Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Zalasta (olanzapine) – Preparatomtale - N05AH03

Updated on site: 11-Oct-2017

Medikamentets navnZalasta
ATC-kodeN05AH03
Stoffolanzapine
ProdusentKrka

1.LEGEMIDLETS NAVN

Zalasta 2,5 mg tabletter

Zalasta 5 mg tabletter

Zalasta 7,5 mg tabletter

Zalasta 10 mg tabletter

Zalasta 15 mg tabletter

Zalasta 20 mg tabletter

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Zalasta 2,5 mg tabletter

Hver tablett inneholder 2,5 mg olanzapin.

Zalasta 5 mg tabletter

Hver tablett inneholder 5 mg olanzapin.

Zalasta 7,5 mg tabletter

Hver tablett inneholder 7,5 mg olanzapin.

Zalasta 10 mg tabletter

Hver tablett inneholder 10 mg olanzapin.

Zalasta 15 mg tabletter

Hver tablett inneholder 15 mg olanzapin.

Zalasta 20 mg tabletter

Hver tablett inneholder 20 mg olanzapin.

Hjelpestoff med kjent effekt

Zalasta 2,5 mg tabletter

Hver tablett inneholder 40,4 mg laktose.

Zalasta 5 mg tabletter

Hver tablett inneholder 80,9 mg laktose.

Zalasta 7,5 mg tabletter

Hver tablett inneholder 121,3 mg laktose.

Zalasta 10 mg tabletter

Hver tablett inneholder 161,8 mg laktose.

Zalasta 15 mg tabletter

Hver tablett inneholder 242,7 mg laktose.

Zalasta 20 mg tabletter

Hver tablett inneholder 323,5 mg laktose.

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Tablett.

Zalasta 2,5 mg tabletter

Tablettene er runde, lett bikonvekse, svakt gule tabletter eventuelt med individuelle gule flekker.

Zalasta 5 mg tabletter

Tablettene er runde, lett bikonvekse, svakt gule tabletter eventuelt med individuelle gule flekker og inskripsjonen “5”.

Zalasta 7,5 mg tabletter

Tablettene er runde, lett bikonvekse, svakt gule tabletter eventuelt med individuelle gule flekker og inskripsjonen “7.5”.

Zalasta 10 mg tabletter

Tablettene er runde, lett bikonvekse, svakt gule tabletter eventuelt med individuelle gule flekker og inskripsjonen “10”.

Zalasta 15 mg tabletter

Tablettene er runde, lett bikonvekse, svakt gule tabletter eventuelt med individuelle gule flekker og inskripsjonen “15”.

Zalasta 20 mg tabletter

Tablettene er runde, lett bikonvekse, svakt gule tabletter eventuelt med individuelle gule flekker og inskripsjonen “20”.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Voksne

Olanzapin er indisert ved behandling av schizofreni.

Olanzapin opprettholder effektivt klinisk bedring ved vedlikeholdsbehandling hos pasienter som innledningsvis har vist behandlingsrespons.

Olanzapin er indisert ved behandling av moderat til alvorlig manisk episode.

Olanzapin er indisert til forebygging av tilbakefall hos pasienter med bipolar lidelse, som har respondert på olanzapinbehandling i manisk fase (se pkt. 5.1).

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Voksne

Schizofreni: Anbefalt startdose for olanzapin er 10 mg/døgn.

Manisk episode: Startdose er 15 mg gitt som en daglig enkeltdose ved monoterapi eller 10 mg daglig ved kombinasjonsterapi (se pkt. 5.1).

Forebygging av tilbakefall ved bipolar lidelse: Anbefalt startdose er 10 mg/døgn. Hos pasienter som har fått olanzapin til behandling av manisk episode, fortsettes forebygging av tilbakefall med samme dose. Dersom en ny manisk, blandet eller depressiv episode oppstår, bør olanzapinbehandling fortsette (med dosejustering etter behov) med tilleggsbehandling av humørsymptomer, som klinisk indisert.

Basert på individuell klinisk status kan døgndosen deretter justeres innenfor området 5-20 mg/døgn, ved behandling av schizofreni, manisk episode og forebygging av tilbakefall ved bipolar lidelse. Doseøkning utover den anbefalte startdosen, kan først anbefales etter adekvat klinisk revurdering og bør generelt ikke skje med mindre enn 24 timers mellomrom.

Olanzapin kan gis uavhengig av måltider da absorpsjonen ikke påvirkes av føde. Gradvis nedtrapping av dosen bør vurderes ved seponering av olanzapin.

Spesielle populasjoner

Eldre

En lavere startdose (5 mg/døgn) er ikke rutinemessig indisert, men bør vurderes hos pasienter over 65 år eller dersom kliniske faktorer tilsier det (se også pkt. 4.4).

Nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon

En lavere startdose (5 mg) bør overveies hos slike pasienter. Ved moderat leverinsuffisiens (cirrhose, Child-Pugh klasse A eller B) bør startdosen være 5 mg og økes med forsiktighet.

Røykere

Det er ikke nødvendig med rutinemessig endring av startdosen og doseområdet hos ikke-røykere i forhold til røykere. Røyking kan indusere metabolismen av olanzapin. Klinisk oppfølging er anbefalt og en økning i olanzapindose kan vurderes hvis det er nødvendig (se pkt. 4.5).

Når mer enn én faktor som kan føre til langsommere metabolisme foreligger (kvinne, eldre, ikke- røyker), bør man vurdere å redusere startdosen. Doseøkning, når indisert, bør være konservativ hos slike pasienter.

(Se pkt. 4.5 og 5.2.)

Pediatrisk populasjon

Olanzapin anbefales ikke til barn og ungdom under 18 år pga manglende data vedrørende sikkerhet og effekt. Større andel av vektøkning, lipid- og prolaktinendringer er rapportert i korttidsstudier hos ungdom enn i studier hos voksne pasienter(se pkt.4.4, 4.8, 5.1 og 5.2).

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor det aktive stoff eller overfor et eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. Pasienter med kjent risiko for trangvinklet glaukom.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Ved antipsykotisk behandling kan det ta fra flere dager opp til noen uker før pasienters kliniske tilstand bedres. Pasienter bør overvåkes nøye i denne perioden.

Demensrelatert psykose og/eller adferdsforstyrrelser

Olanzapin anbefales ikke brukt hos pasienter med demensrelatert psykose og/eller adferdsforstyrrelser p.g.a. økt mortalitet og risiko for cerebrovaskulære insult. I placebokontrollerte kliniske studier (6 – 12 ukers varighet) hos eldre pasienter (gjennomsnittsalder 78 år) med demensrelatert psykose og/eller adferdsforstyrrelser, var det en dobling i mortalitet blant olanzapinbehandlede pasienter sammenlignet med placebobehandlede pasienter (henholdsvis 3,5 % mot 1,5 %). Den økte mortaliteten var ikke assosiert med olanzapindosen (gjennomsnittlig daglig dose 4,4 mg) eller varighet av behandlingen. Risikofaktorer som kan disponere for økt mortalitet i denne pasientpopulasjonen er: alder > 65 år, dysfagi, sedasjon, feilernæring og dehydrering, lungesykdom (f.eks. lungebetennelse med eller uten aspirasjon) eller samtidig bruk av benzodiazepiner. Den økte mortaliteten blant olanzapinbehandlede pasienter sammenlignet med placebobehandlede var imidlertid uavhengig av disse risikofaktorene.

I de samme kliniske studier ble cerebrovaskulære bivirkninger (CVAE, f. eks. hjerneslag, transitorisk iskemisk anfall), inkludert dødsfall rapportert. Det var en tredobling av forekomst av CVAE hos pasienter behandlet med olanzapin sammenlignet med pasienter behandlet med placebo (henholdsvis 1,3 % mot 0 ,4%). Alle olanzapin- og placebobehandlede pasienter som fikk en CVAE, hadde pre- eksisterende risikofaktorer. Alder > 75 år og vaskulær/blandet demens ble funnet å være risikofaktorer

for CVAE i forbindelse med olanzapinbehandling. Effekt av olanzapin ble ikke vist i disse studiene.

Parkinsons sykdom

Bruk av olanzapin i behandling av dopaminagonistassosiert psykose hos pasienter med Parkinsons sykdom anbefales ikke. I kliniske studier ble forverring av Parkinsonrelaterte symptomer og hallusinasjoner rapportert svært vanlig og hyppigere enn ved placebo (se pkt. 4.8), og olanzapin var ikke mer effektiv enn placebo i behandling av psykotiske symptomer. I disse forsøkene ble pasientene ved studiestart stabilisert på den laveste effektive dose av antiParkinson-legemidlet (dopaminagonist) og forble på det samme antiParkinson-legemidlet og samme doser gjennom hele studien. Olanzapin ble startet på 2,5 mg/døgn og titrert opp til maks. 15 mg/døgn, basert på utprøvers vurdering.

Malignt neuroleptikasyndrom (NMS)

NMS er en potensielt livstruende tilstand som er forbundet med antipsykotiske legemidler. Sjeldne tilfeller rapportert som NMS er også rapportert i forbindelse med olanzapin. De kliniske manifestasjonene av NMS er hyperpyreksi, muskelrigiditet, endret mental status og tegn på autonom ustabilitet (uregelmessig puls eller ustabilt blodtrykk, takykardi, diaforese og hjertearytmi). Ytterligere tegn kan inkludere forhøyet kreatinfosfokinase, myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Hvis en pasient utvikler tegn og symptomer som tyder på NMS, eller får uforklarlig høy feber uten ytterligere kliniske manifestasjoner av NMS, skal alle antipsykotika, inklusive olanzapin, seponeres.

Hyperglykemi og diabetes

Hyperglykemi og/eller utvikling eller forverring av diabetes, av og til forbundet med ketoacidose eller koma, inkludert enkelte fatale tilfeller, er rapportert mindre vanlig (se pkt 4.8). I noen tilfeller er forutgående vektøkning rapportert, hvilket kan være en disponerende faktor. Hensiktsmessig klinisk overvåkning anbefales i henhold til retningslinjer for antipsykotika f.eks. blodsukkermåling ved oppstart, 12 uker etter olanzapin behandlingsstart og deretter årlig. Pasienter som behandles med antipsykotika, inkludert Zalasta, bør observeres for tegn og symptomer på hyperglykemi (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet) og diabetikere eller pasienter med risikofaktorer for utvikling av diabetes mellitus bør kontrolleres regelmessig for forverring av glukosekontroll. Vekt bør kontrolleres regelmessig f.eks. ved oppstart, 4, 8 og 12 uker etter olanzapin behandlingsstart og deretter hvert kvartal.

Lipidendringer

I placebo-kontrollert kliniske undersøgelser er det observeret uønskede endringer i lipider hos pasienter, som blev behandlet med olanzapin (se pkt. 4.8). Lipidendringer bør behandles klinisk relevant, spesielt hos dyslipidemiske pasienter og pasienter med risikofaktorer for utvikling av lipidsykdommer. Pasienter som behandles med antipsykotika, inkludert Zalasta, bør observeres med hensyn på lipider i henhold til retningslinjer for antipsykotika f.eks. ved oppstart, 12 uker etter olanzapin behandlingsstart og deretter hvert 5. år.

Antikolinerg aktivitet

Selv om olanzapin viste antikolinerg aktivitet in vitro, viste erfaring fra kliniske studier en lav forekomst av relaterte hendelser. Da klinisk erfaring med olanzapin hos pasienter med andre samtidige sykdommer er begrenset, tilrådes imidlertid forsiktighet ved foreskrivning til pasienter med prostatahypertrofi eller paralytisk ileus og beslektede tilstander.

Leverfunksjon

Forbigående, asymptomatiske økninger av leveraminotransferaser ALAT og ASAT har vært en vanlig observasjon, spesielt tidlig i behandlingen. Forsiktighet bør utvises og nøye oppfølging igangsettes hos pasienter med forhøyet ALAT og/eller ASAT, hos pasienter med tegn og symptomer på nedsatt leverfunksjon, hos pasienter med tilstander forbundet med begrenset leverfunksjon og hos pasienter som behandles med potensielle hepatotoksiske legemidler. I tilfeller hvor hepatitt (inkludert hepatocellulær eller kolestatisk leverskade) diagnostiseres bør olanzapinbehandlingen seponeres.

Nøytropeni

Forsiktighet bør utvises hos pasienter med lavt leukocytt- og/eller nøytrofiltall uansett årsak, hos pasienter som behandles med legemidler kjent for å forårsake nøytropeni, hos pasienter med tidligere

legemiddelindusert benmargshemming/toksisitet, hos pasienter med benmargshemming forårsaket av samtidig sykdom, strålebehandling eller kjemoterapi, og hos pasienter med hypereosinofile tilstander eller myeloproliferativ sykdom. Nøytropeni er vanlig rapportert når olanzapin og valproat brukes samtidig (se pkt. 4.8).

Avslutning av behandling

Akutte symptomer som svetting, søvnløshet, skjelving, uro, kvalme eller oppkast er rapportert i sjeldne tilfeller (≥0,01 % og <0,1 %) ved brå seponering av olanzapin.

QT-intervall

I kliniske studier hos pasienter behandlet med olanzapin, var QTc-forlengelse av klinisk betydning (Fridericia QT-korreksjon [QTcF] ≥ 500 millisekunder [msek] på noe tidspunkt etter baseline hos pasienter med baseline QTcF < 500 millisek) mindre vanlig (0,1 %-1 %). Det var ingen signifikant forskjell i relaterte hjerte-episoder sammenlignet med placebo. Man skal likevel utvise forsiktighet når olanzapin forskrives sammen med legemidler som er kjent for å øke QTc-intervallet, spesielt hos eldre, hos pasienter med medfødt forlenget QT-syndrom, kongestiv hjertesvikt, hjertehypertrofi, hypokalemi eller hypomagnesemi.

Tromboembolisme

Sammenfallende venøs tromboembolisme (VTE) og olanzapinbehandling er mindre vanlig (≥ 0,1 % og < 1 %), rapportert. Årsakssammenheng mellom forekomst av venøs tromboembolisme og behandling med olanzapin er ikke vist. Imidlertid skal alle mulige risikofaktorer for venøs tromboembolisme, f.eks immobilisering av pasienter, identifiseres og forebyggende tiltak iverksettes, ettersom schizofrenipasienter ofte har ervervede risikofaktorer for VTE.

Generell effekt på sentralnervesystemet

Som følge av olanzapins primære effekt på sentralnervesystemet, bør man utvise forsiktighet når legemidlet tas i kombinasjon med andre sentralt virkende legemidler og alkohol. Fordi olanzapin viser dopaminantagonisme in vitro, kan olanzapin hemme effekten av direkte eller indirekte dopaminagonister.

Kramper

Olanzapin bør brukes med forsiktighet hos pasienter med tidligere krampeanfall, eller som er utsatt for faktorer som kan nedsette krampeterskelen. Krampeanfall er rapportert som mindre vanlig hos pasienter som behandles med olanzapin. I de fleste av disse tilfellene var tidligere krampeanfall eller risikofaktorer for krampeanfall rapportert.

Tardiv dyskinesi

I sammenlignende studier av inntil ett års varighet var olanzapin forbundet med statistisk signifikant lavere forekomst av behandlingsrelatert dyskinesi. Risikoen for tardiv dyskinesi øker imidlertid ved langtidseksponering. Ved tegn eller symptomer på tardiv dyskinesi hos en pasient under behandling med olanzapin, bør derfor dosereduksjon eller seponering overveies. Disse symptomene kan temporært forverres, og kan også oppstå etter at behandlingen er avsluttet.

Postural hypotensjon

Postural hypotensjon ble i enkelte tilfeller observert hos eldre i kliniske studier med olanzapin. Detanbefales at blodtrykket måles jevnlig på pasienter over 65 år.

Plutselig hjertestans

Etter markedsføring er det rapportert tilfeller av plutselig hjertestans hos pasienter som behandles med olanzapin. I en retrospektiv kohort observasjonsstudie var risikoen for antatt plutselig hjertestans hos pasienter behandlet med olanzapin omtrent to ganger risikoen for pasienter som ikke brukte antipsykotika. I studien var risikoen for olanzapin sammenlignbar med risikoen for atypiske antipsykotika, inkludert i en poolet analyse.

Pediatrisk populasjon

Olanzapin er ikke indisert for bruk ved behandling av barn og ungdom. Studier hos pasienter i alderen 13-17 år viste flere uønskede reaksjoner, bl.a. vektøkning, forandringer i metabolske parametere og økte prolaktinnivåer (se pkt. 4.8 og 5.1).

Laktose

Olanzapin tabletter inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Interaksjonsstudier har bare blitt utført hos voksne.

Potensielle interaksjoner som påvirker olanzapin

Da olanzapin metaboliseres av CYP1A2, kan substanser som spesifikt induserer eller hemmer dette isoenzymet påvirke olanzapins farmakokinetikk.

Induksjon av CYP1A2

Olanzapins metabolisme kan induseres av røyking og karbamazepin, noe som kan medføre reduserte olanzapinkonsentrasjoner. Kun lett til moderat økning i olanzapinclearance er observert. De kliniske følgene er trolig begrensede, men klinisk overvåking anbefales og økning av olanzapindosen kan vurderes ved behov (se pkt. 4.2).

Hemming av CYP1A2

Fluvoksamin, en spesifikk CYP1A2-hemmer, er vist å hemme olanzapins metabolisme signifikant. Gjennomsnittlig økning i olanzapins Cmax etter inntak av fluvoksamin var 54 % hos kvinnelige ikke- røykere og 77 % hos mannlige røykere. Gjennomsnittlig økning i olanzapins AUC var henholdsvis 52 % og 108 %. En lavere startdose av olanzapin bør vurderes hos pasienter som bruker fluvoksamin eller andre CYP1A2-hemmere, som f. eks. ciprofloksacin. Reduksjon av olanzapindosen bør vurderes dersom det startes behandling med en CYP1A2-hemmer.

Nedsatt biotilgjengelighet

Medisinsk kull reduserer olanzapins orale biotilgjengelighet med 50-60% og bør tas minst 2 timer før eller etter olanzapin.

Fluoksetin (en CYP2D6-hemmer), enkeltdoser av antacida (aluminium, magnesium) og cimetidin er ikke funnet å påvirke olanzapins farmakokinetikk signifikant.

Olanzapins potensielle påvirkning av andre legemidler

Olanzapin kan motvirke effekten av direkte og indirekte dopaminagonister.

Olanzapin hemmer ikke de viktigste CYP450-isoenzymene in vitro (1A2, 2D6, 2C9, 2C19, 3A4). Det er derfor ikke forventet spesielle interaksjoner, verifisert ved in vivo studier hvor det ikke ble funnet hemming av metabolismen til følgende virkestoffer: trisykliske antidepressiva (representerer hovedsakelig CYP2D6-metabolisme), warfarin (CYP2C9), teofyllin (CYP1A2) og diazepam (CYP3A4 og 2C19).

Olanzapin viste ingen interaksjon når det ble gitt samtidig med litium eller biperiden.

Terapeutisk kontroll av valproatnivået i plasma indikerer ikke at det er nødvendig å justere valproatdosen etter oppstart av olanzapin samtidig.

Generell CNS-aktivitet

Forsiktighet skal utvises hos pasienter som inntar alkohol og mottar legemidler som kan forårsake nedsatt aktivitet av sentralnervesystemet.)

Samtidig bruk av olanzapin og anti-Parkinson legemidler hos pasienter med Parkinsons sykdom og demens anbefales ikke (se pkt. 4.4).

QTc intervall

Forsiktighet skal utvises dersom olanzapin blir gitt samtidig med legemidler kjent for å øke QTc intervallet (se pkt. 4.4).

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det foreligger ingen tilstrekkelige og velkontrollerte studier med gravide kvinner. Pasienter bør rådes til å informere lege hvis de blir gravide eller planlegger å bli gravide under behandling med olanzapin. Da erfaring hos mennesker er begrenset, bør imidlertid olanzapin kun brukes under graviditet hvis den potensielle fordelen rettferdiggjør den potensielle risikoen for fosteret.

Nyfødte eksponert for antipsykotika (inkludert olanzapin) i løpet av tredje trimester av svangerskapet har risiko for å få bivirkninger, inkludert ekstrapyramidale og/eller seponeringssymptomer, som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Det har vært rapporter om agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød eller problemer med mattilførsel. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.

Amming

I en studie med ammende, friske kvinner ble olanzapin utskilt i morsmelk. Gjennomsnittlig eksponering hos barnet (mg/kg) ved ”steady state” ble anslått å være 1,8% av morens olanzapindose (mg/kg). Pasientene bør rådes til å ikke amme hvis de tar olanzapin.

Fertilitet

Effekter på fertilitet er ukjente (se pkt. 5.3 for preklinisk informasjon).

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Da olanzapin kan gi søvnighet og svimmelhet, bør pasienter advares mot å kjøre og bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen Voksne

De hyppigst (sett i ≥ 1 % av pasientene) rapporterte bivirkninger assosiert med bruk av olanzapin i kliniske utprøvinger var somnolens, vektøkning, eosinofili, forhøyede prolaktin-, kolesterol-, glukose- og triglyseridnivåer (se pkt. 4.4), glukosuri, økt appetitt, svimmelhet, akatisi, parkinsonisme, leukopeni, nøytropeni (se pkt. 4.4), dyskinesi, ortostatisk hypotensjon, antikolinerge effekter, forbigående, asymptomatiske forhøyelser av leveraminotransferaser (se pkt. 4.4), utslett, asteni, utmattethet, feber, leddsmerter, økt alkalisk fosfatase, høy gamma glutamyltransferase, høy urinsyre, høy kreatinkinase og ødem.

Bivirkningstabell

Tabellen nedenfor viser bivirkninger og laboratorieundersøkelser observert fra spontanrapportering og i kliniske utprøvinger. Innen hver frekvensgruppe er rekkefølgen av bivirkningene angitt etter synkende alvorlighetsgrad. Frekvensterminologien angitt er definert som følgende: Svært vanlige

(≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (≤ 1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Svært vanlige

Vanlige

 

Mindre vanlige

Sjeldne

Ikke kjent

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

 

 

Eosinofili

 

 

Trombocytopeni11

 

 

Leukopeni10

 

 

 

 

Nøytropeni10

Forstyrrelser i immunsystemet

 

 

 

Hypersensitivitet1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stoffskifte og ernæringsbetingede sykdommer

 

Vektøkning1

 

Forhøyede

Utvikling eller

 

 

 

kolesterolnivåer2,3

forverring av

Hypotermi12

 

 

Forhøyede

diabetes av og til

 

 

 

glukosenivåer 4

assosiert med

 

 

 

Forhøyede

ketoacidose eller

 

 

 

triglyseridnivåer 2,5

koma, inkludert

 

 

 

Glukosuri

enkelte fatale

 

 

 

Økt appetitt

tilfeller (se pkt

 

 

 

 

4.4)11

 

 

 

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

 

Somnolens

 

Svimmelhet

Krampeanfall

Malignt

 

 

Akatisi6

hvor det i de

neuroleptikasyndro

 

 

Parkinsonisme6

fleste tilfellene

m (se pkt. 4.4) 12

 

 

Dyskinesi6

var rapportert om

 

 

 

 

tidligere

 

 

 

 

krampeanfall eller

Seponeringssympto

 

 

 

risikofaktorer for

mer7, 12

 

 

 

krampeanfall11

 

 

 

 

Dystoni (inkludert

 

 

 

 

ufrivillige

 

 

 

 

øyebevegelser) 11

 

 

 

 

Tardiv dyskinesi11

 

 

 

 

Amnesi9

 

 

 

 

Dysartri

 

 

 

 

Restless legs

 

Hjertesykdommer

 

 

 

 

 

 

Bradykardi

Ventrikulær

 

 

 

QTc-forlengelse

takykardi/fibrillasjo

 

 

 

(se pkt. 4.4)

n, plutselig død (se

 

 

 

 

pkt. 4.4) 11

Karsykdommer

 

 

 

Ortostatisk

 

 

Tromboembolism

 

hypotensjon10

 

 

e (inkludert

 

 

 

 

lunge-emboli og

 

 

 

 

dyp

 

 

 

 

venetrombose) (se

 

 

 

 

pkt. 4.4)

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

 

 

 

Epistakse9

 

Gastrointestinale sykdommer

 

 

 

 

Milde, forbigående

Abdominal

Pankreatitt11

 

 

antikolinerge effekter

distensjon9

 

 

 

inkludert

 

 

 

 

forstoppelse og

 

 

 

 

munntørrhet.

 

 

Sykdommer i lever og galleveier

 

 

 

 

Forbigående,

 

Hepatitt (inkludert

 

 

asymptomatiske

 

hepatocellulær,

 

 

forhøyelser av

 

kolestatisk eller

 

 

leveraminotransferas

 

blandet leverskade)

 

 

er (ALAT, ASAT),

 

 

 

 

 

 

 

særlig tidlig i

 

 

 

 

behandlingen (se

 

 

 

 

pkt.4.4)

 

 

 

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

 

Utslett

Fotosensibilitets-

 

Legemiddeli

 

 

reaksjon

 

ndusert

 

 

Alopesi

 

utslett med

 

 

 

 

eosinofili og

 

 

 

 

systemiske

 

 

 

 

symptomer

 

 

 

 

(DRESS)

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

 

 

Artralgi9

 

Rabdomyolyse11

 

Sykdommer i nyre og urinveier

 

 

 

 

 

Urininkontinens

 

 

 

 

Urinretensjon

 

 

 

 

Svekket

 

 

 

 

urinstrøm11

 

 

Graviditet, puerperale og perinatale lidelser

 

 

 

 

 

 

Seponeringss

 

 

 

 

ymptomer

 

 

 

 

hos nyfødte

 

 

 

 

(se pkt. 4.6)

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

 

 

 

Erektil dysfunksjon

Amenoré

Priapisme12

 

 

hos menn

Brystforstørrelse

 

 

 

Redusert libido hos

Galaktoré hos

 

 

 

menn og kvinner

kvinner

 

 

 

 

Gynekomasti/

 

 

 

 

brystforstørrelse

 

 

 

 

hos menn

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

 

 

 

Asteni

 

 

 

 

Utmattethet

 

 

 

 

Ødem

 

 

 

 

Feber10

 

 

 

Undersøkelser

 

 

 

 

Forhøyede

Forhøyet alkalisk

 

 

 

plasmaprolaktinni

fosfatase10

Forhøyet total

 

 

våer8

Høy

bilirubin

 

 

 

kreatinfosfokinase11

 

 

 

 

Høy Gamma

 

 

 

 

glutamyltransferase10

 

 

 

 

Høy urinsyre10

 

 

 

 

 

 

 

 

1 Klinisk signifikant vektøkning ble observert i alle baseline kroppsmasseindeks- (BMI-) kategorier. Etter korttidsbehandling (median varighet 47 dager) var vektøkning ≥ 7 % av baseline kroppsvekt var svært vanlig (22,2 %), ≥ 15 % var vanlig (4,2 %) og ≥ 25 % var mindre vanlig (0,8 %). Ved

langtidsbehandling (minst 48 uker) var vektøkning ≥ 7 %, ≥ 15 % og ≥ 25 % av baseline kroppsvekt svært vanlig (henholdsvis 64,4 %, 31,7 % og 12,3 %).

2Gjennomsnittlig økning av fastende lipidverdier (totalkolesterol, LDL-kolesterol og triglycerider) var større hos pasienter uten tegn på lipiddysregulering ved baseline.

3Observert for fastende normalverdier ved baseline (< 5,17 mmol/l) som økte til høye verdier

(≥ 6,2 mmol/l). Forandringer i fastende totalkolesterolverdier fra borderline ved baseline (≥ 5,17-< 6,2 mmol/l) til høye verdier (≥ 6,2 mmol/l) var svært vanlig.

4 Observert for fastende normalverdier ved baseline (< 5,56 mmol/l) som økte til høye verdier

(≥ 7 mmol/l). Forandringer i fastende glukose fra borderline ved baseline (≥ 5,56-< 7 mmol/l) til høye verdier (≥ 7 mmol/l) var svært vanlig.

5Observert for fastende normalverdier ved baseline (< 1,69 mmol/l) som økte til høye verdier (≥ 2,26 mmol/l). Forandringer i fastende triglyserider fra borderline ved baseline

(≥ 1,69 mmol/l-< 2,26 mmol/l) til høye verdier (≥ 2,26 mmol/l) var svært vanlig.

6I kliniske studier var insidensen av parkinsonisme og dystoni hos pasienter behandlet med olanzapin numerisk høyere, men ikke statistisk signifikant forskjellig fra placebo. Pasienter behandlet med olanzapin hadde en lavere forekomst av parkinsonisme, akatisi og dystoni sammenlignet med titrerte doser av haloperidol. I fravær av detaljert informasjon om tidligere individuelle akutte og tardive ekstrapyramidale bevegelighetsforstyrrelser, kan det per i dag ikke konkluderes at olanzapin forårsaker mindre tardiv dyskinesi og/eller andre tardive ekstrapyrimidale syndromer.

7Akutte symptomer som f. eks. svetting, søvnløshet, skjelving, uro, kvalme og oppkast er rapportert ved brå seponering av olanzapin.

8I kliniske studier på opptil 12 uker, oversteg plasmaprolaktinnivået den øvre grensen for normalområdet hos omtrent 30 % av pasientene som ble behandlet med olanzapin og hadde normal baseline prolaktinverdi. Majoriteten av disse pasientene hadde en mild økning og ble værende under to ganger øvre granse av normalverdien.

9Bivirkning identifisert fra kliniske studier i Olanzapin integrerte database.

10Som vurdert fra målte verdier fra kliniske studier i Olanzapin integrerte database.

11Bivirkning identifisert fra spontanrapportering etter markedsføring hvor frekvensen er bestemt ved å benytte Olanzapin integrerte database.

12Bivirkning identifisert fra spontanrapportering etter markedsføring med en frekvens som er estimert av det øvre sjiktet av 95% konfidensintervallet ved å benytte Olanzapin integrerte database.

Langtidseksponering (minst 48 uker)

Andelen av pasienter som hadde ugunstige, klinisk signifikant endring i vektøkning, glukose, total/LDL-/HDL kolesterol eller triglyserider økte over tid. Hos voksne pasienter som fullførte terapi i 9-12 måneder avtok graden av økning i gjennomsnittlig blodglukose etter ca. 6 måneder.

Ytterligere informasjon om spesielle grupper

I kliniske studier med demente eldre pasienter, var olanzapinbehandling assosiert med høyere mortalitet og hyppigere forekomst av cerebrovaskulære bivirkninger, sammenlignet med placebo (se pkt. 4.4). Svært vanlige bivirkninger ved bruk av olanzapin i denne pasientgruppen var unormal gange og fall. Vanlige observasjoner var lungebetennelse, forhøyet kroppstemperatur, letargi, erytem, synshallusinasjoner og urininkontinens.

I kliniske studier hos pasienter med legemiddelindusert (dopaminagonist) psykose assosiert med Parkinsons sykdom, ble en forverring av Parkinsonrelaterte symptomer og hallusinasjoner rapportert svært vanlig og hyppigere enn ved placebo.

I en klinisk utprøvning hos pasienter med bipolar mani, resulterte kombinasjonsbehandling med valproat og olanzapin, i en nøytropeni-insidens på 4,1 %. En potensiell medvirkende faktor kunne være høyt valproatnivå i plasma. Olanzapin administrert med litium eller valproat resulterte i økte verdier (> 10 %) av tremor, munntørrhet, økt appetit og vektøkning. Talevansker ble også rapportert som vanlige tilfeller. Under behandling med olanzapin i kombinasjon med litium eller divalproeks, observerte man en økning i kroppsvekt fra baseline på 7 % hos 17,4 % av pasientene i løpet av akuttbehandlingen (opp til 6 uker). Olanzapin langtidsbehandling (opptil 12 mnd) for forebygging av nye episoder hos pasienter med bipolar lidelse, var assosiert med en økning på ≥ 7 % fra kroppsvekten ved “baseline” hos 39,9 % av pasientene.

Pediatrisk populasjon

Olanzapin er ikke indisert for behandling av barn og ungdom under 18 år. Selv om det ikke er utført noen kliniske studier som har hatt til hensikt å sammenligne ungdom med voksne, er data fra ungdomsutprøvingene sammenlignet med data fra voksenutprøvingene.

Tabellen som følger oppsummerer bivirkningene rapportert med høyere frekvens hos ungdomspasienter (alder 13-17 år) enn hos voksne pasienter eller bivirkninger kun observert i korttids kliniske utprøvinger i ungdomspasienter. Klinisk signifikant vektøkning (≥ 7 %) ser ut til å opptre hyppigere i ungdomsgruppen sammenlignet med voksne utsatt for sammenlignbar eksponering. Størrelsen på vektøkningen og andel ungdom som hadde klinisk signifikant vektøkning, var større ved langtidseksponering (minst 24 uker) enn ved korttidseksponering

Innen hver frekvensgruppe er rekkefølgen av bivirkningene angitt etter synkende alvorlighetsgrad. Frekvensterminologien angitt er definert som følgende: Svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10).

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

Svært vanlige: Vektøkning13, forhøyede triglyseridnivåer14, økt appetitt.

Vanlige: Forhøyede kolesterolnivåer15

Nevrologiske sykdommer

Svært vanlige: Sedasjon (inkludert: hypersomni, letargi, somnolens).

Gastrointestinale sykdommer

Vanlige: Munntørrhet

Sykdommer i lever og galleveier

Svært vanlige: Økninger av leveraminotransferaser (ALAT/ASAT; se pkt. 4.4).

Undersøkelser

Svært vanlige: Redusert total bilirubin, økt GGT, forhøyede plasmaprolaktinnivåer16.

13Ved korttidsbehandling (median varighet 22 dager) var vektøkning ≥ 7 % fra baseline kroppsvekt (kg) var svært vanlig (40,6 %), ≥ 15 % fra baseline kroppsvekt var vanlig (7,1 %) og ≥ 25 % var vanlig (2,5 %). Ved langtidseksponering (minst 24 uker) økte baselinevekt hos ungdom ≥ 7 % for 89,4 %, ≥ 15 % for 55,3 % og 29,1 % for ≥ 25 %. Hos ungdomspasientene var vektøkning størst hos pasienter som var overvektige eller fete ved baseline.

14Observert for fastende normalverdier ved baseline (< 1,016 mmol/l) som økte til høye verdier

(≥ 1,467 mmol/l) og forandringer i fastende triglyserider fra borderline ved baseline (≥ 1,016 mmol/l-< 1,467 mmol/l) til høye verdier (≥ 1,467 mmol/l).

15Forandringer i fastende totalkolesterolverdier fra normale ved baseline (< 4,39 mmol/l) til høye verdier (≥ 5,17 mmol/l) var vanlig observasjon. Forandringer i fastende totalkolesterolverdier fra borderline ved baseline (≥ 4,39-< 5,17 mmol/l) til høye verdier (≥ 5,17 mmol/l)var svært vanlig.

16Forhøyede plasmaprolaktinnivåer ble rapportert i 47,4 % av ungdomspasientene.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Tegn og symptomer

Svært vanlige symptomer ved overdosering (forekomst > 10 %) omfatter takykardi, uro/aggressivitet, dysartri, forskjellige ekstrapyramidale symptomer og redusert bevissthetsnivå varierende fra sedasjon til koma.

Andre medisinsk signifikante følger av overdosering omfatter delirium, kramper, koma, mulig malignt antipsykotikasyndrom, respirasjonshemming, aspirasjon, hypertensjon eller hypotensjon, hjertearytmi (< 2 % av overdoseringstilfellene) og hjertelungesvikt. Dødelig utgang er rapportert ved akutte overdoseringer så lave som 450 mg, men overlevelse er også rapportert ved akutt overdose på ca. 2 g oral olanzapin.

Behandling

Det finnes ingen spesifikk antidot for olanzapin. Utløsning av brekninger anbefales ikke. Standardprosedyrer for behandling av overdosering kan være indisert (dvs. ventrikkelskylling, administrasjon av medisinsk kull). Samtidig administrasjon av medisinsk kull er vist å redusere olanzapins orale biotilgjengelighet med 50-60 %.

Symptomatisk behandling og overvåking av vitale organfunksjoner bør startes avhengig av klinisk status, inkludert behandling av hypotensjon og sirkulasjonssvikt samt respirasjonsstøtte. Bruk ikke adrenalin, dopamin eller andre sympatomimetiske midler med betaagonistaktivitet, da betastimulering kan forverre hypotensjon. Kardiovaskulær overvåking er nødvendig for å avdekke mulige arytmier. Tett medisinsk oppfølging og overvåking bør fortsette til pasienten restitueres.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: psykoleptika, diazepiner, oksazepiner, tiazepiner og oksepiner, ATC- kode: N05A H03.

Farmakodynamiske effekter

Olanzapin er et antipsykotisk, antimanisk og humørstabiliserende legemiddel med bred farmakologisk profil som omfatter en rekke reseptorsystemer.

I prekliniske studier viste olanzapin et spekter av reseptoraffinitet (Ki < 100 nM) for serotonin

5HT2A/2C, 5HT3, 5HT6, dopamin D1, D2, D3, D4, D5, kolinerge muskarinerge reseptorer M1-M5, 1- adrenerge reseptorer og histamin H1 reseptorer. Dyreadferdsstudier med olanzapin indikerte 5HT-,

dopamin- og kolinerg- antagonisme i overensstemmelse med reseptorbindingsprofilen. Olanzapin viste større affinitet til serotonin 5HT2 enn til dopamin D2-reseptorene i in vitro-studier, og større 5HT2-aktivitet enn D2-aktivitet i in vivomodeller. Elektrofysiologiske studier viste at olanzapin selektivt reduserte aktiviteten i de mesolimbiske (A10) dopaminerge neuroner, mens effekten på de striatale banene (A9) involvert i motoriske funksjoner var liten. Olanzapin reduserte en betinget unnvikelsesrespons (conditioned avoidance response), en test som indikerer antipsykotisk aktivitet, ved lavere doser enn de som utløser katalepsi, en effekt som indikerer motoriske bivirkninger. I motsetning til visse andre antipsykotika, øker olanzapin responsen i en "angstdempende" test.

I en peroral enkeltdose (10 mg) positron-emisjontomografi (PET) studie med friske frivillige personer, bandt olanzapin seg til flere 5HT2A-reseptorer enn til dopamin D2-reseptorer. Dessuten så man ved Single Photon Emission Computed Tomography (SPECT)-undersøkelse av schizofrene pasienter at pasienter som responderte på olanzapin, hadde en lavere striatal D2-bindingsgrad enn visse andre pasienter som responderte på antipsykotika og risperidon. Bindingsgraden var derimot sammenlignbar med den sett hos pasienter som responderte på klozapin.

Klinisk effekt

I to av to placebostudier og to av tre kontrollerte sammenlignende studier med mer enn 2900 schizofrene pasienter med både positive og negative symptomer, var olanzapin forbundet med statistisk signifikante store forbedringer av både negative og positive symptomer.

I en multinasjonal, dobbeltblind, sammenlignende studie av schizofreni, schizoaffektive og relaterte lidelser som inkluderte 1481 pasienter med varierende grad av relaterte depressive symptomer (gjennomsnitt ved start på 1,6 på Montgomery-Asbergs depresjonsskala), viste en prospektiv sekundæranalyse av humørendring fra start til slutt statistisk signifikant bedring (p=0,001) i favør av olanzapin (-6,0) mot haloperidol (-3,1).

Hos pasienter med maniske eller blandingsepisoder ved bipolar lidelse, viste olanzapin en overlegen effekt i forhold til placebo og dinatriumvalproat (divalproex) med hensyn til reduksjon av maniske symptomer over 3 uker. Olanzapin viste også sammenlignbar effekt med haloperidol med hensyn til andel pasienter med symptomatisk bedring av mani og depresjon etter 6 og 12 uker. I en kombinasjonsbehandlingsstudie med pasienter behandlet med litium eller valproat i minst 2 uker, ga tillegg av olanzapin 10 mg en større reduksjon av manisymptomene etter 6 uker enn litium eller valproat monoterapi.

I en 12-måneders tilbakefallsforebyggende studie med pasienter med maniske episoder som fikk bedring med olanzapin og deretter ble randomisert til olanzapin eller placebo, var olanzapin statistisk signifikant overlegen placebo på det primære endepunktet bipolart tilbakefall. Olanzapin viste også statistisk signifikant fordel fremfor placebo med hensyn til forebygging av tilbakefall til mani eller depresjon.

I en annen 12-måneders tilbakefallsforebyggende studie med pasienter med maniske episoder som fikk bedring med en kombinasjon av olanzapin og litium og deretter ble randomisert til olanzapin eller litium alene, var olanzapin statistisk sett ikke underlegen litium på det primære endepunktet bipolart tilbakefall (olanzapin 30,0%, litium 38,3%, p=0,055).

I en 18-måneders kombinasjonsbehandlingsstudie med pasienter med maniske eller blandingsepisoder stabilisert på olanzapin og en humørstabilisator (litium eller valproat) var langtids kombinasjonsbehandling med olanzapin og litium eller valproat ikke statistisk signifikant overlegen litium eller valproat alene, med hensyn på å utsette bipolart tilbakefall definert ved syndromkriterier (diagnostisk).

Pediatrisk populasjon

Kontrollerte effektdata hos ungdommer (alderen 13 til 17 år) er begrenset til korttidsstudier ved schizofreni (6 uker) og mani assosiert med bipolar I-lidelse (3 uker), som omfattet færre enn 200 ungdommer. Olanzapin ble brukt som en fleksibel dose som startet på 2,5 og som strakk seg opp til 20 mg/dag. I løpet av behandlingen med olanzapin, ungdommene la på seg signifikant mer enn voksne. Omfanget av forandringer i fastende totalkolesterol, LDL-kolesterol, triglyserider og prolaktin (se pkt. 4.4 og 4.8) var større blant ungdommer enn hos voksne. Det foreligger ikke kontrollerte data vedrørende opprettholdelse av effekt eller langtidssikkerhet (se pkt. 4.4 og 4.8). Informasjon om langtidssikkerhet er primært begrenset til åpne, ikke-kontrollerte data.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Olanzapin absorberes godt etter oral administrasjon og når maksimal plasmakonsentrasjon innen 5 til 8 timer. Absorpsjonen påvirkes ikke av føde. Absolutt oral biotilgjengelighet i forhold til intravenøs administrasjon er ikke fastslått.

Distribusjon

Olanzapins plasmaproteinbinding var cirka 93 % i konsentrasjonsintervallet fra cirka 7 til cirka1000 ng/ml. Olanzapin er hovedsakelig bundet til albumin og 1-surt-glykoprotein

Biotransformasjon

Olanzapin metaboliseres i lever ved konjugering og oksidering. Hovedmetabolitten i sirkulasjonen er 10-N-glukuronid som ikke passerer blod-hjernebarrieren. Cytokrom P450-CYP1A2 og P450-CYP2D6 bidrar til dannelse av N-desmetyl- og 2-hydroksymetylmetabolittene som begge viste signifikant mindre farmakologisk aktivitet in vivo enn olanzapin i dyrestudier. Den farmakologiske aktiviteten stammer hovedsakelig fra modersubstansen olanzapin. Olanzapins gjennomsnittlige terminale eliminasjonshalveringstid etter oral administrasjon til friske forsøkspersoner varierte avhengig av alder og kjønn.

Eliminasjon

Hos friske eldre (over 65 år) i forhold til yngre forsøkspersoner, var den gjennomsnittlige eliminasjonshalveringstiden forlenget (51,8 mot 33,8 timer) og clearance var redusert (17,5 mot 18,2 l/time). Den farmakokinetiske variasjonen hos eldre er innenfor området for yngre. Hos 44 pasienter over 65 år med schizofreni, var dosering fra 5 til 20 mg/dag ikke forbundet med klare forskjeller i bivirkningsprofil.

Hos kvinner i forhold til menn var den gjennomsnittlige eliminasjonshalveringstiden noe forlenget (36,7 mot 32,3 timer) og clearance var redusert (18,9 mot 27,3 l/time). Olanzapin (5-20 mg) viste imidlertid en sammenlignbar sikkerhetsprofil hos kvinner (n=467) og menn (n=869).

Nedsatt nyrefunksjon

Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 10 ml/min) i forhold til friske forsøkspersoner, var det ingen signifikant forskjell i gjennomsnittlig eliminasjonshalveringstid (37,7 mot 32,4 timer) eller clearance (21,2 mot 25,0 l/time). En massebalansestudie viste at ca 57% av radiomerket olanzapin ble gjenfunnet i urin, hovedsakelig som metabolitter.

Røykere

Hos røykere med lett nedsatt leverfunksjon var den gjennomsnittlige eliminasjonshalveringstiden (39,3 timer) forlenget og clearance (18,0 l/time) var redusert, sammenlignet med friske, ikke-røykere (henholdsvis 48,8 timer og 14,1 l/time).

Hos ikke-røykere i forhold til røykere (menn og kvinner) var den gjennomsnittlige eliminasjons- halveringstiden forlenget (38,6 mot 30,4 timer) og clearance var redusert (18,6 mot 27,7 l/time). Olanzapins plasmaclearance er lavere hos eldre enn hos yngre forsøkspersoner, hos kvinner enn hos menn og hos ikke-røykere enn hos røykere. Betydningen av forskjellene i olanzapins clearance og halveringstid grunnet alder, kjønn og røyking er imidlertid liten i forhold til den generelle interindividuelle variasjonen.

I en studie med kaukasiske, japanske og kinesiske forsøkspersoner var det ingen forskjeller i de farmakokinetiske parametrene hos de tre populasjonene.

Pediatrisk populasjon

Ungdommer (alderen 13 til 17 år): Farmakokinetikken til olanzapin er lik hos ungdommer og voksne. I kliniske utprøvinger var den gjennomsnittlige olanzapin eksponeringen tilnærmet 27 % høyere hos ungdommer. Demografiske forskjeller mellom ungdommer og voksne innbefatter lavere

gjennomsnittlig kroppsvekt og færre ungdommer var røykere. Det er mulighet for at slike faktorer bidrar til den høyere gjennomsnittlige eksponeringen observert hos ungdommer.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Akutt (enkeltdose) toksisitet

Tegn på oral toksisitet hos gnagere var karakteristiske for potente antipsykotika: hypoaktivitet, koma, skjelving, kloniske kramper, spyttsekresjon og hemmet vektøkning. Mediane letale doser var ca

210 mg/kg (mus) og 175 mg/kg (rotter). Hunder tolererte orale enkeltdoser inntil 100 mg/kg uten mortalitet. Kliniske tegn omfattet sedasjon, ataksi, skjelving, pulsøkning, anstrengt respirasjon, miose og anoreksi. Hos aper ga orale enkeltdoser inntil 100 mg/kg utmattelse, og høyere doser ga delvis bevisstløshet.

Toksisitet ved gjentatt dosering

I studier av inntil 3 måneders varighet hos mus, og inntil 1 års varighet hos rotter og hunder, var hovedeffektene CNS-hemming, antikolinerge effekter og perifere hematologiske forstyrrelser. Toleranse overfor CNS-hemming ble utviklet. Vekstparametre ble redusert ved høye doser. Reversible effekter forenlige med forhøyet prolaktin hos rotter, omfattet redusert ovarie- og uterusvekt og morfologiske forandringer i vaginalt epitel og melkekjertler.

Hematologisk toksisitet:

Påvirkning av hematologiske parametre ble funnet hos alle artene, inkludert doseavhengig reduksjon av sirkulerende leukocytter hos mus og ikke-spesifikk reduksjon av sirkulerende leukocytter hos rotter. Det ble imidlertid ikke funnet tegn på benmargscytotoksisitet. Reversibel nøytropeni, trombocytopeni eller anemi ble utviklet hos enkelte hunder, behandlet med 8 eller 10 mg/kg/døgn (total olanzapineksponering [AUC] er 12-15 ganger større enn hos mennesker som får en 12 mg dose). Hos hunder med cytopeni var det ingen bivirkninger på stamceller og prolifererende celler i benmargen.

Reproduksjonstoksisitet

Olanzapin viste ingen teratogene effekter. Sedasjon påvirket paringsevnen hos hannrotter. Brunstperioder ble påvirket ved doser på 1,1 mg/kg (3 ganger maksimal human dose), og reproduksjonsparametre ble påvirket hos rotter som fikk 3 mg/kg (9 ganger maksimal human dose). Hos avkom av rotter som hadde fått olanzapin, ble det sett forsinkelser i fosterutviklingen og forbigående nedsatt aktivitetsnivå hos avkommet.

Mutagenitet

Olanzapin var ikke mutagent eller klastogent i en rekke standardtester som omfattet bakterielle mutasjonstester og in vitro og in vivo tester på pattedyr.

Karsinogenitet

På grunnlag av resultater fra studier med mus og rotter ble det konkludert at olanzapin ikke er karsinogent.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Laktosemonohydrat

Cellulosepulver

Pregelatinisert maisstivelse

Maisstivelse

Kolloidal vannfri silika

Magnesiumstearat

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

5 år.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet. Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser vedrørende temperatur.

6.5Emballasje (type og innhold)

Zalasta 2,5 mg tabletter

Blister (OPA/Al/PVC, Al-folie): 14, 28, 35, 56 eller 70 tabletter i en eske.

Zalasta 5 mg tabletter

Blister (OPA/Al/PVC, Al-folie): 14, 28, 35, 56 eller 70 tabletter i en eske.

Zalasta 7,5 mg tabletter

Blister (OPA/Al/PVC, Al-folie): 14, 28, 35, 56 eller 70 tabletter i en eske.

Zalasta 10 mg tabletter

Blister (OPA/Al/PVC, Al-folie): 7, 14, 28, 35, 56 eller 70 tabletter i en eske.

Zalasta 15 mg tabletter

Blister (OPA/Al/PVC, Al-folie): 14, 28, 35, 56 eller 70 tabletter i en eske.

Zalasta 20 mg tabletter

Blister (OPA/Al/PVC, Al-folie): 14, 28, 35, 56 eller 70 tabletter i en eske.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

KRKA, d.d., Novo mesto, Šmarješka cesta 6, 8501 Novo mesto, Slovenien

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

Zalasta 2,5 mg tabletter

EU/1/07/415/001-005

Zalasta 5 mg tabletter

EU/1/07/415/006-010

Zalasta 7,5 mg tabletter

EU/1/07/415/011-015

Zalasta 10 mg tabletter

EU/1/07/415/016-021

Zalasta 15 mg tabletter

EU/1/07/415/022-026

Zalasta 20 mg tabletter

EU/1/07/415/027-031

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 27 september 2007

Dato for siste fornyelse: 26 juli 2012

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency): http://www.ema.europa.eu.

1. LEGEMIDLETS NAVN

Zalasta 5 mg smeltetabletter

Zalasta 7,5 mg smeltetabletter

Zalasta 10 mg smeltetabletter

Zalasta 15 mg smeltetabletter

Zalasta 20 mg smeltetabletter

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Zalasta 5 mg smeltetabletter

Hver smeltetablett inneholder 5 mg olanzapin.

Zalasta 7,5 mg smeltetabletter

Hver smeltetablett inneholder 7,5 mg olanzapin.

Zalasta 10 mg smeltetabletter

Hver smeltetablett inneholder 10 mg olanzapin.

Zalasta 15 mg smeltetabletter

Hver smeltetablett inneholder 15 mg olanzapin.

Zalasta 20 mg smeltetabletter

Hver smeltetablett inneholder 20 mg olanzapin.

Hjelpestoff med kjent effekt

Zalasta 5 mg smeltetabletter

Hver tablett inneholder 0,5 mg aspartam.

Zalasta 7,5 mg smeltetabletter

Hver tablett inneholder 0,75 mg aspartam.

Zalasta 10 mg smeltetabletter

Hver tablett inneholder 1,00 mg aspartam.

Zalasta 15 mg smeltetabletter

Hver tablett inneholder 1,50 mg aspartam.

Zalasta 20 mg smeltetabletter

Hver tablett inneholder 2,00 mg aspartam.

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Smeltetablett.

Zalasta 5 mg smeltetabletter

Tablettene er runde, lett bikonvekse, gule, marmorerte tabletter eventuelt med individuelle flekker.

Zalasta 7,5 mg smeltetabletter

Tablettene er runde, lett bikonvekse, gule, marmorerte tabletter eventuelt med individuelle flekker.

Zalasta 10 mg smeltetabletter

Tablettene er runde, lett bikonvekse, gule, marmorerte tabletter eventuelt med individuelle flekker.

Zalasta 15 mg smeltetabletter

Tablettene er runde, lett bikonvekse, gule, marmorerte tabletter eventuelt med individuelle flekker.

Zalasta 20 mg smeltetabletter

Tablettene er runde, lett bikonvekse, gule, marmorerte tabletter eventuelt med individuelle flekker.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Voksne

Olanzapin er indisert ved behandling av schizofreni.

Olanzapin opprettholder effektivt klinisk bedring ved vedlikeholdsbehandling hos pasienter som innledningsvis har vist behandlingsrespons.

Olanzapin er indisert ved behandling av moderat til alvorlig manisk episode.

Olanzapin er indisert til forebygging av tilbakefall hos pasienter med bipolar lidelse, som har respondert på olanzapinbehandling i manisk fase (se pkt. 5.1).

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Voksne

Schizofreni: Anbefalt startdose for olanzapin er 10 mg/døgn.

Manisk episode: Startdose er 15 mg gitt som en daglig enkeltdose ved monoterapi eller 10 mg daglig ved kombinasjonsterapi (se pkt. 5.1).

Forebygging av tilbakefall ved bipolar lidelse: Anbefalt startdose er 10 mg/døgn. Hos pasienter som har fått olanzapin til behandling av manisk episode, fortsettes forebygging av tilbakefall med samme dose. Dersom en ny manisk, blandet eller depressiv episode oppstår, bør olanzapinbehandling fortsette (med dosejustering etter behov) med tilleggsbehandling av humørsymptomer, som klinisk indisert.

Basert på individuell klinisk status kan døgndosen deretter justeres innenfor området 5-20 mg/døgn, ved behandling av schizofreni, manisk episode og forebygging av tilbakefall ved bipolar lidelse. Doseøkning utover den anbefalte startdosen, kan først anbefales etter adekvat klinisk revurdering og bør generelt ikke skje med mindre enn 24 timers mellomrom.

Olanzapin kan gis uavhengig av måltider da absorpsjonen ikke påvirkes av føde. Gradvis nedtrapping av dosen bør vurderes ved seponering av olanzapin.

Zalasta smeltetablett skal legges i munnen, hvor den raskt løses opp i spytt, slik at den lett kan svelges. Det er vanskelig å ta en intakt smeltetablett ut av munnen. Da smeltetabletten er skjør, skal den tas omgående etter åpning av blisterpakningen. Den kan evenuelt løses opp i et fullt glass vann rett før administrasjon.

Olanzapin smeltetabletter er bioekvivalente med olanzapintabletter, med tilsvarende absorpsjonshastighet og -grad. De har samme dosering og administrasjonsfrekvens som olanzapintabletter. Olanzapin smeltetabletter kan brukes som et alternativ til olanzapintabletter.

Spesielle populasjoner

Eldre

En lavere startdose (5 mg/døgn) er ikke rutinemessig indisert, men bør vurderes hos pasienter over 65 år eller dersom kliniske faktorer tilsier det (se også pkt. 4.4).

Nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon

En lavere startdose (5 mg) bør overveies hos slike pasienter. Ved moderat leverinsuffisiens (cirrhose, Child-Pugh klasse A eller B) bør startdosen være 5 mg og økes med forsiktighet.

Røykere

Det er ikke nødvendig med rutinemessig endring av startdosen og doseområdet hos ikke-røykere i forhold til røykere. Røyking kan indusere metabolismen av olanzapin. Klinisk oppfølging er anbefalt og en økning i olanzapindose kan vurderes hvis det er nødvendig (se pkt. 4.5).

Når mer enn én faktor som kan føre til langsommere metabolisme foreligger (kvinne, eldre, ikke- røyker), bør man vurdere å redusere startdosen. Doseøkning, når indisert, bør være konservativ hos slike pasienter.

(Se pkt. 4.5 og 5.2.)

Pediatrisk populasjon

Olanzapin anbefales ikke til barn og ungdom under 18 år pga manglende data vedrørende sikkerhet og effekt. Større andel av vektøkning, lipid- og prolaktinendringer er rapportert i korttidsstudier hos ungdom enn i studier hos voksne pasienter(se pkt.4.4, 4.8, 5.1 og 5.2).

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor det aktive stoff eller overfor et eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. Pasienter med kjent risiko for trangvinklet glaukom.

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Ved antipsykotisk behandling kan det ta fra flere dager opp til noen uker før pasienters kliniske tilstand bedres. Pasienter bør overvåkes nøye i denne perioden.

Demensrelatert psykose og/eller adferdsforstyrrelser

Olanzapin anbefales ikke brukt hos pasienter med demensrelatert psykose og/eller adferdsforstyrrelser p.g.a. økt mortalitet og risiko for cerebrovaskulære insult. I placebokontrollerte kliniske studier (6 – 12 ukers varighet) hos eldre pasienter (gjennomsnittsalder 78 år) med demensrelatert psykose og/eller adferdsforstyrrelser, var det en dobling i mortalitet blant olanzapinbehandlede pasienter sammenlignet med placebobehandlede pasienter (henholdsvis 3,5 % mot 1,5 %). Den økte mortaliteten var ikke assosiert med olanzapindosen (gjennomsnittlig daglig dose 4,4 mg) eller varighet av behandlingen. Risikofaktorer som kan disponere for økt mortalitet i denne pasientpopulasjonen er: alder > 65 år, dysfagi, sedasjon, feilernæring og dehydrering, lungesykdom (f.eks. lungebetennelse med eller uten aspirasjon) eller samtidig bruk av benzodiazepiner. Den økte mortaliteten blant olanzapinbehandlede pasienter sammenlignet med placebobehandlede var imidlertid uavhengig av disse risikofaktorene.

I de samme kliniske studier ble cerebrovaskulære bivirkninger (CVAE, f. eks. hjerneslag, transitorisk iskemisk anfall), inkludert dødsfall rapportert. Det var en tredobling av forekomst av CVAE hos pasienter behandlet med olanzapin sammenlignet med pasienter behandlet med placebo (henholdsvis 1,3 % mot 0 ,4%). Alle olanzapin- og placebobehandlede pasienter som fikk en CVAE, hadde pre- eksisterende risikofaktorer. Alder > 75 år og vaskulær/blandet demens ble funnet å være risikofaktorer for CVAE i forbindelse med olanzapinbehandling. Effekt av olanzapin ble ikke vist i disse studiene.

Parkinsons sykdom

Bruk av olanzapin i behandling av dopaminagonistassosiert psykose hos pasienter med Parkinsons sykdom anbefales ikke. I kliniske studier ble forverring av Parkinsonrelaterte symptomer og hallusinasjoner rapportert svært vanlig og hyppigere enn ved placebo (se pkt. 4.8), og olanzapin var ikke mer effektiv enn placebo i behandling av psykotiske symptomer. I disse forsøkene ble pasientene

ved studiestart stabilisert på den laveste effektive dose av antiParkinson-legemidlet (dopaminagonist) og forble på det samme antiParkinson-legemidlet og samme doser gjennom hele studien. Olanzapin ble startet på 2,5 mg/døgn og titrert opp til maks. 15 mg/døgn, basert på utprøvers vurdering.

Malignt neuroleptikasyndrom (NMS)

NMS er en potensielt livstruende tilstand som er forbundet med antipsykotiske legemidler. Sjeldne tilfeller rapportert som NMS er også rapportert i forbindelse med olanzapin. De kliniske manifestasjonene av NMS er hyperpyreksi, muskelrigiditet, endret mental status og tegn på autonom ustabilitet (uregelmessig puls eller ustabilt blodtrykk, takykardi, diaforese og hjertearytmi). Ytterligere tegn kan inkludere forhøyet kreatinfosfokinase, myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Hvis en pasient utvikler tegn og symptomer som tyder på NMS, eller får uforklarlig høy feber uten ytterligere kliniske manifestasjoner av NMS, skal alle antipsykotika, inklusive olanzapin, seponeres.

Hyperglykemi og diabetes

Hyperglykemi og/eller utvikling eller forverring av diabetes, av og til forbundet med ketoacidose eller koma, inkludert enkelte fatale tilfeller, er rapportert mindre vanlig (se pkt 4.8). I noen tilfeller er forutgående vektøkning rapportert, hvilket kan være en disponerende faktor. Hensiktsmessig klinisk overvåkning anbefales i henhold til retningslinjer for antipsykotika f.eks. blodsukkermåling ved oppstart, 12 uker etter olanzapin behandlingsstart og deretter årlig. Pasienter som behandles med antipsykotika, inkludert Zalasta, bør observeres for tegn og symptomer på hyperglykemi (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet) og diabetikere eller pasienter med risikofaktorer for utvikling av diabetes mellitus bør kontrolleres regelmessig for forverring av glukosekontroll. Vekt bør kontrolleres regelmessig f.eks. ved oppstart, 4, 8 og 12 uker etter olanzapin behandlingsstart og deretter hvert kvartal.

Lipidendringer

I placebo-kontrollert kliniske undersøgelser er det observeret uønskede endringer i lipider hos pasienter, som blev behandlet med olanzapin (se pkt. 4.8). Lipidendringer bør behandles klinisk relevant, spesielt hos dyslipidemiske pasienter og pasienter med risikofaktorer for utvikling av lipidsykdommer. Pasienter som behandles med antipsykotika, inkludert Zalasta, bør observeres med hensyn på lipider i henhold til retningslinjer for antipsykotika f.eks. ved oppstart, 12 uker etter olanzapin behandlingsstart og deretter hvert 5. år.

Antikolinerg aktivitet

Selv om olanzapin viste antikolinerg aktivitet in vitro, viste erfaring fra kliniske studier en lav forekomst av relaterte hendelser. Da klinisk erfaring med olanzapin hos pasienter med andre samtidige sykdommer er begrenset, tilrådes imidlertid forsiktighet ved foreskrivning til pasienter med prostatahypertrofi eller paralytisk ileus og beslektede tilstander.

Leverfunksjon

Forbigående, asymptomatiske økninger av leveraminotransferaser ALAT og ASAT har vært en vanlig observasjon, spesielt tidlig i behandlingen. Forsiktighet bør utvises og nøye oppfølging igangsettes hos pasienter med forhøyet ALAT og/eller ASAT, hos pasienter med tegn og symptomer på nedsatt leverfunksjon, hos pasienter med tilstander forbundet med begrenset leverfunksjon og hos pasienter som behandles med potensielle hepatotoksiske legemidler. I tilfeller hvor hepatitt (inkludert hepatocellulær eller kolestatisk leverskade) diagnostiseres bør olanzapinbehandlingen seponeres.

Nøytropeni

Forsiktighet bør utvises hos pasienter med lavt leukocytt- og/eller nøytrofiltall uansett årsak, hos pasienter som behandles med legemidler kjent for å forårsake nøytropeni, hos pasienter med tidligere legemiddelindusert benmargshemming/toksisitet, hos pasienter med benmargshemming forårsaket av samtidig sykdom, strålebehandling eller kjemoterapi, og hos pasienter med hypereosinofile tilstander eller myeloproliferativ sykdom. Nøytropeni er vanlig rapportert når olanzapin og valproat brukes samtidig (se pkt. 4.8).

Avslutning av behandling

Akutte symptomer som svetting, søvnløshet, skjelving, uro, kvalme eller oppkast er rapportert i sjeldne tilfeller (≥0,01 % og <0,1 %) ved brå seponering av olanzapin.

QT-intervall

I kliniske studier hos pasienter behandlet med olanzapin, var QTc-forlengelse av klinisk betydning (Fridericia QT-korreksjon [QTcF] ≥ 500 millisekunder [msek] på noe tidspunkt etter baseline hos pasienter med baseline QTcF < 500 millisek) mindre vanlig (0,1 %-1 %). Det var ingen signifikant forskjell i relaterte hjerte-episoder sammenlignet med placebo. Man skal likevel utvise forsiktighet når olanzapin forskrives sammen med legemidler som er kjent for å øke QTc-intervallet, spesielt hos eldre, hos pasienter med medfødt forlenget QT-syndrom, kongestiv hjertesvikt, hjertehypertrofi, hypokalemi eller hypomagnesemi.

Tromboembolisme

Sammenfallende venøs tromboembolisme (VTE) og olanzapinbehandling er mindre vanlig (≥ 0,1 % og < 1 %), rapportert. Årsakssammenheng mellom forekomst av venøs tromboembolisme og behandling med olanzapin er ikke vist. Imidlertid skal alle mulige risikofaktorer for venøs tromboembolisme, f.eks immobilisering av pasienter, identifiseres og forebyggende tiltak iverksettes, ettersom schizofrenipasienter ofte har ervervede risikofaktorer for VTE.

Generell effekt på sentralnervesystemet

Som følge av olanzapins primære effekt på sentralnervesystemet, bør man utvise forsiktighet når legemidlet tas i kombinasjon med andre sentralt virkende legemidler og alkohol. Fordi olanzapin viser dopaminantagonisme in vitro, kan olanzapin hemme effekten av direkte eller indirekte dopaminagonister.

Kramper

Olanzapin bør brukes med forsiktighet hos pasienter med tidligere krampeanfall, eller som er utsatt for faktorer som kan nedsette krampeterskelen. Krampeanfall er rapportert som mindre vanlig hos pasienter som behandles med olanzapin. I de fleste av disse tilfellene var tidligere krampeanfall eller risikofaktorer for krampeanfall rapportert.

Tardiv dyskinesi

I sammenlignende studier av inntil ett års varighet var olanzapin forbundet med statistisk signifikant lavere forekomst av behandlingsrelatert dyskinesi. Risikoen for tardiv dyskinesi øker imidlertid ved langtidseksponering. Ved tegn eller symptomer på tardiv dyskinesi hos en pasient under behandling med olanzapin, bør derfor dosereduksjon eller seponering overveies. Disse symptomene kan temporært forverres, og kan også oppstå etter at behandlingen er avsluttet.

Postural hypotensjon

Postural hypotensjon ble i enkelte tilfeller observert hos eldre i kliniske studier med olanzapin. Detanbefales at blodtrykket måles jevnlig på pasienter over 65 år.

Plutselig hjertestans

Etter markedsføring er det rapportert tilfeller av plutselig hjertestans hos pasienter som behandles med olanzapin. I en retrospektiv kohort observasjonsstudie var risikoen for antatt plutselig hjertestans hos pasienter behandlet med olanzapin omtrent to ganger risikoen for pasienter som ikke brukte antipsykotika. I studien var risikoen for olanzapin sammenlignbar med risikoen for atypiske antipsykotika, inkludert i en poolet analyse.

Pediatrisk populasjon

Olanzapin er ikke indisert for bruk ved behandling av barn og ungdom. Studier hos pasienter i alderen 13-17 år viste flere uønskede reaksjoner, bl.a. vektøkning, forandringer i metabolske parametere og økte prolaktinnivåer (se pkt. 4.8 og 5.1).

Aspartam

Zalasta smeltetabletter inneholder aspartam, en fenylalaninkilde. Kan være skadelig for personer med fenylketonuri.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Interaksjonsstudier har bare blitt utført hos voksne.

Potensielle interaksjoner som påvirker olanzapin

Da olanzapin metaboliseres av CYP1A2, kan substanser som spesifikt induserer eller hemmer dette isoenzymet påvirke olanzapins farmakokinetikk.

Induksjon av CYP1A2

Olanzapins metabolisme kan induseres av røyking og karbamazepin, noe som kan medføre reduserte olanzapinkonsentrasjoner. Kun lett til moderat økning i olanzapinclearance er observert. De kliniske følgene er trolig begrensede, men klinisk overvåking anbefales og økning av olanzapindosen kan vurderes ved behov (se pkt. 4.2).

Hemming av CYP1A2

Fluvoksamin, en spesifikk CYP1A2-hemmer, er vist å hemme olanzapins metabolisme signifikant. Gjennomsnittlig økning i olanzapins Cmax etter inntak av fluvoksamin var 54 % hos kvinnelige ikke- røykere og 77 % hos mannlige røykere. Gjennomsnittlig økning i olanzapins AUC var henholdsvis 52 % og 108 %. En lavere startdose av olanzapin bør vurderes hos pasienter som bruker fluvoksamin eller andre CYP1A2-hemmere, som f. eks. ciprofloksacin. Reduksjon av olanzapindosen bør vurderes dersom det startes behandling med en CYP1A2-hemmer.

Nedsatt biotilgjengelighet

Medisinsk kull reduserer olanzapins orale biotilgjengelighet med 50-60% og bør tas minst 2 timer før eller etter olanzapin.

Fluoksetin (en CYP2D6-hemmer), enkeltdoser av antacida (aluminium, magnesium) og cimetidin er ikke funnet å påvirke olanzapins farmakokinetikk signifikant.

Olanzapins potensielle påvirkning av andre legemidler

Olanzapin kan motvirke effekten av direkte og indirekte dopaminagonister.

Olanzapin hemmer ikke de viktigste CYP450-isoenzymene in vitro (1A2, 2D6, 2C9, 2C19, 3A4). Det er derfor ikke forventet spesielle interaksjoner, verifisert ved in vivo studier hvor det ikke ble funnet hemming av metabolismen til følgende virkestoffer: trisykliske antidepressiva (representerer hovedsakelig CYP2D6-metabolisme), warfarin (CYP2C9), teofyllin (CYP1A2) og diazepam (CYP3A4 og 2C19).

Olanzapin viste ingen interaksjon når det ble gitt samtidig med litium eller biperiden.

Terapeutisk kontroll av valproatnivået i plasma indikerer ikke at det er nødvendig å justere valproatdosen etter oppstart av olanzapin samtidig.

Generell CNS-aktivitet

Forsiktighet skal utvises hos pasienter som inntar alkohol og mottar legemidler som kan forårsake nedsatt aktivitet av sentralnervesystemet.)

Samtidig bruk av olanzapin og anti-Parkinson legemidler hos pasienter med Parkinsons sykdom og demens anbefales ikke (se pkt. 4.4).

QTc intervall

Forsiktighet skal utvises dersom olanzapin blir gitt samtidig med legemidler kjent for å øke QTc intervallet (se pkt. 4.4).

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det foreligger ingen tilstrekkelige og velkontrollerte studier med gravide kvinner. Pasienter bør rådes til å informere lege hvis de blir gravide eller planlegger å bli gravide under behandling med olanzapin. Da erfaring hos mennesker er begrenset, bør imidlertid olanzapin kun brukes under graviditet hvis den potensielle fordelen rettferdiggjør den potensielle risikoen for fosteret.

Nyfødte eksponert for antipsykotika (inkludert olanzapin) i løpet av tredje trimester av svangerskapet har risiko for å få bivirkninger, inkludert ekstrapyramidale og/eller seponeringssymptomer, som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Det har vært rapporter om agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød eller problemer med mattilførsel. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.

Amming

I en studie med ammende, friske kvinner ble olanzapin utskilt i morsmelk. Gjennomsnittlig eksponering hos barnet (mg/kg) ved ”steady state” ble anslått å være 1,8% av morens olanzapindose (mg/kg). Pasientene bør rådes til å ikke amme hvis de tar olanzapin.

Fertilitet

Effekter på fertilitet er ukjente (se pkt. 5.3 for preklinisk informasjon).

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Da olanzapin kan gi søvnighet og svimmelhet, bør pasienter advares mot å kjøre og bruke maskiner.

4.8 Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen Voksne

De hyppigst (sett i ≥ 1 % av pasientene) rapporterte bivirkninger assosiert med bruk av olanzapin i kliniske utprøvinger var somnolens, vektøkning, eosinofili, forhøyede prolaktin-, kolesterol-, glukose- og triglyseridnivåer (se pkt. 4.4), glukosuri, økt appetitt, svimmelhet, akatisi, parkinsonisme, leukopeni, nøytropeni (se pkt. 4.4), dyskinesi, ortostatisk hypotensjon, antikolinerge effekter, forbigående, asymptomatiske forhøyelser av leveraminotransferaser (se pkt. 4.4), utslett, asteni, utmattethet, feber, leddsmerter, økt alkalisk fosfatase, høy gamma glutamyltransferase, høy urinsyre, høy kreatinkinase og ødem.

Bivirkningstabell

Tabellen nedenfor viser bivirkninger og laboratorieundersøkelser observert fra spontanrapportering og i kliniske utprøvinger. Innen hver frekvensgruppe er rekkefølgen av bivirkningene angitt etter synkende alvorlighetsgrad. Frekvensterminologien angitt er definert som følgende: Svært vanlige

(≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (≤ 1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Svært vanlige

Vanlige

 

Mindre vanlige

Sjeldne

Ikke kjent

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

 

 

Eosinofili

 

 

Trombocytopeni11

 

 

Leukopeni10

 

 

 

 

 

Nøytropeni10

 

 

 

 

Forstyrrelser i immunsystemet

 

 

 

 

 

 

Hypersensitivitet1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stoffskifte og ernæringsbetingede sykdommer

 

 

Vektøkning1

Forhøyede

 

Utvikling eller

 

 

 

kolesterolnivåer2,3

 

forverring av

Hypotermi12

 

 

Forhøyede

 

diabetes av og til

 

 

 

glukosenivåer 4

 

assosiert med

 

 

 

 

Forhøyede

ketoacidose eller

 

 

 

 

triglyseridnivåer 2,5

koma, inkludert

 

 

 

 

Glukosuri

enkelte fatale

 

 

 

 

Økt appetitt

tilfeller (se pkt

 

 

 

 

 

4.4)11

 

 

 

 

 

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

 

 

Somnolens

 

Svimmelhet

Krampeanfall

Malignt

 

 

 

Akatisi6

hvor det i de

neuroleptikasyndro

 

 

 

Parkinsonisme6

fleste tilfellene

m (se pkt. 4.4) 12

 

 

 

Dyskinesi6

var rapportert om

 

 

 

 

 

tidligere

 

 

 

 

 

krampeanfall eller

Seponeringssympto

 

 

 

 

risikofaktorer for

mer7, 12

 

 

 

 

krampeanfall11

 

 

 

 

 

Dystoni (inkludert

 

 

 

 

 

ufrivillige

 

 

 

 

 

øyebevegelser) 11

 

 

 

 

 

Tardiv dyskinesi11

 

 

 

 

 

Amnesi9

 

 

 

 

 

Dysartri

 

 

 

 

 

Restless legs

 

 

Hjertesykdommer

 

 

 

 

 

 

 

Bradykardi

Ventrikulær

 

 

 

 

QTc-forlengelse

takykardi/fibrillasjo

 

 

 

 

(se pkt. 4.4)

n, plutselig død (se

 

 

 

 

 

pkt. 4.4) 11

 

Karsykdommer

 

 

 

 

Ortostatisk

 

 

Tromboembolism

 

 

hypotensjon10

 

 

e (inkludert

 

 

 

 

 

lunge-emboli og

 

 

 

 

 

dyp

 

 

 

 

 

venetrombose) (se

 

 

 

 

 

pkt. 4.4)

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

 

 

 

 

Epistakse9

 

 

Gastrointestinale sykdommer

 

 

 

 

 

Milde, forbigående

Abdominal

Pankreatitt11

 

 

 

antikolinerge effekter

distensjon9

 

 

 

 

inkludert

 

 

 

 

 

forstoppelse og

 

 

 

 

 

munntørrhet.

 

 

 

Sykdommer i lever og galleveier

 

 

 

 

 

Forbigående,

 

Hepatitt (inkludert

 

 

 

asymptomatiske

 

hepatocellulær,

 

 

 

forhøyelser av

 

kolestatisk eller

 

 

 

leveraminotransferas

 

blandet leverskade)

 

 

 

er (ALAT, ASAT),

 

 

 

 

 

 

 

 

 

særlig tidlig i

 

 

 

 

 

behandlingen (se

 

 

 

 

 

pkt.4.4)

 

 

 

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

 

Utslett

Fotosensibilitets-

 

Legemiddeli

 

 

reaksjon

 

ndusert

 

 

Alopesi

 

utslett med

 

 

 

 

eosinofili og

 

 

 

 

systemiske

 

 

 

 

symptomer

 

 

 

 

(DRESS)

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

 

 

Artralgi9

 

Rabdomyolyse11

 

Sykdommer i nyre og urinveier

 

 

 

 

 

Urininkontinens

 

 

 

 

Urinretensjon

 

 

 

 

Svekket

 

 

 

 

urinstrøm11

 

 

Graviditet, puerperale og perinatale lidelser

 

 

 

 

 

 

Seponeringss

 

 

 

 

ymptomer

 

 

 

 

hos nyfødte

 

 

 

 

(se pkt. 4.6)

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

 

 

 

Erektil dysfunksjon

Amenoré

Priapisme12

 

 

hos menn

Brystforstørrelse

 

 

 

Redusert libido hos

Galaktoré hos

 

 

 

menn og kvinner

kvinner

 

 

 

 

Gynekomasti/

 

 

 

 

brystforstørrelse

 

 

 

 

hos menn

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

 

 

 

Asteni

 

 

 

 

Utmattethet

 

 

 

 

Ødem

 

 

 

 

Feber10

 

 

 

Undersøkelser

 

 

 

 

Forhøyede

Forhøyet alkalisk

 

 

 

plasmaprolaktinni

fosfatase10

Forhøyet total

 

 

våer8

Høy

bilirubin

 

 

 

kreatinfosfokinase11

 

 

 

 

Høy Gamma

 

 

 

 

glutamyltransferase10

 

 

 

 

Høy urinsyre10

 

 

 

 

 

 

 

 

1Klinisk signifikant vektøkning ble observert i alle baseline kroppsmasseindeks- (BMI-) kategorier. Etter korttidsbehandling (median varighet 47 dager) var vektøkning ≥ 7 % av baseline kroppsvekt var svært vanlig (22,2 %), ≥ 15 % var vanlig (4,2 %) og ≥ 25 % var mindre vanlig (0,8 %). Ved langtidsbehandling (minst 48 uker) var vektøkning ≥ 7 %, ≥ 15 % og ≥ 25 % av baseline kroppsvekt svært vanlig (henholdsvis 64,4 %, 31,7 % og 12,3 %).

2Gjennomsnittlig økning av fastende lipidverdier (totalkolesterol, LDL-kolesterol og triglycerider) var større hos pasienter uten tegn på lipiddysregulering ved baseline.

3Observert for fastende normalverdier ved baseline (< 5,17 mmol/l) som økte til høye verdier

(≥ 6,2 mmol/l). Forandringer i fastende totalkolesterolverdier fra borderline ved baseline (≥ 5,17-< 6,2 mmol/l) til høye verdier (≥ 6,2 mmol/l) var svært vanlig.

4 Observert for fastende normalverdier ved baseline (< 5,56 mmol/l) som økte til høye verdier

(≥ 7 mmol/l). Forandringer i fastende glukose fra borderline ved baseline (≥ 5,56-< 7 mmol/l) til høye verdier (≥ 7 mmol/l) var svært vanlig.

5Observert for fastende normalverdier ved baseline (< 1,69 mmol/l) som økte til høye verdier (≥ 2,26 mmol/l). Forandringer i fastende triglyserider fra borderline ved baseline

(≥ 1,69 mmol/l-< 2,26 mmol/l) til høye verdier (≥ 2,26 mmol/l) var svært vanlig.

6I kliniske studier var insidensen av parkinsonisme og dystoni hos pasienter behandlet med olanzapin numerisk høyere, men ikke statistisk signifikant forskjellig fra placebo. Pasienter behandlet med olanzapin hadde en lavere forekomst av parkinsonisme, akatisi og dystoni sammenlignet med titrerte doser av haloperidol. I fravær av detaljert informasjon om tidligere individuelle akutte og tardive ekstrapyramidale bevegelighetsforstyrrelser, kan det per i dag ikke konkluderes at olanzapin forårsaker mindre tardiv dyskinesi og/eller andre tardive ekstrapyrimidale syndromer.

7Akutte symptomer som f. eks. svetting, søvnløshet, skjelving, uro, kvalme og oppkast er rapportert ved brå seponering av olanzapin.

8I kliniske studier på opptil 12 uker, oversteg plasmaprolaktinnivået den øvre grensen for normalområdet hos omtrent 30 % av pasientene som ble behandlet med olanzapin og hadde normal baseline prolaktinverdi. Majoriteten av disse pasientene hadde en mild økning og ble værende under to ganger øvre granse av normalverdien.

9Bivirkning identifisert fra kliniske studier i Olanzapin integrerte database.

10Som vurdert fra målte verdier fra kliniske studier i Olanzapin integrerte database.

11Bivirkning identifisert fra spontanrapportering etter markedsføring hvor frekvensen er bestemt ved å benytte Olanzapin integrerte database.

12Bivirkning identifisert fra spontanrapportering etter markedsføring med en frekvens som er estimert av det øvre sjiktet av 95% konfidensintervallet ved å benytte Olanzapin integrerte database.

Langtidseksponering (minst 48 uker)

Andelen av pasienter som hadde ugunstige, klinisk signifikant endring i vektøkning, glukose, total/LDL-/HDL kolesterol eller triglyserider økte over tid. Hos voksne pasienter som fullførte terapi i 9-12 måneder avtok graden av økning i gjennomsnittlig blodglukose etter ca. 6 måneder.

Ytterligere informasjon om spesielle grupper

I kliniske studier med demente eldre pasienter, var olanzapinbehandling assosiert med høyere mortalitet og hyppigere forekomst av cerebrovaskulære bivirkninger, sammenlignet med placebo (se pkt. 4.4). Svært vanlige bivirkninger ved bruk av olanzapin i denne pasientgruppen var unormal gange og fall. Vanlige observasjoner var lungebetennelse, forhøyet kroppstemperatur, letargi, erytem, synshallusinasjoner og urininkontinens.

I kliniske studier hos pasienter med legemiddelindusert (dopaminagonist) psykose assosiert med Parkinsons sykdom, ble en forverring av Parkinsonrelaterte symptomer og hallusinasjoner rapportert svært vanlig og hyppigere enn ved placebo.

I en klinisk utprøvning hos pasienter med bipolar mani, resulterte kombinasjonsbehandling med valproat og olanzapin, i en nøytropeni-insidens på 4,1 %. En potensiell medvirkende faktor kunne være høyt valproatnivå i plasma. Olanzapin administrert med litium eller valproat resulterte i økte verdier (> 10 %) av tremor, munntørrhet, økt appetit og vektøkning. Talevansker ble også rapportert som vanlige tilfeller. Under behandling med olanzapin i kombinasjon med litium eller divalproeks, observerte man en økning i kroppsvekt fra baseline på 7 % hos 17,4 % av pasientene i løpet av akuttbehandlingen (opp til 6 uker). Olanzapin langtidsbehandling (opptil 12 mnd) for forebygging av

nye episoder hos pasienter med bipolar lidelse, var assosiert med en økning på ≥ 7 % fra kroppsvekten ved “baseline” hos 39,9 % av pasientene.

Pediatrisk populasjon

Olanzapin er ikke indisert for behandling av barn og ungdom under 18 år. Selv om det ikke er utført noen kliniske studier som har hatt til hensikt å sammenligne ungdom med voksne, er data fra ungdomsutprøvingene sammenlignet med data fra voksenutprøvingene.

Tabellen som følger oppsummerer bivirkningene rapportert med høyere frekvens hos ungdomspasienter (alder 13-17 år) enn hos voksne pasienter eller bivirkninger kun observert i korttids kliniske utprøvinger i ungdomspasienter. Klinisk signifikant vektøkning (≥ 7 %) ser ut til å opptre hyppigere i ungdomsgruppen sammenlignet med voksne utsatt for sammenlignbar eksponering. Størrelsen på vektøkningen og andel ungdom som hadde klinisk signifikant vektøkning, var større ved langtidseksponering (minst 24 uker) enn ved korttidseksponering

Innen hver frekvensgruppe er rekkefølgen av bivirkningene angitt etter synkende alvorlighetsgrad. Frekvensterminologien angitt er definert som følgende: Svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10).

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

Svært vanlige: Vektøkning13, forhøyede triglyseridnivåer14, økt appetitt.

Vanlige: Forhøyede kolesterolnivåer15

Nevrologiske sykdommer

Svært vanlige: Sedasjon (inkludert: hypersomni, letargi, somnolens).

Gastrointestinale sykdommer

Vanlige: Munntørrhet

Sykdommer i lever og galleveier

Svært vanlige: Økninger av leveraminotransferaser (ALAT/ASAT; se pkt. 4.4).

Undersøkelser

Svært vanlige: Redusert total bilirubin, økt GGT, forhøyede plasmaprolaktinnivåer16.

13Ved korttidsbehandling (median varighet 22 dager) var vektøkning ≥ 7 % fra baseline kroppsvekt (kg) var svært vanlig (40,6 %), ≥ 15 % fra baseline kroppsvekt var vanlig (7,1 %) og ≥ 25 % var vanlig (2,5 %). Ved langtidseksponering (minst 24 uker) økte baselinevekt hos ungdom ≥ 7 % for 89,4 %, ≥ 15 % for 55,3 % og 29,1 % for ≥ 25 %. Hos ungdomspasientene var vektøkning størst hos pasienter som var overvektige eller fete ved baseline.

14Observert for fastende normalverdier ved baseline (< 1,016 mmol/l) som økte til høye verdier

(≥ 1,467 mmol/l) og forandringer i fastende triglyserider fra borderline ved baseline (≥ 1,016 mmol/l-< 1,467 mmol/l) til høye verdier (≥ 1,467 mmol/l).

15Forandringer i fastende totalkolesterolverdier fra normale ved baseline (< 4,39 mmol/l) til høye verdier (≥ 5,17 mmol/l) var vanlig observasjon. Forandringer i fastende totalkolesterolverdier fra borderline ved baseline (≥ 4,39-< 5,17 mmol/l) til høye verdier (≥ 5,17 mmol/l)var svært vanlig.

16Forhøyede plasmaprolaktinnivåer ble rapportert i 47,4 % av ungdomspasientene.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Tegn og symptomer

Svært vanlige symptomer ved overdosering (forekomst > 10 %) omfatter takykardi, uro/aggressivitet, dysartri, forskjellige ekstrapyramidale symptomer og redusert bevissthetsnivå varierende fra sedasjon til koma.

Andre medisinsk signifikante følger av overdosering omfatter delirium, kramper, koma, mulig malignt antipsykotikasyndrom, respirasjonshemming, aspirasjon, hypertensjon eller hypotensjon, hjertearytmi (< 2 % av overdoseringstilfellene) og hjertelungesvikt. Dødelig utgang er rapportert ved akutte overdoseringer så lave som 450 mg, men overlevelse er også rapportert ved akutt overdose på ca. 2 g oral olanzapin.

Behandling

Det finnes ingen spesifikk antidot for olanzapin. Utløsning av brekninger anbefales ikke. Standardprosedyrer for behandling av overdosering kan være indisert (dvs. ventrikkelskylling, administrasjon av medisinsk kull). Samtidig administrasjon av medisinsk kull er vist å redusere olanzapins orale biotilgjengelighet med 50-60 %.

Symptomatisk behandling og overvåking av vitale organfunksjoner bør startes avhengig av klinisk status, inkludert behandling av hypotensjon og sirkulasjonssvikt samt respirasjonsstøtte. Bruk ikke adrenalin, dopamin eller andre sympatomimetiske midler med betaagonistaktivitet, da betastimulering kan forverre hypotensjon. Kardiovaskulær overvåking er nødvendig for å avdekke mulige arytmier. Tett medisinsk oppfølging og overvåking bør fortsette til pasienten restitueres.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: psykoleptika, diazepiner, oksazepiner, tiazepiner og oksepiner, ATC- kode: N05A H03.

Farmakodynamiske effekter

Olanzapin er et antipsykotisk, antimanisk og humørstabiliserende legemiddel med bred farmakologisk profil som omfatter en rekke reseptorsystemer.

I prekliniske studier viste olanzapin et spekter av reseptoraffinitet (Ki < 100 nM) for serotonin

5HT2A/2C, 5HT3, 5HT6, dopamin D1, D2, D3, D4, D5, kolinerge muskarinerge reseptorer M1-M5, 1- adrenerge reseptorer og histamin H1 reseptorer. Dyreadferdsstudier med olanzapin indikerte 5HT-,

dopamin- og kolinerg- antagonisme i overensstemmelse med reseptorbindingsprofilen. Olanzapin viste større affinitet til serotonin 5HT2 enn til dopamin D2-reseptorene i in vitro-studier, og større 5HT2-aktivitet enn D2-aktivitet i in vivomodeller. Elektrofysiologiske studier viste at olanzapin selektivt reduserte aktiviteten i de mesolimbiske (A10) dopaminerge neuroner, mens effekten på de striatale banene (A9) involvert i motoriske funksjoner var liten. Olanzapin reduserte en betinget unnvikelsesrespons (conditioned avoidance response), en test som indikerer antipsykotisk aktivitet, ved lavere doser enn de som utløser katalepsi, en effekt som indikerer motoriske bivirkninger. I motsetning til visse andre antipsykotika, øker olanzapin responsen i en "angstdempende" test.

I en peroral enkeltdose (10 mg) positron-emisjontomografi (PET) studie med friske frivillige personer, bandt olanzapin seg til flere 5HT2A-reseptorer enn til dopamin D2-reseptorer. Dessuten så man ved Single Photon Emission Computed Tomography (SPECT)-undersøkelse av schizofrene pasienter at pasienter som responderte på olanzapin, hadde en lavere striatal D2-bindingsgrad enn visse andre pasienter som responderte på antipsykotika og risperidon. Bindingsgraden var derimot sammenlignbar med den sett hos pasienter som responderte på klozapin.

Klinisk effekt

I to av to placebostudier og to av tre kontrollerte sammenlignende studier med mer enn 2900 schizofrene pasienter med både positive og negative symptomer, var olanzapin forbundet med statistisk signifikante store forbedringer av både negative og positive symptomer.

I en multinasjonal, dobbeltblind, sammenlignende studie av schizofreni, schizoaffektive og relaterte lidelser som inkluderte 1481 pasienter med varierende grad av relaterte depressive symptomer (gjennomsnitt ved start på 1,6 på Montgomery-Asbergs depresjonsskala), viste en prospektiv sekundæranalyse av humørendring fra start til slutt statistisk signifikant bedring (p=0,001) i favør av olanzapin (-6,0) mot haloperidol (-3,1).

Hos pasienter med maniske eller blandingsepisoder ved bipolar lidelse, viste olanzapin en overlegen effekt i forhold til placebo og dinatriumvalproat (divalproex) med hensyn til reduksjon av maniske symptomer over 3 uker. Olanzapin viste også sammenlignbar effekt med haloperidol med hensyn til andel pasienter med symptomatisk bedring av mani og depresjon etter 6 og 12 uker. I en kombinasjonsbehandlingsstudie med pasienter behandlet med litium eller valproat i minst 2 uker, ga tillegg av olanzapin 10 mg en større reduksjon av manisymptomene etter 6 uker enn litium eller valproat monoterapi.

I en 12-måneders tilbakefallsforebyggende studie med pasienter med maniske episoder som fikk bedring med olanzapin og deretter ble randomisert til olanzapin eller placebo, var olanzapin statistisk signifikant overlegen placebo på det primære endepunktet bipolart tilbakefall. Olanzapin viste også statistisk signifikant fordel fremfor placebo med hensyn til forebygging av tilbakefall til mani eller depresjon.

I en annen 12-måneders tilbakefallsforebyggende studie med pasienter med maniske episoder som fikk bedring med en kombinasjon av olanzapin og litium og deretter ble randomisert til olanzapin eller litium alene, var olanzapin statistisk sett ikke underlegen litium på det primære endepunktet bipolart tilbakefall (olanzapin 30,0%, litium 38,3%, p=0,055).

I en 18-måneders kombinasjonsbehandlingsstudie med pasienter med maniske eller blandingsepisoder stabilisert på olanzapin og en humørstabilisator (litium eller valproat) var langtids kombinasjonsbehandling med olanzapin og litium eller valproat ikke statistisk signifikant overlegen litium eller valproat alene, med hensyn på å utsette bipolart tilbakefall definert ved syndromkriterier (diagnostisk).

Pediatrisk populasjon

Kontrollerte effektdata hos ungdommer (alderen 13 til 17 år) er begrenset til korttidsstudier ved schizofreni (6 uker) og mani assosiert med bipolar I-lidelse (3 uker), som omfattet færre enn 200 ungdommer. Olanzapin ble brukt som en fleksibel dose som startet på 2,5 og som strakk seg opp til 20 mg/dag. I løpet av behandlingen med olanzapin, ungdommene la på seg signifikant mer enn voksne. Omfanget av forandringer i fastende totalkolesterol, LDL-kolesterol, triglyserider og prolaktin (se pkt. 4.4 og 4.8) var større blant ungdommer enn hos voksne. Det foreligger ikke kontrollerte data vedrørende opprettholdelse av effekt eller langtidssikkerhet (se pkt. 4.4 og 4.8). Informasjon om langtidssikkerhet er primært begrenset til åpne, ikke-kontrollerte data.

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Olanzapin smeltetabletter er bioekvivalente med olanzapintabletter, med tilsvarende absorpsjonshastighet og -grad. Olanzapin smeltetabletter kan brukes som et alternativ til olanzapintabletter.

Absorpsjon

Olanzapin absorberes godt etter oral administrasjon og når maksimal plasmakonsentrasjon innen 5 til 8 timer. Absorpsjonen påvirkes ikke av føde. Absolutt oral biotilgjengelighet i forhold til intravenøs administrasjon er ikke fastslått.

Distribusjon

Olanzapins plasmaproteinbinding var cirka 93 % i konsentrasjonsintervallet fra cirka 7 til cirka1000 ng/ml. Olanzapin er hovedsakelig bundet til albumin og 1-surt-glykoprotein

Biotransformasjon

Olanzapin metaboliseres i lever ved konjugering og oksidering. Hovedmetabolitten i sirkulasjonen er 10-N-glukuronid som ikke passerer blod-hjernebarrieren. Cytokrom P450-CYP1A2 og P450-CYP2D6 bidrar til dannelse av N-desmetyl- og 2-hydroksymetylmetabolittene som begge viste signifikant mindre farmakologisk aktivitet in vivo enn olanzapin i dyrestudier. Den farmakologiske aktiviteten stammer hovedsakelig fra modersubstansen olanzapin. Olanzapins gjennomsnittlige terminale eliminasjonshalveringstid etter oral administrasjon til friske forsøkspersoner varierte avhengig av alder og kjønn.

Eliminasjon

Hos friske eldre (over 65 år) i forhold til yngre forsøkspersoner, var den gjennomsnittlige eliminasjonshalveringstiden forlenget (51,8 mot 33,8 timer) og clearance var redusert (17,5 mot 18,2 l/time). Den farmakokinetiske variasjonen hos eldre er innenfor området for yngre. Hos 44 pasienter over 65 år med schizofreni, var dosering fra 5 til 20 mg/dag ikke forbundet med klare forskjeller i bivirkningsprofil.

Hos kvinner i forhold til menn var den gjennomsnittlige eliminasjonshalveringstiden noe forlenget (36,7 mot 32,3 timer) og clearance var redusert (18,9 mot 27,3 l/time). Olanzapin (5-20 mg) viste imidlertid en sammenlignbar sikkerhetsprofil hos kvinner (n=467) og menn (n=869).

Nedsatt nyrefunksjon

Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 10 ml/min) i forhold til friske forsøkspersoner, var det ingen signifikant forskjell i gjennomsnittlig eliminasjonshalveringstid (37,7 mot 32,4 timer) eller clearance (21,2 mot 25,0 l/time). En massebalansestudie viste at ca 57% av radiomerket olanzapin ble gjenfunnet i urin, hovedsakelig som metabolitter.

Røykere

Hos røykere med lett nedsatt leverfunksjon var den gjennomsnittlige eliminasjonshalveringstiden (39,3 timer) forlenget og clearance (18,0 l/time) var redusert, sammenlignet med friske, ikke-røykere (henholdsvis 48,8 timer og 14,1 l/time).

Hos ikke-røykere i forhold til røykere (menn og kvinner) var den gjennomsnittlige eliminasjons- halveringstiden forlenget (38,6 mot 30,4 timer) og clearance var redusert (18,6 mot 27,7 l/time). Olanzapins plasmaclearance er lavere hos eldre enn hos yngre forsøkspersoner, hos kvinner enn hos menn og hos ikke-røykere enn hos røykere. Betydningen av forskjellene i olanzapins clearance og halveringstid grunnet alder, kjønn og røyking er imidlertid liten i forhold til den generelle interindividuelle variasjonen.

I en studie med kaukasiske, japanske og kinesiske forsøkspersoner var det ingen forskjeller i de farmakokinetiske parametrene hos de tre populasjonene.

Pediatrisk populasjon

Ungdommer (alderen 13 til 17 år): Farmakokinetikken til olanzapin er lik hos ungdommer og voksne. I kliniske utprøvinger var den gjennomsnittlige olanzapin eksponeringen tilnærmet 27 % høyere hos ungdommer. Demografiske forskjeller mellom ungdommer og voksne innbefatter lavere gjennomsnittlig kroppsvekt og færre ungdommer var røykere. Det er mulighet for at slike faktorer bidrar til den høyere gjennomsnittlige eksponeringen observert hos ungdommer.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Akutt (enkeltdose) toksisitet

Tegn på oral toksisitet hos gnagere var karakteristiske for potente antipsykotika: hypoaktivitet, koma, skjelving, kloniske kramper, spyttsekresjon og hemmet vektøkning. Mediane letale doser var ca

210 mg/kg (mus) og 175 mg/kg (rotter). Hunder tolererte orale enkeltdoser inntil 100 mg/kg uten mortalitet. Kliniske tegn omfattet sedasjon, ataksi, skjelving, pulsøkning, anstrengt respirasjon, miose og anoreksi. Hos aper ga orale enkeltdoser inntil 100 mg/kg utmattelse, og høyere doser ga delvis bevisstløshet.

Toksisitet ved gjentatt dosering

I studier av inntil 3 måneders varighet hos mus, og inntil 1 års varighet hos rotter og hunder, var hovedeffektene CNS-hemming, antikolinerge effekter og perifere hematologiske forstyrrelser. Toleranse overfor CNS-hemming ble utviklet. Vekstparametre ble redusert ved høye doser. Reversible effekter forenlige med forhøyet prolaktin hos rotter, omfattet redusert ovarie- og uterusvekt og morfologiske forandringer i vaginalt epitel og melkekjertler.

Hematologisk toksisitet:

Påvirkning av hematologiske parametre ble funnet hos alle artene, inkludert doseavhengig reduksjon av sirkulerende leukocytter hos mus og ikke-spesifikk reduksjon av sirkulerende leukocytter hos rotter. Det ble imidlertid ikke funnet tegn på benmargscytotoksisitet. Reversibel nøytropeni, trombocytopeni eller anemi ble utviklet hos enkelte hunder, behandlet med 8 eller 10 mg/kg/døgn (total olanzapineksponering [AUC] er 12-15 ganger større enn hos mennesker som får en 12 mg dose). Hos hunder med cytopeni var det ingen bivirkninger på stamceller og prolifererende celler i benmargen.

Reproduksjonstoksisitet

Olanzapin viste ingen teratogene effekter. Sedasjon påvirket paringsevnen hos hannrotter. Brunstperioder ble påvirket ved doser på 1,1 mg/kg (3 ganger maksimal human dose), og reproduksjonsparametre ble påvirket hos rotter som fikk 3 mg/kg (9 ganger maksimal human dose). Hos avkom av rotter som hadde fått olanzapin, ble det sett forsinkelser i fosterutviklingen og forbigående nedsatt aktivitetsnivå hos avkommet.

Mutagenitet

Olanzapin var ikke mutagent eller klastogent i en rekke standardtester som omfattet bakterielle mutasjonstester og in vitro og in vivo tester på pattedyr.

Karsinogenitet

På grunnlag av resultater fra studier med mus og rotter ble det konkludert at olanzapin ikke er karsinogent.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Mannitol

Mirokrystallinsk cellulose

Krysspovidon

Lavsubstituert hydroksypropylcellulose

Aspartam

Calsiumsilikat

Magnesiumstearat

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

5 år.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet. Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser vedrørende temperatur.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Zalasta smeltetabletter er tilgjengelige i esker med 14, 28, 35, 56 eller 70 tabletter i blistere (Al/OPA/Al/PVC).

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

KRKA, d.d., Novo mesto, Šmarješka cesta 6, 8501 Novo mesto, Slovenien

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

Zalasta 5 mg smeltetabletter

EU/1/07/415/032-036

Zalasta 7,5 mg smeltetabletter

EU/1/07/415/037-041

Zalasta 10 mg smeltetabletter

EU/1/07/415/042-046

Zalasta 15 mg smeltetabletter

EU/1/07/415/047-051

Zalasta 20 mg smeltetabletter

EU/1/07/415/052-056

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 27 september 2007

Dato for siste fornyelse: 26 juli 2012

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency): http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter