Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Yentreve (duloxetine hydrochloride) – Preparatomtale - N06AX21

Updated on site: 11-Oct-2017

Medikamentets navnYentreve
ATC-kodeN06AX21
Stoffduloxetine hydrochloride
ProdusentEli Lilly Nederland B.V.

1.LEGEMIDLETS NAVN

YENTREVE 40 mg enterokapsler, harde

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver kapsel inneholder 40 mg duloksetin (som hydroklorid).

Hjelpestoffer med kjent effekt:

Hver kapsel kan inneholde opptil 74 mg sukrose.

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Enterokapsler, harde.

Ugjennomsiktig oransje bunn merket ”40 mg” og en ugjennomsiktig blå topp merket ”9545”.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

YENTREVE er indisert for kvinner til behandling av moderat til alvorlig stressinkontinens (SUI).

YENTREVE er indisert til voksne.

For mer informasjon se pkt. 5.1.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Anbefalt dose YENTREVE er 40 mg 2 ganger daglig, med eller uten mat. Pasientens nytte og toleranse av behandlingen bør evalueres etter 2–4 uker. Enkelte pasienter kan ha nytte av å starte behandlingen med en dosering på 20 mg 2 ganger daglig i to uker, før dosen økes til den anbefalte dosering på 40 mg 2 ganger daglig. Opptrapping av dosen kan redusere, men ikke eliminere, risikoen for kvalme og svimmelhet.

En kapsel på 20 mg er også tilgjengelig. Det foreligger kun begrensede effektdata til å underbygge YENTREVE 20 mg 2 ganger daglig.

Effekten av YENTREVE er ikke undersøkt i placebokontrollerte studier utover 3 måneder. Nytten av behandlingen bør evalueres regelmessig.

Ved å kombinere YENTREVE med bekkenbunnstrening kan det oppnås en bedre effekt enn med hver behandling alene. Det anbefales å overveie samtidig bekkenbunnstrening.

Nedsatt leverfunksjon:

YENTREVE må ikke anvendes til kvinner med en leversykdom som fører til nedsatt leverfunksjon (se pkt. 4.3 og 5.2).

Nedsatt nyrefunksjon:

Dosejustering er ikke nødvendig hos pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 30 til 80 ml/min). YENTREVE må ikke brukes hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <30 ml/min, se pkt 4.3).

Pediatriske populasjon

Sikkerhet og effekt av duloksetin til behandling av stressinkontinens er ikke studert. Det finnes ingen tilgjengelige data.

Spesielle populasjoner

Eldre

Forsiktighet bør utvises ved behandling av eldre.

Seponering av behandlingen:

Brå seponering bør unngås. Når behandlingen med YENTREVE avsluttes, bør dosen gradvis reduseres over en periode på minst en til to uker for å redusere risikoen for seponeringssymptomer (se pkt. 4.4 og 4.8). Dersom uakseptable symptomer oppstår etter dosereduksjon eller ved seponering bør man overveie å gjenoppta tidligere forskrevet dose. Deretter kan legen fortsette en gradvis dosenedtrapping, men over lengre tid.

Administrasjonsmåte

Oral bruk.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt 6.1.

Leversykdom som kan resultere i nedsatt leverfunksjon (se pkt. 5.2).

YENTREVE skal ikke brukes i kombinasjon med ikke-selektive, irreversible monoaminoksidasehemmere– MAO-hemmere (se pkt. 4.5).

YENTREVE skal ikke brukes i kombinasjon med CYP1A2-hemmere, som fluvoksamin, ciprofloksacin eller enoxacin, fordi kombinasjonen kan resultere i forhøyede plasmakonsentrasjoner av duloksetin (se pkt. 4.5).

Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (creatininclearance < 30 ml/min) (se pkt. 4.4).

Det er kontraindisert å starte behandling med YENTREVE hos pasienter med ukontrollert hypertensjon som kan utsette pasienter for en potensiell risiko for hypertensiv krise (se pkt. 4.4 og 4.8).

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Mani og kramper

YENTREVE bør anvendes med forsiktighet hos pasienter med tidligere mani eller en diagnose med bipolar lidelse og/eller kramper.

Samtidig bruk av antidepressiva

Bruk av YENTREVE i kombinasjon med antidepressiva (særlig med SSRI-, SNRI-legemidler og reversible MAO-hemmere) anbefales ikke (se nedenfor ”Depresjon, suicidale tanker og oppførsel” og pkt. 4.5).

Mydriasis

Det er rapportert om tilfeller av mydriasis i forbindelse med duloksetin, og det skal derfor utvises forsiktighet ved forskrivning av duloksetin til pasienter med forhøyet intraokulært trykk eller til pasienter med risiko for trangvinklet glaukom.

Johannesurt

Bivirkninger kan opptre oftere når YENTREVE og urtepreparater som inneholder Johannesurt (Hypericum perforatum) brukes samtidig.

Blodtrykk og hjertefrekvens

Duloksetin har hos noen pasienter vært forbundet med økt blodtrykk og signifikant hypertensjon. Dette kan skyldes den noradrenerge virkningen av duloksetin. Tilfeller med hypertensiv krise er rapportert med duloksetin, særlig hos pasienter med allerede eksisterende hypertensjon. Hos pasienter med kjent hypertensjon og/eller annen hjertesykdom, anbefales derfor blodtrykksmonitorering særlig i løpet av første behandlingsmåned. Duloksetin bør brukes med forsiktighet hos pasienter med tilstander der økt hjertefrekvens eller blodtrykksstigning kan medføre risiko. Forsiktighet skal videre utvises når duloksetin anvendes samtidig med legemidler som kan redusere dets metabolisme (se pkt. 4.5). Hos pasienter som erfarer en fortsatt økning i blodtrykk under duloksetinbehandling, bør dosereduksjon eller gradvis seponering vurderes (se pkt. 4.8). Behandling med duloksetin bør ikke initieres hos pasienter med ukontrollert hypertensjon (se pkt. 4.3).

Nedsatt nyrefunksjon

Det forekommer økt plasmakonsentrasjon av duloksetin hos pasienter med alvorlig nedsatt

nyrefunksjon på hemodialyse (kreatininclearance < 30 ml/min). For pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, se pkt. 4.3. Se pkt. 4.2 vedrørende pasienter med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon.

Blødning

Det er rapportert om unormale blødninger, som ekkymose, purpura og gastrointestinal blødning, ved bruk av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og serotonin/noradrenalin reopptakshemmere (SNRI), inklusive duloksetin. Forsiktighet bør utvises hos pasienter som tar antikoagulantia og/eller legemidler som er kjent for å påvirke blodplatefunksjonen (f.eks. NSAID eller acetylsalisylsyre (ASA)), samt hos pasienter med kjent blødningstendens.

Seponering av behandlingen

Seponeringssymptomer er vanlige ved avbrutt behandling, særlig dersom seponering skjer brått (se pkt. 4.8). I en klinisk studie framkom bivirkninger som følge av brå seponering hos ca. 44 % av YENTREVE-behandlede pasienter og hos 24 % av pasientene på placebo.

Risikoen for seponeringssymptomer etter SSRIs og SRNIs kan avhenge av flere faktorer, inkludert behandlingsvarighet og dose, og hvor hurtig dosereduksjonen skjer. De vanligst rapporterte bivirkninger er listet opp i pkt. 4.8. Vanligvis er disse symptomene milde til moderate, men hos noen pasienter kan de være svært intense. De opptrer gjerne i løpet av de første få dagene etter behandlingsslutt, men slike symptomer har også vært rapportert i svært sjeldne tilfeller hos pasienter som uforvarende har glemt en dose. Vanligvis er disse symptomene selvbegrensende og forsvinner som regel i løpet av 2 uker, selv om det hos noen personer kan ta lenger tid (2-3 måneder eller mer). Det anbefales derfor å redusere duloksetin gradvis ved seponering av behandlingen, over en periode på minst 2 uker, etter pasientens behov (se pkt. 4.2).

Hyponatremi

Hyponatremi er rapportert ved administrasjon av YENTREVE, inkludert tilfeller med serumnatrium under 110 mmol/l. Hyponatremi kan være forårsaket av et syndrom som gir nedsatt sekresjon av antidiuretisk hormon (SIADH). De fleste av disse tilfellene var hos eldre pasienter, spesielt sett i sammenheng med nylig endret væskebalanse eller tilstander som predisponerer for endring i væskebalansen i anamnesen. Det må utvises forsiktighet hos pasienter med økt risiko for hyponatremi; som hos eldre, ved cirrhose, dehydrering eller hos pasienter behandlet med diuretika.

Depresjon, suicidale tanker og oppførsel

Selv om YENTREVE ikke er indisert til behandling av depresjon, eksisterer den aktive substans (duloksetin) også som et antidepressivt legemiddel. Depresjon er forbundet med økt risiko for suicidale tanker, selvskading og suicid (suicidrelaterte hendelser). Risikoen vedvarer inntil betydelig remisjon inntrer. Bedring vil nødvendigvis ikke inntre i løpet av de første ukene eller senere, og tett oppfølging av pasienten er nødvendig inntil slik bedring inntrer. Det er vanlig klinisk erfaring at

risikoen for suicid kan øke i tidlig stadium av bedringen. Pasienter med suicidrelaterte hendelser i sykehistorien eller som i vesentlig grad fremstår med suicidale tanker før behandlingsstart, har større risiko for suicidale tanker eller suicidal oppførsel, og bør få nøye oppfølging under behandling. En meta-analyse av placebo-kontrollerte kliniske studier av antidepressive legemidler ved psykiatriske lidelser viste en økt risiko for suicidal oppførsel med antidepressiva sammenlignet med placebo hos pasienter under 25 år.

Tilfeller av suicidale tanker samt suicidal oppførsel under duloksetinbehandling eller nylig etter avsluttet behandling har vært rapportert (se pkt. 4.8). Legen bør oppfordre pasientene til å si fra om alle triste tanker eller følelser eller depressive symptomer, når som helst de måtte forekomme. Dersom pasienten utvikler agitasjon eller depressive symptomer under behandling med YENTREVE, bør særskilt medisinsk rådgivning søkes, ettersom depresjon er en alvorlig medisinsk tilstand. Dersom beslutning tas om å starte antidepressiv farmakologisk behandling, anbefales en gradvis seponering av YENTREVE (se pkt. 4.2).

Bruk hos barn og ungdom under 18 år

YENTREVE bør ikke brukes til behandling av barn og ungdom under 18 år. Suicidrelatert oppførsel (suicidforsøk og suicidale tanker), og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell adferd og sinne), er sett oftere i kliniske studier hos barn og ungdom behandlet med antidepressiva sammenlignet med de som fikk placebo. Hvis, basert på klinisk behov, en beslutning om å behandle likevel blir tatt, bør pasienten overvåkes nøye med hensyn til suicidale symptomer. I tillegg foreligger ikke langtids sikkerhetsdata hos barn og unge med hensyn til vekst, modning samt kognitiv- og adferdsutvikling.

Legemidler som inneholder duloksetin

Duloksetin anvendes under forskjellige handelsnavn og flere indikasjoner (behandling av smerter ved diabetisk nevropati, depressive lidelser, generalisert angstlidelse og stressinkontinens). Det bør unngås å bruke mer enn ett slikt legemiddel om gangen.

Hepatitt/økte leverenzymverdier

Tilfeller av leverskade, inkludert alvorlig økning i leverenzymverdier (> 10 ganger øvre grense for normalverdier), hepatitt og gulsott er rapportert med duloksetin (se pkt. 4.8). De fleste av bivirkningene oppsto i løpet av første behandlingsmåned. Typen leverskade var hovedsakelig hepatocellulær. Duloksetin bør brukes med forsiktighet hos pasienter behandlet med andre legemidler som er forbundet med leverskade.

Akatisi/psykomotorisk uro

Bruken av duloksetin har vært forbundet med utvikling av akatisi, karakterisert ved en subjektiv ubehagelig eller plagsom uro og trang til bevegelse, som ofte gjør det umulig å sitte eller stå stille. Dette opptrer helst i løpet av de aller første behandlingsukene. Hos pasienter som utvikler slike symptomer kan doseøkning være skadelig.

Sukrose

YENTREVE enterokapsler inneholder sukrose. Pasienter med sjeldne arvelige lidelser som fruktoseintoleranse, glukose-galaktose-malabsorpsjon eller sukrose-isomaltase-svikt bør ikke ta dette legemidlet.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere): På grunn av risiko for serotonergt syndrom bør duloksetin ikke anvendes i kombinasjon med ikke-selektive irreversible monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere), eller før minst 14 dager etter avsluttet behandling med en MAO-hemmer. Basert på duloksetins halveringstid, bør det gå minst 5 dager fra avsluttet duloksetinbehandling til start av behandling med en MAO-hemmer (se pkt. 4.3).

CYP1A2-hemmere: CYP1A2 er involvert i metaboliseringen av duloksetin og samtidig bruk av duloksetin og potente CYP1A2-inhibitorer vil sannsynligvis resultere i høyere konsentrasjoner av duloksetin. Fluvoksamin (100 mg èn gang daglig), en potent CYP1A2-hemmer, reduserte den tilsynelatende plasmaclearance for duloksetin med omtrent 77 %, og økte AUC0-t 6 ganger.

Behandling med YENTREVE bør derfor ikke kombineres med potente CYP1A2-hemmere som fluvoksamin (se pkt. 4.3).

CNS-legemidler: Det anbefales å utvise forsiktighet når YENTREVE tas sammen med andre sentralt virkende legemidler eller substanser, inkludert alkohol, og sederende legemidler (benzodiazepiner, morfinmimetika, antipsykotika, fenobarbital, sederende antihistaminer).

Serotonergt syndrom: Det er i sjeldne tilfeller rapportert om serotonergt syndrom hos pasienter som får behandling med SSRI-legemidler sammen med serotonerge legemidler. Bruk av YENTREVE i kombinasjon med serotonerge antidepressiva som SSRI-legemidler, trisykliske antidepressiva som klomipramin eller amitriptylin, venlafaksin eller triptaner, tramadol og tryptofan anbefales ikke.

Duloksetins virkning på andre legemidler

Legemidler metabolisert via CYP1A2: Farmakokinetikken til teofyllin, et CYP1A2-substrat, ble ikke signifikant påvirket ved samtidig administrering av duloksetin (60 mg to ganger daglig). Legemidler metabolisert via CYP2D6: Duloksetin er en moderat CYP2D6-inhibitor. Duloksetin gitt

som 60 mg 2 ganger daglig sammen med en enkeltdose av desipramin, et CYP2D6-substrat, medførte en 3-dobling av AUC for desipramin. Samtidig bruk av duloksetin (40 mg 2 ganger daglig) øker steady-state AUC for tolterodin (2 mg 2 ganger daglig) med 71 %, men påvirker ikke farmakokinetikken for tolterodins aktive 5-hydroksymetabolitt, og det anbefales ingen dosejustering. Forsiktighet anbefales ved administrasjon av duloksetin sammen med legemidler som hovedsakelig metaboliseres via CYP2D6 (risperidon, tricykliske antidepressiva [TCA], som nortriptilin, amitryptilin og imipramin), spesielt dersom disse legemidlene har et snevert terapeutisk vindu (som flekainid, propafenon og metoprolol).

Orale antikonseptiva og andre steroider: Resultater fra in vitro-studier viser at duloksetin ikke induserer CYP3As katalytiske aktivitet. Det er ikke utført spesifikke in vivo-interaksjonsstudier.

Antikoagulasjonsmidler og antiplatemidler: Det bør utvises forsiktighet når duloksetin kombineres med orale antikoagulasjonsmidler eller antiplatemidler på grunn av en potensiell økt blødningsrisiko som kan tilskrives en farmakodynamisk interaksjon. Det er videre rapportert en økning av INR når duloksetin ble administrert til pasienter som samtidig ble behandlet med warfarin. Samtidig administrering av duloksetin og warfarin ved steady-state hos friske frivillige, som del av en klinisk farmakologistudie, resulterte imidlertid ikke i en klinisk signifikant endring av INR fra baseline, eller i farmakokinetikken til R- eller S-warfarin.

Effekten av andre legemidler på duloksetin

Antacida og H2-antagonister: Samtidig administrasjon av YENTREVE og aluminium- og magnesiumholdige antacida, eller med famotidin viser ingen signifikant effekt på absorpsjonshastighet eller absorpsjonsgrad av duloksetin etter en oral dosering på 40 mg.

CYP1A2-indusere: Det er vist at røykere har nesten 50% lavere plasmakonsentrasjon av duloksetin sammenlignet med ikke-røykere i populasjonsfarmakokinetiske analyser.

4.6Fertilitet graviditet og amming

Fertilitet

Duloksetin hadde ingen effekt på mannlig fertilitet, og effekt hos kvinner ble vist kun ved doser som forårsaket maternell toksisitet.

Graviditet

Det foreligger ikke tilstrekkelige data på bruk av duloksetin hos gravide kvinner. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter ved en systemisk eksponering (AUC) for duloksetin som er lavere enn maksimal klinisk eksponering (se pkt. 5.3).

Risikoen for mennesker er ukjent.

Epidemiologiske data antyder at bruk av SSRIer under graviditet, spesielt sent i svangerskapet, kan øke risikoen for persisterende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN). Selv om det ikke har blitt gjort studier som undersøker assosiasjonen mellom PPHN og SNRI-behandling, kan ikke denne potensielle risikoen utelukkes for duloksetin når man tar i betraktning den beslektede virkningsmekanismen (hemming av re-opptak av serotonin).

Som ved andre serotonerge legemidler kan seponeringssymptomer forekomme hos barnet ved bruk av duloksetin hos mor nær termin. Seponeringssymptomer som er sett ved duloksetin kan være hypotoni, tremor, sitringer, vanskeligheter med å spise, pustevanskeligheter og kramper. Majoriteten av tilfellene har inntruffet enten ved fødsel eller i løpet av få dager etter fødselen.

YENTREVE bør kun brukes under graviditet dersom den potensielle fordelen av behandlingen rettferdiggjør den potensielle risikoen for barnet. Kvinner bør rådes til å informere legen dersom de blir gravide, eller planlegger å bli gravide, under behandlingen.

Amming

Basert på en studie med 6 lakterende kvinner som ikke ammet barna sine, utskilles duloksetin i svært liten grad i human brystmelk. Beregnet døgndose for barnet i mg/kg utgjør omtrent 0,14% av morens dose (se pkt.5.2). Fordi sikkerhet av duloksetin hos spedbarn ikke er kjent, er YENTREVE kontraindisert til ammende (se pkt. 4.3).

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner

Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. YENTREVE kan assosieres med sedasjon og svimmelhet. Pasienter bør derfor gjøres oppmerksomme på at deres evne til å kjøre bil eller bruke maskiner kan være påvirket.

4.8Bivirkninger

a. Oversikt over sikkerhetsprofilen

De vanligst rapporterte bivirkninger hos pasienter behandlet med YENTREVE i kliniske studier ved SUI og andre lidelser i nedre urinveier var kvalme, munntørrhet, tretthet og konstipasjon. Dataanalysen fra fire 12-ukers, placebokontrollerte kliniske studier hos pasienter med SUI, 958 duloksetinbehandlede og 955 placebobehandlede pasienter, viste at de rapporterte bivirkninger typisk oppsto i den første behandlingsuken. Imidlertid var størstedelen av de mest vanlige bivirkningene milde til moderate og opphørte innen 30 dager (for eksempel kvalme).

b. Oversikt over bivirkninger i tabellform

Tabell 1 angir bivirkninger fra spontanrapportering og i placebokontrollerte kliniske studier.

Tabell 1: Bivirkninger

Frekvensene estimater: Svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 og < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000).

Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Svært sjeldne

Infeksiøse og parasittære sykdommer

 

 

 

 

 

Laryngitt

 

 

Forstyrrelser i immunsystemet

 

 

 

 

 

Hypersensitivitets

Anafylaktisk

 

 

 

reaksjoner

reaksjon

 

Endokrine sykdommer

 

 

 

 

 

Hypotyreose

 

 

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

 

 

 

Nedsatt matlyst

Dehydrering

Hyperglykemi

 

 

 

 

 

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Svært sjeldne

 

 

 

(rapportert

 

 

 

 

spesielt hos

 

 

 

 

diabetikere)

 

 

 

 

Hyponatremi

 

 

 

 

SIADH6

 

Psykiatriske sykdommer

 

 

 

 

Insomni

Desorientering

Suicidal atferd5,6

 

 

Agitasjon

Bruksisme

Suicidale tanker5,7

 

 

Nedsatt libido

Apati

Hallusinasjoner

 

 

Angst

Uvanlig orgasme

Aggresjon og

 

 

Søvnforstyrrelser

Uvanlige

sinne4,6

 

 

 

drømmer

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

 

 

 

Hodepine

Nervøsitet

Serotonergt

 

 

Svimmelhet

Oppmerksomhets

syndrom6

 

 

Letargi

-forstyrrelse

Krampeanfall1,6

 

 

Somnolens

Dysgeusi

Myokloni

 

 

Tremor

Dårlig

Akatisi6

 

 

Parestesi

søvnkvalitet

Psykomotorisk

 

 

 

 

uro6

 

 

 

 

Ekstra-

 

 

 

 

pyramidale

 

 

 

 

symptomer6

 

 

 

 

Dyskinesi

 

 

 

 

”Restless legs”-

 

 

 

 

syndrom

 

Øyesykdommer

 

 

 

 

 

Uklart syn

Mydriasis

Glaukom

 

 

 

Nedsatt syn

 

 

 

 

Tørre øyne

 

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i øre og labyrint

 

 

 

 

Vertigo

Tinnitus1

 

 

 

 

Smerter i øret

 

 

Hjertesykdommer

 

 

 

 

 

 

Palpitasjoner

Supra-ventrikulær

 

 

 

Takykardi

arytmi,

 

 

 

 

hovedsakelig

 

 

 

 

atriell fibrillasjon6

 

Karsykdommer

 

 

 

 

 

Hypertensjon3,7

Synkope2

Hypertensiv

 

 

Flushing

Økt blodtrykk3

krise3

 

 

 

 

Ortostatisk

 

 

 

 

hypotensjon²

 

 

 

 

Kalde

 

 

 

 

ekstremiteter

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

 

 

 

Gjesping

Tetthet i halsen

 

 

 

 

Neseblødning

 

Gastrointestinale sykdommer

 

 

 

Kvalme

Diaré

Gastrointestinal

Hematochezi

 

Munntørrhet

Abdominal

blødning7

Mikroskopisk

 

Konstipasjon

smerteOppkast

Gastroenteritt

kolitt9

 

 

Dyspepsi

Stomatitt

 

 

 

 

Raping

 

 

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Svært sjeldne

 

 

Gastritt

 

 

 

 

Dysfagi

 

 

 

 

Flatulens

 

 

 

 

Dårlig ånde

 

 

Sykdommer i lever

og galleveier

 

 

 

 

 

Hepatitt³

Leversvikt6

 

 

 

Forhøyede

Gulsott6

 

 

 

leverenzym-

 

 

 

 

verdier (ALAT,

 

 

 

 

ASAT, alkalisk

 

 

 

 

fosfatase)

 

 

 

 

Akutt leverskade

 

 

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

 

Økt svette

Utslett

Stevens-Johnson

Kutan vaskulitt

 

 

Svetting om

syndrom6

 

 

 

natten

Angionevrtisk

 

 

 

Urtikaria

ødem6

 

 

 

Kontaktdermatitt

Fotosensitivitets-

 

 

 

Kaldsvetting

reaksjoner

 

 

 

Økt tendens til

 

 

 

 

blåmerker

 

 

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

 

 

 

Muskel/skjelett-

Muskeltrekninger

 

 

 

smerte

 

 

 

 

Stramme muskler

 

 

 

 

Muskelspasmer

 

 

 

 

Kjevesperre

 

 

Sykdommer i nyrer og urinveier

 

 

 

 

 

Urinhesitasjon

Urinretensjon6

 

 

 

Dysuri

Polyuri

 

 

 

Nokturi

Redusert

 

 

 

Pollakiuri

vannlating

 

 

 

Uvanlig urinlukt

 

 

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

 

 

 

 

Gynekologisk

Mensturasjons-

 

 

 

blødning

forstyrrelser

 

 

 

Menopausale

Galaktoré

 

 

 

symptomer

Hyper-

 

 

 

 

prolaktinemi

 

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

 

 

Utmattethet

Asteni

Brystsmerter7

Unormal gange

 

 

Frysninger

Fall8

 

 

 

 

Føle seg unaturlig

 

 

 

 

Kuldefølelse

 

 

 

 

Tørste

 

 

 

 

Sykdomsfølelse

 

 

 

 

Varmefølelse

 

 

 

 

 

 

 

Undersøkelser

 

 

 

 

 

 

Redusert vekt

Økt kaliumverdi i

 

 

 

Økt vekt

blodet

 

 

 

Økt

 

 

 

 

kolesterolverdi i

 

 

 

 

blodet

 

 

 

 

Økt kreatin-

 

 

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Svært sjeldne

 

 

fosfokinaseverdi i

 

 

 

 

blodet

 

 

1Tilfeller av krampeanfall og tilfeller av tinnitus er også rapportert etter avsluttet behandling.

2Tilfeller av ortostatisk hypotensjon og synkope er rapportert, spesielt ved behandlingsstart.

3Se pkt. 4.4.

4Tilfeller av aggresjon og sinne er rapportert særlig tidlig i behandlingen eller nylig etter avsluttet behandling.

5Tilfeller av suicidale tanker og suicidal oppførsel er rapportert under duloksetinbehandling eller nylig etter avsluttet behandling (se pkt 4.4).

6Anslått frekvens basert på rapporterte bivirkninger etter markedsføring via bivirkningsrapporterings- sytem; ikke sett i placebokontrollerte kliniske studier.

7Ikke statistisk signifikant forskjellig fra placebo.

8Fall var mer vanlig hos eldre (≥ 65 år)

9Anslått frekvens basert på alle data fra kliniske studier.

c. Beskrivelse av enkelte bivirkninger

Seponering av duloksetin (særlig ved plutselig opphør) fører vanligvis til seponeringssymptomer. Svimmelhet, sanseforstyrrelser (inkludert parestesi eller elektrisk sjokklignende følelse, spesielt i hodet), søvnforstyrrelser (inkludert søvnløshet og intense drømmer), utmattethet, somnolens, opphisselse eller engstelse, kvalme og/eller brekninger, tremor, hodepine, myalgi, irritabilitet, diaré, hyperhidrose og vertigo er de mest vanlig rapporterte reaksjoner.

For SSRIs og SNRIs er slike hendelser vanligvis milde til moderate og selvbegrensende, hos noen pasienter, derimot, kan de opptre svært uttalt og/eller forlenget. Det anbefales derfor å foreta en gradvis nedtrapping av dosen når behandling med duloksetin ikke lenger er nødvendig (se pkt. 4.2 og 4.4).

Det hjertefrekvenskorrigerte QT-intervallet hos duloksetinbehandlede pasienter atskilte seg ikke fra de placebobehandlede. Det ble ikke observert klinisk signifikante forskjeller i QT, PR, QRS eller QTcB- målinger mellom duloksetinbehandlede og placebobehandlede pasienter.

I 12-ukers akuttfasen av tre kliniske studier med duloksetin hos pasienter med diabetisk nevropatisk smerte ble det observert en liten, men statistisk signifikant, økning i fastende blodsukker hos duloksetinbehandlede pasienter. HbA1c var stabilt både hos duloksetinbehandlede og hos placebobehandlede pasienter. I en forlenget studiefase, av opp til 52 ukers varighet, viste disse studiene en økning i HbA1c, både i duloksetingruppen og i gruppen som fikk rutinemessig behandling, men økning i snitt var 0,3 % større i den duloksetinbehandlede gruppen. Det var også en svak økning av fasteblodsukker og totalkolesterol blant duloksetinbehandlede pasienter, mens disse laboratorieprøvene viste et svakt fall i gruppen som ble behandlet som normalt.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Annex V.

Det er rapportert tilfeller av overdosering, alene eller i kombinasjon med andre legemidler, med duloksetindoser på 5400 mg. Det har forekommet dødsfall, og da hovedsakelig med en kombinasjon av overdoser, men også med duloksetin alene i en dose på ca. 1000 mg. Tegn og symptomer på overdosering (duloksetin alene eller i kombinasjon med andre legemidler) omfatter somnolens, koma, serotonergt syndrom, kramper, brekninger og takykardi.

Det er ingen kjent antidot mot duloksetin, men dersom serotonergt syndrom skulle oppstå kan spesifikk behandling overveies (som cyproheptadin og/eller temperaturregulering). Det skal etableres frie luftveier. Det anbefales å monitorere hjertefunksjon og andre vitale funksjoner, samt etablere passende symptomatiske og understøttende behandling. Ventrikkelskylling kan være indisert dersom

denne foretas kort etter inntak eller hos pasienter med symptomer. Aktivt kull kan være nyttig til begrensning av absorpsjon. Duloksetin har et stort distribusjonsvolum, og forsert diurese, hemoperfusjon og utskiftningstransfusjon har sannsynligvis ingen hensikt.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Andre antidepressiva. ATC-kode: N06AX21.

Virkningsmekanisme

Duloksetin er en kombinert serotonin (5-HT) og noradrenalin (NA) reopptakshemmer. Det hemmer svakt reopptaket av dopamin uten signifikant affinitet for histaminerge, dopaminerge, kolinerge og adrenerge reseptorer.

Farmakodynamiske effekter

I dyreforsøk fører et forhøyet nivå av 5-HT og NA i sakral spinalmarg til økt tonus i urinrøret via en forsterket nervus pudendus-stimulering av urinrørets tverrstripede lukkemuskel kun i løpet av lagringsfasen av vannlatingssyklusen. En lignende mekanisme hos kvinner er antatt å resultere i kraftigere urethra-lukking under lagringsfasen med fysisk stress, og dette er antatt å forklare effekten av duloksetin i behandlingen av kvinner med SUI.

Klinisk effekt og sikkerhet

Effekten av 40 mg duloksetin to ganger daglig ved behandling av SUI ble vurdert i fire dobbeltblinde, placebokontrollerte, randomiserte studier med 1913 kvinner (22-83 år) med SUI. 958 av disse pasientene ble randomisert til duloksetin og 955 til placebo. Primært effektendepunkt var hyppigheten av inkontinensepisoder (IEF) ut fra dagbøker og et spørreskjema vedrørende livskvalitet og inkontinens (I-QOL).

Frekvens av inkontinensepisoder: Alle fire studiene viste at gruppen behandlet med duloksetin hadde en median reduksjon i Incontinence Episode Frequence (IEF) på 50 % eller høyere, sammenlignet med 33 % i placebogruppen. Forskjellene ble observert ved hvert besøk etter medisinering i 4 uker (duloksetin 54 %, placebo 22 %), 8 uker (52 % og 29 %) og 12 uker (52 % og 33 %).

I en annen studie som var begrenset til pasienter med alvorlig stressinkontinens, oppnådde alle som fikk effekt dette innen 2 uker.

Effekten av YENTREVE er ikke undersøkt i placebokontrollerte studier utover 3 måneder. Kliniske fordeler for kvinner med mild SUI, definert i randomiserte studier som IEF < 14 pr uke, er ikke vist i placebokontrollerte studier. Hos disse kvinnene kan YENTREVE være uten nytte sammenlignet med en mer konservativ livsstilsintervensjon.

Livskvalitet: Resultater fra Incontinens Quality of Life (I-QOL) studier viste signifikant forbedring hos pasientene som fikk duloksetin sammenlignet med de som fikk placebo (”score improvement” 9,2 versus 5,9, p<0,001). Ved en totalvurdering (PGI) rapporterte signifikant flere kvinner som fikk duloksetin en bedring i symptomer på stressinkontinens sammenlignet med kvinner som fikk placebo (64,6 % versus 50,1 %, p<0,001).

YENTREVE og tidligere operativt inngrep mot inkontinens: Det foreligger begrensede data som antyder at effekten av YENTREVE ikke er redusert hos kvinner med stressinkontinens og som tidligere er operert for inkontinens.

YENTREVE og bekkenbunnstrening: YENTREVE viste en større reduksjon i IEF sammenlignet med både placebo og bekkenbunnstrening hver for seg i en blindet, randomisert og kontrollert studie over 12 uker. Kombinasjonsbehandling (duloksetin + bekkenbunnstrening) viste større bedring både med

hensyn til bruk av bleier og sykdomspesifikke livskvalitetsmålinger enn YENTREVE alene eller bekkenbunnstrening alene.

Pediatrisk populasjon

Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har gitt unntak fra forpliktelsen til å presentere resultater fra studier med YENTREVE i alle undergrupper av den pediatriske populasjonen for stressinkontinens. Se pkt. 4.2 for informasjon vedrørende pediatrisk bruk.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Duloksetin administreres som en enkelt enantiomer. Duloksetin metaboliseres i utstrakt grad av oksiderende enzymer (CYP1A2 og det polyforme CYP2D6), etterfulgt av konjugasjon. Duloksetins farmakokinetikk viser stor variasjon mellom pasienter (generelt 50–60 %), delvis på grunn av kjønn, alder, røyker/ikke-røyker og CYP2D6-metaboliseringsevne.

Absorpsjon: Duloksetin absorberes godt etter oral tilførsel med Cmax 6 timer etter dosering. Absolutt oral biotilgjengelighet varierer fra 32 % til 80 % (gjennomsnitt 50 %, N=8 individer). Matinntak forlenger tiden til Cmax fra 6 til 10 timer og reduserer omfanget av absorpsjonen marginalt (omtrent 11 %).

Distribusjon: Duloksetin er bundet omtrent 96 % til humane plasmaproteiner. Duloksetin bindes til både albumin og alfa-1-syre-glykoprotein. Proteinbindingen påvirkes ikke av nedsatt nyre- eller leverfunksjon.

Biotransformasjon: Duloksetin metaboliseres i utstrakt grad, og metabolittene utskilles hovedsakelig i urin. Både CYP2D6 og CYP1A2 katalyserer dannelsen av to hovedmetabolitter: glukuronidkonjugat av 4-hydroksy-duloksetin og sulfatkonjugat av 5-hydroksy, 6-metoksy-duloksetin. På bakgrunn av in vitro-forsøk betraktes duloksetins sirkulerende metabolitter som farmakologisk inaktive. Duloksetins farmakokinetikk er ikke spesielt undersøkt hos pasienter som har en redusert CYP2D6 metabolisme. Begrensede data tyder på at plasmanivået av duloksetin er høyere hos disse pasientene.

Eliminasjon: Halveringstiden for duloksetin etter en oral dosering varierer fra 8-17 timer (gjennomsnitt 12 timer). Etter intravenøs dosering varierer duloksetins plasmaclearance fra 22-46 liter/time (gjennomsnitt 36 liter/time). Etter oral dosering varierer tilsynelatende plasmaclearance for duloksetin fra 36-261 liter/time (gjennomsnitt 101 liter/time).

Spesielle pasientgrupper

Kjønn: Det er funnet farmakokinetiske forskjeller mellom menn og kvinner (tilsynelatende plasmaclearance er omtrent 50% lavere hos kvinner). Basert på overlappende verdier for clearance, rettferdiggjør ikke kjønnsbaserte farmakokinetiske forskjeller å anbefale en lavere dosering til kvinnelige pasienter.

Alder: Det er funnet farmakokinetiske forskjeller mellom yngre og eldre kvinner (≥ 65 år) (AUC økes med ca 25 % og halveringstiden forlenges ca 25 % hos eldre). Størrelsesorden på disse forandringene er ikke tilstrekkelig til å anbefale dosejusteringer. En generell anbefaling er å vise forsiktighet ved behandling av eldre (se pkt. 4.2 og 4.4).

Nedsatt nyrefunksjon: Pasienter med terminal nyresykdom i dialysebehandling hadde en doblet duloksetin- Cmax og doblet AUC-verdier sammenlignet med friske. Farmakokinetiske data for duloksetin er begrenset hos pasienter med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon.

Nedsatt leverfunksjon: Moderat leversykdom (Child-Pugh klasse B) påvirket duloksetins farmakokinetikk. Sammenlignet med friske var den tilsynelatende plasma-clearance for duloksetin 79 % lavere, den tilsynelatende terminale halveringstid 2,3 ganger lengre, og AUC var 3,7 ganger høyere hos pasienter med moderat leversykdom. Det er ikke foretatt studier av farmakokinetikken til duloksetin og dets metabolitter hos pasienter med lett eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Ammende mødre: Fordelingen av duloksetin ble studert hos 6 diegivende kvinner som var minst 12 uker post-partum. Duloksetin kan spores i brystmelk, og steady-state konsentrasjoner i brystmelk er omtrent en fjerdedel av plasmakonsentrasjonen. Duloksetinmengden i brystmelk er omtrent 7 μg/dag ved en dosering på 40 mg to ganger daglig. Laktasjon påvirker ikke farmakokinetikken til duloksetin.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Duloksetin var ikke genotoksisk i en rekke standardtester og var ikke karsinogent hos rotter. Det er observert flerkjernede celler i lever ved fravær av andre histopatologiske endringer i karsinogenitetsstudier hos rotte. Den underliggende mekanisme og klinisk relevans er ukjent.

Hunnmus som fikk duloksetin i 2 år viste økt insidens av hepatocellulære adenomer og karcinomer kun ved den høyeste dosering (144 mg/kg/dag), men disse ble betraktet å være sekundære til den mikrosomale enzyminduksjon i leveren. Relevansen av disse funn fra mus i forhold til mennesker er ukjent. Hunnrotter som fikk duloksetin før og under parring og i tidlig graviditet hadde nedsatt maternalt matinntak og kroppsvekt, avbrutt brunstsyklus, nedsatt indeks for levendefødsler og overlevelse hos avkom, samt forsinket vekst hos avkommet estimert til å være på sitt høyeste ved eksponeringsnivåer (AUC) tilsvarende maksimalt kliniske nivå. En embryotoksisitetsstudie hos kanin viste økt forekomst av kardiovaskulære- og skjelettmisdannelser ved lavere eksponeringsnivåer (AUC) enn tilsvarende maksimalt klinisk nivå. En annen studie der det ble testet på en høyere dose med et annet salt av duloksetin viste ingen misdannelser. Hos rotte framkalte duloksetin adferdsmessige bivirkninger hos avkommet i pre/postnatale toksisitetsstudier med doser under den maksimale kliniske eksponering (AUC).

Studier av unge rotter viser forbigående effekt på nevroatferd, signifikant reduksjon i kroppsvekt og fødeinntak, induksjon av leverenzymer og forekomst av hepatocellulære vakuoler ved 45 mg/kg/dag. Generell toksisitetsprofil for duloksetin hos unge rotter var tilsvarende den for voksne rotter. NOEL (no-adverse effect level) ble satt ved 20 mg/kg/dag.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Kapselinnhold

Hypromellose

Hypromelloseacetatsuccinat

Sukrose

Sukkerkuler

Talkum

Titandioksid (E 171)

Trietylsitrat

Kapselskall

Gelatin

Natriumlaurylsulfat

Titandioksid (E 171)

Indigotin (E 132)

Rødt jernoksid (E 172)

Gult jernoksid (E 172)

Edible black ink.

Edible ink:

Sort jernoksid, syntetisk (E 172)

Propylenglykol

Skjellakk

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

3 år

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Oppbevares ved høyst 30 °C.

6.5Emballasje (type og innhold)

Polyvinylklorid (PVC), polyetylen (PE) og polyklortrifluoretylen (PCTFE) blister, forseglet med aluminiumfolie.

Pakninger med 28, 56, 98, 140 og 196 (2 x 98) kapsler

Ikke alle pakningsstørrelser er nødvendigvis markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ingen spesielle forholdsregler

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Eli Lilly Nederland B.V., Papendorpseweg 83, 3528 BJ Utrecht, Nederland.

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/04/280/002

EU/1/04/280/003

EU/1/04/280/004

EU/1/04/280/005

EU/1/04/280/006

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 11. august 2004

Dato for siste fornyelse: 24. juni 2009

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemiddel er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (the European Medicines Agency, EMA) http://www.ema.europa.eu

1. LEGEMIDLETS NAVN

YENTREVE 20 mg enterokapsler, harde

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver kapsel inneholder 20 mg duloksetin (som hydroklorid).

Hjelpestoffer med kjent effekt:

Hver kapsel kan inneholde opptil 37 mg sukrose.

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Enterokapsler, harde.

Ugjennomsiktig blå bunn merket ”20 mg” og en ugjennomsiktig blå topp merket ”9544”.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

YENTREVE er indisert for kvinner til behandling av moderat til alvorlig stressinkontinens (SUI).

YENTREVE er indisert til voksne.

For mer informasjon se pkt. 5.1.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Anbefalt dose YENTREVE er 40 mg 2 ganger daglig, med eller uten mat. Pasientens nytte og toleranse av behandlingen bør evalueres etter 2–4 uker. Enkelte pasienter kan ha nytte av å starte behandlingen med en dosering på 20 mg 2 ganger daglig i to uker, før dosen økes til den anbefalte dosering på 40 mg 2 ganger daglig. Opptrapping av dosen kan redusere, men ikke eliminere, risikoen for kvalme og svimmelhet.

Det foreligger kun begrensede effektdata til å underbygge YENTREVE 20 mg 2 ganger daglig.

Effekten av YENTREVE er ikke undersøkt i placebokontrollerte studier utover 3 måneder. Nytten av behandlingen bør evalueres regelmessig.

Ved å kombinere YENTREVE med bekkenbunnstrening kan det oppnås en bedre effekt enn med hver behandling alene. Det anbefales å overveie samtidig bekkenbunnstrening.

Nedsatt leverfunksjon

YENTREVE må ikke anvendes til kvinner med en leversykdom som fører til nedsatt leverfunksjon (se pkt. 4.3 og 5.2).

Nedsatt nyrefunksjon

Dosejustering er ikke nødvendig hos pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 30 til 80 ml/min). YENTREVE må ikke brukes hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <30 ml/min, se pkt. 4.3).

Pediatriske populasjon

Sikkerhet og effekt av duloksetin til behandling av stressinkontinens er ikke studert. Data foreligger ikke.

Spesielle populasjoner

Eldre

Forsiktighet bør utvises ved behandling av eldre.

Seponering av behandlingen

Brå seponering bør unngås. Når behandlingen med YENTREVE avsluttes, bør dosen gradvis reduseres over en periode på minst en til to uker for å redusere risikoen for seponeringssymptomer (se pkt. 4.4 og 4.8). Dersom uakseptable symptomer oppstår etter dosereduksjon eller ved seponering bør man overveie å gjenoppta tidligere forskrevet dose. Deretter kan legen fortsette en gradvis dosenedtrapping, men over lengre tid.

Administrasjonsmåte

Oral bruk.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt 6.1.

Leversykdom som kan resultere i nedsatt leverfunksjon (se pkt. 5.2).

YENTREVE skal ikke brukes i kombinasjon med ikke-selektive, irreversible monoaminoksidasehemmere – MAO-hemmere (se pkt. 4.5).

YENTREVE skal ikke brukes i kombinasjon med CYP1A2-hemmere, som fluvoksamin, ciprofloksacin eller enoxacin, fordi kombinasjonen kan resultere i forhøyede plasmakonsentrasjoner av duloksetin (se pkt. 4.5).

Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (creatininclearance < 30 ml/min) (se pkt. 4.4).

Det er kontraindisert å starte behandling med YENTREVE hos pasienter med ukontrollert hypertensjon som kan utsette pasienter for en potensiell risiko for hypertensiv krise (se pkt. 4.4 og 4.8).

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Mani og kramper

YENTREVE bør anvendes med forsiktighet hos pasienter med tidligere mani eller en diagnose med bipolar lidelse og/eller kramper.

Samtidig bruk av antidepressiva

Bruk av YENTREVE i kombinasjon med antidepressiva. (særlig med SSRI-, SNRI-legemidler og reversible MAO-hemmere) anbefales ikke (se nedenfor ”Depresjon, suicidale tanker og oppførsel” og pkt. 4.5).

Johannesurt

Bivirkninger kan opptre oftere når YENTREVE og urtepreparater som inneholder Johannesurt (Hypericum perforatum) brukes samtidig.

Mydriasis

Det er rapportert om tilfeller av mydriasis i forbindelse med duloksetin, og det skal derfor utvises forsiktighet ved forskrivning av duloksetin til pasienter med forhøyet intraokulært trykk eller til pasienter med risiko for trangvinklet glaukom.

Blodtrykk og hjertefrekvens

Duloksetin har hos noen pasienter vært forbundet med økt blodtrykk og klinisk signifikant hypertensjon. Dette kan skyldes den noradrenerge virkningen av duloksetin. Tilfeller med hypertensiv krise er rapportert med duloksetin, særlig hos pasienter med allerede eksisterende hypertensjon. Hos pasienter med kjent hypertensjon og/eller annen hjertesykdom, anbefales derfor blodtrykksmonitorering, særlig i løpet av første behandlingsmåned. Duloksetin bør brukes med forsiktighet hos pasienter med tilstander der økt hjertefrekvens eller blodtrykksstigning kan medføre risiko. Forsiktighet skal videre utvises når duloksetin anvendes samtidig med legemidler som kan redusere dets metabolisme (se pkt. 4.5). Hos pasienter som erfarer en fortsatt økning i blodtrykk under duloksetinbehandling, bør dosereduksjon eller gradvis seponering vurderes (se pkt. 4.8). Behandling med duloksetin bør ikke initieres hos pasienter med ukontrollert hypertensjon (se pkt. 4.3).

Nedsatt nyrefunksjon

Det forekommer økt plasmakonsentrasjon av duloksetin hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon på hemodialyse (kreatinin clearance < 30 ml/min). For pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, se pkt. 4.3. Se pkt. 4.2 vedrørende pasienter med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon.

Blødning

Det er rapportert om unormale blødninger, som ekkymose, purpura og gastrointestinal blødning, ved bruk av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og serotonin/noradrenalin reopptakshemmere (SNRI), inklusive duloksetin. Forsiktighet bør utvises hos pasienter som tar antikoagulantia og/eller legemidler som er kjent for å påvirke blodplatefunksjonen (f.eks. NSADIS eller acetylsalisylsyre (ASA), samt hos pasienter med kjent blødningstendens.

Seponering av behandlingen

Seponeringssymptomer er vanlige ved avbrutt behandling, særlig dersom seponering skjer brått (se pkt. 4.8). I en klinisk studie framkom bivirkninger som følge av brå seponering hos ca. 44 % av YENTREVE-behandlede pasienter og hos 24 % av pasientene på placebo.

Risikoen for seponeringssymptomer etter SSRIs og SRNIs kan avhenge av flere faktorer, inkludert behandlingsvarighet og dose, og hvor hurtig dosereduksjonen skjer. De vanligst rapporterte bivirkninger er listet opp i pkt. 4.8. Vanligvis er disse symptomene milde til moderate, men hos noen pasienter kan de være svært intense. De opptrer gjerne i løpet av de første få dagene etter behandlingsslutt, men slike symptomer har også vært rapportert i svært sjeldne tilfeller hos pasienter som uforvarende har glemt en dose. Vanligvis er disse symptomene selvbegrensende og forsvinner som regel i løpet av 2 uker, selv om det hos noen personer kan ta lenger tid (2-3 måneder eller mer). Det anbefales derfor å redusere duloksetin gradvis ved seponering av behandlingen, over en periode på minst 2 uker, etter pasientens behov (se pkt. 4.2).

Hyponatremi

Hyponatremi er rapportert ved administrasjon av YENTREVE, inkludert tilfeller med serumnatrium under 110 mmol/l. Hyponatremi kan være forårsaket av et syndrom som gir nedsatt sekresjon av antidiuretisk hormon (SIADH). De fleste av disse tilfellene var hos eldre pasienter, spesielt sett i sammenheng med nylig endret væskebalanse eller tilstander som predisponerer for endring i væskebalansen i anamnesen. Det må utvises forsiktighet hos pasienter med økt risiko for hyponatremi; som hos eldre, ved cirrhose, dehydrering eller hos pasienter behandlet med diuretika.

Depresjon, suicidale tanker og oppførsel

Selv om YENTREVE ikke er indisert til behandling av depresjon, eksisterer den aktive substans (duloksetin) også som et antidepressivt legemiddel. Depresjon er forbundet med økt risiko for suicidale tanker, selvskading og suicid (suicidrelaterte hendelser). Risikoen vedvarer inntil betydelig remisjon inntrer. Bedring vil nødvendigvis ikke inntre i løpet av de første ukene eller senere, og tett

oppfølging av pasienten er nødvendig inntil slik bedring inntrer. Det er vanlig klinisk erfaring at risikoen for suicid kan øke i tidlig stadium av bedringen. Pasienter med suicidrelaterte hendelser i sykehistorien eller som i vesentlig grad fremstår med suicidale tanker før behandlingsstart, har større risiko for suicidale tanker eller suicidal oppførsel, og bør få nøye oppfølging under behandling. En meta-analyse av placebo-kontrollerte kliniske studier av antidepressive legemidler ved psykiatriske lidelser viste en økt risiko for suicidal oppførsel med antidepressiva sammenlignet med placebo hos pasienter under 25 år.

Tilfeller av suicidale tanker samt suicidal oppførsel under duloksetinbehandling eller nylig etter avsluttet behandling har vært rapportert (se pkt. 4.8). Legen bør oppfordre pasientene til å si fra om alle triste tanker eller følelser eller depressive symptomer, når som helst de måtte forekomme. Dersom pasienten utvikler agitasjon eller depressive symptomer under behandling med YENTREVE, bør særskilt medisinsk rådgivning søkes, ettersom depresjon er en alvorlig medisinsk tilstand. Dersom beslutning tas om å starte antidepressiv farmakologisk behandling, anbefales en gradvis seponering av YENTREVE (se pkt. 4.2).

Bruk hos barn og ungdom under 18 år

YENTREVE bør ikke brukes til behandling av barn og ungdom under 18 år. Suicidrelatert oppførsel (suicidforsøk og suicidale tanker), og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell adferd og sinne), er sett oftere i kliniske studier hos barn og ungdom behandlet med antidepressiva sammenlignet med de som fikk placebo. Hvis, basert på et klinisk behov, en beslutning om å behandle likevel blir tatt, bør pasienten overvåkes nøye med hensyn til suicidale symptomer. I tillegg foreligger ikke langtids sikkerhetsdata hos barn og unge med hensyn til vekst, modning samt kognitiv- og adferdsutvikling.

Legemidler som inneholder duloksetin

Duloksetin anvendes under forskjellige handelsnavn og flere indikasjoner (behandling av smerter ved diabetisk nevropati, depressive lidelser, generalisert angstlidelse og stressinkontinens). Det bør unngås å bruke mer enn ett slikt legemiddel om gangen.

Hepatitt/økte leverenzymverdier

Tilfeller av leverskade, inkludert alvorlig økning i leverenzymverdier (> 10 ganger øvre grense for normalverdier), hepatitt og gulsott er rapportert med duloksetin (se pkt. 4.8). De fleste av bivirkningene oppsto i løpet av første behandlingsmåned. Typen leverskade var hovedsakelig hepatocellulær. Duloksetin bør brukes med forsiktighet hos pasienter behandlet med andre legemidler som er forbundet med leverskade.

Akatisi/psykomotorisk uro

Bruken av duloksetin har vært forbundet med utvikling av akatisi, karakterisert ved en subjektiv ubehagelig eller plagsom uro og trang til bevegelse, som ofte gjør det umulig å sitte eller stå stille. Dette opptrer helst i løpet av de aller første behandlingsukene. Hos pasienter som utvikler slike symptomer kan doseøkning være skadelig.

Sukrose

YENTREVE enterokapsler inneholder sukrose. Pasienter med sjeldne arvelige lidelser som fruktoseintoleranse, glukose-galaktose-malabsorpsjon eller sukrose-isomaltase-svikt bør ikke ta dette legemidlet.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere): På grunn av risiko for serotonergt syndrom bør duloksetin ikke anvendes i kombinasjon med ikke-selektive irreversible monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere), eller før minst 14 dager etter avsluttet behandling med en MAO-hemmer. Basert på duloksetins halveringstid, bør det gå minst 5 dager fra avsluttet duloksetinbehandling til start av behandling med en MAO-hemmer (se pkt. 4.3).

CYP1A2-hemmere: CYP1A2 er involvert i metaboliseringen av duloksetin og samtidig bruk av duloksetin og potente CYP1A2-inhibitorer vil sannsynligvis resultere i høyere konsentrasjoner av duloksetin. Fluvoksamin (100 mg èn gang daglig), en potent CYP1A2-hemmer, reduserte den tilsynelatende plasmaclearance for duloksetin med omtrent 77%, og økte AUC0-t 6 ganger. Behandling

med YENTREVE bør derfor ikke kombineres med potente CYP1A2-hemmere som fluvoksamin (se pkt. 4.3).

CNS-legemidler: Det anbefales å utvise forsiktighet når YENTREVE tas sammen med andre sentralt virkende legemidler eller substanser, inkludert alkohol, og sederende legemidler (benzodiazepiner, morfinmimetika, antipsykotika, fenobarbital, sederende antihistaminer).

Serotonergt syndrom: Det er i sjeldne tilfeller rapportert om serotonergt syndrom hos pasienter som får behandling med SSRI-legemidler sammen med serotonerge legemidler. Bruk av YENTREVE i kombinasjon med serotonerge antidepressiva som SSRI-legemidler, trisykliske antidepressiva som klomipramin eller amitriptylin, venlafaksin eller triptaner, tramadol og tryptofan anbefales ikke.

Duloksetins virkning på andre legemidler

Legemidler metabolisert via CYP1A2: Farmakokinetikken til teofyllin, et CYP1A2-substrat, ble studie ikke signifikant påvirket ved samtidig administrering av duloksetin (60 mg to ganger daglig). Legemidler metabolisert via CYP2D6: Duloksetin er en moderat CYP2D6-inhibitor. Duloksetin gitt som 60 mg 2 ganger daglig sammen med en enkeltdose av desipramin, et CYP2D6-substrat, medførte en 3-dobling av AUC for desipramin. Samtidig bruk av duloksetin (40 mg 2 ganger daglig) øker steady-state AUC for tolterodin (2 mg 2 ganger daglig) med 71 %, men påvirker ikke farmakokinetikken for tolterodins aktive 5-hydroksymetabolitt, og det anbefales ingen dosejustering. Forsiktighet anbefales ved administrasjon av duloksetin sammen med legemidler som hovedsakelig metaboliseres via CYP2D6 (risperidon, tricykliske antidepressiva [TCA], som nortriptilin, amitryptilin og imipramin), spesielt dersom disse legemidlene har et snevert terapeutisk vindu (som flekainid, propafenon og metoprolol).

Orale antikonseptiva og andre steroider: Resultater fra in vitro-studier viser at duloksetin ikke induserer CYP3As katalytiske aktivitet. Det er ikke utført spesifikke in vivo-interaksjonsstudier.

Antikoagulasjonsmidler og antiplatemidler: Det bør utvises forsiktighet når duloksetin kombineres med orale antikoagulasjonsmidler eller antiplatemidler på grunn av en potensiell økt blødningsrisiko som kan tilskrives en farmakodynamisk interaksjon. Det er videre rapportert en økning av INR når duloksetin ble administrert til pasienter som samtidig ble behandlet med warfarin. Samtidig administrering av duloksetin og warfarin ved steady-state hos friske frivillige, som del av en klinisk farmakologistudie, resulterte imidlertid ikke i en klinisk signifikant endring av INR fra baseline, eller i farmakokinetikken til R- eller S-warfarin.

Effekten av andre legemidler på duloksetin

Antacida og H2-antagonister: Samtidig administrasjon av YENTREVE og aluminium- og magnesiumholdige antacida, eller med famotidin viser ingen signifikant effekt på absorpsjonshastighet eller absorpsjonsgrad av duloksetin etter en oral dosering på 40 mg.

CYP1A2-indusere: Det er vist at røykere har nesten 50% lavere plasmakonsentrasjon av duloksetin sammenlignet med ikke-røykere i populasjonsfarmakokinetiske analyser.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Fertilitet

Duloksetin hadde ingen effekt på mannlig fertilitet, og effekt hos kvinner ble vist kun ved doser som forårsaket maternell toksisitet.

Graviditet

Det foreligger ikke tilstrekkelige data på bruk av duloksetin hos gravide kvinner. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter ved en systemisk eksponering (AUC) for duloksetin som er lavere enn maksimal klinisk eksponering (se pkt. 5.3).

Risikoen for mennesker er ukjent.

Epidemiologiske data antyder at bruk av SSRIer under graviditet, spesielt sent i svangerskapet, kan øke risikoen for persisterende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN). Selv om det ikke har blitt gjort studier som undersøker assosiasjonen mellom PPHN og SNRI-behandling, kan ikke denne potensielle risikoen utelukkes for duloksetin når man tar i betraktning den beslektede virkningsmekanismen (hemming av re-opptak av serotonin).

Som ved andre serotonerge legemidler kan seponeringssymptomer forekomme hos barnet ved bruk av duloksetin hos mor nær termin. Seponeringssymptomer som er sett ved duloksetin kan være hypotoni, tremor, sitringer, vanskeligheter med å spise, pustevanskeligheter og kramper. Majoriteten av tilfellene har inntruffet enten ved fødsel eller i løpet av få dager etter fødselen.

YENTREVE bør kun brukes under graviditet dersom den potensielle fordelen av behandlingen rettferdiggjør den potensielle risikoen for barnet. Kvinner bør rådes til å informere legen dersom de blir gravide, eller planlegger å bli gravide, under behandlingen.

Amming

Basert på en studie med 6 lakterende kvinner som ikke ammet barna sine, utskilles duloksetin i svært liten grad i human brystmelk. Beregnet døgndose for barnet i mg/kg utgjør omtrent 0,14 % av morens dose (se pkt 5.2). Fordi sikkerhet av duloksetin hos spedbarn ikke er kjent, er YENTREVE kontraindisert til ammende (se pkt. 4.3).

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner

Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. YENTREVE kan assosieres med sedasjon og svimmelhet. Pasienter bør derfor gjøres oppmerksomme på at deres evne til å kjøre bil eller bruke maskiner kan være påvirket.

4.8 Bivirkninger

a. Oversikt over sikkerhetsprofilen

De vanligst rapporterte bivirkninger hos pasienter behandlet med YENTREVE i kliniske studier av SUI og andre lidelser i nedre urinveier, var kvalme, munntørrhet,tretthet og konstipasjon. Dataanalysen fra fire 12-ukers, placebokontrollerte kliniske studier hos pasienter med SUI, inkludert 958 duloksetinbehandlede og 955 placebobehandlede pasienter, viste at de rapporterte bivirkninger typisk oppsto i den første behandlingsuken. Imidlertid var størstedelen av de mest vanlige bivirkningene milde til moderate og opphørte innen 30 dager (for eksempel kvalme).

b. Oversikt over bivirkninger i tabellform

Tabell 1 angir bivirkninger fra spontanrapportering og i placebokontrollerte kliniske studier.

Tabell 1: Bivirkninger

Frekvensene estimert: Svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100)), sjeldne (≥ 1/10 000og <1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000).

Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Svært sjeldne

Infeksiøse og parasittære sykdommer

 

 

 

 

 

Laryngitt

 

 

Forstyrrelser i immunsystemet

 

 

 

 

 

Hypersensitivitets

Anafylaktisk

 

 

 

reaksjoner

reaksjon

 

Endokrine sykdommer

 

 

 

 

 

Hypotyreose

 

 

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

 

 

 

Nedsatt matlyst

Dehydrering

Hyperglykemi

 

 

 

 

 

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Svært sjeldne

 

 

 

(rapportert

 

 

 

 

spesielt hos

 

 

 

 

diabetikere)

 

 

 

 

Hyponatremi

 

 

 

 

SIADH6

 

Psykiatriske sykdommer

 

 

 

 

Insomni

Desorientering

Suicidal atferd5,6

 

 

Agitasjon

Bruksisme

Suicidale tanker5,7

 

 

Nedsatt libido

Apati

Hallusinasjoner

 

 

Angst

Uvanlig orgasme

Aggresjon og

 

 

Søvnforstyrrelser

Uvanlige

sinne4,6

 

 

 

drømmer

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

 

 

 

Hodepine

Nervøsitet

Serotonergt

 

 

Svimmelhet

Oppmerksomhets

syndrom6

 

 

Letargi

-forstyrrelse

Krampeanfall1,6

 

 

Somnolens

Dysgeusi

Myokloni

 

 

Tremor

Dårlig

Akatisi6

 

 

Parestesi

søvnkvalitet

Psykomotorisk

 

 

 

 

uro6

 

 

 

 

Ekstra-

 

 

 

 

pyramidale

 

 

 

 

symptomer6

 

 

 

 

Dyskinesi

 

 

 

 

”Restless legs”-

 

 

 

 

syndrom

 

Øyesykdommer

 

 

 

 

 

Uklart syn

Mydriasis

Glaukom

 

 

 

Nedsatt syn

 

 

 

 

Tørre øyne

 

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i øre og labyrint

 

 

 

 

Vertigo

Tinnitus1

 

 

 

 

Smerter i øret

 

 

Hjertesykdommer

 

 

 

 

 

 

Palpitasjoner

Supra-ventrikulær

 

 

 

Takykardi

arytmi,

 

 

 

 

hovedsakelig

 

 

 

 

atriell fibrillasjon6

 

Karsykdommer

 

 

 

 

 

Hypertensjon3,7

Synkope2

Hypertensiv

 

 

Flushing

Økt blodtrykk3

krise3

 

 

 

 

Ortostatisk

 

 

 

 

hypotensjon²

 

 

 

 

Kalde

 

 

 

 

ekstremiteter

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

 

 

 

Gjesping

Tetthet i halsen

 

 

 

 

Neseblødning

 

Gastrointestinale sykdommer

 

 

 

Kvalme

Diaré

Gastrointestinal

Hematochezi

 

Munntørrhet

Abdominal

blødning7

Mikroskopisk

 

Konstipasjon

smerteOppkast

Gastroenteritt

kolitt9

 

 

Dyspepsi

Stomatitt

 

 

 

 

Raping

 

 

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Svært sjeldne

 

 

Gastritt

 

 

 

 

Dysfagi

 

 

 

 

Flatulens

 

 

 

 

Dårlig ånde

 

 

Sykdommer i lever

og galleveier

 

 

 

 

 

Hepatitt³

Leversvikt6

 

 

 

Forhøyede

Gulsott6

 

 

 

leverenzym-

 

 

 

 

verdier (ALAT,

 

 

 

 

ASAT, alkalisk

 

 

 

 

fosfatase)

 

 

 

 

Akutt leverskade

 

 

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

 

Økt svette

Utslett

Stevens-Johnson

Kutan vaskulitt

 

 

Svetting om

syndrom6

 

 

 

natten

Angionevrtisk

 

 

 

Urtikaria

ødem6

 

 

 

Kontaktdermatitt

Fotosensitivitets-

 

 

 

Kaldsvetting

reaksjoner

 

 

 

Økt tendens til

 

 

 

 

blåmerker

 

 

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

 

 

 

Muskel/skjelett-

Muskeltrekninger

 

 

 

smerte

 

 

 

 

Stramme muskler

 

 

 

 

Muskelspasmer

 

 

 

 

Kjevesperre

 

 

Sykdommer i nyrer og urinveier

 

 

 

 

 

Urinhesitasjon

Urinretensjon6

 

 

 

Dysuri

Polyuri

 

 

 

Nokturi

Redusert

 

 

 

Pollakiuri

vannlating

 

 

 

Uvanlig urinlukt

 

 

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

 

 

 

 

Gynekologisk

Mensturasjons-

 

 

 

blødning

forstyrrelser

 

 

 

Menopausale

Galaktoré

 

 

 

symptomer

Hyper-

 

 

 

 

prolaktinemi

 

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

 

 

Utmattethet

Asteni

Brystsmerter7

Unormal gange

 

 

Frysninger

Fall8

 

 

 

 

Føle seg unaturlig

 

 

 

 

Kuldefølelse

 

 

 

 

Tørste

 

 

 

 

Sykdomsfølelse

 

 

 

 

Varmefølelse

 

 

Undersøkelser

 

 

 

 

 

 

Redusert vekt

Økt kaliumverdi i

 

 

 

Økt vekt

blodet

 

 

 

Økt

 

 

 

 

kolesterolverdi i

 

 

 

 

blodet

 

 

 

 

Økt kreatin-

 

 

 

 

fosfokinaseverdi i

 

 

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Svært sjeldne

blodet

1Tilfeller av krampeanfall og tilfeller av tinnitus er også rapportert etter avsluttet behandling.

2Tilfeller av ortostatisk hypotensjon og synkope er rapportert, spesielt ved behandlingsstart.

3Se pkt. 4.4.

4Tilfeller av suicidale tanker og suicidal oppførsel er rapportert under duloksetinbehandling eller nylig etter avsluttet behandling (se pkt 4.4).

5Tilfeller av aggresjon og sinne er rapportert særlig tidlig i behandlingen eller nylig etter avsluttet behandling.

6Anslått frekvens basert på rapporterte bivirkninger etter markedsføring via bivirkningsrapporteringssytem; ikke sett i placebokontrollerte kliniske studier.

7Ikke statistisk signifikant forskjellig fra placebo.

8Fall var mer vanlig hos eldre (≥ 65 år)

9Anslått frekvens basert på alle data fra kliniske studier.

c. Beskrivelse av enkelte bivirkninger

Seponering av duloksetin (særlig ved plutselig opphør) fører vanligvis til seponeringssymptomer. Svimmelhet, sanseforstyrrelser (inkludert parestesi eller elektrik sjokklignende følelse, spesielt i hodet), søvnforstyrrelser (inkludert søvnløshet og intense drømmer), opphisselse eller engstelse, kvalme og/eller brekninger, tremor, hodepine, myalgi, irritabilitet, diaré, hyperhidrose og vertigo er de mest vanlig rapporterte reaksjoner.

For SSRIs og SNRIs er slike hendelser vanligvis milde til moderate og selvbegrensende, hos noen pasienter, derimot, kan de opptre svært uttalt og/eller forlenget. Det anbefales derfor å foreta en gradvis nedtrapping av dosen når behandling med duloksetin ikke lenger er nødvendig (se pkt. 4.2 og 4.4).

Det hjertefrekvenskorrigerte QT-intervallet hos duloksetinbehandlede pasienter atskilte seg ikke fra de placebobehandlede. Det ble ikke observert klinisk signifikante forskjeller i QT, PR, QRS eller QTcB- målinger mellom duloksetinbehandlede og placebobehandlede pasienter.

I 12-ukers akuttfasen av tre kliniske studier med duloksetin hos pasienter med diabetisk nevropatisk smerte ble det observert en liten, men statistisk signifikant, økning i fastende blodsukker hos duloksetinbehandlede pasienter. HbA1c var stabilt både hos duloksetinbehandlede og hos placebobehandlede pasienter. I en forlenget studiefase, av opp til 52 ukers varighet, viste disse studiene en økning i HbA1c, både i duloksetingruppen og i gruppen som fikk rutinemessig behandling, men økning i snitt var 0,3 % større i den duloksetinbehandlede gruppen. Det var også en svak økning av fasteblodsukker og totalkolesterol blant duloksetinbehandlede pasienter, mens disse laboratorieprøvene viste et svakt fall i gruppen som ble behandlet som normalt.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Annex V

4.9Overdosering

Det er rapportert tilfelle av overdosering, alene eller i kombinasjon med andre legemidler, med duloksetindoser på 5400 mg. Det har forekommet dødsfall, og da hovedsakelig med en kombinasjon av overdoser, men også med duloksetin alene i en dose på ca. 1000 mg. Tegn og symptomer på overdosering (duloksetin alene eller i kombinasjon med andrelegemidler) omfatter somnolens, koma, serotonergt syndrom, kramper, brekninger og takykardi.

Det er ingen kjent antidot mot duloksetin, men dersom serotonergt syndrom skulle oppstå kan spesifikk behandling overveies (som cyproheptadin og/eller temperaturregulering). Det skal etableres frie luftveier. Det anbefales å monitorere hjertefunksjon og andre vitale funksjoner, samt etablere passende symptomatiske og understøttende behandling. Ventrikkelskylling kan være indisert dersom

denne foretas kort etter inntak eller hos pasienter med symptomer. Aktivt kull kan være nyttig til begrensning av absorpsjon. Duloksetin har et stort distribusjonsvolum, og forsert diurese, hemoperfusjon og utskiftningstransfusjon har sannsynligvis ingen hensikt.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Andre antidepressiva. ATC-kode: N06AX21.

Virkningsmekanisme

Duloksetin er en kombinert serotonin (5-HT) og noradrenalin (NA) reopptakshemmer. Det hemmer svakt reopptaket av dopamin uten signifikant affinitet for histaminerge, dopaminerge, kolinerge og adrenerge reseptorer.

Farmakodynamiske effekter

I dyreforsøk fører et forhøyet nivå av 5-HT og NA i sakral spinalmarg til økt tonus i urinrøret via en forsterket nervus pudendus-stimulering av urinrørets tverrstripede lukkemuskel kun i løpet av lagringsfasen av vannlatingssyklusen. En lignende mekanisme hos kvinner er antatt å resultere i kraftigere urethra-lukking under lagringsfasen med fysisk stress, og dette er antatt å forklare effekten av duloksetin i behandlingen av kvinner med SUI.

Klinisk effekt og sikkerhet

Effekten av 40 mg duloksetin to ganger daglig ved behandling av SUI ble vurdert i fire dobbeltblinde, placebokontrollerte, randomiserte studier med 1913 kvinner (22-83 år) med SUI. 958 av disse pasientene ble randomisert til duloksetin og 955 til placebo. Primært effektendepunkt var hyppigheten av inkontinensepisoder (IEF) ut fra dagbøker og et spørreskjema vedrørende livskvalitet og inkontinens (I-QOL).

Frekvens av inkontinensepisoder: Alle fire studiene viste at gruppen behandlet med duloksetin hadde en median reduksjon i Incontinence Episode Frequence (IEF) på 50 % eller høyere, sammenlignet med 33 % i placebogruppen. Forskjellene ble observert ved hvert besøk etter medisinering i 4 uker (duloksetin 54 %, placebo 22 %), 8 uker (52 % og 29 %) og 12 uker (52 % og 33 %).

I en annen studie som var begrenset til pasienter med alvorlig stressinkontinens, oppnådde alle som fikk effekt dette innen 2 uker.

Effekten av YENTREVE er ikke undersøkt i placebokontrollerte studier utover 3 måneder. Kliniske fordeler for kvinner med mild SUI, definert i randomiserte studier som IEF < 14 pr uke, er ikke vist i placebokontrollerte studier. Hos disse kvinnene kan YENTREVE være uten nytte sammenlignet med en mer konservativ livsstilsintervensjon.

Livskvalitet: Resultater fra Incontinens Quality of Life (I-QOL) studier viste signifikant forbedring hos pasientene som fikk duloksetin sammenlignet med de som fikk placebo (”score improvement” 9,2 versus 5,9, p<0,001). Ved en totalvurdering (PGI) rapporterte signifikant flere kvinner som fikk duloksetin en bedring i symptomer på stressinkontinens sammenlignet med kvinner som fikk placebo (64,6 % versus 50,1 %, p<0,001).

YENTREVE og tidligere operativt inngrep mot inkontinens: Det foreligger begrensede data som antyder at effekten av YENTREVE ikke er redusert hos kvinner med stressinkontinens og som tidligere er operert for inkontinens.

YENTREVE og bekkenbunnstrening: YENTREVE viste en større reduksjon i IEF sammenlignet med både placebo og bekkenbunnstrening hver for seg i en blindet, randomisert og kontrollert studie over 12 uker. Kombinasjonsbehandling (duloksetin + bekkenbunnstrening) viste større bedring både med

hensyn til bruk av bleier og sykdomspesifikke livskvalitetsmålinger enn YENTREVE alene eller bekkenbunnstrening alene.

Pediatrisk populasjon

Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har gitt unntak fra forpliktelsen til å presentere resultater fra studier med YENTREVE i alle undergrupper av den pediatriske populasjonen for stressinkontinens. Se pkt. 4.2 for informasjon vedrørende pediatrisk bruk.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Duloksetin administreres som en enkelt enantiomer. Duloksetin metaboliseres i utstrakt grad av oksiderende enzymer (CYP1A2 og det polyforme CYP2D6), etterfulgt av konjugasjon. Duloksetins farmakokinetikk viser stor variasjon mellom pasienter (generelt 50–60 %), delvis på grunn av kjønn, alder, røyker/ikke-røyker og CYP2D6-metaboliseringsevne.

Absorpsjon: Duloksetin absorberes godt etter oral tilførsel med Cmax 6 timer etter dosering. Absolutt oral biotilgjengelighet varierer fra 32 % til 80 % (gjennomsnitt 50 %, N=8 individer). Matinntak forlenger tiden til Cmax fra 6 til 10 timer og reduserer omfanget av absorpsjonen marginalt (omtrent 11 %).

Distribusjon: Duloksetin er bundet omtrent 96 % til humane plasmaproteiner. Duloksetin bindes til både albumin og alfa-1-syre-glykoprotein. Proteinbindingen påvirkes ikke av nedsatt nyre- eller leverfunksjon.

Biotransformasjon: Duloksetin metaboliseres i utstrakt grad, og metabolittene utskilles hovedsakelig i urin. Både CYP2D6 og CYP1A2 katalyserer dannelsen av to hovedmetabolitter: glukuronidkonjugat av 4-hydroksy-duloksetin og sulfatkonjugat av 5-hydroksy, 6-metoksy-duloksetin. På bakgrunn av in vitro-forsøk betraktes duloksetins sirkulerende metabolitter som farmakologisk inaktive. Duloksetins farmakokinetikk er ikke spesielt undersøkt hos pasienter som har en redusert CYP2D6 metabolisme. Begrensede data tyder på at plasmanivået av duloksetin er høyere hos disse pasientene.

Eliminasjon: Halveringstiden for duloksetin etter en oral dosering varierer fra 8-17 timer (gjennomsnitt 12 timer). Etter intravenøs dosering varierer duloksetins plasmaclearance fra 22-46 liter/time (gjennomsnitt 36 liter/time). Etter oral dosering varierer tilsynelatende plasmaclearance for duloksetin fra 36-261 liter/time (gjennomsnitt 101 liter/time).

Spesielle pasientgrupper

Kjønn: Det er funnet farmakokinetiske forskjeller mellom menn og kvinner (tilsynelatende plasmaclearance er omtrent 50% lavere hos kvinner). Basert på overlappende verdier for clearance, rettferdiggjør ikke kjønnsbaserte farmakokinetiske forskjeller å anbefale en lavere dosering til kvinnelige pasienter.

Alder: Det er funnet farmakokinetiske forskjeller mellom yngre og eldre kvinner (≥ 65 år) (AUC økes med ca 25 % og halveringstiden forlenges ca 25 % hos eldre). Størrelsesorden på disse forandringene er ikke tilstrekkelig til å anbefale dosejusteringer. En generell anbefaling er å vise forsiktighet ved behandling av eldre (se pkt. 4.2 og 4.4).

Nedsatt nyrefunksjon: Pasienter med terminal nyresykdom i dialysebehandling hadde en doblet duloksetin- Cmax og doblet AUC-verdier sammenlignet med friske. Farmakokinetiske data for duloksetin er begrenset hos pasienter med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon.

Nedsatt leverfunksjon: Moderat leversykdom (Child-Pugh klasse B) påvirket duloksetins farmakokinetikk. Sammenlignet med friske var den tilsynelatende plasma-clearance for duloksetin 79 % lavere, den tilsynelatende terminale halveringstid 2,3 ganger lengre, og AUC var 3,7 ganger høyere hos pasienter med moderat leversykdom. Det er ikke foretatt studier av farmakokinetikken til duloksetin og dets metabolitter hos pasienter med lett eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Ammende mødre: Fordelingen av duloksetin ble studert hos 6 diegivende kvinner som var minst 12 uker post-partum. Duloksetin kan spores i brystmelk, og steady-state konsentrasjoner i brystmelk er omtrent en fjerdedel av plasmakonsentrasjonen. Duloksetinmengden i brystmelk er omtrent 7 μg/dag ved en dosering på 40 mg to ganger daglig. Laktasjon påvirker ikke farmakokinetikken til duloksetin.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Duloksetin var ikke genotoksisk i en rekke standardtester og var ikke karsinogent hos rotter. Det er observert flerkjernede celler i lever ved fravær av andre histopatologiske endringer i karsinogenitetsstudier hos rotte. Den underliggende mekanisme og klinisk relevans er ukjent.

Hunnmus som fikk duloksetin i 2 år viste økt insidens av hepatocellulære adenomer og karcinomer kun ved den høyeste dosering (144 mg/kg/dag), men disse ble betraktet å være sekundære til den mikrosomale enzyminduksjon i leveren. Relevansen av disse funn fra mus i forhold til mennesker er ukjent. Hunnrotter som fikk duloksetin før og under parring og i tidlig graviditet hadde nedsatt maternalt matinntak og kroppsvekt, avbrutt brunstsyklus, nedsatt indeks for levendefødsler og overlevelse hos avkom, samt forsinket vekst hos avkommet estimert til å være på sitt høyeste ved eksponeringsnivåer (AUC) tilsvarende maksimalt kliniske nivå. En embryotoksisitetsstudie hos kanin viste økt forekomst av kardiovaskulære- og skjelettmisdannelser ved lavere eksponeringsnivåer (AUC) enn tilsvarende maksimalt klinisk nivå. En annen studie der det ble testet på en høyere dose med et annet salt av duloksetin viste ingen misdannelser. Hos rotte framkalte duloksetin adferdsmessige bivirkninger hos avkommet i pre/postnatale toksisitetsstudier med doser under den maksimale kliniske eksponering (AUC).

Studier av unge rotter viser forbigående effekt på nevroatferd, signifikant reduksjon i kroppsvekt og fødeinntak, induksjon av leverenzymer og forekomst av hepatocellulære vakuoler ved 45 mg/kg/dag. Generell toksisitetsprofil for duloksetin hos unge rotter var tilsvarende den for voksne rotter. NOEL (no-adverse effect level) ble satt ved 20 mg/kg/dag.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Kapselinnhold

Hypromellose

Hypromelloseacetatsuccinat

Sukrose

Sukkerkuler

Talkum

Titandioksid (E 171)

Trietylsitrat

Kapselskall

Gelatin

Natriumlaurylsulfat

Titandioksid (E 171)

Indigotin (E 132)

Edible black ink.

Edible ink:

Sort jernoksid, syntetisk (E 172)

Propylenglykol

Skjellakk

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

3 år

6.5Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Oppbevares ved høyst 30 °C.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Polyvinylklorid (PVC), polyetylen (PE) og polyklortrifluoretylen (PCTFE) blister, forseglet med aluminiumfolie.

Pakninger med 28, 56 og 98 kapsler

Ikke alle pakningsstørrelser er nødvendigvis markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ingen spesielle forholdsregler.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Eli Lilly Nederland B.V., Papendorpseweg 83, 3528 BJ Utrecht, Nederland.

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/04/280/001

EU/1/04/280/007

EU/1/04/280/008

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 11. august 2004

Dato for siste fornyelse: 24. juni 2009

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemiddel er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (the European Medicines Agency, EMA) http://www.ema.europa.eu

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter