Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Temomedac (temozolomide) – Preparatomtale - L01AX03

Updated on site: 10-Oct-2017

Medikamentets navnTemomedac
ATC-kodeL01AX03
Stofftemozolomide
Produsentmedac Gesellschaft für klinische Spezialpräparate mbH

1.LEGEMIDLETS NAVN

Temomedac 5 mg harde kapsler

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver harde kapsel inneholder 5 mg temozolomid.

Hjelpestoff med kjent effekt:

Hver hard kapsel inneholder 87 mg laktose, vannfri.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Hard kapsel (kapsel).

De harde kapslene (lengde ca. 16 mm) har en hvit, ugjennomsiktig hoveddel og topp. Toppen er merket med to striper i grønt blekk og hoveddelen er merket med ”T 5 mg” i grønt blekk.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Temomedac er indisert til behandling av:

voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme samtidig med strålebehandling (RT) og som påfølgende monoterapibehandling.

barn fra og med tre år, ungdom og voksne pasienter med maligne gliomer, slik som glioblastoma multiforme eller anaplastisk astrocytom som har residiv eller progresjon etter standardbehandling.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Temomedac skal kun forskrives av leger med erfaring i onkologisk behandling av hjernetumorer.

Antiemetisk terapi kan gis (se pkt. 4.4).

Dosering

Voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Temomedac administreres i kombinasjon med fokal strålebehandling (samtidig fase) etterfulgt av opptil 6 sykluser med temozolomid (TMZ) som monoterapi (monoterapifase).

Samtidig fase

TMZ gis oralt i en dose på 75 mg/m2 daglig i 42 dager samtidig med fokal strålebehandling (60 Gy gitt som 30 fraksjoner). Dosereduksjoner skal ikke foretas, men utsatt eller avsluttet administrering av TMZ vil avgjøres ukentlig i henhold til hematologiske og ikke-hematologiske toksisitetskriterier. TMZ-dosen kan fortsettes gjennom den 42 dager lange samtidig fasen og (opp til 49 dager) dersom følgende kriterier er oppfylt:

antall nøytrofile granulocytter er ≥ 1,5 x 109/l

antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l

Common Toxicity Criteria (CTC) ikke-hematologisk toksisitet ≤ grad 1 (unntatt alopesi kvalme og oppkast).

En fullstendig blodtelling skal utføres ukentlig i løpet av behandlingstiden. Administrering av TMZ skal avbrytes eller avsluttes i løpet av den samtidige fasen i henhold til hematologiske og ikke- hematologiske toksisitetskriterier som beskrevet i tabell 1.

Tabell 1. Opphold eller avslutning av TMZ-dosering ved samtidig temozolomid (TMZ)- og strålebehandling

Toksisitet

TMZ oppholda

TMZ avslutning

Antall nøytrofile granulocytter

≥ 0,5 og < 1,5 x 109/l

< 0,5 x 109/l

Antall trombocytter

≥ 10 og < 100 x 109/l

< 10 x 109/l

CTC ikke-hematologisk toksisitet (unntatt alopesi,

CTC Grad 2

CTC Grad 3 eller 4

kvalme, oppkast)

 

 

a:Samtidig behandling med TMZ kan fortsette når følgende kriterier er oppfylt: antall nøytrofile granulocytter

er ≥ 1,5 x 109/l; antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l; CTC ikke-hematologisk toksisitet er ≤ grad 1 (unntatt alopesi, kvalme og oppkast).

Monoterapifase

Fire uker etter avsluttet samtidig fase med TMZ + strålebehandling (RT), gis TMZ i opp til 6 sykluser som monoterapibehandling. Dose i syklus 1 (monoterapi) er 150 mg/m2 en gang daglig i 5 dager etterfulgt av 23 dager uten behandling. Når syklus 2 starter, økes dosen til 200 mg/m2 hvis CTC ikke-hematologisk toksisitet for syklus 1 er ≤ grad 2 (unntatt alopesi, kvalme og oppkast), antall nøytrofile granulocytter er ≥ 1,5 x 109/l og antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l. Hvis dosen ikke ble økt i syklus 2, skal dosen heller ikke økes i de etterfølgende syklusene. Hvis dosen økes, skal den holdes på 200 mg/m2 pr. dag de første 5 dagene av hver påfølgende syklus hvis ikke toksisitet inntreffer. Dosereduksjoner og avslutning av behandling i løpet av monoterapifasen skal gjøres i henhold til tabell 2 og 3.

I løpet av behandlingen skal en fullstendig blodtelling utføres på dag 22 (21 dager etter den første dosen av TMZ). Dosen skal reduseres eller behandling skal avsluttes i henhold til tabell 3.

Tabell 2. TMZ dosenivå for monoterapibehandling

Dosenivå

TMZ dose

Kommentar

 

(mg/m2/dag)

 

–1

Reduksjon for tidligere toksisitet

Dose i løpet av syklus 1

Dose i løpet av syklus 2 - 6 uten toksisitet

Tabell 3. Reduksjon eller avslutning av TMZ-dose under monoterapibehandling

Toksisitet

Redusere TMZ

Avslutte TMZ

 

med ett dosenivåa

 

Antall nøytrofile granulocytter

< 1,0 x 109/l

Se fotnote b

Antall trombocytter

< 50 x 109/l

Se fotnote b

CTC ikke-hematologisk toksisitet (unntatt alopesi,

CTC Grad 3

CTC Grad 4b

kvalme, oppkast)

 

 

a:TMZ dosenivåer er oppført i tabell 2.

b:TMZ skal avsluttes hvis:

dosenivå -1 (100 mg/m2) fortsatt resulterer i uakseptabel toksisitet.

den samme grad 3 ikke-hematologiske toksisiteten (unntatt alopesi, kvalme, oppkast) dukker opp igjen etter dosereduksjon.

Voksne pasienter og barn i alderen 3 år eller eldre med residiverende eller progressive maligne tumorer

En behandlingssyklus varer i 28 dager. Pasienter som tidligere ikke har blitt behandlet med kjemoterapi, gis TMZ oralt i en dose på 200 mg/m2 én gang daglig de første 5 dagene etterfulgt av

23 kapselfrie dager (totalt 28 dager). For pasienter som tidligere er behandlet med kjemoterapi, er startdosen 150 mg/m2 én gang daglig som deretter økes i den andre syklusen til 200 mg/m2 én gang daglig i 5 dager hvis hematologisk toksisitet ikke foreligger (se pkt. 4.4).

Spesielle populasjoner

Pediatrisk populasjon

TMZ skal kun brukes ved residiverende eller progressive maligne tumorer hos barn som er 3 år eller eldre. Erfaring hos disse barna er svært begrenset (se pkt. 4.4 og 5.1). Sikkerhet og effekt av TMZ hos barn under 3 år har ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data.

Pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon

Farmakokinetikken til TMZ var sammenlignbar hos pasienter med normal leverfunksjon og pasienter med lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Ingen data er tilgjengelige ved administrering av TMZ til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (Childs klasse III) eller med nedsatt nyrefunksjon. Basert på de farmakokinetiske egenskapene til TMZ er det usannsynlig at dosereduksjoner er nødvendig hos pasienter med alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Forsiktighet bør likevel utvises når TMZ gis til disse pasientene.

Eldre pasienter

Basert på farmakokinetiske analyser hos pasienter i alderen 19 - 78 år, påvirkes ikke clearance av TMZ av alder. Eldre pasienter (> 70 år) ser imidlertid ut til å ha økt risiko for nøytropeni og trombocytopeni (se pkt. 4.4).

Administrasjonsmåte

Temomedac harde kapsler skal gis på fastende mage.

Kapslene må ikke åpnes eller tygges, men må svelges hele med et glass vann.

Dersom oppkast oppstår etter at dosen er gitt, skal det ikke gis en ny dose denne dagen.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Overfølsomhet overfor dakarbazin (DTIC).

Alvorlig myelosuppresjon (se pkt. 4.4).

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Opportunistiske infeksjoner og reaktivering av infeksjoner

Det er observert opportunistiske infeksjoner (som Pneumocystis jirovecii pneumoni) og reaktivering av infeksjoner (som HBV, CMV) under behandling med TMZ (se pkt. 4.8).

Pneumocystis jirovecii pneumoni

Pasienter som fikk TMZ samtidig med strålebehandling i en pilotstudie ved det forlengede 42 dagers programmet, viste seg å være i spesiell fare for å utvikle Pneumocystis jirovecii pneumoni (PCP). Profylakse mot PCP er derfor nødvendig for alle pasienter som får samtidig TMZ- og strålebehandling i 42 dager (maksimalt 49 dager) uavhengig av antall lymfocytter. Pasienter som får lymfopeni skal fortsette med profylakse til graden av lymfopeni er ≤ 1.

Det kan være høyere forekomst av PCP når TMZ gis over et lengre doseringsregime. Alle pasienter som får TMZ, spesielt pasienter som får steroider, skal likevel kontrolleres nøye med hensyn på utvikling av PCP uavhengig av regimet. Tilfeller av respirasjonssvikt med dødelig utgang er blitt rapportert hos pasienter som bruker TMZ, spesielt i kombinasjon med deksametason eller andre steroider.

HBV

Det er rapportert at hepatitt forårsaket av reaktivering av hepatitt B virus (HBV) i noen tilfeller har resultert i dødsfall. Før behandling kan startes hos pasienter med positiv hepatitt B serologi (inkludert de med aktiv sykdom), skal en spesialist i leversykdommer konsulteres. Pasientene skal overvåkes og håndteres hensiktsmessig under behandling.

Herpetisk meningoencefalitt

Herpetisk meningoencefalitt (inkludert fatale tilfeller) har blitt observert etter markedsføring hos pasienter som får temozolomid (TMZ) i kombinasjon med strålebehandling, inkludert tilfeller av samtidig administrerte sterioder.

Levertoksisitet

Leverskade inkludert dødelig leversvikt, er blitt rapportert hos pasienter behandlet med temozolomid (se pkt. 4.8). Leverfunksjonstester bør utføres før behandlingen startes. Dersom testen ikke er normal, bør legen vurdere nytte/risiko, inkludert risikoen for dødelig leversvikt, før oppstart med temozolomid. For pasienter som behandles i en 42-dagers syklus skal leverfunksjonstester gjentas midtveis i syklusen. Leverfunksjonstester bør utføres etter hver behandlingssyklus for alle pasienter. For pasienter med signifikant unormal leverfunksjon, skal legen vurdere nytte/risiko av å fortsette behandlingen. Levertoksisitet kan oppstå flere uker eller mer etter siste behandling med temozolomid.

Maligniteter

Svært sjeldne tilfeller av myelodysplastisk syndrom og sekundære maligniteter, inkludert myeloisk leukemi er også blitt observert (se pkt. 4.8).

Antiemetisk terapi

Kvalme og oppkast er svært vanlig ved behandling med TMZ.

Antiemetisk terapi kan gis før eller rett etter administrasjon av TMZ.

Voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Antiemetisk profylakse anbefales før startdosen av samtidig behandling og anbefales sterkt i løpet av monoterapifasen.

Pasienter med residiverende eller progressive maligne gliomer

Pasienter som har kastet opp mye (grad 3 eller 4) i tidligere behandlingssykluser, kan trenge antiemetisk terapi.

Laboratorieparametre

Pasienter som behandles med TMZ kan oppleve myelosuppresjon, inkludert forlenget pancytopeni, som kan resultere i aplastisk anemi som i enkelte tilfeller har hatt dødelig utgang. I enkelte tilfeller har samtidig eksponering for legemidler som er forbundet med aplastisk anemi, inkludert karbamazepin, fenytoin og sulfametoksazol/trimetoprim, vanskeliggjort vurderingen. Før dosering må de følgende laboratorieparametre oppfylles: antall nøytrofile granulocytter ≥ 1,5 x 109/l og antall

trombocytter ≥ 100 x 109/l. En fullstendig blodtelling skal utføres på dag 22 (21 dager etter første dose) eller innen 48 timer fra denne dag, og deretter hver uke, inntil antall nøytrofile granulocytter er > 1,5 x 109/l og antall trombocytter > 100 x 109/l. Dersom antall nøytrofile granulocytter faller

til < 1,0 x 109/l eller dersom antall trombocytter er < 50 x 109/l i en syklus, skal dosen reduseres med ett dosenivå i neste syklus. Dosenivåene er 100 mg/m2, 150 mg/m2 og 200 mg/m2. Den laveste anbefalte dosen er 100 mg/m2.

Pediatrisk populasjon

Det finnes ingen kliniske erfaringer fra behandling med TMZ hos barn i alderen 3 år eller yngre. Erfaringer fra behandling av eldre barn og tenåringer er veldig begrenset (se pkt. 4.2 og 5.1).

Eldre pasienter (> 70 år)

Eldre pasienter synes å ha en høyere risiko for nøytropeni og trombocytopeni sammenlignet med yngre pasienter. Særlig forsiktighet må derfor utvises ved administrasjon av TMZ til eldre pasienter.

Menn

Menn som behandles med TMZ rådes til å ikke gjøre en kvinne gravid under og i de første

6 månedene etter behandlingen, og bør gis råd om kryokonservering av spermier før behandlingen starter.

Laktose

Dette legemidlet inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer som galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapplactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke bruke dette legemidlet.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Samtidig administrasjon av TMZ med ranitidin i en separat fase-I studie medførte ingen forandringer i absorpsjonsgraden av temozolomid eller eksponeringen av den aktive metabolitten monometyl triazenoimidazol karboksamid (MTIC).

Administrering av TMZ sammen med mat reduserte Cmax med 33 % og reduserte arealet under kurven (AUC) med 9 %. Fordi det ikke kan utelukkes at endringen i Cmax er klinisk signifikant, skal TMZ gis uten mat.

Basert på en populasjonskinetisk analyse sett i fase-II studier, endret ikke samtidig administrasjon av deksametason, proklorperazin, fenytoin, karbamazepin, odansetron, H2- reseptor antagonister eller fenobarbital clearance av TMZ. Samtidig administrasjon av valproinsyre var assosiert med en liten, men statistisk signifikant reduksjon i clearance av TMZ.

Ingen studier er utført for å undersøke effekten av TMZ på metabolismen eller på elimineringen av andre legemidler. Siden TMZ ikke gjennomgår noen metabolisme i leveren og har en lav proteinbinding, er det imidlertid usannsynlig at den påvirker farmakokinetikken til andre legemidler (se pkt. 5.2).

Bruk av TMZ i kombinasjon med andre myelosuppressive midler kan øke risikoen for benmargssuppresjon.

Pediatrisk populasjon

Interaksjonsstudier har kun blitt utført hos voksne.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det foreligger ingen studier hos gravide kvinner. I prekliniske studier på rotter og kaniner gitt

150 mg/m2 TMZ ble det vist teratogenitet og/eller føtal toksisitet (se pkt. 5.3). Temomedac skal derfor normalt ikke administreres til gravide kvinner. Dersom det må tas stilling til bruk under graviditet, bør pasienten kjenne til den potensielle risikoen for fosteret.

Amming

Det er ukjent om TMZ går over i morsmelk hos mennesker. Amming må derfor avbrytes under behandling med TMZ.

Kvinner i fertil alder

Kvinner i fertil alder bør anbefales å bruke sikker prevensjon for å unngå graviditet under behandling med TMZ.

Mannlig fertilitet

TMZ kan ha gentoksiske effekter. Menn som behandles med TMZ rådes derfor til å ikke gjøre en kvinne gravid under og i de første 6 månedene etter behandlingen. På grunn av risiko for irreversibel infertilitet bør menn som skal behandles med TMZ også gis råd om kryokonservering av spermier før behandlingen starter.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

TMZ har en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner på grunn av fatigue og søvnighet (se pkt. 4.8).

4.8Bivirkninger

Erfaring fra kliniske studier

Hos pasienter behandlet med TMZ, brukt enten i kombinasjon med RT eller som monoterapi etter RT ved nydiagnostisert glioblastoma multiforme, eller som monoterapi hos pasienter med residiverende eller progressive gliomer, var de rapporterte, svært vanlige bivirkningene tilsvarende: kvalme, oppkast, forstoppelse, anoreksi, hodepine og fatigue. Kramper ble svært vanlig rapportert hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme som fikk monoterapi. Utslett ble svært vanlig rapportert hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme behandlet med TMZ samtidig med RT og også som monoterapi, og vanlig rapporter hos pasienter med residiverende gliomer. De fleste hematologiske bivirkningene ble vanlig rapportert eller svært vanlig rapportert for begge indikasjonene (tabell 4 og 5). Frekvensen av grad 3 - 4 laboratoriefunn er presentert etter hver tabell.

I tabellene under er alle bivirkninger angitt etter organklassesystem og frekvens. Frekvensgrupperingene defineres ved hjelp av følgende konvensjon: svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000). Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Tabell 4 viser bivirkninger sett hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme i løpet av den samtidige fasen og monoterapifasen av behandlingen.

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Infeksiøse og parasittære sykdommer

 

 

 

 

Vanlige:

Infeksjon, herpes simplex,

Infeksjon, oral candidiasis

 

sårinfeksjon, faryngitt, oral

 

 

candidiasis

 

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Herpes simplex, herpes zoster,

 

 

influensalignende symptomer

 

 

 

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

Vanlige:

Nøytropeni, trombocytopeni,

Febril nøytropeni,

 

lymfopeni, leukopeni

trombocytopeni, anemi, leukopeni

Mindre vanlige:

Febril nøytropeni, anemi

Lymfopeni, petekkier

 

 

 

Endokrine sykdommer

 

 

Mindre vanlige:

Cushingoid

Cushingoid

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

 

 

 

 

Svært vanlige:

Anoreksi

Anoreksi

Vanlige:

Hyperglykemi, vekttap

Vekttap

Mindre vanlige:

Hypokalemi, forhøyet alkalisk

Hyperglykemi, vektøkning

 

fosfatase, vektøkning

 

 

 

 

Psykiatriske lidelser

 

 

 

 

 

Vanlige:

Angst, emosjonell labilitet,

Angst, depresjon, emosjonell

 

søvnløshet

labilitet, søvnløshet

 

 

 

Mindre vanlige:

Agitasjon, apati,

Hallusinasjon, amnesi

 

adferdsforstyrrelse, depresjon,

 

 

hallusinasjon

 

 

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

 

Svært vanlige:

Hodepine

Kramper, hodepine

 

 

 

Vanlige:

Kramper, nedsatt bevissthet,

Hemiparese, afasi, svekket

 

søvnighet, afasi, svekket balanse,

balanse, søvnighet, forvirring,

 

svimmelhet, forvirring, svekket

svimmelhet, svekket hukommelse,

 

hukommelse, svekket

svekket konsentrasjon, dysfasi,

 

konsentrasjon, nevropati,

nevrologisk forstyrrelse (NOS),

 

parestesi, taleforstyrrelse, tremor

nevropati, perifer nevropati,

 

 

parestesi, taleforstyrrelse, tremor

Mindre vanlige:

Status epilepticus,

Hemiplegi, ataksi, unormal

 

ekstrapyramidale symptomer,

koordinasjon, unormal gange,

 

hemiparese, ataksi, svekket

hyperestesi, sanseforstyrrelse

 

kognisjon, dysfasi, unormal

 

 

gange, hyperestesi, hypoestesi,

 

 

nevrologisk forstyrrelse (NOS),

 

 

perifer nevropati

 

 

 

 

Øyesykdommer

 

 

Vanlige:

Tåkesyn

Synsfeltforstyrrelse, tåkesyn,

 

 

diplopi

Mindre vanlige:

Hemianopi, redusert synsskarphet,

Redusert synsskarphet,

 

synsforstyrrelse,

øyesmerter, tørre øyne

 

synsfeltforstyrrelse, øyesmerte

 

Sykdommer i øre og labyrint

 

 

 

 

 

 

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Vanlige:

Svekket hørsel

Svekket hørsel, tinnitus

 

 

 

Mindre vanlige:

Otitis media, tinnitus, hyperakusi,

Døvhet, vertigo, øreverk

 

øreverk

 

 

 

 

Hjertesykdommer

 

 

Mindre vanlige:

Palpitasjon

 

 

 

 

Karsykdommer

 

 

 

 

 

Vanlige:

Blødning, ødem, leggødem

Blødning, dyp venetrombose,

 

 

leggødem

 

 

 

Mindre vanlige:

Cerebral blødning, hypertensjon

Lungeembolisme, ødem, perifert

 

 

ødem

 

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

 

 

 

Vanlige:

Dyspné, hoste

Dyspné, hoste

 

 

 

Mindre vanlige:

Pneumoni, øvre luftveisinfeksjon,

Pneumoni, sinusitt, øvre

 

nesetetthet

luftveisinfeksjon, bronkitt

 

 

 

Gastrointestinale sykdommer

 

Svært vanlige:

Forstoppelse, kvalme, oppkast

Forstoppelse, kvalme, oppkast

 

 

 

Vanlige:

Stomatitt, diaré, buksmerter,

Stomatitt, diaré, dyspepsi, dysfagi,

 

dyspepsi, dysfagi

munntørrhet

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Flatulens, fekal inkontinens,

 

 

gastrointestinalforstyrrelse (NOS),

 

 

gastroenteritt, hemorroider

 

 

 

Hud- og underhudssykdommer

 

Svært vanlige:

Utslett, alopesi

Utslett, alopesi

 

 

 

Vanlige:

Dermatitt, tørr hud, erytem,

Tørr hud, pruritus

 

pruritus

 

 

 

 

Mindre vanlige:

Hudavflassing,

Erytem, unormal pigmentering,

 

fotosensitivitetsreaksjon, unormal

økt svette

 

pigmentering

 

 

 

 

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

Vanlige:

Muskelsvakhet, artralgi

Muskelsvakhet, artralgi, smerter i

 

 

muskelskjelett, myalgi

Mindre vanlige:

Myopati, ryggsmerter, smerter i

Myopati, ryggsmerter

 

muskelskjelett, myalgi

 

 

 

 

Sykdommer i nyre og urinveier

 

 

 

 

Vanlige:

Urineringsfrekvens,

Urininkontinens

 

urininkontinens

 

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Dysuri

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

 

 

 

 

Mindre vanlige:

Impotens

Vaginalblødning, menoragi,

 

 

amenoré, vaginitt, brystsmerter

 

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

 

Svært vanlig:

Fatigue

Fatigue

 

 

 

Vanlige:

Allergisk reaksjon, feber,

Allergisk reaksjon, feber,

 

stråleskade, ansiktsødem, smerter,

stråleskade, smerter,

 

smaksforandring

smaksforandring

 

 

 

 

 

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Mindre vanlige:

Asteni, rødme, hetetokter,

Asteni, ansiktsødem, smerter,

 

forverret sykdomstilstand, stivhet,

forverret sykdomstilstand, stivhet,

 

misfarget tunge, parosmi, tørste

tannsykdom

Undersøkelser

 

 

 

 

 

Vanlige:

Forhøyet ALAT

Forhøyet ALAT

 

 

 

Mindre vanlige:

Forhøyede leverenzymer, forhøyet

 

 

gamma GT, forhøyet ASAT

 

*En pasient som var randomisert til bare RT-gruppen, fikk TMZ + RT.

Laboratorieresultater

Myelosuppresjon (nøytropeni og trombocytopeni), som er kjent som en dosebegrensende toksisk faktor for de fleste cytotoksiske midler (inkludert TMZ), er blitt observert. Når unormale laboratorieverdier og bivirkninger ble kombinert på tvers av samtidig- og monoterapi behandlingsfaser, ble grad 3 eller grad 4 nøytrofile avvik inkludert nøytropene hendelser observert hos 8 % av pasientene. Grad 3 eller grad 4 trombocytt avvik, inkludert trombocytopeni hendelser ble observert hos 14 % av pasientene som fikk TMZ.

Residiverende eller progressive maligne gliomer

I kliniske studier var de mest frekvente behandlingsrelaterte bivirkningene gastrointestinale forstyrrelser, spesielt kvalme (43 %) og oppkast (36 %). Disse bivirkningene var vanligvis av

grad 1 eller 2 (0 - 5 oppkastepisoder i løpet av 24 timer) og viste enten spontan tilbakegang eller kunne behandles med standard antiemetisk terapi. Forekomsten av alvorlig kvalme og oppkast var 4 %.

Tabell 5 viser bivirkninger rapportert i kliniske studier for residiverende eller progressive maligne gliomer og etter markedsføring av TMZ.

Tabell 5. Bivirkninger hos pasienter med residiverende eller progressive maligne tumorer

Infeksiøse og parasittære sykdommer

Sjeldne:

Opportunistiske infeksjoner, inklusive PCP

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

Svært vanlige:

Nøytropeni eller lymfopeni (grad 3 - 4), trombocytopeni

 

(grad 3 - 4)

Mindre vanlige:

Pancytopeni, anemi (grad 3 - 4), leukopeni

Stoffskifte- og ernæringsbetingede

sykdommer

Svært vanlige:

Anoreksi

Vanlige:

Vektreduksjon

Nevrologiske sykdommer

 

Svært vanlige:

Hodepine

Vanlige:

Søvnighet, svimmelhet, parestesi

Sykdommer i respirasjonsorganer,

thorax og mediastinum

Vanlige:

Dyspné

Gastrointestinale sykdommer

 

Svært vanlige:

Oppkast, kvalme, forstoppelse

Vanlige:

Diaré, abdominale smerter, dyspepsi

Hud- og underhudssykdommer

 

Vanlige:

Utslett, kløe, alopesi

Svært sjeldne:

Erythema multiforme, erythroderma, urtikaria, eksantem

 

Tabell 5. Bivirkninger hos pasienter med residiverende eller progressive maligne tumorer

Generelle lidelser og reksjoner på administrasjonsstedet

Svært vanlige:

Fatigue

Vanlige:

Feber, asteni, stivhet, sykdomsfølelse, smerter,

 

smaksforstyrrelser

Svært sjeldne:

Allergiske reaksjoner inklusive anafylaksi, angioødem

Laboratorieverdier

Grad 3 eller 4 trombocytopeni og nøytropeni inntraff hos henholdsvis 19 % og 17 % av pasientene behandlet for maligne gliomer. Dette førte til sykehusinnleggelse og/eller seponering av TMZ hos henholdsvis 8 % og 4 % av pasientene. Myelosuppresjon var forutsigbar (vanligvis i løpet av de første syklusene, med nadir mellom dag 21 og dag 28), og med rask bedring, vanligvis innen 1 - 2 uker. Ingen tegn på kumulativ benmargssuppresjon ble observert. Trombocytopeni kan øke risikoen for blødning, og nøytropeni eller leukopeni kan øke risikoen for infeksjon.

Kjønn

I en farmakokinetisk populasjonsanalyse av utførte kliniske studier var nadir nøytrofile granulocytter tilgjengelig hos 101 kvinnelige og 169 mannlige pasienter og nadir trombocytter tilgjengelig hos 110 kvinnelige og 174 mannlige pasienter. Det var høyere frekvens av grad 4 nøytropeni

(ANC < 0,5 x 109/l), 12 % mot 5 %, og trombocytopeni (< 20 x 109/l), 9 % mot 3 %, hos henholdsvis kvinner og menn i den første syklusen av behandlingen. I et datasett fra 400 pasienter med residiverende gliomer, forekom grad 4 nøytropeni hos 8 % av kvinnene mot 4 % av de mannlige pasientene og grad 4 trombocytopeni hos 8 % av kvinnene mot 3 % av de mannlige pasientene, i den første syklusen av behandlingen. I en studie med 288 pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme forekom grad 4 nøytropeni hos 3 % av kvinnene mot 0 % av de mannlige pasientene og grad 4 trombocytopeni hos 1 % av kvinnene mot 0 % av de mannlige pasientene, i den første syklusen av behandlingen.

Pediatrisk populasjon

Peroral TMZ er studert hos barn (i alderen 3 - 18 år) med residiverende hjernestamme gliom eller residiverende høygradig astrocytom der TMZ er administrert daglig i 5 dager hver 28. dag. Til tross for begrenset mengde data, er toleranse overfor TMZ hos barn forventet å være tilsvarende som hos voksne. Sikkerhet av TMZ hos barn i alderen 3 år eller yngre har ikke blitt fastslått.

Erfaring etter markedsføring

I tillegg er følgende alvorlige bivirkninger blitt identifisert under eksponering etter markedsføring:

Tabell 6. Oppsummering av bivirkninger rapportert med temozolomid etter markedsføring

Infeksiøse og parasittære sykdommer*

Mindre vanlige:

Cytomegalovirus infeksjon, reaktivert infeksjon som

 

cytomegalovirus, hepatitt B virus, herpetisk

 

meningoencefalitt

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

 

Svært sjeldne:

Forlenget pancytopeni, aplastisk anemi

Godartede, ondartede og uspesifiserte svulster (inkludert cyster og polypper)

 

 

Svært sjeldne:

Myelodysplastisk syndrom (MDS), sekundære

 

maligniteter, inkludert myeloid leukemi

Endokrine sykdommer*

 

 

 

 

Tabell 6. Oppsummering av bivirkninger rapportert med temozolomid etter markedsføring

Mindre vanlige:

Diabetes insipidus

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

 

Svært sjeldne:

Interstitiell pneumonitt/pneumonitt, pulmonal fibrose,

 

respirasjonssvikt

Sykdommer i lever og galleveier*

 

Vanlige:

Forhøyede leverenzymer

 

 

Mindre vanlige:

Hyperbilirubinemi, kolestase, hepatitt, leverskade,

 

leversvikt

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

Svært sjeldne:

Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons

 

syndrom

Inkludert tilfeller med dødelig utfall

 

* Frekvenser estimert basert på relevante kliniske studier.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Doser på 500, 750, 1000 og 1250 mg/m2 (total dose per syklus på 5 dager) har vært undersøkt klinisk hos pasienter. Dosebegrensende toksisitet var hematologisk og ble rapportert ved alle doser, men er antatt å være mer alvorlig ved høyere doser. En overdose på 10 000 mg (total dose i en enkelt syklus på 5 dager) ble tatt av en pasient og de rapporterte uønskede medisinske hendelsene var pancytopeni, pyreksi, multiorgansvikt og død. Det finnes rapporter på pasienter som har tatt den anbefalte dosen i mer enn 5 dager (opptil 64 dager). De rapporterte uønskede medisinske hendelsene inkluderer beinmargssuppresjon med eller uten infeksjon, i noen tilfeller alvorlig og vedvarende og resulterende i død. I tilfelle av en overdose, er en hematologisk undersøkelse nødvendig. Understøttende behandling skal gis dersom nødvendig.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antineoplastiske midler - Andre alkyleringsmidler, ATC-kode: L01A X 03

Virkningsmekanisme

Temozolomid er et triazen som gjennomgår en rask kjemisk omdannelse ved fysiologisk pH til den aktive komponenten monometyltriazenoimidazolkarboksamid (MTIC). Cytotoksisiteten av MTIC mener man primært avhenger av en alkylering av O6 posisjonen på guanin, og ytterligere alkylering av N7 posisjonen. Cytotoksiske lesjoner som deretter utvikles mener man involverer abnormal reparasjon av metyl-adduktet.

Klinisk effekt og sikkerhet

Nydiagnostisert glioblastoma multiforme

573 pasienter ble randomisert til å motta enten TMZ + strålebehandling (n=287) eller RT alene

(n=286). Pasientene i TMZ + RT gruppen fikk samtidig TMZ (75 mg/m2) én gang daglig, hvor behandlingen varte fra første dag med RT til siste dag med RT, 42 dager (maksimum 49 dager). Dette ble etterfulgt av monoterapi med TMZ (150 - 200 mg/m2) på dagene 1 - 5 for hver 28 dagers syklus opp til 6 sykluser, og startet 4 uker etter avsluttet RT. Pasienter i kontrollgruppen fikk bare RT. Pneumocystis jirovecii pneumoni (PCP) profylakse var nødvendig i løpet av RT og kombinert TMZ behandling.

TMZ ble administrert som ”salvage” behandling i oppfølgingsfasen for 161 pasienter av de 282 (57 %) i RT alene-gruppen, og 62 pasienter av 277 (22 %) i TMZ + RT-gruppen.

Risikoforholdet (HR) for total overlevelse var 1,59 (95 % KI for HR = 1,33 - 1,91) med log-rank p < 0,0001 i favør av TMZ-gruppen. Beregnet sannsynlighet for å overleve 2 år eller mer

(26 % vs 10 %) er høyere for RT + TMZ-gruppen. Tillegg av samtidig administrasjon av TMZ til stråling, etterfulgt av TMZ som monoterapi i behandling av pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme, ga en statistisk signifikant forbedret total overlevelse sammenlignet med strålebehandling alene (figur 1).

Figur 1 Kaplan-Meier kurver for total overlevelse (intent-to-treat populasjon)

Resultatene fra studien samsvarte ikke i undergruppen av pasienter med en dårlig allmenntilstand (Performance Status (PS) = 2, n = 70), hvor total overlevelse og tid fram til progresjon var tilsvarende i begge armene. En uakseptabel risiko er likevel ikke tilstede i denne pasientgruppen.

Residiverende eller progressive maligne gliomer

Data for klinisk effekt hos pasienter med glioblastoma multiforme (Karnofskys performance status [KPS] ≥ 70) med progressiv eller residiverende sykdom etter kirurgi og strålebehandling er basert på to kliniske studier med peroral TMZ. En av disse var en ikke-sammelignende studie med 138 pasienter (29 % hadde tidligere mottatt kjemoterapi) og den andre var en randomisert, kontrollert studie med TMZ og prokarbazin med totalt 225 pasienter (67 % hadde tidligere fått behandling med nitrosureabasert kjemoterapi). I begge studiene var det primære endepunkt progresjonsfri overlevelse (PFS), som ble bestemt ved hjelp av magnettomografi (MRI) eller nevrologisk forverring. I den ikke- sammenlignende studien var PFS ved 6 måneder 19 %, mediantiden for progresjonsfri overlevelse var 2,1 måneder og mediantiden for generell overlevelse var 5,4 måneder. Den objektive responsraten basert på magnettomografi var 8 %.

I den randomiserte studien var PFS ved 6 måneder signifikant høyere for TMZ sammenlignet med

prokarbazin (21 % resp. 8 %, chi-square p=0,008) med en mediantid for PFS på henholdsvis 2,89 og 1,88 måneder (log-rank p=0,0063). Mediantiden for overlevelse var 7,34 for TMZ og 5,66 måneder for prokarbazin (log rank p=0,33). Etter 6 måneder var andelen overlevende pasienter signifikant høyere i TMZ-armen (60 %) sammenlignet med prokarbazinarmen (44 %) (chi-square p=0,019). Hos pasienter som tidligere var behandlet med kjemoterapi, ble det sett en fordel av behandlingen hos de med en KPS på 80 eller bedre.

Data for tiden til forverring av nevrologisk status favoriserte TMZ framfor prokarbazin, likeså tiden til forverring av almenntilstanden (reduksjon til KPS < 70 eller en reduksjon på minst 30 poeng). Mediantiden til progresjon med disse endepunktene var fra 0,7 til 2,1 måneder lengre for TMZ sammenlignet med prokarbazin (log-rank p = < 0,01 til 0,03).

Residiverende anaplastisk astrocytom

I en global, prospektiv, multisenter fase II-studie som evaluerte sikkerhet og effekt av TMZ gitt oralt ved behandling av pasienter med anaplastisk astrocytom ved første residiv, var 6 måneders progresjonsfri overlevelse 46 %. Medianen for progresjonsfri overlevelse var 5,4 måneder. Medianen for generell overlevelse var 14,6 måneder. Responsen, basert på den sentrale utprøvers vurdering var 35 % (13 CR og 43 PR) for ”intent-to-treat” (ITT) populasjonen n=162. Hos 43 pasienter ble stabil sykdom rapportert. Seks måneders symptomfri overlevelse for ITT populasjonen var 44 % med en median for symptomfri overlevelse på 4,6 måneder. Dette tilsvarte resultatene man fikk for progresjonsfri overlevelse. For den selekterte histologiske populasjonen var resultatene for effekt tilsvarende. Å oppnå radiologisk objektiv respons eller å beholde progresjonsfri status var sterkt forbundet med vedvarende eller forbedret livskvalitet.

Pediatrisk populasjon

TMZ gitt peroralt som et daglig regime i 5 dager hver 28. dag er blitt studert hos pediatriske pasienter (i alderen 3 - 18 år) med residiverende hjernestamme gliom eller residiverende høygradig astrocytom. Toleranse overfor TMZ er tilsvarende den for voksne.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

TMZ hydrolyseres spontant ved fysiologisk pH hovedsakelig til de aktive stoffene, 3-metyl-(triazen- 1-yl)imidazol-4-karboksamid (MTIC). MTIC hydrolyseres spontant til 5-amino-imidazol- 4-karboksamid (AIC), et kjent intermediat i biosyntesen av puriner og nukleinsyrer, og til metylhydrazin som antas å være den aktive alkylerende forbindelsen. Cytotoksisiteten av MTIC skyldes antageligvis primært alkylering av DNA, hovedsakelig på O6 og N7posisjonen av guanin. Relativt til AUC for TMZ, er eksponeringen av MTIC og AIC henholdsvis ~ 2,4 % og 23 %. In vivo, var t1/2 for MTIC tilsvarende som for TMZ, 1,8 timer.

Absorpsjon

Etter oral administrering til voksne, absorberes TMZ raskt med toppkonsentrasjoner allerede etter 20 minutter (gjennomsnittsverdier mellom 0,5 til 1,5 time). Etter oral administrasjon av 14C-merket TMZ ble 0,8 % av 14C gjenfunnet i feces etter 7 dager, noe som indikerer fullstendig absorpsjon.

Distribusjon

TMZ har en lav proteinbindingsgrad (10 % til 20 %) og forventes derfor ikke å interagere med stoffer som har høy proteinbindingsgrad.

Positronemisjonstomografi (PET) studier hos mennesker og prekliniske data antyder at TMZ raskt passerer blod-hjerne barrieren og er tilstede i cerebrospinalvæsken (CSF). CSF penetrering ble bekreftet hos én pasient; basert på AUC for TMZ var CSF-eksponeringen ca. 30 % av plasmakonsentrasjonen. Tilsvarende verdier er observert i dyreforsøk.

Eliminasjon

Halveringstid i plasma er ca. 1,8 timer. Elimineringen av 14C foregår hovedsaklig via nyrene. Etter oral administrering gjenfinnes ca. 5 % til 10 % av dosen uforandret i urinen i løpet av 24 timer, og det resterende utskilles som temozolomidsyre, 5-aminoimidazol-4-karboksamid (AIC) eller uidentifiserte polare metabolitter.

Plasmakonsentrasjonene øker på en doserelatert måte. Plasma clearance, distribusjonsvolum og halveringstid er uavhengige av dose.

Spesielle populasjoner

Populasjonsfarmakokinetiske analyser for TMZ viste at TMZ clearance i plasma var uavhengig av alder, nyrefunksjon eller tobakksforbruk. En separat farmakokinetisk studie viste at den farmakokinetiske plasmaprofilen hos pasienter med lett til moderat nedsatt leverfunksjon var sammenlignbar med den som ble observert hos pasienter med normal leverfunksjon.

Selv om barn hadde en større AUC enn voksne, var den maksimalt tolererte dosen (MTD) imidlertid på 1000 mg/m2 per syklus både hos barn og voksne.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Toksisitetsstudier over en, tre eller seks sykluser (en syklus består av 5 dager med behandling og 23 dager uten behandling) ble utført på rotter og hunder. Toksisitet ble primært sett i benmargen, det lymforetikulære systemet, testikler og i det gastrointestinale systemet. Ved høyere doser, som var dødelige for 60 % til 100 % av de undersøkte rottene og hundene, forekom retinadegradering. Med unntak av effektene på reproduksjonsorganet hos hanner og retinadegradering, viste det meste av toksisiteten tegn på reversibilitet. Fordi dosene som medførte retinadegradering var i det letale doseintervallet og ingen sammenlignbare effekter er sett i kliniske studier, anses dette funnet likevel ikke klinisk relevant.

TMZ er en embryotoksisk, teratogen og gentoksisk alkylerende forbindelse. TMZ er mer toksisk for rotter og hunder enn for mennesker, og den terapeutiske dosen tilsvarer den laveste letale dosen i rotter og hunder. Doserelaterte reduksjoner i antall leukocytter og trombocytter synes å være sensitive indikatorer for toksisitet. Ulike neoplasmer, inklusive brystkreft, keratoakantom i huden og basalcellekreft ble sett i sekssyklusstudien på rotter, mens ingen tumorer eller preneoplastiske forandringer ble sett i studiene på hunder. Rotter ser ut til å være spesielt følsomme for onkogene effekter av TMZ, med forekomst av første tumor tre måneder etter den første dosen. Denne latensperioden er svært kort, selv for en alkylerende forbindelse.

Resultater fra Ames/Salmonella-test og undersøkelse av kromosomavvik i lymfocytter fra humant perifert blod lymfocytt (HPBL) viste en positiv mutagen effekt.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Kapselinnhold

Laktose, vannfri

Natriumstivelseglykolat (type A)

Silika, kolloidal vannfri

Vinsyre

Stearinsyre

Kapselskall

Gelatin

Titandioksid (E 171)

Kapseltrykk

Skjellakk

Propylenglykol

Titandioksid (E 171)

Gult jernoksid (E 172)

Indigokarmin (E 132)

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

3 år.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved høyst 30 °C.

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

Hold flasken tett lukket.

6.5Emballasje (type og innhold)

Gyldenbrun glassflaske med barnesikret lukking i hvit polypropylen og polypropylen forsegling som inneholder 5 eller 20 kapsler.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Kapslene skal ikke åpnes. Unngå å få innholdet på hud eller slimhinner dersom kapslene skades. Vask det affiserte området umiddelbart med såpe og vann dersom slik kontakt skulle finne sted.

Oppbevar kapslene utilgjengelig for barn, fortrinnsvis i et låst skap. Utilsiktet svelging kan være dødelig for barn.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

medac

Gesellschaft für klinische Spezialpräparate mbH Theaterstr. 6

22880 Wedel Tyskland

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/09/605/001

EU/1/09/605/002

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 25 januar 2010

Dato for siste fornyelse: 18 juli 2014

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Temomedac 20 mg harde kapsler

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver harde kapsel inneholder 20 mg temozolomid.

Hjelpestoff med kjent effekt:

Hver hard kapsel inneholder 72 mg laktose, vannfri og paraoransje (E 110).

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Hard kapsel (kapsel).

De harde kapslene (lengde ca. 18 mm) har en hvit, ugjennomsiktig hoveddel og topp. Toppen er merket med to striper i oransje blekk og hoveddelen er merket med ”T 20 mg” i oransje blekk.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Temomedac er indisert til behandling av:

voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme samtidig med strålebehandling (RT) og som påfølgende monoterapibehandling.

barn fra og med tre år, ungdom og voksne pasienter med maligne gliomer, slik som glioblastoma multiforme eller anaplastisk astrocytom som har residiv eller progresjon etter standardbehandling.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Temomedac skal kun forskrives av leger med erfaring i onkologisk behandling av hjernetumorer.

Antiemetisk terapi kan gis (se pkt. 4.4).

Dosering

Voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Temomedac administreres i kombinasjon med fokal strålebehandling (samtidig fase) etterfulgt av opptil 6 sykluser med temozolomid (TMZ) som monoterapi (monoterapifase).

Samtidig fase

TMZ gis oralt i en dose på 75 mg/m2 daglig i 42 dager samtidig med fokal strålebehandling (60 Gy gitt som 30 fraksjoner). Dosereduksjoner skal ikke foretas, men utsatt eller avsluttet administrering av TMZ vil avgjøres ukentlig i henhold til hematologiske og ikke-hematologiske toksisitetskriterier. TMZ-dosen kan fortsettes gjennom den 42 dager lange samtidig fasen og (opp til 49 dager) dersom følgende kriterier er oppfylt:

antall nøytrofile granulocytter er ≥ 1,5 x 109/l

antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l

Common Toxicity Criteria (CTC) ikke-hematologisk toksisitet ≤ grad 1 (unntatt alopesi kvalme og oppkast).

En fullstendig blodtelling skal utføres ukentlig i løpet av behandlingstiden. Administrering av TMZ skal avbrytes eller avsluttes i løpet av den samtidige fasen i henhold til hematologiske og ikke- hematologiske toksisitetskriterier som beskrevet i tabell 1.

Tabell 1. Opphold eller avslutning av TMZ-dosering ved samtidig temozolomid (TMZ)- og strålebehandling

Toksisitet

TMZ oppholda

TMZ avslutning

Antall nøytrofile granulocytter

≥ 0,5 og < 1,5 x 109/l

< 0,5 x 109/l

Antall trombocytter

≥ 10 og < 100 x 109/l

< 10 x 109/l

CTC ikke-hematologisk toksisitet (unntatt alopesi,

CTC Grad 2

CTC Grad 3 eller 4

kvalme, oppkast)

 

 

a:Samtidig behandling med TMZ kan fortsette når følgende kriterier er oppfylt: antall nøytrofile granulocytter

er ≥ 1,5 x 109/l; antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l; CTC ikke-hematologisk toksisitet er ≤ grad 1 (unntatt alopesi, kvalme og oppkast).

Monoterapifase

Fire uker etter avsluttet samtidig fase med TMZ + strålebehandling (RT), gis TMZ i opp til 6 sykluser som monoterapibehandling. Dose i syklus 1 (monoterapi) er 150 mg/m2 en gang daglig i 5 dager etterfulgt av 23 dager uten behandling. Når syklus 2 starter, økes dosen til 200 mg/m2 hvis CTC ikke-hematologisk toksisitet for syklus 1 er ≤ grad 2 (unntatt alopesi, kvalme og oppkast), antall nøytrofile granulocytter er ≥ 1,5 x 109/l og antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l. Hvis dosen ikke ble økt i syklus 2, skal dosen heller ikke økes i de etterfølgende syklusene. Hvis dosen økes, skal den holdes på 200 mg/m2 pr. dag de første 5 dagene av hver påfølgende syklus hvis ikke toksisitet inntreffer. Dosereduksjoner og avslutning av behandling i løpet av monoterapifasen skal gjøres i henhold til tabell 2 og 3.

I løpet av behandlingen skal en fullstendig blodtelling utføres på dag 22 (21 dager etter den første dosen av TMZ). Dosen skal reduseres eller behandling skal avsluttes i henhold til tabell 3.

Tabell 2. TMZ dosenivå for monoterapibehandling

Dosenivå

TMZ dose

Kommentar

 

(mg/m2/dag)

 

–1

Reduksjon for tidligere toksisitet

Dose i løpet av syklus 1

Dose i løpet av syklus 2 - 6 uten toksisitet

Tabell 3. Reduksjon eller avslutning av TMZ-dose under monoterapibehandling

Toksisitet

Redusere TMZ

Avslutte TMZ

 

med ett dosenivåa

 

Antall nøytrofile granulocytter

< 1,0 x 109/l

Se fotnote b

Antall trombocytter

< 50 x 109/l

Se fotnote b

CTC ikke-hematologisk toksisitet (unntatt alopesi,

CTC Grad 3

CTC Grad 4b

kvalme, oppkast)

 

 

a:TMZ dosenivåer er oppført i tabell 2.

b:TMZ skal avsluttes hvis:

dosenivå -1 (100 mg/m2) fortsatt resulterer i uakseptabel toksisitet.

den samme grad 3 ikke-hematologiske toksisiteten (unntatt alopesi, kvalme, oppkast) dukker opp igjen etter dosereduksjon.

Voksne pasienter og barn i alderen 3 år eller eldre med residiverende eller progressive maligne tumorer

En behandlingssyklus varer i 28 dager. Pasienter som tidligere ikke har blitt behandlet med kjemoterapi, gis TMZ oralt i en dose på 200 mg/m2 én gang daglig de første 5 dagene etterfulgt av

23 kapselfrie dager (totalt 28 dager). For pasienter som tidligere er behandlet med kjemoterapi, er startdosen 150 mg/m2 én gang daglig som deretter økes i den andre syklusen til 200 mg/m2 én gang daglig i 5 dager hvis hematologisk toksisitet ikke foreligger (se pkt. 4.4).

Spesielle populasjoner

Pediatrisk populasjon

TMZ skal kun brukes ved residiverende eller progressive maligne tumorer hos barn som er 3 år eller eldre. Erfaring hos disse barna er svært begrenset (se pkt. 4.4 og 5.1). Sikkerhet og effekt av TMZ hos barn under 3 år har ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data.

Pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon

Farmakokinetikken til TMZ var sammenlignbar hos pasienter med normal leverfunksjon og pasienter med lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Ingen data er tilgjengelige ved administrering av TMZ til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (Childs klasse III) eller med nedsatt nyrefunksjon. Basert på de farmakokinetiske egenskapene til TMZ er det usannsynlig at dosereduksjoner er nødvendig hos pasienter med alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Forsiktighet bør likevel utvises når TMZ gis til disse pasientene.

Eldre pasienter

Basert på farmakokinetiske analyser hos pasienter i alderen 19 - 78 år, påvirkes ikke clearance av TMZ av alder. Eldre pasienter (> 70 år) ser imidlertid ut til å ha økt risiko for nøytropeni og trombocytopeni (se pkt. 4.4).

Administrasjonsmåte

Temomedac harde kapsler skal gis på fastende mage.

Kapslene må ikke åpnes eller tygges, men må svelges hele med et glass vann.

Dersom oppkast oppstår etter at dosen er gitt, skal det ikke gis en ny dose denne dagen.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Overfølsomhet overfor dakarbazin (DTIC).

Alvorlig myelosuppresjon (se pkt. 4.4).

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Opportunistiske infeksjoner og reaktivering av infeksjoner

Det er observert opportunistiske infeksjoner (som Pneumocystis jirovecii pneumoni) og reaktivering av infeksjoner (som HBV, CMV) under behandling med TMZ (se pkt. 4.8).

Pneumocystis jirovecii pneumoni

Pasienter som fikk TMZ samtidig med strålebehandling i en pilotstudie ved det forlengede 42 dagers programmet, viste seg å være i spesiell fare for å utvikle Pneumocystis jirovecii pneumoni (PCP). Profylakse mot PCP er derfor nødvendig for alle pasienter som får samtidig TMZ- og strålebehandling i 42 dager (maksimalt 49 dager) uavhengig av antall lymfocytter. Pasienter som får lymfopeni skal fortsette med profylakse til graden av lymfopeni er ≤ 1.

Det kan være høyere forekomst av PCP når TMZ gis over et lengre doseringsregime. Alle pasienter som får TMZ, spesielt pasienter som får steroider, skal likevel kontrolleres nøye med hensyn på utvikling av PCP uavhengig av regimet. Tilfeller av respirasjonssvikt med dødelig utgang er blitt rapportert hos pasienter som bruker TMZ, spesielt i kombinasjon med deksametason eller andre steroider.

HBV

Det er rapportert at hepatitt forårsaket av reaktivering av hepatitt B virus (HBV) i noen tilfeller har resultert i dødsfall. Før behandling kan startes hos pasienter med positiv hepatitt B serologi (inkludert de med aktiv sykdom), skal en spesialist i leversykdommer konsulteres. Pasientene skal overvåkes og håndteres hensiktsmessig under behandling.

Herpetisk meningoencefalitt

Herpetisk meningoencefalitt (inkludert fatale tilfeller) har blitt observert etter markedsføring hos pasienter som får temozolomid (TMZ) i kombinasjon med strålebehandling, inkludert tilfeller av samtidig administrerte sterioder.

Levertoksisitet

Leverskade inkludert dødelig leversvikt, er blitt rapportert hos pasienter behandlet med temozolomid (se pkt. 4.8). Leverfunksjonstester bør utføres før behandlingen startes. Dersom testen ikke er normal, bør legen vurdere nytte/risiko, inkludert risikoen for dødelig leversvikt, før oppstart med temozolomid. For pasienter som behandles i en 42-dagers syklus skal leverfunksjonstester gjentas midtveis i syklusen. Leverfunksjonstester bør utføres etter hver behandlingssyklus for alle pasienter. For pasienter med signifikant unormal leverfunksjon, skal legen vurdere nytte/risiko av å fortsette behandlingen. Levertoksisitet kan oppstå flere uker eller mer etter siste behandling med temozolomid.

Maligniteter

Svært sjeldne tilfeller av myelodysplastisk syndrom og sekundære maligniteter, inkludert myeloisk leukemi er også blitt observert (se pkt. 4.8).

Antiemetisk terapi

Kvalme og oppkast er svært vanlig ved behandling med TMZ.

Antiemetisk terapi kan gis før eller rett etter administrasjon av TMZ.

Voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Antiemetisk profylakse anbefales før startdosen av samtidig behandling og anbefales sterkt i løpet av monoterapifasen.

Pasienter med residiverende eller progressive maligne gliomer

Pasienter som har kastet opp mye (grad 3 eller 4) i tidligere behandlingssykluser, kan trenge antiemetisk terapi.

Laboratorieparametre

Pasienter som behandles med TMZ kan oppleve myelosuppresjon, inkludert forlenget pancytopeni, som kan resultere i aplastisk anemi som i enkelte tilfeller har hatt dødelig utgang. I enkelte tilfeller har samtidig eksponering for legemidler som er forbundet med aplastisk anemi, inkludert karbamazepin, fenytoin og sulfametoksazol/trimetoprim, vanskeliggjort vurderingen. Før dosering må de følgende laboratorieparametre oppfylles: antall nøytrofile granulocytter ≥ 1,5 x 109/l og antall

trombocytter ≥ 100 x 109/l. En fullstendig blodtelling skal utføres på dag 22 (21 dager etter første dose) eller innen 48 timer fra denne dag, og deretter hver uke, inntil antall nøytrofile granulocytter er > 1,5 x 109/l og antall trombocytter > 100 x 109/l. Dersom antall nøytrofile granulocytter faller

til < 1,0 x 109/l eller dersom antall trombocytter er < 50 x 109/l i en syklus, skal dosen reduseres med ett dosenivå i neste syklus. Dosenivåene er 100 mg/m2, 150 mg/m2 og 200 mg/m2. Den laveste anbefalte dosen er 100 mg/m2.

Pediatrisk populasjon

Det finnes ingen kliniske erfaringer fra behandling med TMZ hos barn i alderen 3 år eller yngre. Erfaringer fra behandling av eldre barn og tenåringer er veldig begrenset (se pkt. 4.2 og 5.1).

Eldre pasienter (> 70 år)

Eldre pasienter synes å ha en høyere risiko for nøytropeni og trombocytopeni sammenlignet med yngre pasienter. Særlig forsiktighet må derfor utvises ved administrasjon av TMZ til eldre pasienter.

Menn

Menn som behandles med TMZ rådes til å ikke gjøre en kvinne gravid under og i de første

6 månedene etter behandlingen, og bør gis råd om kryokonservering av spermier før behandlingen starter.

Laktose

Dette legemidlet inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer som galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapplactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke bruke dette legemidlet.

Hjelpestoffet paraoransje (E 110) som finnes på kapselskallet kan forårsake allergiske reaksjoner.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Samtidig administrasjon av TMZ med ranitidin i en separat fase-I studie medførte ingen forandringer i absorpsjonsgraden av temozolomid eller eksponeringen av den aktive metabolitten monometyl triazenoimidazol karboksamid (MTIC).

Administrering av TMZ sammen med mat reduserte Cmax med 33 % og reduserte arealet under kurven (AUC) med 9 %. Fordi det ikke kan utelukkes at endringen i Cmax er klinisk signifikant, skal TMZ gis uten mat.

Basert på en populasjonskinetisk analyse sett i fase-II studier, endret ikke samtidig administrasjon av deksametason, proklorperazin, fenytoin, karbamazepin, odansetron, H2- reseptor antagonister eller fenobarbital clearance av TMZ. Samtidig administrasjon av valproinsyre var assosiert med en liten, men statistisk signifikant reduksjon i clearance av TMZ.

Ingen studier er utført for å undersøke effekten av TMZ på metabolismen eller på elimineringen av andre legemidler. Siden TMZ ikke gjennomgår noen metabolisme i leveren og har en lav proteinbinding, er det imidlertid usannsynlig at den påvirker farmakokinetikken til andre legemidler (se pkt. 5.2).

Bruk av TMZ i kombinasjon med andre myelosuppressive midler kan øke risikoen for benmargssuppresjon.

Pediatrisk populasjon

Interaksjonsstudier har kun blitt utført hos voksne.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det foreligger ingen studier hos gravide kvinner. I prekliniske studier på rotter og kaniner gitt

150 mg/m2 TMZ ble det vist teratogenitet og/eller føtal toksisitet (se pkt. 5.3). Temomedac skal derfor normalt ikke administreres til gravide kvinner. Dersom det må tas stilling til bruk under graviditet, bør pasienten kjenne til den potensielle risikoen for fosteret.

Amming

Det er ukjent om TMZ går over i morsmelk hos mennesker. Amming må derfor avbrytes under behandling med TMZ.

Kvinner i fertil alder

Kvinner i fertil alder bør anbefales å bruke sikker prevensjon for å unngå graviditet under behandling med TMZ.

Mannlig fertilitet

TMZ kan ha gentoksiske effekter. Menn som behandles med TMZ rådes derfor til å ikke gjøre en kvinne gravid under og i de første 6 månedene etter behandlingen. På grunn av risiko for irreversibel infertilitet bør menn som skal behandles med TMZ også gis råd om kryokonservering av spermier før behandlingen starter.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

TMZ har en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner på grunn av fatigue og søvnighet (se pkt. 4.8).

4.8 Bivirkninger

Erfaring fra kliniske studier

Hos pasienter behandlet med TMZ, brukt enten i kombinasjon med RT eller som monoterapi etter RT ved nydiagnostisert glioblastoma multiforme, eller som monoterapi hos pasienter med residiverende eller progressive gliomer, var de rapporterte, svært vanlige bivirkningene tilsvarende: kvalme, oppkast, forstoppelse, anoreksi, hodepine og fatigue. Kramper ble svært vanlig rapportert hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme som fikk monoterapi. Utslett ble svært vanlig rapportert hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme behandlet med TMZ samtidig med RT og også som monoterapi, og vanlig rapporter hos pasienter med residiverende gliomer. De fleste hematologiske bivirkningene ble vanlig rapportert eller svært vanlig rapportert for begge indikasjonene (tabell 4 og 5). Frekvensen av grad 3 - 4 laboratoriefunn er presentert etter hver tabell.

I tabellene under er alle bivirkninger angitt etter organklassesystem og frekvens. Frekvensgrupperingene defineres ved hjelp av følgende konvensjon: svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000). Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Tabell 4 viser bivirkninger sett hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme i løpet av den samtidige fasen og monoterapifasen av behandlingen.

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Infeksiøse og parasittære sykdommer

 

 

 

 

Vanlige:

Infeksjon, herpes simplex,

Infeksjon, oral candidiasis

 

sårinfeksjon, faryngitt, oral

 

 

candidiasis

 

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Herpes simplex, herpes zoster,

 

 

influensalignende symptomer

 

 

 

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

Vanlige:

Nøytropeni, trombocytopeni,

Febril nøytropeni,

 

lymfopeni, leukopeni

trombocytopeni, anemi, leukopeni

Mindre vanlige:

Febril nøytropeni, anemi

Lymfopeni, petekkier

 

 

 

Endokrine sykdommer

 

 

Mindre vanlige:

Cushingoid

Cushingoid

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

 

 

 

 

Svært vanlige:

Anoreksi

Anoreksi

Vanlige:

Hyperglykemi, vekttap

Vekttap

Mindre vanlige:

Hypokalemi, forhøyet alkalisk

Hyperglykemi, vektøkning

 

fosfatase, vektøkning

 

 

 

 

Psykiatriske lidelser

 

 

 

 

 

Vanlige:

Angst, emosjonell labilitet,

Angst, depresjon, emosjonell

 

søvnløshet

labilitet, søvnløshet

 

 

 

Mindre vanlige:

Agitasjon, apati,

Hallusinasjon, amnesi

 

adferdsforstyrrelse, depresjon,

 

 

hallusinasjon

 

 

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

 

Svært vanlige:

Hodepine

Kramper, hodepine

 

 

 

Vanlige:

Kramper, nedsatt bevissthet,

Hemiparese, afasi, svekket

 

søvnighet, afasi, svekket balanse,

balanse, søvnighet, forvirring,

 

svimmelhet, forvirring, svekket

svimmelhet, svekket hukommelse,

 

hukommelse, svekket

svekket konsentrasjon, dysfasi,

 

konsentrasjon, nevropati,

nevrologisk forstyrrelse (NOS),

 

parestesi, taleforstyrrelse, tremor

nevropati, perifer nevropati,

 

 

parestesi, taleforstyrrelse, tremor

Mindre vanlige:

Status epilepticus,

Hemiplegi, ataksi, unormal

 

ekstrapyramidale symptomer,

koordinasjon, unormal gange,

 

hemiparese, ataksi, svekket

hyperestesi, sanseforstyrrelse

 

kognisjon, dysfasi, unormal

 

 

gange, hyperestesi, hypoestesi,

 

 

nevrologisk forstyrrelse (NOS),

 

 

perifer nevropati

 

 

 

 

Øyesykdommer

 

 

Vanlige:

Tåkesyn

Synsfeltforstyrrelse, tåkesyn,

 

 

diplopi

Mindre vanlige:

Hemianopi, redusert synsskarphet,

Redusert synsskarphet,

 

synsforstyrrelse,

øyesmerter, tørre øyne

 

synsfeltforstyrrelse, øyesmerte

 

Sykdommer i øre og labyrint

 

 

 

 

 

 

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Vanlige:

Svekket hørsel

Svekket hørsel, tinnitus

 

 

 

Mindre vanlige:

Otitis media, tinnitus, hyperakusi,

Døvhet, vertigo, øreverk

 

øreverk

 

 

 

 

Hjertesykdommer

 

 

Mindre vanlige:

Palpitasjon

 

 

 

 

Karsykdommer

 

 

 

 

 

Vanlige:

Blødning, ødem, leggødem

Blødning, dyp venetrombose,

 

 

leggødem

 

 

 

Mindre vanlige:

Cerebral blødning, hypertensjon

Lungeembolisme, ødem, perifert

 

 

ødem

 

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

 

 

 

Vanlige:

Dyspné, hoste

Dyspné, hoste

 

 

 

Mindre vanlige:

Pneumoni, øvre luftveisinfeksjon,

Pneumoni, sinusitt, øvre

 

nesetetthet

luftveisinfeksjon, bronkitt

 

 

 

Gastrointestinale sykdommer

 

Svært vanlige:

Forstoppelse, kvalme, oppkast

Forstoppelse, kvalme, oppkast

 

 

 

Vanlige:

Stomatitt, diaré, buksmerter,

Stomatitt, diaré, dyspepsi, dysfagi,

 

dyspepsi, dysfagi

munntørrhet

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Flatulens, fekal inkontinens,

 

 

gastrointestinalforstyrrelse (NOS),

 

 

gastroenteritt, hemorroider

 

 

 

Hud- og underhudssykdommer

 

Svært vanlige:

Utslett, alopesi

Utslett, alopesi

 

 

 

Vanlige:

Dermatitt, tørr hud, erytem,

Tørr hud, pruritus

 

pruritus

 

 

 

 

Mindre vanlige:

Hudavflassing,

Erytem, unormal pigmentering,

 

fotosensitivitetsreaksjon, unormal

økt svette

 

pigmentering

 

 

 

 

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

Vanlige:

Muskelsvakhet, artralgi

Muskelsvakhet, artralgi, smerter i

 

 

muskelskjelett, myalgi

Mindre vanlige:

Myopati, ryggsmerter, smerter i

Myopati, ryggsmerter

 

muskelskjelett, myalgi

 

 

 

 

Sykdommer i nyre og urinveier

 

 

 

 

Vanlige:

Urineringsfrekvens,

Urininkontinens

 

urininkontinens

 

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Dysuri

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

 

 

 

 

Mindre vanlige:

Impotens

Vaginalblødning, menoragi,

 

 

amenoré, vaginitt, brystsmerter

 

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

 

Svært vanlig:

Fatigue

Fatigue

 

 

 

Vanlige:

Allergisk reaksjon, feber,

Allergisk reaksjon, feber,

 

stråleskade, ansiktsødem, smerter,

stråleskade, smerter,

 

smaksforandring

smaksforandring

 

 

 

 

 

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Mindre vanlige:

Asteni, rødme, hetetokter,

Asteni, ansiktsødem, smerter,

 

forverret sykdomstilstand, stivhet,

forverret sykdomstilstand, stivhet,

 

misfarget tunge, parosmi, tørste

tannsykdom

Undersøkelser

 

 

 

 

 

Vanlige:

Forhøyet ALAT

Forhøyet ALAT

 

 

 

Mindre vanlige:

Forhøyede leverenzymer, forhøyet

 

 

gamma GT, forhøyet ASAT

 

*En pasient som var randomisert til bare RT-gruppen, fikk TMZ + RT.

Laboratorieresultater

Myelosuppresjon (nøytropeni og trombocytopeni), som er kjent som en dosebegrensende toksisk faktor for de fleste cytotoksiske midler (inkludert TMZ), er blitt observert. Når unormale laboratorieverdier og bivirkninger ble kombinert på tvers av samtidig- og monoterapi behandlingsfaser, ble grad 3 eller grad 4 nøytrofile avvik inkludert nøytropene hendelser observert hos 8 % av pasientene. Grad 3 eller grad 4 trombocytt avvik, inkludert trombocytopeni hendelser ble observert hos 14 % av pasientene som fikk TMZ.

Residiverende eller progressive maligne gliomer

I kliniske studier var de mest frekvente behandlingsrelaterte bivirkningene gastrointestinale forstyrrelser, spesielt kvalme (43 %) og oppkast (36 %). Disse bivirkningene var vanligvis av

grad 1 eller 2 (0 - 5 oppkastepisoder i løpet av 24 timer) og viste enten spontan tilbakegang eller kunne behandles med standard antiemetisk terapi. Forekomsten av alvorlig kvalme og oppkast var 4 %.

Tabell 5 viser bivirkninger rapportert i kliniske studier for residiverende eller progressive maligne gliomer og etter markedsføring av TMZ.

Tabell 5. Bivirkninger hos pasienter med residiverende eller progressive maligne tumorer

Infeksiøse og parasittære sykdommer

Sjeldne:

Opportunistiske infeksjoner, inklusive PCP

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

Svært vanlige:

Nøytropeni eller lymfopeni (grad 3 - 4), trombocytopeni

 

(grad 3 - 4)

Mindre vanlige:

Pancytopeni, anemi (grad 3 - 4), leukopeni

Stoffskifte- og ernæringsbetingede

sykdommer

Svært vanlige:

Anoreksi

Vanlige:

Vektreduksjon

Nevrologiske sykdommer

 

Svært vanlige:

Hodepine

Vanlige:

Søvnighet, svimmelhet, parestesi

Sykdommer i respirasjonsorganer,

thorax og mediastinum

Vanlige:

Dyspné

Gastrointestinale sykdommer

 

Svært vanlige:

Oppkast, kvalme, forstoppelse

Vanlige:

Diaré, abdominale smerter, dyspepsi

Hud- og underhudssykdommer

 

Vanlige:

Utslett, kløe, alopesi

Svært sjeldne:

Erythema multiforme, erythroderma, urtikaria, eksantem

 

Tabell 5. Bivirkninger hos pasienter med residiverende eller progressive maligne tumorer

Generelle lidelser og reksjoner på administrasjonsstedet

Svært vanlige:

Fatigue

Vanlige:

Feber, asteni, stivhet, sykdomsfølelse, smerter,

 

smaksforstyrrelser

Svært sjeldne:

Allergiske reaksjoner inklusive anafylaksi, angioødem

Laboratorieverdier

Grad 3 eller 4 trombocytopeni og nøytropeni inntraff hos henholdsvis 19 % og 17 % av pasientene behandlet for maligne gliomer. Dette førte til sykehusinnleggelse og/eller seponering av TMZ hos henholdsvis 8 % og 4 % av pasientene. Myelosuppresjon var forutsigbar (vanligvis i løpet av de første syklusene, med nadir mellom dag 21 og dag 28), og med rask bedring, vanligvis innen 1 - 2 uker. Ingen tegn på kumulativ benmargssuppresjon ble observert. Trombocytopeni kan øke risikoen for blødning, og nøytropeni eller leukopeni kan øke risikoen for infeksjon.

Kjønn

I en farmakokinetisk populasjonsanalyse av utførte kliniske studier var nadir nøytrofile granulocytter tilgjengelig hos 101 kvinnelige og 169 mannlige pasienter og nadir trombocytter tilgjengelig hos 110 kvinnelige og 174 mannlige pasienter. Det var høyere frekvens av grad 4 nøytropeni

(ANC < 0,5 x 109/l), 12 % mot 5 %, og trombocytopeni (< 20 x 109/l), 9 % mot 3 %, hos henholdsvis kvinner og menn i den første syklusen av behandlingen. I et datasett fra 400 pasienter med residiverende gliomer, forekom grad 4 nøytropeni hos 8 % av kvinnene mot 4 % av de mannlige pasientene og grad 4 trombocytopeni hos 8 % av kvinnene mot 3 % av de mannlige pasientene, i den første syklusen av behandlingen. I en studie med 288 pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme forekom grad 4 nøytropeni hos 3 % av kvinnene mot 0 % av de mannlige pasientene og grad 4 trombocytopeni hos 1 % av kvinnene mot 0 % av de mannlige pasientene, i den første syklusen av behandlingen.

Pediatrisk populasjon

Peroral TMZ er studert hos barn (i alderen 3 - 18 år) med residiverende hjernestamme gliom eller residiverende høygradig astrocytom der TMZ er administrert daglig i 5 dager hver 28. dag. Til tross for begrenset mengde data, er toleranse overfor TMZ hos barn forventet å være tilsvarende som hos voksne. Sikkerhet av TMZ hos barn i alderen 3 år eller yngre har ikke blitt fastslått.

Erfaring etter markedsføring

I tillegg er følgende alvorlige bivirkninger blitt identifisert under eksponering etter markedsføring:

Tabell 6. Oppsummering av bivirkninger rapportert med temozolomid etter markedsføring

Infeksiøse og parasittære sykdommer*

Mindre vanlige:

Cytomegalovirus infeksjon, reaktivert infeksjon som

 

cytomegalovirus, hepatitt B virus, herpetisk

 

meningoencefalitt

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

 

Svært sjeldne:

Forlenget pancytopeni, aplastisk anemi

Godartede, ondartede og uspesifiserte svulster (inkludert cyster og polypper)

 

 

Svært sjeldne:

Myelodysplastisk syndrom (MDS), sekundære

 

maligniteter, inkludert myeloid leukemi

Endokrine sykdommer*

 

 

 

 

Tabell 6. Oppsummering av bivirkninger rapportert med temozolomid etter markedsføring

Mindre vanlige:

Diabetes insipidus

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

 

Svært sjeldne:

Interstitiell pneumonitt/pneumonitt, pulmonal fibrose,

 

respirasjonssvikt

Sykdommer i lever og galleveier*

 

Vanlige:

Forhøyede leverenzymer

 

 

Mindre vanlige:

Hyperbilirubinemi, kolestase, hepatitt, leverskade,

 

leversvikt

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

Svært sjeldne:

Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons

 

syndrom

Inkludert tilfeller med dødelig utfall

 

* Frekvenser estimert basert på relevante kliniske studier

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Doser på 500, 750, 1000 og 1250 mg/m2 (total dose per syklus på 5 dager) har vært undersøkt klinisk hos pasienter. Dosebegrensende toksisitet var hematologisk og ble rapportert ved alle doser, men er antatt å være mer alvorlig ved høyere doser. En overdose på 10 000 mg (total dose i en enkelt syklus på 5 dager) ble tatt av en pasient og de rapporterte uønskede medisinske hendelsene var pancytopeni, pyreksi, multiorgansvikt og død. Det finnes rapporter på pasienter som har tatt den anbefalte dosen i mer enn 5 dager (opptil 64 dager). De rapporterte uønskede medisinske hendelsene inkluderer beinmargssuppresjon med eller uten infeksjon, i noen tilfeller alvorlig og vedvarende og resulterende i død. I tilfelle av en overdose, er en hematologisk undersøkelse nødvendig. Understøttende behandling skal gis dersom nødvendig.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antineoplastiske midler - Andre alkyleringsmidler, ATC-kode: L01A X 03

Virkningsmekanisme

Temozolomid er et triazen som gjennomgår en rask kjemisk omdannelse ved fysiologisk pH til den aktive komponenten monometyltriazenoimidazolkarboksamid (MTIC). Cytotoksisiteten av MTIC mener man primært avhenger av en alkylering av O6 posisjonen på guanin, og ytterligere alkylering av N7 posisjonen. Cytotoksiske lesjoner som deretter utvikles mener man involverer abnormal reparasjon av metyl-adduktet.

Klinisk effekt og sikkerhet

Nydiagnostisert glioblastoma multiforme

573 pasienter ble randomisert til å motta enten TMZ + strålebehandling (n=287) eller RT alene

(n=286). Pasientene i TMZ + RT gruppen fikk samtidig TMZ (75 mg/m2) én gang daglig, hvor behandlingen varte fra første dag med RT til siste dag med RT, 42 dager (maksimum 49 dager). Dette ble etterfulgt av monoterapi med TMZ (150 - 200 mg/m2) på dagene 1 - 5 for hver 28 dagers syklus opp til 6 sykluser, og startet 4 uker etter avsluttet RT. Pasienter i kontrollgruppen fikk bare RT. Pneumocystis jirovecii pneumoni (PCP) profylakse var nødvendig i løpet av RT og kombinert TMZ behandling.

TMZ ble administrert som ”salvage” behandling i oppfølgingsfasen for 161 pasienter av de 282 (57 %) i RT alene-gruppen, og 62 pasienter av 277 (22 %) i TMZ + RT-gruppen.

Risikoforholdet (HR) for total overlevelse var 1,59 (95 % KI for HR = 1,33 - 1,91) med log-rank p < 0,0001 i favør av TMZ-gruppen. Beregnet sannsynlighet for å overleve 2 år eller mer

(26 % vs 10 %) er høyere for RT + TMZ-gruppen. Tillegg av samtidig administrasjon av TMZ til stråling, etterfulgt av TMZ som monoterapi i behandling av pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme, ga en statistisk signifikant forbedret total overlevelse sammenlignet med strålebehandling alene (figur 1).

Figur 1 Kaplan-Meier kurver for total overlevelse (intent-to-treat populasjon)

Resultatene fra studien samsvarte ikke i undergruppen av pasienter med en dårlig allmenntilstand (Performance Status (PS) = 2, n = 70), hvor total overlevelse og tid fram til progresjon var tilsvarende i begge armene. En uakseptabel risiko er likevel ikke tilstede i denne pasientgruppen.

Residiverende eller progressive maligne gliomer

Data for klinisk effekt hos pasienter med glioblastoma multiforme (Karnofskys performance status [KPS] ≥ 70) med progressiv eller residiverende sykdom etter kirurgi og strålebehandling er basert på to kliniske studier med peroral TMZ. En av disse var en ikke-sammelignende studie med 138 pasienter (29 % hadde tidligere mottatt kjemoterapi) og den andre var en randomisert, kontrollert studie med TMZ og prokarbazin med totalt 225 pasienter (67 % hadde tidligere fått behandling med nitrosureabasert kjemoterapi). I begge studiene var det primære endepunkt progresjonsfri overlevelse (PFS), som ble bestemt ved hjelp av magnettomografi (MRI) eller nevrologisk forverring. I den ikke- sammenlignende studien var PFS ved 6 måneder 19 %, mediantiden for progresjonsfri overlevelse var 2,1 måneder og mediantiden for generell overlevelse var 5,4 måneder. Den objektive responsraten basert på magnettomografi var 8 %.

I den randomiserte studien var PFS ved 6 måneder signifikant høyere for TMZ sammenlignet med prokarbazin (21 % resp. 8 %, chi-square p=0,008) med en mediantid for PFS på henholdsvis 2,89 og 1,88 måneder (log-rank p=0,0063). Mediantiden for overlevelse var 7,34 for TMZ og 5,66 måneder for prokarbazin (log rank p=0,33). Etter 6 måneder var andelen overlevende pasienter signifikant høyere i TMZ-armen (60 %) sammenlignet med prokarbazinarmen (44 %) (chi-square p=0,019). Hos pasienter som tidligere var behandlet med kjemoterapi, ble det sett en fordel av behandlingen hos de med en KPS på 80 eller bedre.

Data for tiden til forverring av nevrologisk status favoriserte TMZ framfor prokarbazin, likeså tiden til forverring av almenntilstanden (reduksjon til KPS < 70 eller en reduksjon på minst 30 poeng). Mediantiden til progresjon med disse endepunktene var fra 0,7 til 2,1 måneder lengre for TMZ sammenlignet med prokarbazin (log-rank p = < 0,01 til 0,03).

Residiverende anaplastisk astrocytom

I en global, prospektiv, multisenter fase II-studie som evaluerte sikkerhet og effekt av TMZ gitt oralt ved behandling av pasienter med anaplastisk astrocytom ved første residiv, var 6 måneders progresjonsfri overlevelse 46 %. Medianen for progresjonsfri overlevelse var 5,4 måneder. Medianen for generell overlevelse var 14,6 måneder. Responsen, basert på den sentrale utprøvers vurdering var 35 % (13 CR og 43 PR) for ”intent-to-treat” (ITT) populasjonen n=162. Hos 43 pasienter ble stabil sykdom rapportert. Seks måneders symptomfri overlevelse for ITT populasjonen var 44 % med en median for symptomfri overlevelse på 4,6 måneder. Dette tilsvarte resultatene man fikk for progresjonsfri overlevelse. For den selekterte histologiske populasjonen var resultatene for effekt tilsvarende. Å oppnå radiologisk objektiv respons eller å beholde progresjonsfri status var sterkt forbundet med vedvarende eller forbedret livskvalitet.

Pediatrisk populasjon

TMZ gitt peroralt som et daglig regime i 5 dager hver 28. dag er blitt studert hos pediatriske pasienter (i alderen 3 - 18 år) med residiverende hjernestamme gliom eller residiverende høygradig astrocytom. Toleranse overfor TMZ er tilsvarende den for voksne.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

TMZ hydrolyseres spontant ved fysiologisk pH hovedsakelig til de aktive stoffene, 3-metyl-(triazen- 1-yl)imidazol-4-karboksamid (MTIC). MTIC hydrolyseres spontant til 5-amino-imidazol- 4-karboksamid (AIC), et kjent intermediat i biosyntesen av puriner og nukleinsyrer, og til metylhydrazin som antas å være den aktive alkylerende forbindelsen. Cytotoksisiteten av MTIC skyldes antageligvis primært alkylering av DNA, hovedsakelig på O6 og N7posisjonen av guanin. Relativt til AUC for TMZ, er eksponeringen av MTIC og AIC henholdsvis ~ 2,4 % og 23 %. In vivo, var t1/2 for MTIC tilsvarende som for TMZ, 1,8 timer.

Absorpsjon

Etter oral administrering til voksne, absorberes TMZ raskt med toppkonsentrasjoner allerede etter 20 minutter (gjennomsnittsverdier mellom 0,5 til 1,5 time). Etter oral administrasjon av 14C-merket TMZ ble 0,8 % av 14C gjenfunnet i feces etter 7 dager, noe som indikerer fullstendig absorpsjon.

Distribusjon

TMZ har en lav proteinbindingsgrad (10 % til 20 %) og forventes derfor ikke å interagere med stoffer som har høy proteinbindingsgrad.

Positronemisjonstomografi (PET) studier hos mennesker og prekliniske data antyder at TMZ raskt passerer blod-hjerne barrieren og er tilstede i cerebrospinalvæsken (CSF). CSF penetrering ble bekreftet hos én pasient; basert på AUC for TMZ var CSF-eksponeringen ca. 30 % av plasmakonsentrasjonen. Tilsvarende verdier er observert i dyreforsøk.

Eliminasjon

Halveringstid i plasma er ca. 1,8 timer. Elimineringen av 14C foregår hovedsaklig via nyrene. Etter oral administrering gjenfinnes ca. 5 % til 10 % av dosen uforandret i urinen i løpet av 24 timer, og det resterende utskilles som temozolomidsyre, 5-aminoimidazol-4-karboksamid (AIC) eller uidentifiserte polare metabolitter.

Plasmakonsentrasjonene øker på en doserelatert måte. Plasma clearance, distribusjonsvolum og halveringstid er uavhengige av dose.

Spesielle populasjoner

Populasjonsfarmakokinetiske analyser for TMZ viste at TMZ clearance i plasma var uavhengig av alder, nyrefunksjon eller tobakksforbruk. En separat farmakokinetisk studie viste at den farmakokinetiske plasmaprofilen hos pasienter med lett til moderat nedsatt leverfunksjon var sammenlignbar med den som ble observert hos pasienter med normal leverfunksjon.

Selv om barn hadde en større AUC enn voksne, var den maksimalt tolererte dosen (MTD) imidlertid på 1000 mg/m2 per syklus både hos barn og voksne.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Toksisitetsstudier over en, tre eller seks sykluser (en syklus består av 5 dager med behandling og 23 dager uten behandling) ble utført på rotter og hunder. Toksisitet ble primært sett i benmargen, det lymforetikulære systemet, testikler og i det gastrointestinale systemet. Ved høyere doser, som var dødelige for 60 % til 100 % av de undersøkte rottene og hundene, forekom retinadegradering. Med unntak av effektene på reproduksjonsorganet hos hanner og retinadegradering, viste det meste av toksisiteten tegn på reversibilitet. Fordi dosene som medførte retinadegradering var i det letale doseintervallet og ingen sammenlignbare effekter er sett i kliniske studier, anses dette funnet likevel ikke klinisk relevant.

TMZ er en embryotoksisk, teratogen og gentoksisk alkylerende forbindelse. TMZ er mer toksisk for rotter og hunder enn for mennesker, og den terapeutiske dosen tilsvarer den laveste letale dosen i rotter og hunder. Doserelaterte reduksjoner i antall leukocytter og trombocytter synes å være sensitive indikatorer for toksisitet. Ulike neoplasmer, inklusive brystkreft, keratoakantom i huden og basalcellekreft ble sett i sekssyklusstudien på rotter, mens ingen tumorer eller preneoplastiske forandringer ble sett i studiene på hunder. Rotter ser ut til å være spesielt følsomme for onkogene effekter av TMZ, med forekomst av første tumor tre måneder etter den første dosen. Denne latensperioden er svært kort, selv for en alkylerende forbindelse.

Resultater fra Ames/Salmonella-test og undersøkelse av kromosomavvik i lymfocytter fra humant perifert blod lymfocytt (HPBL) viste en positiv mutagen effekt.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Kapselinnhold

Laktose, vannfri

Natriumstivelseglykolat (type A)

Silika, kolloidal vannfri

Vinsyre

Stearinsyre

Kapselskall

Gelatin

Titandioksid (E 171)

Kapseltrykk

Skjellakk

Propylenglykol

Titandioksid (E 171)

Paraoransje (E 110)

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

3 år.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved høyst 30 °C.

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

Hold flasken tett lukket.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Gyldenbrun glassflaske med barnesikret lukking i hvit polypropylen og polypropylen forsegling som inneholder 5 eller 20 kapsler.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Kapslene skal ikke åpnes. Unngå å få innholdet på hud eller slimhinner dersom kapslene skades. Vask det affiserte området umiddelbart med såpe og vann dersom slik kontakt skulle finne sted.

Oppbevar kapslene utilgjengelig for barn, fortrinnsvis i et låst skap. Utilsiktet svelging kan være dødelig for barn.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

medac

Gesellschaft für klinische Spezialpräparate mbH Theaterstr. 6

22880 Wedel Tyskland

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/09/605/003

EU/1/09/605/004

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 25 januar 2010

Dato for siste fornyelse: 18 juli 2014

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Temomedac 100 mg harde kapsler

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver harde kapsel inneholder 100 mg temozolomid.

Hjelpestoff med kjent effekt:

Hver hard kapsel inneholder 84 mg laktose, vannfri.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Hard kapsel (kapsel).

De harde kapslene (lengde ca. 20 mm) har en hvit, ugjennomsiktig hoveddel og topp. Toppen er merket med to striper i rosa blekk og hoveddelen er merket med ”T 100 mg” i rosa blekk.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Temomedac er indisert til behandling av:

voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme samtidig med strålebehandling (RT) og som påfølgende monoterapibehandling.

barn fra og med tre år, ungdom og voksne pasienter med maligne gliomer, slik som glioblastoma multiforme eller anaplastisk astrocytom som har residiv eller progresjon etter standardbehandling.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Temomedac skal kun forskrives av leger med erfaring i onkologisk behandling av hjernetumorer.

Antiemetisk terapi kan gis (se pkt. 4.4).

Dosering

Voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Temomedac administreres i kombinasjon med fokal strålebehandling (samtidig fase) etterfulgt av opptil 6 sykluser med temozolomid (TMZ) som monoterapi (monoterapifase).

Samtidig fase

TMZ gis oralt i en dose på 75 mg/m2 daglig i 42 dager samtidig med fokal strålebehandling (60 Gy gitt som 30 fraksjoner). Dosereduksjoner skal ikke foretas, men utsatt eller avsluttet administrering av TMZ vil avgjøres ukentlig i henhold til hematologiske og ikke-hematologiske toksisitetskriterier. TMZ-dosen kan fortsettes gjennom den 42 dager lange samtidig fasen og (opp til 49 dager) dersom følgende kriterier er oppfylt:

antall nøytrofile granulocytter er ≥ 1,5 x 109/l

antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l

Common Toxicity Criteria (CTC) ikke-hematologisk toksisitet ≤ grad 1 (unntatt alopesi kvalme og oppkast).

En fullstendig blodtelling skal utføres ukentlig i løpet av behandlingstiden. Administrering av TMZ skal avbrytes eller avsluttes i løpet av den samtidige fasen i henhold til hematologiske og ikke- hematologiske toksisitetskriterier som beskrevet i tabell 1.

Tabell 1. Opphold eller avslutning av TMZ-dosering ved samtidig temozolomid (TMZ)- og strålebehandling

Toksisitet

TMZ oppholda

TMZ avslutning

Antall nøytrofile granulocytter

≥ 0,5 og < 1,5 x 109/l

< 0,5 x 109/l

Antall trombocytter

≥ 10 og < 100 x 109/l

< 10 x 109/l

CTC ikke-hematologisk toksisitet (unntatt alopesi,

CTC Grad 2

CTC Grad 3 eller 4

kvalme, oppkast)

 

 

a:Samtidig behandling med TMZ kan fortsette når følgende kriterier er oppfylt: antall nøytrofile granulocytter

er ≥ 1,5 x 109/l; antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l; CTC ikke-hematologisk toksisitet er ≤ grad 1 (unntatt alopesi, kvalme og oppkast).

Monoterapifase

Fire uker etter avsluttet samtidig fase med TMZ + strålebehandling (RT), gis TMZ i opp til 6 sykluser som monoterapibehandling. Dose i syklus 1 (monoterapi) er 150 mg/m2 en gang daglig i 5 dager etterfulgt av 23 dager uten behandling. Når syklus 2 starter, økes dosen til 200 mg/m2 hvis CTC ikke-hematologisk toksisitet for syklus 1 er ≤ grad 2 (unntatt alopesi, kvalme og oppkast), antall nøytrofile granulocytter er ≥ 1,5 x 109/l og antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l. Hvis dosen ikke ble økt i syklus 2, skal dosen heller ikke økes i de etterfølgende syklusene. Hvis dosen økes, skal den holdes på 200 mg/m2 pr. dag de første 5 dagene av hver påfølgende syklus hvis ikke toksisitet inntreffer. Dosereduksjoner og avslutning av behandling i løpet av monoterapifasen skal gjøres i henhold til tabell 2 og 3.

I løpet av behandlingen skal en fullstendig blodtelling utføres på dag 22 (21 dager etter den første dosen av TMZ). Dosen skal reduseres eller behandling skal avsluttes i henhold til tabell 3.

Tabell 2. TMZ dosenivå for monoterapibehandling

Dosenivå

TMZ dose

Kommentar

 

(mg/m2/dag)

 

–1

Reduksjon for tidligere toksisitet

Dose i løpet av syklus 1

Dose i løpet av syklus 2 - 6 uten toksisitet

Tabell 3. Reduksjon eller avslutning av TMZ-dose under monoterapibehandling

Toksisitet

Redusere TMZ

Avslutte TMZ

 

med ett dosenivåa

 

Antall nøytrofile granulocytter

< 1,0 x 109/l

Se fotnote b

Antall trombocytter

< 50 x 109/l

Se fotnote b

CTC ikke-hematologisk toksisitet (unntatt alopesi,

CTC Grad 3

CTC Grad 4b

kvalme, oppkast)

 

 

a:TMZ dosenivåer er oppført i tabell 2.

b:TMZ skal avsluttes hvis:

dosenivå -1 (100 mg/m2) fortsatt resulterer i uakseptabel toksisitet.

den samme grad 3 ikke-hematologiske toksisiteten (unntatt alopesi, kvalme, oppkast) dukker opp igjen etter dosereduksjon.

Voksne pasienter og barn i alderen 3 år eller eldre med residiverende eller progressive maligne tumorer

En behandlingssyklus varer i 28 dager. Pasienter som tidligere ikke har blitt behandlet med kjemoterapi, gis TMZ oralt i en dose på 200 mg/m2 én gang daglig de første 5 dagene etterfulgt av

23 kapselfrie dager (totalt 28 dager). For pasienter som tidligere er behandlet med kjemoterapi, er startdosen 150 mg/m2 én gang daglig som deretter økes i den andre syklusen til 200 mg/m2 én gang daglig i 5 dager hvis hematologisk toksisitet ikke foreligger (se pkt. 4.4).

Spesielle populasjoner

Pediatrisk populasjon

TMZ skal kun brukes ved residiverende eller progressive maligne tumorer hos barn som er 3 år eller eldre. Erfaring hos disse barna er svært begrenset (se pkt. 4.4 og 5.1). Sikkerhet og effekt av TMZ hos barn under 3 år har ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data.

Pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon

Farmakokinetikken til TMZ var sammenlignbar hos pasienter med normal leverfunksjon og pasienter med lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Ingen data er tilgjengelige ved administrering av TMZ til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (Childs klasse III) eller med nedsatt nyrefunksjon. Basert på de farmakokinetiske egenskapene til TMZ er det usannsynlig at dosereduksjoner er nødvendig hos pasienter med alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Forsiktighet bør likevel utvises når TMZ gis til disse pasientene.

Eldre pasienter

Basert på farmakokinetiske analyser hos pasienter i alderen 19 - 78 år, påvirkes ikke clearance av TMZ av alder. Eldre pasienter (> 70 år) ser imidlertid ut til å ha økt risiko for nøytropeni og trombocytopeni (se pkt. 4.4).

Administrasjonsmåte

Temomedac harde kapsler skal gis på fastende mage.

Kapslene må ikke åpnes eller tygges, men må svelges hele med et glass vann.

Dersom oppkast oppstår etter at dosen er gitt, skal det ikke gis en ny dose denne dagen.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Overfølsomhet overfor dakarbazin (DTIC).

Alvorlig myelosuppresjon (se pkt. 4.4).

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Opportunistiske infeksjoner og reaktivering av infeksjoner

Det er observert opportunistiske infeksjoner (som Pneumocystis jirovecii pneumoni) og reaktivering av infeksjoner (som HBV, CMV) under behandling med TMZ (se pkt. 4.8).

Pneumocystis jirovecii pneumoni

Pasienter som fikk TMZ samtidig med strålebehandling i en pilotstudie ved det forlengede 42 dagers programmet, viste seg å være i spesiell fare for å utvikle Pneumocystis jirovecii pneumoni (PCP). Profylakse mot PCP er derfor nødvendig for alle pasienter som får samtidig TMZ- og strålebehandling i 42 dager (maksimalt 49 dager) uavhengig av antall lymfocytter. Pasienter som får lymfopeni skal fortsette med profylakse til graden av lymfopeni er ≤ 1.

Det kan være høyere forekomst av PCP når TMZ gis over et lengre doseringsregime. Alle pasienter som får TMZ, spesielt pasienter som får steroider, skal likevel kontrolleres nøye med hensyn på utvikling av PCP uavhengig av regimet. Tilfeller av respirasjonssvikt med dødelig utgang er blitt rapportert hos pasienter som bruker TMZ, spesielt i kombinasjon med deksametason eller andre steroider.

HBV

Det er rapportert at hepatitt forårsaket av reaktivering av hepatitt B virus (HBV) i noen tilfeller har resultert i dødsfall. Før behandling kan startes hos pasienter med positiv hepatitt B serologi (inkludert de med aktiv sykdom), skal en spesialist i leversykdommer konsulteres. Pasientene skal overvåkes og håndteres hensiktsmessig under behandling.

Herpetisk meningoencefalitt

Herpetisk meningoencefalitt (inkludert fatale tilfeller) har blitt observert etter markedsføring hos pasienter som får temozolomid (TMZ) i kombinasjon med strålebehandling, inkludert tilfeller av samtidig administrerte sterioder.

Levertoksisitet

Leverskade inkludert dødelig leversvikt, er blitt rapportert hos pasienter behandlet med temozolomid (se pkt. 4.8). Leverfunksjonstester bør utføres før behandlingen startes. Dersom testen ikke er normal, bør legen vurdere nytte/risiko, inkludert risikoen for dødelig leversvikt, før oppstart med temozolomid. For pasienter som behandles i en 42-dagers syklus skal leverfunksjonstester gjentas midtveis i syklusen. Leverfunksjonstester bør utføres etter hver behandlingssyklus for alle pasienter. For pasienter med signifikant unormal leverfunksjon, skal legen vurdere nytte/risiko av å fortsette behandlingen. Levertoksisitet kan oppstå flere uker eller mer etter siste behandling med temozolomid.

Maligniteter

Svært sjeldne tilfeller av myelodysplastisk syndrom og sekundære maligniteter, inkludert myeloisk leukemi er også blitt observert (se pkt. 4.8).

Antiemetisk terapi

Kvalme og oppkast er svært vanlig ved behandling med TMZ.

Antiemetisk terapi kan gis før eller rett etter administrasjon av TMZ.

Voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Antiemetisk profylakse anbefales før startdosen av samtidig behandling og anbefales sterkt i løpet av monoterapifasen.

Pasienter med residiverende eller progressive maligne gliomer

Pasienter som har kastet opp mye (grad 3 eller 4) i tidligere behandlingssykluser, kan trenge antiemetisk terapi.

Laboratorieparametre

Pasienter som behandles med TMZ kan oppleve myelosuppresjon, inkludert forlenget pancytopeni, som kan resultere i aplastisk anemi som i enkelte tilfeller har hatt dødelig utgang. I enkelte tilfeller har samtidig eksponering for legemidler som er forbundet med aplastisk anemi, inkludert karbamazepin, fenytoin og sulfametoksazol/trimetoprim, vanskeliggjort vurderingen. Før dosering må de følgende laboratorieparametre oppfylles: antall nøytrofile granulocytter ≥ 1,5 x 109/l og antall

trombocytter ≥ 100 x 109/l. En fullstendig blodtelling skal utføres på dag 22 (21 dager etter første dose) eller innen 48 timer fra denne dag, og deretter hver uke, inntil antall nøytrofile granulocytter er > 1,5 x 109/l og antall trombocytter > 100 x 109/l. Dersom antall nøytrofile granulocytter faller

til < 1,0 x 109/l eller dersom antall trombocytter er < 50 x 109/l i en syklus, skal dosen reduseres med ett dosenivå i neste syklus. Dosenivåene er 100 mg/m2, 150 mg/m2 og 200 mg/m2. Den laveste anbefalte dosen er 100 mg/m2.

Pediatrisk populasjon

Det finnes ingen kliniske erfaringer fra behandling med TMZ hos barn i alderen 3 år eller yngre. Erfaringer fra behandling av eldre barn og tenåringer er veldig begrenset (se pkt. 4.2 og 5.1).

Eldre pasienter (> 70 år)

Eldre pasienter synes å ha en høyere risiko for nøytropeni og trombocytopeni sammenlignet med yngre pasienter. Særlig forsiktighet må derfor utvises ved administrasjon av TMZ til eldre pasienter.

Menn

Menn som behandles med TMZ rådes til å ikke gjøre en kvinne gravid under og i de første

6 månedene etter behandlingen, og bør gis råd om kryokonservering av spermier før behandlingen starter.

Laktose

Dette legemidlet inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer som galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapplactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke bruke dette legemidlet.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Samtidig administrasjon av TMZ med ranitidin i en separat fase-I studie medførte ingen forandringer i absorpsjonsgraden av temozolomid eller eksponeringen av den aktive metabolitten monometyl triazenoimidazol karboksamid (MTIC).

Administrering av TMZ sammen med mat reduserte Cmax med 33 % og reduserte arealet under kurven (AUC) med 9 %. Fordi det ikke kan utelukkes at endringen i Cmax er klinisk signifikant, skal TMZ gis uten mat.

Basert på en populasjonskinetisk analyse sett i fase-II studier, endret ikke samtidig administrasjon av deksametason, proklorperazin, fenytoin, karbamazepin, odansetron, H2- reseptor antagonister eller fenobarbital clearance av TMZ. Samtidig administrasjon av valproinsyre var assosiert med en liten, men statistisk signifikant reduksjon i clearance av TMZ.

Ingen studier er utført for å undersøke effekten av TMZ på metabolismen eller på elimineringen av andre legemidler. Siden TMZ ikke gjennomgår noen metabolisme i leveren og har en lav proteinbinding, er det imidlertid usannsynlig at den påvirker farmakokinetikken til andre legemidler (se pkt. 5.2).

Bruk av TMZ i kombinasjon med andre myelosuppressive midler kan øke risikoen for benmargssuppresjon..

Pediatrisk populasjon

Interaksjonsstudier har kun blitt utført hos voksne.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det foreligger ingen studier hos gravide kvinner. I prekliniske studier på rotter og kaniner gitt

150 mg/m2 TMZ ble det vist teratogenitet og/eller føtal toksisitet (se pkt. 5.3). Temomedac skal derfor normalt ikke administreres til gravide kvinner. Dersom det må tas stilling til bruk under graviditet, bør pasienten kjenne til den potensielle risikoen for fosteret.

Amming

Det er ukjent om TMZ går over i morsmelk hos mennesker. Amming må derfor avbrytes under behandling med TMZ.

Kvinner i fertil alder

Kvinner i fertil alder bør anbefales å bruke sikker prevensjon for å unngå graviditet under behandling med TMZ.

Mannlig fertilitet

TMZ kan ha gentoksiske effekter. Menn som behandles med TMZ rådes derfor til å ikke gjøre en kvinne gravid under og i de første 6 månedene etter behandlingen. På grunn av risiko for irreversibel infertilitet bør menn som skal behandles med TMZ også gis råd om kryokonservering av spermier før behandlingen starter.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

TMZ har en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner på grunn av fatigue og søvnighet (se pkt. 4.8).

4.8 Bivirkninger

Erfaring fra kliniske studier

Hos pasienter behandlet med TMZ, brukt enten i kombinasjon med RT eller som monoterapi etter RT ved nydiagnostisert glioblastoma multiforme, eller som monoterapi hos pasienter med residiverende eller progressive gliomer, var de rapporterte, svært vanlige bivirkningene tilsvarende: kvalme, oppkast, forstoppelse, anoreksi, hodepine og fatigue. Kramper ble svært vanlig rapportert hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme som fikk monoterapi. Utslett ble svært vanlig rapportert hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme behandlet med TMZ samtidig med RT og også som monoterapi, og vanlig rapporter hos pasienter med residiverende gliomer. De fleste hematologiske bivirkningene ble vanlig rapportert eller svært vanlig rapportert for begge indikasjonene (tabell 4 og 5). Frekvensen av grad 3 - 4 laboratoriefunn er presentert etter hver tabell.

I tabellene under er alle bivirkninger angitt etter organklassesystem og frekvens. Frekvensgrupperingene defineres ved hjelp av følgende konvensjon: svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000). Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Tabell 4 viser bivirkninger sett hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme i løpet av den samtidige fasen og monoterapifasen av behandlingen.

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Infeksiøse og parasittære sykdommer

 

Vanlige:

Infeksjon, herpes simplex,

Infeksjon, oral candidiasis

 

sårinfeksjon, faryngitt, oral

 

 

candidiasis

 

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Herpes simplex, herpes zoster,

 

 

influensalignende symptomer

 

 

 

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

 

 

Vanlige:

Nøytropeni, trombocytopeni,

Febril nøytropeni,

 

lymfopeni, leukopeni

trombocytopeni, anemi, leukopeni

 

 

 

Mindre vanlige:

Febril nøytropeni, anemi

Lymfopeni, petekkier

 

 

 

Endokrine sykdommer

 

 

 

 

 

Mindre vanlige:

Cushingoid

Cushingoid

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

 

 

 

 

Svært vanlige:

Anoreksi

Anoreksi

 

 

 

Vanlige:

Hyperglykemi, vekttap

Vekttap

Mindre vanlige:

Hypokalemi, forhøyet alkalisk

Hyperglykemi, vektøkning

 

fosfatase, vektøkning

 

Psykiatriske lidelser

 

 

 

 

 

Vanlige:

Angst, emosjonell labilitet,

Angst, depresjon, emosjonell

 

søvnløshet

labilitet, søvnløshet

 

 

 

Mindre vanlige:

Agitasjon, apati,

Hallusinasjon, amnesi

 

adferdsforstyrrelse, depresjon,

 

 

hallusinasjon

 

 

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

 

Svært vanlige:

Hodepine

Kramper, hodepine

 

 

 

Vanlige:

Kramper, nedsatt bevissthet,

Hemiparese, afasi, svekket

 

søvnighet, afasi, svekket balanse,

balanse, søvnighet, forvirring,

 

svimmelhet, forvirring, svekket

svimmelhet, svekket hukommelse,

 

hukommelse, svekket

svekket konsentrasjon, dysfasi,

 

konsentrasjon, nevropati,

nevrologisk forstyrrelse (NOS),

 

parestesi, taleforstyrrelse, tremor

nevropati, perifer nevropati,

 

 

parestesi, taleforstyrrelse, tremor

 

 

 

Mindre vanlige:

Status epilepticus,

Hemiplegi, ataksi, unormal

 

ekstrapyramidale symptomer,

koordinasjon, unormal gange,

 

hemiparese, ataksi, svekket

hyperestesi, sanseforstyrrelse

 

kognisjon, dysfasi, unormal

 

 

gange, hyperestesi, hypoestesi,

 

 

nevrologisk forstyrrelse (NOS),

 

 

perifer nevropati

 

 

 

 

Øyesykdommer

 

 

Vanlige:

Tåkesyn

Synsfeltforstyrrelse, tåkesyn,

 

 

diplopi

 

 

 

Mindre vanlige:

Hemianopi, redusert synsskarphet,

Redusert synsskarphet,

 

synsforstyrrelse,

øyesmerter, tørre øyne

 

synsfeltforstyrrelse, øyesmerte

 

 

 

 

Sykdommer i øre og labyrint

 

 

 

 

Vanlige:

Svekket hørsel

Svekket hørsel, tinnitus

 

 

 

 

 

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Mindre vanlige:

Otitis media, tinnitus, hyperakusi,

Døvhet, vertigo, øreverk

 

øreverk

 

 

 

 

Hjertesykdommer

 

 

 

 

 

Mindre vanlige:

Palpitasjon

 

Karsykdommer

 

 

 

 

 

Vanlige:

Blødning, ødem, leggødem

Blødning, dyp venetrombose,

 

 

leggødem

 

 

 

Mindre vanlige:

Cerebral blødning, hypertensjon

Lungeembolisme, ødem, perifert

 

 

ødem

 

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

Vanlige:

Dyspné, hoste

Dyspné, hoste

 

 

 

Mindre vanlige:

Pneumoni, øvre luftveisinfeksjon,

Pneumoni, sinusitt, øvre

 

nesetetthet

luftveisinfeksjon, bronkitt

 

 

 

Gastrointestinale sykdommer

 

Svært vanlige:

Forstoppelse, kvalme, oppkast

Forstoppelse, kvalme, oppkast

Vanlige:

Stomatitt, diaré, buksmerter,

Stomatitt, diaré, dyspepsi, dysfagi,

 

dyspepsi, dysfagi

munntørrhet

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Flatulens, fekal inkontinens,

 

 

gastrointestinalforstyrrelse (NOS),

 

 

gastroenteritt, hemorroider

 

 

 

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

 

Svært vanlige:

Utslett, alopesi

Utslett, alopesi

Vanlige:

Dermatitt, tørr hud, erytem,

Tørr hud, pruritus

 

pruritus

 

Mindre vanlige:

Hudavflassing,

Erytem, unormal pigmentering,

 

fotosensitivitetsreaksjon, unormal

økt svette

 

pigmentering

 

 

 

 

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

 

 

 

Vanlige:

Muskelsvakhet, artralgi

Muskelsvakhet, artralgi, smerter i

 

 

muskelskjelett, myalgi

 

 

 

Mindre vanlige:

Myopati, ryggsmerter, smerter i

Myopati, ryggsmerter

 

muskelskjelett, myalgi

 

 

 

 

Sykdommer i nyre og urinveier

 

 

 

 

Vanlige:

Urineringsfrekvens,

Urininkontinens

 

urininkontinens

 

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Dysuri

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

 

Mindre vanlige:

Impotens

Vaginalblødning, menoragi,

 

 

amenoré, vaginitt, brystsmerter

 

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

 

Svært vanlig:

Fatigue

Fatigue

Vanlige:

Allergisk reaksjon, feber,

Allergisk reaksjon, feber,

 

stråleskade, ansiktsødem, smerter,

stråleskade, smerter,

 

smaksforandring

smaksforandring

 

 

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Mindre vanlige:

Asteni, rødme, hetetokter,

Asteni, ansiktsødem, smerter,

 

forverret sykdomstilstand, stivhet,

forverret sykdomstilstand, stivhet,

 

misfarget tunge, parosmi, tørste

tannsykdom

Undersøkelser

 

 

 

 

 

Vanlige:

Forhøyet ALAT

Forhøyet ALAT

 

 

 

Mindre vanlige:

Forhøyede leverenzymer, forhøyet

 

 

gamma GT, forhøyet ASAT

 

*En pasient som var randomisert til bare RT-gruppen, fikk TMZ + RT.

Laboratorieresultater

Myelosuppresjon (nøytropeni og trombocytopeni), som er kjent som en dosebegrensende toksisk faktor for de fleste cytotoksiske midler (inkludert TMZ), er blitt observert. Når unormale laboratorieverdier og bivirkninger ble kombinert på tvers av samtidig- og monoterapi behandlingsfaser, ble grad 3 eller grad 4 nøytrofile avvik inkludert nøytropene hendelser observert hos 8 % av pasientene. Grad 3 eller grad 4 trombocytt avvik, inkludert trombocytopeni hendelser ble observert hos 14 % av pasientene som fikk TMZ.

Residiverende eller progressive maligne gliomer

I kliniske studier var de mest frekvente behandlingsrelaterte bivirkningene gastrointestinale forstyrrelser, spesielt kvalme (43 %) og oppkast (36 %). Disse bivirkningene var vanligvis av

grad 1 eller 2 (0 - 5 oppkastepisoder i løpet av 24 timer) og viste enten spontan tilbakegang eller kunne behandles med standard antiemetisk terapi. Forekomsten av alvorlig kvalme og oppkast var 4 %.

Tabell 5 viser bivirkninger rapportert i kliniske studier for residiverende eller progressive maligne gliomer og etter markedsføring av TMZ.

Tabell 5. Bivirkninger hos pasienter med residiverende eller progressive maligne tumorer

Infeksiøse og parasittære sykdommer

Sjeldne:

Opportunistiske infeksjoner, inklusive PCP

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

Svært vanlige:

Nøytropeni eller lymfopeni (grad 3 - 4), trombocytopeni

 

(grad 3 - 4)

Mindre vanlige:

Pancytopeni, anemi (grad 3 - 4), leukopeni

Stoffskifte- og ernæringsbetingede

sykdommer

Svært vanlige:

Anoreksi

Vanlige:

Vektreduksjon

Nevrologiske sykdommer

 

Svært vanlige:

Hodepine

Vanlige:

Søvnighet, svimmelhet, parestesi

Sykdommer i respirasjonsorganer,

thorax og mediastinum

Vanlige:

Dyspné

Gastrointestinale sykdommer

 

Svært vanlige:

Oppkast, kvalme, forstoppelse

Vanlige:

Diaré, abdominale smerter, dyspepsi

Hud- og underhudssykdommer

 

Vanlige:

Utslett, kløe, alopesi

Svært sjeldne:

Erythema multiforme, erythroderma, urtikaria, eksantem

 

Tabell 5. Bivirkninger hos pasienter med residiverende eller progressive maligne tumorer

Generelle lidelser og reksjoner på administrasjonsstedet

Svært vanlige:

Fatigue

Vanlige:

Feber, asteni, stivhet, sykdomsfølelse, smerter,

 

smaksforstyrrelser

Svært sjeldne:

Allergiske reaksjoner inklusive anafylaksi, angioødem

Laboratorieverdier

Grad 3 eller 4 trombocytopeni og nøytropeni inntraff hos henholdsvis 19 % og 17 % av pasientene behandlet for maligne gliomer. Dette førte til sykehusinnleggelse og/eller seponering av TMZ hos henholdsvis 8 % og 4 % av pasientene. Myelosuppresjon var forutsigbar (vanligvis i løpet av de første syklusene, med nadir mellom dag 21 og dag 28), og med rask bedring, vanligvis innen 1 - 2 uker. Ingen tegn på kumulativ benmargssuppresjon ble observert. Trombocytopeni kan øke risikoen for blødning, og nøytropeni eller leukopeni kan øke risikoen for infeksjon.

Kjønn

I en farmakokinetisk populasjonsanalyse av utførte kliniske studier var nadir nøytrofile granulocytter tilgjengelig hos 101 kvinnelige og 169 mannlige pasienter og nadir trombocytter tilgjengelig hos 110 kvinnelige og 174 mannlige pasienter. Det var høyere frekvens av grad 4 nøytropeni

(ANC < 0,5 x 109/l), 12 % mot 5 %, og trombocytopeni (< 20 x 109/l), 9 % mot 3 %, hos henholdsvis kvinner og menn i den første syklusen av behandlingen. I et datasett fra 400 pasienter med residiverende gliomer, forekom grad 4 nøytropeni hos 8 % av kvinnene mot 4 % av de mannlige pasientene og grad 4 trombocytopeni hos 8 % av kvinnene mot 3 % av de mannlige pasientene, i den første syklusen av behandlingen. I en studie med 288 pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme forekom grad 4 nøytropeni hos 3 % av kvinnene mot 0 % av de mannlige pasientene og grad 4 trombocytopeni hos 1 % av kvinnene mot 0 % av de mannlige pasientene, i den første syklusen av behandlingen.

Pediatrisk populasjon

Peroral TMZ er studert hos barn (i alderen 3 - 18 år) med residiverende hjernestamme gliom eller residiverende høygradig astrocytom der TMZ er administrert daglig i 5 dager hver 28. dag. Til tross for begrenset mengde data, er toleranse overfor TMZ hos barn forventet å være tilsvarende som hos voksne. Sikkerhet av TMZ hos barn i alderen 3 år eller yngre har ikke blitt fastslått.

Erfaring etter markedsføring

I tillegg er følgende alvorlige bivirkninger blitt identifisert under eksponering etter markedsføring:

Tabell 6. Oppsummering av bivirkninger rapportert med temozolomid etter markedsføring

Infeksiøse og parasittære sykdommer*

Mindre vanlige:

Cytomegalovirus infeksjon, reaktivert infeksjon som

 

cytomegalovirus, hepatitt B virus, herpetisk

 

meningoencefalitt

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

 

Svært sjeldne:

Forlenget pancytopeni, aplastisk anemi

Godartede, ondartede og uspesifiserte svulster (inkludert cyster og polypper)

 

 

Svært sjeldne:

Myelodysplastisk syndrom (MDS), sekundære

 

maligniteter, inkludert myeloid leukemi

Endokrine sykdommer*

 

 

 

 

Tabell 6. Oppsummering av bivirkninger rapportert med temozolomid etter markedsføring

Mindre vanlige:

Diabetes insipidus

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

 

Svært sjeldne:

Interstitiell pneumonitt/pneumonitt, pulmonal fibrose,

 

respirasjonssvikt

Sykdommer i lever og galleveier*

 

Vanlige:

Forhøyede leverenzymer

 

 

Mindre vanlige:

Hyperbilirubinemi, kolestase, hepatitt, leverskade,

 

leversvikt

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

Svært sjeldne:

Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons

 

syndrom

Inkludert tilfeller med dødelig utfall

 

* Frekvenser estimert basert på relevante kliniske studier

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Doser på 500, 750, 1000 og 1250 mg/m2 (total dose per syklus på 5 dager) har vært undersøkt klinisk hos pasienter. Dosebegrensende toksisitet var hematologisk og ble rapportert ved alle doser, men er antatt å være mer alvorlig ved høyere doser. En overdose på 10 000 mg (total dose i en enkelt syklus på 5 dager) ble tatt av en pasient og de rapporterte uønskede medisinske hendelsene var pancytopeni, pyreksi, multiorgansvikt og død. Det finnes rapporter på pasienter som har tatt den anbefalte dosen i mer enn 5 dager (opptil 64 dager). De rapporterte uønskede medisinske hendelsene inkluderer beinmargssuppresjon med eller uten infeksjon, i noen tilfeller alvorlig og vedvarende og resulterende i død. I tilfelle av en overdose, er en hematologisk undersøkelse nødvendig. Understøttende behandling skal gis dersom nødvendig.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antineoplastiske midler - Andre alkyleringsmidler, ATC-kode: L01A X 03

Virkningsmekanisme

Temozolomid er et triazen som gjennomgår en rask kjemisk omdannelse ved fysiologisk pH til den aktive komponenten monometyltriazenoimidazolkarboksamid (MTIC). Cytotoksisiteten av MTIC mener man primært avhenger av en alkylering av O6 posisjonen på guanin, og ytterligere alkylering av N7 posisjonen. Cytotoksiske lesjoner som deretter utvikles mener man involverer abnormal reparasjon av metyl-adduktet.

Klinisk effekt og sikkerhet

Nydiagnostisert glioblastoma multiforme

573 pasienter ble randomisert til å motta enten TMZ + strålebehandling (n=287) eller RT alene

(n=286). Pasientene i TMZ + RT gruppen fikk samtidig TMZ (75 mg/m2) én gang daglig, hvor behandlingen varte fra første dag med RT til siste dag med RT, 42 dager (maksimum 49 dager). Dette ble etterfulgt av monoterapi med TMZ (150 - 200 mg/m2) på dagene 1 - 5 for hver 28 dagers syklus opp til 6 sykluser, og startet 4 uker etter avsluttet RT. Pasienter i kontrollgruppen fikk bare RT. Pneumocystis jirovecii pneumoni (PCP) profylakse var nødvendig i løpet av RT og kombinert TMZ behandling.

TMZ ble administrert som ”salvage” behandling i oppfølgingsfasen for 161 pasienter av de 282 (57 %) i RT alene-gruppen, og 62 pasienter av 277 (22 %) i TMZ + RT-gruppen.

Risikoforholdet (HR) for total overlevelse var 1,59 (95 % KI for HR = 1,33 - 1,91) med log-rank p < 0,0001 i favør av TMZ-gruppen. Beregnet sannsynlighet for å overleve 2 år eller mer

(26 % vs 10 %) er høyere for RT + TMZ-gruppen. Tillegg av samtidig administrasjon av TMZ til stråling, etterfulgt av TMZ som monoterapi i behandling av pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme, ga en statistisk signifikant forbedret total overlevelse sammenlignet med strålebehandling alene (figur 1).

Figur 1 Kaplan-Meier kurver for total overlevelse (intent-to-treat populasjon)

Resultatene fra studien samsvarte ikke i undergruppen av pasienter med en dårlig allmenntilstand (Performance Status (PS) = 2, n = 70), hvor total overlevelse og tid fram til progresjon var tilsvarende i begge armene. En uakseptabel risiko er likevel ikke tilstede i denne pasientgruppen.

Residiverende eller progressive maligne gliomer

Data for klinisk effekt hos pasienter med glioblastoma multiforme (Karnofskys performance status [KPS] ≥ 70) med progressiv eller residiverende sykdom etter kirurgi og strålebehandling er basert på to kliniske studier med peroral TMZ. En av disse var en ikke-sammelignende studie med 138 pasienter (29 % hadde tidligere mottatt kjemoterapi) og den andre var en randomisert, kontrollert studie med TMZ og prokarbazin med totalt 225 pasienter (67 % hadde tidligere fått behandling med nitrosureabasert kjemoterapi). I begge studiene var det primære endepunkt progresjonsfri overlevelse (PFS), som ble bestemt ved hjelp av magnettomografi (MRI) eller nevrologisk forverring. I den ikke- sammenlignende studien var PFS ved 6 måneder 19 %, mediantiden for progresjonsfri overlevelse var 2,1 måneder og mediantiden for generell overlevelse var 5,4 måneder. Den objektive responsraten basert på magnettomografi var 8 %.

I den randomiserte studien var PFS ved 6 måneder signifikant høyere for TMZ sammenlignet med prokarbazin (21 % resp. 8 %, chi-square p=0,008) med en mediantid for PFS på henholdsvis 2,89 og 1,88 måneder (log-rank p=0,0063). Mediantiden for overlevelse var 7,34 for TMZ og 5,66 måneder for prokarbazin (log rank p=0,33). Etter 6 måneder var andelen overlevende pasienter signifikant høyere i TMZ-armen (60 %) sammenlignet med prokarbazinarmen (44 %) (chi-square p=0,019). Hos pasienter som tidligere var behandlet med kjemoterapi, ble det sett en fordel av behandlingen hos de med en KPS på 80 eller bedre.

Data for tiden til forverring av nevrologisk status favoriserte TMZ framfor prokarbazin, likeså tiden til forverring av almenntilstanden (reduksjon til KPS < 70 eller en reduksjon på minst 30 poeng). Mediantiden til progresjon med disse endepunktene var fra 0,7 til 2,1 måneder lengre for TMZ sammenlignet med prokarbazin (log-rank p = < 0,01 til 0,03).

Residiverende anaplastisk astrocytom

I en global, prospektiv, multisenter fase II-studie som evaluerte sikkerhet og effekt av TMZ gitt oralt ved behandling av pasienter med anaplastisk astrocytom ved første residiv, var 6 måneders progresjonsfri overlevelse 46 %. Medianen for progresjonsfri overlevelse var 5,4 måneder. Medianen for generell overlevelse var 14,6 måneder. Responsen, basert på den sentrale utprøvers vurdering var 35 % (13 CR og 43 PR) for ”intent-to-treat” (ITT) populasjonen n=162. Hos 43 pasienter ble stabil sykdom rapportert. Seks måneders symptomfri overlevelse for ITT populasjonen var 44 % med en median for symptomfri overlevelse på 4,6 måneder. Dette tilsvarte resultatene man fikk for progresjonsfri overlevelse. For den selekterte histologiske populasjonen var resultatene for effekt tilsvarende. Å oppnå radiologisk objektiv respons eller å beholde progresjonsfri status var sterkt forbundet med vedvarende eller forbedret livskvalitet.

Pediatrisk populasjon

TMZ gitt peroralt som et daglig regime i 5 dager hver 28. dag er blitt studert hos pediatriske pasienter (i alderen 3 - 18 år) med residiverende hjernestamme gliom eller residiverende høygradig astrocytom. Toleranse overfor TMZ er tilsvarende den for voksne.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

TMZ hydrolyseres spontant ved fysiologisk pH hovedsakelig til de aktive stoffene, 3-metyl-(triazen- 1-yl)imidazol-4-karboksamid (MTIC). MTIC hydrolyseres spontant til 5-amino-imidazol- 4-karboksamid (AIC), et kjent intermediat i biosyntesen av puriner og nukleinsyrer, og til metylhydrazin som antas å være den aktive alkylerende forbindelsen. Cytotoksisiteten av MTIC skyldes antageligvis primært alkylering av DNA, hovedsakelig på O6 og N7posisjonen av guanin. Relativt til AUC for TMZ, er eksponeringen av MTIC og AIC henholdsvis ~ 2,4 % og 23 %. In vivo, var t1/2 for MTIC tilsvarende som for TMZ, 1,8 timer.

Absorpsjon

Etter oral administrering til voksne, absorberes TMZ raskt med toppkonsentrasjoner allerede etter 20 minutter (gjennomsnittsverdier mellom 0,5 til 1,5 time). Etter oral administrasjon av 14C-merket TMZ ble 0,8 % av 14C gjenfunnet i feces etter 7 dager, noe som indikerer fullstendig absorpsjon.

Distribusjon

TMZ har en lav proteinbindingsgrad (10 % til 20 %) og forventes derfor ikke å interagere med stoffer som har høy proteinbindingsgrad.

Positronemisjonstomografi (PET) studier hos mennesker og prekliniske data antyder at TMZ raskt passerer blod-hjerne barrieren og er tilstede i cerebrospinalvæsken (CSF). CSF penetrering ble bekreftet hos én pasient; basert på AUC for TMZ var CSF-eksponeringen ca. 30 % av plasmakonsentrasjonen. Tilsvarende verdier er observert i dyreforsøk.

Eliminasjon

Halveringstid i plasma er ca. 1,8 timer. Elimineringen av 14C foregår hovedsaklig via nyrene. Etter oral administrering gjenfinnes ca. 5 % til 10 % av dosen uforandret i urinen i løpet av 24 timer, og det resterende utskilles som temozolomidsyre, 5-aminoimidazol-4-karboksamid (AIC) eller uidentifiserte polare metabolitter.

Plasmakonsentrasjonene øker på en doserelatert måte. Plasma clearance, distribusjonsvolum og halveringstid er uavhengige av dose.

Spesielle populasjoner

Populasjonsfarmakokinetiske analyser for TMZ viste at TMZ clearance i plasma var uavhengig av alder, nyrefunksjon eller tobakksforbruk. En separat farmakokinetisk studie viste at den farmakokinetiske plasmaprofilen hos pasienter med lett til moderat nedsatt leverfunksjon var sammenlignbar med den som ble observert hos pasienter med normal leverfunksjon.

Selv om barn hadde en større AUC enn voksne, var den maksimalt tolererte dosen (MTD) imidlertid på 1000 mg/m2 per syklus både hos barn og voksne.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Toksisitetsstudier over en, tre eller seks sykluser (en syklus består av 5 dager med behandling og 23 dager uten behandling) ble utført på rotter og hunder. Toksisitet ble primært sett i benmargen, det lymforetikulære systemet, testikler og i det gastrointestinale systemet. Ved høyere doser, som var dødelige for 60 % til 100 % av de undersøkte rottene og hundene, forekom retinadegradering. Med unntak av effektene på reproduksjonsorganet hos hanner og retinadegradering, viste det meste av toksisiteten tegn på reversibilitet. Fordi dosene som medførte retinadegradering var i det letale doseintervallet og ingen sammenlignbare effekter er sett i kliniske studier, anses dette funnet likevel ikke klinisk relevant.

TMZ er en embryotoksisk, teratogen og gentoksisk alkylerende forbindelse. TMZ er mer toksisk for rotter og hunder enn for mennesker, og den terapeutiske dosen tilsvarer den laveste letale dosen i rotter og hunder. Doserelaterte reduksjoner i antall leukocytter og trombocytter synes å være sensitive indikatorer for toksisitet. Ulike neoplasmer, inklusive brystkreft, keratoakantom i huden og basalcellekreft ble sett i sekssyklusstudien på rotter, mens ingen tumorer eller preneoplastiske forandringer ble sett i studiene på hunder. Rotter ser ut til å være spesielt følsomme for onkogene effekter av TMZ, med forekomst av første tumor tre måneder etter den første dosen. Denne latensperioden er svært kort, selv for en alkylerende forbindelse.

Resultater fra Ames/Salmonella-test og undersøkelse av kromosomavvik i lymfocytter fra humant perifert blod lymfocytt (HPBL) viste en positiv mutagen effekt.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Kapselinnhold

Laktose, vannfri

Natriumstivelseglykolat (type A)

Silika, kolloidal vannfri

Vinsyre

Stearinsyre

Kapselskall

Gelatin

Titandioksid (E 171)

Kapseltrykk

Skjellakk

Propylenglykol

Rødt jernoksid (E 172)

Gult jernoksid (E 172)

Titandioksid (E 171)

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

3 år.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved høyst 30 °C.

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

Hold flasken tett lukket.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Gyldenbrun glassflaske med barnesikret lukking i hvit polypropylen og polypropylen forsegling som inneholder 5 eller 20 kapsler.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Kapslene skal ikke åpnes. Unngå å få innholdet på hud eller slimhinner dersom kapslene skades. Vask det affiserte området umiddelbart med såpe og vann dersom slik kontakt skulle finne sted.

Oppbevar kapslene utilgjengelig for barn, fortrinnsvis i et låst skap. Utilsiktet svelging kan være dødelig for barn.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

medac

Gesellschaft für klinische Spezialpräparate mbH Theaterstr. 6

22880 Wedel Tyskland

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/09/605/005

EU/1/09/605/006

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 25 januar 2010

Dato for siste fornyelse: 18 juli 2014

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Temomedac 140 mg harde kapsler

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver harde kapsel inneholder 140 mg temozolomid.

Hjelpestoff med kjent effekt:

Hver hard kapsel inneholder 117 mg laktose, vannfri.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Hard kapsel (kapsel).

De harde kapslene (lengde ca. 22 mm) har en hvit, ugjennomsiktig hoveddel og topp. Toppen er merket med to striper i blått blekk og hoveddelen er merket med ”T 140 mg” i blått blekk.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Temomedac er indisert til behandling av:

voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme samtidig med strålebehandling (RT) og som påfølgende monoterapibehandling.

barn fra og med tre år, ungdom og voksne pasienter med maligne gliomer, slik som glioblastoma multiforme eller anaplastisk astrocytom som har residiv eller progresjon etter standardbehandling.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Temomedac skal kun forskrives av leger med erfaring i onkologisk behandling av hjernetumorer.

Antiemetisk terapi kan gis (se pkt. 4.4).

Dosering

Voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Temomedac administreres i kombinasjon med fokal strålebehandling (samtidig fase) etterfulgt av opptil 6 sykluser med temozolomid (TMZ) som monoterapi (monoterapifase).

Samtidig fase

TMZ gis oralt i en dose på 75 mg/m2 daglig i 42 dager samtidig med fokal strålebehandling (60 Gy gitt som 30 fraksjoner). Dosereduksjoner skal ikke foretas, men utsatt eller avsluttet administrering av TMZ vil avgjøres ukentlig i henhold til hematologiske og ikke-hematologiske toksisitetskriterier. TMZ-dosen kan fortsettes gjennom den 42 dager lange samtidig fasen og (opp til 49 dager) dersom følgende kriterier er oppfylt:

antall nøytrofile granulocytter er ≥ 1,5 x 109/l

antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l

Common Toxicity Criteria (CTC) ikke-hematologisk toksisitet ≤ grad 1 (unntatt alopesi kvalme og oppkast).

En fullstendig blodtelling skal utføres ukentlig i løpet av behandlingstiden. Administrering av TMZ skal avbrytes eller avsluttes i løpet av den samtidige fasen i henhold til hematologiske og ikke- hematologiske toksisitetskriterier som beskrevet i tabell 1.

Tabell 1. Opphold eller avslutning av TMZ-dosering ved samtidig temozolomid (TMZ)- og strålebehandling

Toksisitet

TMZ oppholda

TMZ avslutning

Antall nøytrofile granulocytter

≥ 0,5 og < 1,5 x 109/l

< 0,5 x 109/l

Antall trombocytter

≥ 10 og < 100 x 109/l

< 10 x 109/l

CTC ikke-hematologisk toksisitet (unntatt alopesi,

CTC Grad 2

CTC Grad 3 eller 4

kvalme, oppkast)

 

 

a:Samtidig behandling med TMZ kan fortsette når følgende kriterier er oppfylt: antall nøytrofile granulocytter

er ≥ 1,5 x 109/l; antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l; CTC ikke-hematologisk toksisitet er ≤ grad 1 (unntatt alopesi, kvalme og oppkast).

Monoterapifase

Fire uker etter avsluttet samtidig fase med TMZ + strålebehandling (RT), gis TMZ i opp til 6 sykluser som monoterapibehandling. Dose i syklus 1 (monoterapi) er 150 mg/m2 en gang daglig i 5 dager etterfulgt av 23 dager uten behandling. Når syklus 2 starter, økes dosen til 200 mg/m2 hvis CTC ikke-hematologisk toksisitet for syklus 1 er ≤ grad 2 (unntatt alopesi, kvalme og oppkast), antall nøytrofile granulocytter er ≥ 1,5 x 109/l og antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l. Hvis dosen ikke ble økt i syklus 2, skal dosen heller ikke økes i de etterfølgende syklusene. Hvis dosen økes, skal den holdes på 200 mg/m2 pr. dag de første 5 dagene av hver påfølgende syklus hvis ikke toksisitet inntreffer. Dosereduksjoner og avslutning av behandling i løpet av monoterapifasen skal gjøres i henhold til tabell 2 og 3.

I løpet av behandlingen skal en fullstendig blodtelling utføres på dag 22 (21 dager etter den første dosen av TMZ). Dosen skal reduseres eller behandling skal avsluttes i henhold til tabell 3.

Tabell 2. TMZ dosenivå for monoterapibehandling

Dosenivå

TMZ dose

Kommentar

 

(mg/m2/dag)

 

–1

Reduksjon for tidligere toksisitet

Dose i løpet av syklus 1

Dose i løpet av syklus 2 - 6 uten toksisitet

Tabell 3. Reduksjon eller avslutning av TMZ-dose under monoterapibehandling

Toksisitet

Redusere TMZ

Avslutte TMZ

 

med ett dosenivåa

 

Antall nøytrofile granulocytter

< 1,0 x 109/l

Se fotnote b

Antall trombocytter

< 50 x 109/l

Se fotnote b

CTC ikke-hematologisk toksisitet (unntatt alopesi,

CTC Grad 3

CTC Grad 4b

kvalme, oppkast)

 

 

a:TMZ dosenivåer er oppført i tabell 2.

b:TMZ skal avsluttes hvis:

dosenivå -1 (100 mg/m2) fortsatt resulterer i uakseptabel toksisitet.

den samme grad 3 ikke-hematologiske toksisiteten (unntatt alopesi, kvalme, oppkast) dukker opp igjen etter dosereduksjon.

Voksne pasienter og barn i alderen 3 år eller eldre med residiverende eller progressive maligne tumorer

En behandlingssyklus varer i 28 dager. Pasienter som tidligere ikke har blitt behandlet med kjemoterapi, gis TMZ oralt i en dose på 200 mg/m2 én gang daglig de første 5 dagene etterfulgt av

23 kapselfrie dager (totalt 28 dager). For pasienter som tidligere er behandlet med kjemoterapi, er startdosen 150 mg/m2 én gang daglig som deretter økes i den andre syklusen til 200 mg/m2 én gang daglig i 5 dager hvis hematologisk toksisitet ikke foreligger (se pkt. 4.4).

Spesielle populasjoner

Pediatrisk populasjon

TMZ skal kun brukes ved residiverende eller progressive maligne tumorer hos barn som er 3 år eller eldre. Erfaring hos disse barna er svært begrenset (se pkt. 4.4 og 5.1). Sikkerhet og effekt av TMZ hos barn under 3 år har ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data.

Pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon

Farmakokinetikken til TMZ var sammenlignbar hos pasienter med normal leverfunksjon og pasienter med lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Ingen data er tilgjengelige ved administrering av TMZ til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (Childs klasse III) eller med nedsatt nyrefunksjon. Basert på de farmakokinetiske egenskapene til TMZ er det usannsynlig at dosereduksjoner er nødvendig hos pasienter med alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Forsiktighet bør likevel utvises når TMZ gis til disse pasientene.

Eldre pasienter

Basert på farmakokinetiske analyser hos pasienter i alderen 19 - 78 år, påvirkes ikke clearance av TMZ av alder. Eldre pasienter (> 70 år) ser imidlertid ut til å ha økt risiko for nøytropeni og trombocytopeni (se pkt. 4.4).

Administrasjonsmåte

Temomedac harde kapsler skal gis på fastende mage.

Kapslene må ikke åpnes eller tygges, men må svelges hele med et glass vann.

Dersom oppkast oppstår etter at dosen er gitt, skal det ikke gis en ny dose denne dagen.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Overfølsomhet overfor dakarbazin (DTIC).

Alvorlig myelosuppresjon (se pkt. 4.4).

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Opportunistiske infeksjoner og reaktivering av infeksjoner

Det er observert opportunistiske infeksjoner (som Pneumocystis jirovecii pneumoni) og reaktivering av infeksjoner (som HBV, CMV) under behandling med TMZ (se pkt. 4.8).

Pneumocystis jirovecii pneumoni

Pasienter som fikk TMZ samtidig med strålebehandling i en pilotstudie ved det forlengede 42 dagers programmet, viste seg å være i spesiell fare for å utvikle Pneumocystis jirovecii pneumoni (PCP). Profylakse mot PCP er derfor nødvendig for alle pasienter som får samtidig TMZ- og strålebehandling i 42 dager (maksimalt 49 dager) uavhengig av antall lymfocytter. Pasienter som får lymfopeni skal fortsette med profylakse til graden av lymfopeni er ≤ 1.

Det kan være høyere forekomst av PCP når TMZ gis over et lengre doseringsregime. Alle pasienter som får TMZ, spesielt pasienter som får steroider, skal likevel kontrolleres nøye med hensyn på utvikling av PCP uavhengig av regimet. Tilfeller av respirasjonssvikt med dødelig utgang er blitt rapportert hos pasienter som bruker TMZ, spesielt i kombinasjon med deksametason eller andre steroider.

HBV

Det er rapportert at hepatitt forårsaket av reaktivering av hepatitt B virus (HBV) i noen tilfeller har resultert i dødsfall. Før behandling kan startes hos pasienter med positiv hepatitt B serologi (inkludert de med aktiv sykdom), skal en spesialist i leversykdommer konsulteres. Pasientene skal overvåkes og håndteres hensiktsmessig under behandling.

Herpetisk meningoencefalitt

Herpetisk meningoencefalitt (inkludert fatale tilfeller) har blitt observert etter markedsføring hos pasienter som får temozolomid (TMZ) i kombinasjon med strålebehandling, inkludert tilfeller av samtidig administrerte sterioder.

Levertoksisitet

Leverskade inkludert dødelig leversvikt, er blitt rapportert hos pasienter behandlet med temozolomid (se pkt. 4.8). Leverfunksjonstester bør utføres før behandlingen startes. Dersom testen ikke er normal, bør legen vurdere nytte/risiko, inkludert risikoen for dødelig leversvikt, før oppstart med temozolomid. For pasienter som behandles i en 42-dagers syklus skal leverfunksjonstester gjentas midtveis i syklusen. Leverfunksjonstester bør utføres etter hver behandlingssyklus for alle pasienter. For pasienter med signifikant unormal leverfunksjon, skal legen vurdere nytte/risiko av å fortsette behandlingen. Levertoksisitet kan oppstå flere uker eller mer etter siste behandling med temozolomid.

Maligniteter

Svært sjeldne tilfeller av myelodysplastisk syndrom og sekundære maligniteter, inkludert myeloisk leukemi er også blitt observert (se pkt. 4.8).

Antiemetisk terapi

Kvalme og oppkast er svært vanlig ved behandling med TMZ.

Antiemetisk terapi kan gis før eller rett etter administrasjon av TMZ.

Voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Antiemetisk profylakse anbefales før startdosen av samtidig behandling og anbefales sterkt i løpet av monoterapifasen.

Pasienter med residiverende eller progressive maligne gliomer

Pasienter som har kastet opp mye (grad 3 eller 4) i tidligere behandlingssykluser, kan trenge antiemetisk terapi.

Laboratorieparametre

Pasienter som behandles med TMZ kan oppleve myelosuppresjon, inkludert forlenget pancytopeni, som kan resultere i aplastisk anemi som i enkelte tilfeller har hatt dødelig utgang. I enkelte tilfeller har samtidig eksponering for legemidler som er forbundet med aplastisk anemi, inkludert karbamazepin, fenytoin og sulfametoksazol/trimetoprim, vanskeliggjort vurderingen. Før dosering må de følgende laboratorieparametre oppfylles: antall nøytrofile granulocytter ≥ 1,5 x 109/l og antall

trombocytter ≥ 100 x 109/l. En fullstendig blodtelling skal utføres på dag 22 (21 dager etter første dose) eller innen 48 timer fra denne dag, og deretter hver uke, inntil antall nøytrofile granulocytter er > 1,5 x 109/l og antall trombocytter > 100 x 109/l. Dersom antall nøytrofile granulocytter faller

til < 1,0 x 109/l eller dersom antall trombocytter er < 50 x 109/l i en syklus, skal dosen reduseres med ett dosenivå i neste syklus. Dosenivåene er 100 mg/m2, 150 mg/m2 og 200 mg/m2. Den laveste anbefalte dosen er 100 mg/m2.

Pediatrisk populasjon

Det finnes ingen kliniske erfaringer fra behandling med TMZ hos barn i alderen 3 år eller yngre. Erfaringer fra behandling av eldre barn og tenåringer er veldig begrenset (se pkt. 4.2 og 5.1).

Eldre pasienter (> 70 år)

Eldre pasienter synes å ha en høyere risiko for nøytropeni og trombocytopeni sammenlignet med yngre pasienter. Særlig forsiktighet må derfor utvises ved administrasjon av TMZ til eldre pasienter.

Menn

Menn som behandles med TMZ rådes til å ikke gjøre en kvinne gravid under og i de første

6 månedene etter behandlingen, og bør gis råd om kryokonservering av spermier før behandlingen starter.

Laktose

Dette legemidlet inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer som galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapplactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke bruke dette legemidlet.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Samtidig administrasjon av TMZ med ranitidin i en separat fase-I studie medførte ingen forandringer i absorpsjonsgraden av temozolomid eller eksponeringen av den aktive metabolitten monometyl triazenoimidazol karboksamid (MTIC).

Administrering av TMZ sammen med mat reduserte Cmax med 33 % og reduserte arealet under kurven (AUC) med 9 %. Fordi det ikke kan utelukkes at endringen i Cmax er klinisk signifikant, skal TMZ gis uten mat.

Basert på en populasjonskinetisk analyse sett i fase-II studier, endret ikke samtidig administrasjon av deksametason, proklorperazin, fenytoin, karbamazepin, odansetron, H2- reseptor antagonister eller fenobarbital clearance av TMZ. Samtidig administrasjon av valproinsyre var assosiert med en liten, men statistisk signifikant reduksjon i clearance av TMZ.

Ingen studier er utført for å undersøke effekten av TMZ på metabolismen eller på elimineringen av andre legemidler. Siden TMZ ikke gjennomgår noen metabolisme i leveren og har en lav proteinbinding, er det imidlertid usannsynlig at den påvirker farmakokinetikken til andre legemidler (se pkt. 5.2).

Bruk av TMZ i kombinasjon med andre myelosuppressive midler kan øke risikoen for benmargssuppresjon.

Pediatrisk populasjon

Interaksjonsstudier har kun blitt utført hos voksne.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det foreligger ingen studier hos gravide kvinner. I prekliniske studier på rotter og kaniner gitt

150 mg/m2 TMZ ble det vist teratogenitet og/eller føtal toksisitet (se pkt. 5.3). Temomedac skal derfor normalt ikke administreres til gravide kvinner. Dersom det må tas stilling til bruk under graviditet, bør pasienten kjenne til den potensielle risikoen for fosteret.

Amming

Det er ukjent om TMZ går over i morsmelk hos mennesker. Amming må derfor avbrytes under behandling med TMZ.

Kvinner i fertil alder

Kvinner i fertil alder bør anbefales å bruke sikker prevensjon for å unngå graviditet under behandling med TMZ.

Mannlig fertilitet

TMZ kan ha gentoksiske effekter. Menn som behandles med TMZ rådes derfor til å ikke gjøre en kvinne gravid under og i de første 6 månedene etter behandlingen. På grunn av risiko for irreversibel infertilitet bør menn som skal behandles med TMZ også gis råd om kryokonservering av spermier før behandlingen starter.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

TMZ har en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner på grunn av fatigue og søvnighet (se pkt. 4.8).

4.8 Bivirkninger

Erfaring fra kliniske studier

Hos pasienter behandlet med TMZ, brukt enten i kombinasjon med RT eller som monoterapi etter RT ved nydiagnostisert glioblastoma multiforme, eller som monoterapi hos pasienter med residiverende eller progressive gliomer, var de rapporterte, svært vanlige bivirkningene tilsvarende: kvalme, oppkast, forstoppelse, anoreksi, hodepine og fatigue. Kramper ble svært vanlig rapportert hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme som fikk monoterapi. Utslett ble svært vanlig rapportert hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme behandlet med TMZ samtidig med RT og også som monoterapi, og vanlig rapporter hos pasienter med residiverende gliomer. De fleste hematologiske bivirkningene ble vanlig rapportert eller svært vanlig rapportert for begge indikasjonene (tabell 4 og 5). Frekvensen av grad 3 - 4 laboratoriefunn er presentert etter hver tabell.

I tabellene under er alle bivirkninger angitt etter organklassesystem og frekvens. Frekvensgrupperingene defineres ved hjelp av følgende konvensjon: svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000). Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Tabell 4 viser bivirkninger sett hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme i løpet av den samtidige fasen og monoterapifasen av behandlingen.

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Infeksiøse og parasittære sykdommer

 

Vanlige:

Infeksjon, herpes simplex,

Infeksjon, oral candidiasis

 

sårinfeksjon, faryngitt, oral

 

 

candidiasis

 

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Herpes simplex, herpes zoster,

 

 

influensalignende symptomer

 

 

 

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

 

 

Vanlige:

Nøytropeni, trombocytopeni,

Febril nøytropeni,

 

lymfopeni, leukopeni

trombocytopeni, anemi, leukopeni

 

 

 

Mindre vanlige:

Febril nøytropeni, anemi

Lymfopeni, petekkier

 

 

 

Endokrine sykdommer

 

 

 

 

 

Mindre vanlige:

Cushingoid

Cushingoid

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

 

 

 

 

Svært vanlige:

Anoreksi

Anoreksi

 

 

 

Vanlige:

Hyperglykemi, vekttap

Vekttap

Mindre vanlige:

Hypokalemi, forhøyet alkalisk

Hyperglykemi, vektøkning

 

fosfatase, vektøkning

 

Psykiatriske lidelser

 

 

 

 

 

Vanlige:

Angst, emosjonell labilitet,

Angst, depresjon, emosjonell

 

søvnløshet

labilitet, søvnløshet

 

 

 

Mindre vanlige:

Agitasjon, apati,

Hallusinasjon, amnesi

 

adferdsforstyrrelse, depresjon,

 

 

hallusinasjon

 

 

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

 

Svært vanlige:

Hodepine

Kramper, hodepine

 

 

 

Vanlige:

Kramper, nedsatt bevissthet,

Hemiparese, afasi, svekket

 

søvnighet, afasi, svekket balanse,

balanse, søvnighet, forvirring,

 

svimmelhet, forvirring, svekket

svimmelhet, svekket hukommelse,

 

hukommelse, svekket

svekket konsentrasjon, dysfasi,

 

konsentrasjon, nevropati,

nevrologisk forstyrrelse (NOS),

 

parestesi, taleforstyrrelse, tremor

nevropati, perifer nevropati,

 

 

parestesi, taleforstyrrelse, tremor

 

 

 

Mindre vanlige:

Status epilepticus,

Hemiplegi, ataksi, unormal

 

ekstrapyramidale symptomer,

koordinasjon, unormal gange,

 

hemiparese, ataksi, svekket

hyperestesi, sanseforstyrrelse

 

kognisjon, dysfasi, unormal

 

 

gange, hyperestesi, hypoestesi,

 

 

nevrologisk forstyrrelse (NOS),

 

 

perifer nevropati

 

 

 

 

Øyesykdommer

 

 

Vanlige:

Tåkesyn

Synsfeltforstyrrelse, tåkesyn,

 

 

diplopi

 

 

 

Mindre vanlige:

Hemianopi, redusert synsskarphet,

Redusert synsskarphet,

 

synsforstyrrelse,

øyesmerter, tørre øyne

 

synsfeltforstyrrelse, øyesmerte

 

 

 

 

Sykdommer i øre og labyrint

 

 

 

 

Vanlige:

Svekket hørsel

Svekket hørsel, tinnitus

 

 

 

 

 

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Mindre vanlige:

Otitis media, tinnitus, hyperakusi,

Døvhet, vertigo, øreverk

 

øreverk

 

 

 

 

Hjertesykdommer

 

 

 

 

 

Mindre vanlige:

Palpitasjon

 

Karsykdommer

 

 

 

 

 

Vanlige:

Blødning, ødem, leggødem

Blødning, dyp venetrombose,

 

 

leggødem

 

 

 

Mindre vanlige:

Cerebral blødning, hypertensjon

Lungeembolisme, ødem, perifert

 

 

ødem

 

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

Vanlige:

Dyspné, hoste

Dyspné, hoste

 

 

 

Mindre vanlige:

Pneumoni, øvre luftveisinfeksjon,

Pneumoni, sinusitt, øvre

 

nesetetthet

luftveisinfeksjon, bronkitt

 

 

 

Gastrointestinale sykdommer

 

Svært vanlige:

Forstoppelse, kvalme, oppkast

Forstoppelse, kvalme, oppkast

Vanlige:

Stomatitt, diaré, buksmerter,

Stomatitt, diaré, dyspepsi, dysfagi,

 

dyspepsi, dysfagi

munntørrhet

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Flatulens, fekal inkontinens,

 

 

gastrointestinalforstyrrelse (NOS),

 

 

gastroenteritt, hemorroider

 

 

 

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

 

Svært vanlige:

Utslett, alopesi

Utslett, alopesi

Vanlige:

Dermatitt, tørr hud, erytem,

Tørr hud, pruritus

 

pruritus

 

Mindre vanlige:

Hudavflassing,

Erytem, unormal pigmentering,

 

fotosensitivitetsreaksjon, unormal

økt svette

 

pigmentering

 

 

 

 

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

 

 

 

Vanlige:

Muskelsvakhet, artralgi

Muskelsvakhet, artralgi, smerter i

 

 

muskelskjelett, myalgi

 

 

 

Mindre vanlige:

Myopati, ryggsmerter, smerter i

Myopati, ryggsmerter

 

muskelskjelett, myalgi

 

 

 

 

Sykdommer i nyre og urinveier

 

 

 

 

Vanlige:

Urineringsfrekvens,

Urininkontinens

 

urininkontinens

 

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Dysuri

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

 

Mindre vanlige:

Impotens

Vaginalblødning, menoragi,

 

 

amenoré, vaginitt, brystsmerter

 

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

 

Svært vanlig:

Fatigue

Fatigue

Vanlige:

Allergisk reaksjon, feber,

Allergisk reaksjon, feber,

 

stråleskade, ansiktsødem, smerter,

stråleskade, smerter,

 

smaksforandring

smaksforandring

 

 

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Mindre vanlige:

Asteni, rødme, hetetokter,

Asteni, ansiktsødem, smerter,

 

forverret sykdomstilstand, stivhet,

forverret sykdomstilstand, stivhet,

 

misfarget tunge, parosmi, tørste

tannsykdom

Undersøkelser

 

 

 

 

 

Vanlige:

Forhøyet ALAT

Forhøyet ALAT

 

 

 

Mindre vanlige:

Forhøyede leverenzymer, forhøyet

 

 

gamma GT, forhøyet ASAT

 

*En pasient som var randomisert til bare RT-gruppen, fikk TMZ + RT.

Laboratorieresultater

Myelosuppresjon (nøytropeni og trombocytopeni), som er kjent som en dosebegrensende toksisk faktor for de fleste cytotoksiske midler (inkludert TMZ), er blitt observert. Når unormale laboratorieverdier og bivirkninger ble kombinert på tvers av samtidig- og monoterapi behandlingsfaser, ble grad 3 eller grad 4 nøytrofile avvik inkludert nøytropene hendelser observert hos 8 % av pasientene. Grad 3 eller grad 4 trombocytt avvik, inkludert trombocytopeni hendelser ble observert hos 14 % av pasientene som fikk TMZ.

Residiverende eller progressive maligne gliomer

I kliniske studier var de mest frekvente behandlingsrelaterte bivirkningene gastrointestinale forstyrrelser, spesielt kvalme (43 %) og oppkast (36 %). Disse bivirkningene var vanligvis av

grad 1 eller 2 (0 - 5 oppkastepisoder i løpet av 24 timer) og viste enten spontan tilbakegang eller kunne behandles med standard antiemetisk terapi. Forekomsten av alvorlig kvalme og oppkast var 4 %.

Tabell 5 viser bivirkninger rapportert i kliniske studier for residiverende eller progressive maligne gliomer og etter markedsføring av TMZ.

Tabell 5. Bivirkninger hos pasienter med residiverende eller progressive maligne tumorer

Infeksiøse og parasittære sykdommer

Sjeldne:

Opportunistiske infeksjoner, inklusive PCP

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

Svært vanlige:

Nøytropeni eller lymfopeni (grad 3 - 4), trombocytopeni

 

(grad 3 - 4)

Mindre vanlige:

Pancytopeni, anemi (grad 3 - 4), leukopeni

Stoffskifte- og ernæringsbetingede

sykdommer

Svært vanlige:

Anoreksi

Vanlige:

Vektreduksjon

Nevrologiske sykdommer

 

Svært vanlige:

Hodepine

Vanlige:

Søvnighet, svimmelhet, parestesi

Sykdommer i respirasjonsorganer,

thorax og mediastinum

Vanlige:

Dyspné

Gastrointestinale sykdommer

 

Svært vanlige:

Oppkast, kvalme, forstoppelse

Vanlige:

Diaré, abdominale smerter, dyspepsi

Hud- og underhudssykdommer

 

Vanlige:

Utslett, kløe, alopesi

Svært sjeldne:

Erythema multiforme, erythroderma, urtikaria, eksantem

 

Tabell 5. Bivirkninger hos pasienter med residiverende eller progressive maligne tumorer

Generelle lidelser og reksjoner på administrasjonsstedet

Svært vanlige:

Fatigue

Vanlige:

Feber, asteni, stivhet, sykdomsfølelse, smerter,

 

smaksforstyrrelser

Svært sjeldne:

Allergiske reaksjoner inklusive anafylaksi, angioødem

Laboratorieverdier

Grad 3 eller 4 trombocytopeni og nøytropeni inntraff hos henholdsvis 19 % og 17 % av pasientene behandlet for maligne gliomer. Dette førte til sykehusinnleggelse og/eller seponering av TMZ hos henholdsvis 8 % og 4 % av pasientene. Myelosuppresjon var forutsigbar (vanligvis i løpet av de første syklusene, med nadir mellom dag 21 og dag 28), og med rask bedring, vanligvis innen 1 - 2 uker. Ingen tegn på kumulativ benmargssuppresjon ble observert. Trombocytopeni kan øke risikoen for blødning, og nøytropeni eller leukopeni kan øke risikoen for infeksjon.

Kjønn

I en farmakokinetisk populasjonsanalyse av utførte kliniske studier var nadir nøytrofile granulocytter tilgjengelig hos 101 kvinnelige og 169 mannlige pasienter og nadir trombocytter tilgjengelig hos 110 kvinnelige og 174 mannlige pasienter. Det var høyere frekvens av grad 4 nøytropeni

(ANC < 0,5 x 109/l), 12 % mot 5 %, og trombocytopeni (< 20 x 109/l), 9 % mot 3 %, hos henholdsvis kvinner og menn i den første syklusen av behandlingen. I et datasett fra 400 pasienter med residiverende gliomer, forekom grad 4 nøytropeni hos 8 % av kvinnene mot 4 % av de mannlige pasientene og grad 4 trombocytopeni hos 8 % av kvinnene mot 3 % av de mannlige pasientene, i den første syklusen av behandlingen. I en studie med 288 pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme forekom grad 4 nøytropeni hos 3 % av kvinnene mot 0 % av de mannlige pasientene og grad 4 trombocytopeni hos 1 % av kvinnene mot 0 % av de mannlige pasientene, i den første syklusen av behandlingen.

Pediatrisk populasjon

Peroral TMZ er studert hos barn (i alderen 3 - 18 år) med residiverende hjernestamme gliom eller residiverende høygradig astrocytom der TMZ er administrert daglig i 5 dager hver 28. dag. Til tross for begrenset mengde data, er toleranse overfor TMZ hos barn forventet å være tilsvarende som hos voksne. Sikkerhet av TMZ hos barn i alderen 3 år eller yngre har ikke blitt fastslått.

Erfaring etter markedsføring

I tillegg er følgende alvorlige bivirkninger blitt identifisert under eksponering etter markedsføring:

Tabell 6. Oppsummering av bivirkninger rapportert med temozolomid etter markedsføring

Infeksiøse og parasittære sykdommer*

Mindre vanlige:

Cytomegalovirus infeksjon, reaktivert infeksjon som

 

cytomegalovirus, hepatitt B virus, herpetisk

 

meningoencefalitt

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

 

Svært sjeldne:

Forlenget pancytopeni, aplastisk anemi

Godartede, ondartede og uspesifiserte svulster (inkludert cyster og polypper)

 

 

Svært sjeldne:

Myelodysplastisk syndrom (MDS), sekundære

 

maligniteter, inkludert myeloid leukemi

Endokrine sykdommer*

 

 

 

 

Tabell 6. Oppsummering av bivirkninger rapportert med temozolomid etter markedsføring

Mindre vanlige:

Diabetes insipidus

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

 

Svært sjeldne:

Interstitiell pneumonitt/pneumonitt, pulmonal fibrose,

 

respirasjonssvikt

Sykdommer i lever og galleveier*

 

Vanlige:

Forhøyede leverenzymer

 

 

Mindre vanlige:

Hyperbilirubinemi, kolestase, hepatitt, leverskade,

 

leversvikt

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

Svært sjeldne:

Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons

 

syndrom

Inkludert tilfeller med dødelig utfall

 

* Frekvenser estimert basert på relevante kliniske studier

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Doser på 500, 750, 1000 og 1250 mg/m2 (total dose per syklus på 5 dager) har vært undersøkt klinisk hos pasienter. Dosebegrensende toksisitet var hematologisk og ble rapportert ved alle doser, men er antatt å være mer alvorlig ved høyere doser. En overdose på 10 000 mg (total dose i en enkelt syklus på 5 dager) ble tatt av en pasient og de rapporterte uønskede medisinske hendelsene var pancytopeni, pyreksi, multiorgansvikt og død. Det finnes rapporter på pasienter som har tatt den anbefalte dosen i mer enn 5 dager (opptil 64 dager). De rapporterte uønskede medisinske hendelsene inkluderer beinmargssuppresjon med eller uten infeksjon, i noen tilfeller alvorlig og vedvarende og resulterende i død. I tilfelle av en overdose, er en hematologisk undersøkelse nødvendig. Understøttende behandling skal gis dersom nødvendig.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antineoplastiske midler - Andre alkyleringsmidler, ATC-kode: L01A X 03

Virkningsmekanisme

Temozolomid er et triazen som gjennomgår en rask kjemisk omdannelse ved fysiologisk pH til den aktive komponenten monometyltriazenoimidazolkarboksamid (MTIC). Cytotoksisiteten av MTIC mener man primært avhenger av en alkylering av O6 posisjonen på guanin, og ytterligere alkylering av N7 posisjonen. Cytotoksiske lesjoner som deretter utvikles mener man involverer abnormal reparasjon av metyl-adduktet.

Klinisk effekt og sikkerhet

Nydiagnostisert glioblastoma multiforme

573 pasienter ble randomisert til å motta enten TMZ + strålebehandling (n=287) eller RT alene

(n=286). Pasientene i TMZ + RT gruppen fikk samtidig TMZ (75 mg/m2) én gang daglig, hvor behandlingen varte fra første dag med RT til siste dag med RT, 42 dager (maksimum 49 dager). Dette ble etterfulgt av monoterapi med TMZ (150 - 200 mg/m2) på dagene 1 - 5 for hver 28 dagers syklus opp til 6 sykluser, og startet 4 uker etter avsluttet RT. Pasienter i kontrollgruppen fikk bare RT. Pneumocystis jirovecii pneumoni (PCP) profylakse var nødvendig i løpet av RT og kombinert TMZ behandling.

TMZ ble administrert som ”salvage” behandling i oppfølgingsfasen for 161 pasienter av de 282 (57 %) i RT alene-gruppen, og 62 pasienter av 277 (22 %) i TMZ + RT-gruppen.

Risikoforholdet (HR) for total overlevelse var 1,59 (95 % KI for HR = 1,33 - 1,91) med log-rank p < 0,0001 i favør av TMZ-gruppen. Beregnet sannsynlighet for å overleve 2 år eller mer

(26 % vs 10 %) er høyere for RT + TMZ-gruppen. Tillegg av samtidig administrasjon av TMZ til stråling, etterfulgt av TMZ som monoterapi i behandling av pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme, ga en statistisk signifikant forbedret total overlevelse sammenlignet med strålebehandling alene (figur 1).

Figur 1 Kaplan-Meier kurver for total overlevelse (intent-to-treat populasjon)

Resultatene fra studien samsvarte ikke i undergruppen av pasienter med en dårlig allmenntilstand (Performance Status (PS) = 2, n = 70), hvor total overlevelse og tid fram til progresjon var tilsvarende i begge armene. En uakseptabel risiko er likevel ikke tilstede i denne pasientgruppen.

Residiverende eller progressive maligne gliomer

Data for klinisk effekt hos pasienter med glioblastoma multiforme (Karnofskys performance status [KPS] ≥ 70) med progressiv eller residiverende sykdom etter kirurgi og strålebehandling er basert på to kliniske studier med peroral TMZ. En av disse var en ikke-sammelignende studie med 138 pasienter (29 % hadde tidligere mottatt kjemoterapi) og den andre var en randomisert, kontrollert studie med TMZ og prokarbazin med totalt 225 pasienter (67 % hadde tidligere fått behandling med nitrosureabasert kjemoterapi). I begge studiene var det primære endepunkt progresjonsfri overlevelse (PFS), som ble bestemt ved hjelp av magnettomografi (MRI) eller nevrologisk forverring. I den ikke- sammenlignende studien var PFS ved 6 måneder 19 %, mediantiden for progresjonsfri overlevelse var 2,1 måneder og mediantiden for generell overlevelse var 5,4 måneder. Den objektive responsraten basert på magnettomografi var 8 %.

I den randomiserte studien var PFS ved 6 måneder signifikant høyere for TMZ sammenlignet med prokarbazin (21 % resp. 8 %, chi-square p=0,008) med en mediantid for PFS på henholdsvis 2,89 og 1,88 måneder (log-rank p=0,0063). Mediantiden for overlevelse var 7,34 for TMZ og 5,66 måneder for prokarbazin (log rank p=0,33). Etter 6 måneder var andelen overlevende pasienter signifikant høyere i TMZ-armen (60 %) sammenlignet med prokarbazinarmen (44 %) (chi-square p=0,019). Hos pasienter som tidligere var behandlet med kjemoterapi, ble det sett en fordel av behandlingen hos de med en KPS på 80 eller bedre.

Data for tiden til forverring av nevrologisk status favoriserte TMZ framfor prokarbazin, likeså tiden til forverring av almenntilstanden (reduksjon til KPS < 70 eller en reduksjon på minst 30 poeng). Mediantiden til progresjon med disse endepunktene var fra 0,7 til 2,1 måneder lengre for TMZ sammenlignet med prokarbazin (log-rank p = < 0,01 til 0,03).

Residiverende anaplastisk astrocytom

I en global, prospektiv, multisenter fase II-studie som evaluerte sikkerhet og effekt av TMZ gitt oralt ved behandling av pasienter med anaplastisk astrocytom ved første residiv, var 6 måneders progresjonsfri overlevelse 46 %. Medianen for progresjonsfri overlevelse var 5,4 måneder. Medianen for generell overlevelse var 14,6 måneder. Responsen, basert på den sentrale utprøvers vurdering var 35 % (13 CR og 43 PR) for ”intent-to-treat” (ITT) populasjonen n=162. Hos 43 pasienter ble stabil sykdom rapportert. Seks måneders symptomfri overlevelse for ITT populasjonen var 44 % med en median for symptomfri overlevelse på 4,6 måneder. Dette tilsvarte resultatene man fikk for progresjonsfri overlevelse. For den selekterte histologiske populasjonen var resultatene for effekt tilsvarende. Å oppnå radiologisk objektiv respons eller å beholde progresjonsfri status var sterkt forbundet med vedvarende eller forbedret livskvalitet.

Pediatrisk populasjon

TMZ gitt peroralt som et daglig regime i 5 dager hver 28. dag er blitt studert hos pediatriske pasienter (i alderen 3 - 18 år) med residiverende hjernestamme gliom eller residiverende høygradig astrocytom. Toleranse overfor TMZ er tilsvarende den for voksne.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

TMZ hydrolyseres spontant ved fysiologisk pH hovedsakelig til de aktive stoffene, 3-metyl-(triazen- 1-yl)imidazol-4-karboksamid (MTIC). MTIC hydrolyseres spontant til 5-amino-imidazol- 4-karboksamid (AIC), et kjent intermediat i biosyntesen av puriner og nukleinsyrer, og til metylhydrazin som antas å være den aktive alkylerende forbindelsen. Cytotoksisiteten av MTIC skyldes antageligvis primært alkylering av DNA, hovedsakelig på O6 og N7posisjonen av guanin. Relativt til AUC for TMZ, er eksponeringen av MTIC og AIC henholdsvis ~ 2,4 % og 23 %. In vivo, var t1/2 for MTIC tilsvarende som for TMZ, 1,8 timer.

Absorpsjon

Etter oral administrering til voksne, absorberes TMZ raskt med toppkonsentrasjoner allerede etter 20 minutter (gjennomsnittsverdier mellom 0,5 til 1,5 time). Etter oral administrasjon av 14C-merket TMZ ble 0,8 % av 14C gjenfunnet i feces etter 7 dager, noe som indikerer fullstendig absorpsjon.

Distribusjon

TMZ har en lav proteinbindingsgrad (10 % til 20 %) og forventes derfor ikke å interagere med stoffer som har høy proteinbindingsgrad.

Positronemisjonstomografi (PET) studier hos mennesker og prekliniske data antyder at TMZ raskt passerer blod-hjerne barrieren og er tilstede i cerebrospinalvæsken (CSF). CSF penetrering ble bekreftet hos én pasient; basert på AUC for TMZ var CSF-eksponeringen ca. 30 % av plasmakonsentrasjonen. Tilsvarende verdier er observert i dyreforsøk.

Eliminasjon

Halveringstid i plasma er ca. 1,8 timer. Elimineringen av 14C foregår hovedsaklig via nyrene. Etter oral administrering gjenfinnes ca. 5 % til 10 % av dosen uforandret i urinen i løpet av 24 timer, og det resterende utskilles som temozolomidsyre, 5-aminoimidazol-4-karboksamid (AIC) eller uidentifiserte polare metabolitter.

Plasmakonsentrasjonene øker på en doserelatert måte. Plasma clearance, distribusjonsvolum og halveringstid er uavhengige av dose.

Spesielle populasjoner

Populasjonsfarmakokinetiske analyser for TMZ viste at TMZ clearance i plasma var uavhengig av alder, nyrefunksjon eller tobakksforbruk. En separat farmakokinetisk studie viste at den farmakokinetiske plasmaprofilen hos pasienter med lett til moderat nedsatt leverfunksjon var sammenlignbar med den som ble observert hos pasienter med normal leverfunksjon.

Selv om barn hadde en større AUC enn voksne, var den maksimalt tolererte dosen (MTD) imidlertid på 1000 mg/m2 per syklus både hos barn og voksne.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Toksisitetsstudier over en, tre eller seks sykluser (en syklus består av 5 dager med behandling og 23 dager uten behandling) ble utført på rotter og hunder. Toksisitet ble primært sett i benmargen, det lymforetikulære systemet, testikler og i det gastrointestinale systemet. Ved høyere doser, som var dødelige for 60 % til 100 % av de undersøkte rottene og hundene, forekom retinadegradering. Med unntak av effektene på reproduksjonsorganet hos hanner og retinadegradering, viste det meste av toksisiteten tegn på reversibilitet. Fordi dosene som medførte retinadegradering var i det letale doseintervallet og ingen sammenlignbare effekter er sett i kliniske studier, anses dette funnet likevel ikke klinisk relevant.

TMZ er en embryotoksisk, teratogen og gentoksisk alkylerende forbindelse. TMZ er mer toksisk for rotter og hunder enn for mennesker, og den terapeutiske dosen tilsvarer den laveste letale dosen i rotter og hunder. Doserelaterte reduksjoner i antall leukocytter og trombocytter synes å være sensitive indikatorer for toksisitet. Ulike neoplasmer, inklusive brystkreft, keratoakantom i huden og basalcellekreft ble sett i sekssyklusstudien på rotter, mens ingen tumorer eller preneoplastiske forandringer ble sett i studiene på hunder. Rotter ser ut til å være spesielt følsomme for onkogene effekter av TMZ, med forekomst av første tumor tre måneder etter den første dosen. Denne latensperioden er svært kort, selv for en alkylerende forbindelse.

Resultater fra Ames/Salmonella-test og undersøkelse av kromosomavvik i lymfocytter fra humant perifert blod lymfocytt (HPBL) viste en positiv mutagen effekt.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Kapselinnhold

Laktose, vannfri

Natriumstivelseglykolat (type A)

Silika, kolloidal vannfri

Vinsyre

Stearinsyre

Kapselskall

Gelatin

Titandioksid (E 171)

Kapseltrykk

Skjellakk

Propylenglykol

Indigokarmin (E 132)

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

3 år.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved høyst 30 °C.

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

Hold flasken tett lukket.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Gyldenbrun glassflaske med barnesikret lukking i hvit polypropylen og polypropylen forsegling som inneholder 5 eller 20 kapsler.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Kapslene skal ikke åpnes. Unngå å få innholdet på hud eller slimhinner dersom kapslene skades. Vask det affiserte området umiddelbart med såpe og vann dersom slik kontakt skulle finne sted.

Oppbevar kapslene utilgjengelig for barn, fortrinnsvis i et låst skap. Utilsiktet svelging kan være dødelig for barn.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

medac

Gesellschaft für klinische Spezialpräparate mbH Theaterstr. 6

22880 Wedel Tyskland

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/09/605/007

EU/1/09/605/008

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 25 januar 2010

Dato for siste fornyelse: 18 juli 2014

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Temomedac 180 mg harde kapsler

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver harde kapsel inneholder 180 mg temozolomid.

Hjelpestoff med kjent effekt:

Hver hard kapsel inneholder 150 mg laktose, vannfri.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Hard kapsel (kapsel).

De harde kapslene (lengde ca. 22 mm) har en hvit, ugjennomsiktig hoveddel og topp. Toppen er merket med to striper i rødt blekk og hoveddelen er merket med ”T 180 mg” i rødt blekk.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Temomedac er indisert til behandling av:

voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme samtidig med strålebehandling (RT) og som påfølgende monoterapibehandling.

barn fra og med tre år, ungdom og voksne pasienter med maligne gliomer, slik som glioblastoma multiforme eller anaplastisk astrocytom som har residiv eller progresjon etter standardbehandling.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Temomedac skal kun forskrives av leger med erfaring i onkologisk behandling av hjernetumorer.

Antiemetisk terapi kan gis (se pkt. 4.4).

Dosering

Voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Temomedac administreres i kombinasjon med fokal strålebehandling (samtidig fase) etterfulgt av opptil 6 sykluser med temozolomid (TMZ) som monoterapi (monoterapifase).

Samtidig fase

TMZ gis oralt i en dose på 75 mg/m2 daglig i 42 dager samtidig med fokal strålebehandling (60 Gy gitt som 30 fraksjoner). Dosereduksjoner skal ikke foretas, men utsatt eller avsluttet administrering av TMZ vil avgjøres ukentlig i henhold til hematologiske og ikke-hematologiske toksisitetskriterier. TMZ-dosen kan fortsettes gjennom den 42 dager lange samtidig fasen og (opp til 49 dager) dersom følgende kriterier er oppfylt:

antall nøytrofile granulocytter er ≥ 1,5 x 109/l

antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l

Common Toxicity Criteria (CTC) ikke-hematologisk toksisitet ≤ grad 1 (unntatt alopesi kvalme og oppkast).

En fullstendig blodtelling skal utføres ukentlig i løpet av behandlingstiden. Administrering av TMZ skal avbrytes eller avsluttes i løpet av den samtidige fasen i henhold til hematologiske og ikke- hematologiske toksisitetskriterier som beskrevet i tabell 1.

Tabell 1. Opphold eller avslutning av TMZ-dosering ved samtidig temozolomid (TMZ)- og strålebehandling

Toksisitet

TMZ oppholda

TMZ avslutning

Antall nøytrofile granulocytter

≥ 0,5 og < 1,5 x 109/l

< 0,5 x 109/l

Antall trombocytter

≥ 10 og < 100 x 109/l

< 10 x 109/l

CTC ikke-hematologisk toksisitet (unntatt alopesi,

CTC Grad 2

CTC Grad 3 eller 4

kvalme, oppkast)

 

 

a:Samtidig behandling med TMZ kan fortsette når følgende kriterier er oppfylt: antall nøytrofile granulocytter

er ≥ 1,5 x 109/l; antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l; CTC ikke-hematologisk toksisitet er ≤ grad 1 (unntatt alopesi, kvalme og oppkast).

Monoterapifase

Fire uker etter avsluttet samtidig fase med TMZ + strålebehandling (RT), gis TMZ i opp til 6 sykluser som monoterapibehandling. Dose i syklus 1 (monoterapi) er 150 mg/m2 en gang daglig i 5 dager etterfulgt av 23 dager uten behandling. Når syklus 2 starter, økes dosen til 200 mg/m2 hvis CTC ikke-hematologisk toksisitet for syklus 1 er ≤ grad 2 (unntatt alopesi, kvalme og oppkast), antall nøytrofile granulocytter er ≥ 1,5 x 109/l og antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l. Hvis dosen ikke ble økt i syklus 2, skal dosen heller ikke økes i de etterfølgende syklusene. Hvis dosen økes, skal den holdes på 200 mg/m2 pr. dag de første 5 dagene av hver påfølgende syklus hvis ikke toksisitet inntreffer. Dosereduksjoner og avslutning av behandling i løpet av monoterapifasen skal gjøres i henhold til tabell 2 og 3.

I løpet av behandlingen skal en fullstendig blodtelling utføres på dag 22 (21 dager etter den første dosen av TMZ). Dosen skal reduseres eller behandling skal avsluttes i henhold til tabell 3.

Tabell 2. TMZ dosenivå for monoterapibehandling

Dosenivå

TMZ dose

Kommentar

 

(mg/m2/dag)

 

–1

Reduksjon for tidligere toksisitet

Dose i løpet av syklus 1

Dose i løpet av syklus 2 - 6 uten toksisitet

Tabell 3. Reduksjon eller avslutning av TMZ-dose under monoterapibehandling

Toksisitet

Redusere TMZ

Avslutte TMZ

 

med ett dosenivåa

 

Antall nøytrofile granulocytter

< 1,0 x 109/l

Se fotnote b

Antall trombocytter

< 50 x 109/l

Se fotnote b

CTC ikke-hematologisk toksisitet (unntatt alopesi,

CTC Grad 3

CTC Grad 4b

kvalme, oppkast)

 

 

a:TMZ dosenivåer er oppført i tabell 2.

b:TMZ skal avsluttes hvis:

dosenivå -1 (100 mg/m2) fortsatt resulterer i uakseptabel toksisitet.

den samme grad 3 ikke-hematologiske toksisiteten (unntatt alopesi, kvalme, oppkast) dukker opp igjen etter dosereduksjon.

Voksne pasienter og barn i alderen 3 år eller eldre med residiverende eller progressive maligne tumorer

En behandlingssyklus varer i 28 dager. Pasienter som tidligere ikke har blitt behandlet med kjemoterapi, gis TMZ oralt i en dose på 200 mg/m2 én gang daglig de første 5 dagene etterfulgt av

23 kapselfrie dager (totalt 28 dager). For pasienter som tidligere er behandlet med kjemoterapi, er startdosen 150 mg/m2 én gang daglig som deretter økes i den andre syklusen til 200 mg/m2 én gang daglig i 5 dager hvis hematologisk toksisitet ikke foreligger (se pkt. 4.4).

Spesielle populasjoner

Pediatrisk populasjon

TMZ skal kun brukes ved residiverende eller progressive maligne tumorer hos barn som er 3 år eller eldre. Erfaring hos disse barna er svært begrenset (se pkt. 4.4 og 5.1). Sikkerhet og effekt av TMZ hos barn under 3 år har ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data.

Pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon

Farmakokinetikken til TMZ var sammenlignbar hos pasienter med normal leverfunksjon og pasienter med lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Ingen data er tilgjengelige ved administrering av TMZ til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (Childs klasse III) eller med nedsatt nyrefunksjon. Basert på de farmakokinetiske egenskapene til TMZ er det usannsynlig at dosereduksjoner er nødvendig hos pasienter med alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Forsiktighet bør likevel utvises når TMZ gis til disse pasientene.

Eldre pasienter

Basert på farmakokinetiske analyser hos pasienter i alderen 19 - 78 år, påvirkes ikke clearance av TMZ av alder. Eldre pasienter (> 70 år) ser imidlertid ut til å ha økt risiko for nøytropeni og trombocytopeni (se pkt. 4.4).

Administrasjonsmåte

Temomedac harde kapsler skal gis på fastende mage.

Kapslene må ikke åpnes eller tygges, men må svelges hele med et glass vann.

Dersom oppkast oppstår etter at dosen er gitt, skal det ikke gis en ny dose denne dagen.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Overfølsomhet overfor dakarbazin (DTIC).

Alvorlig myelosuppresjon (se pkt. 4.4).

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Opportunistiske infeksjoner og reaktivering av infeksjoner

Det er observert opportunistiske infeksjoner (som Pneumocystis jirovecii pneumoni) og reaktivering av infeksjoner (som HBV, CMV) under behandling med TMZ (se pkt. 4.8).

Pneumocystis jirovecii pneumoni

Pasienter som fikk TMZ samtidig med strålebehandling i en pilotstudie ved det forlengede 42 dagers programmet, viste seg å være i spesiell fare for å utvikle Pneumocystis jirovecii pneumoni (PCP). Profylakse mot PCP er derfor nødvendig for alle pasienter som får samtidig TMZ- og strålebehandling i 42 dager (maksimalt 49 dager) uavhengig av antall lymfocytter. Pasienter som får lymfopeni skal fortsette med profylakse til graden av lymfopeni er ≤ 1.

Det kan være høyere forekomst av PCP når TMZ gis over et lengre doseringsregime. Alle pasienter som får TMZ, spesielt pasienter som får steroider, skal likevel kontrolleres nøye med hensyn på utvikling av PCP uavhengig av regimet. Tilfeller av respirasjonssvikt med dødelig utgang er blitt rapportert hos pasienter som bruker TMZ, spesielt i kombinasjon med deksametason eller andre steroider.

HBV

Det er rapportert at hepatitt forårsaket av reaktivering av hepatitt B virus (HBV) i noen tilfeller har resultert i dødsfall. Før behandling kan startes hos pasienter med positiv hepatitt B serologi (inkludert de med aktiv sykdom), skal en spesialist i leversykdommer konsulteres. Pasientene skal overvåkes og håndteres hensiktsmessig under behandling.

Herpetisk meningoencefalitt

Herpetisk meningoencefalitt (inkludert fatale tilfeller) har blitt observert etter markedsføring hos pasienter som får temozolomid (TMZ) i kombinasjon med strålebehandling, inkludert tilfeller av samtidig administrerte sterioder.

Levertoksisitet

Leverskade inkludert dødelig leversvikt, er blitt rapportert hos pasienter behandlet med temozolomid (se pkt. 4.8). Leverfunksjonstester bør utføres før behandlingen startes. Dersom testen ikke er normal, bør legen vurdere nytte/risiko, inkludert risikoen for dødelig leversvikt, før oppstart med temozolomid. For pasienter som behandles i en 42-dagers syklus skal leverfunksjonstester gjentas midtveis i syklusen. Leverfunksjonstester bør utføres etter hver behandlingssyklus for alle pasienter. For pasienter med signifikant unormal leverfunksjon, skal legen vurdere nytte/risiko av å fortsette behandlingen. Levertoksisitet kan oppstå flere uker eller mer etter siste behandling med temozolomid.

Maligniteter

Svært sjeldne tilfeller av myelodysplastisk syndrom og sekundære maligniteter, inkludert myeloisk leukemi er også blitt observert (se pkt. 4.8).

Antiemetisk terapi

Kvalme og oppkast er svært vanlig ved behandling med TMZ.

Antiemetisk terapi kan gis før eller rett etter administrasjon av TMZ.

Voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Antiemetisk profylakse anbefales før startdosen av samtidig behandling og anbefales sterkt i løpet av monoterapifasen.

Pasienter med residiverende eller progressive maligne gliomer

Pasienter som har kastet opp mye (grad 3 eller 4) i tidligere behandlingssykluser, kan trenge antiemetisk terapi.

Laboratorieparametre

Pasienter som behandles med TMZ kan oppleve myelosuppresjon, inkludert forlenget pancytopeni, som kan resultere i aplastisk anemi som i enkelte tilfeller har hatt dødelig utgang. I enkelte tilfeller har samtidig eksponering for legemidler som er forbundet med aplastisk anemi, inkludert karbamazepin, fenytoin og sulfametoksazol/trimetoprim, vanskeliggjort vurderingen. Før dosering må de følgende laboratorieparametre oppfylles: antall nøytrofile granulocytter ≥ 1,5 x 109/l og antall

trombocytter ≥ 100 x 109/l. En fullstendig blodtelling skal utføres på dag 22 (21 dager etter første dose) eller innen 48 timer fra denne dag, og deretter hver uke, inntil antall nøytrofile granulocytter er > 1,5 x 109/l og antall trombocytter > 100 x 109/l. Dersom antall nøytrofile granulocytter faller

til < 1,0 x 109/l eller dersom antall trombocytter er < 50 x 109/l i en syklus, skal dosen reduseres med ett dosenivå i neste syklus. Dosenivåene er 100 mg/m2, 150 mg/m2 og 200 mg/m2. Den laveste anbefalte dosen er 100 mg/m2.

Pediatrisk populasjon

Det finnes ingen kliniske erfaringer fra behandling med TMZ hos barn i alderen 3 år eller yngre. Erfaringer fra behandling av eldre barn og tenåringer er veldig begrenset (se pkt. 4.2 og 5.1).

Eldre pasienter (> 70 år)

Eldre pasienter synes å ha en høyere risiko for nøytropeni og trombocytopeni sammenlignet med yngre pasienter. Særlig forsiktighet må derfor utvises ved administrasjon av TMZ til eldre pasienter.

Menn

Menn som behandles med TMZ rådes til å ikke gjøre en kvinne gravid under og i de første

6 månedene etter behandlingen, og bør gis råd om kryokonservering av spermier før behandlingen starter.

Laktose

Dette legemidlet inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer som galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapplactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke bruke dette legemidlet.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Samtidig administrasjon av TMZ med ranitidin i en separat fase-I studie medførte ingen forandringer i absorpsjonsgraden av temozolomid eller eksponeringen av den aktive metabolitten monometyl triazenoimidazol karboksamid (MTIC).

Administrering av TMZ sammen med mat reduserte Cmax med 33 % og reduserte arealet under kurven (AUC) med 9 %. Fordi det ikke kan utelukkes at endringen i Cmax er klinisk signifikant, skal TMZ gis uten mat.

Basert på en populasjonskinetisk analyse sett i fase-II studier, endret ikke samtidig administrasjon av deksametason, proklorperazin, fenytoin, karbamazepin, odansetron, H2- reseptor antagonister eller fenobarbital clearance av TMZ. Samtidig administrasjon av valproinsyre var assosiert med en liten, men statistisk signifikant reduksjon i clearance av TMZ.

Ingen studier er utført for å undersøke effekten av TMZ på metabolismen eller på elimineringen av andre legemidler. Siden TMZ ikke gjennomgår noen metabolisme i leveren og har en lav proteinbinding, er det imidlertid usannsynlig at den påvirker farmakokinetikken til andre legemidler (se pkt. 5.2).

Bruk av TMZ i kombinasjon med andre myelosuppressive midler kan øke risikoen for benmargssuppresjon.

Pediatrisk populasjon

Interaksjonsstudier har kun blitt utført hos voksne.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det foreligger ingen studier hos gravide kvinner. I prekliniske studier på rotter og kaniner gitt

150 mg/m2 TMZ ble det vist teratogenitet og/eller føtal toksisitet (se pkt. 5.3). Temomedac skal derfor normalt ikke administreres til gravide kvinner. Dersom det må tas stilling til bruk under graviditet, bør pasienten kjenne til den potensielle risikoen for fosteret.

Amming

Det er ukjent om TMZ går over i morsmelk hos mennesker. Amming må derfor avbrytes under behandling med TMZ.

Kvinner i fertil alder

Kvinner i fertil alder bør anbefales å bruke sikker prevensjon for å unngå graviditet under behandling med TMZ.

Mannlig fertilitet

TMZ kan ha gentoksiske effekter. Menn som behandles med TMZ rådes derfor til å ikke gjøre en kvinne gravid under og i de første 6 månedene etter behandlingen. På grunn av risiko for irreversibel infertilitet bør menn som skal behandles med TMZ også gis råd om kryokonservering av spermier før behandlingen starter.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

TMZ har en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner på grunn av fatigue og søvnighet (se pkt. 4.8).

4.8 Bivirkninger

Erfaring fra kliniske studier

Hos pasienter behandlet med TMZ, brukt enten i kombinasjon med RT eller som monoterapi etter RT ved nydiagnostisert glioblastoma multiforme, eller som monoterapi hos pasienter med residiverende eller progressive gliomer, var de rapporterte, svært vanlige bivirkningene tilsvarende: kvalme, oppkast, forstoppelse, anoreksi, hodepine og fatigue. Kramper ble svært vanlig rapportert hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme som fikk monoterapi. Utslett ble svært vanlig rapportert hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme behandlet med TMZ samtidig med RT og også som monoterapi, og vanlig rapporter hos pasienter med residiverende gliomer. De fleste hematologiske bivirkningene ble vanlig rapportert eller svært vanlig rapportert for begge indikasjonene (tabell 4 og 5). Frekvensen av grad 3 - 4 laboratoriefunn er presentert etter hver tabell.

I tabellene under er alle bivirkninger angitt etter organklassesystem og frekvens. Frekvensgrupperingene defineres ved hjelp av følgende konvensjon: svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000). Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Tabell 4 viser bivirkninger sett hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme i løpet av den samtidige fasen og monoterapifasen av behandlingen.

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Infeksiøse og parasittære sykdommer

 

Vanlige:

Infeksjon, herpes simplex,

Infeksjon, oral candidiasis

 

sårinfeksjon, faryngitt, oral

 

 

candidiasis

 

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Herpes simplex, herpes zoster,

 

 

influensalignende symptomer

 

 

 

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

 

 

Vanlige:

Nøytropeni, trombocytopeni,

Febril nøytropeni,

 

lymfopeni, leukopeni

trombocytopeni, anemi, leukopeni

 

 

 

Mindre vanlige:

Febril nøytropeni, anemi

Lymfopeni, petekkier

 

 

 

Endokrine sykdommer

 

 

 

 

 

Mindre vanlige:

Cushingoid

Cushingoid

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

 

 

 

 

Svært vanlige:

Anoreksi

Anoreksi

 

 

 

Vanlige:

Hyperglykemi, vekttap

Vekttap

Mindre vanlige:

Hypokalemi, forhøyet alkalisk

Hyperglykemi, vektøkning

 

fosfatase, vektøkning

 

Psykiatriske lidelser

 

 

 

 

 

Vanlige:

Angst, emosjonell labilitet,

Angst, depresjon, emosjonell

 

søvnløshet

labilitet, søvnløshet

 

 

 

Mindre vanlige:

Agitasjon, apati,

Hallusinasjon, amnesi

 

adferdsforstyrrelse, depresjon,

 

 

hallusinasjon

 

 

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

 

Svært vanlige:

Hodepine

Kramper, hodepine

 

 

 

Vanlige:

Kramper, nedsatt bevissthet,

Hemiparese, afasi, svekket

 

søvnighet, afasi, svekket balanse,

balanse, søvnighet, forvirring,

 

svimmelhet, forvirring, svekket

svimmelhet, svekket hukommelse,

 

hukommelse, svekket

svekket konsentrasjon, dysfasi,

 

konsentrasjon, nevropati,

nevrologisk forstyrrelse (NOS),

 

parestesi, taleforstyrrelse, tremor

nevropati, perifer nevropati,

 

 

parestesi, taleforstyrrelse, tremor

 

 

 

Mindre vanlige:

Status epilepticus,

Hemiplegi, ataksi, unormal

 

ekstrapyramidale symptomer,

koordinasjon, unormal gange,

 

hemiparese, ataksi, svekket

hyperestesi, sanseforstyrrelse

 

kognisjon, dysfasi, unormal

 

 

gange, hyperestesi, hypoestesi,

 

 

nevrologisk forstyrrelse (NOS),

 

 

perifer nevropati

 

 

 

 

Øyesykdommer

 

 

Vanlige:

Tåkesyn

Synsfeltforstyrrelse, tåkesyn,

 

 

diplopi

 

 

 

Mindre vanlige:

Hemianopi, redusert synsskarphet,

Redusert synsskarphet,

 

synsforstyrrelse,

øyesmerter, tørre øyne

 

synsfeltforstyrrelse, øyesmerte

 

 

 

 

Sykdommer i øre og labyrint

 

 

 

 

Vanlige:

Svekket hørsel

Svekket hørsel, tinnitus

 

 

 

 

 

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Mindre vanlige:

Otitis media, tinnitus, hyperakusi,

Døvhet, vertigo, øreverk

 

øreverk

 

 

 

 

Hjertesykdommer

 

 

 

 

 

Mindre vanlige:

Palpitasjon

 

Karsykdommer

 

 

 

 

 

Vanlige:

Blødning, ødem, leggødem

Blødning, dyp venetrombose,

 

 

leggødem

 

 

 

Mindre vanlige:

Cerebral blødning, hypertensjon

Lungeembolisme, ødem, perifert

 

 

ødem

 

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

Vanlige:

Dyspné, hoste

Dyspné, hoste

 

 

 

Mindre vanlige:

Pneumoni, øvre luftveisinfeksjon,

Pneumoni, sinusitt, øvre

 

nesetetthet

luftveisinfeksjon, bronkitt

 

 

 

Gastrointestinale sykdommer

 

Svært vanlige:

Forstoppelse, kvalme, oppkast

Forstoppelse, kvalme, oppkast

Vanlige:

Stomatitt, diaré, buksmerter,

Stomatitt, diaré, dyspepsi, dysfagi,

 

dyspepsi, dysfagi

munntørrhet

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Flatulens, fekal inkontinens,

 

 

gastrointestinalforstyrrelse (NOS),

 

 

gastroenteritt, hemorroider

 

 

 

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

 

Svært vanlige:

Utslett, alopesi

Utslett, alopesi

Vanlige:

Dermatitt, tørr hud, erytem,

Tørr hud, pruritus

 

pruritus

 

Mindre vanlige:

Hudavflassing,

Erytem, unormal pigmentering,

 

fotosensitivitetsreaksjon, unormal

økt svette

 

pigmentering

 

 

 

 

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

 

 

 

Vanlige:

Muskelsvakhet, artralgi

Muskelsvakhet, artralgi, smerter i

 

 

muskelskjelett, myalgi

 

 

 

Mindre vanlige:

Myopati, ryggsmerter, smerter i

Myopati, ryggsmerter

 

muskelskjelett, myalgi

 

 

 

 

Sykdommer i nyre og urinveier

 

 

 

 

Vanlige:

Urineringsfrekvens,

Urininkontinens

 

urininkontinens

 

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Dysuri

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

 

Mindre vanlige:

Impotens

Vaginalblødning, menoragi,

 

 

amenoré, vaginitt, brystsmerter

 

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

 

Svært vanlig:

Fatigue

Fatigue

Vanlige:

Allergisk reaksjon, feber,

Allergisk reaksjon, feber,

 

stråleskade, ansiktsødem, smerter,

stråleskade, smerter,

 

smaksforandring

smaksforandring

 

 

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Mindre vanlige:

Asteni, rødme, hetetokter,

Asteni, ansiktsødem, smerter,

 

forverret sykdomstilstand, stivhet,

forverret sykdomstilstand, stivhet,

 

misfarget tunge, parosmi, tørste

tannsykdom

Undersøkelser

 

 

 

 

 

Vanlige:

Forhøyet ALAT

Forhøyet ALAT

 

 

 

Mindre vanlige:

Forhøyede leverenzymer, forhøyet

 

 

gamma GT, forhøyet ASAT

 

*En pasient som var randomisert til bare RT-gruppen, fikk TMZ + RT.

Laboratorieresultater

Myelosuppresjon (nøytropeni og trombocytopeni), som er kjent som en dosebegrensende toksisk faktor for de fleste cytotoksiske midler (inkludert TMZ), er blitt observert. Når unormale laboratorieverdier og bivirkninger ble kombinert på tvers av samtidig- og monoterapi behandlingsfaser, ble grad 3 eller grad 4 nøytrofile avvik inkludert nøytropene hendelser observert hos 8 % av pasientene. Grad 3 eller grad 4 trombocytt avvik, inkludert trombocytopeni hendelser ble observert hos 14 % av pasientene som fikk TMZ.

Residiverende eller progressive maligne gliomer

I kliniske studier var de mest frekvente behandlingsrelaterte bivirkningene gastrointestinale forstyrrelser, spesielt kvalme (43 %) og oppkast (36 %). Disse bivirkningene var vanligvis av

grad 1 eller 2 (0 - 5 oppkastepisoder i løpet av 24 timer) og viste enten spontan tilbakegang eller kunne behandles med standard antiemetisk terapi. Forekomsten av alvorlig kvalme og oppkast var 4 %.

Tabell 5 viser bivirkninger rapportert i kliniske studier for residiverende eller progressive maligne gliomer og etter markedsføring av TMZ.

Tabell 5. Bivirkninger hos pasienter med residiverende eller progressive maligne tumorer

Infeksiøse og parasittære sykdommer

Sjeldne:

Opportunistiske infeksjoner, inklusive PCP

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

Svært vanlige:

Nøytropeni eller lymfopeni (grad 3 - 4), trombocytopeni

 

(grad 3 - 4)

Mindre vanlige:

Pancytopeni, anemi (grad 3 - 4), leukopeni

Stoffskifte- og ernæringsbetingede

sykdommer

Svært vanlige:

Anoreksi

Vanlige:

Vektreduksjon

Nevrologiske sykdommer

 

Svært vanlige:

Hodepine

Vanlige:

Søvnighet, svimmelhet, parestesi

Sykdommer i respirasjonsorganer,

thorax og mediastinum

Vanlige:

Dyspné

Gastrointestinale sykdommer

 

Svært vanlige:

Oppkast, kvalme, forstoppelse

Vanlige:

Diaré, abdominale smerter, dyspepsi

Hud- og underhudssykdommer

 

Vanlige:

Utslett, kløe, alopesi

Svært sjeldne:

Erythema multiforme, erythroderma, urtikaria, eksantem

 

Tabell 5. Bivirkninger hos pasienter med residiverende eller progressive maligne tumorer

Generelle lidelser og reksjoner på administrasjonsstedet

Svært vanlige:

Fatigue

Vanlige:

Feber, asteni, stivhet, sykdomsfølelse, smerter,

 

smaksforstyrrelser

Svært sjeldne:

Allergiske reaksjoner inklusive anafylaksi, angioødem

Laboratorieverdier

Grad 3 eller 4 trombocytopeni og nøytropeni inntraff hos henholdsvis 19 % og 17 % av pasientene behandlet for maligne gliomer. Dette førte til sykehusinnleggelse og/eller seponering av TMZ hos henholdsvis 8 % og 4 % av pasientene. Myelosuppresjon var forutsigbar (vanligvis i løpet av de første syklusene, med nadir mellom dag 21 og dag 28), og med rask bedring, vanligvis innen 1 - 2 uker. Ingen tegn på kumulativ benmargssuppresjon ble observert. Trombocytopeni kan øke risikoen for blødning, og nøytropeni eller leukopeni kan øke risikoen for infeksjon.

Kjønn

I en farmakokinetisk populasjonsanalyse av utførte kliniske studier var nadir nøytrofile granulocytter tilgjengelig hos 101 kvinnelige og 169 mannlige pasienter og nadir trombocytter tilgjengelig hos 110 kvinnelige og 174 mannlige pasienter. Det var høyere frekvens av grad 4 nøytropeni

(ANC < 0,5 x 109/l), 12 % mot 5 %, og trombocytopeni (< 20 x 109/l), 9 % mot 3 %, hos henholdsvis kvinner og menn i den første syklusen av behandlingen. I et datasett fra 400 pasienter med residiverende gliomer, forekom grad 4 nøytropeni hos 8 % av kvinnene mot 4 % av de mannlige pasientene og grad 4 trombocytopeni hos 8 % av kvinnene mot 3 % av de mannlige pasientene, i den første syklusen av behandlingen. I en studie med 288 pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme forekom grad 4 nøytropeni hos 3 % av kvinnene mot 0 % av de mannlige pasientene og grad 4 trombocytopeni hos 1 % av kvinnene mot 0 % av de mannlige pasientene, i den første syklusen av behandlingen.

Pediatrisk populasjon

Peroral TMZ er studert hos barn (i alderen 3 - 18 år) med residiverende hjernestamme gliom eller residiverende høygradig astrocytom der TMZ er administrert daglig i 5 dager hver 28. dag. Til tross for begrenset mengde data, er toleranse overfor TMZ hos barn forventet å være tilsvarende som hos voksne. Sikkerhet av TMZ hos barn i alderen 3 år eller yngre har ikke blitt fastslått.

Erfaring etter markedsføring

I tillegg er følgende alvorlige bivirkninger blitt identifisert under eksponering etter markedsføring:

Tabell 6. Oppsummering av bivirkninger rapportert med temozolomid etter markedsføring

Infeksiøse og parasittære sykdommer*

Mindre vanlige:

Cytomegalovirus infeksjon, reaktivert infeksjon som

 

cytomegalovirus, hepatitt B virus, herpetisk

 

meningoencefalitt

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

 

Svært sjeldne:

Forlenget pancytopeni, aplastisk anemi

Godartede, ondartede og uspesifiserte svulster (inkludert cyster og polypper)

 

 

Svært sjeldne:

Myelodysplastisk syndrom (MDS), sekundære

 

maligniteter, inkludert myeloid leukemi

Endokrine sykdommer*

 

 

 

 

Tabell 6. Oppsummering av bivirkninger rapportert med temozolomid etter markedsføring

Mindre vanlige:

Diabetes insipidus

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

 

Svært sjeldne:

Interstitiell pneumonitt/pneumonitt, pulmonal fibrose,

 

respirasjonssvikt

Sykdommer i lever og galleveier*

 

Vanlige:

Forhøyede leverenzymer

 

 

Mindre vanlige:

Hyperbilirubinemi, kolestase, hepatitt, leverskade,

 

leversvikt

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

Svært sjeldne:

Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons

 

syndrom

Inkludert tilfeller med dødelig utfall

 

* Frekvenser estimert basert på relevante kliniske studier

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Doser på 500, 750, 1000 og 1250 mg/m2 (total dose per syklus på 5 dager) har vært undersøkt klinisk hos pasienter. Dosebegrensende toksisitet var hematologisk og ble rapportert ved alle doser, men er antatt å være mer alvorlig ved høyere doser. En overdose på 10 000 mg (total dose i en enkelt syklus på 5 dager) ble tatt av en pasient og de rapporterte uønskede medisinske hendelsene var pancytopeni, pyreksi, multiorgansvikt og død. Det finnes rapporter på pasienter som har tatt den anbefalte dosen i mer enn 5 dager (opptil 64 dager). De rapporterte uønskede medisinske hendelsene inkluderer beinmargssuppresjon med eller uten infeksjon, i noen tilfeller alvorlig og vedvarende og resulterende i død. I tilfelle av en overdose, er en hematologisk undersøkelse nødvendig. Understøttende behandling skal gis dersom nødvendig.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antineoplastiske midler - Andre alkyleringsmidler, ATC-kode: L01A X 03

Virkningsmekanisme

Temozolomid er et triazen som gjennomgår en rask kjemisk omdannelse ved fysiologisk pH til den aktive komponenten monometyltriazenoimidazolkarboksamid (MTIC). Cytotoksisiteten av MTIC mener man primært avhenger av en alkylering av O6 posisjonen på guanin, og ytterligere alkylering av N7 posisjonen. Cytotoksiske lesjoner som deretter utvikles mener man involverer abnormal reparasjon av metyl-adduktet.

Klinisk effekt og sikkerhet

Nydiagnostisert glioblastoma multiforme

573 pasienter ble randomisert til å motta enten TMZ + strålebehandling (n=287) eller RT alene

(n=286). Pasientene i TMZ + RT gruppen fikk samtidig TMZ (75 mg/m2) én gang daglig, hvor behandlingen varte fra første dag med RT til siste dag med RT, 42 dager (maksimum 49 dager). Dette ble etterfulgt av monoterapi med TMZ (150 - 200 mg/m2) på dagene 1 - 5 for hver 28 dagers syklus opp til 6 sykluser, og startet 4 uker etter avsluttet RT. Pasienter i kontrollgruppen fikk bare RT. Pneumocystis jirovecii pneumoni (PCP) profylakse var nødvendig i løpet av RT og kombinert TMZ behandling.

TMZ ble administrert som ”salvage” behandling i oppfølgingsfasen for 161 pasienter av de 282 (57 %) i RT alene-gruppen, og 62 pasienter av 277 (22 %) i TMZ + RT-gruppen.

Risikoforholdet (HR) for total overlevelse var 1,59 (95 % KI for HR = 1,33 - 1,91) med log-rank p < 0,0001 i favør av TMZ-gruppen. Beregnet sannsynlighet for å overleve 2 år eller mer

(26 % vs 10 %) er høyere for RT + TMZ-gruppen. Tillegg av samtidig administrasjon av TMZ til stråling, etterfulgt av TMZ som monoterapi i behandling av pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme, ga en statistisk signifikant forbedret total overlevelse sammenlignet med strålebehandling alene (figur 1).

Figur 1 Kaplan-Meier kurver for total overlevelse (intent-to-treat populasjon)

Resultatene fra studien samsvarte ikke i undergruppen av pasienter med en dårlig allmenntilstand (Performance Status (PS) = 2, n = 70), hvor total overlevelse og tid fram til progresjon var tilsvarende i begge armene. En uakseptabel risiko er likevel ikke tilstede i denne pasientgruppen.

Residiverende eller progressive maligne gliomer

Data for klinisk effekt hos pasienter med glioblastoma multiforme (Karnofskys performance status [KPS] ≥ 70) med progressiv eller residiverende sykdom etter kirurgi og strålebehandling er basert på to kliniske studier med peroral TMZ. En av disse var en ikke-sammelignende studie med 138 pasienter (29 % hadde tidligere mottatt kjemoterapi) og den andre var en randomisert, kontrollert studie med TMZ og prokarbazin med totalt 225 pasienter (67 % hadde tidligere fått behandling med nitrosureabasert kjemoterapi). I begge studiene var det primære endepunkt progresjonsfri overlevelse (PFS), som ble bestemt ved hjelp av magnettomografi (MRI) eller nevrologisk forverring. I den ikke- sammenlignende studien var PFS ved 6 måneder 19 %, mediantiden for progresjonsfri overlevelse var 2,1 måneder og mediantiden for generell overlevelse var 5,4 måneder. Den objektive responsraten basert på magnettomografi var 8 %.

I den randomiserte studien var PFS ved 6 måneder signifikant høyere for TMZ sammenlignet med prokarbazin (21 % resp. 8 %, chi-square p=0,008) med en mediantid for PFS på henholdsvis 2,89 og 1,88 måneder (log-rank p=0,0063). Mediantiden for overlevelse var 7,34 for TMZ og 5,66 måneder for prokarbazin (log rank p=0,33). Etter 6 måneder var andelen overlevende pasienter signifikant høyere i TMZ-armen (60 %) sammenlignet med prokarbazinarmen (44 %) (chi-square p=0,019). Hos pasienter som tidligere var behandlet med kjemoterapi, ble det sett en fordel av behandlingen hos de med en KPS på 80 eller bedre.

Data for tiden til forverring av nevrologisk status favoriserte TMZ framfor prokarbazin, likeså tiden til forverring av almenntilstanden (reduksjon til KPS < 70 eller en reduksjon på minst 30 poeng). Mediantiden til progresjon med disse endepunktene var fra 0,7 til 2,1 måneder lengre for TMZ sammenlignet med prokarbazin (log-rank p = < 0,01 til 0,03).

Residiverende anaplastisk astrocytom

I en global, prospektiv, multisenter fase II-studie som evaluerte sikkerhet og effekt av TMZ gitt oralt ved behandling av pasienter med anaplastisk astrocytom ved første residiv, var 6 måneders progresjonsfri overlevelse 46 %. Medianen for progresjonsfri overlevelse var 5,4 måneder. Medianen for generell overlevelse var 14,6 måneder. Responsen, basert på den sentrale utprøvers vurdering var 35 % (13 CR og 43 PR) for ”intent-to-treat” (ITT) populasjonen n=162. Hos 43 pasienter ble stabil sykdom rapportert. Seks måneders symptomfri overlevelse for ITT populasjonen var 44 % med en median for symptomfri overlevelse på 4,6 måneder. Dette tilsvarte resultatene man fikk for progresjonsfri overlevelse. For den selekterte histologiske populasjonen var resultatene for effekt tilsvarende. Å oppnå radiologisk objektiv respons eller å beholde progresjonsfri status var sterkt forbundet med vedvarende eller forbedret livskvalitet.

Pediatrisk populasjon

TMZ gitt peroralt som et daglig regime i 5 dager hver 28. dag er blitt studert hos pediatriske pasienter (i alderen 3 - 18 år) med residiverende hjernestamme gliom eller residiverende høygradig astrocytom. Toleranse overfor TMZ er tilsvarende den for voksne.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

TMZ hydrolyseres spontant ved fysiologisk pH hovedsakelig til de aktive stoffene, 3-metyl-(triazen- 1-yl)imidazol-4-karboksamid (MTIC). MTIC hydrolyseres spontant til 5-amino-imidazol- 4-karboksamid (AIC), et kjent intermediat i biosyntesen av puriner og nukleinsyrer, og til metylhydrazin som antas å være den aktive alkylerende forbindelsen. Cytotoksisiteten av MTIC skyldes antageligvis primært alkylering av DNA, hovedsakelig på O6 og N7posisjonen av guanin. Relativt til AUC for TMZ, er eksponeringen av MTIC og AIC henholdsvis ~ 2,4 % og 23 %. In vivo, var t1/2 for MTIC tilsvarende som for TMZ, 1,8 timer.

Absorpsjon

Etter oral administrering til voksne, absorberes TMZ raskt med toppkonsentrasjoner allerede etter 20 minutter (gjennomsnittsverdier mellom 0,5 til 1,5 time). Etter oral administrasjon av 14C-merket TMZ ble 0,8 % av 14C gjenfunnet i feces etter 7 dager, noe som indikerer fullstendig absorpsjon.

Distribusjon

TMZ har en lav proteinbindingsgrad (10 % til 20 %) og forventes derfor ikke å interagere med stoffer som har høy proteinbindingsgrad.

Positronemisjonstomografi (PET) studier hos mennesker og prekliniske data antyder at TMZ raskt passerer blod-hjerne barrieren og er tilstede i cerebrospinalvæsken (CSF). CSF penetrering ble bekreftet hos én pasient; basert på AUC for TMZ var CSF-eksponeringen ca. 30 % av plasmakonsentrasjonen. Tilsvarende verdier er observert i dyreforsøk.

Eliminasjon

Halveringstid i plasma er ca. 1,8 timer. Elimineringen av 14C foregår hovedsaklig via nyrene. Etter oral administrering gjenfinnes ca. 5 % til 10 % av dosen uforandret i urinen i løpet av 24 timer, og det resterende utskilles som temozolomidsyre, 5-aminoimidazol-4-karboksamid (AIC) eller uidentifiserte polare metabolitter.

Plasmakonsentrasjonene øker på en doserelatert måte. Plasma clearance, distribusjonsvolum og halveringstid er uavhengige av dose.

Spesielle populasjoner

Populasjonsfarmakokinetiske analyser for TMZ viste at TMZ clearance i plasma var uavhengig av alder, nyrefunksjon eller tobakksforbruk. En separat farmakokinetisk studie viste at den farmakokinetiske plasmaprofilen hos pasienter med lett til moderat nedsatt leverfunksjon var sammenlignbar med den som ble observert hos pasienter med normal leverfunksjon.

Selv om barn hadde en større AUC enn voksne, var den maksimalt tolererte dosen (MTD) imidlertid på 1000 mg/m2 per syklus både hos barn og voksne.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Toksisitetsstudier over en, tre eller seks sykluser (en syklus består av 5 dager med behandling og 23 dager uten behandling) ble utført på rotter og hunder. Toksisitet ble primært sett i benmargen, det lymforetikulære systemet, testikler og i det gastrointestinale systemet. Ved høyere doser, som var dødelige for 60 % til 100 % av de undersøkte rottene og hundene, forekom retinadegradering. Med unntak av effektene på reproduksjonsorganet hos hanner og retinadegradering, viste det meste av toksisiteten tegn på reversibilitet. Fordi dosene som medførte retinadegradering var i det letale doseintervallet og ingen sammenlignbare effekter er sett i kliniske studier, anses dette funnet likevel ikke klinisk relevant.

TMZ er en embryotoksisk, teratogen og gentoksisk alkylerende forbindelse. TMZ er mer toksisk for rotter og hunder enn for mennesker, og den terapeutiske dosen tilsvarer den laveste letale dosen i rotter og hunder. Doserelaterte reduksjoner i antall leukocytter og trombocytter synes å være sensitive indikatorer for toksisitet. Ulike neoplasmer, inklusive brystkreft, keratoakantom i huden og basalcellekreft ble sett i sekssyklusstudien på rotter, mens ingen tumorer eller preneoplastiske forandringer ble sett i studiene på hunder. Rotter ser ut til å være spesielt følsomme for onkogene effekter av TMZ, med forekomst av første tumor tre måneder etter den første dosen. Denne latensperioden er svært kort, selv for en alkylerende forbindelse.

Resultater fra Ames/Salmonella-test og undersøkelse av kromosomavvik i lymfocytter fra humant perifert blod lymfocytt (HPBL) viste en positiv mutagen effekt.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Kapselinnhold

Laktose, vannfri

Natriumstivelseglykolat (type A)

Silika, kolloidal vannfri

Vinsyre

Stearinsyre

Kapselskall

Gelatin

Titandioksid (E 171)

Kapseltrykk

Skjellakk

Propylenglykol

Rødt jernoksid (E 172)

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

3 år.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved høyst 30 °C.

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

Hold flasken tett lukket.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Gyldenbrun glassflaske med barnesikret lukking i hvit polypropylen og polypropylen forsegling som inneholder 5 eller 20 kapsler.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Kapslene skal ikke åpnes. Unngå å få innholdet på hud eller slimhinner dersom kapslene skades. Vask det affiserte området umiddelbart med såpe og vann dersom slik kontakt skulle finne sted.

Oppbevar kapslene utilgjengelig for barn, fortrinnsvis i et låst skap. Utilsiktet svelging kan være dødelig for barn.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

medac

Gesellschaft für klinische Spezialpräparate mbH Theaterstr. 6

22880 Wedel Tyskland

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/09/605/009

EU/1/09/605/010

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 25 januar 2010

Dato for siste fornyelse: 18 juli 2014

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Temomedac 250 mg harde kapsler

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver harde kapsel inneholder 250 mg temozolomid.

Hjelpestoff med kjent effekt:

Hver hard kapsel inneholder 209 mg laktose, vannfri.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Hard kapsel (kapsel).

De harde kapslene (lengde ca. 22 mm) har en hvit, ugjennomsiktig hoveddel og topp. Toppen er merket med to striper i svart blekk og hoveddelen er merket med ”T 250 mg” i svart blekk.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Temomedac er indisert til behandling av:

voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme samtidig med strålebehandling (RT) og som påfølgende monoterapibehandling.

barn fra og med tre år, ungdom og voksne pasienter med maligne gliomer, slik som glioblastoma multiforme eller anaplastisk astrocytom som har residiv eller progresjon etter standardbehandling.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Temomedac skal kun forskrives av leger med erfaring i onkologisk behandling av hjernetumorer.

Antiemetisk terapi kan gis (se pkt. 4.4).

Dosering

Voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Temomedac administreres i kombinasjon med fokal strålebehandling (samtidig fase) etterfulgt av opptil 6 sykluser med temozolomid (TMZ) som monoterapi (monoterapifase).

Samtidig fase

TMZ gis oralt i en dose på 75 mg/m2 daglig i 42 dager samtidig med fokal strålebehandling (60 Gy gitt som 30 fraksjoner). Dosereduksjoner skal ikke foretas, men utsatt eller avsluttet administrering av TMZ vil avgjøres ukentlig i henhold til hematologiske og ikke-hematologiske toksisitetskriterier. TMZ-dosen kan fortsettes gjennom den 42 dager lange samtidig fasen og (opp til 49 dager) dersom følgende kriterier er oppfylt:

antall nøytrofile granulocytter er ≥ 1,5 x 109/l

antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l

Common Toxicity Criteria (CTC) ikke-hematologisk toksisitet ≤ grad 1 (unntatt alopesi kvalme og oppkast).

En fullstendig blodtelling skal utføres ukentlig i løpet av behandlingstiden. Administrering av TMZ skal avbrytes eller avsluttes i løpet av den samtidige fasen i henhold til hematologiske og ikke- hematologiske toksisitetskriterier som beskrevet i tabell 1.

Tabell 1. Opphold eller avslutning av TMZ-dosering ved samtidig temozolomid (TMZ)- og strålebehandling

Toksisitet

TMZ oppholda

TMZ avslutning

Antall nøytrofile granulocytter

≥ 0,5 og < 1,5 x 109/l

< 0,5 x 109/l

Antall trombocytter

≥ 10 og < 100 x 109/l

< 10 x 109/l

CTC ikke-hematologisk toksisitet (unntatt alopesi,

CTC Grad 2

CTC Grad 3 eller 4

kvalme, oppkast)

 

 

a:Samtidig behandling med TMZ kan fortsette når følgende kriterier er oppfylt: antall nøytrofile granulocytter

er ≥ 1,5 x 109/l; antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l; CTC ikke-hematologisk toksisitet er ≤ grad 1 (unntatt alopesi, kvalme og oppkast).

Monoterapifase

Fire uker etter avsluttet samtidig fase med TMZ + strålebehandling (RT), gis TMZ i opp til 6 sykluser som monoterapibehandling. Dose i syklus 1 (monoterapi) er 150 mg/m2 en gang daglig i 5 dager etterfulgt av 23 dager uten behandling. Når syklus 2 starter, økes dosen til 200 mg/m2 hvis CTC ikke-hematologisk toksisitet for syklus 1 er ≤ grad 2 (unntatt alopesi, kvalme og oppkast), antall nøytrofile granulocytter er ≥ 1,5 x 109/l og antall trombocytter er ≥ 100 x 109/l. Hvis dosen ikke ble økt i syklus 2, skal dosen heller ikke økes i de etterfølgende syklusene. Hvis dosen økes, skal den holdes på 200 mg/m2 pr. dag de første 5 dagene av hver påfølgende syklus hvis ikke toksisitet inntreffer. Dosereduksjoner og avslutning av behandling i løpet av monoterapifasen skal gjøres i henhold til tabell 2 og 3.

I løpet av behandlingen skal en fullstendig blodtelling utføres på dag 22 (21 dager etter den første dosen av TMZ). Dosen skal reduseres eller behandling skal avsluttes i henhold til tabell 3.

Tabell 2. TMZ dosenivå for monoterapibehandling

Dosenivå

TMZ dose

Kommentar

 

(mg/m2/dag)

 

–1

Reduksjon for tidligere toksisitet

Dose i løpet av syklus 1

Dose i løpet av syklus 2 - 6 uten toksisitet

Tabell 3. Reduksjon eller avslutning av TMZ-dose under monoterapibehandling

Toksisitet

Redusere TMZ

Avslutte TMZ

 

med ett dosenivåa

 

Antall nøytrofile granulocytter

< 1,0 x 109/l

Se fotnote b

Antall trombocytter

< 50 x 109/l

Se fotnote b

CTC ikke-hematologisk toksisitet (unntatt alopesi,

CTC Grad 3

CTC Grad 4b

kvalme, oppkast)

 

 

a:TMZ dosenivåer er oppført i tabell 2.

b:TMZ skal avsluttes hvis:

dosenivå -1 (100 mg/m2) fortsatt resulterer i uakseptabel toksisitet.

den samme grad 3 ikke-hematologiske toksisiteten (unntatt alopesi, kvalme, oppkast) dukker opp igjen etter dosereduksjon.

Voksne pasienter og barn i alderen 3 år eller eldre med residiverende eller progressive maligne tumorer

En behandlingssyklus varer i 28 dager. Pasienter som tidligere ikke har blitt behandlet med kjemoterapi, gis TMZ oralt i en dose på 200 mg/m2 én gang daglig de første 5 dagene etterfulgt av

23 kapselfrie dager (totalt 28 dager). For pasienter som tidligere er behandlet med kjemoterapi, er startdosen 150 mg/m2 én gang daglig som deretter økes i den andre syklusen til 200 mg/m2 én gang daglig i 5 dager hvis hematologisk toksisitet ikke foreligger (se pkt. 4.4).

Spesielle populasjoner

Pediatrisk populasjon

TMZ skal kun brukes ved residiverende eller progressive maligne tumorer hos barn som er 3 år eller eldre. Erfaring hos disse barna er svært begrenset (se pkt. 4.4 og 5.1). Sikkerhet og effekt av TMZ hos barn under 3 år har ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data.

Pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon

Farmakokinetikken til TMZ var sammenlignbar hos pasienter med normal leverfunksjon og pasienter med lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Ingen data er tilgjengelige ved administrering av TMZ til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (Childs klasse III) eller med nedsatt nyrefunksjon. Basert på de farmakokinetiske egenskapene til TMZ er det usannsynlig at dosereduksjoner er nødvendig hos pasienter med alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Forsiktighet bør likevel utvises når TMZ gis til disse pasientene.

Eldre pasienter

Basert på farmakokinetiske analyser hos pasienter i alderen 19 - 78 år, påvirkes ikke clearance av TMZ av alder. Eldre pasienter (> 70 år) ser imidlertid ut til å ha økt risiko for nøytropeni og trombocytopeni (se pkt. 4.4).

Administrasjonsmåte

Temomedac harde kapsler skal gis på fastende mage.

Kapslene må ikke åpnes eller tygges, men må svelges hele med et glass vann.

Dersom oppkast oppstår etter at dosen er gitt, skal det ikke gis en ny dose denne dagen.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Overfølsomhet overfor dakarbazin (DTIC).

Alvorlig myelosuppresjon (se pkt. 4.4).

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Opportunistiske infeksjoner og reaktivering av infeksjoner

Det er observert opportunistiske infeksjoner (som Pneumocystis jirovecii pneumoni) og reaktivering av infeksjoner (som HBV, CMV) under behandling med TMZ (se pkt. 4.8).

Pneumocystis jirovecii pneumoni

Pasienter som fikk TMZ samtidig med strålebehandling i en pilotstudie ved det forlengede 42 dagers programmet, viste seg å være i spesiell fare for å utvikle Pneumocystis jirovecii pneumoni (PCP). Profylakse mot PCP er derfor nødvendig for alle pasienter som får samtidig TMZ- og strålebehandling i 42 dager (maksimalt 49 dager) uavhengig av antall lymfocytter. Pasienter som får lymfopeni skal fortsette med profylakse til graden av lymfopeni er ≤ 1.

Det kan være høyere forekomst av PCP når TMZ gis over et lengre doseringsregime. Alle pasienter som får TMZ, spesielt pasienter som får steroider, skal likevel kontrolleres nøye med hensyn på utvikling av PCP uavhengig av regimet. Tilfeller av respirasjonssvikt med dødelig utgang er blitt rapportert hos pasienter som bruker TMZ, spesielt i kombinasjon med deksametason eller andre steroider.

HBV

Det er rapportert at hepatitt forårsaket av reaktivering av hepatitt B virus (HBV) i noen tilfeller har resultert i dødsfall. Før behandling kan startes hos pasienter med positiv hepatitt B serologi (inkludert de med aktiv sykdom), skal en spesialist i leversykdommer konsulteres. Pasientene skal overvåkes og håndteres hensiktsmessig under behandling.

Herpetisk meningoencefalitt

Herpetisk meningoencefalitt (inkludert fatale tilfeller) har blitt observert etter markedsføring hos pasienter som får temozolomid (TMZ) i kombinasjon med strålebehandling, inkludert tilfeller av samtidig administrerte sterioder.

Levertoksisitet

Leverskade inkludert dødelig leversvikt, er blitt rapportert hos pasienter behandlet med temozolomid (se pkt. 4.8). Leverfunksjonstester bør utføres før behandlingen startes. Dersom testen ikke er normal, bør legen vurdere nytte/risiko, inkludert risikoen for dødelig leversvikt, før oppstart med temozolomid. For pasienter som behandles i en 42-dagers syklus skal leverfunksjonstester gjentas midtveis i syklusen. Leverfunksjonstester bør utføres etter hver behandlingssyklus for alle pasienter. For pasienter med signifikant unormal leverfunksjon, skal legen vurdere nytte/risiko av å fortsette behandlingen. Levertoksisitet kan oppstå flere uker eller mer etter siste behandling med temozolomid.

Maligniteter

Svært sjeldne tilfeller av myelodysplastisk syndrom og sekundære maligniteter, inkludert myeloisk leukemi er også blitt observert (se pkt. 4.8).

Antiemetisk terapi

Kvalme og oppkast er svært vanlig ved behandling med TMZ.

Antiemetisk terapi kan gis før eller rett etter administrasjon av TMZ.

Voksne pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Antiemetisk profylakse anbefales før startdosen av samtidig behandling og anbefales sterkt i løpet av monoterapifasen.

Pasienter med residiverende eller progressive maligne gliomer

Pasienter som har kastet opp mye (grad 3 eller 4) i tidligere behandlingssykluser, kan trenge antiemetisk terapi.

Laboratorieparametre

Pasienter som behandles med TMZ kan oppleve myelosuppresjon, inkludert forlenget pancytopeni, som kan resultere i aplastisk anemi som i enkelte tilfeller har hatt dødelig utgang. I enkelte tilfeller har samtidig eksponering for legemidler som er forbundet med aplastisk anemi, inkludert karbamazepin, fenytoin og sulfametoksazol/trimetoprim, vanskeliggjort vurderingen. Før dosering må de følgende laboratorieparametre oppfylles: antall nøytrofile granulocytter ≥ 1,5 x 109/l og antall

trombocytter ≥ 100 x 109/l. En fullstendig blodtelling skal utføres på dag 22 (21 dager etter første dose) eller innen 48 timer fra denne dag, og deretter hver uke, inntil antall nøytrofile granulocytter er > 1,5 x 109/l og antall trombocytter > 100 x 109/l. Dersom antall nøytrofile granulocytter faller

til < 1,0 x 109/l eller dersom antall trombocytter er < 50 x 109/l i en syklus, skal dosen reduseres med ett dosenivå i neste syklus. Dosenivåene er 100 mg/m2, 150 mg/m2 og 200 mg/m2. Den laveste anbefalte dosen er 100 mg/m2.

Pediatrisk populasjon

Det finnes ingen kliniske erfaringer fra behandling med TMZ hos barn i alderen 3 år eller yngre. Erfaringer fra behandling av eldre barn og tenåringer er veldig begrenset (se pkt. 4.2 og 5.1).

Eldre pasienter (> 70 år)

Eldre pasienter synes å ha en høyere risiko for nøytropeni og trombocytopeni sammenlignet med yngre pasienter. Særlig forsiktighet må derfor utvises ved administrasjon av TMZ til eldre pasienter.

Menn

Menn som behandles med TMZ rådes til å ikke gjøre en kvinne gravid under og i de første

6 månedene etter behandlingen, og bør gis råd om kryokonservering av spermier før behandlingen starter.

Laktose

Dette legemidlet inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer som galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapplactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke bruke dette legemidlet.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Samtidig administrasjon av TMZ med ranitidin i en separat fase-I studie medførte ingen forandringer i absorpsjonsgraden av temozolomid eller eksponeringen av den aktive metabolitten monometyl triazenoimidazol karboksamid (MTIC).

Administrering av TMZ sammen med mat reduserte Cmax med 33 % og reduserte arealet under kurven (AUC) med 9 %. Fordi det ikke kan utelukkes at endringen i Cmax er klinisk signifikant, skal TMZ gis uten mat.

Basert på en populasjonskinetisk analyse sett i fase-II studier, endret ikke samtidig administrasjon av deksametason, proklorperazin, fenytoin, karbamazepin, odansetron, H2- reseptor antagonister eller fenobarbital clearance av TMZ. Samtidig administrasjon av valproinsyre var assosiert med en liten, men statistisk signifikant reduksjon i clearance av TMZ.

Ingen studier er utført for å undersøke effekten av TMZ på metabolismen eller på elimineringen av andre legemidler. Siden TMZ ikke gjennomgår noen metabolisme i leveren og har en lav proteinbinding, er det imidlertid usannsynlig at den påvirker farmakokinetikken til andre legemidler (se pkt. 5.2).

Bruk av TMZ i kombinasjon med andre myelosuppressive midler kan øke risikoen for benmargssuppresjon.

Pediatrisk populasjon

Interaksjonsstudier har kun blitt utført hos voksne.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det foreligger ingen studier hos gravide kvinner. I prekliniske studier på rotter og kaniner gitt

150 mg/m2 TMZ ble det vist teratogenitet og/eller føtal toksisitet (se pkt. 5.3). Temomedac skal derfor normalt ikke administreres til gravide kvinner. Dersom det må tas stilling til bruk under graviditet, bør pasienten kjenne til den potensielle risikoen for fosteret.

Amming

Det er ukjent om TMZ går over i morsmelk hos mennesker. Amming må derfor avbrytes under behandling med TMZ.

Kvinner i fertil alder

Kvinner i fertil alder bør anbefales å bruke sikker prevensjon for å unngå graviditet under behandling med TMZ.

Mannlig fertilitet

TMZ kan ha gentoksiske effekter. Menn som behandles med TMZ rådes derfor til å ikke gjøre en kvinne gravid under og i de første 6 månedene etter behandlingen. På grunn av risiko for irreversibel infertilitet bør menn som skal behandles med TMZ også gis råd om kryokonservering av spermier før behandlingen starter.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

TMZ har en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner på grunn av fatigue og søvnighet (se pkt. 4.8).

4.8 Bivirkninger

Erfaring fra kliniske studier

Hos pasienter behandlet med TMZ, brukt enten i kombinasjon med RT eller som monoterapi etter RT ved nydiagnostisert glioblastoma multiforme, eller som monoterapi hos pasienter med residiverende eller progressive gliomer, var de rapporterte, svært vanlige bivirkningene tilsvarende: kvalme, oppkast, forstoppelse, anoreksi, hodepine og fatigue. Kramper ble svært vanlig rapportert hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme som fikk monoterapi. Utslett ble svært vanlig rapportert hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme behandlet med TMZ samtidig med RT og også som monoterapi, og vanlig rapporter hos pasienter med residiverende gliomer. De fleste hematologiske bivirkningene ble vanlig rapportert eller svært vanlig rapportert for begge indikasjonene (tabell 4 og 5). Frekvensen av grad 3 - 4 laboratoriefunn er presentert etter hver tabell.

I tabellene under er alle bivirkninger angitt etter organklassesystem og frekvens. Frekvensgrupperingene defineres ved hjelp av følgende konvensjon: svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000). Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Tabell 4 viser bivirkninger sett hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme i løpet av den samtidige fasen og monoterapifasen av behandlingen.

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Infeksiøse og parasittære sykdommer

 

Vanlige:

Infeksjon, herpes simplex,

Infeksjon, oral candidiasis

 

sårinfeksjon, faryngitt, oral

 

 

candidiasis

 

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Herpes simplex, herpes zoster,

 

 

influensalignende symptomer

 

 

 

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

 

 

Vanlige:

Nøytropeni, trombocytopeni,

Febril nøytropeni,

 

lymfopeni, leukopeni

trombocytopeni, anemi, leukopeni

 

 

 

Mindre vanlige:

Febril nøytropeni, anemi

Lymfopeni, petekkier

 

 

 

Endokrine sykdommer

 

 

 

 

 

Mindre vanlige:

Cushingoid

Cushingoid

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

 

 

 

 

Svært vanlige:

Anoreksi

Anoreksi

 

 

 

Vanlige:

Hyperglykemi, vekttap

Vekttap

Mindre vanlige:

Hypokalemi, forhøyet alkalisk

Hyperglykemi, vektøkning

 

fosfatase, vektøkning

 

Psykiatriske lidelser

 

 

 

 

 

Vanlige:

Angst, emosjonell labilitet,

Angst, depresjon, emosjonell

 

søvnløshet

labilitet, søvnløshet

 

 

 

Mindre vanlige:

Agitasjon, apati,

Hallusinasjon, amnesi

 

adferdsforstyrrelse, depresjon,

 

 

hallusinasjon

 

 

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

 

Svært vanlige:

Hodepine

Kramper, hodepine

 

 

 

Vanlige:

Kramper, nedsatt bevissthet,

Hemiparese, afasi, svekket

 

søvnighet, afasi, svekket balanse,

balanse, søvnighet, forvirring,

 

svimmelhet, forvirring, svekket

svimmelhet, svekket hukommelse,

 

hukommelse, svekket

svekket konsentrasjon, dysfasi,

 

konsentrasjon, nevropati,

nevrologisk forstyrrelse (NOS),

 

parestesi, taleforstyrrelse, tremor

nevropati, perifer nevropati,

 

 

parestesi, taleforstyrrelse, tremor

 

 

 

Mindre vanlige:

Status epilepticus,

Hemiplegi, ataksi, unormal

 

ekstrapyramidale symptomer,

koordinasjon, unormal gange,

 

hemiparese, ataksi, svekket

hyperestesi, sanseforstyrrelse

 

kognisjon, dysfasi, unormal

 

 

gange, hyperestesi, hypoestesi,

 

 

nevrologisk forstyrrelse (NOS),

 

 

perifer nevropati

 

 

 

 

Øyesykdommer

 

 

Vanlige:

Tåkesyn

Synsfeltforstyrrelse, tåkesyn,

 

 

diplopi

 

 

 

Mindre vanlige:

Hemianopi, redusert synsskarphet,

Redusert synsskarphet,

 

synsforstyrrelse,

øyesmerter, tørre øyne

 

synsfeltforstyrrelse, øyesmerte

 

 

 

 

Sykdommer i øre og labyrint

 

 

 

 

Vanlige:

Svekket hørsel

Svekket hørsel, tinnitus

 

 

 

 

 

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Mindre vanlige:

Otitis media, tinnitus, hyperakusi,

Døvhet, vertigo, øreverk

 

øreverk

 

 

 

 

Hjertesykdommer

 

 

 

 

 

Mindre vanlige:

Palpitasjon

 

Karsykdommer

 

 

 

 

 

Vanlige:

Blødning, ødem, leggødem

Blødning, dyp venetrombose,

 

 

leggødem

 

 

 

Mindre vanlige:

Cerebral blødning, hypertensjon

Lungeembolisme, ødem, perifert

 

 

ødem

 

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

Vanlige:

Dyspné, hoste

Dyspné, hoste

 

 

 

Mindre vanlige:

Pneumoni, øvre luftveisinfeksjon,

Pneumoni, sinusitt, øvre

 

nesetetthet

luftveisinfeksjon, bronkitt

 

 

 

Gastrointestinale sykdommer

 

Svært vanlige:

Forstoppelse, kvalme, oppkast

Forstoppelse, kvalme, oppkast

Vanlige:

Stomatitt, diaré, buksmerter,

Stomatitt, diaré, dyspepsi, dysfagi,

 

dyspepsi, dysfagi

munntørrhet

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Flatulens, fekal inkontinens,

 

 

gastrointestinalforstyrrelse (NOS),

 

 

gastroenteritt, hemorroider

 

 

 

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

 

Svært vanlige:

Utslett, alopesi

Utslett, alopesi

Vanlige:

Dermatitt, tørr hud, erytem,

Tørr hud, pruritus

 

pruritus

 

Mindre vanlige:

Hudavflassing,

Erytem, unormal pigmentering,

 

fotosensitivitetsreaksjon, unormal

økt svette

 

pigmentering

 

 

 

 

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

 

 

 

Vanlige:

Muskelsvakhet, artralgi

Muskelsvakhet, artralgi, smerter i

 

 

muskelskjelett, myalgi

 

 

 

Mindre vanlige:

Myopati, ryggsmerter, smerter i

Myopati, ryggsmerter

 

muskelskjelett, myalgi

 

 

 

 

Sykdommer i nyre og urinveier

 

 

 

 

Vanlige:

Urineringsfrekvens,

Urininkontinens

 

urininkontinens

 

 

 

 

Mindre vanlige:

 

Dysuri

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

 

Mindre vanlige:

Impotens

Vaginalblødning, menoragi,

 

 

amenoré, vaginitt, brystsmerter

 

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

 

Svært vanlig:

Fatigue

Fatigue

Vanlige:

Allergisk reaksjon, feber,

Allergisk reaksjon, feber,

 

stråleskade, ansiktsødem, smerter,

stråleskade, smerter,

 

smaksforandring

smaksforandring

 

 

Tabell 4: Bivirkninger sett ved samtidig- og monoterapibehandlingsfaser hos pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme

Organklassesystem

TMZ + samtidig strålebehandling

TMZ monoterapi

 

n = 288*

n = 224

 

 

 

Mindre vanlige:

Asteni, rødme, hetetokter,

Asteni, ansiktsødem, smerter,

 

forverret sykdomstilstand, stivhet,

forverret sykdomstilstand, stivhet,

 

misfarget tunge, parosmi, tørste

tannsykdom

Undersøkelser

 

 

 

 

 

Vanlige:

Forhøyet ALAT

Forhøyet ALAT

 

 

 

Mindre vanlige:

Forhøyede leverenzymer, forhøyet

 

 

gamma GT, forhøyet ASAT

 

*En pasient som var randomisert til bare RT-gruppen, fikk TMZ + RT.

Laboratorieresultater

Myelosuppresjon (nøytropeni og trombocytopeni), som er kjent som en dosebegrensende toksisk faktor for de fleste cytotoksiske midler (inkludert TMZ), er blitt observert. Når unormale laboratorieverdier og bivirkninger ble kombinert på tvers av samtidig- og monoterapi behandlingsfaser, ble grad 3 eller grad 4 nøytrofile avvik inkludert nøytropene hendelser observert hos 8 % av pasientene. Grad 3 eller grad 4 trombocytt avvik, inkludert trombocytopeni hendelser ble observert hos 14 % av pasientene som fikk TMZ.

Residiverende eller progressive maligne gliomer

I kliniske studier var de mest frekvente behandlingsrelaterte bivirkningene gastrointestinale forstyrrelser, spesielt kvalme (43 %) og oppkast (36 %). Disse bivirkningene var vanligvis av

grad 1 eller 2 (0 - 5 oppkastepisoder i løpet av 24 timer) og viste enten spontan tilbakegang eller kunne behandles med standard antiemetisk terapi. Forekomsten av alvorlig kvalme og oppkast var 4 %.

Tabell 5 viser bivirkninger rapportert i kliniske studier for residiverende eller progressive maligne gliomer og etter markedsføring av TMZ.

Tabell 5. Bivirkninger hos pasienter med residiverende eller progressive maligne tumorer

Infeksiøse og parasittære sykdommer

Sjeldne:

Opportunistiske infeksjoner, inklusive PCP

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

Svært vanlige:

Nøytropeni eller lymfopeni (grad 3 - 4), trombocytopeni

 

(grad 3 - 4)

Mindre vanlige:

Pancytopeni, anemi (grad 3 - 4), leukopeni

Stoffskifte- og ernæringsbetingede

sykdommer

Svært vanlige:

Anoreksi

Vanlige:

Vektreduksjon

Nevrologiske sykdommer

 

Svært vanlige:

Hodepine

Vanlige:

Søvnighet, svimmelhet, parestesi

Sykdommer i respirasjonsorganer,

thorax og mediastinum

Vanlige:

Dyspné

Gastrointestinale sykdommer

 

Svært vanlige:

Oppkast, kvalme, forstoppelse

Vanlige:

Diaré, abdominale smerter, dyspepsi

Hud- og underhudssykdommer

 

Vanlige:

Utslett, kløe, alopesi

Svært sjeldne:

Erythema multiforme, erythroderma, urtikaria, eksantem

 

Tabell 5. Bivirkninger hos pasienter med residiverende eller progressive maligne tumorer

Generelle lidelser og reksjoner på administrasjonsstedet

Svært vanlige:

Fatigue

Vanlige:

Feber, asteni, stivhet, sykdomsfølelse, smerter,

 

smaksforstyrrelser

Svært sjeldne:

Allergiske reaksjoner inklusive anafylaksi, angioødem

Laboratorieverdier

Grad 3 eller 4 trombocytopeni og nøytropeni inntraff hos henholdsvis 19 % og 17 % av pasientene behandlet for maligne gliomer. Dette førte til sykehusinnleggelse og/eller seponering av TMZ hos henholdsvis 8 % og 4 % av pasientene. Myelosuppresjon var forutsigbar (vanligvis i løpet av de første syklusene, med nadir mellom dag 21 og dag 28), og med rask bedring, vanligvis innen 1 - 2 uker. Ingen tegn på kumulativ benmargssuppresjon ble observert. Trombocytopeni kan øke risikoen for blødning, og nøytropeni eller leukopeni kan øke risikoen for infeksjon.

Kjønn

I en farmakokinetisk populasjonsanalyse av utførte kliniske studier var nadir nøytrofile granulocytter tilgjengelig hos 101 kvinnelige og 169 mannlige pasienter og nadir trombocytter tilgjengelig hos 110 kvinnelige og 174 mannlige pasienter. Det var høyere frekvens av grad 4 nøytropeni

(ANC < 0,5 x 109/l), 12 % mot 5 %, og trombocytopeni (< 20 x 109/l), 9 % mot 3 %, hos henholdsvis kvinner og menn i den første syklusen av behandlingen. I et datasett fra 400 pasienter med residiverende gliomer, forekom grad 4 nøytropeni hos 8 % av kvinnene mot 4 % av de mannlige pasientene og grad 4 trombocytopeni hos 8 % av kvinnene mot 3 % av de mannlige pasientene, i den første syklusen av behandlingen. I en studie med 288 pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme forekom grad 4 nøytropeni hos 3 % av kvinnene mot 0 % av de mannlige pasientene og grad 4 trombocytopeni hos 1 % av kvinnene mot 0 % av de mannlige pasientene, i den første syklusen av behandlingen.

Pediatrisk populasjon

Peroral TMZ er studert hos barn (i alderen 3 - 18 år) med residiverende hjernestamme gliom eller residiverende høygradig astrocytom der TMZ er administrert daglig i 5 dager hver 28. dag. Til tross for begrenset mengde data, er toleranse overfor TMZ hos barn forventet å være tilsvarende som hos voksne. Sikkerhet av TMZ hos barn i alderen 3 år eller yngre har ikke blitt fastslått.

Erfaring etter markedsføring

I tillegg er følgende alvorlige bivirkninger blitt identifisert under eksponering etter markedsføring:

Tabell 6. Oppsummering av bivirkninger rapportert med temozolomid etter markedsføring

Infeksiøse og parasittære sykdommer*

Mindre vanlige:

Cytomegalovirus infeksjon, reaktivert infeksjon som

 

cytomegalovirus, hepatitt B virus, herpetisk

 

meningoencefalitt

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

 

Svært sjeldne:

Forlenget pancytopeni, aplastisk anemi

Godartede, ondartede og uspesifiserte svulster (inkludert cyster og polypper)

 

 

Svært sjeldne:

Myelodysplastisk syndrom (MDS), sekundære

 

maligniteter, inkludert myeloid leukemi

Endokrine sykdommer*

 

 

 

 

Tabell 6. Oppsummering av bivirkninger rapportert med temozolomid etter markedsføring

Mindre vanlige:

Diabetes insipidus

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

 

Svært sjeldne:

Interstitiell pneumonitt/pneumonitt, pulmonal fibrose,

 

respirasjonssvikt

Sykdommer i lever og galleveier*

 

Vanlige:

Forhøyede leverenzymer

 

 

Mindre vanlige:

Hyperbilirubinemi, kolestase, hepatitt, leverskade,

 

leversvikt

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

Svært sjeldne:

Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons

 

syndrom

Inkludert tilfeller med dødelig utfall

 

* Frekvenser estimert basert på relevante kliniske studier

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Doser på 500, 750, 1000 og 1250 mg/m2 (total dose per syklus på 5 dager) har vært undersøkt klinisk hos pasienter. Dosebegrensende toksisitet var hematologisk og ble rapportert ved alle doser, men er antatt å være mer alvorlig ved høyere doser. En overdose på 10 000 mg (total dose i en enkelt syklus på 5 dager) ble tatt av en pasient og de rapporterte uønskede medisinske hendelsene var pancytopeni, pyreksi, multiorgansvikt og død. Det finnes rapporter på pasienter som har tatt den anbefalte dosen i mer enn 5 dager (opptil 64 dager). De rapporterte uønskede medisinske hendelsene inkluderer beinmargssuppresjon med eller uten infeksjon, i noen tilfeller alvorlig og vedvarende og resulterende i død. I tilfelle av en overdose, er en hematologisk undersøkelse nødvendig. Understøttende behandling skal gis dersom nødvendig.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antineoplastiske midler - Andre alkyleringsmidler, ATC-kode: L01A X 03

Virkningsmekanisme

Temozolomid er et triazen som gjennomgår en rask kjemisk omdannelse ved fysiologisk pH til den aktive komponenten monometyltriazenoimidazolkarboksamid (MTIC). Cytotoksisiteten av MTIC mener man primært avhenger av en alkylering av O6 posisjonen på guanin, og ytterligere alkylering av N7 posisjonen. Cytotoksiske lesjoner som deretter utvikles mener man involverer abnormal reparasjon av metyl-adduktet.

Klinisk effekt og sikkerhet

Nydiagnostisert glioblastoma multiforme

573 pasienter ble randomisert til å motta enten TMZ + strålebehandling (n=287) eller RT alene

(n=286). Pasientene i TMZ + RT gruppen fikk samtidig TMZ (75 mg/m2) én gang daglig, hvor behandlingen varte fra første dag med RT til siste dag med RT, 42 dager (maksimum 49 dager). Dette ble etterfulgt av monoterapi med TMZ (150 - 200 mg/m2) på dagene 1 - 5 for hver 28 dagers syklus opp til 6 sykluser, og startet 4 uker etter avsluttet RT. Pasienter i kontrollgruppen fikk bare RT. Pneumocystis jirovecii pneumoni (PCP) profylakse var nødvendig i løpet av RT og kombinert TMZ behandling.

TMZ ble administrert som ”salvage” behandling i oppfølgingsfasen for 161 pasienter av de 282 (57 %) i RT alene-gruppen, og 62 pasienter av 277 (22 %) i TMZ + RT-gruppen.

Risikoforholdet (HR) for total overlevelse var 1,59 (95 % KI for HR = 1,33 - 1,91) med log-rank p < 0,0001 i favør av TMZ-gruppen. Beregnet sannsynlighet for å overleve 2 år eller mer

(26 % vs 10 %) er høyere for RT + TMZ-gruppen. Tillegg av samtidig administrasjon av TMZ til stråling, etterfulgt av TMZ som monoterapi i behandling av pasienter med nydiagnostisert glioblastoma multiforme, ga en statistisk signifikant forbedret total overlevelse sammenlignet med strålebehandling alene (figur 1).

Figur 1 Kaplan-Meier kurver for total overlevelse (intent-to-treat populasjon)

Resultatene fra studien samsvarte ikke i undergruppen av pasienter med en dårlig allmenntilstand (Performance Status (PS) = 2, n = 70), hvor total overlevelse og tid fram til progresjon var tilsvarende i begge armene. En uakseptabel risiko er likevel ikke tilstede i denne pasientgruppen.

Residiverende eller progressive maligne gliomer

Data for klinisk effekt hos pasienter med glioblastoma multiforme (Karnofskys performance status [KPS] ≥ 70) med progressiv eller residiverende sykdom etter kirurgi og strålebehandling er basert på to kliniske studier med peroral TMZ. En av disse var en ikke-sammelignende studie med 138 pasienter (29 % hadde tidligere mottatt kjemoterapi) og den andre var en randomisert, kontrollert studie med TMZ og prokarbazin med totalt 225 pasienter (67 % hadde tidligere fått behandling med nitrosureabasert kjemoterapi). I begge studiene var det primære endepunkt progresjonsfri overlevelse (PFS), som ble bestemt ved hjelp av magnettomografi (MRI) eller nevrologisk forverring. I den ikke- sammenlignende studien var PFS ved 6 måneder 19 %, mediantiden for progresjonsfri overlevelse var 2,1 måneder og mediantiden for generell overlevelse var 5,4 måneder. Den objektive responsraten basert på magnettomografi var 8 %.

I den randomiserte studien var PFS ved 6 måneder signifikant høyere for TMZ sammenlignet med prokarbazin (21 % resp. 8 %, chi-square p=0,008) med en mediantid for PFS på henholdsvis 2,89 og 1,88 måneder (log-rank p=0,0063). Mediantiden for overlevelse var 7,34 for TMZ og 5,66 måneder for prokarbazin (log rank p=0,33). Etter 6 måneder var andelen overlevende pasienter signifikant høyere i TMZ-armen (60 %) sammenlignet med prokarbazinarmen (44 %) (chi-square p=0,019). Hos pasienter som tidligere var behandlet med kjemoterapi, ble det sett en fordel av behandlingen hos de med en KPS på 80 eller bedre.

Data for tiden til forverring av nevrologisk status favoriserte TMZ framfor prokarbazin, likeså tiden til forverring av almenntilstanden (reduksjon til KPS < 70 eller en reduksjon på minst 30 poeng). Mediantiden til progresjon med disse endepunktene var fra 0,7 til 2,1 måneder lengre for TMZ sammenlignet med prokarbazin (log-rank p = < 0,01 til 0,03).

Residiverende anaplastisk astrocytom

I en global, prospektiv, multisenter fase II-studie som evaluerte sikkerhet og effekt av TMZ gitt oralt ved behandling av pasienter med anaplastisk astrocytom ved første residiv, var 6 måneders progresjonsfri overlevelse 46 %. Medianen for progresjonsfri overlevelse var 5,4 måneder. Medianen for generell overlevelse var 14,6 måneder. Responsen, basert på den sentrale utprøvers vurdering var 35 % (13 CR og 43 PR) for ”intent-to-treat” (ITT) populasjonen n=162. Hos 43 pasienter ble stabil sykdom rapportert. Seks måneders symptomfri overlevelse for ITT populasjonen var 44 % med en median for symptomfri overlevelse på 4,6 måneder. Dette tilsvarte resultatene man fikk for progresjonsfri overlevelse. For den selekterte histologiske populasjonen var resultatene for effekt tilsvarende. Å oppnå radiologisk objektiv respons eller å beholde progresjonsfri status var sterkt forbundet med vedvarende eller forbedret livskvalitet.

Pediatrisk populasjon

TMZ gitt peroralt som et daglig regime i 5 dager hver 28. dag er blitt studert hos pediatriske pasienter (i alderen 3 - 18 år) med residiverende hjernestamme gliom eller residiverende høygradig astrocytom. Toleranse overfor TMZ er tilsvarende den for voksne.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

TMZ hydrolyseres spontant ved fysiologisk pH hovedsakelig til de aktive stoffene, 3-metyl-(triazen- 1-yl)imidazol-4-karboksamid (MTIC). MTIC hydrolyseres spontant til 5-amino-imidazol- 4-karboksamid (AIC), et kjent intermediat i biosyntesen av puriner og nukleinsyrer, og til metylhydrazin som antas å være den aktive alkylerende forbindelsen. Cytotoksisiteten av MTIC skyldes antageligvis primært alkylering av DNA, hovedsakelig på O6 og N7posisjonen av guanin. Relativt til AUC for TMZ, er eksponeringen av MTIC og AIC henholdsvis ~ 2,4 % og 23 %. In vivo, var t1/2 for MTIC tilsvarende som for TMZ, 1,8 timer.

Absorpsjon

Etter oral administrering til voksne, absorberes TMZ raskt med toppkonsentrasjoner allerede etter 20 minutter (gjennomsnittsverdier mellom 0,5 til 1,5 time). Etter oral administrasjon av 14C-merket TMZ ble 0,8 % av 14C gjenfunnet i feces etter 7 dager, noe som indikerer fullstendig absorpsjon.

Distribusjon

TMZ har en lav proteinbindingsgrad (10 % til 20 %) og forventes derfor ikke å interagere med stoffer som har høy proteinbindingsgrad.

Positronemisjonstomografi (PET) studier hos mennesker og prekliniske data antyder at TMZ raskt passerer blod-hjerne barrieren og er tilstede i cerebrospinalvæsken (CSF). CSF penetrering ble bekreftet hos én pasient; basert på AUC for TMZ var CSF-eksponeringen ca. 30 % av plasmakonsentrasjonen. Tilsvarende verdier er observert i dyreforsøk.

Eliminasjon

Halveringstid i plasma er ca. 1,8 timer. Elimineringen av 14C foregår hovedsaklig via nyrene. Etter oral administrering gjenfinnes ca. 5 % til 10 % av dosen uforandret i urinen i løpet av 24 timer, og det resterende utskilles som temozolomidsyre, 5-aminoimidazol-4-karboksamid (AIC) eller uidentifiserte polare metabolitter.

Plasmakonsentrasjonene øker på en doserelatert måte. Plasma clearance, distribusjonsvolum og halveringstid er uavhengige av dose.

Spesielle populasjoner

Populasjonsfarmakokinetiske analyser for TMZ viste at TMZ clearance i plasma var uavhengig av alder, nyrefunksjon eller tobakksforbruk. En separat farmakokinetisk studie viste at den farmakokinetiske plasmaprofilen hos pasienter med lett til moderat nedsatt leverfunksjon var sammenlignbar med den som ble observert hos pasienter med normal leverfunksjon.

Selv om barn hadde en større AUC enn voksne, var den maksimalt tolererte dosen (MTD) imidlertid på 1000 mg/m2 per syklus både hos barn og voksne.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Toksisitetsstudier over en, tre eller seks sykluser (en syklus består av 5 dager med behandling og 23 dager uten behandling) ble utført på rotter og hunder. Toksisitet ble primært sett i benmargen, det lymforetikulære systemet, testikler og i det gastrointestinale systemet. Ved høyere doser, som var dødelige for 60 % til 100 % av de undersøkte rottene og hundene, forekom retinadegradering. Med unntak av effektene på reproduksjonsorganet hos hanner og retinadegradering, viste det meste av toksisiteten tegn på reversibilitet. Fordi dosene som medførte retinadegradering var i det letale doseintervallet og ingen sammenlignbare effekter er sett i kliniske studier, anses dette funnet likevel ikke klinisk relevant.

TMZ er en embryotoksisk, teratogen og gentoksisk alkylerende forbindelse. TMZ er mer toksisk for rotter og hunder enn for mennesker, og den terapeutiske dosen tilsvarer den laveste letale dosen i rotter og hunder. Doserelaterte reduksjoner i antall leukocytter og trombocytter synes å være sensitive indikatorer for toksisitet. Ulike neoplasmer, inklusive brystkreft, keratoakantom i huden og basalcellekreft ble sett i sekssyklusstudien på rotter, mens ingen tumorer eller preneoplastiske forandringer ble sett i studiene på hunder. Rotter ser ut til å være spesielt følsomme for onkogene effekter av TMZ, med forekomst av første tumor tre måneder etter den første dosen. Denne latensperioden er svært kort, selv for en alkylerende forbindelse.

Resultater fra Ames/Salmonella-test og undersøkelse av kromosomavvik i lymfocytter fra humant perifert blod lymfocytt (HPBL) viste en positiv mutagen effekt.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Kapselinnhold

Laktose, vannfri

Natriumstivelseglykolat (type A)

Silika, kolloidal vannfri

Vinsyre

Stearinsyre

Kapselskall

Gelatin

Titandioksid (E 171)

Kapseltrykk

Skjellakk

Svart jernoksid (E 172)

Propylenglykol

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

3 år.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved høyst 30 °C.

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

Hold flasken tett lukket.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Gyldenbrun glassflaske med barnesikret lukking i hvit polypropylen og polypropylen forsegling som inneholder 5 eller 20 kapsler.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Kapslene skal ikke åpnes. Unngå å få innholdet på hud eller slimhinner dersom kapslene skades. Vask det affiserte området umiddelbart med såpe og vann dersom slik kontakt skulle finne sted.

Oppbevar kapslene utilgjengelig for barn, fortrinnsvis i et låst skap. Utilsiktet svelging kan være dødelig for barn.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

medac

Gesellschaft für klinische Spezialpräparate mbH Theaterstr. 6

22880 Wedel Tyskland

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/09/605/011

EU/1/09/605/012

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 25 januar 2010

Dato for siste fornyelse: 18 juli 2014

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter