Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Zaltrap (aflibercept) – Preparatomtale - L01XX44

Updated on site: 11-Oct-2017

Medikamentets navnZaltrap
ATC-kodeL01XX44
Stoffaflibercept
ProdusentSanofi-Aventis Groupe

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pkt. 4.8 for informasjon om bivirkningsrapportering.

1.LEGEMIDLETS NAVN

ZALTRAP 25 mg/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Én ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning, inneholder 25 mg aflibercept*.

Ett hetteglass på 4 ml konsentrat inneholder 100 mg aflibercept.

Ett hetteglass på 8 ml konsentrat inneholder 200 mg aflibercept.

*Aflibercept er fremstilt i et mammalsk ekspresjonssystem i ovarieceller fra kinesisk hamster (CHO) K-1 ved rekombinant DNA-teknologi.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning (sterilt konsentrat).

Konsentratet er en klar, fargeløs til svakt gul oppløsning.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

ZALTRAP i kombinasjon med irinotekan/5-fluorouracil/folinsyre (FOLFIRI) er indisert til voksne pasienter med metastatisk kolorektalkreft (MCRC) som er resistent mot eller har progrediert etter et behandlingsregime som inneholder oksaliplatin.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

ZALTRAP bør gis under overvåkning av en lege med erfaring med bruk av antineoplastiske legemidler.

Dosering

Anbefalt dosering av ZALTRAP er 4 mg/kg kroppsvekt gitt som intravenøs infusjon i løpet av en time, etterfulgt av FOLFIRI-regimet. Dette regnes som én behandlingssyklus.

FOLFIRI-regimet som skal brukes er irinotekan 180 mg/m2 intravenøs infusjon gitt i løpet av 90 minutter og folinsyre (dl racemisk) 400 mg/m2 intravenøs infusjon gitt samtidig i løpet av 2 timer på dag 1 i en Y-slange, fulgt av en intravenøs bolusdose på 400 mg/ m2 5-fluorouracil (5-FU), etterfulgt av 2400 mg/ m2 5-FU gitt som kontinuerlig intravenøs infusjon i løpet av 46 timer.

Behandlingssyklusen gjentas hver 2. uke.

Behandling med ZALTRAP bør fortsette inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet inntreffer.

Dosejustering

Behandling med ZALTRAP bør avsluttes ved (se pkt. 4.4):

Alvorlig blødning

Gastrointestinal (GI) perforasjon

Fisteldannelse

Hypertensjon som ikke lar seg kontrollere tilstrekkelig ved hjelp av antihypertensiv behandling, eller tilfeller av hypertensiv krise eller hypertensiv encefalopati

Hjertesvikt og nedsatt ejeksjonsfraksjon

Arteriell tromboembolisk hendelse (ATE)

Venøs tromboembolisk hendelse grad 4 (inkludert lungeemboli)

Nefrotisk syndrom eller trombotisk mikroangiopati (TMA)

Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner (inkludert bronkospasme, dyspné, angioødem og anafylaksi) (se pkt. 4.3 og 4.4)

Nedsatt sårtilheling som gjør medisinsk intervensjon nødvendig

Posterior reversibelt encefalopati-syndrom (PRES) (også kalt reversibelt posterior leukoencefalopati-syndrom (RPLS))

ZALTRAP bør stoppes midlertidig i minst 4 uker før elektiv kirurgi (se pkt. 4.4).

ZALTRAP/FOLFIRI Behandlingsutsettelse eller dosejustering

Nøytropeni eller trombocytopeni

Behandling med ZALTRAP/FOLFIRI bør utsettes til antall

(se pkt. 4.4 og 4.8)

nøytrofiler er 1,5 x 109/l eller antall blodplater er

 

 

75 x 109/l.

Febril nøytropeni eller nøytropen

Irinotekandosen bør reduseres med 15-20 % i påfølgende

sepsis

behandlingssykluser.

 

 

Ved tilbakefall bør 5-FU bolus- og infusjonsdosen reduseres

 

 

med ytterligere 20 % i påfølgende behandlingssykluser.

 

 

Ved tilbakefall etter dosereduksjon av irinotekan og 5-FU

 

 

kan reduksjon av ZALTRAP-dosen til 2 mg/kg vurderes.

 

 

Bruk av granulocytt-kolonistimulerende faktor (G-CSF) kan

 

 

vurderes.

Milde til moderate

Infusjonen bør stoppes midlertidig inntil reaksjonen går over.

hypersensitivitetsreaksjoner på

Behandling med kortikosteroider og/eller antihistaminer kan

ZALTRAP (inkludert flushing, utslett,

brukes hvis klinisk indisert.

urtikaria og kløe)

 

 

(se pkt. 4.4)

Premedikasjon med kortikosteroider og/eller antihistaminer

 

 

kan vurderes ved påfølgende behandlingssykluser.

Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner

Behandling med ZALTRAP/FOLFIRI bør avsluttes og

(inkludert bronkospasme, dyspné,

relevant medisinsk behandling gis.

angioødem og anafylaksi) (se pkt. 4.3

 

 

og 4.4)

 

 

 

ZALTRAP

Behandlingsutsettelse og dosejustering

 

Hypertensjon

ZALTRAP bør stoppes midlertidig inntil hypertensjonen er

(se pkt. 4.4)

under kontroll.

 

 

Ved gjentatt medisinsk signifikant eller alvorlig hypertensjon

 

 

til tross for optimal behandling, bør ZALTRAP seponeres

 

 

inntil hypertensjonen er under kontroll, og dosen reduseres

 

 

til 2 mg/kg for påfølgende behandlingssykluser.

Proteinuri

ZALTRAP bør stoppes midlertidig ved proteinuri ≥ 2 gram

(se pkt. 4.4)

pr 24 timer og tas opp igjen ved proteinuri < 2 gram pr 24

 

 

timer.

 

 

Ved tilbakefall bør behandlingen stoppes til proteinuri <

 

 

2 gram pr 24 timer, og dosen reduseres deretter til 2 mg/kg.

 

 

 

FOLFIRI Dosejustering ved bruk i kombinasjon med ZALTRAP

Alvorlig stomatitt og palmar-plantar

5-FU bolusdosen bør reduseres og infusjonsdosen reduseres

erytrodysestesi-syndrom (hånd-fot-

med 20 %.

syndrom)

 

Alvorlig diaré

Irinotekandosen bør reduseres med 15-20 %.

 

Ved tilbakefall av alvorlig diaré i påfølgende

 

behandlingssyklus bør også 5-FU bolus- og infusjonsdosen

 

reduseres med 20 %.

 

FOLFIRI-behandlingen avsluttes dersom alvorlig diaré

 

vedvarer etter begge dosereduksjonene.

 

Behandling med legemidler mot diaré og rehydrering brukes

 

etter behov.

For ytterligere opplysninger om toksisitet relatert til irinotekan, 5-FU eller folinsyre, se de respektive preparatomtalene for disse.

Spesielle populasjoner

Eldre

I den pivotale studien på MCRC-pasienter var 28,2 % av pasientene ≥ 65 og < 75 år og 5,4 % av pasientene var ≥ 75 år. Ingen dosejustering av ZALTRAP er nødvendig for eldre pasienter.

Nedsatt leverfunksjon

Ingen formelle studier med ZALTRAP hos pasienter med nedsatt leverfunksjon er utført (se pkt. 5.2). Kliniske data tyder på at ingen endring i afliberceptdosen er nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Det finnes ingen tilgjengelige data for administrering av aflibercept hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Nedsatt nyrefunksjon

Ingen formelle studier med ZALTRAP hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon er utført (se pkt. 5.2). Kliniske data tyder på at ingen endring i startdose er nødvendig hos pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Det er svært begrensede data hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, disse pasientene må derfor behandles med forsiktighet.

Pediatrisk populasjon

Det er ikke relevant å bruke ZALTRAP i den pediatriske populasjonen ved indikasjonen metastatisk kolorektalkreft.

Administrasjonsmåte

ZALTRAP skal kun administreres som en intravenøs infusjon i løpet av 1 time. Ufortynnet ZALTRAP-konsentrat må ikke gis som intravenøs push eller bolus pga. ZALTRAP-konsentratets hyperosmolalitet (1000 mOsmol/kg). ZALTRAP må ikke gis som intravitreal injeksjon (se pkt. 4.3 og 4.4).

Hvert hetteglass med konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning, er kun til engangsbruk (enkeltdose).

Forholdsregler før håndtering eller administrering av dette legemidlet

For instruksjoner vedrørende fortynning av dette legemidlet før administrering, og for infusjonssett til administrering, se pkt. 6.6.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor aflibercept eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Oftalmisk/intravitreal bruk pga. ZALTRAPs hyperosmotiske egenskaper (se pkt. 4.4).

For kontraindikasjoner relatert til de enkelte komponentene i FOLFIRI (irinotekan, 5-FU og folinsyre), se disses respektive preparatomtaler.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Blødning

Økt blødningsrisiko, inkludert alvorlige og noen ganger fatale blødningstilfeller, er rapportert hos pasienter behandlet med aflibercept (se pkt. 4.8).

Pasienter bør overvåkes med hensyn til tegn og symptomer på GI-blødning og annen alvorlig blødning. Aflibercept skal ikke gis til pasienter med alvorlig blødning (se pkt. 4.2).

Trombocytopeni har blitt rapportert hos pasienter som er behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI- regimet. Kontroll av totalt blodtall (CBC) med blodplater anbefales ved oppstart, før hver behandlingssyklus med aflibercept og ellers som nødvendig etter klinisk vurdering. Administrering av

ZALTRAP/FOLFIRI bør utsettes inntil platetallet er 75 x 109/l (se pkt. 4.2).

Gastrointestinal perforasjon

GI-perforasjon inkludert fatal GI-perforasjon har blitt rapportert hos pasienter som er behandlet med aflibercept (se pkt. 4.8).

Pasienter bør overvåkes med hensyn til tegn og symptomer på GI-perforasjon. Afliberceptbehandlingen skal avsluttes hos pasienter som utvikler GI-perforasjon (se pkt. 4.2).

Fisteldannelse

Fisteldannelse, både i GI-systemet og utenfor GI-systemet, har blitt rapportert hos pasienter som er behandlet med aflibercept (se pkt. 4.8).

Afliberceptbehandlingen skal avsluttes hos pasienter som utvikler fistler (se pkt. 4.2).

Hypertensjon

Økt risiko for hypertensjon grad 3-4 (inkludert hypertensjon og ett tilfelle av essensiell hypertensjon) har blitt observert hos pasienter som er behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet (se pkt. 4.8).

Pre-eksisterende hypertensjon må være tilstrekkelig kontrollert før oppstart med aflibercept. Hvis blodtrykket ikke kan bli tilstrekkelig kontrollert skal ikke behandling med aflibercept initieres. Det anbefales å måle blodtrykket hver andre uke, inkludert før hver administrering eller som klinisk indisert i løpet av behandlingen med aflibercept. Ved hypertensjon ved afliberceptbehandling bør blodtrykket kontrolleres med passende antihypertensiv behandling og måles regelmessig. Ved gjentatt medisinsk signifikant eller alvorlig hypertensjon til tross for optimal behandling, bør aflibercept utsettes til blodtrykket er under kontroll, og afliberceptdosen bør reduseres til 2 mg/kg i de påfølgende sykluser. Aflibercept bør seponeres permanent hvis hypertensjonen ikke kan behandles tilfredsstillende med egnet antihypertensiv behandling eller redusert dose av aflibercept, eller hvis hypertensiv krise eller hypertensiv encefalopati oppstår (se pkt. 4.2).

Hypertensjon kan forverre underliggende kardiovaskulær sykdom. Forsiktighet må utvises ved ZALTRAP-behandling av pasienter med signifikant kardiovaskulær sykdom som kransarteriesykdom eller kongestiv hjertesvikt i anamnesen. Pasienter med kongestiv hjertesvikt NYHA-klasse III eller IV bør ikke behandles med ZALTRAP.

Hjertesvikt og nedsatt ejeksjonsfraksjon

Hjertesvikt og nedsatt ejeksjonsfraksjon har blitt rapportert hos pasienter som er behandlet med ZALTRAP. Det bør vurderes om venstre ventrikkelfunksjon skal kontrolleres ved baseline og regelmessig under behandlingen med ZALTRAP. Pasienter bør overvåkes for tegn og symptomer på hjertesvikt og nedsatt ejeksjonsfraksjon. Ved hjertesvikt og nedsatt ejeksjonsfraksjon skal behandling med ZALTRAP avsluttes.

Trombotiske og emboliske hendelser

Arterielle tromboemboliske hendelser (ATE)

ATE (inkludert transitorisk iskemisk anfall, cerebrovaskulær hendelse, angina pectoris, intrakardial trombose, myokardinfarkt, arteriell emboli og iskemisk kolitt) har blitt observert hos pasienter som er behandlet med aflibercept (se pkt. 4.8).

Behandling med aflibercept skal avsluttes hos pasienter som utvikler en ATE (se pkt. 4.2).

Venøse tromboemboliske hendelser (VTE)

VTE inkludert dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (sjelden fatal) har blitt rapportert hos pasienter som er behandlet med aflibercept (se pkt. 4.8).

ZALTRAP bør seponeres hos pasienter med livstruende (grad 4) tromboemboliske hendelser (inkludert lungeemboli) (se pkt. 4.2). Pasienter med DVT grad 3 bør behandles med antikoagulantia som klinisk indisert, og afliberceptbehandlingen fortsettes. Ved tilbakefall til tross for antikoagulasjonsbehandling bør afliberceptbehandlingen avsluttes. Pasienter med tromboemboliske hendelser av grad 3 eller lavere bør overvåkes nøye.

Proteinuri

Alvorlig proteinuri, nefrotisk syndrom og trombotisk mikroangiopati (TMA) har blitt sett hos pasienter behandlet med aflibercept (se pkt. 4.8).

Proteinuri bør overvåkes med strimmeltester for urin og/eller protein-kreatininratio i urin (UPCR) med hensyn på utvikling eller forverring av proteinuri før hver administrering av aflibercept. Pasienter med strimmeltestresultat på ≥ 2+ for protein eller UPCR > 1 eller en protein-kreatininratio (PCR) > 100 mg/mmol bør gjennomføre en døgnurinoppsamling.

Administrering av aflibercept bør utsettes ved proteinuri ≥ 2 gram/døgn og gjenopptas når proteinuri er < 2 gram/døgn. Ved tilbakefall bør administreringen utsettes til resultatet er < 2 gram/døgn og dosen bør reduseres til 2 mg/kg. Behandling med aflibercept bør avsluttes hos pasienter som utvikler nefrotisk syndrom eller TMA (se pkt. 4.2).

Nøytropeni og nøytropene komplikasjoner

Høyere insidens av nøytropene komplikasjoner (febril nøytropeni og nøytropen infeksjon) har blitt observert hos pasienter behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet (se pkt. 4.8).

Overvåkning av totalt blodtall (CBC) med differensialtelling er anbefalt ved baseline og før start av hver kur med aflibercept. Administrering av ZALTRAP/FOLFIRI bør utsettes til antall nøytrofiler er

1,5 x 109/l (se pkt. 4.2). Terapeutisk bruk av G-CSF ved første tilfelle av nøytropeni grad ≥ 3 og sekundærprofylakse kan vurderes hos pasienter som kan ha økt risiko for nøytropenikomplikasjoner.

Diaré og dehydrering

Høyere insidens av alvorlig diaré har blitt observert hos pasienter behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet (se pkt. 4.8).

Dosejustering av FOLFIRI-regimet (se pkt. 4.2), legemidler mot diaré og rehydrering igangsettes etter behov.

Hypersensitivitetsreaksjoner

Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner har blitt rapportert hos pasienter behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet i den pivotale studien på MCRC-pasienter (se pkt. 4.8).

Hvis en alvorlig hypersensitivitetsreaksjon inntreffer (inkl. bronkospasme, dyspne, angioødem og anafylakse) skal aflibercept stoppes og relevante medisinske tiltak igangsettes (se pkt. 4.2).

Ved mild til moderat hypersensitivitetsreaksjon på ZALTRAP (inkl. flushing, utslett, urtikaria og kløe) bør aflibercept stoppes midlertidig inntil reaksjonen har gått over. Behandling med kortikosteroider og/eller antihistaminer kan startes hvis klinisk indisert. Kortikosteroider og/eller antihistaminer som premedikasjon kan vurderes i påfølgende kurer (se pkt. 4.2). Pasienter som tidligere har hatt hypersensitivitetsreaksjoner bør behandles med forsiktighet da gjentatte hypersensitivitetsreaksjoner har blitt observert hos noen pasienter, til tross for profylakse, inkl. kortikosteroider.

Nedsatt sårtilheling

Aflibercept svekket sårtilheling i dyremodeller (se pkt. 5.3).

Potensiale for nedsatt sårtilheling (sårdehiscens, anastomotisk lekkasje) har blitt rapportert med aflibercept (se pkt. 4.8).

Aflibercept bør midlertidig stoppes minst 4 uker før elektiv kirurgi.

Det anbefales at behandling med aflibercept ikke startes før minst 4 uker etter større operasjoner, og ikke før operasjonssår er fullstendig leget. Ved mindre operasjoner som innleggelse av sentralvenøst kateter, biopsi og tanntrekking kan behandling med aflibercept startes/gjenopptas når operasjonssåret er leget. Aflibercept bør seponeres hos pasienter der nedsatt sårtilheling krever medisinsk intervensjon (se pkt. 4.2).

Osteonekrose i kjeven (ONJ)

Tilfeller av ONJ har blitt rapportert hos pasienter behandlet med Zaltrap. Flere av disse hadde blitt behandlet tidligere eller samtidig med intravenøse bisfosfonater, hvor ONJ er en identifisert risiko. Forsiktighet skal utvises når Zaltrap og intravenøse bisfosfonater gis samtidig eller etter hverandre. Invasive dentale inngrep er også en identifisert risiko. Før behandling med Zaltrap starter bør en tannundersøkelse og evt. preventive tiltak vurderes. Hvis mulig bør invasive dentale inngrep unngås hos pasienter som får eller har fått behandling med intravenøse bisfosfonater (se pkt. 4.8).

Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES)

PRES ble ikke rapportert i den pivotale fase III-studien med MCRC-pasienter. I andre kliniske studier ble PRES rapportert hos pasienter som ble behandlet med aflibercept som monoterapi og i kombinasjon med andre kjemoterapeutika (se pkt. 4.8).

PRES kan vise seg ved endret mental status, epileptiske anfall, kvalme, oppkast, hodepine eller synsforstyrrelser. Diagnosen PRES bekreftes med magnetisk resonanstomografi (MR).

Aflibercept bør seponeres hos pasienter som utvikler PRES (se pkt. 4.2).

Eldre

Eldre pasienter ≥ 65 år hadde økt risiko for diaré, svimmelhet, asteni, vekttap og dehydrering. Nøye overvåkning er anbefalt for raskt å kunne oppdage og behandle tegn og symptomer på diaré og dehydrering og for å minimalisere potensiell risiko (se pkt. 4.8).

Nedsatt nyrefunksjon

Det finnes svært begrensede data for behandling med aflibercept hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ingen dosejustering er nødvendig for aflibercept (se pkt. 4.2, 4.8 og 5.2).

Funksjonsstatus og komorbiditet

Pasienter med ECOG funksjonsstatus ≥ 2 eller som har signifikant komorbiditet kan ha høyere risiko for et dårlig klinisk utfall, og bør overvåkes nøye med hensyn til klinisk forverring.

Intravitreal bruk utenfor indikasjon

ZALTRAP er en hyperosmotisk oppløsning som ikke er formulert for forlikelighet med det intraokulare miljøet. ZALTRAP må ikke gis som intravitreal injeksjon (se pkt. 4.3).

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Populasjonsfarmakokinetiske analyser og sammenligning mellom kliniske studier viste ingen farmakokinetiske legemiddelinteraksjoner mellom aflibercept og FOLFIRI-regimet.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Kvinner som kan bli gravide / Prevensjon hos menn og kvinner

Kvinner som kan bli gravide skal advares mot å bli gravide mens de behandles med ZALTRAP, og skal få informasjon om den potensielle faren for fosteret. Kvinner som kan bli gravide og fertile menn må bruke sikker prevensjon i løpet av behandlingen og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling.

Graviditet

Det finnes ikke data fra bruk av aflibercept hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet (se pkt. 5.3). Siden angiogenese er nødvendig for fosterutviklingen kan angiogenesehemming etter administrering av ZALTRAP føre til bivirkninger med hensyn til graviditeten. ZALTRAP må bare brukes dersom den potensielle fordelen oppveier den potensielle risikoen ved graviditet. Dersom pasienten blir gravid i løpet av behandlingen med ZALTRAP, skal hun få informasjon om den potensielle faren for fosteret.

Amming

Ingen studier for å undersøke ZALTRAPs virkning på morsmelkproduksjon, overgang i morsmelk eller påvirkning på det diende barnet er utført.

Det er ikke kjent om aflibercept skilles ut i morsmelk hos mennesker. En risiko for det nyfødte barnet/spedbarnet kan ikke utelukkes. En beslutning om eventuelt å fortsette amming eller å avslutte/avstå fra amming må ta i betraktning både fordelen med morsmelk for det diende barnet og nytten av behandling for kvinnen.

Fertilitet

Basert på studier med aper er det høyst sannsynlig at mannlig og kvinnelig fertilitet blir påvirket av afliberceptbehandling (se pkt. 5.3).

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

ZALTRAP har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Dersom pasienter får symptomer som nedsetter syn, konsentrasjon eller reaksjonsevne, bør de rådes til å ikke kjøre bil eller bruke maskiner (se pkt. 4.8).

4.8Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

Sikkerheten av ZALTRAP i kombinasjon med FOLFIRI ble evaluert i en fase III-studie med 1216 pasienter som var tidligere behandlet for metastatisk kolorektalkreft. 611 pasienter ble behandlet med ZALTRAP 4 mg/kg hver andre uke (en kur) og 605 pasienter ble behandlet med placebo/FOLFIRI. Pasientene fikk mediant 9 kurer med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet.

De vanligste bivirkningene (alle grader, ≥ 20 % insidens) rapportert med minst 2 % høyere insidens for ZALTRAP/FOLFIRI-regimet sammenlignet med placebo/FOLFIRI-regimet etter synkende frekvens var leukopeni, diaré, nøytropeni, proteinuri, økt aspartat-aminotransferase (ASAT), stomatitt, utmattelse, trombocytopeni, økt alanin-aminotransferase (ALAT), hypertensjon, vekttap, redusert appetitt, epistaksis, magesmerter, dysfoni, økt serumkreatinin og hodepine (se tabell 1).

De vanligst rapporterte bivirkningene grad 3-4 (≥ 5 % insidens) rapportert med minst 2 % høyere insidens for ZALTRAP/FOLFIRI-regimet sammenlignet med placebo/FOLFIRI-regimet etter synkende frekvens var nøytropeni, diaré, hypertensjon, leukopeni, stomatitt, utmattelse, proteinuri og asteni (se tabell 1).

De vanligste bivirkningene som førte til permanent avbrutt behandling hos ≥ 1 % av pasientene som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet var karsykdommer (3,8 %) inkludert hypertensjon (2,3 %), infeksjoner (3,4 %), asteni/utmattelse (1,6 %, 2,1 %), diaré (2,3 %), dehydrering (1 %), stomatitt (1,1 %), nøytropeni (1,1 %), proteinuri (1,5 %) og lungeemboli (1,1 %).

Tabellarisk oppsummering av bivirkninger

Bivirkninger og unormale laboratorietestresultater rapportert hos pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet sammenlignet med pasienter som ble behandlet med placebo/FOLFIRI- regimet er listet opp i tabell 1 etter MedDRA organklassesystem og frekvenskategorier. Bivirkninger i tabell 1 er definert som enten enhver uønsket klinisk reaksjon eller unormal laboratorieverdi med ≥ 2 % høyere insidens (alle grader) i afliberceptgruppen sammenlignet med placebogruppen i MCRC- studien, inkludert de som ikke nådde denne terskelverdien, men som var i overensstemmelse med anti- VEGF-klassen og ble sett i en av aflibercept-studiene. Intensiteten til bivirkningene er gradert i henhold til NCI CTC versjon 3.0 (grad ≥ 3 = G ≥ 3). Frekvensene er basert på alle grader og er

definert slik: Svært vanlige ( 1/10), vanlige ( 1/100 til < 1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til <

1/100), sjeldne ( 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne ( 1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Tabell 1 – Bivirkninger rapportert hos pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet i den kliniske MCRC-studien

Organklassesystem

 

Bivirkning

Frekvenskategori

 

 

 

Alle grader

 

Grad ≥ 3

 

 

 

 

Infeksiøse og parasittære sykdommer

 

 

Svært vanlige

Infeksjon (1)

 

Infeksjon (1)

Vanlige

Nøytropen infeksjon/sepsis (1)

 

Nøytropen infeksjon/sepsis (1)

 

Urinveisinfeksjon

 

 

 

Nasofaryngitt

 

 

Mindre vanlige

 

 

Urinveisinfeksjon

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

Svært vanlige

Leukopeni (2)

 

Leukopeni (2)

 

Nøytropeni (1), (2)

 

Nøytropeni (2)

 

Trombocytopeni (2)

 

 

Vanlige

Febril nøytropeni

 

Febril nøytropeni

 

 

 

Trombocytopeni (2)

Forstyrrelser i immunsystemet

 

 

Vanlige

Hypersensitivitet (1)

 

 

Mindre vanlige

 

 

Hypersensitivitet (1)

 

 

 

 

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

 

 

Svært vanlige

Redusert appetitt

 

 

 

Vekttap

 

 

Vanlige

Dehydrering (1)

 

Dehydrering (1)

 

 

 

Redusert appetitt

 

 

 

Vekttap

Nevrologiske sykdommer

 

 

Svært vanlige

Hodepine

 

 

Vanlige

 

 

Hodepine

 

 

 

 

Mindre vanlige

PRES (1), (4)

 

PRES (1), (4)

Hjertesykdommer

 

 

 

 

 

 

Organklassesystem

 

Bivirkning

Frekvenskategori

 

 

 

Alle grader

 

Grad ≥ 3

 

 

 

 

 

Mindre vanlige

Hjertesvikt

 

 

Sjeldne

Nedsatt ejeksjonsfraksjon

 

 

Karsykdommer

 

 

 

Svært vanlige

Hypertensjon (1)

 

Hypertensjon

 

 

Blødning (1)

 

 

Vanlige

Arteriell tromboemboli (1)

 

Arteriell tromboemboli (1)

 

 

Venøs tromboemboli (1)

 

Venøs tromboemboli (1)

 

 

 

 

Blødning (1)

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

Svært vanlige

Dyspné

 

 

 

 

Epistaksis

 

 

 

 

Dysfoni

 

 

Vanlige

Orofaryngeal smerte

 

 

 

 

Rennende nese

 

 

Mindre vanlige

 

 

Dyspné

 

 

 

 

Epistaksis

 

 

 

 

Dysfoni

 

 

 

 

Orofaryngeal smerte

Gastrointestinale sykdommer

 

 

Svært vanlige

Diaré (1)

 

Diaré (1)

 

 

Stomatitt

 

Stomatitt

 

 

Abdominalsmerter

 

 

 

 

Smerter i øvre abdomen

 

 

Vanlige

Blødning fra rektum

 

Abdominalsmerter

 

 

Fistel (1)

 

Smerter i øvre abdomen

 

 

Aftøs stomatitt

 

 

 

 

Hemorroider

 

 

 

 

Proktalgi

 

 

 

 

Tannverk

 

 

Mindre vanlige

GI perforasjon (1)

 

GI perforasjon (1)

 

 

 

 

Blødning fra rektum

 

 

 

 

Fistel (1)

 

 

 

 

Aftøs stomatitt

 

 

 

 

Proktalgi

Sykdommer i lever og galleveier

 

 

Svært vanlige

Økt ASAT (2)

 

 

 

 

Økt ALAT (2)

 

 

Vanlige

 

 

Økt ASAT (2)

 

 

 

 

Økt ALAT (2)

Hud- og underhudssykdommer

 

 

Svært vanlige

Hånd-fot-syndrom

 

 

Vanlige

Hyperpigmentering av huden

 

Hånd-fot-syndrom

Mindre vanlige

Nedsatt sårtilheling (1)

 

Nedsatt sårtilheling (1)

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

 

Mindre vanlige

 

Osteonekrose i kjeven (ONJ)

 

 

 

 

 

 

Organklassesystem

 

Bivirkning

Frekvenskategori

 

 

 

Alle grader

 

Grad ≥ 3

 

 

 

 

Sykdommer i nyre og urinveier

 

 

Svært vanlige

Proteinuri (1),(3)

 

 

 

Økt serumkreatinin

 

 

Vanlige

 

 

Proteinuri (1),(3)

Mindre vanlige

Nefrotisk syndrom (1)

 

Nefrotisk syndrom (1)

 

Trombotisk mikroangiopati (1)

 

Trombotisk mikroangiopati (1)

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

 

 

 

 

Svært vanlige

Asteniske tilstander

 

Asteniske tilstander

 

 

 

 

Merknad: Bivirkninger er rapportert i henhold til MedDRA versjon MEDDRA13.1 og gradert i henhold til NCI CTC versjon 3.0

(1) Se “Beskrivelse av utvalgte bivirkninger” i dette avsnittet

(2) Basert på laboratorieverdier (prosenter regnet ut på pasienter med laboratorieprøver)

(3) Sammenstilling av kliniske data og laboratoriedata

(4) Ikke rapportert i MCRC-studien. I andre studier ble imidlertid PRES rapportert hos pasienter behandlet med aflibercept monoterapi og i kombinasjon med andre kjemoterapeutiske regimer enn FOLFIRI

Anemi, kvalme, oppkast, forstoppelse, alopesi, økt alkalisk fosfatase og hyperbilirubinemi oppsto hos ≥ 20 % av pasientene i den pivotale MCRC-studien. Dette var sammenlignbart mellom gruppene, og forskjellen mellom gruppene var ikke høyere enn ≥ 2 % insidens for ZALTRAP/FOLFIRI-regimet.

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Blødning

Pasienter som behandles med ZALTRAP har økt risiko for blødning, inkludert alvorlige og noen ganger fatale blødningstilfeller. I den pivotale studien på MCRC-pasienter ble tilfeller av blødning (alle grader) rapportert hos 37,8 % av pasientene som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet sammenlignet med 19,0 % av pasientene som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet. Den hyppigst rapporterte formen for blødning var mindre alvorlig (grad 1-2) epistaksis hos 27,7 % av pasientene behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet. Blødning grad 3-4, inkludert GI-blødning, hematuri og blødning etter operasjoner, ble rapportert hos 2,9 % av pasientene som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet sammenlignet med 1,7 % av pasientene som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet. Alvorlig intrakraniell blødning og lungeblødning/hemoptysis inkludert fatale tilfeller har inntruffet hos pasienter som har blitt behandlet med ZALTRAP i andre studier (se pkt. 4.4).

Gastrointestinal perforasjon

GI-perforasjon inkludert fatal GI-perforasjon har blitt rapportert hos pasienter som har blitt behandlet med ZALTRAP. I den pivotale studien på MCRC-pasienter ble GI-perforasjon (alle grader) rapportert hos 3 av 611 (0,5 %) pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet og 3 av 605 (0,5 %) pasienter som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet. GI-perforasjon grad 3-4 inntraff hos alle de 3 (0,5 %) pasientene som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet, og hos 2 (0,3 %) av pasientene som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet. Totalt i de tre placebokontrollerte fase III-studiene (kolorektal-, pankreas- og lungekreftpopulasjon) var insidensen av GI-perforasjon (alle grader) 0,8 % for pasienter som ble behandlet med ZALTRAP og 0,3 % for pasienter behandlet med placebo. GI-perforasjon grad 3-4 inntraff hos 0,8 % av pasienter som ble behandlet med ZALTRAP og 0,2 % av pasienter behandlet med placebo (se pkt. 4.4).

Fisteldannelse

Fisteldannelse, både GI og ikke-GI, har inntruffet hos pasienter som ble behandlet med ZALTRAP. I den pivotale studien på MCRC-pasienter ble fistler (anale, enterovesikale, enterokutane, kolovaginale og intestinale) rapportert hos 9 av 611 pasienter (1,5 %) som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-

regimet og 3 av 605 pasienter (0,5 %) som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet. Fisteldannelse grad 3 inntraff hos 2 pasienter som ble behandlet med ZALTRAP (0,3 %) og hos 1 pasient som ble behandlet med placebo (0,2 %). Totalt i de tre placebokontrollerte fase III-studiene (kolorektal-, pankreas- og lungekreftpopulasjon) var insidensen av fistler (alle grader) 1,1 % for pasienter som ble behandlet med ZALTRAP og 0,2 % for pasienter som ble behandlet med placebo. Fisteldannelse grad 3-4 inntraff hos 0,2 % av pasientene som ble behandlet med ZALTRAP og 0,1 % av pasientene som ble behandlet med placebo (se pkt. 4.4).

Hypertensjon

I den pivotale studien på MCRC-pasienter ble hypertensjon (alle grader) rapportert hos 41,2 % av pasientene som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI og 10,7 % av pasientene som ble behandlet med placebo/FOLFIRI. Økt risiko for hypertensjon grad 3-4 (inkludert hypertensjon og ett tilfelle av essensiell hypertensjon) har blitt observert hos pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI- regimet. Hypertensjon grad 3 (der det ble nødvendig med justering av pågående antihypertensiv behandling eller behandling med mer enn ett legemiddel) ble rapportert hos 1,5 % av pasientene som ble behandlet med placebo/FOLFIRI -regimet og 19,1 % av pasientene som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet. Hypertensjon grad 4 (hypertensiv krise) ble rapportert hos 1 pasient (0,2 %) som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet. Av pasientene som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet og som utviklet hypertensjon grad 3-4, startet det i løpet av de to første behandlingssyklusene hos 54 % (se pkt. 4.4).

Trombotiske og emboliske hendelser Arterielle tromboemboliske hendelser

I den pivotale studien på MCRC-pasienter ble ATE (inkludert transitorisk iskemisk anfall, cerebrovaskulær skade, angina pectoris, intrakardial trombe, hjerteinfarkt, arteriell emboli og iskemisk kolitt) rapportert hos 2,6 % av pasientene som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet og 1,5 % av pasientene som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet. Hendelser av grad 3-4 inntraff hos 11 pasienter (1,8 %) som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet og 3 pasienter (0,5 %) som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet. Totalt i de tre placebokontrollerte fase III-studiene (kolorektal-, pankreas- og lungekreftpopulasjon) var insidensen av ATE (alle grader) 2,3 % for pasienter som ble behandlet med ZALTRAP og 1,7 % for pasienter som ble behandlet med placebo. ATE grad 3-4 inntraff hos 1,7 % av pasientene som ble behandlet med ZALTRAP og 1,0 % av pasientene som ble behandlet med placebo (se pkt. 4.4).

Venøse tromboemboliske hendelser

Venøse tromboemboliske hendelser (VTE) omfatter dyp venetrombose og lungeemboli. I den pivotale studien på MCRC-pasienter inntraff VTE av alle grader hos 9,3 % av pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet og 7,3 % av pasienter som ble behandlet med placebo/FOLFIRI- regimet. VTE grad 3-4 inntraff hos 7,9 % av pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI- regimet og 6,3 % av pasienter som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet. Lungeemboli inntraff hos 4,6 % av pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet og 3,5 % av pasienter som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet. Totalt i de tre placebokontrollerte fase III-studiene (kolorektal-, pankreas- og lungekreftpopulasjon) var insidensen av VTE (alle grader) 7,1 % for pasienter som ble behandlet med ZALTRAP og 7,1 % for pasienter som ble behandlet med placebo.

Proteinuri

I den pivotale studien på MCRC-pasienter inntraff proteinuri (sammenstilling fra kliniske data og laboratoriedata) hos 62,2 % av pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet sammenlignet med 40,7 % av pasienter som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet. Proteinuri grad 3-4 inntraff hos 7,9 % av pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet sammenlignet med 1,2 % av pasienter som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet. Nefrotisk syndrom inntraff hos 2 pasienter (0,5 %) som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet og ingen av pasientene som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet. En pasient som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet som hadde proteinuri og hypertensjon, fikk diagnosen trombotisk mikroangiopati (TMA). Totalt i de tre placebokontrollerte fase III-studiene (kolorektal-, pankreas- og

lungekreftpopulasjon) var insidensen av nefrotisk syndrom 0,5 % av pasienter som ble behandlet med ZALTRAP og 0,1 % av pasienter som ble behandlet med placebo (se pkt. 4.4).

Nøytropeni og nøytropene komplikasjoner

I den pivotale studien på MCRC-pasienter inntraff nøytropeni av alle grader hos 67,8 % av pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI og 56,3 % av pasienter som ble behandlet med placebo/FOLFIRI. Nøytropeni grad 3-4 inntraff hos 36,7 % av pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet sammenlignet med 29,5 % av pasienter som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet. Den vanligst inntrufne nøytropene komplikasjonen av grad 3-4 var febril nøytropeni hos 4,3 % av pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI sammenlignet med 1,7 % av pasienter som ble behandlet med placebo/FOLFIRI. Infeksjon/sepsis grad 3-4 inntraff hos 1,5 % av pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet og 1,2 % av pasienter som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet (se pkt. 4.4).

Infeksjoner

Infeksjoner opptrådte med høyere frekvens hos pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet (alle grader: 46,2 %; grad 3-4: 12,3 %) enn hos pasienter som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet (alle grader: 32,7 %; grad 3-4: 6,9 %), inkludert urinveisinfeksjon, nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, pneumoni, infeksjon rundt kateter og tanninfeksjon.

Diaré og dehydrering

I den pivotale studien på MCRC-pasienter inntraff diaré (alle grader) hos 69,2 % av pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI og 56,5 % av pasienter som ble behandlet med placebo/FOLFIRI. Dehydrering (alle grader) inntraff hos 9,0 % av pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI og 3,0 % av pasienter som ble behandlet med placebo/FOLFIRI. Diaré grad 3-4 ble rapportert hos 19,3 % av pasientene som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet sammenlignet med 7,8 % av pasientene som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet. Dehydrering grad 3-4 ble rapportert hos 4,3 % av pasientene som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet sammenlignet med 1,3 % av pasientene som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet (se pkt. 4.4).

Hypersensitivitetsreaksjoner

I den pivotale studien på MCRC-pasienter ble alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner rapportert hos 0,3 % av pasientene som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet og 0,5 % av pasientene som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet (se pkt. 4.4).

Nedsatt sårtilheling

Behandling med ZALTRAP er forbundet med potensielt nedsatt sårtilheling (sårdehiscens, anastomotisk lekkasje). I den pivotale studien på MCRC-pasienter ble nedsatt sårtilheling rapportert hos 3 pasienter (0,5 %) som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet og 5 pasienter (0,8 %) som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet. Nedsatt sårtilheling grad 3 ble rapportert hos 2 pasienter (0,3 %) som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet og ingen pasienter som ble behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet. Totalt i de tre placebokontrollerte fase III-studiene (kolorektal-, pankreas- og lungekreftpopulasjon) var insidensen av nedsatt sårtilheling (alle grader) 0,5 % av pasienter som ble behandlet med ZALTRAP og 0,4 % av pasienter som ble behandlet med placebo. Nedsatt sårtilheling grad 3-4 inntraff hos 0,2 % av pasientene som ble behandlet med ZALTRAP og ingen av pasientene som ble behandlet med placebo (se pkt. 4.4).

Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES)

PRES ble ikke rapportert i den pivotale fase III-studienMCRC-pasienter. I andre studier ble PRES rapportert hos pasienter som ble behandlet med ZALTRAP monoterapi (0,5 %) og i kombinasjon med andre kjemoterapeutika (se pkt. 4.4).

Andre bivirkninger og unormale laboratorietestresultater rapportert med ≥ 5 % forskjell (alle grader) mellom pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet og placebo/FOLFIRI-regimet

Følgende bivirkninger og unormale laboratorietestresultater ble rapportert med ≥ 5 % forskjell (alle grader) hos pasienter som ble behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet sammenlignet med placebo/FOLFIRI-regimet (etter synkende frekvens): leukopeni (alle grader 78,3 % vs. 72,4 %, grad 3- 4 15,6 % vs. 12,2 %), økt ASAT (alle grader 57,5 % vs. 50,2 %, grad 3-4 3,1 % vs. 1,7 %), stomatitt (alle grader 50,1 % vs. 32,9 %, grad 3-4 12,8 % vs. 4,6 %), utmattelse (alle grader 47,8 % vs. 39,0 %, grad 3-4 12,6 % vs. 7,8 %), trombocytopeni (alle grader 47,4 % vs. 33,8 %, grad 3-4 3,3 % vs. 1,7 %), økt ALAT (alle grader 47,3 % vs. 37,1 %, grad 3-4 2,7 % vs. 2,2 %), redusert appetitt (alle grader 31,9 % vs. 23,8 %, grad 3-4 3,4 % vs. 1,8 %), vekttap (alle grader 31,9 % vs. 14,4 %, grad 3-4 2,6 % vs. 0,8 %), dysfoni (alle grader 25,4 % vs. 3,3 %, grad 3-4 0,5 % vs. 0 %), hodepine (alle grader 22,3 % vs. 8,8 %, grad 3-4 1,6 % vs. 0,3 %), asteni (alle grader 18,3 % vs. 13,2 %, grad 3-4 5,1 % vs. 3,0 %), hånd-fot-syndrom (alle grader 11,0 % vs. 4,3 %, grad 3-4 2,8 % vs. 0,5 %), og hyperpigmentering av hud (alle grader 8,2 % vs. 2,8 %, grad 3-4 0 % vs. 0 %).

Pediatrisk populasjon

Sikkerheten hos pediatriske pasienter har ikke blitt fastslått.

Spesielle pasientgrupper

Eldre

Av 611 pasienter behandlet med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet i den pivotale studien på MCRC- pasienter var 172 (28,2 %) i aldersgruppen ≥ 65 til < 75 år, og 33 (5,4 %) var ≥ 75 år. Eldre pasienter (≥ 65 år) kan være mer utsatt for å få bivirkninger. Insidensen av diaré, svimmelhet, asteni, vekttap og dehydrering var økt med ≥ 5 % hos eldre sammenlignet med yngre pasienter. Eldre pasienter må overvåkes nøye med hensyn til utvikling av diaré og potensielt dehydrering (se pkt. 4.4).

Nedsatt nyrefunksjon

I 3 placebokontrollerte fase III-studier var bivirkningene hos pasienter med lett nedsatt nyrefunksjon ved baseline som fikk ZALTRAP (N=352) sammenlignbare med bivirkningene hos pasienter uten nedsatt nyrefunksjon (N=642). Et begrenset antall pasienter med moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon ved baseline (N=49) ble behandlet med ZALTRAP. Ikke-renale bivirkninger hos disse pasientene var generelt sammenlignbare hos pasienter med og uten nedsatt nyrefunksjon, bortsett fra at > 10 % høyere insidens av dehydrering (alle grader) ble rapportert (se pkt. 4.4).

Immunogenitet

Som for alle terapeutiske proteiner er det potensiale for immunogenitet med ZALTRAP.

Totalt i de onkologiske kliniske studiene ble lik forekomst av lavtiter anti-legemiddel-antistoff-respons (ADA-respons) (etter baseline) i ADA-analysen observert både hos pasienter behandlet med placebo og ZALTRAP (henholdsvis 3,3 % og 3,8 %). Høytiter antistoffresponser på aflibercept ble ikke påvist hos noen pasienter. Sytten (17) pasienter behandlet med ZALTRAP (1,6 %) og to (2) pasienter behandlet med placebo (0,2 %) var også positive i analysen på nøytraliserende antistoff. I den pivotale studien på MCRC-pasienter ble positiv respons i ADA-analysen observert med høyere nivåer hos pasienter behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet [18/526 (3,4 %)] enn med ZALTRAP/FOLFIRI- regimet [8/521 (1,5 %) ]. Positive resultater i nøytraliserende antistoffanalyse i den pivotale MCRC- studien var også høyere hos pasienter behandlet med placebo/FOLFIRI-regimet [2/526 (0,38 %)] enn med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet [1/521 (0,19 %)]. Det var ingen observert effekt på aflibercepts farmakokinetiske profil hos pasienter som var positive i immunogenitetsanalysene.

Gitt de liknende ADA-analyseresultatene hos pasienter behandlet med placebo og ZALTRAP, vil den faktiske forekomsten av immunogenitet med ZALTRAP basert på disse analysene trolig være overestimert.

Immunogenitetsdata er svært avhengig av sensitivitet og spesifisitet for analysen. I tillegg kan den observerte forekomsten av antistoffpositivitet i en analyse være påvirket av flere faktorer, inkludert prøvehåndtering, tidspunkt for prøvetaking, annen samtidig medisinering og underliggende sykdom. Derfor kan sammenligning av forekomsten av antistoffer mot ZALTRAP og forekomsten av antistoffer mot andre produkter være villedende.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Det finnes ingen data på sikkerheten av aflibercept gitt i doser høyere enn 7 mg/kg hver 2. uke eller 9 mg/kg hver 3. uke. De hyppigst observerte bivirkningene ved disse dosene var sammenlignbare med de som ble observert med den terapeutiske dosen.

Det finnes intet spesifikt antidot til ZALTRAP-overdose. Tilfeller av overdose bør håndteres med passende støttetiltak spesielt med hensyn til overvåkning og behandling av hypertensjon og proteinuri. Pasienten bør være under tett medisinsk overvåkning med hensyn til bivirkninger (se pkt. 4.8).

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antineoplastiske midler, andre antineoplastiske midler, ATC-kode: L01X X44

Virkningsmekanisme

Vaskulær endotelial vekstfaktor A og B (VEGF-A og VEGF-B) og placental vekstfaktor (PlGF) tilhører VEGF-familien av angiogenetiske faktorer som kan virke som potente mitogene, kjemotaktiske og vaskulære permeabilitetsfaktorer for endotelceller. VEGF-A virker via to tyrosinkinasereseptorer, VEGFR-1 og VEGFR-2, på overflaten av endotelceller. PlGF og VEGF-B binder seg bare til VEGFR-1 som også finnes på overflaten av leukocytter. Overaktivering av disse reseptorene av VEGF-A kan føre til patologisk neovaskularisering og for høy vaskulær permeabilitet. PlGF knyttes også til patologisk neovaskularisering og rekruttering av betennelsesceller inn i svulster.

Aflibercept, også kjent som VEGF TRAP i vitenskapelig litteratur, er et rekombinant fusjonprotein som består av de VEGF-bindende delene av det ekstracellulære domenet på human VEGF-reseptor 1 og 2 satt sammen med Fc-delen av det humane IgG1. Aflibercept produseres ved rekombinant DNA- teknologi i det mammalske ekspresjonssystemet kinesisk hamsterovarieceller (CHO) K-1. Aflibercept er et dimerisk glykoprotein med proteinmolekylvekt 97 kilodalton (kDa) og i tillegg glykosylering som utgjør 15 % av den totale molekylvekten, som gir en total molekylvekt på 115 kDa.

Aflibercept virker som en oppløselig lokkereseptor som binder VEGF-A med større affinitet enn de opprinnelige reseptorene, og i tillegg de relaterte ligandene PlGF og VEGF-B. Ved å virke som en ligandfelle forhindrer aflibercept at de endogene ligandene binder seg til sine reseptorer, og blokkerer derved reseptormediert signalisering.

Aflibercept blokkerer aktiveringen av VEGF-reseptorer og proliferering av endotelceller, og hindrer dermed vekst av nye blodårer som forsyner svulster med oksygen og næring.

Aflibercept binder seg til human VEGF-A (dissosiasjonskonstant ved likevekt KD på 0,5 pM for

VEGF-A165 og 0,36 pM for VEGF-A121), til human PlGF (KD på 39 pM for PlGF-2), og til human VEGF-B (KD på 1.92 pM) og danner et stabilt, inert kompleks uten påviselig biologisk aktivitet.

Farmakodynamiske effekter

Administrering av aflibercept til mus som var bærere av xenotransplanterte eller allotransplanterte svulster hemmet veksten av ulike krefttyper.

Klinisk effekt og sikkerhet

Klinisk effekt og sikkerhet av aflibercept ble evaluert i en randomisert, dobbelblind, placebokontrollert studie hos pasienter med metastatisk kolorektalkreft som tidligere var behandlet med et oksaliplatinbasert regime med eller uten bevacizumab. Totalt 1226 pasienter ble randomisert (1:1) til å få enten ZALTRAP (n = 612; 4 mg/kg som 1 times intravenøs infusjon på dag 1) eller placebo (n = 614) i kombinasjon med 5-fluorouracil pluss irinotekan [FOLFIRI: irinotekan 180 mg/m2 intravenøs infusjon i løpet av 90 minutter og folinsyre (dl racemisk) 400 mg/m² intravenøs infusjon i løpet av 2 timer samtidig på dag 1 gjennom en Y-slange, etterfulgt av 5-FU 400 mg/m² intravenøs bolus, fulgt av 5-FU 2400 mg/m² kontinuerlig intravenøs infusjon i løpet av 46 timer]. Behandlingskurene i begge armene ble gjentatt hver 2. uke. Pasientene ble behandlet inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Det primære effektendepunktet var total overlevelse. Valg av behandling ble stratifisert i henhold til ECOG funksjonsstatus (0 versus 1 versus 2) og i henhold til tidligere behandling med bevacizumab (ja eller nei).

Det var god demografisk balanse mellom behandlingsarmene (alder, etnisitet, ECOG funksjonsstatus og tidligere behandling med bevacizumab). For de 1226 pasientene som var randomisert i studien var median alder 61 år, 58,6 % var menn, 97,8 % hadde baseline ECOG funksjonsstatus (FS) 0 eller 1, og 2,2 % hadde baseline ECOG funksjonsstatus 2. 89,4 % og 90,2 % av de 1226 randomiserte pasientene som ble behandlet med henholdsvis placebo/FOLOFIRI-regimet og ZALTRAP/FOLFIRI-regimet hadde tidligere fått oksaliplatinbasert kjemoterapi i en metastatisk/fremskreden setting. Ca. 10 % av pasientene (10,4 % og 9,8 % av pasientene som ble behandlet med henholdsvis placebo/FOLFIRI- og ZALTRAP/FOLFIRI-regimet) hadde tidligere fått oksaliplatinbasert adjuvant kjemoterapi og progredierte ved eller innen 6 måneder etter fullført adjuvant behandling. Oksaliplatinbaserte regimer ble gitt i kombinasjon med bevacizumab hos 373 pasienter (30,4 %).

Totale effektresultater for ZALTRAP/FOLFIRI-regimet versus placebo/FOLFIRI-regimet er oppsummert i figur 1 og tabell 2.

Figur 1 – Total overlevelse (måneder) – Kaplan-Meier-kurver for behandlingsgrupper – ITT- populasjon

Tabell 2 – Hovedeffektendepunktera ITT-populasjon

 

Placebo/FOLFIRI

ZALTRAP/FOLFIRI

 

(N=614)

(N=612)

Total overlevelse (OS)

 

 

Antall dødsfall, n (%)

460 (74,9 %)

403 (65,8 %)

Median totaloverlevelse (95 % KI) (måneder)

12,06 (11,07 til 13,08)

13,50 (12,52 til 14,95)

Stratifisert hazard ratio (95 % KI)

0,817 (0,714 til 0,935)

Stratifisert log-rank test p-verdi

0,0032

Progresjonsfri overlevelse (PFS)b

 

 

Antall hendelser, n (%)

454 (73,9 %)

393 (64,2 %)

Median PFS (95 % KI) (måneder)

4,67 (4,21 til 5,36)

6,90 (6,51 til 7,20)

Stratifisert hazard ratio (95 % KI)

0,758 (0,661 til 0,869)

Stratifisert log-rank test p-verdi

0,00007

Total responsrate (CR+PR) (95 % KI) (%)c

11,1 (8,5 til 13,8)

19,8 (16,4 til 23,2)

Stratifisert Cochran-Mantel-Haenszel test

 

 

p-verdi

0,0001

a Stratifisert ved ECOG funksjonsstatus (0 versus 1 versus 2) og tidligere bevacizumab (ja versus nei). b PFS (basert på tumorvurdering ved IRC): Signifikansterskelverdi er satt til 0,0001

c Total objektiv responsrate ved IRC

Analyser på total overlevelse (OS) og progresjonsfri overlevelse (PFS) ved stratifiseringsfaktorer ble utført. En numerisk lavere behandlingseffekt på OS med ZALTRAP/FOLFIRI-regimet ble rapportert for pasienter som tidligere var behandlet med bevacizumab sammenlignet med pasienter som ikke tidligere var behandlet med bevacizumab, uten tegn til heterogenitet i behandlingseffekt (ikke- signifikant interaksjonstest). Resultater ved tidligere eksponering for bevacizumab er oppsummert i tabell 3.

Tabell 3 – OS og PFS ved tidligere bevacizumabeksponeringa ITT-populasjon

 

Placebo/FOLFIRI

ZALTRAP/FOLFIRI

 

(N=614)

(N=612)

Total overlevelse

 

 

Pasienter med tidligere bevacizumab (n (%))

187 (30,5 %)

186 (30,4 %)

Median OS (95 % KI) (måneder)

11,7 (9,96 to 13,77)

12,5 (10,78 to 15,47)

Hazard ratio (95 % KI)

0,862 (0,676 to 1,100)

Pasienter uten tidligere bevacizumab (n (%))

427 (69,5 %)

426 (69,6 %)

Median OS (95 % KI) (måneder)

12,4 (11,17 to 13,54)

13,9 (12,72 to 15,64)

Hazard ratio (95 % KI)

0,788 (0,671 to 0,925)

Progresjonsfri overlevelse

 

 

Pasienter med tidligere bevacizumab (n (%))

187 (30,5 %)

186 (30,4 %)

Median PFS (95 % KI) (måneder)

3,9 (3,02 to 4,30)

6,7 (5,75 to 8,21)

Hazard ratio (95 % KI)

0,661 (0,512 to 0,852)

Pasienter uten tidligere bevacizumab (n (%))

427 (69,5 %)

426 (69,6 %)

Median PFS (95 % KI) (måneder)

5,4 (4,53 to 5,68)

6,9 (6,37 to 7,20)

Hazard ratio (95 % KI)

0,797 (0,679 to 0,936)

a Bestemt ved IVRS

 

 

Analyse med hensyn til OS og PFS ved ECOG FS ble også utført. Hazard ratio (KI: 95 %) for total overlevelse var 0,77 (0,64 til 0,93) for ECOG funksjonsstatus 0 og 0,87 (0,71 til 1,06) for ECOG funksjonsstatus 1.

Hazard ratio (95 % KI) for progresjonsfri overlevelse var 0,76 (0,761 til 0,91) for ECOG funksjonsstatus 0 og 0,75 (0,61 til 0,92) for ECOG funksjonsstatus 1.

Post-hoc-analyser som ekskluderer pasienter som progredierte i løpet av eller innen 6 måneder etter adjuvant behandling for pasienter med eller uten tidligere bevacizumab-behandling er oppsummert i tabell 4.

Tabell 4 – Post-hoc-analyser hvor adjuvante pasienter er ekskluderta

 

Placebo/FOLFIRI

ZALTRAP/FOLFIRI

 

(N=550)

(N=552)

Pasienter med tidligere bevacizumab ekskludert kun

179 (32,5 %)

177 (32,1 %)

adjuvant (n (%))

 

 

Median total overlevelse (95 % KI) (måneder)

11,7 (9,66 to 13,27)

13,8 (11,01 til 15,87)

Hazard ratio (95 % KI)

0,812 (0,634 til 1,042)

Median PFS (95 % CI) (måneder)

3,9 (3,02 til 4,30)

6,7 (5,72 til 8,21)

Hazard ratio (95 % KI)

0,645 (0,498 til 0,835)

Pasienter uten tidligere bevacizumab ekskludert kun

371 (67,5 %)

375 (67,9 %)

adjuvant (n (%))

 

 

Median total overlevelse (95 % KI) (måneder)

12,4 (11,17 til 13,54)

13,7 (12,71 til 16,03)

Hazard ratio (95 % KI)

0,766 (0,645 til 0,908)

Median PFS (95 % KI) (måneder)

5,3 (4,50 til 5,55)

6,9 (6,24 til 7,20)

Hazard ratio (95 % KI)

0,777 (0,655 til 0,921)

a Bestemt ved IVRS

bTotal overlevelse i ITT-populasjonen, unntatt pasienter som progredierte i løpet av eller innen 6 måneder etter adjuvant terapi, viste en HR (95 % KI) på 0,78 (0,68 til 0,90) [median OS (95 % K) med Placebo/FOLFIRI i 11,9 måneder (10,88 til 13,01) og med ZALTRAP/FOLFIRI i 13,8 måneder (12,68 til 15,44)].

Andre subgruppeanalyser for total overlevelse og progresjonsfri overlevelse i henhold til alder (< 65; ≥ 65), kjønn, metastaser kun i lever, tidligere hypertensjon og antall involverte organer viste behandlingseffekt i favør av ZALTRAP/FOLFIRI-regimet over placebo/FOLFIRI-regimet.

Subgruppeanalyse for total overlevelse viste nytte konsistent med totalpopulasjonen for pasienter < 65 år og ≥ 65 år som fikk ZALTRAP/FOLFIRI-regimet.

I VELOUR studien ble eksplorative biomarkøranalyser gjennomført, som inkluderte analyser av RAS mutasjonsstatus hos 482 av 1226 pasienter (n = 240 aflibercept, 242 placebo). Hos pasienter med villtype RAS svulster var HR (95 % KI) for total overlevelse 0,7 (0,5-1,0) med en median total overlevelse på 16,0 måneder for pasienter behandlet med aflibercept, og 11,7 måneder for pasienter behandlet med placebo. Tilsvarende data for pasienter med mutert type RAS svulster viste en HR for total overlevelse på 0,9 (0,7-1,2) med median 12,6 og 11,2 måneder for henholdsvis aflibercept og placebo. Disse dataene er eksplorative og den statistiske interaksjonstesten var ikke-signifikant (mangel på bevis for heterogenitet i behandlingseffekt mellom villtype RAS og muterte RAS undergrupper).

Pediatrisk populasjon

Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har gitt unntak fra forpliktelsen til å presentere resultater fra studier med ZALTRAP i alle undergrupper av den pediatriske populasjonen ved adenokarsinom i kolon og rektum (se pkt. 4.2 for informasjon vedrørende pediatrisk bruk).

5.2Farmakokinetiske egenskaper

De farmakokinetiske egenskapene presentert under har hovedsakelig blitt utledet fra en populasjonsfarmakokinetisk analyse med data fra 1507 pasienter med ulike typer avansert malignitet.

Absorpsjon

I prekliniske tumormodeller samsvarer biologisk aktive doser av aflibercept med doser som er nødvendige for å gi konsentrasjoner av fritt aflibercept i sirkulasjonen som er høyere enn VEGF- bundet aflibercept. Konsentrasjonen av sirkulerende VEGF-bundet aflibercept øker med afliberceptdosen inntil det meste av tilgjengelig VEGF er bundet. Ytterligere doseøkning av aflibercept føret til doserelatert økning av konsentrasjonen av sirkulerende fritt aflibercept, men bare små økninger i konsentrasjonen av VEGF-bundet aflibercept.

Til pasienter gis ZALTRAP i dosen 4 mg/kg intravenøst hver andre uke, hvilket gir overskudd av sirkulerende fritt aflibercept sammenlignet med VEGF-bundet aflibercept.

Ved det anbefalte doseringsregimet på 4 mg/kg hver andre uke var konsentrasjonen av fritt aflibercept nær steady-state-nivå ved andre behandlingssyklus, med så godt som ingen akkumulering (akkumuleringsrate på 1,2 ved steady-state sammenlignet med første administrering).

Distribusjon

Distribusjonsvolumet til fritt aflibercept ved steady-state er ca. 8 liter.

Biotransformasjon

Ingen metabolismestudier er utført siden aflibercept er et protein. Aflibercept antas å nedbrytes til små peptider og aminosyrer.

Eliminasjon

Fritt aflibercept fjernes hovedsakelig ved binding til endogent VEGF som danner et stabilt, inaktivt kompleks. Som for andre store proteiner antas både fritt og bundet aflibercept å fjernes langsommere og ved andre biologiske mekanismer, slik som proteolytisk katabolisme.

Ved doser høyere enn 2 mg/kg var aflibercept-clearance ca. 1,0 l/dag med terminal halveringstid på 6 dager.

Proteiner med høy molekylvekt fjernes ikke via nyrene, og renal eliminering av aflibercept forventes derfor å være minimal.

Linearitet/ikke-linearitet

I overensstemmelse med målmediert legemiddelfordeling utviser fritt aflibercept en hurtigere (ikke- lineær) utskillelse ved doser under 2 mg/kg, sannsynligvis pga. høyaffinitetsbinding av aflibercept til endogent VEGF. Lineær utskillelse ses i doseringsområdet 2 til 9 mg/kg, sannsynligvis pga. ikke- mettbare biologiske eliminasjonsmekanismer slik som proteinkatabolisme.

Andre spesielle populasjoner

Eldre

Alder hadde ingen påvirkning på farmakokinetikken til fritt aflibercept.

Etnisitet

Det ble ikke identifisert noen effekter av etnisitet i populasjonsanalysen.

Kjønn

Kjønn var den viktigste kovariasjonsfaktoren for å forklare interindividuell variasjon i clearance av fritt aflibercept og distribusjonsvolum med 15,5 % høyere clearance og 20,6 % høyere distribusjonsvolum hos menn enn hos kvinner. Pga. dosering basert på vekt innvirker ikke disse forskjellene på eksponering, og ingen dosejustering basert på kjønn er nødvendig.

Vekt

Vekt hadde effekt på clearance av fritt aflibercept og distribusjonsvolum som resulterte i 29 % økt aflibercepteksponering hos pasienter som veide ≥ 100 kg.

Nedsatt leverfunksjon

Ingen formelle studier med ZALTRAP hos pasienter med nedsatt leverfunksjon er gjennomført. I en populasjonsfarmakokinetisk analyse med data fra 1507 pasienter med ulike typer avanserte maligiteter som fikk ZALTRAP med eller uten kjemoterapi, ble 63 pasienter med lett nedsatt leverfunksjon (total bilirubin > 1,0 x -1,5 x ULN og hvilken som helst ASAT) og 5 pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon (total bilirubin > 1,5 x -3 x ULN og hvilken som helst ASAT) behandlet med ZALTRAP. Hos disse pasientene med lett eller moderat nedsatt leverfunksjon var det ingen effekt på afliberceptclearance. Ingen data er tilgjengelig for pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (total bilirubin > 3 x ULN og hvilken som helst ASAT).

Nedsatt nyrefunksjon

Ingen formelle studier med ZALTRAP hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon er gjennomført. En populasjonsfarmakokinetisk analyse ble gjennomført med data fra 1507 pasienter med ulike typer avanserte maligiteter som fikk ZALTRAP med eller uten kjemoterapi. Denne populasjonen inkluderte: 549 pasienter med lett nedsatt nyrefunksjon (Clcr mellom 50 og 80 ml/min), 96 pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (Clcr mellom 30 og 50 ml/min) og 5 pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Clcr < 30 ml/min). Denne populasjonsfarmakokinetiske analysen avslørte ingen klinisk relevante forskjeller i clearance eller systemisk eksponering (AUC) av fritt aflibercept hos pasienter med moderat og lett nedsatt nyrefunksjon ved dosen 4 mg/kg ZALTRAP sammenlignet med den totale populasjonen som ble studert. Ingen konklusjon kan trekkes for pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. de svært begrensede dataene som er tilgjengelige. Hos de få pasientene med alvorlig nedsatt nyrefunksjon var legemiddeleksponeringen omtrent som hos pasienter med normal nyrefunksjon.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Toksikologi og farmakologi hos dyr

Intravenøs administrering av aflibercept ukentlig eller hver andre uke til cynomolgusaper i opptil 6 måneder resulterte i endringer i bein (effekter på vekstplate og det aksiale og appendikulære skjelettet), nesehulen, nyre, ovarier og binyrer. De fleste afliberceptrelaterte funnene ble observert for de laveste testede dosene, som er nær plasmaeksponering hos pasienter ved terapeutisk dose. De fleste afliberceptinduserte effektene var reversible etter en legemiddelfri periode på 5 måneder, unntatt funnene i skjelett og nesehule. De fleste funnene ble vurdert som relatert til aflibercepts farmakologiske aktivitet.

Administrering av aflibercept førte til nedsatt sårtilheling hos kanin. I eksisjonelle og insisjonelle hudsårmodeller av full tykkelse reduserte administrering av aflibercept fibrøs respons, neovaskularisering, epidermal hyperplasi/re-epitelisering og strekkstyrke. Aflibercept økte blodtrykket hos normotensive gnagere.

Karsinogenese og mutagenese

Ingen studier har blitt gjennomført på karsinogenese og mutagenese av aflibercept.

Nedsatt fertilitet

Ingen spesifikke studier har blitt gjennomført med aflibercept hos dyr for å vurdere effekten på fertilitet. Imidlertid tyder resultater fra en toksikologistudie med gjentatt dosering på at aflibercept har potensiale til å nedsette reproduktiv funksjon og fertilitet. Hos seksuelt modne hunncynomolgusaper ble hemming av ovariefunksjon og folikkelutvikling påvist. Disse dyrene mistet også den normale menstruasjonssyklusen. Hos seksuelt modne hanncynomolgusaper ble nedsatt spermmotilitet og økt insidens av morfologiske abnormaliteter hos spermatozoer observert. Det var ingen forskjell i eksponering hos pasienter i forhold til disse effektene. De var fullstendig reverserbare i løpet av 8-18 uker etter siste injeksjon.

Reproduksjons- og utviklingstoksisitet

Aflibercept er vist å være embryotoksisk og teratogent ved intravenøs administrering hos gravide kaniner hver 3 dag under organogeneseperioden (drektighetsperiodens dag 6 til 18) ved doser ca. 1 til 15 ganger den humane dosen på 4 mg/kg hver andre uke. Observerte påvirkninger inkluderte redusert maternal kroppsvekt, økt antall føtale resorpsjoner og økt insidens av misdannelser eksternt, i indre organer og skjelett.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Sukrose

Natriumklorid

Natriumsitratdihydrat

Sitronsyremonohydrat

Polysorbat 20

Natriumfosfat dibasisk heptahydrat

Natriumfosfat monobasisk monohydrat

Natriumhydroksid og/eller saltsyre (til pH-justering)

Vann til injeksjonsvæsker

6.2Uforlikeligheter

Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, må dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler eller oppløsningsvæsker enn de som er angitt under pkt. 6.6.

6.3Holdbarhet

Uåpnet hetteglass 3 år

Etter fortynning i infusjonsposen

Kjemisk og fysisk stabilitet i 24 timer ved 2 °C til 8 °C og 8 timer ved 25 °C er vist.

Av mikrobiologiske hensyn bør infusjonsoppløsningen brukes umiddelbart. Hvis den ikke brukes umiddelbart er oppbevaringstid og –forhold før bruk brukerens ansvar og bør normalt ikke overstige 24 timer ved 2 °C til 8 °C unntatt hvis fortynningen har skjedd under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2 C – 8 C).

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

Oppbevaringsbetingelser etter fortynning av legemidlet, se pkt. 6.3.

6.5Emballasje (type og innhold)

4 ml konsentrat i et 5 ml klart borsilikat-hetteglass (type I) forseglet med en flenset propp med flip-off-kapsel og innlagt belagt forseglingsskive. Pakningsstørrelse 1 eller 3 hetteglass.

8 ml konsentrat i et 10 ml klart borsilikat-hetteglass (type I) forseglet med en flenset propp med flip-off-kapsel og innlagt belagt forseglingsskive. Pakningsstørrelse 1 hetteglass.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

ZALTRAP er et sterilt, ikke-konservert og ikke-pyrogent konsentrat. Tillagingen av infusjonsløsningen bør derfor gjøres av helsepersonell som bruker sikre håndteringsprosedyrer og aseptisk arbeidsteknikk.

Forsiktighet må utvises ved håndtering av ZALTRAP, med bruk av lukkede tilberedningskammer, personlig verneutstyr (f. eks. hansker) og tilberedningsprosedyrer.

Tilberedning av infusjonsløsningen

Inspiser ZALTRAP-hetteglasset visuelt før det tas i bruk. Konsentratløsningen må være klar og uten partikler.

Trekk ut det nødvendige volumet av ZALTRAP-konsentrat fra hetteglasset, basert på dosen til pasienten. Det kan være nødvendig å bruke mer enn ett hetteglass under tilberedningen av infusjonsløsningen.

Fortynn konsentratet med 9 mg/ml natriumklorid (0,9 %) eller 5 % glukoseoppløsning til infusjon til det ønskede administreringsvolumet. Konsentrasjonen til den endelige ZALTRAP oppløsning til intravenøs infusjon bør ligge i området 0,6 mg/ml til 8 mg/ml aflibercept.

Infusjonsposer av PVC som inneholder DEHP eller infusjonsposer av polyolefin bør brukes.

Den fortynnede oppløsningen skal inspiseres visuelt med hensyn til partikler og misfarging før administrering. Hvis misfarging eller partikler observeres skal oppløsningen kastes.

ZALTRAP kommer i hetteglass til engangsbruk. Oppbevar ikke hetteglasset etter første gjennomhulling. Ubrukt konsentrat skal kastes.

Administrering av infusjonsløsningen

Fortynnet ZALTRAP-oppløsning skal administreres gjennom infusjonssett med 0,2 mikron polyetersulfonfilter.

Infusjonssettet bør være laget av ett av følgende materialer:

polyvinylklorid (PVC) med bis(2-etylheksyl)-ftalat (DEHP)

DEHP-fritt PVC med trioktyl-trimellitat (TOTM)

polypropylen

PVC foret med polyetylen

polyuretan

Filter laget av polyvinylidenfluorid (PVDF) eller nylon må ikke brukes.

Avfallshåndtering

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

sanofi-aventis groupe 54, rue La Boétie 75008 Paris Frankrike

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/12/814/001

EU/1/12/814/002

EU/1/12/814/003

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 1. februar 2013.

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter