Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Ventavis (iloprost) – Preparatomtale - B01AC11

Updated on site: 10-Oct-2017

Medikamentets navnVentavis
ATC-kodeB01AC11
Stoffiloprost
ProdusentBayer Schering Pharma AG

1.LEGEMIDLETS NAVN

Ventavis 10 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning

Ventavis 20 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Ventavis 10 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning

1 ml oppløsning inneholder 10 mikrogram iloprost (som iloprosttrometamol). En ampulle med 1 ml oppløsning inneholder 10 mikrogram iloprost.

En ampulle med 2 ml oppløsning inneholder 20 mikrogram iloprost.

Ventavis 20 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning

1 ml oppløsning inneholder 20 mikrogram iloprost (som iloprosttrometamol). En ampulle med 1 ml oppløsning inneholder 20 mikrogram iloprost.

Hjelpestoff med kjent effekt

Ventavis 10 mikrogram/ml:

Hver ml inneholder 0,81 mg etanol 96 % (tilsvarer 0,75 mg etanol).

Ventavis 20 mikrogram/ml:

Hver ml inneholder 1,62 mg etanol 96 % (tilsvarer 1,50 mg etanol).

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning

Ventavis 10 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning

Klar, fargeløs oppløsning.

Ventavis 20 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning

Klar, fargeløs til svakt gulaktig oppløsning.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Behandling av voksne pasienter med primær pulmonal hypertensjon, med funksjonsklasse III i henhold til NYHA, for å forbedre arbeidskapasitet og redusere sykdomssymptomer.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Legemiddel

Egnet inhalasjonsenhet (nebulisator) som skal brukes

 

 

 

 

Ventavis 10 mikrogram/ml

Breelib

I-Neb AAD

Venta-Neb

 

 

 

 

Ventavis 20 mikrogram/ml

Breelib

I-Neb AAD

 

 

 

 

 

Bruk av Ventavis må kun foreskrives og følges opp av lege med erfaring i behandling av pulmonal hypertensjon.

Dosering

Dose per inhalasjonsøkt

Ved oppstart av behandling med Ventavis bør den første inhalasjonsdosen være 2,5 mikrogram iloprost tilført ved munnstykket til nebulisatoren. Hvis denne dosen tolereres godt, bør dosen økes til 5 mikrogram iloprost og denne dosen opprettholdes. Hvis dosen på 5 mikrogram tolereres dårlig, bør dosen reduseres til 2,5 mikrogram iloprost.

Daglig dose

Dosen per inhalasjonsøkt bør administreres 6 til 9 ganger per dag etter individuelt behov og tolerabilitet.

Behandlingsvarighet

Varigheten på behandlingen er avhengig av klinisk status og må avgjøres av legen. Dersom pasientens tilstand blir verre etter behandlingen, bør intravenøs prostasyklinbehandling vurderes.

Spesielle populasjoner

Nedsatt leverfunksjon

Iloprosteliminasjonen er redusert hos pasienter med hepatisk dysfunksjon (se pkt. 5.2).

For å unngå uønsket akkumulering i løpet av dagen, må en være spesielt forsiktig med disse pasientene ved innledende dosetitrering. Først bør doser på 2,5 mikrogram iloprost administreres ved bruk av Ventavis 10 mikrogram/ml med doseringsintervaller på 3-4 timer (tilsvarer administrering maks. 6 ganger per dag). Deretter kan doseringsintervallene reduseres forsiktig, basert på individuell toleranse. Dersom en dose opp til 5 mikrogram iloprost er indisert, velges igjen innledende doseringsintervaller på 3-4 timer som reduseres i henhold til individuell toleranse. Akkumulering av iloprost etter behandling over flere dager er ikke sannsynlig på grunn av pausen i administreringen over natten.

Nedsatt nyrefunksjon

Det er ingen grunn til dosetilpasning hos pasienter med kreatininclearance på >30 ml/min (som påvist fra serumkreatinin ved bruk av Cockrofts og Gaults formel). Pasienter med en kreatininclearance på ≤30 ml/min ble ikke undersøkt ved de kliniske studiene. Data med intravenøs administrering av iloprost antydet at eliminasjonen er redusert hos pasienter med nyresvikt som krever dialyse. Samme doseringsanbefalinger som hos pasienter med nedsatt leverfunksjon (se over) skal derfor anvendes.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av Ventavis hos barn under 18 år har ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data fra kontrollerte kliniske studier.

Administrasjonsmåte

Ventavis er beregnet til inhalasjon ved nebulisering.

For å minimere utilsiktet eksponering anbefales det å holde rommet godt ventilert.

Ventavis nebulisatoroppløsningen som er klar til bruk, administreres med en egnet inhalasjonsenhet (nebulisator) (se nedenfor og pkt. 6.6).

Pasienter som er stabilisert på én nebulisator bør ikke bytte til en annen nebulisator uten overvåking av behandlende lege, ettersom ulike nebulisatorer har vist seg å produsere aerosoler med litt ulike fysiske egenskaper og kan levere oppløsningen raskere (se pkt. 5.2).

Breelib

Breelib er et lite, håndholdt, batteridrevet system med vibrerende trådduksteknologi som aktiveres ved pusting.

Ventavis 10 mikrogram/ml (1 ml ampulle) og Ventavis 20 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning

Ventavis 10 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning (1 ml ampulle) leverer 2,5 mikrogram iloprost og Ventavis 20 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning leverer 5 mikrogram iloprost ved munnstykket på Breelib-nebulisatoren.

Ved oppstart av behandling med Ventavis eller dersom pasienten har byttet fra en annen inhalasjonsenhet, skal den første inhalasjonen utføres med en 1 ml ampulle med Ventavis

10 mikrogram/ml (se pkt. 4.4). Dersom inhalasjon med Ventavis 10 mikrogram/ml tolereres godt, skal dosen økes ved å bruke Ventavis 20 mikrogram/ml. Denne dosen skal opprettholdes. Ved dårlig toleranse av Ventavis 20 mikrogram/ml, skal dosen reduseres til en 1 ml ampulle med Ventavis

10 mikrogram/ml (se pkt. 4.4).

Varigheten av en inhalasjonsøkt med Breelib-nebulisator er ca. 3 minutter, noe som gjenspeiler høyere leveringshastighet med Breelib sammenlignet med andre nebulisatorer.

Pasienter som starter opp med Ventavis-behandling eller som bytter fra en annen inhalasjonsenhet til Breelib, skal overvåkes nøye av behandlende lege for å sikre at dosen og inhalasjonshastigheten tolereres godt.

Ved bruk av Breelib-nebulisator skal bruksanvisningen som følger med enheten følges. Fyll medisineringskammeret med Ventavis umiddelbart før bruk.

I-Neb AAD

I-Neb AAD-systemet er et bærbart, håndholdt nebulisatorsystem med vibrerende trådduksteknologi. Dette systemet genererer dråper med ultralyd som presser oppløsningen gjennom en trådduk.

I-Neb AAD-nebulisatoren har vist seg å være egnet for administrering av Ventavis 10 mikrogram/ml (1 ml ampulle) og 20 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning. Aerosolens mediane masseaerodynamiske diameter (MMAD), målt ved bruk av I-Neb-nebulisatorsystem med skive med effektnivå 10, var omtrent den samme for oppløsningene Ventavis 20 mikrogram/ml (gullfarget program) og Ventavis 10 mikrogram/ml (lilla program) (dvs. ca. 2,0 mikrometer), men levering er raskere ved bruk av Ventavis 20 mikrogram/ml.

Dosen som leveres av I-Neb AAD-systemet, reguleres av nebulisatorens medisineringskammer i kombinasjon med en reguleringsskive. Hvert medisineringskammer er fargekodet og har en reguleringsskive med tilhørende fargekode.

Ventavis 10 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning (1 ml ampulle)

Ved oppstart av behandling med Ventavis med I-Neb-systemet skal den første inhalerte dosen være 2,5 mikrogram iloprost, levert ved munnstykket til nebulisatoren ved bruk av 1 ml ampulle med Ventavis 10 mikrogram/ml. Hvis denne dosen blir godt tolerert, skal doseringen økes til 5 mikrogram iloprost ved bruk av 1 ml ampulle med Ventavis 10 mikrogram/ml og opprettholdes ved denne dosen. Ved dårlig toleranse av dosen på 5 mikrogram, skal dosen reduseres til 2,5 mikrogram iloprost.

Denne nebulisatoren overvåker pustemønstrene for å fastsette aerosolpulstiden som er nødvendig for å levere den forhåndsinnstilte dosen på 2,5 eller 5 mikrogram iloprost.

For dosen på 2,5 mikrogram med Ventavis 10 mikrogram/ml brukes medisineringskammeret med den røde hendelen sammen med den røde reguleringsskiven.

For dosen på 5 mikrogram med Ventavis 10 mikrogram/ml brukes medisineringskammeret med den lilla hendelen sammen med den lilla reguleringsskiven.

For hver inhalasjonsøkt med I-Neb AAD blir innholdet i én 1 ml ampulle med Ventavis

10 mikrogram/ml, med to fargeringer (hvit – gul), overført til medisineringskammeret umiddelbart før bruk.

 

Ampullens

 

I-Neb AAD

Estimert

 

 

 

 

Legemiddel

Dose

 

 

inhalasjons

Medisinerings-

 

fargering

Regulerings-

 

 

kammerets

-tid

 

 

 

 

 

 

hendel

skive

 

 

 

 

 

 

Ventavis

1 ml ampulle

2,5 mikrog

Rød

rød

3,2 minutter

 

 

 

 

10 mikrog/ml

hvit - gul ring

5 mikrog

Lilla

lilla

6,5 minutter

 

 

 

 

 

 

 

 

Ventavis 20 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning

Bytte til Ventavis 20 mikrogram/ml skal kun vurderes for pasienter som opprettholdes på en dose på 5 mikrogram og som gjentatte ganger har hatt forlenget inhalasjonstid med Ventavis 10 mikrogram/ml, noe som kan resultere i ufullstendig inhalasjon.

Nøye overvåking av pasient utført av behandlende lege er nødvendig ved bytte fra Ventavis

10 mikrogram/ml til Ventavis 20 mikrogram/ml for å kontrollere den akutte toleransen knyttet til raskere leveringshastighet av iloprost ved dobbel konsentrasjon.

Denne nebulisatoren overvåker pustemønstrene for å fastsette den aerosolpulstiden som er nødvendig for å levere den forhåndsinnstilte dosen på 5 mikrogram iloprost.

For dosen på 5 mikrogram med Ventavis 20 mikrogram/ml brukes medisineringskammeret med den gullfargede hendelen sammen med den gullfargede reguleringsskiven.

For hver inhalasjonsøkt med I-Neb AAD blir innholdet i én 1 ml ampulle med Ventavis

20 mikrogram/ml med to fargeringer (gul – rød), overført til medisineringskammeret umiddelbart før bruk.

 

Ampullens

 

I-Neb AAD

Legemiddel

Dose

 

 

Medisinerings-

 

fargering

Regulerings-

 

 

kammerets

 

 

 

skive

 

 

 

hendel

 

 

 

 

Ventavis

1 ml ampulle

 

 

 

gul - rød ring

5 mikrog

Gull

Gull

20 mikrog/ml

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Venta-Neb

Venta-Neb, bærbar batteridrevet ultralydnebulisator, har vist seg å være egnet for administrering av Ventavis 10 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning (2 ml ampulle). Målt MMAD for aerosoldråpene var 2,6 mikrometer.

Ved oppstart av behandling med Ventavis skal den første inhalerte dosen være 2,5 mikrogram iloprost levert ved munnstykket til nebulisatoren ved bruk av en 2 ml ampulle med Ventavis 10 mikrogram/ml. Hvis denne dosen blir godt tolerert, skal doseringen økes til 5 mikrogram iloprost ved bruk av en 2 ml ampulle med Ventavis 10 mikrogram/ml og opprettholdes ved denne dosen. Ved dårlig toleranse av dosen på 5 mikrogram, skal dosen reduseres til 2,5 mikrogram iloprost.

For hver inhalasjonsøkt med Venta-Neb blir innholdet i én 2 ml ampulle med Ventavis

10 mikrogram/ml med to fargeringer (hvit - rosa), overført til nebulisatorkammeret umiddelbart før bruk.

To programmer kan benyttes:

P1 program 1: 5 mikrogram virkestoff ved munnstykket, 25 inhalasjonssykluser. P2 program 2: 2,5 mikrogram virkestoff ved munnstykket, 10 inhalasjonssykluser. Legen velger forhåndsinnstilt program.

Venta-Neb signaliserer med et optisk og akustisk signal til pasienten at han/hun må inhalere. Den stanser etter at forhåndsinnstilt dose er administrert.

For å oppnå optimal dråpestørrelse for administreringen av Ventavis 10 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning, skal den grønne ledeplaten brukes. For detaljer, se bruksanvisningen for Venta-Neb-nebulisatoren.

Legemiddel

Ampullens

Dose iloprost

Anslått inhalasjonstid

 

fargering

ved munnstykket

 

Ventavis

2 ml ampulle

2,5 mikrog

4 minutter

10 mikrog/ml

hvit – rosa ring

5 mikrog

8 minutter

Andre nebulisatorsystemer

Effekt og toleranse av inhalert iloprost er ikke fastlagt ved administrering med andre nebulisatorsystemer som gir andre nebuliseringsegenskaper av iloprostoppløsningen.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Tilstander der virkningen av Ventavis på blodplater kan øke risikoen for blødninger (f.eks. aktive peptiske sår, traumer, intrakranial blødning).

Alvorlig koronarsykdom eller ustabil angina.

Hjerteinfarkt i løpet av de siste seks månedene.

Dekompensert hjertesvikt dersom tilstanden ikke er under nøye medisinsk overvåking.

Alvorlig arytmi.

Cerebrovaskulære tilfeller (f.eks. forbigående iskemiske anfall, slag) i løpet av de siste 3 månedene.

Pulmonal hypertensjon på grunn av veno-okklusiv sykdom.

Kongenitale eller ervervede valvulære defekter med klinisk relevante myokardfunksjonlidelser som ikke er relatert til pulmonal hypertensjon.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Bruk av Ventavis anbefales ikke til pasienter med ustabil pulmonal hypertensjon og fremskredet svikt i høyre hjertekammer. Dersom pasienten blir dårligere eller hjertesvikten forverres, bør en vurdere å gå over til andre legemidler.

Hypotensjon

Blodtrykk bør sjekkes ved oppstart med Ventavis. Hos pasienter med lavt systemisk blodtrykk og hos pasienter med postural hypotensjon eller som tar legemidler som reduserer blodtrykket, bør forsiktighet utvises for å unngå ytterligere hypotensjon. Ventavis bør ikke gis til pasienter med systolisk blodtrykk under 85 mmHg.

Leger bør varsles om eksisterende sykdom eller legemidler som kan øke risikoen for hypotensjon og synkope (se pkt. 4.5).

Synkope

Den pulmonale vasodilaterende effekten av iloprost etter inhalasjon har kort varighet (én til to timer). Synkope er et vanlig symptom på selve sykdommen og kan også oppstå under behandling. Pasienter som opplever synkope i forbindelse med pulmonal hypertensjon bør unngå overdrevne anstrengelser, for eksempel fysiske anstrengelser. Det kan være lurt å inhalere før fysiske anstrengelser. Den økte forekomsten av synkope kan gjenspeile behandlingsopphold, utilstrekkelig effektivitet og/eller forverring av sykdommen. Behovet for å tilpasse og/eller endre behandlingen bør vurderes (se

pkt. 4.8).

Pasienter med sykdom i luftveiene

Inhalering av Ventavis kan medføre risiko for bronkospasmer, spesielt hos pasienter med bronkial hyperaktivitet (se pkt. 4.8). Dessuten er fordelen ved Ventavis ikke påvist hos pasienter med samtidig kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og alvorlig astma. Pasienter med samtidig akutte pulmonale infeksjoner, KOLS og alvorlig astma bør overvåkes nøye.

Pulmonal veno-okklusiv sykdom

Pulmonale vasodilatorer kan føre til en betydelig forverring i kardiovaskulær status hos pasienter med pulmonal veno-okklusiv sykdom. Dersom det oppstår tegn på pulmonalt ødem må mulig pulmonal veno-okklusiv sykdom vurderes og behandling med Ventavis avbrytes.

Avbrutt behandling

Dersom Ventavisbehandlingen avbrytes, er ikke faren for tilbakefall formelt utelukket. Pasienten bør overvåkes nøye når behandling med inhalert iloprost avsluttes, og alternativ behandling bør vurderes hos alvorlig syke pasienter.

Nedsatt nyre- eller leverfunksjon

Data med intravenøs administrering av iloprost viser at eliminasjonen er redusert hos pasienter med hepatisk dysfunksjon og hos pasienter med nyresvikt som krever dialyse (se pkt. 5.2). En forsiktig innledende dosetitrering ved bruk av doseringsintervaller på 3-4 timer anbefales (se pkt. 4.2).

Glukosenivåer i serum

Langvarig oral behandling med iloprostklatrat hos hunder i opptil ett år ble forbundet med noe forhøyede fastende serumglukosenivåer. Det kan ikke utelukkes at dette også er relevant for mennesker som behandles med Ventavis over lang tid.

Uønsket eksponering for Ventavis

For å minimalisere utilsiktet eksponering anbefales det at Ventavis brukes med nebulisatorer med inhalasjonsutløste systemer (slik som Breelib eller I-Neb) og at rommet holdes godt ventilert. Nyfødte, spedbarn og gravide kvinner skal ikke utsettes for Ventavis i luften i rommet.

Kontakt med hud og øyne, oralt inntak

Ventavis inhalasjonsvæske, nebulisator må ikke komme i kontakt med hud og øyne. Svelging av Ventavis-oppløsning bør unngås. Under nebuliseringen må en ikke bruke masker over hele ansiktet, kun munnstykke.

Ventavis inneholder etanol

Dette legemidlet inneholder små mengder etanol (alkohol), mindre enn 100 mg per dose.

Bytte til Breelib-nebulisator

Begrensede data er tilgjengelig for bruk av Breelib-nebulisator. For pasienter som har byttet fra en annen enhet til Breelib-nebulisator, skal den første inhalasjonen utføres med Ventavis

10 mikrogram/ml (1 ml ampulle) som leverer 2,5 mikrogram iloprost ved munnstykket. Dette skal skje under nøye medisinsk overvåking for å sikre at den raske inhalasjonen med Breelib tolereres godt. Første dose skal være på 2,5 mikrogram, selv om pasientene allerede var stabile på 5 mikrogram inhalert med en annen enhet (se pkt. 4.2).

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Iloprost kan øke effektene av vasodilatatorer og antihypertensive midler, og kan dermed øke risikoen for hypotensjon (se pkt. 4.4). Forsiktighet anbefales ved samtidig administrering av Ventavis og andre antihypertensiver eller vasodilatorer, da dosejustering kan være nødvendig.

Fordi iloprost hemmer blodplatefunksjonen, kan bruk sammen med følgende substanser øke den iloprostmedierte platehemmingen og dermed øke risikoen for blødninger:

antikoagulanter, som

-heparin,

-perorale antikoagulanter (enten av kumarintype eller med direkte virkemåte),

eller andre preparater som hemmer blodplateaggregeringen, som

-acetylsalisylsyre,

-ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler,

-ikke-selektive fosfodiesterasehemmere som pentoksifyllin,

-selektive fosfodiesterase 3 (PDE3)-hemmere som cilostazol eller anagrelid,

-tiklopidin,

-klopidogrel,

-glykoprotein IIb/IIIa-antagonister, som

o abciksimab, o eptifibatid,

otirofiban,

-defibrotid.

Nøye overvåking av pasienter som bruker antikoagulanter eller andre preparater som hemmer blodplateaggregeringen i henhold til vanlig medisinsk praksis anbefales.

Intravenøs infusjon av iloprost har ingen effekt på verken farmakokinetikken til gjentatte orale doser med digoksin eller på farmakokinetikken til samtidig administrert vevsplasminogenaktivator (t-PA) hos pasientene.

Selv om kliniske studier ikke er utført, viste in vitro-studier som undersøkte det hemmende potensialet til iloprost på aktiviteten til cytokrom P450-enzymer at ingen relevant hemming av legemiddelmetabolismen av iloprost kan forventes via disse enzymene.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Dyrestudier har vist effekter på reproduksjon (se pkt. 5.3).

Det er begrenset mengde data på bruk av iloprost hos gravide kvinner. Med tanke på mulig nytte for moren, kan bruk av Ventavis under graviditet vurderes hos kvinner som velger å fortsette graviditeten, til tross for den kjente risikoen for pulmonal hypertensjon under graviditet.

Amming

Det er ukjent om iloprost/metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Svært lave nivåer av iloprost er sett i melk hos rotter (se pkt. 5.3). En mulig risiko for barnet som ammes kan ikke utelukkes, og amming bør unngås under behandling med Ventavis.

Fertilitet

Dyrestudier har ikke vist skadelige effekter av iloprost på fertilitet.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Hos pasienter som får hypotensive symptomer som svimmelhet, har Ventavis stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Forsiktighet bør utvises ved behandlingsstart, inntil eventuelle effekter på pasienten er påvist.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av bivirkningsprofilen

I tillegg til lokale bivirkninger som skyldes administrering av iloprost ved inhalering, som f.eks. hoste, er bivirkningene av iloprost forbundet med de farmakologiske egenskapene til prostasykliner.

De hyppigst observerte bivirkningene (≥20 %) i kliniske studier omfatter vasodilatasjon (inkludert hypotensjon), hodepine og hoste. De alvorligste bivirkningene var hypotensjon, blødningstilfeller og bronkospasme.

Bivirkninger i tabellform

Bivirkningene som er listet nedenfor er basert på sammensatte data fra kliniske fase II- og III-studier som omfatter 131 pasienter som tok legemidlet, og data fra overvåking etter markedsføring.

Bivirkningenes hyppighet er definert som svært vanlige (≥1/10) og vanlige (≥1/100 til <1/10).

Bivirkningene som bare er sett ved overvåking etter markedsføring og med hyppighet som ikke kan anslås ut i fra data fra kliniske studier, er listet under "Ikke kjent frekvens".

Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Organklassesystem

Svært vanlige

Vanlige

Ikke kjent (kan ikke

(MedDRA)

(≥1/10)

(≥1/100 til <1/10)

anslås ut ifra

 

 

 

tilgjengelige data)

Sykdommer i blod og

Blødningsepisoder*§

 

Trombocytopeni

lymfatiske organer

 

 

 

Forstyrrelser i

 

 

Overfølsomhet

immunsystemet

 

 

 

 

 

 

 

Nevrologiske

Hodepine

Svimmelhet

 

sykdommer

 

 

 

Hjertesykdommer

 

Takykardi

 

 

 

Palpitasjoner

 

Karsykdommer

Vasodilatasjon

Synkope§ (se pkt. 4.4)

 

 

"Flushing"

Hypotensjon*

 

 

 

 

 

Sykdommer i

Ubehag i brystet /

Dyspné

Bronkospasme* (se

respirasjonsorganer,

brystsmerte

Faryngolaryngeal

pkt. 4.4) /

thorax og mediastinum

Hoste

smerte

hvesing

 

 

Halsirritasjon

 

Gastrointestinale

Kvalme

Diaré

Dysgeusi

sykdommer

 

Oppkast

 

 

 

Irritasjon i munn og på

 

 

 

tunge inkludert smerte

 

Hud- og

 

Utslett

 

underhudssykdommer

 

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i muskler,

Smerte i kjeve/trismus

 

 

bindevev og skjelett

 

 

 

Generelle lidelser og

Perifert ødem§

 

 

reaksjoner på

 

 

 

administrasjonsstedet

 

 

 

* Livstruende og/eller fatale tilfeller er rapportert.

§ Se avsnittet "Beskrivelse av utvalgte bivirkninger".

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Blødningstilfeller (hovedsakelig epistaksis og hemoptyse) er som forventet svært vanlige i denne pasientpopulasjonen, hvor en stor andel pasienter bruker antikoagulanter samtidig. Risikoen for blødning kan øke hos pasienter når det gis potensielle hemmere av blodplateaggregering eller antikoagulerende legemidler samtidig (se pkt. 4.5). Fatale tilfeller omfattet cerebral og intrakraniell blødning.

Synkope er et vanlig symptom på selve sykdommen, men kan også forekomme under behandling. Den økte forekomsten av synkope kan relateres til forverring av sykdommen eller utilstrekkelig effekt av preparatet (se pkt. 4.4).

I kliniske studier ble perifert ødem rapportert hos 12,2 % av pasientene som fikk iloprost og hos 16,2 % av pasientene som fikk placebo. Perifert ødem er et svært vanlig symptom på selve

sykdommen, men kan også forekomme under behandling. Den økte forekomsten av perifert ødem kan være forbundet med forverring av sykdommen, eller at legemiddelet ikke har tilstrekkelig effekt.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Symptomer

Tilfeller av overdosering er rapportert. Symptomer på overdosering er hovedsakelig forbundet med den vasodilatoriske effekten av iloprost. Symptomer som er hyppig observert ved overdosering er svimmelhet, hodepine, flushing, kvalme, smerter i kjeven eller ryggsmerter. Hypotensjon, økt blodtrykk, bradykardi eller takykardi, oppkast, diaré og smerter i armer og bein kan også oppstå.

Behandling

Ingen spesifikk motgift er kjent. Avbrudd av inhalasjonsøkten, overvåking og symptomatiske tiltak anbefales.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antitrombotiske midler, hemmere av blodplateaggregasjon, ekskl. heparin, ATC-kode: B01AC11

Iloprost, virkestoffet i Ventavis, er en syntetisk prostasyklinanalog. Følgende farmakologiske virkninger er observert in vitro:

Hemming av blodplateaggregering, blodplatenes adhesjons- og frigjøringsreaksjon

Dilatering av arterioler og venyler

Økning i kapillær tetthet og reduksjon i økt vaskulær permeabilitet forårsaket av mediatorer som serotonin eller histamin i mikrosirkulasjonen

Stimulering av endogent fibrinolytisk potensiale

De farmakologiske effektene etter inhalering av Ventavis er:

Direkte vasodilatasjon av det pulmonale kapillærnettet oppstår med påfølgende signifikant forbedring av pulmonalt arterietrykk, pulmonal vaskulær motstand og hjertets minuttvolum, samt blandet venøs oksygenmetning.

I en liten, randomisert, 12 ukers dobbeltblindet, placebokontrollert studie (STEP-studien) ble det vist at 34 pasienter som var i stabil hemodynamisk tilstand før deltakelse, og som fikk 125 mg bosentan to ganger daglig i minst 16 uker, tolererte tillegg av iloprost til inhalasjon ved en konsentrasjon på

10 mikrogram/ml (inntil 5 mikrogram 6-9 ganger daglig tatt på dagtid). Gjennomsnittlig daglig dose som ble inhalert var 27 mikrogram, og gjennomsnittlig antall inhalasjoner per dag var 5,6. De akutte bivirkningene hos pasienter som fikk bosentan og iloprost samtidig er i samsvar med de som er sett i den mer omfattende fase 3-studien der pasientene kun fikk iloprost. Det kan ikke trekkes noen sikker konklusjon vedrørende effekt av kombinasjonsbehandlingen da antall pasienter var begrenset og studien var av kort varighet.

Det foreligger ikke kliniske forsøksdata som direkte sammenligner den akutte hemodynamiske responsen etter intravenøs sammenlignet med inhalert iloprost ved intra-pasient-observasjoner. Observert hemodynamikk antyder en akutt respons med preferensiell effekt av inhalert behandling på

pulmonalkarene. Den pulmonale vasodilaterende virkningen av hver enkelt inhalering utjevnes innen én til to timer.

Den prediktive verdien av disse akutte hemodynamiske dataene anses imidlertid å være av begrenset verdi, da akutt respons ikke i alle tilfeller sammenfaller med de langsiktige fordelene av behandling med inhalert iloprost.

Effekt hos voksne pasienter med pulmonal hypertensjon

En randomisert, dobbeltblind, multisenter, placebokontrollert fase III studie (studie RRA02997) har blitt utført hos 203 voksne pasienter (inhalert iloprost ved en konsentrasjon på 10 mikrogram/ml: N=101; placebo n=102) med stabil pulmonal hypertensjon. Inhalert iloprost (eller placebo) ble lagt til pasientenes eksisterende behandlingsregime som kunne bestå av en kombinasjon av antikoagulanter, vasodilaterende midler (f.eks. kalsiumantagonister), diuretika, oksygen og digitalis, men ikke PGI2 (prostacyklin eller analoger). 108 av de inkluderte pasientene hadde diagnosen primær pulmonal hypertensjon, 95 hadde diagnosen sekundær pulmonal hypertensjon hvorav 56 av tilfellene var assosiert med kronisk tromboembolisk sykdom, 34 med bindevevssykdom (inkludert CREST og skleroderma) og fire tilfeller med antatt legemiddelrelatert nedsatt appetitt. Verdier ved utgangspunktet for 6 minutters gange-test viste moderat begrensing av treningskapasitet: I iloprostgruppen var gjennomsnittet 332 meter (median: 340 meter), mens gjennomsnittet i placebogruppen var 315 meter (median: 321 meter). I iloprostgruppen var median av inhalert dose 30 mikrogram (område: 12,5-45 mikrogram/døgn). Definert primært effektendepunkt for denne studien var et kombinert responskriterie bestående av minst 10 % bedring i forhold til utgangspunktet i treningskapasitet (6 minutters gange-testen) ved 12 uker, og bedring med minst en NYHA-klasse i forhold til utgangspunktet etter 12 uker samt ingen forverring i pulmonal hypertensjon eller død på noe tidspunkt før 12 uker. Andelen av pasienter som responderte på iloprost, var 16,8 % (17/101), og andelen som responderte på placebo, var 4,9 % (5/102) (p=0,007).

I iloprostgruppen var gjennomsnittlig endring fra utgangspunktet med hensyn til gangavstand for

6 minutters gange-testen økt med 22 meter (-3,3 meter i placebogruppen, ingen antagelser av data er gjort ved død eller manglende verdier) etter 12 behandlingsuker.

I iloprostgruppen forbedret NYHA-klassefunksjonen seg hos 26 % av pasientene (placebo: 15 %) (p=0,032), forble uendret hos 67,7 % av pasientene (placebo: 76 %) og forverret seg hos 6,3 % av pasientene (placebo: 9 %). Invasive hemodynamiske parametre ble vurderte ved utgangspunktet og etter 12 ukers behandling.

En subgruppeanalyse viste ingen behandlingseffekt sammenlignet med placebo med hensyn til

6 minutters gange-testen for undergruppen av pasienter med sekundær pulmonal hypertensjon. En gjennomsnittlig økning for 6 minutters gange-testen på 44,7 meter fra en utgangspunktverdi på 329 meter versus en endring på -7,4 meter fra en utgangspunktverdi på 324 meter i placebogruppen

(ingen antagelser av data er gjort ved død eller manglende verdier), ble observert hos en subgruppe på 49 pasienter med primær pulmonal hypertensjon som fikk 12 ukers behandling med inhalert iloprost (46 pasienter i placebogruppen).

Pediatrisk populasjon

Det er ikke utført studier med Ventavis hos barn med pulmonal hypertensjon.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Når iloprost ved en konsentrasjon på 10 mikrogram/ml administreres via inhalering til pasienter med pulmonal hypertensjon eller friske frivillige (iloprostdosen ved munnstykket: 5 mikrogram: inhalasjonstid mellom 4,6-10,6 minutter), ble gjennomsnittlige maksimale plasmakonsentrasjoner på

ca. 100 til 200 pikogram/ml observert ved slutten på inhalasjonsøkten. Disse konsentrasjonene synker med halveringstider på mellom ca. 5 og 25 minutter. I løpet av 30 minutter til 2 timer etter avsluttet inhalasjon, kan ikke iloprost påvises i det sentrale rom (kvantifiseringsgrense 25 pikogram/ml).

Distribusjon

Ingen studier er utført etter inhalering.

Etter intravenøs infusjon var det tilsynelatende distribusjonsvolumet ved likevekt 0,6 til 0,8 l/kg hos friske forsøkspersoner. Total plasmaproteinbinding av iloprost er uavhengig av konsentrasjon i området 30 til 3000 pikogram/ml, og beløper seg til omtrent 60 %, hvorav 75 % skyldes binding til albumin.

Biotransformasjon

Ingen studier er utført for å undersøke metabolismen for iloprost etter inhalering av Ventavis.

Etter intravenøs administrering metaboliseres iloprost i utstrakt grad via ß-oksidering av karboksylsidekjeden. Intet uendret stoff elimineres. Hovedmetabolitten er tetranoriloprost som gjenfinnes i urinen i fri og konjugert form. Tetranoriloprost er farmakologisk inaktivt, som vist i dyreforsøk. Resultatene av studier in vitro antyder at CYP 450-avhengig metabolisme kun spiller en mindre rolle for biotransformasjonen av iloprost. Ytterligere in vitro-studier antyder at metabolismen av iloprost i lungene er den samme etter intravenøs administrering og inhalasjon.

Eliminasjon

Ingen studier er utført etter inhalering.

Hos forsøkspersoner med normal nyre- og leverfunksjon karakteriseres disposisjonen til iloprost etter intravenøs infusjon i de fleste tilfeller av en tofaset profil med gjennomsnittlige halveringstider på 3 til 5 minutter og 15 til 30 minutter. Total clearance for iloprost er ca. 20 ml/kg/minutt, noe som indikerer at metabolismen av iloprost også foregår ekstrahepatisk.

En massebalansestudie ble utført ved hjelp av 3H-iloprost hos friske forsøkspersoner. Etter intravenøs infusjon er gjenfunnet total radioaktivitet 81 %, og respektive funn i urin og fekalier er 68 % og 12 %. Metabolittene elimineres fra plasma via urin i to faser, der halveringstidene er beregnet til omtrent 2 og 5 timer (plasma) og 2 og 18 timer (urin).

Farmakokinetikk etter bruk av ulike nebulisatorer

Breelib-nebulisator:

Farmakokinetikken til iloprost ble undersøkt i en randomisert overkrysningsstudie med 27 pasienter som var stabile på Ventavis 10 mikrogram/ml inhalert med I-Neb, etter inhalasjon av enkeltdoser med 2,5 eller 5 mikrogram iloprost ved bruk av Breelib- eller I-Neb AAD-nebulisator. Etter inhalasjon av disse dosene med Breelib, økte de maksimale plasmakonsentrasjonene (Cmax) og systemisk eksponering (AUC (0-tlast)) proporsjonalt med dosen.

Cmax og AUC (0-tlast) etter inhalasjon av 5 mikrogram iloprost ved bruk av Ventavis 20 mikrogram/ml og Breelib var henholdsvis 77 % og 42 % høyere sammenlignet med inhalasjon av den samme dosen

ved bruk av Ventavis 10 mikrogram/ml og I-Neb AAD-systemet. Cmax og AUC (0-tlast) av iloprost etter inhalasjon med Breelib, var imidlertid fortsatt innen verdiområdet som ble sett med Ventavis

10 mikrogram/ml ved bruk av andre inhalatorer på tvers av ulike studier.

I-Neb AAD-nebulisator:

Farmakokinetikken under de spesifikke studieforholdene ved forlenget inhalasjonstid ble undersøkt i en randomisert overkrysningsstudie med 19 friske, voksne menn etter inhalasjon av enkeltdoser med Ventavis 10 mikrogram/ml og Ventavis 20 mikrogram/ml (dose på 5 mikrogram iloprost ved

munnstykket) ved bruk av I-Neb. Tilsvarende systemisk eksponering (AUC (0–tlast)) og ca. 30 % høyere maksimal plasmakonsentrasjon (Cmax) ble funnet etter inhalasjon av Ventavis 20 mikrogram/ml

sammenlignet med Ventavis 10 mikrogram/ml. Dette samsvarer med den kortere inhalasjonstiden som ble observert ved bruk av Ventavis 20 mikrogram/ml.

Andre spesielle populasjoner

Nedsatt nyrefunksjon

I en studie med intravenøs infusjon av iloprost er pasienter med nyresvikt i siste stadium, som gjennomgår intermitterende dialysebehandling, vist å ha en signifikant lavere clearance (gjennomsnittlig CL = 5 ± 2 ml/minutt/kg) enn det som er observert hos pasienter med nyresvikt, som ikke gjennomgår intermitterende dialysebehandling (gjennomsnittlig CL = 18 ± 2 ml/minutt/kg).

Nedsatt leverfunksjon

Fordi iloprost hovedsakelig metaboliseres i leveren, påvirkes plasmanivåene av legemidlet av endringer i leverfunksjonen. I en studie med intravenøs administrering, ble resultater fra åtte pasienter som led av levercirrhose skaffet. Gjennomsnittlig clearance av iloprost er estimert til 10 ml/minutt/kg.

Kjønn

Kjønn er ikke klinisk relevant for farmakokinetikken til iloprost.

Eldre

Farmakokinetikken hos eldre pasienter er ikke undersøkt.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Systemisk toksisitet

I akutte toksisitetsstudier forårsaket enkle intravenøse og orale doser av iloprost alvorlige symptomer på forgiftning eller dødsfall (intravenøst) ved doser som var omtrent to ganger så høye som intravenøs terapeutisk dose. Med tanke på iloprosts høye farmakologiske styrke og de absolutte dosene som er nødvendig i terapeutisk øyemed, antydet ikke resultatene fra de akutte toksisitetsstudiene noen risiko for akutte bivirkninger hos mennesker. Som forventet for prostasykliner, viste iloprost hemodynamiske effekter (vasodilatasjon, rødme, hypotensjon, hemming av blodplatefunksjonen, pustebesvær) og generelle tegn på forgiftning, slik som apati, problemer med ganglaget og posturale endringer.

Kontinuerlig intravenøs/subkutan infusjon av iloprost i opptil 26 uker hos gnagere og andre dyr forårsaket ikke organtoksisitet ved dosenivåer som overskred den humanterapeutiske systemiske eksponeringen med mellom 14 og 47 ganger (basert på plasmanivåer). Kun forventede farmakologiske effekter som hypotensjon, rødme i huden, dyspné, økt intestinal motilitet, ble observert.

I en inhalasjonsstudie med kronisk eksponering hos rotte i 26 uker, ble den høyeste oppnåelige dosen på 48,7 mikrogram/kg/dag identifisert som "nivå uten observerte bivirkninger" (NOAEL – No Observed Adverse Effect Level). Systemisk eksponering overskred terapeutisk eksponering hos mennesker etter inhalasjon med faktorer på mer enn 10 (Cmax, kumulativ AUC).

Gentoksisk potensiale, tumorigenitet

Studier av gentoksiske effekter in vitro (bakterie-, og mammalske celler, humane lymfocytter) og in vivo (mikronukleustest) gir ingen holdepunkter for et mutagent potensiale.

Det ble ikke sett tumorigent potensiale for iloprost ved tumorigenitetsstudier utført på rotte og mus.

Reproduksjonstoksikologi

I embryo- og føtotoksisitetsstudier utført på rotte førte kontinuerlig intravenøs administrering av

iloprost til anomalier i enkle falanger i frempotene hos noen få fostre/rotteunger, uten doseavhengighet.

Disse endringene anses ikke som teratogene effekter, men er sannsynligvis relatert til iloprostindusert veksthemming i sen organogenese på grunn av hemodynamiske endringer i den føtoplacentale enheten. Ingen forstyrrelser i postnatal utvikling og reproduksjonsevne er sett hos avkom som ble alet opp, noe som indikerer at den observerte hemmingen hos rotte ble kompensert for under den postnatale utviklingen. Ved sammenliknende embryotoksisitetsstudier i kanin og ape, ble ingen slike digitale anomalier eller andre anomalier i større lemmer observert, selv ikke ved betydelig høyere dosenivåer som var flere ganger høyere enn den humane dosen.

Hos rotte ble det observert utskillelse av små mengder iloprost og/eller metabolitter til melk (<1 % av intravenøst administrert iloprostdose). Ingen forstyrrelser i postnatal utvikling og reproduksjonsevne ble sett hos dyr som ble eksponert under amming.

Lokal toleranse, kontaktsensitisering og antigenitetspotensiale

I inhalasjonsstudier utført på rotte førte ikke administrering av en iloprostformulering med en konsentrasjon på 20 mikrogram/ml i opptil 26 uker til noen lokal irritasjon i de øvre og nedre luftveier.

Dermal sensitivisering (maksimeringstest) og en antigenitetsstudie hos marsvin viste intet sensitiviseringspotensiale.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Trometamol

Etanol 96 %

Natriumklorid

Saltsyre (for pH-justering)

Vann til injeksjonsvæsker

6.2Uforlikeligheter

Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, må dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler.

6.3Holdbarhet

Ventavis 10 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning 2 år.

Ventavis 20 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning 5 år.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

6.5Emballasje (type og innhold)

Ventavis 10 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning

Ampuller på 1 ml, fargeløst glass type I, som inneholder 1 ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning, merket med to fargeringer (hvit - gul).

Ampuller på 3 ml, fargeløst glass type I, som inneholder 2 ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning, merket med to fargeringer (hvit - rosa).

Ampuller med 1 ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning (til bruk med Breelib eller I-Neb AAD):

Pakninger som inneholder:

30 ampuller

42 ampuller.

Multipakninger som inneholder:

168 (4 x 42) ampuller

168 (4 x 42) ampuller pakket sammen med et sett med forbruksvarer til Breelib (som inneholder 1 munnstykke og 1 medisineringskammer).

Ampuller med 2 ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning (til bruk med Venta-Neb):

Pakninger som inneholder:

30 ampuller

90 ampuller

100 ampuller

300 ampuller.

Multipakninger som inneholder:

90 (3 x 30) ampuller

300 (10 x 30) ampuller.

Ventavis 20 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning

Ampuller på 1 ml, fargeløst glass type I, som inneholder 1 ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning, merket med to fargeringer (gul - rød).

Ampuller med 1 ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning (til bruk med Breelib eller I-Neb AAD):

Pakninger som inneholder:

30 ampuller

42 ampuller.

Multipakninger som inneholder:

168 (4 x 42) ampuller

168 (4 x 42) ampuller pakket sammen med et sett med forbruksvarer til Breelib (som inneholder 1 munnstykke og 1 medisineringskammer).

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Ved hver inhalasjonsøkt må hele innholdet i én åpnet ampulle med Ventavis overføres til medisineringskammeret umiddelbart før bruk.

Etter hver inhalasjonsøkt må eventuell gjenværende oppløsning i nebulisatoren kastes. I tillegg skal produsentens instruksjoner vedrørende hygiene og rengjøring av nebulisatoren følges nøye.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Bayer Pharma AG

D-13342 Berlin

Tyskland

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) Ventavis 10 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning

EU/1/03/255/001

EU/1/03/255/002

EU/1/03/255/003

EU/1/03/255/004

EU/1/03/255/005

EU/1/03/255/006

EU/1/03/255/007

EU/1/03/255/008

EU/1/03/255/011

EU/1/03/255/013

Ventavis 20 mikrogram/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning

EU/1/03/255/009

EU/1/03/255/010

EU/1/03/255/012

EU/1/03/255/014

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 16. september 2003

Dato for siste fornyelse: 26. august 2013

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter