Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Zalviso (sufentanil) – Preparatomtale - N01AH03

Updated on site: 11-Oct-2017

Medikamentets navnZalviso
ATC-kodeN01AH03
Stoffsufentanil
ProdusentGrunenthal GmbH

1.LEGEMIDLETS NAVN

Zalviso sublingvaltabletter 15 mikrogram

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver sublingvaltablett inneholder 15 mikrogram sufentanil (som sitrat).

Hjelpestoff(er) med kjent effekt

Hver sublingvaltablett inneholder 0,074 mg paraoransje FCF-aluminiumslakk (E110).

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Sublingvaltablett.

Zalviso sublingvaltabletter med diameter 3 mm er oransje, flate tabletter med avrundede kanter.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Zalviso er indisert for behandling av akutt moderat til alvorlig postoperativ smerte hos voksne pasienter.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Zalviso skal kun administreres i sykehusregi. Zalviso skal kun forskrives av leger med erfaring innen opioidbehandling, spesielt opioide bivirkninger som respirasjonsdepresjon (se avsnitt 4.4).

Dosering

Zalviso sublingvaltabletter skal egenadministreres av pasienten for behandling av smerte ved bruk av Zalviso administreringsenhet. Zalviso administreringsenhet er designet for å levere én sublingvaltablett med 15 mikrogram sufentanil, pasientkontrollert etter behov, med minst 20 minutter (blokkeringsintervall) mellom dosene, i en periode på opptil 72 timer. Dette er den maksimale behandlingstiden som er anbefalt. Se avsnittet «Administrasjonsmåte».

Eldre

Det ble ikke gjennomført spesielle populasjonsstudier med bruk av sublingvale sufentaniltabletter hos eldre pasienter. Omtrent 30 % av påmeldte pasienter i kliniske studier var 65 til 75 år gamle. Sikkerhet og effekt hos eldre pasienter var omtrent som hos yngre voksne (se pkt. 5.2).

Nedsatt lever- eller nyrefunksjon

Det ble ikke gjennomført spesielle populasjonsstudier med bruk av sublingvale sufentaniltabletter hos pasienter med nedsatt lever- og nyrefunksjon. Det foreligger begrensede tilgjengelige data for bruk av sufentanil hos denne type pasienter. Zalviso bør administreres med forsiktighet hos pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (se avsnitt 4.4).

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av Zalviso hos barn under 18 år er ikke fastslått. Det er ingen tilgjengelige data.

Administrasjonsmåte

Kun til sublingval bruk.

Zalviso sublingvaltabletter skal egenadministreres med Zalviso administreringsenhet, som kun skal aktiveres av pasienten som respons på smerte (se pkt. 6.6).

Sublingvaltabletten skal løses opp under tungen og må ikke knuses, tygges eller svelges. Pasientene må ikke spise eller drikke og snakke så lite som mulig i 10 minutter etter hver dose med Zalviso. Maksimal mengde sublingval sufentanil som kan gis med Zalviso administreringsenhet i løpet av 1 time er 45 mikrogram (3 doser).

Dersom pasienten tar maksimal dose gjentatte ganger, vil en sylinderampulle vare i 13 timer og 20 minutter. Det er mulig å bruke ekstra Zalviso sylinderampuller hvis nødvendig.

For instruksjoner om oppsett og håndtering av Zalviso administreringsenhet før administrering, se pkt. 6.6.

4.3

Kontraindikasjoner

-

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

-

Betydelig respirasjonsdepresjon.

4.4

Advarsler og forsiktighetsregler

Respirasjonsdepresjon

Sufentanil kan forårsake respirasjonsdepresjon av doserelatert alvorlighetsgrad. De respiratoriske effektene av sufentanil skal vurderes under klinisk overvåkning, f.eks. respirasjonsrate, sederingsnivå og oksygenmetning. Pasienter med nedsatt respirasjonsfunksjon eller redusert respiratorisk reserve har høyere risiko. Respirasjonsdepresjon som skyldes sufentanil kan reverseres av opioide antagonister. Det kan bli nødvendig med gjentatt administrering av antagonister, siden respirasjonsdepresjonen kan vare lenger enn effekten av antagonisten (se pkt. 4.9).

Intrakranielt trykk

Sufentanil må brukes med forsiktighet hos pasienter som kan være spesielt mottakelige for cerebrale effekter av CO2-retensjon, som pasienter med forhøyet intrakranielt trykk eller nedsatt bevissthet. Sufentanil kan maskere det kliniske forløpet hos pasienter med hodeskade. Sufentanil må brukes med forsiktighet hos pasienter med hjernesvulst.

Kardiovaskulære effekter

Sufentanil kan forårsake bradykardi. Det skal derfor brukes med forsiktighet hos pasienter med tidligere og pre-eksisterende bradyarytmier.

Sufentanil kan forårsake lavt blodtrykk, spesielt hos hypovolemiske pasienter. Det må tas hensiktsmessige forhåndsregler for å opprettholde stabilt arterietrykk.

Nedsatt lever- eller nyrefunksjon

Sufentanil metaboliseres hovedsakelig i leveren og skilles ut i urin og faeces. Virkningsvarigheten kan være lengre hos pasienter med alvorlig nedsatt lever- og nyrefunksjon. Det finnes kun begrenset med data om bruk av Zalviso hos slike pasienter. Pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør overvåkes nøye for symptomer på overdosering av sufentanil (se pkt. 4.9).

Misbrukspotensiale og toleranse

Sufentanil har potensiale for misbruk. Det må tas hensyn til dette ved forskrivning eller administrering av sufentanil i tilfeller hvor det er mistanke om økt risiko for misbruk eller illegal bruk.

Pasienter som får kronisk opioidbehandling, eller opioidavhengige pasienter, kan ha behov for høyere analgetiske doser enn det Zalviso administreringsenhet kan levere.

Gastrointestinale effekter

Sufentanil kan, som µ-opioidreseptoragonist, forsinke gastrointestinal motilitet. Zalviso må derfor brukes med forsiktighet hos pasienter med risiko for ileus.

Sufentanil kan, som µ-opioidreseptoragonist, forårsake spasmer i Oddis sfinkter. Zalviso skal derfor brukes med forsiktighet hos pasienter med galleveissykdom, inkludert akutt pankreatitt.

Annet

Før bruk skal helsepersonell påse at pasientene har fått tilstrekkelige instruksjoner om hvordan Zalviso administreringsenhet skal brukes, for å kunne egenadministrere tabletter etter behov ved behandling av smerter postoperativt. Kun pasienter som er i stand til å forstå og følge bruksinstruksjonene for administreringsenheten skal bruke Zalviso. Helsepersonell må ta hensyn til pasientens evne (f.eks. visuell eller kognitiv) til å bruke enheten riktig.

Hjelpestoffer

Zalviso sublingvaltabletter inneholder azofargestoffet paraoransje FCF-aluminiumslakk (E110), som kan fremkalle allergiske reaksjoner.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Interaksjon med cytokrom P450-3A4-enzym

Sufentanil metaboliseres hovedsakelig av det humane cytokrom P450-3A4-enzymet. Ketokonazol, en potent CYP3A4-hemmer, kan øke den systemiske eksponeringen for sublingval sufentanil betydelig (økning av maksimalt plasmanivå (Cmax) på 19 %, økning i total eksponering for virkestoffet (AUC) på 77 %) og forlenger tiden til maksimal konsentrasjon med 41 %. Lignende effekter med andre potente CYP3A4-hemmere (f.eks. itrakonazol, ritonavir) kan ikke utelukkes. Enhver endring i effekt/tolerabilitet knyttet til den økte eksponeringen vil i praksis bli kompensert ved en endring i doseringsintervall (se pkt. 4.2).

CNS-dempende midler

Samtidig bruk av CNS-dempende midler, inkludert barbiturater, benzodiazepiner, nevroleptika eller andre opioider, halogengasser eller ikke-selektive CNS-dempende midler (f.eks. alkohol), kan føre til respirasjonsdepresjon.

Monoaminoksidase (MAO)-hemmere

Seponering av MAO-hemmere anbefales vanligvis 2 uker før behandling med Zalviso, siden det er rapportert om alvorlig og uforutsigbar potensering av MAO-hemmere med opioidanalgetika.

Annet

Interaksjon med andre produkter som administreres sublingvalt eller produkter som er beregnet til å fortynnes/ha en effekt i munnhulen ble ikke undersøkt, og samtidig administrering bør unngås.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det finnes ikke tilstrekkelig med data om bruk av sufentanil under graviditet hos mennesker for å kunne evaluere potensielle skadelige effekter. Det finnes for øyeblikket ingen indikasjoner på at bruk av sufentanil under graviditet øker risikoen for medfødte misdannelser.

Sufentanil går over i placenta.

Reproduksjonstoksisitet har blitt vist i dyreforsøk (se pkt. 5.3).

Zalviso er ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon.

Amming

Sufentanil går over i morsmelk når det gis intravenøst. Utvis derfor forsiktighet ved administrering av Zalviso til ammende kvinner. Amming anbefales ikke ved administrering av sufentanil på grunn av risikoen for opioide effekter eller toksisitet hos nyfødte/spedbarn som ammes (se pkt. 4.9).

Fertilitet

Det finnes ingen data på effekten av sufentanil på fertilitet hos kvinner eller menn.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Sufentanil har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasientene skal rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner dersom de opplever somnolens, svimmelhet eller synsforstyrrelse under eller etter behandling med Zalviso. Pasientene bør kun kjøre eller bruke maskiner hvis det har gått tilstrekkelig med tid etter den siste behandlingen med Zalviso.

4.8Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

Den alvorligste bivirkningen av sufentanil er respirasjonsdepresjon, som potensielt kan lede til apné og åndedrettsstans (se pkt. 4.4).

Basert på samlede sikkerhetsdata fra disse kliniske studiene, var kvalme og oppkast de vanligste bivirkningene (frekvens ≥ 1/10).

Tabulert liste over bivirkninger

Bivirkninger i kliniske studier eller etter markedsføring av andre legemidler som inneholder sufentanil er oppført nedenfor. Frekvensene er definert som:

Svært vanlige

≥ 1/10

Vanlige

≥ 1/100 og < 1/10

Mindre vanlige

≥ 1/1000 og < 1/100

Sjeldne

≥ 1/10 000 og < 1/1000

Svært sjeldne

< 1/10 000

Ikke kjent

(Kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data)

MedDRA

Svært

Vanlige

Mindre vanlige

Ikke kjent

organklassesystem

vanlige

 

 

 

Forstyrrelser i

 

 

Overfølsomhet*

Anafylaktisk sjokk

immunsystemet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Psykiatriske lidelser

 

Forvirret tilstand

Apati*

 

 

 

 

Nervøsitet*

 

Nevrologiske sykdommer

 

Svimmelhet

Somnolens

Spasmer

 

 

Hodepine

Parestesi

Koma

 

 

Sedering

Ataksi*

 

 

 

 

Dystoni*

 

 

 

 

Hyperrefleksi*

 

Øyesykdommer

 

 

Synsforstyrrelser

Miose

Hjertesykdommer

 

Økt hjerterytme

Redusert

 

 

 

 

hjerterytme

 

 

 

 

 

 

Karsykdommer

 

Forhøyet blodtrykk

 

 

 

 

Redusert blodtrykk

 

 

Sykdommer i

 

Respirasjonsdepresjon

Apné

Åndedrettsstans

respirasjonsorganer,

 

 

 

 

thorax og mediastinum

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gastrointestinale

Kvalme

Forstoppelse

Tørr munn

 

sykdommer

Oppkast

Dyspepsi

 

 

Hud- og

 

Kløe

Hyperhidrose

Erytem

underhudssykdommer

 

 

Utslett

 

 

 

 

Tørr hud*

 

Sykdommer i muskler,

 

Ufrivillige

 

 

bindevev og skjelett

 

muskelspasmer

 

 

 

 

Muskelrykninger*

 

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i nyre og

 

Urinretensjon

 

 

urinveier

 

 

 

 

Generelle lidelser og

Pyreksi

 

Frysninger

Abstinenssyndrom

reaksjoner på

 

 

Asteni

 

administrasjonsstedet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

* se «Beskrivelse av utvalgte bivirkninger»

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Etter langvarig bruk av andre substanser med µ-opioidreseptoraktivitet, ble det observert abstinenssymptomer etter brå avslutning av behandlingen.

Noen bivirkninger ble ikke observert i kliniske studier med Zalviso. Frekvensene av disse ble basert på data fra intravenøs administrering av sufentanil: vanlige - muskelrykninger; mindre vanlige - overfølsomhet, apati, nervøsitet, ataksi, dystoni, hyperrefleksi, lavere hjertefrekvens og tørr hud.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Tegn og symptomer

Overdosering av sufentanil manifesteres ved en forsterkning av de farmakologiske effektene. Avhengig av individuell følsomhet, bestemmes det kliniske bildet av graden av respirasjonsdepresjon. Dette kan være alt fra hypoventilasjon til åndedrettsstans. Andre symptomer som kan oppstå er bevisstløshet, koma, kardiovaskulært sjokk og muskelstivhet.

Behandling

Behandling av overdosering bør fokusere på behandling av symptomer på µ-opioidreseptoragonisme, inkludert administrering av oksygen. Primær oppmerksomhet skal vies luftveisobstruksjon og nødvendigheten av assistert eller kontrollert ventilasjon.

Ved respirasjonsdepresjon bør en opiatantagonist (f.eks. naloxon) administreres. Dette utelukker ikke mer direkte mottiltak. Det må tas hensyn til den korte virkningsvarigheten til opiat-antagonisten i forhold til sufentanil. Opioid-antagonisten kan eventuelt administreres gjentatte ganger eller ved infusjon.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Opioidanestetika, ATC-kode: N01AH03

Virkningsmekanisme

Sufentanil er et syntetisk, potent opioid med høyst selektiv binding til µ-opioidreseptorer. Sufentanil virker som en full agonist på µ-opioidreseptorer.

Sufentanil fører ikke til frigivelse av histamin. Alle effekter av sufentanil kan blokkeres øyeblikkelig og fullstendig ved å administrere en spesifikk antagonist som naloxon.

Primære farmakodynamiske effekter

Analgesi

Analgesi indusert av sufentanil er antatt å være formidlet via aktivering av μ-opioidreseptorer primært innen CNS, som endrer prosesser som påvirker både oppfatningen av og responsen på smerte. Hos mennesker er potensen 7 til 10 ganger høyere enn for fentanyl og 500 til 1000 ganger høyere enn for morfin (ved oralt inntak). Den høye vannløseligheten til sufentanil gjør at det kan administreres under tungen og gir hurtig innsettende analgetisk effekt.

Sekundære farmakodynamiske effekter

Respirasjonsdepresjon

Sufentanil kan gi respirasjonsdepresjon (se pkt. 4.4) og svekker hosterefleksen.

Andre CNS-effekter

Det er kjent at høye doser av intravenøst administrert sufentanil fører til muskelstivhet, sannsynligvis som et resultat av effekten på substantia nigra og striate nucleus. Hypnotisk aktivitet kan demonstreres ved endringer i EEG.

Gastrointestinale effekter

Analgetisk plasmakonsentrasjon av sufentanil kan fremkalle kvalme og oppkast ved irritasjon av kjemoreseptor-triggersonen.

Gastrointestinale effekter av sufentanil omfatter nedsatt propulsiv motilitet, redusert sekresjon og økt muskeltonus (opp til spasmer) av sfinkterne i gastrointestinalkanalen (se pkt. 4.4).

Kardiovaskulære effekter

Lave doser av intravenøs sufentanil forbundet med sannsynlig vagal (kolinerg) aktivitet forårsaker mild bradykardi og lett redusert systemisk vaskulær motstand uten å senke blodtrykket betydelig (se pkt. 4.4).

Kardiovaskulær stabilitet er også resultatet av minimale effekter på kardial preload, kardial strømningshastighet og myokardialt oksygenforbruk. Direkte effekter av sufentanil på myokardial funksjon ble ikke observert.

Klinisk effekt og sikkerhet

Analgesi

Effekten av Zalviso for pasient-kontrollert analgesi ble vist i tre kliniske fase III-studier av akutt postoperativ nociseptiv og visceral smerte (postoperativ smerte som følge av omfattende bukkirurgi eller ortopedisk kirurgi). To av studiene var dobbeltblinde, placebokontrollerte (Zalviso

N = 430 pasienter; placebo N = 161 pasienter), og én var en åpen, aktivt kontrollert (Zalviso N = 177 pasienter; morfin N = 180 pasienter) studie.

Pasientene ble behandlet med Zalviso doseringsregime på 15 mikrogram sufentanil sublingvalt etter behov med et minimum blokkeringsintervall på 20 minutter over en periode på 72 timer.

Overlegenhet over placebo ble demonstrert i placebokontrollerte fase III-studier med det primære endepunktet tidsvektet sum av forskjell i smerteintensitet (SPID) fra baseline i løpet av 48 timer

(SPID48; P 0,001), og de sekundære endepunktene tidsvektet SPID (P 0,004), total smertelindring (TOTPAR; P 0,004) og pasientenes samlede vurdering (P 0,007) i løpet av 24, 48 og 72 timer Etter

48 timer opplevde mer enn halvparten av pasientene i Zalviso-gruppen en relevant smertereduksjon (30 % responderrate) i disse studiene (visceral smerte 60 %, nociseptiv smerte 54,9 %).

Med Zalviso vurderte en signifikant høyere andel av pasientene (78,5 %) metoden for smertekontroll som «god» eller «meget god» enn med en analgesimetode med pasientkontrollert smertelindring med intravenøs morfin (primært endepunkt ved 48 timer; P = 0,007). I alle tre Fase III-studiene rapporterte pasienter en klinisk meningsfull smertelindring innenfor den første timen med behandling med Zalviso (forskjell i smerteintensitet i forhold til baseline og total smerterespons > 1 NRS). Zalviso ble ansett for å være enklere å bruke av helsepersonell (P = 0,017).

Som demonstrert i den aktivt kontrollerte studien, var gjennomsnittlig tid mellom dosene med Zalviso omtrent dobbelt så lang i forhold til pasientkontrollert smertelindring med intravenøs morfin

(ca. 80 minutter i forhold til ca. 45 minutter) i løpet av de første 48 timene.

Pasienter som ble behandlet med Zalviso fra 48 til 72 timer i de tre kontrollerte studiene brukte et bredt utvalg av de tilgjengelige 216 dosene, med en median på 49 doser/pasient (område 8–153 doser) der hovedvekten av pasientene (69,7 %) brukte 24 til 72 doser.

Respirasjonsdepresjon

Analgetiske doser av Zalviso førte til respirasjonshemmende effekter hos noen pasienter i de kliniske studiene. I den aktivt kontrollerte fase III-studien var graden av redusert oksygenmetning sammenlignbar mellom gruppene med Zalviso og intravenøs pasientkontrollert morfin. Det var imidlertid en statistisk signifikant lavere prosentandel av pasienter som opplevde episoder med lav oksygenmetning etter administrering av Zalviso sublingvaltabletter (19,8 %) med administreringsenheten enn i IV PCA morfingruppen (30,0 %). Kliniske studier har vist at sufentanil, når administrert intravenøst, forårsaker mindre respirasjonsdepresjon enn med tilsvarende doser fentanyl.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Farmakokinetikken til sufentanil etter sublingval administrering kan beskrives som en tre-kompartmentmodell med førsteordens absorpsjon. Denne administreringsveien resulterer i høyere absolutt biotilgjengelighet ved at førstepassasjemetabolisering av enzym 3A4 i tarm og lever unngås. Gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet etter én sublingval administrering av Zalviso i forhold til en ett minutts intravenøs sufentanilinfusjon med 15 mikrogram var 59 %. Dette kan sammenlignes med en betydelig lavere biotilgjengelighet (9 % lavere) etter oralt inntak (svelget). I kliniske studier sank biotilgjengeligheten til 37,6 % ved gjentatt administrasjon.

En studie av bukkal administrering viste en økt biotilgjengelighet på 78 % når tablettene ble lagt foran de fremre tennene i underkjeven.

Maksimalkonsentrasjonen av sufentanil oppnås omtrent 50 minutter etter en enkeltdose; denne reduseres til omtrent 20 minutter etter gjentatt dose. Ved administrering av Zalviso hvert 20. minutt ble steady state plasmakonsentrasjon oppnådd etter 13 doser.

Distribusjon

Det sentrale distribusjonsvolumet etter intravenøs bruk av sufentanil er omtrent 14 liter og distribusjonsvolumet ved steady state er omtrent 350 liter.

Biotransformasjon

Biotransformasjon skjer primært i leveren og i tynntarmen. Hos mennesker metaboliseres sufentanil hovedsakelig av cytokrom P450-3A4-enzymsystemet (se pkt. 4.5). Sufentanil metaboliseres raskt til en rekke inaktive metabolitter, med oksidativ-N- og O-dealkylering som de viktigste eliminasjonsveiene.

Eliminasjon

Total plasma-clearance etter en enkelt intravenøs administrering er omtrent 917 l/min.

Omtrent 80 % av den intravenøst administrerte dosen med sufentanil skilles ut innen 24 timer. Kun 2 % av dosen skilles ut i uendret form. Clearance påvirkes ikke av rase, kjønn, nyreparametre, leverparametre eller samtidig administrerte CYP3A4-substrater.

Klinisk relevante plasmanivåer bestemmes hovedsakelig av tiden det tar til plasmakonsentrasjonen av sufentanil har sunket fra Cmax til 50 % av Cmax etter seponering av dose (kontekst-sensitiv halveringstid eller CST½) fremfor ved avsluttende halveringstid. Etter en enkeltdose var gjennomsnittlig CST½

2,2 timer og økte til en medianverdi på 2,5 timer etter flere doser: sublingval administrasjon gir derfor betydelig lengre virkningsvarighet enn intravenøs administrering av sufentanil (CST½ på 0,14 timer). Lignende CST½-verdier ble observert ved både enkeltdosering og gjentatt administrering og viste at virkningsvarigheten er forutsigbar og koherent etter flere doser med sublingvaltabletter.

Etter administrering av én sublingvaltablett med 15 mikrogram sufentanil, er det observert en median terminal halveringstid på 6 til 10 timer. Etter gjentatt administrering ble det funnet en lengre terminal halveringstid på opptil 18 timer, noe som skyldes at høyere plasmakonsentrasjonen av sufentanil oppnås etter gjentatt dosering og pga. muligheten for å kvantifisere disse konsentrasjonene over en lengre tidsperiode.

Spesielle populasjoner

Nedsatt nyrefunksjon

En farmakokinetisk populasjonsanalyse av plasmakonsentrasjonen av sufentanil etter bruk av Zalviso hos pasienter og friske frivillige (N = 700), som inkluderte 75 pasienter med moderat og 7 pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, identifiserte ikke nyrefunksjon som en betydelig kovariat for clearance. Men på grunn av det begrensede antall pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon som ble undersøkt, må Zalviso brukes med forsiktighet hos disse pasientene (se pkt. 4.4).

Nedsatt leverfunksjon

Basert på den farmakokinetiske populasjonsanalysen av Zalviso hos pasienter og friske frivillige (N = 700), som inkluderte 13 pasienter med moderat og 6 pasienter med alvorlig nedsatt

leverfunksjon, ble ikke leverfunksjon identifisert som en signifikant kovariat for clearance. På grunn av det begrensede antallet pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon, er det mulig at en potensiell effekt av nedsatt leverfunksjon som kovariat for clearance ikke er blitt avdekket. Zalviso bør derfor brukes med forsiktighet hos disse pasientene (se pkt. 4.4).

Pediatrisk populasjon

Det finnes ingen farmakokinetiske data for Zalviso hos pediatriske pasienter.

Det finnes begrensede farmakokinetiske data for barn etter intravenøs administrering av sufentanil.

Eldre

Det foreligger ingen spesielle populasjonsstudier av bruk av Zalviso hos eldre. Farmakokinetiske data for intravenøs administrering av sufentanil viste ingen aldersrelaterte forskjeller. I placebokontrollerte fase 3-studier var ca. 20 % av de påmeldte pasientene eldre (≥ 75 år) og ca. 30 % var 65-75 år. Den farmakokinetiske populasjonsanalysen viste en alderseffekt på 27 % redusert clearance hos eldre (over 65 år). Siden den aldersrelaterte reduksjonen er lavere enn den observerte intraindividuelle variasjonen på 30–40 % for eksponeringsparametrene for sufentanil, er denne effekten ansett for å ikke være klinisk relevant, spesielt fordi Zalviso kun brukes «etter behov».

Populasjonsfarmakokinetikk

Når pasienter titrerte seg til en analgetisk effekt med Zalviso, var plasmakonsentrasjonen av sufentanil i gjennomsnitt 60–100 pg/ml over to dagers bruk, med ingen effekt basert på alder eller kroppsmasseindeks (KMI), eller lett til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon.

Pasienter med BMI > 30 kg/m2

Farmakokinetisk populasjonsanalyse av en KMI som kovariat viste at pasienter med en KMI> 30 kg/m2 doserte hyppigere.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Toksisitet ved gjentatt dosering

Det er vist at sufentanil induserer opioidlignende effekter hos en rekke laboratoriedyr (hunder, rotter, marsvin, hamstere) ved doser høyere enn dem som induserer analgesi, og i to studier med gjentatt dosering av sufentanil sublingvaltabletter administrert bukkalt hos syriske hamstere.

Reproduksjonstoksisitet

Sufentanil var ikke teratogent hos rotter og kaniner. Sufentanil fremkalte embryoletalitet hos rotter og kaniner som under drektighet ble behandlet i 10–30 dager med 2,5 ganger maksimal human dose ved intravenøs administrering. Den embryoletale effekten ble ansett være sekundær i forhold til toksisitet for moderdyret.

Det ble ikke observert noen negative effekter i en annen studie på rotter som ble behandlet med 20 ganger maksimal human dose i organogeseperioden. De prekliniske effektene ble kun observert etter administrering av doser som var signifikant høyere enn den maksimale humane dosen og har derfor liten relevans for klinisk bruk.

Mutagenitet

Ames test påviste ingen mutagen aktivitet av sufentanil. I mikrokjernetest med hunnrotter ga intravenøse enkeltdoser av sufentanil så høye som 80 mikrogram / kg (ca. 2,5 ganger øvre human intravenøs dose) ingen strukturelle kromosommutasjoner.

Karsinogenitet

Det foreligger ingen karsinogenitetsstudier av sufentanil.

Lokal toleranse

To studier av lokal toleranse ble utført med sublingvale sufentaniltabletter i hamsterens kinnpose. Med disse studiene ble det konkludert med at Zalviso sublingvaltabletter har ingen eller minimalt potensiale for lokal irritasjon.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Mannitol (E421)

Kalsiumhydrogenfosfat, vannfritt

Hypromellose

Krysskarmellosenatrium

Stearinsyre

Magnesiumstearat

Paraoransje FCF-aluminiumslakk (E110)

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3Holdbarhet

3 år

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

6.5Emballasje (type og innhold)

Zalviso leveres i en sylinderampulle i polykarbonat, som hver inneholder 40 sublingvaltabletter og er pakket i en polyesterfilm/LDPE/aluminiumsfolie/LDPE-dosepose med en oksygen-absorbator. Zalviso er tilgjengelig i pakningsstørrelser på 1 og 10, 20 sylinderampuller og flerpakninger som inneholder 40 (2 pakninger med 20), 60 (3 pakninger med 20) og 100 (5 pakninger med 20), tilsvarende henholdsvis 40, 400, 800, 1600, 2400 og 4000 sublingvaltabletter.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Sylinderampullen skal kun brukes sammen med Zalviso administreringsenhet, som består av en kontrollanordning og en dispenser for å sikre riktig bruk av systemet.

Etter at den er tatt ut av posen, skal sylinderampullen plasseres i Zalviso administreringsenhet øyeblikkelig.

Enheten skal brukes som anbefalt i informasjonen fra produsenten av enheten.

Instruksjonene til helsepersonell om hvordan Zalviso administreringsenhet skal settes opp må følges nøye.

Zalviso administreringsenhet skal ikke brukes hvis noen av delene er synlig skadet.

En fulladet Zalviso administreringsenhet virker i 72 timer uten å måtte lades på nytt.

Etter seponering av behandlingen må helsepersonell fjerne sylinderampullen fra enheten og kaste ubrukte og/eller ikke helt tomme sylinderampuller i henhold til lokale lover og regler for kontrollerte stoffer. Eventuelt annet avfall skal kastes i henhold til institusjonens retningslinjer og lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Grünenthal GmbH

Zieglerstr. 6

52078 Aachen

Tyskland

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/15/1042/001

EU/1/15/1042/002

EU/1/15/1042/003

EU/1/15/1042/004

EU/1/15/1042/005

EU/1/15/1042/006

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 18. september 2015

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter