Artikkelinnhold
- 1. LEGEMIDLETS NAVN
- 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
- 3. LEGEMIDDELFORM
- 4. KLINISKE OPPLYSNINGER
- 4.1 Indikasjoner
- 4.2 Dosering og administrasjonsmåte
- 4.3 Kontraindikasjoner
- 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler
- 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon
- 4.6 Fertilitet, graviditet og amming
- 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner
- 4.8 Bivirkninger
- 4.9 Overdosering
- 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER
- 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER
- 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN
- 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)
- 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE
- 10. OPPDATERINGSDATO
1.LEGEMIDLETS NAVN
VANTAVO 70 mg/2800 IE tabletter
VANTAVO 70 mg/5600 IE tabletter
2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
VANTAVO 70 mg/2800 IE tabletter
Hver tablett innholder 70 mg alendronsyre (som natriumtrihydrat) og 70 mikrogram (2800 IE) kolekalsiferol (vitamin D3).
Hjelpestoffer med kjent effekt:
Hver tablett inneholder 62 mg laktose (som laktose, vannfri) og 8 mg sukrose.
VANTAVO 70 mg/5600 IE tabletter
Hver tablett inneholder 70 mg alendronsyre (som natriumtrihydrat) og 140 mikrogram (5600 IE) kolekalsiferol (vitamin D3).
Hjelpestoffer med kjent effekt:
Hver tablett inneholder 63 mg laktose (som laktose, vannfri) og 16 mg sukrose.
For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.
3.LEGEMIDDELFORM
Tablett
VANTAVO 70 mg/2800 IE tabletter
Modifisert kapselformete, hvite til
VANTAVO 70 mg/5600 IE tabletter
Modifisert rektangulære, hvite til
4.KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1Indikasjoner
VANTAVO er indisert til behandling av postmenopausal osteoporose hos kvinner med risiko for vitamin
4.2Dosering og administrasjonsmåte
Dosering
Anbefalt dose er én tablett én gang i uken.
Pasientene må få beskjed om at hvis de glemmer å ta en dose med VANTAVO på den dagen i uken de pleier å ta den, bør de ta en tablett om morgenen dagen etter at de kommer på det. De må ikke ta to tabletter på samme dag, men gå tilbake til å ta en tablett i uken slik de opprinnelig pleier på den faste dagen.
På grunn av sykdomsprosessens natur ved osteoporose er VANTAVO beregnet til langtidsbruk. Den optimale varigheten av bisfosfonatbehandling ved osteoporose er ikke fastslått. Behovet for fortsatt behandling bør revurderes jevnlig, basert på individuell
Pasientene bør få kalsiumtilskudd hvis det daglige inntaket fra maten er utilstrekkelig (se pkt. 4.4). Med tanke på vitamin
VANTAVO 70 mg/2800 IE tabletter
Dosering av vitamin D3 tilsvarende 2800 IE en gang i uken med VANTAVO er ikke sammenlignet med dosering av vitamin D tilsvarende 400 IE en gang daglig.
VANTAVO 70 mg/5600 IE tabletter
Dosering av vitamin D3 tilsvarende 5600 IE en gang i uken med VANTAVO er ikke sammenlignet med dosering av vitamin D tilsvarende 800 IE en gang daglig.
Eldre:
Kliniske studier avdekket ingen aldersrelatert forskjell på virkningen eller sikkerhetsprofilen til alendronat. Det er derfor ikke nødvendig med noen dosejustering for eldre.
Nedsatt nyrefunksjon:
VANTAVO anbefales ikke for pasienter med nedsatt nyrefunksjon der kreatininclearance er lavere enn 35 ml/min, på grunn av manglende erfaring. Det er ikke nødvendig med dosejustering for pasienter med kreatininclearance større enn 35 ml/min.
Pediatrisk populasjon:
Sikkerhet og effekt av VANTAVO hos barn under 18 år har ikke blitt fastslått. Dette legemidlet bør ikke brukes til barn under 18 år fordi ingen data er tilgjengelig for kombinasjonen alendronsyre/kolekalseferol. Data om alendronsyre for den pediatriske populasjonen tilgjengelig på nåværende tidspunkt er beskrevet i pkt. 5.1.
Administrasjonsmåte
Oral bruk.
For å sikre tilstrekkelig absorpsjon av alendronat må følgende gjøres:
VANTAVO må svelges kun med vann (ikke mineralvann) minst 30 minutter før dagens første inntak av mat, drikke eller legemidler (inkludert syrenøytraliserende midler, kalsiumtilskudd og vitaminer). Andre drikkevarer (inkludert mineralvann), mat og enkelte legemidler kan redusere absorpsjonen av alendronat (se pkt. 4.5 og 4.8).
Følgende retningslinjer bør følges nøyaktig for å minimalisere risikoen for øsofagal irritasjon og relaterte bivirkninger (se pkt. 4.4):
VANTAVO bør svelges kun med et fullt glass vann (minst 200 ml) med en gang etter at man har stått opp om morgenen.
VANTAVO skal svelges hele. Pasientene bør ikke knuse eller tygge tabletten eller la tabletten løse seg opp i munnen på grunn av fare for ulcerasjon i munnhule og svelg.
Pasientene skal ikke legge seg ned de første 30 minuttene etter at de har tatt VANTAVO og dagens første måltid er inntatt.
VANTAVO skal ikke tas ved sengetid eller før man står opp.
4.3Kontraindikasjoner
-Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.
-Abnormiteter i spiserøret og andre faktorer som kan forsinke øsofagal tømming, som for eksempel striktur eller akalasi.
-Manglende evne til å stå eller sitte oppreist i minst 30 minutter.
-Hypokalsemi.
4.4Advarsler og forsiktighetsregler
Alendronat
Bivirkninger i øvre del av gastrointestinaltrakten
Alendronat kan forårsake lokal irritasjon av slimhinnen i øvre del av gastrointestinaltrakten. Fordi det er fare for forverring av grunnsykdommen, bør det utvises forsiktighet når alendronat blir gitt til pasienter med aktive øvre gastrointestinale problemer, som for eksempel dysfagi, øsofagal lidelse, gastritt, duodenitt, ulcera, eller med nylig (innenfor siste år) alvorlig gastrointestinal sykdom som peptisk ulcus eller aktiv gastrointestinal blødning eller andre kirurgiske inngrep i øvre gastrointestinaltrakt enn pyloroplasti (se pkt. 4.3). Ved forskrivning til pasienter med kjent Barretts øsofagus bør nytte og potensiell risiko knyttet til alendronat vurderes individuelt.
Det er rapportert om øsofagale reaksjoner blant pasienter som tar alendronat (enkelte ganger alvorlige og med sykehusinnleggelse som konsekvens). Eksempler på dette er øsofagitt, øsofagale ulcera og øsofagale erosjoner, i sjeldne tilfeller etterfulgt av øsofagal striktur. Leger bør derfor være oppmerksomme på ethvert tegn eller symptom som kan indikere en eventuell øsofagal reaksjon, og pasientene bør få beskjed om å slutte å ta alendronat og oppsøke lege hvis de får symptomer på øsofagale irritasjoner som dysfagi, smerte ved svelging eller retrosternale smerter eller nyoppstått eller forverret halsbrann (se pkt. 4.8).
Risikoen for alvorlige øsofagale reaksjoner synes å være større for pasienter som ikke tar alendronat som foreskrevet og/eller som fortsetter å ta alendronat etter at de har fått symptomer som kan tyde på øsofagal irritasjon. Det er svært viktig at pasientene både får og forstår alle doseringsanvisningene (se pkt. 4.2). Pasientene bør informeres om at hvis ikke anvisningene følges, kan risikoen for øsofagale problemer øke.
- Fosavance - alendronic acid / colecalciferol
Liste over reseptbelagte medikamenter. Stoff: "Alendronic acid / colecalciferol"
Omfattende kliniske studier med alendronat viste ingen økt risiko, men det har kommet noen få rapporter om gastriske og duodenale ulcera (etter markedsføring). Noen av disse var alvorlige og medførte komplikasjoner (se pkt. 4.8).
Osteonekrose i kjeven
Osteonekrose i kjeven, som generelt ses i sammenheng med tannekstraksjon og/eller lokale infeksjoner (inkludert osteomyelitt), er rapportert hos kreftpasienter som får behandling som primært inneholder intravenøst administrerte bisfosfonater. Mange av disse pasientene fikk også kjemoterapi og kortikosteroider. Osteonekrose i kjeven er også rapportert hos osteoporosepasienter som får orale bisfosfonater.
Følgende risikofaktorer bør overveies når et individs risiko for å utvikle osteonekrose i kjeven skal vurderes:
bisfosfonatets potens (høyest for zoledronsyre), administrasjonsmåte (se over) og kumulativ dose,
kreft, kjemoterapi, strålebehandling, kortikosteroider, angiogenesehemmere, røyking,
tidligere tannsykdom, dårlig munnhygiene, periodontal sykdom, invasive tannprosedyrer og dårlig tilpassede tannproteser.
En tannundersøkelse med egnet preventiv tannlegebehandling bør vurderes før behandling med orale bisfosfonater hos pasienter med dårlig dentalstatus.
Dersom det er mulig, bør disse pasientene unngå invasive tannprosedyrer mens de behandles med bisfosfonater. Tannkirurgi kan forverre situasjonen hos pasienter som utvikler osteonekrose i kjeven mens de behandles med bisfosfonater. Det foreligger ingen data om at pasienter med behov for tannoperasjon får redusert risiko for osteonekrose i kjeven dersom de avslutter behandlingen med bisfosfonater. Behandlingsplanen til hver enkelt pasient bør følge den behandlende leges kliniske vurdering, som er basert på individuell nytte/risiko.
Under bisfosfonatbehandling bør alle pasienter oppmuntres til å opprettholde god munnhygiene, gå til jevnlige tannundersøkelser og å rapportere alle symptomer fra munnen, for eksempel løsning av tenner, smerte eller opphovning.
Osteonekrose i ytre øregang
Osteonekrose i ytre øregang har blitt rapportert ved bruk av bisfosfonater, hovedsakelig i forbindelse med langtidsbruk. Mulige risikofaktorer for osteonekrose i ytre øregang inkluderer bruk av steroider og kjemoterapi og/eller lokale risikofaktorer som infeksjon eller traume. Muligheten for osteonekrose i ytre øregang bør vurderes hos pasienter som bruker bisfosfonater og som opplever øresymptomer slik som smerte eller væske fra øret eller kroniske infeksjoner i øret.
Atypiske frakturer i lårbeinet
Atypiske subtrokantære frakturer og frakturer i diafysen i lårbeinet er sett ved behandling med bisfosfonater, primært hos pasienter som får langtidsbehandling for osteoporose. Disse tverrgående eller korte, skrå frakturene kan oppstå hvor som helst langs lårbeinet fra rett under trochanter minor til rett over den suprakondylære flaten. Disse frakturene inntraff etter lite eller ingen forutgående traume, og noen pasienter hadde smerter i lår eller lyske som ofte var knyttet til antatte symptomer på tretthetsbrudd, i uker eller måneder før de ble diagnostisert med et komplett lårbeinsbrudd. Frakturene er ofte bilaterale; derfor bør lårbein på motsatt side undersøkes hos bisfosfonatbehandlede pasienter som har hatt brudd i lårbeinsskaftet. Det er blitt rapportert at disse frakturene heles dårlig. Seponering av bisfosfonatbehandling hos pasienter med mistanke om atypiske frakturer i lårbeinet er tilrådelig i påvente av vurdering av pasienten, basert på en individuell
Ved behandling med bisfosfonater bør pasientene oppfordres til å si ifra hvis de opplever smerter i lår, hofte eller lyske, og enhver pasient med slike symptomer bør undersøkes med tanke på et ufullstendig lårbeinsbrudd.
Nedsatt nyrefunksjon
VANTAVO anbefales ikke for pasienter med nedsatt nyrefunksjon der kreatininclearance er lavere enn 35 ml/min (se pkt. 4.2).
Bein- og
Andre årsaker til osteoporose enn østrogenmangel og alderdom bør tas i betraktning.
Hypokalsemi må korrigeres før man begynner behandlingen med VANTAVO (se pkt. 4.3). Andre sykdommer som påvirker mineralmetabolismen (som for eksempel mangel på vitamin D og hypoparathyroidisme) bør også bli effektivt behandlet før behandling med dette legemidlet starter. Innholdet av vitamin D i VANTAVO er ikke tilstrekkelig til å korrigere vitamin
Fordi alendronat har positiv effekt på økningen av beinmineraler kan det forekomme reduksjoner i serumkalsium og
Kolekalsiferol
Vitamin D3 kan øke graden av hyperkalsemi og /eller hyperkalsuri når det gis til pasienter med sykdommer assosiert med uregulert overproduksjon av kalsitriol (for eksempel leukemi, lymfom, sarkoidose). Urin- og serumkalsium bør monitoreres hos disse pasientene.
Pasienter med malabsorpsjon kan ha et mangelfullt opptak av vitamin D3.
Hjelpestoffer
Dette legemidlet inneholder laktose og sukrose. Pasienter som har sjeldne, arvelige problemer som fruktoseintoleranse, galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency),
4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon
Alendronat
Det er sannsynlig at mat og drikke (inklusive mineralvann), kalsiumtilskudd, antacida og enkelte perorale legemidler vil interferere med absorpsjonen av alendronat hvis de blir tatt samtidig. Derfor må pasientene vente minst 30 minutter etter at de har tatt alendronat før de tar noen andre perorale legemidler (se pkt. 4.2 og 5.2).
Siden bruk av
Kolekalsiferol
Olestra, mineraloljer, orlistat og resiner (for eksempel kolestyramin og kolestipol) kan redusere absorpsjonen av vitamin D. Antikonvulsiva, cimetidin og tiazider kan øke nedbrytningen av vitamin D. Ytterligere vitamin
4.6Fertilitet, graviditet og amming
VANTAVO er kun beregnet til bruk hos postmenopausale kvinner og skal derfor ikke brukes under graviditet eller hos ammende kvinner.
Graviditet
Det finnes ingen eller begrenset mengde data angående bruk av alendronat hos gravide kvinner. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Alendronat gitt til drektige rotter forårsaket dystoki relatert til hypokalsemi (se pkt. 5.3). Dyrestudier har vist hyperkalsemi og reproduksjonstoksisitet ved høye doser av vitamin D (se pkt. 5.3). VANTAVO bør ikke brukes under graviditet.
Amming
Det er ukjent om alendronat/metabolitter går over i morsmelk. En risiko for det nyfødte barnet/spedbarnet kan ikke utelukkes. Kolekalsiferol og noen av dets aktive metabolitter går over i morsmelk. VANTAVO skal ikke brukes under amming.
Fertilitet
Bisfosfonater blir innkorporert i beinets matriks, og derifra frigjøres de gradvis i løpet av en periode på noen år. Mengden bisfosfonat som blir innkorporert i voksent bein, og således mengden som er tilgjengelig for frigjøring tilbake til den systemiske sirkulasjonen, er direkte relatert til dosen og varigheten av bruk av bisfosfonat (se pkt. 5.2). Det er ingen tilgjengelige data på føtal risiko hos mennesker. Det er derimot en teoretisk mulighet for føtal skade, hovedsakelig på skjelett, hvis en
kvinne blir gravid etter å ha gjennomført behandling med bisfosfonat. Det er ikke undersøkt hvilken effekt variabler som tid fra avsluttet bisfosfonatbehandling til unnfangelse, type bisfosfonat som ble brukt og administrasjonsmåten (intravenøs versus peroral), har på risikoen.
4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner
VANTAVO har ingen eller ubetydelig direkte påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter kan oppleve visse bivirkninger (for eksempel tåkesyn, svimmelhet og sterke
4.8Bivirkninger
Oppsummering av sikkerhetsprofilen
De mest vanlige rapporterte bivirkningene er øvre gastrointestinale bivirkninger som for eksempel abdominale smerter, dyspepsi, øsofagal ulcus, dysfagi, oppblåst mage og sure oppstøt (> 1 %).
Liste over bivirkninger i tabellform
Det har blitt rapportert om følgende bivirkninger i kliniske studier og/eller etter at alendronat kom på markedet.
Ingen flere bivirkninger er identifisert for kombinasjonen alendronat og kolekalsiferol.
Frekvensen av bivirkningene er definert slik: svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000)
/img_1/no_NO/xno_NO8x1.jpg.pagespeed.ic.7--NcGHlOC.jpg)
Organklassesystem | Frekvens | Bivirkninger |
Forstyrrelser i | Sjeldne | overfølsomhetsreaksjoner inkludert urtikaria og |
immunsystemet |
| angioødem |
Stoffskifte- og | Sjeldne | symptomatisk hypokalsemi, ofte i forbindelse |
ernæringsbetingede |
| med predisponerende sykdommer.§ |
sykdommer |
|
|
Nevrologiske sykdommer | Vanlige | hodepine, svimmelhet† |
|
|
|
| Mindre vanlige | dysgeusi† |
Øyesykdommer | Mindre vanlige | øyebetennelser (uveitt, skleritt eller episkleritt) |
Sykdommer i øre og | Vanlige | vertigo† |
labyrint | Svært sjeldne | osteonekrose i ytre øregang (klasseeffekt for |
|
| bisfosfonater) |
Gastrointestinale | Vanlige | abdominale smerter, dyspepsi, forstoppelse, |
sykdommer |
| diaré, flatulens, øsofagal ulcus*, dysfagi*, |
|
| oppblåst mage, sure oppstøt |
|
|
|
| Mindre vanlige | kvalme, brekninger, gastritt, øsofagitt*, øsofagale |
|
| erosjoner*, melena† |
| Sjeldne | øsofagal striktur*, orofaryngeal ulcerasjon*, øvre |
|
| gastrointestinale PUBs (perforasjon, ulcera, |
|
| blødning)§ |
Hud- og | Vanlige | alopesi†, pruritus† |
underhudssykdommer |
|
|
|
|
|
| Mindre vanlige | utslett, erytem |
| Sjeldne | utslett med fotosensitivitet, alvorlige |
|
| hudreaksjoner, inkludert |
|
| syndrom og toksisk epidermal nekrolyse‡ |
Sykdommer i muskler, | Svært vanlige | smerter i muskler og skjelett (ben, muskler eller |
bindevev og skjelett |
| ledd) som enkelte ganger er sterke†§ |
|
|
|
| Vanlige | hovne ledd† |
| Sjeldne | osteonekrose i kjeven‡§; atypiske subtrokantære |
|
| frakturer og frakturer i diafysen i lårbeinet |
|
| (klassebivirkning for bisfosfonater) |
Generelle lidelser og | Vanlige | asteni†, perifert ødem† |
reaksjoner på |
|
|
administrasjonsstedet | Mindre vanlige | forbigående symptomer som en respons i en |
|
| akutt fase (myalgi, utilpasshet og sjelden feber), |
|
| spesielt i forbindelse med behandlingsstart† |
§ Se pkt. 4.4
† Frekvensen i kliniske studier var den samme for legemiddel- og placebo gruppen. * Se pkt. 4.2 og 4.4
‡ Denne bivirkningen ble identifisert ved hjelp av legemiddelovervåkningssystem etter markedsføring. Frekvensen sjelden ble estimert utfra relevante kliniske studier.
Melding av mistenkte bivirkninger
Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.
4.9Overdosering
- Neoclarityn - Merck Sharp
- Noxafil - Merck Sharp
- Isentress - Merck Sharp
- Ristaben - Merck Sharp
- Cancidas (caspofungin msd) - Merck Sharp
Liste over reseptbelagte medikamenter. Produsent: "Merck Sharp "
Alendronat
Symptomer
Hypokalsemi, hypofosfatemi og øvre gastrointestinale bivirkninger, som for eksempel urolig mage, halsbrann, øsofagitt, gastritt eller ulcus, kan være et resultat av oral overdosering.
Håndtering
Ingen spesifikk informasjon om behandling av overdosering med alendronat er tilgjengelig. Ved overdosering av VANTAVO bør melk eller antacida gis for å binde alendronat. På grunn av risikoen for øsofagal irritasjon bør ikke brekninger fremkalles, og pasienten bør bli stående helt oppreist.
Kolekalsiferol
Vitamin
5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER
5.1Farmakodynamiske egenskaper
Farmakoterapeutisk gruppe: Legemidler til behandling av bensykdommer. Bisfosfonater, kombinasjoner.
Virkningsmekanisme
Alendronat
Natriumalendronat er et bisfosfonat som hemmer osteoklastisk beinresorpsjon uten noen direkte virkning på beindannelsen. Prekliniske studier har vist at alendronats foretrukkede lokalisasjon er steder med aktiv resorpsjon. Osteoklastaktiviteten hemmes, men rekruttering eller binding av osteoklastene påvirkes ikke. Bein som dannes under behandling med alendronat, er av vanlig kvalitet.
Kolekalsiferol (vitamin D3)
Vitamin D3 blir produsert i huden ved omdanning av
Vitamin D3 er nødvendig for normal beindannelse. Vitamin
Osteoporose er definert som beinmineraltetthet (BMD) i rygg eller hofte på 2,5 standardavvik (SD) under gjennomsnittsverdien til en normal ung populasjon eller som et tidligere lavenergibrudd, uavhengig av BMD.
Klinisk effekt og sikkerhet
Effekten av den lavere dosen med VANTAVO (alendronat 70 mg/vitamin D3 2800 IE) på vitamin D- status ble vist i en 15 uker lang multinasjonal studie med 682 osteoporotiske postmenopausale kvinner
vitamin D var ikke tillatt. Etter 15 ukers behandling var gjennomsnittlige serumnivåer av
Effekten av den lavere dosen med VANTAVO (alendronat 70 mg/vitamin D3 2800 IE) pluss et tillegg av 2800 IE vitamin D3, til totalt 5600 IE (mengden av vitamin D3 i den høyere dosen med VANTAVO) en gang i uken, ble vist i en 24 ukers forlengelsesstudie som inkluderte 619 postmenopausale kvinner med osteoporose. Pasienter i gruppen som fikk 2800 IE vitamin D3, fikk VANTAVO
(70 mg/vitamin D3 2800 IE) (n=299), og pasienter i gruppen som fikk 5600 IE vitamin D3, fikk VANTAVO (70 mg/vitamin D3 2800 IE) pluss ytterligere 2800 IE vitamin D3(n=309) en gang i uken. Supplerende vitamin D3 doser ble tillatt. Etter 24 ukers behandling var gjennomsnittlig serumnivå av
[27,6 ng/ml] enn i gruppen som fikk 2800 IE vitamin D3 (64 nmol/l [25,5 ng/ml]. Prosentandelen av pasienter med utilstrekkelig vitamin D var 5,4 % i gruppen som fikk 2800 IE vitamin D3 versus 3,2 % i gruppen som fikk 5600 IE vitamin D3 gjennom forlengelsen på
Alendronatstudier
Den terapeutiske ekvivalensen til alendronat 70 mg en gang ukentlig (n=519) og alendronat 10 mg daglig (n=370) ble vist i en ettårig
Virkningen av alendronat på beinmassen og bruddforekomster hos postmenopausale kvinner ble undersøkt i to tidlige effektstudier med lik design (n=994) samt i Fracture Intervention Trial (FIT: n=6459).
I de tidlige effektstudiene var den gjennomsnittlige økningen av BMD med alendronat 10 mg daglig i forhold til placebo etter tre år på 8,8 %, 5,9 % og 7,8 % i henholdsvis ryggsøyle, lårhals og trokanter. Total BMD økte også signifikant. Andelen pasienter behandlet med alendronat og som opplevde ett eller flere virvelbrudd, ble redusert med 48 % sammenlignet med de som ble behandlet med placebo (alendronat 3,2 % vs. placebo 6,2 %). I den toårige forlengelsen av disse studiene fortsatte BMD i ryggsøylen og trokanter å øke, og BMD i lårhalsen og den totale beinmineraltettheten ble opprettholdt.
FIT 1: En treårig studie med 2027 pasienter som hadde hatt minst ett virvelbrudd (kompresjonsfraktur) før studiestart. I denne studien reduserte alendronat en gang daglig forekomsten av ≥ 1 nye vertebrale brudd med 47 % (alendronat 7,9 % vs. placebo 15,0 %). I tillegg ble det funnet en statistisk signifikant reduksjon i forekomsten av hoftebrudd
(1,1 % vs. 2,2 %, en reduksjon på 51 %).
FIT 2: En fireårig studie med 4432 pasienter med lav beinmasse, men uten virvelbrudd før studiestart. I denne studien ble det observert en signifikant forskjell i analysen av undergruppen kvinner med osteoporose (37 % av den globale populasjonen som svarer til overnevnte definisjon av osteoporose) i forekomsten av hoftebrudd (alendronat 1,0 % vs. 2,2 %, en reduksjon på 56 %) og i forekomsten av ≥ 1 vertebrale brudd (2,9 % vs. 5,8 %, en reduksjon på 50 %).
Laboratorieverdier
I kliniske studier ble asymptomatiske, milde og forbigående reduksjoner i serumkalsium og
< 8,0 mg/dl (2,0 mmol/l) og serumfosfat til ≤ 2,0 mg/dl (0,65 mmol/l) var imidlertid lik i de to behandlingsgruppene.
Pediatrisk populasjon
Natriumalendronat har vært undersøkt hos et lite antall pasienter under 18 år med osteogenesis imperfecta. Resultatene er utilstrekkelige til å støtte bruk av natriumalendronat hos pediatriske pasienter med osteogenesis imperfecta.
5.2Farmakokinetiske egenskaper
Alendronat
Absorpsjon
I forhold til en intravenøs referansedose var den gjennomsnittlige perorale biotilgjengeligheten av alendronat hos kvinner 0,64 % for doser fra 5 til 70 mg når legemidlet ble administrert etter en natts faste og to timer før en standardisert frokost. Biotilgjengeligheten ble tilsvarende redusert til 0,46 % og 0,39 % når alendronat ble administrert en time eller en halvtime før en standardisert frokost. I osteoporosestudier var alendronat effektiv ved administrasjon minst 30 minutter før dagens første inntak av mat eller drikke.
Alendronatkomponenten i VANTAVO (70 mg/2800 IE) kombinasjonstabletten og VANTAVO (70 mg/5600 IE) kombinasjonstabletten er bioekvivalent med alendronat 70
Biotilgjengeligheten var minimal når alendronat ble administrert enten samtidig med eller opptil to timer etter en standardisert frokost. Administrasjon av alendronat samtidig med inntak av kaffe eller appelsinjuice reduserte biotilgjengeligheten med ca. 60 %.
Hos friske førte ikke peroral prednison (20 mg tre ganger daglig i fem dager) til endring i peroral biotilgjengelighet av alendronat av klinisk betydning (en gjennomsnittlig økning fra 20 % til 44 %).
Distribusjon
Studier av rotter viser at alendronat distribueres forbigående til bløtvev etter 1 mg/kg intravenøs administrasjon, men blir deretter raskt redistribuert til bein eller utskilt i urinen. Det gjennomsnittlige distribusjonsvolumet ved
(<5 ng/ml). Plasmaproteinbinding hos mennesker er ca. 78 %.
Biotransformasjon
Det er ikke vist at alendronat metaboliseres hos dyr eller mennesker.
Eliminasjon
Etter en enkelt intravenøs dose av [14C]alendronat ble ca. 50 % av radioaktiviteten utskilt i urinen innen 72 timer, og lite eller ingen radioaktivitet ble gjenfunnet i feces. Etter en enkelt 10 mg intravenøs dose var nyreclearance av alendronat 71 ml/min, og systemisk clearance oversteg ikke 200 ml/min. Plasmakonsentrasjoner falt med mer enn 95 % innen seks timer etter intravenøs administrasjon. Terminal halveringstid hos mennesker er beregnet å være mer enn ti år, noe som reflekterer frigjøring av alendronat fra skjelettet. Alendronat blir ikke utskilt gjennom transportsystemene for syrer og baser i nyrene hos rotter, og dermed regner man ikke med at det forstyrrer utskillelsen av andre legemidler i disse systemene hos mennesker.
Kolekalsiferol
Absorpsjon
Etter inntak av VANTAVO tabletter 70 mg/2800 IE etter en natts faste og to timer før et måltid, var gjennomsnittsarealet under
Etter inntak av VANTAVO tabletter 70 mg/5600 IE etter en natts faste og to timer før et måltid, var gjennomsnittsarealet under
Distribusjon
Etter absorpsjon går vitamin D3 over i blodet som del av chylomikroner. Vitamin D3 distribueres raskt, hovedsakelig til lever, der det metaboliseres til
Biotransformasjon
- Fosavance - M05BB03
- Adrovance - M05BB03
Liste over reseptbelagte medikamenter. ATC-kode: "M05BB03"
Vitamin D3 blir raskt metabolisert ved hydroksylering i lever til
Eliminasjon
Da radioaktivt vitamin D3 ble gitt til friske personer, var gjennomsnittlig radioaktiv ekskresjon i urin etter 48 timer 2,4 %, og gjennomsnittlig radioaktiv ekskresjon i feces etter 4 dager 4,9 %. I begge tilfeller var den radioaktive ekskresjonen nesten utelukkende i form av metabolitter fra utgangsstoffet. Gjennomsnittlig halveringstid for vitamin D3 i serum etter en oral dose VANTAVO (70 mg/2800 IE) er cirka 24 timer.
Nedsatt nyrefunksjon
Prekliniske studier viser at alendronat som ikke avleires i bein, raskt utskilles i urinen. Det ble ikke funnet bevis på metning av beinopptaket etter kronisk dosering med kumulative intravenøse doser opptil 35 mg/kg hos dyr. Selv om ingen klinisk informasjon er tilgjengelig, er det sannsynlig, slik som hos dyr, at eliminasjonen av alendronat via nyrene vil bli redusert hos pasienter med svekket nyrefunksjon. Derfor kan det forventes en noe større akkumulering av alendronat i bein hos pasienter med svekket nyrefunksjon (se pkt. 4.2).
5.3Prekliniske sikkerhetsdata
Det har ikke vært gjennomført prekliniske studier med kombinasjonen alendronat og kolekalsiferol.
Alendronat
Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering, gentoksisitet og karsinogenitet. Studier hos rotter har vist at behandling med alendronat under graviditeten var forbundet med dystoki, som var relatert til hypokalsemi, hos mødrene under fødselen. I studier hvor rotter ble gitt høye doser, ble det sett en økt forekomst av ufullstendig ossifikasjon hos foster. Relevansen i forhold til mennesker er ukjent.
Kolekalsiferol
Reproduksjonstoksisitet er sett i dyrestudier ved doser langt høyere enn terapeutiske doser hos mennesker.
6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER
6.1Fortegnelse over hjelpestoffer
Cellulose, mikrokrystallinsk (E460)
Laktose, vannfri
Triglyserider av middels kjedelengde
Gelatin
Krysskarmellosenatrium
Sukrose
Silika, kolloidal vannfri
Magnesiumstearat (E572)
Butylhydroksytoluen (E321)
Stivelse, modifisert (mais)
Natriumaluminiumsilikat (E554).
6.2Uforlikeligheter
Ikke relevant.
6.3Holdbarhet
18 måneder.
6.4Oppbevaringsbetingelser
Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet og lys.
/img_1/no_NO/xno_NO14x1.jpg.pagespeed.ic.mBCYzGFmOS.jpg)
6.5Emballasje (type og innhold)
VANTAVO 70 mg/2800 IE tabletter
Aluminium/aluminium blistere i kartonger som inneholder 2, 4, 6 eller 12 tabletter.
VANTAVO 70 mg/5600 IE tableetter
Aluminium/aluminiumsblistere i kartonger som inneholder 2, 4, 6, 12 tabletter.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon
Ingen spesielle forholdsregler.
7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN
Merck Sharp & Dohme Ltd.
Hertford Road, Hoddesdon
Hertfordshire EN11 9BU
Storbritannia
8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)
VANTAVO 70 mg/2800 IE tabletter
EU/1/09/572/001 – 2 tabletter
EU/1/09/572/002 – 4 tabletter
EU/1/09/572/003 – 6 tabletter
EU/1/09/572/004 – 12 tabletter
VANTAVO 70 mg/5600 IE tabletter
EU/1/09/572/006 – 2 tabletter
EU/1/09/572/007 – 4 tabletter
EU/1/09/572/008 – 12 tablette
9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE
Dato for første markedsføringstillatelse: 16. oktober 2009
Dato for siste fornyelse: 18. september 2014
10.OPPDATERINGSDATO
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.
Kommentarer