium

 

endose-blisterpakninger blisters

EU/1/11/719/051

Esker med 14x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/052

Esker med 28x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/053

Esker med 30x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/054

Esker med 40x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/055

Esker med 56x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/056

Esker med 60x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/057

Esker med 84x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/058

Esker med 90x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/059

Esker med 98x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/060

Esker med 100x1 tabletter i perforerte aluminium-aluminium endose-

 

blisterpakninger

EU/1/11/719/062

Esker med 30 tabletter i aluminium-aluminium blisterpakninger

EU/1/11/719/065

Esker med 28 tabletter i aluminium-aluminium blisterpakninger

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 3. oktober 2011

Dato for siste fornyelse:

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (European Medicines Agency, EMEA) http://www.ema.europa.eu/.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter