Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Yervoy (ipilimumab) – Preparatomtale - L01XC11

Updated on site: 11-Oct-2017

Medikamentets navnYervoy
ATC-kodeL01XC11
Stoffipilimumab
ProdusentBristol-Myers Squibb Pharma EEIG

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pkt. 4.8 for informasjon om bivirkningsrapportering.

1.LEGEMIDLETS NAVN

YERVOY 5 mg/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver ml konsentrat inneholder 5 mg ipilimumab.

Ett hetteglass med 10 ml inneholder 50 mg ipilimumab.

Ett hetteglass med 40 ml inneholder 200 mg ipilimumab.

Ipilimumab er et fullstendig humant anti-CTLA-4 monoklonalt antistoff (IgG1κ) som produseres i ovarieceller fra kinesisk hamster ved rekombinant DNA-teknologi.

Hjelpestoffer med kjent effekt:

Hver ml konsentrat inneholder 0,1 mmol natrium, som tilsvarer 2,30 mg natrium.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning (sterilt konsentrat).

Klar til lett opaliserende, fargeløs til svakt gul oppløsning som kan inneholde ubetydelige (få) småpartikler, med pH på 7,0 og en osmolalitet på 260-300 mOsm/kg.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

YERVOY er indisert til behandling av avansert (inoperabel eller metastatisk) melanom hos voksne.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Behandling må innledes og overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling.

Dosering

Anbefalt induksjonsregime av YERVOY er 3 mg/kg administrert i løpet av en 90-minutters periode hver 3. uke, totalt 4 doser. Pasienten bør få hele induksjonsregimet (4 doser) hvis det tolereres, uavhengig av om det oppstår nye lesjoner eller vekst av eksisterende lesjoner. Vurdering av tumorrespons skal kun gjøres etter at induksjonsbehandlingen er fullført.

Leverfunksjonstester (LFT) og tyreoideafunksjonstester bør utføres før behandling og før hver dose med YERVOY. Dessuten skal ethvert tegn på immunrelaterte bivirkninger, inkludert diaré og kolitt, vurderes under behandling med YERVOY (se tabellene 1A, 1B og pkt. 4.4).

Permanent seponering av behandling eller tilbakeholdelse av doser

Behandling av immunrelaterte bivirkninger kan kreve tilbakeholdelse av en dose eller permanent seponering av YERVOY, og innføring av systemisk høydosebehandling med kortikosteroider. I noen tilfeller kan en annen immunsuppressiv behandling vurderes (se pkt. 4.4).

Dosereduksjon anbefales ikke.

Retningslinjer for permanent seponering eller tilbakeholdelse av doser er beskrevet i tabellene 1A og 1B. Detaljerte retningslinjer for behandling av immunrelaterte bivirkninger er beskrevet i pkt. 4.4.

Tabell 1A

Når skal YERVOY seponeres permanent?

YERVOY skal seponeres permanent hos pasienter med bivirkningene nedenfor. Behandling av disse bivirkningene kan også kreve systemisk høydosebehandling med kortikosteroid hvis de påvises eller mistenkes å være immunrelaterte (se pkt. 4.4 for detaljerte retningslinjer for håndtering).

Alvorlige eller livstruende bivirkninger

 

NCI-CTCAE v3 grada

 

 

 

Gastrointestinale:

 

 

Alvorlige symptomer (abdominalsmerte, alvorlig diaré eller

Grad 3 eller 4 diaré eller kolitt

signifikant endring i antall avføringer, blod i avføring,

 

 

gastrointestinal blødning, gastrointestinal perforasjon)

 

 

 

 

 

Lever:

ASAT eller ALAT > 8 x ULN

Alvorlig forhøyede verdier av aspartataminotransferase

 

eller

(ASAT), alaninaminotransferase (ALAT), eller total bilirubin

Total bilirubin > 5 x ULN

eller symptomer på levertoksisitet

 

 

Hud:

 

 

Livstruende hudutslett (inkludert Stevens-Johnsons syndrom

Grad 4 utslett eller grad 3 kløe

eller toksisk epidermal nekrolyse) eller alvorlig utbredt kløe,

som hemmer daglige aktiviteter eller krever medisinsk

 

 

intervensjon

 

 

Nevrologiske:

Grad 3 eller 4 motorisk eller

Nyoppstått eller forverret alvorlig motorisk eller sensorisk

 

sensorisk nevropati

nevropati

 

 

 

 

 

 

Andre organsystemerb:

≥ Grad 3 immunrelaterte

(f.eks. nefritt, pneumonitt, pankreatitt, ikke-infeksiøs

 

reaksjonerc

≥ Grad 2 for immunrelaterte

myokarditt)

 

øyesykdommer som IKKE

 

 

responderer på topisk

 

 

immunsuppressiv behandling

aToksisitetsgraderingen er i henhold til National Cancer Institute Common Terminology Criteria for Adverse Events. Versjon 3.0 (NCI-CTCAE v3).

bEventuelle andre bivirkninger som er påvist eller mistenkt å være immunrelaterte skal graderes i henhold til CTCAE. Avgjørelse om seponering av YERVOY skal baseres på alvorlighetsgrad.

cPasienter med alvorlig (grad 3 eller 4) endokrinopati kontrollert med hormonerstatningsbehandling kan fortsette

behandlingen. ULN = øvre normalverdi

Tabell 1B

Når skal doser av YERVOY tilbakeholdes?

Hold tilbake en YERVOY-dosea hos pasienter med følgende immunrelaterte bivirkninger. Se pkt. 4.4 for detaljerte retningslinjer for håndtering.

Milde til moderate bivirkninger

 

Handling

 

 

 

Gastrointestinale:

1.

Hold tilbake dose inntil

Moderat diaré eller kolitt, som enten ikke kan kontrolleres

 

bivirkningen går tilbake til grad 1

 

eller grad 0 (eller tilbake til

medisinsk eller som vedvarer (5-7 dager) eller kommer tilbake

 

 

baseline).

 

 

Lever:

 

2.

Dersom bedring inntreffer,

Moderat forhøyede verdier av transaminase (ASAT eller

 

gjenoppta behandlingen.

ALAT > 5 til 8 x ULN) eller total bilirubin (> 3til 5xULN)

 

3.

Dersom bedring ikke har

nivåer

 

 

inntruffet, fortsett med å holde

Hud:

 

 

tilbake doser inntil bedring

Moderat til alvorlig (grad 3)b hudutslett eller utbredt/intens kløe

 

 

inntreffer. Behandlingen kan

uavhengig av etiologi

 

deretter gjenopptas.d

 

4.

Avbryt behandling med

Endokrine:

Alvorlige bivirkninger i endokrine kjertler, slik som hypofysitt

 

YERVOY dersom ikke bedring

og tyreoiditt som ikke er adekvat kontrollert med

 

til grad 1 eller grad 0, eller til

hormonsubstitusjonsbehandling eller immunsuppressiv

 

baseline inntreffer.

høydosebehandling

 

 

 

 

 

Nevrologiske:

 

 

Moderat (grad 2) b uforklarlig motorisk nevropati,

 

 

muskelsvakhet eller sensorisk nevropati (som varer mer enn

 

 

4 dager)

 

 

Andre moderate bivirkningerc

aDosereduksjon av YERVOY anbefales ikke.

bToksisitetsgraderingen er i henhold til National Cancer Institute Common Terminology Criteria for Adverse Events. Versjon 3.0 (NCI-CTCAE v3).

cEventuelle andre bivirkninger i organsystemer som anses som immunrelaterte skal graderes i henhold til CTCAE. Avgjørelse om å holde tilbake en dose skal baseres på alvorlighetsgrad.

dInntil alle 4 dosene er administrert eller 16 uker fra første dose, avhengig av hva som inntreffer tidligst.

ULN = øvre normalverdi

Spesielle populasjoner

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av YERVOY hos barn og ungdom under 18 år har ikke blitt fastslått. Det finnes ingen tilgjengelige data. YERVOY bør ikke brukes hos barn og ungdom under 18 år.

Eldre

Det er ikke rapportert forskjeller i sikkerhet eller effekt mellom eldre (≥ 65 år) og yngre pasienter (< 65 år). Ingen spesiell dosejustering er nødvendig i denne populasjonen.

Nedsatt nyrefunksjon

Sikkerhet og effekt av YERVOY er ikke undersøkt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Basert på resultater fra populasjonsfarmakokinetikk, er det ikke nødvendig med dosejustering hos pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 5.2).

Nedsatt leverfunksjon

Sikkerhet og effekt av YERVOY er ikke undersøkt hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Basert på populasjonsfarmakokinetiske resultater, er ingen bestemt dosejustering nødvendig hos pasienter med

lett nedsatt leverfunksjon (se pkt. 5.2.). YERVOY må administreres med forsiktighet hos pasienter med transaminasenivåer ≥ 5 x ULN eller bilirubinnivå > 3 x ULN ved baseline (se pkt. 5.1).

Administrasjonsmåte

YERVOY er til intravenøs bruk. Anbefalt infusjonsperiode er 90 minutter.

YERVOY kan administreres intravenøst uten fortynning eller kan fortynnes i natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) injeksjonsvæske, oppløsning eller glukose 50 mg/ml (5 %) injeksjonsvæske, oppløsning til konsentrasjoner mellom 1 og 4 mg/ml.

YERVOY skal ikke administreres som en hurtig intravenøs injeksjon eller bolusinjeksjon.

For instruksjoner vedrørende håndtering av dette legemidlet før administrering, se pkt. 6.6.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Immunrelaterte reaksjoner

Ipilimumab er forbundet med inflammatoriske bivirkninger som følge av økt eller overdreven immunaktivitet (immunrelaterte bivirkninger), som trolig er relatert til virkningsmekanismen. Alvorlige eller livstruende immunrelaterte bivirkninger kan påvirke lever, hud, det gastrointestinale, nevrologiske og endokrine systemet, eller andre organsystemer. Mens de fleste immunrelaterte bivirkninger oppsto i løpet av induksjonsperioden, er det også rapportert oppstart flere måneder etter den siste dosen med ipilimumab. Med mindre alternativ etiologi har blitt identifisert, må diaré, økt avføringsfrekvens, blod i avføringen, forhøyede leverfunksjonsverdier, utslett og endokrinopati anses å være inflammatoriske og relatert til ipilimumab. Tidlig diagnose og hensiktsmessig behandling er avgjørende for å minimere livstruende komplikasjoner.

Systemisk høydosebehandling med kortikosteroider, med eller uten ytterligere immunsuppressiv behandling kan være nødvendig for å behandle alvorlige immunrelaterte bivirkninger. Ipilimumab-spesifikke retningslinjer for håndtering av immunrelaterte bivirkninger er beskrevet nedenfor.

Immunrelaterte gastrointestinale reaksjoner

Ipilimumab er forbundet med alvorlige immunrelaterte gastrointestinale reaksjoner. Dødsfall som skyldes gastrointestinal perforasjon er rapportert i kliniske studier (se pkt. 4.8).

Hos pasienter med avansert (inoperabel eller metastatisk) melanom som fikk 3 mg/kg ipilimumab som monoterapi i en fase 3-studie (MDX010-20, se pkt. 5.1), var median tid til oppstart av alvorlige eller dødelige (grad 3-5) immunrelaterte gastrointestinale reaksjoner 8 uker (varierte fra 5 til 13 uker) etter behandlingsstart. Med protokollspesifikke retningslinjer for håndtering oppsto bedring (definert som forbedring til mild (grad 1) eller lavere, eller til alvorlighetsgrad som ved baseline) i de fleste tilfellene (90 %), med en median tid fra oppstart til bedring på 4 uker (varierte fra 0,6 til 22 uker).

Pasienter skal følges opp iht. gastrointestinale tegn og symptomer som kan indikere immunrelatert kolitt eller gastrointestinal perforasjon. Klinisk manifestasjon kan inkludere diaré, økt avføringsfrekvens, abdominalsmerte eller hematokesi med eller uten feber. Diaré eller kolitt som oppstår etter oppstart av ipilimumab skal umiddelbart undersøkes for å ekskludere infeksiøs eller annen alternativ etiologi. I kliniske studier var immunrelatert kolitt assosiert med tegn på mukosal inflammasjon, med eller uten ulcerasjon, og lymfocyttisk og nøytrofil infiltrasjon.

Anbefalinger for håndtering av diaré eller kolitt er basert på symptomenes alvorlighetsgrad (i henhold til NCI-CTCAE v3 klassifisering av alvorlighetsgrad). Pasienter med mild til moderat (grad 1 eller 2)

diaré (en økning på opptil 6 avføringer pr. dag) eller mistenkt mild til moderat kolitt (f.eks. abdominalsmerte eller blod i avføringen) kan fortsette med ipilimumab-behandling. Symptomatisk behandling (f.eks. loperamid, væskeerstatning) og nøye overvåking anbefales. Dersom milde eller moderate symptomer vender tilbake eller vedvarer i 5-7 dager, skal den planlagte dosen av ipilimumab tilbakeholdes og behandling med kortikosteroider (f.eks. prednison 1 mg/kg oralt én gang daglig eller tilsvarende) bør innledes. Dersom bedring til grad 0-1 eller tilbakegang til baseline oppstår, kan ipilimumab gjenopptas (se pkt. 4.2).

Ipilimumab skal seponeres permanent hos pasienter med alvorlig (grad 3 eller 4) diaré eller kolitt (se pkt. 4.2), og systemisk høydosebehandling med intravenøse kortikosteroider bør innledes umiddelbart. (I kliniske studier er det brukt metylprednisolon 2 mg/kg/dag). Så snart diaré og andre symptomer er under kontroll, kan en gradvis nedtrapping av kortikosteroid startes basert på klinisk skjønn. I kliniske studier førte en rask nedtrapping (over perioder på < 1 måned) til tilbakefall av diaré eller kolitt hos enkelte pasienter. Pasienter skal undersøkes for tegn på gastrointestinal perforasjon eller peritonitt. Erfaring fra kliniske studier vedrørende behandling av kortikosteroid-refraktær diaré eller kolitt er begrenset. Imidlertid kan tilleggsbehandling med et annet immunsuppressivt middel til kortikosteroidregimet vurderes. I kliniske studier ble en enkeltdose med infliksimab 5 mg/kg lagt til, med mindre det var kontraindisert. Infliksimab skal ikke brukes dersom gastrointestinal perforasjon eller sepsis mistenkes. (Se preparatomtalen for infliksimab).

Immunrelatert levertoksisitet

Ipilimumab er forbundet med alvorlig immunrelatert levertoksisitet. Dødsfall som skyldes leversvikt er rapportert i kliniske studier (se pkt. 4.8).

Hos pasienter som fikk 3 mg/kg ipilimumab som monoterapi i MDX010-20, varierte tid til oppstart av moderat til alvorlig eller fatal (grad 2-5) immunrelatert levertoksisitet fra 3 til 9 uker etter behandlingsstart. Med protokollspesifikke retningslinjer for håndtering varierte tid til bedring fra

0,7 til 2 uker.

Levertransaminaser og bilirubin skal evalueres før hver dose med ipilimumab, da tidlige forandringer i laboratorieverdier kan indikere en begynnende immunrelatert hepatitt (se pkt. 4.2). Forhøyede leverfunksjonsverdier kan utvikles uten kliniske symptomer. Økning i ASAT og ALAT eller total bilirubin skal evalueres for å ekskludere andre årsaker til leverskade, inkludert infeksjoner, tumorprogresjon, eller samtidig medisinering og overvåkes inntil bedring. Leverbiopsi fra pasienter med immunrelatert levertoksisitet viste tegn på akutt inflammasjon (nøytrofiler, lymfocytter og makrofager).

Hos pasienter med forhøyet ASAT eller ALAT innenfor området > 5 - ≤ 8 x øvre normalverdi eller total bilirubin innenfor området > 3 - ≤ 5 x øvre normalverdi som mistenkes å være relatert til ipilimumab, skal den planlagte dosen tilbakeholdes, og leverfunksjonsverdiene overvåkes inntil bedring. Etter at leverfunksjonsverdiene normaliseres (ASAT og ALAT ≤ 5 x øvre normalverdi og total bilirubin ≤ 3 x øvre normalverdi), kan behandlingen med ipilimumab gjenopptas (se pkt. 4.2).

Hos pasienter med forhøyet ASAT eller ALAT > 8 x øvre normalverdi eller bilirubin > 5 x øvre normalverdi som mistenkes å ha sammenheng med ipilimumab, skal behandlingen seponeres permanent (se pkt. 4.2) og systemisk høydosebehandling med intravenøse kortikosteroider (som f.eks. metylprednison 2 mg/kg daglig eller tilsvarende) bør innledes umiddelbart. Hos slike pasienter skal leverfunksjonsverdiene overvåkes inntil normalisering. Så snart symptomene er forsvunnet og leverfunksjonsverdiene viser vedvarende forbedring ellergår tilbake til utgangsnivået, kan en gradvis nedtrapping av kortikosteroid startes basert på skjønn. Nedtrappingen skal foregå over en periode på minst 1 måned. Økning av leverfunksjonsverdier under nedtrappingen kan håndteres ved en økning av kortikosteroiddosen og en langsommere nedtrapping.

Hos pasienter med signifikant forhøyede leverfunksjonsverdier som ikke lar seg behandle med kortikosteroider, kan tilleggsbehandling med et annet immunsuppressivt middel til kortikosteroidregimet vurderes. I kliniske studier ble mykofenolatmofetil gitt til pasienter som ikke

responderte på kortikosteroidbehandling, eller som hadde en økning i leverfunksjonsverdier under nedtrappingen av kortikosteroidbehandlingen og som ikke responderte på økning av dosen med kortikosteroid. (Se preparatomtalen for mykofenolatmofetil).

Immunrelaterte bivirkninger i huden

Ipilimumab er forbundet med alvorlige bivirkninger i huden som kan være immunrelaterte. Toksisk epidermal nekrolyse (inkludert fatale tilfeller) og legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) er rapportert i kliniske studier og etter markedsføring (se pkt. 4.8).

DRESS opptrer som et utslett med eosinofili assosiert med en eller flere av følgende kjennetegn: feber, lymfeknutesvulst, ansiktsødem og påvirkning av indre organer (lever, nyrer, lunger). DRESS kan karakteriseres av en lang latensperiode (to til åtte uker) mellom legemiddeleksponering og sykdomsutbrudd.

Forsiktighet bør utvises når Yervoy vurderes brukt hos en pasient som tidligere har opplevd bivirkning i form av alvorlig eller livstruende hudreaksjon under en tidligere immunstimulerende kreftterapi.

Ipilimumab-indusert utslett og kløe var i hovedsak mildt eller moderat (grad 1 eller 2) og responderte på symptomatisk behandling. Hos pasienter som fikk 3 mg/kg ipilimumab som monoterapi i MDX010-20, var median tid til oppstart av moderate til alvorlige eller fatale (grad 2-5) bivirkninger i huden 3 uker (varierte fra 0,9 til 16 uker) etter behandlingsstart. Med protokollspesifikke retningslinjer for håndtering oppsto bedring i de fleste tilfellene (87 %), med en median tid fra oppstart til bedring på 5 uker (varierte fra 0,6 til 29 uker).

Ipilimumab-indusert utslett og kløe skal håndteres basert på alvorlighetsgrad. Pasienter med en mild til moderat (grad 1 eller 2) bivirkning i huden kan fortsette behandlingen med ipilimumab sammen med symptomatisk behandling (f.eks. antihistaminer). Ved mildt til moderat utslett eller kløe som vedvarer i 1 til 2 uker og som ikke forbedres med topiske kortikosteroider, bør oral kortikosteroidbehandling innledes (f.eks. prednison 1 mg/kg én gang om dagen eller tilsvarende).

Hos pasienter med en alvorlig (grad 3) bivirkning i huden, bør den planlagte dosen med ipilimumab tilbakeholdes. Hvis de initiale symptomene bedres til milde (grad 1) eller forsvinner, kan behandlingen med ipilimumab gjenopptas (se pkt. 4.2).

Ipilimumab skal seponeres permanent hos pasienter med veldig alvorlig (grad 4) utslett eller alvorlig (grad 3) kløe (se pkt. 4.2), og systemisk høydosebehandling med intravenøse kortikosteroider (f.eks. metylprednisolon 2 mg/kg/dag) bør innledes umiddelbart. Så snart utslett eller kløe er under kontroll, kan en gradvis nedtrapping av kortikosteroid startes basert på klinisk skjønn. Nedtrappingen bør foregå over en periode på minst 1 måned.

Immunrelaterte nevrologiske reaksjoner

Ipilimumab er forbundet med alvorlige immunrelaterte bivirkninger. Fatalt Guillain-Barré syndrom er rapportert i kliniske studier. Myasthenia gravis-liknende symptomer er også rapportert (se pkt. 4.8). Pasienter kan få muskelsvakhet. Sensorisk nevropati kan også forekomme.

Uforklarlig motorisk nevropati, muskelsvakhet eller sensorisk nevropati som varer > 4 dager må undersøkes og ikke-inflammatoriske årsaker, slik som sykdomsprogresjon, infeksjoner, metabolske syndromer og samtidig medisinering må ekskluderes. Hos pasienter med moderat (grad 2) nevropati (motorisk med eller uten sensorisk) med sannsynlig sammenheng med ipilimumab, bør den planlagte dosen tilbakeholdes. Hvis de nevrologiske symptomene bedres til baseline, kan behandling med ipilimumab gjenopptas (se pkt. 4.2).

Ipilimumab skal seponeres permanent hos pasienter med alvorlig (grad 3 eller 4) sensorisk nevropati som mistenkes å ha sammenheng med ipilimumab (se pkt. 4.2). Pasientene må behandles i henhold til sykehusets retningslinjer for behandling av sensorisk nevropati og intravenøs kortikosteroidbehandling (f.eks. metylprednisolon 2 mg/kg/dag) bør innledes umiddelbart.

Progressive tegn på motorisk nevropati skal anses som immunrelaterte og håndteres deretter. Ipilimumab skal seponeres permanent hos pasienter med alvorlig (grad 3 eller 4) motorisk nevropati uavhengig av årsak (se pkt. 4.2).

Immunrelatert endokrinopati

Ipilimumab kan forårsake inflammasjon i organer i det endokrine systemet, manifestert som hypofysitt, hypopituitarisme, utilstrekkelig binyrefunksjon og hypotyreodisme (se pkt. 4.8). Pasienter kan ha uspesifikke symptomer som kan samsvare med andre årsaker, slik som hjernemetastaser eller underliggende sykdom. De vanligste kliniske symptomene inkluderer hodepine og fatigue (tretthet). Symptomer kan også være forstyrrelse av synsfeltet, endret oppførsel, elektrolyttforstyrrelser og hypotensjon. Det skal utelukkes at pasientens symptomer skyldes adrenal krise. Klinisk erfaring med ipilimumab-assosiert endokrinopati er begrenset.

Hos pasienter som fikk 3 mg/kg ipilimumab som monoterapi i MDX010-20, varierte tid til oppstart av moderat til veldig alvorlig (grad 2-4) immunrelatert endokrinopati fra 7 til nesten 20 uker etter behandlingsstart. Immunrelatert endokrinopati observert i kliniske studier ble generelt kontrollert med immunsuppressiv behandling og hormonsubstitusjonsbehandling.

Ved tegn på akutt binyrebarksvikt, slik som alvorlig dehydrering, hypotensjon eller sjokk, anbefales umiddelbar intravenøs administrering av kortikosteroider med mineralkortikoid aktivitet, og det skal undersøkes om pasienten har sepsis eller infeksjoner. Ved tegn på utilstrekkelig binyrefunksjon uten at pasienten har akutt binyrebarksvikt, skal ytterligere undersøkelser vurderes, inkludert laboratorie- og bildeundersøkelser. Evaluering av laboratorieresultater for å vurdere endokrin funksjon kan utføres før kortikosteroidbehandling innledes. Dersom bildediagnostikk av hypofyse eller laboratorietester på endokrin funksjon er unormal, anbefales en kortvarig høydosebehandling med kortikosteroider (f.eks. deksametason 4 mg hver 6. time eller tilsvarende) for å behandle inflammasjonen i de berørte kjertlene. Den planlagte dosen med ipilimumab skal tilbakeholdes (se pkt. 4.2). Det er på nåværende tidspunkt ukjent om kortikosteroidbehandlingen reverserer kjerteldysfunksjon. Hensiktsmessig hormonsubstitusjon skal også innledes. Langvarig hormonsubstitusjonsbehandling kan være nødvendig.

Så snart symptomene eller de unormale laboratorieverdiene er under kontroll og pasienten viser tydelig tegn til bedring, kan behandlingen med ipilimumab gjenopptas og gradvis nedtrapping av kortikosteroid startes basert på klinisk skjønn. Nedtrappingen skal foregå over en periode på minst 1 måned.

Andre immunrelaterte bivirkninger

Følgende bivirkninger, som mistenkes å være immunrelaterte, er i tillegg rapportert hos pasienter behandlet med 3 mg/kg ipilimumab som monoterapi i MDX010-20: uveitt, eosinofili, lipaseøkning og glomerulonefritt. I tillegg er iritt, hemolytisk anemi, amylaseøkninger, multiorgansvikt og pneumonitt rapportert hos pasienter behandlet med 3 mg/kg ipilimumab + gp100 peptidvaksine i MDX010-20. Tilfeller av Vogt-Koyanagi-Harada-syndrom er rapportert etter markedsføring (se pkt. 4.8).

Hvis reaksjonene er alvorlige (grad 3 eller 4) kan disse kreve umiddelbar systemisk høydosebehandling med kortikosteroider og seponering av behandling med ipilimumab (se pkt. 4.2). Ved ipilimumab-relatert uveitt, iritt eller episkleritt bør øyedråper med kortikosteroid vurderes, hvis medisinsk indisert.

Spesielle populasjoner

Pasienter med okulært melanom, primært melanom i sentralnervesystemet (CNS) og aktive hjernemetastaser var ikke inkludert i den pivotale kliniske studien (se pkt. 5.1).

Infusjonsreaksjon

Det forekom enkelte rapporter om alvorlige infusjonsreaksjoner i kliniske studier. Ved en alvorlig infusjonsreaksjon skal infusjonen med ipilimumab avsluttes og adekvat medisinsk behandling administreres. Pasienter med mild eller moderat infusjonsreaksjon kan få ipilimumab under nøye overvåking.

Premedikasjon med antipyretika og antihistaminer kan vurderes.

Pasienter med autoimmune sykdommer

Pasienter med autoimmune sykdommer i sykehistorien (annet enn vitiligo og adekvat kontrollerte endokrine forstyrrelser slik som hypotyreoidisme), inkludert de som trenger systemisk immunsuppressiv behandling for eksisterende, aktiv autoimmun sykdom eller etter organtransplantasjon, ble ikke evaluert i kliniske studier. Ipilimumab er en T-celle-forsterker som muliggjør immunrespons (se pkt. 5.1) og kan derfor interferere med immunsuppressiv behandling og resultere i forverring av den underliggende sykdom eller økt risiko for organavstøting. Ipilimumab bør unngås hos pasienter med alvorlig, aktiv autoimmun sykdom hvor ytterligere immunaktivering er potensielt livstruende. Hos andre pasienter med autoimmune sykdommer i sykehistorien, bør ipilimumab brukes med forsiktighet etter nøye vurdering av individuell nytte-risiko.

Pasienter på natriumkontrollert diett

Hver ml av dette legemidlet inneholder 0,1 mmol (eller 2,30 mg) natrium. Må tas i betraktning hos pasienter som er på en kontrollert natriumdiett.

Samtidig administrering med vemurafenib

I en fase 1 -studie ble asymptomatisk grad 3 økninger i transaminaser (ALAT/ASAT > 5 x ULN) og bilirubin (total bilirubin > 3 x ULN) rapportert ved samtidig administrering av ipilimumab (3 mg/kg) og vemurafenib (960 mg to ganger daglig eller 720 mg to ganger daglig). Basert på disse foreløpige dataene er samtidig administrering av ipilimumab og vemurafenib ikke anbefalt.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Ipilimumab er et humant monoklonalt antistoff som ikke metaboliseres av cytokrom P450-enzymer (CYPer) eller andre legemiddelmetaboliserende enzymer.

En interaksjonsstudie med ipilimumab, administrert alene og samtidig med kjemoterapi (dakarbazin eller paklitaksel/karboplatin), ble utført for å evaluere interaksjonen med CYP-isoenzymer (særlig CYP1A2, CYP2E1, CYP2C8 og CYP3A4) hos behandlingsnaive pasienter med avansert melanom. Ingen klinisk relevant farmakokinetisk legemiddelinteraksjon ble observert mellom ipilimumab og paklitaksel/karboplatin, dakarbazin eller metabolitten 5-aminoimidazol-4-karboksamid (AIC).

Andre former for interaksjoner

Kortikosteroider

Bruk av systemiske kortikosteroider ved baseline, før oppstart av ipilimumab, bør unngås på grunn av deres potensielle interferens med den farmakodynamiske aktiviteten og effekten til ipilimumab. Systemiske kortikosteroider eller andre immunsuppressiver kan imidlertid brukes etter oppstart av behandling med ipilimumab for å behandle immunrelaterte bivirkninger. Bruk av systemiske kortikosteroider etter oppstart av ipilimumab ser ikke ut til å ha noen innvirkning på effekten av ipilimumab.

Antikoagulanter

Det er kjent at bruk av antikoagulanter øker risikoen for gastrointestinal blødning. Siden gastrointestinal blødning er en bivirkning av ipilimumab (se pkt. 4.8), bør pasienter med behov for samtidig behandling med antikoagulanter overvåkes nøye.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det er ingen data på bruk av ipilimumab hos gravide kvinner. Reproduksjonsstudier med dyr har vist reproduksjonstoksisitet (se pkt. 5.3). Humant IgG1 krysser placenta. Den potensielle risikoen av behandling på fosterutvikling er ukjent. YERVOY er ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon, med mindre klinisk nytte veier tyngre enn potensiell risiko.

Amming

Ipilimumab har vist seg å være til stede i svært lave konsentrasjoner i melk hos cynomolgusaper som ble behandlet under drektighetsforløpet. Det er ukjent om ipilimumab blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Utskillelse av IgG i morsmelk hos mennesker er generelt begrenset og IgG har lav oral biotilgjengelighet. Signifikant systemisk eksponering av den nyfødte forventes ikke, og ingen effekt hos nyfødte som ammes er forventet. På grunn av muligheten for bivirkninger hos barn som ammes må det imidlertid besluttes om ammingen skal avbrytes eller om behandlingen med YERVOY skal seponeres. Fordelen ved amming for barnet og fordelen ved YERVOY-behandling for kvinnen må tas med i vurderingen.

Fertilitet

Det er ikke utført studier av effekt av ipilimumab på fertilitet. Effekten av ipilimumab på mannlig og kvinnelig fertilitet er derfor ukjent.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

YERVOY har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

På grunn av potensielle bivirkninger slik som fatigue (tretthet) (se pkt. 4.8) bør pasienter rådes til å vise forsiktighet ved kjøring og bruk av maskiner, inntil de med sikkerhet opplever at ipilimumab ikke påvirker dem.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofil

Ipilimumab er administrert til omtrent 10 000 pasienter i et klinisk program, hvor bruk ved forskjellige doser og krefttyper ble evaluert. Med mindre noe annet er spesifisert, reflekterer dataene nedenfor bruk av 3 mg/kg ipilimumab i kliniske studier ved melanom. I fase 3-studien MDX010-20 (se pkt. 5.1) fikk pasienter i median 4 doser (varierte fra 1 til 4).

Ipilimumab er oftest forbundet med bivirkninger som skyldes økt eller overdreven immunaktivitet. De fleste av disse, inkludert alvorlige hendelser, opphørte etter oppstart av adekvat medisinsk behandling eller seponering av ipilimumab (se pkt. 4.4 for håndtering av immunrelaterte bivirkninger).

Hos pasienter som fikk 3 mg/kg ipilimumab som monoterapi i MDX010-20, var de vanligst rapporterte bivirkningene (≥ 10 % av pasientene) diaré, utslett, kløe, fatigue (tretthet), kvalme, oppkast, nedsatt appetitt og abdominalsmerte. De fleste var milde til moderate (grad 1 eller 2). Behandling med ipilimumab ble avsluttet på grunn av bivirkninger hos 10 % av pasientene.

Bivirkningstabell

Bivirkninger rapportert hos pasienter med avansert melanom som ble behandlet med 3 mg/kg ipilimumab i kliniske studier (n = 767) er vist i tabell 2.

Bivirkningene er presentert i henhold til organklassesystem og frekvens. Frekvens er definert som: svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000). Bivirkningene er presentert i henhold til avtagende alvorlighetsgrad innen hver frekvensgruppering. Hyppigheten av immunrelaterte bivirkninger hos HLA-A2*0201-positive pasienter som fikk ipilimumab i MDX010-20 var lik den som ble observert i det totale kliniske programmet.

Sikkerhetsprofilen til ipilimumab 3 mg/kg hos kjemoterapinaive pasienter samlet på tvers av fase 2- og 3-studier (n = 75, behandlede) og hos behandlingsnaive pasienter i to retrospektive observasjonsstudier (n = 273 og n = 157), var tilnærmet lik sikkerhetsprofilen til tidligere behandlede pasienter med avansert melanom.

Tabell 2: Bivirkninger hos pasienter med avansert melanom behandlet med 3 mg/kg ipilimumab (n = 767)a

Infeksiøse og parasittære sykdommer

Mindre vanlige

sepsisb, septisk sjokkb, urinveisinfeksjon, luftveisinfeksjon

Godartede, ondartede og uspesifiserte svulster (inkludert cyster og polypper)

Vanlige

tumorsmerte

Mindre vanlige

paraneoplastisk syndrom

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

Vanlige

anemi, lymfopeni

Mindre vanlige

hemolytisk anemib, trombocytopeni, eosinofili, nøytropeni

Forstyrrelser i

immunsystemet

Mindre vanlige

hypersensitivitet

Svært sjeldne

anafylaktisk reaksjon

Endokrine sykdommer

Vanlige

hypopituitarisme (inkludert hypofysitt)c , hypotyreoidisme c

Mindre vanlige

adrenal insuffisiensc , sekundær adrenokortikal sviktd, hypertyreoidismec ,

 

hypogonadisme

Sjeldne

autoimmun thyreoidittd, thyreoidittd

Stoffskifte- og

ernæringsbetingede sykdommer

Svært vanlige

nedsatt appetitt

Vanlige

dehydrering, hypokalemi

Mindre vanlige

hyponatremi, alkalose, hypofosfatemi, tumorlysesyndrom, hypokalsemid

Psykiatriske lidelser

Vanlige

forvirring

Mindre vanlige

forandringer i mental status, depresjon, nedsatt libido

Nevrologiske

sykdommer

Vanlige

perifer sensorisk nevropati, svimmelhet, hodepine, letargi

Mindre vanlige

Guillain-Barré syndromb, c, meningitt (aseptisk), autoimmun sentral nevropati

 

(encefalitt) d, synkope, kranienevropati, hjerneødem, perifer nevropati, ataksi,

 

tremor, myoklonus, dysartri

Sjeldne

myasthenia gravisd

Øyesykdommer

 

Vanlige

tåkesyn, øyesmerter

Mindre vanlige

uveitt c , blødning i glasslegemet, irittc, øyeødemd, blefarittd, redusert visuelt

 

skarpsyn, følelse av fremmedlegeme i øynene, konjunktivitt

Ikke kjent

Vogt-Koyanagi-Harada-syndrome

Hjertesykdommer

 

Mindre vanlige

arytmier, atrieflimmer

Karsykdommer

 

Vanlige

hypotensjon, rødming, hetetokter

Mindre vanlige

vaskulitt, angiopatib, perifer iskemi, ortostatisk hypotensjon

Sjeldne

temporalisarterittd

Sykdommer i

respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

Vanlige

dyspné, hoste

Mindre vanlige

respirasjonssvikt, akutt åndenødsyndromb, lungeinfiltrasjon, lungeødem,

 

pneumonitt, allergisk rhinitt

Gastrointestinale

sykdommer

Svært vanlige

diaréc, oppkast, kvalme

Vanlige

gastrointestinal blødning, kolittb,c, forstoppelse, gastroøsofageal reflukssykdom,

 

abdominalsmerte, slimhinnebetennelsed

Mindre vanlige

gastrointestinal perforasjonb,c, tykktarmsperforasjonb,c, tynntarmsperforasjonb,c,

 

peritonittb, gastroenteritt, divertikulose, pankreatitt, enterokolitt, magesår,

 

 

tykktarmssår, øsofagitt, ileusd

Sjeldne

proktittd

Sykdommer i lever og galleveier

Vanlige

unormal leverfunksjon

Mindre vanlige

leversviktb,c, hepatitt, hepatomegali, gulsott

Hud- og underhudsykdommer

Svært vanlige

utslettc, kløec

Vanlige

dermatitt, erytem, vitiligo, urtikaria, eksemd, alopesi, nattesvette, tørr hud

Mindre vanlige

toksisk epidermal nekrolyseb,c, leukocytoklastisk vaskulitt, hudavskalling,

 

hårfargeforandringd

Sjeldne

erythema multiformed, psoriasisd, legemiddelreaksjon med eosinofili og

 

systemiske symptomer (DRESS)d

Sykdommer i

muskler, bindevev og skjelett

Vannlige

artralgi, myalgi, muskel- og skjelettsmerte, muskelspasmer

Mindre vanlige

revmatisk polymyalgi, myosittd, artritt, muskelsvakhetd

Sjeldne

polymyosittd

Sykdommer i nyre og urinveier

Mindre vanlige

nyresviktb, glomerulonefrittc, autoimmun nefrittd, renal tubulær acidose,

 

hematurid

Sjeldne

proteinurid

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

Mindre vanlige

amenoré

Generelle lidelser

og reaksjoner på administrasjonsstedet

Svært vanlige

fatigue (tretthet), reaksjon på injeksjonsstedet, pyreksi

Vanlige

frysninger, asteni, ødem, smerter, influensalignende sykdomd

Mindre vanlige

multiorgansviktb,c, systemisk inflammatorisk respons syndromd, infusjonsrelaterte

 

reaksjoner

Undersøkelser

 

Vanlige

økt alaninaminotransferasec, økt aspartataminotransferasec, økt alkalisk fosfatase i

 

blodd, økt bilirubin i blod, vektreduksjon

Mindre vanlige

økt gamma-glutamyltransferased, økt kreatinin i blod, økt tyreoideastimulerende

 

hormon i blod, redusert kortisol i blod, redusert kortikotrofin i blod, økt lipasec,

 

økt amylasec i blod, positive antinukleære antistofferd, redusert testosteron i blod

Sjeldne

redusert thyreoideastimulerende hormon i blodd, redusert thyroxind, unormal

 

prolaktin i blodd

aFrekvenser er basert på sammenslåtte data fra 9 kliniske studier med ipilimumab i doseringen 3 mg/kg ved melanom

bInkludert fatalt utfall.

cYtterligere informasjon om disse potensielle inflammatoriske bivirkningene finnes i “Beskrivelse av utvalgte bivirkninger” og pkt. 4.4. Data presentert i disse punktene reflekterer i hovedsak erfaring fra en fase 3-studie, MDX010-20.

dData utenfor det avsluttede programmet for ni kliniske studier på melanom ble inkludert i frekvensbestemmelsene.

eHendelse etter markedsføring (se også pkt. 4.4).

Ytterligere bivirkninger som ikke er nevnt i tabell 2 er rapportert hos pasienter som fikk andre doser (enten < eller > 3mg/kg) med ipilimumab i kliniske studier på melanom. Disse tilleggsreaksjonene forekom med en frekvens på < 1 % med mindre annet er bemerket: meningisme, myokarditt, perikardialeffusjon, kardiomyopati, autoimmun hepatitt, erythema nodosum, autoimmun pankreatitt, hyperpituitarisme, hyperparatyreoidisme, smittsom peritonitt, episkleritt, skleritt, Raynauds fenomen, palmar-plantart erytrodysestesi-syndrom, cytokin frigjøringssyndrom, sarkoidose, redusert gonadotropin i blod, leukopeni, polycytemi, lymfocytose, okulær myositt og nevrosensorisk hørselstap.

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Om ikke annet er kommentert, er data for følgende utvalgte bivirkninger basert på pasienter som fikk enten 3 mg/kg ipilimumab som monoterapi (n = 131) eller 3 mg/kg ipilimumab i kombinasjon med

gp100 (n = 380) i en fase 3-studie ved avansert (inoperabel eller metastatisk) melanom (MDX010-20, se pkt. 5.1). Retningslinjer for håndtering av disse bivirkningene er beskrevet i pkt. 4.4.

Immunrelaterte gastrointestinale reaksjoner

Ipilimumab er forbundet med alvorlige immunrelaterte gastrointestinale reaksjoner. Dødsfall på grunn av gastrointestinal perforasjon er rapportert hos < 1 % av pasientene som fikk 3 mg/kg ipilimumab i kombinasjon med gp100.

I gruppen som fikk 3 mg/kg ipilimumab som monoterapi, ble diaré og kolitt uavhengig av alvorlighetsgrad rapportert hos henholdsvis 27 % og 8 %. Frekvensen av alvorlig (grad 3 eller 4) diaré og alvorlig (grad 3 eller 4) kolitt var begge 5 %. Median tid til oppstart av alvorlige eller fatale

(grad 3 til 5) immunrelaterte gastrointestinale reaksjoner var 8 uker (varierte fra 5 til 13 uker) etter behandlingsstart. Med protokollspesifiserte retningslinjer for håndtering oppsto bedring (definert som forbedring til mild (grad 1) eller lavere eller til alvorlighetsgrad som ved baseline) i de fleste tilfellene (90 %), med en median tid fra oppstart til bedring på 4 uker (varierte fra 0,6 til 22 uker). I kliniske studier var immunrelatert kolitt forbundet med tegn på mukosal inflammasjon med eller uten ulcerasjon og lymfocyttisk og nøytrofil infiltrasjon.

Immunrelatert levertoksisitet

Ipilimumab er forbundet med alvorlig immunrelatert levertoksisitet. Fatal leversvikt er rapportert hos < 1 % av pasientene som fikk 3 mg/kg ipilimumab som monoterapi.

Økninger i ASAT og ALAT, uavhengig av alvorlighetsgrad, ble rapportert hos henholdsvis 1 % og 2 % av pasientene. Det var ingen rapporter om alvorlig (grad 3 eller 4) forhøyet ASAT eller ALAT.

Tid til oppstart av moderat til alvorlig eller fatal (grad 2 til 5) immunrelatert levertoksisitet varierte fra 3 til 9 uker fra behandlingsstart. Med protokollspesifiserte retningslinjer for håndtering varierte tid til bedring fra 0,7 til 2 uker. Leverbiopsi fra pasienter med immunrelatert levertoksisitet i kliniske studier viste tegn på akutt inflammasjon (nøytrofiler, lymfocytter og makrofager).

Immunrelatert levertoksistet oppstod oftere hos pasienter som fikk ipilimumab i høyere doser enn anbefalt i kombinasjon med dakarbazin, enn hos pasienter som fikk ipilimumab 3 mg/kg som monoterapi.

Immunrelaterte bivirkninger i huden

Ipilimumab er forbundet med alvorlige bivirkninger i huden som kan være immunrelaterte. Fatal toksisk epidermal nekrolyse er rapportert hos < 1 % av pasientene som fikk ipilimumab i kombinasjon med gp100 (se pkt. 5.1). Legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) er sjeldent rapportert med ipilimumab i kliniske studier og etter markedsføring.

I gruppen som fikk 3 mg/kg ipilimumab som monoterapi ble utslett og kløe rapportert hos 26 % av pasientene. Ipilimumab-indusert utslett og kløe var i hovedsak mildt (grad 1) eller moderat (grad 2) og responderte på symptomatisk behandling. Median tid til oppstart av moderat til alvorlige eller fatale (grad 2 til 5) bivirkninger i huden var 3 uker etter behandlingsstart (varierte fra 0,9 til 16 uker). Med protokollspesifiserte retningslinjer for håndtering oppsto bedring i de fleste tilfellene (87 %), med en median tid fra oppstart til bedring på 5 uker (varierte fra 0,6 til 29 uker).

Immunrelaterte nevrologiske reaksjoner

Ipilimumab er forbundet med alvorlige immunrelaterte nevrologiske reaksjoner. Fatalt Guillain-Barré syndrom er rapportert hos < 1 % av pasientene som fikk 3 mg/kg ipilimumab i kombinasjon med gp100. Myasthenia gravis-liknende symptomer er også rapportert hos < 1 % av pasientene som fikk høyere doser med ipilimumab i kliniske studier.

Immunrelatert endokrinopati

I gruppen som fikk 3 mg/kg ipilimumab som monoterapi ble hypopituitarisme, uavhengig av alvorlighetsgrad, rapportert hos 4 % av pasientene. Adrenal insuffisiens, hypertyreoidisme og hypotyreoidisme, uavhengig av alvorlighetsgrad, ble hver rapportert hos 2 % av pasientene. Alvorlig (grad 3 eller 4) hypopituitarisme ble rapportert hos 3 % av pasientene. Det ble ikke rapportert alvorlig

eller veldig alvorlig (grad 3 eller 4) adrenal insuffisiens, hypertyreoidisme eller hypotyreoidisme. Tid til oppstart av moderat til veldig alvorlig (grad 2 til 4) immunrelatert endokrinopati varierte fra 7 til nesten 20 uker etter behandlingsstart. Immunrelatert endokrinopati observert i kliniske studier ble generelt godt kontrollert med hormonsubstitusjonssbehandling.

Andre immunrelaterte bivirkninger

Følgende ytterligere bivirkninger som mistenkes å være immunrelaterte ble rapportert hos < 2 % av pasientene som ble behandlet med 3 mg/kg ipilimumab som monoterapi: uveitt, eosinofili, forhøyet lipase og glomerulonefritt. I tillegg ble iritt, hemolytisk anemi, forhøyet amylase, multiorgansvikt og pneumonitt rapportert hos pasienter behandlet med 3 mg/kg ipilimumab i kombinasjon med gp100 peptidvaksine.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Maksimum tolerert dose med ipilimumab er ikke fastslått. I kliniske studier fikk pasienter opptil 20 mg/kg uten åpenbare toksiske effekter.

Ved eventuell overdosering skal pasienten overvåkes nøye med hensyn til tegn og symptomer på bivirkninger og adekvat symptomatisk behandling må igangsettes.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antineoplastiske midler, monoklonale antistoffer, ATC-kode: L01X C11

Virkningsmekanisme

Cytotoksisk T-lymfocytt-antigen-4 (CTLA-4) er en hovedregulator av T-celleaktivitet. Ipilimumab er en "immune checkpoint inhibitor" av CTLA-4, som blokkerer hemmingen av T-celler indusert ved CTLA-4 signalveien. Dette medfører økt antall reaktive T-effektorceller, som mobiliserer og gjør klart for et direkte immunangrep av T-celler mot tumorceller. Blokkering av CTLA-4 kan også redusere funksjonen til regulatoriske T-celler, som kan bidra til en immunrespons mot tumoren. Ipilimumab kan selektivt redusere antallet regulatoriske T-celler ved tumoren, noe som fører til en økning i det intratumorale forholdet mellom T-effektorceller og regulatoriske T-celler som driver tumorcelledød.

Farmakodynamiske effekter

Hos pasienter med melanom som fikk ipilimumab økte det gjennomsnittlige absolutte lymfocyttantallet (ALC) i perifert blod gjennom hele induksjonsdoseringsperioden. I fase 2-studier var denne økningen doseavhengig. I MDX010-20 (se pkt. 5.1) med 3 mg/kg ipilimumab med eller uten gp100 økte ALC gjennom hele induksjonsdoseringsperioden, mens ingen betydningsfull forandring av ALC ble observert i kontrollgruppen med pasienter som kun fikk en gp100 peptidvaksine under studien.

I perifert blod hos pasienter med melanom ble det observert en gjennomsnittlig prosentvis økning av aktiverte HLA-DR+ CD4+ og CD8+ T-celler etter behandling med ipilimumab, som samsvarte med virkningsmekanismen. En gjennomsnittlig prosentvis økning av sentrale hukommelsesceller (CCR7+ CD45RA-), CD4+ og CD8+ T-celler, og en mindre, men signifikant, gjennomsnittlig prosentvis økning av aktiverte hukommelsesceller (CCR7- CD45RA-), CD8+ T-celler ble også observert etter behandling med ipilimumab.

Immunogenitet

Mindre enn 2 % av pasientene med avansert melanom som fikk ipilimumab i kliniske fase 2- og 3-studier utviklet antistoff mot ipilimumab. Ingen hadde noen infusjonsrelatert eller peri-infusjons hypersensitivitet eller anafylaktisk reaksjon. Det ble ikke oppdaget nøytraliserende antistoffer mot ipilimumab. Samlet sett ble det ikke sett noen tilsynelatende sammenheng mellom utvikling av antistoff og bivirkninger.

Kliniske studier

En fase 3-studie (MDX010-20) viste overlevelsesgevinst hos tidligere behandlede pasienter med avansert melanom (inoperabel eller metastatisk) som fikk ipilimumab ved anbefalt dose på 3 mg/kg. Pasienter med okulært melanom, primært CNS-melanom, aktive hjernemetastaser, humant immunsviktvirus (HIV), hepatitt B og hepatitt C var ikke inkludert i den pivotale kliniske studien. Kliniske studier ekskluderte pasienter med ECOG funksjonsstatus > 1 og mukosalt melanom. Pasienter uten levermetastaser som hadde baseline ASAT > 2,5 x øvre normalverdi, pasienter med levermetastaser som hadde baseline ASAT > 5 x øvre normalverdi og pasienter med baseline totalbilirubin ≥ 3 x øvre normalverdi ble også ekskludert.

For pasienter med autoimmune sykdommer i sykehistorien, se også pkt. 4.4.

MDX010-20

En dobbelblindet fase 3-studie inkluderte pasienter med avansert (inoperabel eller metastatisk) melanom som tidligere var behandlet med regimer som inneholdt én eller flere av følgende: IL-2, dakarbazin, temozolamid, fotemustin eller karboplatin. Pasientene ble randomisert i en ratio på 3:1:1 til å få 3 g/kg ipilimumab + en gp100 peptidvaksine under utprøving (gp100), 3 mg/kg ipilimumab som monoterapi eller gp100 alene. Alle pasientene var HLA-A2*0201-type. Denne HLA-typen støtter immunpresentasjonen av gp100. Pasientene ble inkludert uavhengig av BRAF mutasjonsstatus ved utgangsnivået. Pasientene fikk ipilimumab hver 3. uke, totalt 4 doser hvis tolerert (induksjonsterapi). Pasienter med åpenbar økning i tumorbyrde før induksjonsperioden var fullført fortsatte med induksjonsbehandlingen, dersom tolerert og hvis de hadde adekvat funksjonsstatus. Vurdering av tumorrespons med ipilimumab ble gjort ved omtrent uke 12, etter at induksjonsbehandlingen var fullført.

Ytterligere behandling med ipilimumab (rebehandling) ble tilbudt pasienter som utviklet PD etter initiell klinisk respons (PR eller CR) eller SD (i henhold til modifiserte WHO-kriterier) > 3 måneder etter første tumorevaulering . Primært endepunkt var total overlevelse (Overall Survival, OS) i ipilimumab + gp100-gruppen versus gp100-gruppen. De viktigste sekundære endepunktene var OS i ipilimumab + gp100-gruppen versus ipilimumab-monoterapi-gruppen og ipilimumab-monoterapi-gruppen versus gp100-gruppen.

Totalt 676 pasienter ble randomisert: 137 til ipilimumab-monoterapi gruppen, 403 til ipilimumab + gp100-gruppen og 136 til 100-gruppen. Majoriteten fikk alle 4 dosene i løpet av induksjonen.

32 pasienter ble rebehandlet: 8 i ipilimumab-monoterapi-gruppen, 23 i ipilimumab + gp100-gruppen og 1 i gp100-gruppen. Varighet på oppfølgingen var opp til 55 måneder. Karakteristikker ved baseline var jevnt fordelt mellom gruppene. Median alder var 57 år. Majoriteten av pasientene (71-73 %) hadde sykdom av grad M1c og 37-40 % hadde forhøyet laktatdehydrogenase (LDH) ved baseline. Totalt

77 pasienter var tidligere behandlet for hjernemetastaser.

Regimene som inneholdt ipilimumab viste en statistisk signifikant fordel fremfor

gp100 kontrollgruppen i OS. Hazard ratio (HR) for sammenligning av OS mellom ipilimumab som monoterapi og gp100 var 0,66 (95 % konfidensintervall: 0,51, 0,87; p = 0,0026).

Ved subgruppeanalyser var de observerte fordelene på OS konsistente innen de fleste subgruppene av pasienter (M [metastase]-stadium, tidligere interleukin-2, LDH ved behandlingsstart, alder, kjønn, og type og antall tidligere behandlinger). For kvinner over 50 år var imidlertid data som støttet en fordel i OS begrensede ved behandling med ipilimumab. Effekten av ipilimumab hos kvinner over 50 år er

derfor usikker. Subgruppeanalysene inkluderer kun små pasientantall og ingen definitive konklusjoner kan derfor trekkes fra disse dataene.

Median og estimerte rater av OS ved 1 og 2 år er vist i tabell 3.

Tabell 3:

Total overlevelse i MDX010-20

 

 

 

 

 

 

 

Ipilimumab 3 mg/kg

gp100 a

 

 

n = 137

n = 136

Median Måneder (95 % KI)

10 måneder

6 måneder

(8,0, 13,8)

(5,5, 8,7)

 

 

OS ved 1 år

% (95 % KI)

46 % (37,0, 54,1)

25 % (18,1, 32,9)

 

 

 

 

OS ved 2 år

% (95 % KI)

24 % (16,0, 31,5)

14 % (8,0, 20,0)

a

gp100 peptidvaksinen er en eksperimentell kontroll.

 

I gruppen som fikk 3 mg/kg ipilimumab som monoterapi, var median OS for pasienter med SD og PD henholdsvis 22 måneder og 8 måneder. Da denne analysen ble gjort var median ikke nådd for pasienter med CR eller PR.

Hos pasienter hvor det var nødvendig med rebehandling var BORR 38 % (3/8 pasienter) i ipilimumab-monoterapi-gruppen og 0 % i gp100-gruppen. ”Disease control rate” (DCR) (definert som CR+PR+SD) var henholdsvis 75 % (6/8 pasienter), 65 % (15/23 pasienter) og 0 %. På grunn av de begrensede pasientantallene i disse analysene kan det ikke trekkes noen definitive konklusjoner med hensyn til effekten av ipilimumab rebehandling.

Utvikling eller vedlikehold av klinisk virkning etter behandling med ipilimumab var den samme med eller uten bruk av systemiske kortikosteroider.

Andre studier

Total overlevelse ved ipilimumab 3 mg/kg som monoterapi var tilsvarende hos kjemoterapinaive pasienter samlet på tvers fase 2- og 3-studier (n = 78, randomiserte) og hos behandlingsnaive pasienter i to retrospektive observasjonsstudier (n = 273 og n = 157). I de to observasjonsstudiene hadde 12,1 % og 33,1 % av pasientene metastaser i hjernen ved tidspunktet for diagnosen avansert melanom. I disse studiene var estimert 1-års overlevelsesrate 59,2 % (95 % KI: 53-64,8) og 46,7 % (95 %

KI: 38,1-54,9). I en samlet analyse på tvers av fase 2- og 3- studier (n = 78, randomiserte) var estimerte 1-års, 2-års og 3-års overlevelsesrater henholdsvis 54,1 % (95 % KI: 42,5-65,6), 31,6 % (95 % KI: 20,7-42,9) og 23,7 % (95 % KI: 14,3-34,4) hos kjemoterapinaive pasienter.

Fordel på langstidsoverlevelse ved behandling med ipilimumab (3 mg/kg) er vist gjennom en samlet analyse av data på OS fra kliniske studier hos tidligere behandlede og behandlingsnaive pasienter med avansert melanom (N = 965). Kaplan-Meier OSkurve viste et platå som begynte rundt år 3 (OS-rate = 21 % [95 % KI: 17-24]) som varte opp til 10 år hos noen pasienter (se figur 1).

Figur 1: Total overlevelse med ipilimumab 3 mg/kg i en samlet analyse

3,0

mg/kg

Total overlevelse (andel)

Antall med risiko

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3,0

mg/kg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pediatrisk populasjon

Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har gitt unntak fra forpliktelsen til å presentere resultater fra studier med YERVOY i alle undergrupper av den pediatriske populasjonen ved behandling av melanom (se pkt. 4.2 for informasjon vedrørende pediatrisk bruk).

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Farmakokinetikken til ipilimumab ble undersøkt hos 785 pasienter med avansert melanom som fikk induksjonsdoser som varierte fra 0,3 til 10 mg/kg administrert én gang hver 3. uke, totalt 4 doser. Cmax, Cmin og AUC for ipilimumab viste seg å være doseproporsjonale innen dosevariasjonen som ble undersøkt. Ved gjentatt dosering med ipilimumab administrert hver 3. uke var clearance konstant over tid, og minimal systemisk akkumulasjon ble observert, vist ved en akkumulasjonsindeks på 1,5 ganger eller mindre. Steady state for ipilimumab ble nådd ved den tredje dosen. Basert på populasjonsfarmakokinetiske analyser, ble følgende gjennomsnittsparametre (prosent variasjonskoeffisient) oppnådd for ipilimumab: terminal halveringstid på 15,4 dager (34,4 %), systemisk clearance på 16,8 ml/t (38,1 %) og distribusjonsvolum ved steady state på 7,47 l (10,1 %). Den gjennomsnittlige (prosent variasjonskoeffisient) ipilimumab Cmin oppnådd ved steady state med et induksjonsregime 3 mg/kg var 19,4 mikrog/ml (74,6 %).

Ipilimumabclearance økte med økende kroppsvekt og med økende LDH ved baseline. Det er imidlertid ikke nødvendig med dosejustering ved forhøyet LDH eller kroppsvekt ved administrering basert på mg/kg. Clearance var ikke påvirket av alder (variasjon 23-88 år), kjønn, samtidig bruk av budesonid eller dakarbazin, funksjonsstatus, HLA A2*0201-status, lett nedsatt leverfunksjon, nedsatt nyrefunksjon, immunogenitet og tidligere kreftbehandling. Effekt av rase ble ikke undersøkt, da det var utilstrekkelig med data for ikke kaukasiske grupper. Det er ikke gjort kontrollerte studier for å undersøke farmakokinetikken til ipilimumab i den pediatriske populasjonen eller hos pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon.

Basert på en eksponering-responsanalyse hos 497 pasienter med avansert melanom, var total overlevelse uavhengig av tidligere systemisk behandling mot kreft og økte med høyere ipilimumab Cmin,ss plasmakonsentrasjoner.

Nedsatt nyrefunksjon

Pre eksisterende lett og moderat nedsatt nyrefunksjon påvirket ikke ipilimumabclearance hos pasienter med metastatisk melanom, ifølge en populasjonsfarmakokinetisk analyse av data fra kliniske studier. Kliniske og farmakokinetiske data ved pre eksisterende alvorlig nedsatt nyrefunksjon er mangelfulle, og et mulig behov for dosejustering kan ikke anslås.

Nedsatt leverfunksjon

Pre eksisterende lett og moderat nedsatt leverfunksjon påvirket ikke ipilimumabclearance hos pasienter med metastatisk melanom, ifølge en populasjonsfarmakokinetisk analyse av data fra kliniske studier. Kliniske og farmakokinetiske data ved pre-eksisterende moderat nedsatt leverfunksjon er mangelfulle, og et mulig behov for dosejustering kan ikke anslås. Ingen pasienter med pre-eksisterende alvorlig nedsatt leverfunksjon var identifisert i kliniske studier.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

I toksisitetstester med gjentatt intravenøs dosering til aper ble ipilimumab generelt godt tolerert. Immunmedierte bivirkninger ble sjelden observert (~3 %) og inkluderte kolitt (som resulterte i et enkelt dødsfall), dermatitt og infusjonsreaksjon (noe som muligens skyldtes akutt cytokinfrigjøring på grunn av rask injeksjonshastighet). Redusert vekt av tyreoidea og testikler ble sett i en studie uten at dette ble ledsaget av histopatologiske funn. Klinisk relevans av dette funnet er ukjent.

Effektene av ipilimumab på prenatal og postnatal utvikling ble undersøkt i en studie på cynomolgusaper. Drektige aper fikk ipilimumab hver 3. uke fra starten av organogenesen i første trimester fram til fødsel, med eksponeringsnivå (AUC) enten lik eller høyere enn de som er assosiert med den kliniske dosen på 3 mg/kg av ipilimumab. Ingen behandlingsrelaterte bivirkninger på reproduksjon ble påvist i løpet av de to første trimestrene av drektighetsforløpet. I tredje trimester opplevde begge ipilimumabgruppene høyere forekomst av abort, dødfødsel, for tidlig fødsel (med tilsvarende lavere fødselsvekt) og postnatal mortalitet i forhold til kontrollgruppen. Disse funnene var doseavhengige. I tillegg ble eksterne eller viscerale utviklingsabnormiteter registrert i det urogenitale systemet hos 2 avkom eksponert for ipilimumab in utero. Et avkom (en hunn) hadde unilateral renal agenesi av venstre nyre og ureter, og et avkom (en hann) hadde et sammengrodd urinrør med tilhørende urinveisobstruksjon og subkutant ødem i scrotum. Sammenhengen mellom disse misdannelsene og behandling er uklar.

Studier for å vurdere det mutagene og karsinogene potensialet til ipilimumab er ikke utført. Fertilitetsstudier er ikke utført.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Trishydroklorid (2-amino-2-hydroksymetyl-1,3-propandiolhydroklorid)

Natriumklorid

Mannitol (E421)

DTPA (dietylentriaminpentaeddiksyre)

Polysorbat 80

Natriumhydroksid (til pH-justering)

Saltsyre (til pH-justering)

Vann til injeksjonsvæsker

6.2Uforlikeligheter

Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, må dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler.

6.3Holdbarhet

Uåpnet hetteglass 3 år

Etter anbrudd

Av mikrobiologiske hensyn skal legemidlet infunderes eller fortynnes og infunderes umiddelbart etter åpning. Den kjemiske og fysikalske stabiliteten for ufortynnet eller fortynnet konsentrat (mellom

1 og 4 mg/ml) ved bruk er vist å være 24 timer ved 25ºC og 2ºC til 8ºC. Hvis infusjonsvæsken (ufortynnet eller fortynnet) ikke brukes umiddelbart, kan den oppbevares inntil 24 timer enten i kjøleskap (2ºC til 8ºC) eller ved romtemperatur (20ºC til 25ºC).

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2ºC - 8ºC).

Skal ikke fryses.

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

Oppbevaringsbetingelser etter anbrudd av pakningen eller fortynning av legemidlet, se pkt. 6.3.

6.5Emballasje (type og innhold)

10 ml konsentrat i hetteglass (type I-glass) med kork (belagt butylengummikork) og ”flipp-off”-forsegling (aluminium). Pakningsstørrelse på 1.

40 ml konsentrat i hetteglass (type I-glass) med kork (belagt butylengummikork) og”flipp-off”-forsegling (aluminium). Pakningsstørrelse på 1.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Tilberedning skal gjøres av kvalifisert personell i henhold til regler for god praksis, særlig med hensyn til aseptikk.

Beregning av dosen:

Den foreskrevne dosen til pasienten er gitt i mg/kg. Beregn den totale dosen som skal gis basert på den foreskrevne dosen. Det kan være nødvendig med mer enn ett hetteglass med YERVOY konsentrat for å kunne gi den totale dosen pasienten skal ha.

Hvert hetteglass med 10 ml YERVOY konsentrat gir 50 mg ipilimumab og hvert hetteglass med 40 ml YERVOY konsentrat gir 200 mg ipilimumab.

Den totale ipilimumabdosen i mg = pasientens vekt i kg x foreskrevet dose i mg/kg.

Volum av YERVOY konsentrat som skal til for å klargjøre dosen (ml) = totaldosen i mg, delt på 5 (styrken på YERVOY konsentrat er 5 mg/ml).

Tilberedning av infusjonsvæsken:

Sørg for aseptisk håndtering ved tilberedning av infusjonsvæsken. Infusjonsvæsken skal klargjøres i LAF-benk eller sikkerhetskabinett i henhold til vanlige forsiktighetsregler for sikker håndtering av intravenøse midler.

YERVOY kan brukes ved intravenøs administrasjon enten:

uten fortynning, etter overføring til en infusjonsbeholder ved hjelp av en hensiktsmessig steril sprøyte;

eller

etter fortynning til opptil 5 ganger det opprinnelig konsentratvolumet (opptil 4 deler med fortynningsmiddel til 1 del med konsentrat). Den endelige konsentrasjonen skal variere fra 1 til 4 mg/ml. For å fortynne YERVOY konsentrat, bruk enten:

natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) injeksjonsvæske, oppløsning eller

glukose 50 mg/ml (5 %) injeksjonsvæske, oppløsning

TRINN 1

La det passende antall hetteglass med YERVOY stå i romtemperatur i ca. 5 minutter.

Inspiser YERVOY konsentrat for partikler og misfarging. YERVOY konsentrat er en klar til lett opaliserende, fargeløs til svakt gul væske som kan inneholde ubetydelige (få) småpartikler. Skal ikke brukes hvis det er unormalt mange partikler eller tegn på misfarging.

Trekk opp påkrevet volum av YERVOY konsentrat med en passende steril sprøyte.

TRINN 2

Overfør konsentratet til en steril, lufttom glassflaske eller infusjonspose (PVC eller ikke PVC).

Hvis nødvendig, fortynn med påkrevet volum med natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) injeksjonsvæske, oppløsning eller glukose 50 mg/ml (5%) injeksjonsvæske, oppløsning. Bland infusjonsvæsken ved forsiktig manuell rotasjon.

Administrering:

YERVOY infusjonsvæsken skal ikke administreres som en hurtig intravenøs injeksjon eller bolusinjeksjon.

Administrer YERVOY infusjonsvæske intravenøst i løpet av en periode på 90 minutter.

YERVOY infusjonsvæsken skal ikke infunderes samtidig og i samme infusjonslinje som andre midler. Bruk en egen linje for infusjonen.

Bruk et infusjonssett og et in-line, sterilt, ikke pyrogent filter med lav proteinbinding (porestørrelse på 0,2 mikrom til 1,2 mikrom).

YERVOY infusjonsvæsken er forlikelig med:

PVC infusjonssett

Polyetersulfon (0,2 mikrom til 1,2 mikrom) og nylon (0,2 mikrom) in-line filtre

Skyll infusjonslinjen med natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) injeksjonsvæske, oppløsning eller glukose 50 mg/ml (5 %) injeksjonsvæske, oppløsning etter avsluttet infusjon.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Bristol-Myers Squibb Pharma EEIG

Uxbridge Business Park

Sanderson Road

Uxbridge UB8 1DH

Storbritannia

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/11/698/001-002

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse:13. juli 2011

Dato for siste fornyelse:

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter