Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Ucedane (carglumic acid) – Preparatomtale - A16AA05

Updated on site: 10-Oct-2017

Medikamentets navnUcedane
ATC-kodeA16AA05
Stoffcarglumic acid
ProdusentLucane Pharma

1.LEGEMIDLETS NAVN

Ucedane 200 mg dispergerbare tabletter

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver tablett inneholder 200 mg kargluminsyre.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Dispergerbar tablett

Tablettene er hvite, ovale og bikonvekse med én delestrek og inngravert med LL. Tabletten kan deles i to like deler.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Ucedane er indisert for behandling av hyperammonemi som skyldes primær mangel på N- acetylglutamatsyntase.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Ucedane-behandling skal startes opp under oppsyn av en lege som har erfaring med behandling av stoffskifteforstyrrelser.

Dosering

På grunnlag av klinisk erfaring kan behandlingen startes så tidlig som i første levedag. Den daglige startdosen bør være 100 mg/kg, som kan økes til 250 mg/kg om nødvendig.

Deretter bør dosen avpasses individuelt for å vedlikeholde normale ammoniakknivåer i plasma (se avsnitt 4.4).

På lang sikt er det ikke nødvendigvis påkrevet å øke dosen alt etter kroppsvekten, så lenge adekvat stoffskiftekontroll oppnås; daglige doser varierer mellom 10 mg/kg og 100 mg/kg.

Mottakelighetstest for kargluminsyre

Det anbefales å teste individuell mottakelighet for kargluminsyre før noen langtidsbehandling initieres. For eksempel:

- Hos et komatøst barn, begynn med en dose på 100 til 250 mg/kg/dag og mål ammoniakkonsentrasjonen i plasma minst før hver administrering. Konsentrasjonen skal bli normal innen få timer etter begynnelsen av Ucedane-behandlingen.

- Hos en pasient med moderat hyperammonemia, gi en testdose på 100 til 200 mg/kg/dag i 3 dager sammen med konstant proteininntak, og utfør gjentatte målinger av ammoniakkonsentrasjonen i plasma (før og en time etter måltidet). Juster dosen for å vedlikeholde normale ammoniakknivåer i plasma.

Administrasjonsmåte

Dette legemidlet er KUN til oral bruk (svelging eller via en nesesonde, om nødvendig).

På grunnlag av farmakokinetiske data og klinisk erfaring anbefales det å dele den totale daglige dosen i to til fire inntak som gis før måltidene eller ernæringsprosedyrene. Deling av tablettene i to tillater de

fleste nødvendige doseringer. Det er ikke mulig å administrere Ucedane til pasienter som behøver dosejusteringer på 50 mg. I slike tilfeller skal det benyttes andre legemidler med kargluminsyre som muliggjør slike dosejusteringer.

Tablettene skal løses opp i minst 5-10 ml vann og inntas straks eller administreres gjennom en sprøyte (ved et raskt trykk) via nasogastrisk sonde.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. Amming er kontraindisert ved bruk av kargluminsyre (se pkt. 4.6 og 5.3).

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Terapeutisk kontroll

Ammoniakk- og aminosyrenivået i plasma skal holdes innenfor normale grenser.

Siden det foreligger svært få opplysninger om sikkerhet for kargluminsyre, anbefales systematisk overvåking av lever-, nyre- og hjertefunksjoner og av hematologiske parametre.

Kontroll med næringstilførsel

Restriksjoner i proteininntaket og arginintilskudd kan være indisert i tilfelle lav toleranse for protein.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Det er ikke utført noen spesifikke interaksjonsstudier.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det finnes ingen kliniske data med hensyn på graviditeter eksponert for kargluminsyre. Dyrestudier viste liten toksisitet med hensyn til utvikling (se pkt. 5.3). Forsiktighet bør utvises ved forskrivning til gravide kvinner.

Amming

Selv om det ikke er kjent hvorvidt kargluminsyre skilles ut i morsmelk hos menneske, er det påvist i melk hos diegivende rotter (se pkt. 5.3). Amming er derfor kontraindisert ved bruk av kargluminsyre (se pkt. 4.3).

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Rapporterte bivirkninger er angitt under, etter organklassesystem og frekvens. Frekvenser er definert som: svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), og mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Organklassesystem

Frekvens

Bivirkning

 

 

 

Hjertesykdommer

Mindre vanlige

bradykardi

 

 

 

Gastrointestinale sykdommer

Mindre vanlige

diaré, oppkast

 

 

 

Hud- og underhudssykdommer

Vanlige

økt svette

 

 

 

Ikke kjent

utslett

 

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner på

Mindre vanlige

pyreksi

administrasjonsstedet

 

 

Undersøkelser

Mindre vanlige

økte transaminaser

 

 

 

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Hos en pasient som ble behandlet med kargluminsyre, hvor dosen ble øket opp til 750 mg/kg/dag, oppstod forgiftningssymptomer som kan betegnes som en sympatikomimetisk reaksjon: takykardi, sterk svetting, økt bronkiesekresjon, økt kroppstemperatur og rastløshet. Disse symptomene avtok da dosen ble redusert.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Aminosyrer og derivater; ATC-Kode: A16A A05.

Virkningsmekanisme

Kargluminsyre har en struktur som kan sammenlignes med N-acetylglutamat, som er den naturlig forekommende aktivator av karbamoylfosfatsyntetase, det første enzymet i ureasyklusen.

In vitro-undersøkelser har påvist at kargluminsyre aktiverer karbamoylfosfatsyntetase i leveren. Til tross for at karbamoylfosfatsyntetase har lavere affinitet for kargluminsyre enn for N-acetylglutamat, har in vivo–undersøkelser med rotter vist at kargluminsyre stimulerer karbamoylfosfatsyntetase, og at den er mye mer effektiv enn N-acetylglutamat når det gjelder å beskytte mot ammoniakkforgiftning. Dette kan forklares ved hjelp av følgende observasjoner:

i)Den mitokondrielle membranen er mer gjennomtrengelig for kargluminsyre enn for N- acetylglutamat.

ii)Kargluminsyre er mer motstandsdyktig enn N-acetylglutamat overfor hydrolyse av aminoacylase som befinner seg i cytosol.

Farmakodynamiske effekter

Andre undersøkelser er foretatt med rotter under forskjellige eksperimentelle betingleser som fører til økt ammoniakkforekomst (sult, proteinfri eller proteinrik diett). Det viste seg at kargluminsyre reduserte ammoniakknivået i blodet og økte ureanivået i blod og urin, mens innholdet av carbamoylfosfatsyntetase-aktivatorer i leveren økte betydelig.

Klinisk effekt og sikkerhet

Hos pasienter med mangel på N-acetylglutamatsyntase, viste det seg at kargluminsyre førte til en hurtig normalisering av ammoniakknivåer i plasma, som regel i løpet av 24 timer. Når behandlingen ble iverksatt før noen permanent hjerneskade, viste pasientene normal vekst og psykomotorisk utvikling.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Kargluminsyres farmakokinetikk er studert hos friske, frivillige menn ved å bruke både radiomerket og ikke-merket produkt.

Absorpsjon

Det estimeres at omtrent 30 % kargluminsyre absorberes etter en enkeltdose på 100 mg/kg kroppsvekt. Ved dette dosenivået ble det oppnådd maksimalkonsentrasjon på 2,6 μg/ml (median; spredning: 1,8- 4,8) etter tre timer (median; spredning: 2-4) hos 12 frivillige som fikk kargluminsyre tabletter.

Distribusjon

Plasmaeliminasjonskurven for kargluminsyre er tofaset med en rask fase i løpet av de første 12 timene etter administrering etterfulgt av en langsom fase (terminal halveringstid på opptil 28 timer). Diffusjon inn i erytrocyttene forekommer ikke. Proteinbinding er ikke bestemt.

Metabolisme

En del av kargluminsyre metaboliseres. Det er antydet at bakteriefloraen i tarmen kan bidra til initieringen av degraderingsprosessen, avhengig av dens aktivitet, og på den måten føre til varierende grad av metabolisme av molekylet. En metabolitt som er identifisert i feces er glutaminsyre. Metabolitter detekteres i plasma med maksimalkonsentrasjon etter 36-48 timer og avtar meget langsomt (halveringstid rundt 100 timer).

Sluttproduktet av kargluminsyre-metabolismen er karbondioksid som utskilles via lungene.

Eliminasjon

Etter en enkelt oral dose på 100 mg/kg kroppsvekt ble 9 % av dosen utskilt uendret i urinen og opptil 60 % i fæces.

Plasmanivåer av kargluminsyre ble målt hos pasienter i alle aldersgrupper, fra nyfødte barn til tenåringer, som ble behandlet med forskjellige daglige doser (7 – 122 mg/kg/dag). Verdienes variasjonsbredde stemte overens med den som ble målt hos friske voksne, selv hos nyfødte barn. Uansett dagsdose avtok verdiene langsomt i løpet av 15 timer til nivåer omkring 100 ng/ml.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Farmakologiske sikkerhetsstudier har vist at når kargluminsyre ble gitt i orale doser på 250, 500, 1000 mg/kg, hadde det ingen statistisk signifikant effekt på åndedrett, sentralnervesystem og kardiovaskulært system.

Kargluminsyre viste ingen betydelig mutagen aktivitet i et stort antall gentoksisitetstester utført in vitro (Ames prøve, human lymfocyttmetafaseanalyse) og in vivo (mikronukleustest hos rotte).

Engangsdoser på kargluminsyre opp til 2 800 mg/kg oralt og 239 mg/kg intravenøst, medførte ikke økt dødelighet eller unormale kliniske tegn hos voksne rotter. Hos nyfødte rotter som fikk kargluminsyre daglig oralt i 18 dager samt hos unge rotter som fikk kargluminsyre daglig i 26 uker, ble den såkalte No Observed Effect Level (NOEL) fastslått til 500 mg/kg/dag og den såkalte No Observed Adverse Effect Level (NOAEL) ble fastslått til 1 000 mg/kg/dag.

Det er ikke observert bivirkninger med hensyn på fertilitet hos menn eller kvinner. Hos rotte og kanin ble det ikke observert embryotoksisitet, føtotoksisitet eller teratogenisitet ved maternale toksiske doser hvilket ga henholdsvis 50 og 7 ganger så stor eksponering hos rotte og kanin som hos menneske.

Kargluminsyre utskilles i melk hos diegivende rotter, og selv om utviklingsparametrene ikke ble påvirket, var det noen effekter på kroppsvekt / økning i kroppsvekt hos diende avkom som ble behandlet med 500 mg/kg/dag. Det var også høyere mortalitet hos avkom av rotter som ble behandlet med 2000 mg/kg/dag, en dose som forårsaket toksisitet hos mor.

Maternal systemisk eksponering hos rotte etter 500 og 2000 mg/kg/dag var henholdsvis 25 og 70 ganger høyere enn forventet eksponering hos menneske.

Det er ikke foretatt noen studie av karsinogenisitet med kargluminsyre.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Cellulose, mikrokrystallinsk, mannitol,

silika, kolloidal vannfri, natriumstearylfumarat, krysspovidon type B, kopovidon K 28.

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

36 måneder.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Ikke relevant.

6.5Emballasje (type og innhold)

Blisterpakning (ALU/ALU) pakket i esker.

Pakningsstørrelse med 60 dispergerbare tabletter.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ingen spesielle forholdsregler.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Lucane Pharma

172 rue de Charonne

75011 Paris

Frankrike

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/17/1202/001

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse:

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter