Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Zypadhera (olanzapine pamoate) – Preparatomtale - N05AH03

Updated on site: 11-Oct-2017

Medikamentets navnZypadhera
ATC-kodeN05AH03
Stoffolanzapine pamoate
ProdusentEli Lilly Nederland B.V.

1.LEGEMIDLETS NAVN

ZYPADHERA 210 mg pulver og væske til depotinjeksjonsvæske, suspensjon. ZYPADHERA 300 mg pulver og væske til depotinjeksjonsvæske, suspensjon. ZYPADHERA 405 mg pulver og væske til depotinjeksjonsvæske, suspensjon.

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

ZYPADHERA 210 mg pulver og væske til depotinjeksjonsvæske, suspensjon

Hvert hetteglass inneholder olanzapinpamoatmonohydrat tilsvarende 210 mg olanzapin. Etter tilberedning inneholder hver ml suspensjon 150 mg olanzapin.

ZYPADHERA 300 mg pulver og væske til depotinjeksjonsvæske, suspensjon

Hvert hetteglass inneholder olanzapinpamoatmonohydrat tilsvarende 300 mg olanzapin. Etter tilberedning inneholder hver ml suspensjon 150 mg olanzapin.

ZYPADHERA 405 mg pulver og væske til depotinjeksjonsvæske, suspensjon

Hvert hetteglass inneholder olanzapinpamoatmonohydrat tilsvarende 405 mg olanzapin. Etter tilberedning inneholder hver ml suspensjon 150 mg olanzapin.

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Pulver og væske (fortynningsvæske) til depotinjeksjonsvæske, suspensjon:

Pulver: gult pulver.

Fortynningsvæske: klar, fargeløs til svakt gul oppløsning.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne som er tilstrekkelig stabilisert under akuttbehandling med oral olanzapin.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

ZYPADHERA 210 mg, 300 mg eller 405 mg pulver og fortynningsvæske til depotinjeksjonsvæske, suspensjon må ikke forveksles med olanzapin 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning.

Dosering

For å fastslå tolerabilitet og respons skal behandling initieres med oral olanzapin før administrering av ZYPADHERA.

For å bestemme første dose av ZYPADHERA bør doseringsskjema i tabell 1 overveies brukt for alle pasienter.

Tabell 1 Anbefalt doseringsskjema for forholdet mellom oral olanzapin og ZYPADHERA

Target oral olanzapindose

Anbefalt startdose for ZYPADHERA

Vedlikeholdsdose etter 2 måneders

 

 

ZYPADHERA-behandling

10 mg/dag

210 mg/2 uker eller 405 mg/4 uker

150 mg/2 uker eller 300 mg/4 uker

15 mg/dag

300 mg/2 uker

210 mg/2 uker eller 405 mg/4 uker

20 mg/dag

300 mg/2 uker

300 mg/2 uker

Dosejustering

Pasienter skal følges nøye for tegn på tilbakefall i første til andre måned av behandlingen. Ved antipsykotisk behandling kan bedring av pasientens kliniske tilstand ta fra flere dager til noen uker. Pasienter bør følges nøye i denne perioden. Under behandlingen kan dosen tilpasses på basis av individuell klinisk status. Etter klinisk revurdering kan dosen tilpasses innen området 150 mg til 300 mg hver andre uke eller 300 mg til 405 mg hver fjerde uke (tabell 1).

Tilleggsbehandling

Tillegg av oral olanzapin var ikke tillatt i de dobbelt-blinde kliniske studiene. Dersom oral olanzapin er indisert, skal total dose fra begge formuleringer ikke overstige den korresponderende maksimale orale olanzapindosen på 20 mg/dag.

Bytte til andre antipsykotiske legemidler

Det foreligger ikke systematisk innhentede data for å bytte pasienter fra ZYPADHERA til andre antipsykotiske legemidler. Den langsomme oppløsning av olanzapinpamoatsaltet gir en langsom vedvarende frisetting av olanzapin som er fullført seks til åtte måneder etter siste injeksjon. Som følge av dette er overvåking av lege, spesielt de 2 første månedene etter avsluttet ZYPADHERA- behandling, nødvendig når bytte til et annet antipsykotisk legemiddel er vurdert av medisinske årsaker.

Spesielle populasjoner

Eldre

ZYPADHERA er ikke systematisk undersøkt hos eldre pasienter (> 65 år).

ZYPADHERA anbefales ikke til eldre populasjon, med mindre et veltolerert og effektivt oralt olanzapin-doseregime er etablert. En lavere startdose (150 mg/4 uker) er ikke rutinemessig indisert, men bør overveies hos pasienter 65 år og over, når kliniske faktorer tilsier dette (se pkt. 4.4). Oppstart av behandling med ZYPADHERA hos pasienter > 75 år anbefales ikke (se pkt. 4.4).

Nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon

Med mindre et veltolerert og effektivt oralt olanzapin-doseregime er etablert hos slike pasienter, skal ZYPADHERA ikke benyttes. En lavere startdose (150 mg/4 uker) bør overveies hos slike pasienter.

I tilfeller av moderat nedsatt leverfunksjon (cirrhose, Child-Pugh klasse A eller B) bør startdosen være 150 mg hver 4. uke og kun økes med forsiktighet.

Røykere

Det er ikke nødvendig med rutinemessig endring av startdosen og doseringsområdet hos ikke-røykere i forhold til røykere. Røyking kan indusere olanzapinmetabolisme. Klinisk overvåkning er anbefalt, og en økning i olanzapindose kan vurderes hvis det er nødvendig (se pkt. 4.5).

Når mer enn én parameter som kan føre til langsommere metabolisme er tilstede (kvinner, eldre, ikke- røykere), bør man vurdere å redusere dosen. Opptrapping av dosen, når indisert, bør utføres med forsiktighet hos slike pasienter.

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av ZYPADHERA hos barn og ungdom under 18 år har ikke blitt fastslått. For tiden tilgjengelig data er beskrevet i pkt. 4.8 og 5.1, men ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Administrasjonsmåte

KUN TIL INTRAMSUSKULÆR BRUK. SKAL IKKE ADMINISTRERES INTRAVENØST ELLER SUBKUTANT (se pkt. 4.4).

ZYPADHERA skal kun administreres ved dyp intramuskulær gluteal injeksjon av helsepersonell som er trenet i relevant injeksjonsteknikk. Injeksjon skal foretas under forhold som gir mulighet for postinjeksjon-observasjon og som har tilgang på medisinsk behandling i tilfelle overdose.

Etter hver injeksjon skal pasienter observeres av kvalifisert personale i minst 3 timer for tegn og symptomer som tyder på olanzapinoverdose, i lokaler som har mulighet for medisinsk behandling. Idet pasienten forlater lokalet skal det fastslås at pasienten er våken, kan orientere seg og at det ikke er tegn eller symptomer på overdose. Dersom det er mistanke om overdose, skal nøye medisinsk overvåkning og kontroll fortsette inntil eksaminasjon indikerer at tegn og symptomer har opphørt (se pkt. 4.4). Observasjonstiden på 3 timer bør forlenges som klinisk relevant for pasienter som viser tegn og symptomer på overdose av olanzapin.

Se pkt 6.6 for bruksanvisning.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. Pasienter med kjent risiko for trangvinklet glaukom.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Det er spesielt viktig at korrekt injeksjonsteknikk benyttes for å unngå utilsiktet intravaskulær eller subkutan injeksjon (se pkt. 6.6).

Bruk hos pasienter som er i akutt agitasjonsfase eller alvorlig psykotisk fase

For å sikre rask symptomkontroll skal ZYPADHERA ikke benyttes til behandling av pasienter med schizofreni som befinner seg i akutt agitasjonsfase eller alvorlig psykotisk fase.

Postinjeksjonsyndrom

I kliniske studier før markedsføring, ble reaksjoner forenlig med tegn og symptomer på olanzapinoverdose rapportert hos pasienter etter injeksjon av ZYPADHERA. Dette skjedde ved <0,1 % av injeksjonene og hos ca. 2 % av pasientene. De fleste av disse pasientene utviklet symptomer på sedasjon (fra mild alvorlighetsgrad til koma) og/eller delirium (inkludert forvirring,

desorientering, agitasjon, angst og annen kognitiv svekkelse). Andre registrerte symptomer inkluderer ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggresjon, svimmelhet, svakhet, hypertensjon og kramper. I de fleste tilfeller oppsto begynnende tegn og symptomer relatert til denne reaksjonen innen 1 time etter injeksjon, og i alle tilfeller ble fullstendig recovery oppnådd innen 24-72 timer etter injeksjon. Reaksjoner oppsto sjelden (< 1 av 1000 injeksjoner) mellom 1 og 3 timer, og svært sjelden (<1 av 10 000 injeksjoner) etter 3 timer. Pasienter bør gjøres oppmerksomme på mulig risiko og behov for observasjon i 3 timer i lokaler med mulighet for medisinsk behandling hver gang ZYPADHERA administreres. Rapporterte tilfeller av postinjeksjonsyndrom etter ZYPADHERA fikk markedsføringstillatelse har generelt vært i samsvar med det som ble sett i kliniske studier.

Etter hver injeksjon skal pasienter observeres av kvalifisert helsepersonell i lokaler med mulighet for medisinsk behandling i minst 3 timer for tegn og symptomer på olanzapinoverdose.

Idet pasienten forlater lokalet skal det fastslås at pasienten er våken, kan orientere seg og at det ikke er tegn og symptomer på overdose. Dersom overdose mistenkes, skal nøye medisinsk overvåkning og kontroll fortsette inntil undersøkelse indikerer at tegn og symptomer er over. Observasjonstiden på

3 timer bør forlenges for pasienter som viser tegn og symptomer på overdose av olanzapin hvis det er klinisk hensiktsmessig.

Pasienter skal informeres om at de resten av dagen etter injeksjon må være oppmerksomme på tegn og symptomer på overdose som en postinjeksjonhendelse, de må ha mulighet for å skaffe hjelp om nødvendig og skal ikke kjøre bil eller betjene maskiner (se pkt. 4.7).

Dersom bruk av parenterale benzodiazepiner er essensielt for å håndtere bivirkninger etter injeksjon, anbefales nøye evaluering av klinisk status for økt sedasjon og kardiorespiratorisk depresjon (se pkt. 4.5).

Uønskede medisinske hendelser relatert til injeksjonsstedet

Den mest vanlig rapporterte bivirkning relatert til injeksjonssted var smerte. De fleste av disse reaksjonene ble rapportert å være av mild eller moderat alvorlighet. Ved bivirkninger knyttet til injeksjonsstedet, skal passende tiltak iverksettes for å håndtere dette (se pkt. 4.8).

Demensrelatert psykose og/eller atferdsforstyrrelser

Olanzapin er ikke anbefalt til bruk hos pasienter med demensrelatert psykose og/eller atferdsforstyrrelser på grunn av økt mortalitet og risiko for cerebrovaskulære insult. I placebokontrollerte kliniske studier (6 - 12 ukers varighet) hos eldre pasienter (gjennomsnittsalder 78 år) med demensrelatert psykose og/eller atferdsforstyrrelser var det en dobling i mortalitet blant

pasienter behandlet med oral olanzapin, sammenlignet med placebobehandlede pasienter (henholdsvis 3,5 % mot 1,5 %). Den økte mortaliteten var ikke assosiert med olanzapindosen (gjennomsnittlig daglig dose 4,4 mg) eller varighet av behandlingen. Risikofaktorer som kan predisponere for økt mortalitet i denne pasientpopulasjonen er: alder > 65 år, dysfagi, sedasjon, feilernæring og dehydrering, lungesykdom (f.eks. lungebetennelse med eller uten aspirasjon) eller samtidig bruk av benzodiazepiner. Den økte mortaliteten blant pasienter behandlet med oral olanzapin sammenlignet med placebobehandlede var imidlertid uavhengig av disse risikofaktorene.

I de samme kliniske studier ble cerebrovaskulære bivirkninger (CVAE, f.eks. hjerneslag, transitorisk iskemisk anfall), inkludert dødsfall rapportert. Det var en tredobling av forekomst av CVAE hos pasienter behandlet med oral olanzapin sammenlignet med pasienter behandlet med placebo (henholdsvis 1,3 % mot 0,4 %). Alle pasienter behandlet med oral olanzapin og placebo som fikk en CVAE, hadde pre-eksisterende risikofaktorer. Alder > 75 år og vaskulær/blandet demens ble funnet å være risikofaktorer for CVAE i forbindelse med olanzapinbehandling. Effekt av olanzapin ble ikke vist i disse studiene.

Parkinsons sykdom

Bruk av olanzapin i behandling av dopaminagonistassosiert psykose hos pasienter med Parkinsons sykdom anbefales ikke. I kliniske studier ble forverring av Parkinsonrelaterte symptomer og hallusinasjoner rapportert svært vanlig og hyppigere enn ved placebo (se pkt. 4.8), og oral olanzapin var ikke mer effektiv enn placebo i behandling av psykotiske symptomer. I disse forsøkene ble pasientene ved studiestart stabilisert på den laveste effektive dose av antiparkinson-legemidlet (dopaminagonist) og forble på det samme antiparkinson-legemidlet og samme doser gjennom hele studien. Oral olanzapin ble startet på 2,5 mg/døgn og titrert opp til maks. 15 mg/døgn, basert på utprøvers vurdering.

Malignt neuroleptikasyndrom (NMS)

NMS er en potensielt livstruende tilstand som er forbundet med antipsykotiske legemidler. Sjeldne tilfeller rapportert som NMS er også rapportert i forbindelse med oral olanzapin. De kliniske manifestasjonene av NMS er hyperpyreksi, muskelrigiditet, endret mental status og tegn på autonom ustabilitet (uregelmessig puls eller ustabilt blodtrykk, takykardi, diaforese og hjertearytmi). Ytterligere tegn kan inkludere forhøyet kreatininfosfokinase, myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Hvis en pasient utvikler tegn og symptomer som tyder på NMS, eller får uforklarlig høy feber uten ytterligere kliniske manifestasjoner av NMS, skal alle antipsykotika, inklusive olanzapin, seponeres.

Hyperglykemi og diabetes

Hyperglykemi og/eller utvikling eller forverring av diabetes, av og til assosiert med ketoacidose eller koma, inkludert enkelte fatale tilfeller, er rapportert mindre vanlig (se pkt 4.8). I noen tilfeller er forutgående vektøkning rapportert, hvilket kan være en disponerende faktor. Hensiktsmessig klinisk overvåkning anbefales i henhold til retningslinjer for antipsykotika f.eks. blodsukkermåling ved oppstart, 12 uker etter olanzapin behandlingsstart og deretter årlig. Pasienter som behandles med antipsykotika, inkludert ZYPADHERA, bør observeres for tegn og symptomer på hyperglykemi (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet) og diabetikere eller pasienter med risikofaktorer for utvikling av diabetes mellitus bør kontrolleres regelmessig for forverring av glukosekontroll. Vekt bør kontrolleres regelmessig f.eks. ved oppstart, 4, 8 og 12 uker etter olanzapin behandlingsstart og deretter hvert kvartal.

Lipidendringer

Uønskede lipidendringer er sett hos olanzapinbehandlede pasienter i placebokontrollerte studier (se pkt.4.8). Lipidendringer bør behandles klinisk relevant, spesielt hos dyslipidemiske pasienter og pasienter med risikofaktorer for utvikling av lipidsykdommer. Pasienter som behandles med antipsykotika, inkludert ZYPADHERA, bør observeres med hensyn på lipider i henhold til retningslinjer for antipsykotika f.eks.ved oppstart, 12 uker etter olanzapin behandlingsstart og deretter hvert 5. år.

Antikolinerg aktivitet

Selv om olanzapin viste antikolinerg aktivitet in vitro, viste erfaring fra kliniske studier en lav forekomst av relaterte hendelser. Ettersom klinisk erfaring med olanzapin til pasienter med andre samtidige sykdommer er begrenset, tilrådes imidlertid forsiktighet ved forskrivning til pasienter med prostatahypertrofi eller paralytisk ileus og beslektede tilstander.

Leverfunksjon

Forbigående, asymptomatiske økninger av leveraminotransferaser ALAT og ASAT har vært en vanlig observasjon, spesielt tidlig i behandlingen. Forsiktighet bør utvises og nøye oppfølging igangsettes hos pasienter med forhøyet ALAT og/eller ASAT, hos pasienter med tegn og symptomer på nedsatt leverfunksjon, hos pasienter med tilstander forbundet med begrenset leverfunksjon og hos pasienter som behandles med potensielle hepatotoksiske legemidler. I tilfeller hvor hepatitt (inkludert hepatocellulær eller kolestatisk leverskade) diagnostiseres bør olanzapinbehandlingen seponeres.

Nøytropeni

Forsiktighet bør utvises hos pasienter med lavt leukocytt- og/eller nøytrofiltall uansett årsak, hos pasienter som behandles med legemidler kjent for å forårsake nøytropeni, hos pasienter med tidligere legemiddelindusert benmargsdepresjon/toksisitet, hos pasienter med benmargsdepresjon forårsaket av samtidig sykdom, strålebehandling eller kjemoterapi, og hos pasienter med hypereosinofile tilstander eller myeloproliferativ sykdom. Nøytropeni er vanlig rapportert når olanzapin gis sammen med valproat (se pkt. 4.8).

Avslutning av behandling

Akutte symptomer som svetting, søvnløshet, skjelving, uro, kvalme eller oppkast er rapportert i sjeldne tilfeller (≥0,01% og <0,1%) ved brå seponering av oral olanzapin.

QT-intervall

I kliniske studier hos pasienter behandlet med oral olanzapin, var QTc -forlengelse av klinisk betydning (Fridericia QT-korreksjon [QTc F] ≥ 500 millisekunder [msek] på noe tidspunkt etter baseline hos pasienter med baseline QTc F < 500 millisek) mindre vanlig (0,1 % -1 %). Det var ingen signifikant forskjell i relaterte hjerte-episoder sammenlignet med placebo. I kliniske studier med ZYPREXA pulver til injeksjonsvæske, oppløsning eller ZYPADHERA var olanzapin ikke assosiert med vedvarende økning i absolutt QT eller i QTc intervall. Man skal likevel utvise forsiktighet når olanzapin forskrives sammen med legemidler som er kjent for å øke QTc -intervallet, spesielt hos eldre, hos pasienter med medfødt forlenget QT-syndrom, kongestiv hjertesvikt, hjertehypertrofi, hypokalemi eller hypomagnesemi.

Tromboembolisme

Forbigående interaksjon mellom venøs tromboembolisme (VTE) og olanzapinbehandling er rapportert som mindre vanlig bivirkning (≥ 0,1 % og < 1 %). Årsakssammenheng mellom forekomst av venøs tromboembolisme og behandling med olanzapin er ikke vist. Imidlertid skal alle mulige risikofaktorer for venøs tromboembolisme, f.eks immobilisering av pasienter, identifiseres og forebyggende tiltak iverksettes, ettersom schizofrenipasienter ofte har ervervede risikofaktorer for VTE.

Generell effekt på sentralnervesystemet

Som følge av olanzapins primære effekt på sentralnervesystemet, bør man utvise forsiktighet når legemidlet tas i kombinasjon med andre sentralt virkende legemidler og alkohol. Fordi olanzapin viser dopaminantagonisme in vitro, kan olanzapin hemme effekten av direkte eller indirekte dopaminagonister.

Kramper

Olanzapin bør brukes med forsiktighet hos pasienter med tidligere krampeanfall, eller som er utsatt for faktorer som kan nedsette krampeterskelen. Krampeanfall er rapportert som mindre vanlig hos pasienter som behandles med olanzapin. I de fleste av disse tilfellene var tidligere krampeanfall eller risikofaktorer for krampeanfall rapportert.

Tardiv dyskinesi

I sammenlignende orale studier av opp til ett års varighet var olanzapin forbundet med en statistisk signifikant lavere forekomst av behandlingsrelatert dyskinesi. Risikoen for tardiv dyskinesi øker imidlertid ved lengre behandlingsvarighet. Hvis det forekommer tegn eller symptomer på tardiv dyskinesi hos en pasient under behandling med olanzapin, bør dosereduksjon eller seponering overveies. Disse symptomene kan temporært forverres eller endog oppstå etter at behandlingen er avsluttet.

Postural hypotensjon

Postural hypotensjon ble i enkelte tilfeller observert hos eldre i kliniske studier med oral olanzapin. Det anbefales at blodtrykket måles jevnlig på pasienter over 65 år.

Plutselig hjertestans

Etter markedsføring er det rapportert tilfeller av plutselig hjertestans hos pasienter som behandles med olanzapin. I en retrospektiv kohort observasjonsstudie var risikoen for antatt plutselig hjertestans hos pasienter behandlet med olanzapin omtrent to ganger risikoen for pasienter som ikke brukte antipsykotika. I studien var risikoen for olanzapin sammenlignbar med risikoen for atypiske antipsykotika, inkludert i en poolet analyse.

Pediatrisk populasjon

Olanzapin er ikke indisert for bruk ved behandling av barn og ungdom. Studier hos pasienter i alderen 13-17 år viste flere uønskede reaksjoner, bl.a. vektøkning, forandringer i metabolske parametere og økte prolaktinnivåer(se pkt. 4.8 og 5.1).

Bruk hos eldre (>75 år)

Informasjon om bruk av ZYPADHERA hos pasienter >75 år foreligger ikke. Som følge av biokjemiske og fysiologiske endringer og reduksjon av muskelmasse, anbefales ikke bruk av denne formuleringen hos denne undergruppen.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Interaksjonsstudier har kun blitt utført på voksne.

Forsiktighet bør utvises hos pasienter som får legemidler som kan forårsake hypotensjon eller sedasjon.

Potensielle interaksjoner som påvirker olanzapin

Ettersom olanzapin metaboliseres av CYP1A2 kan substanser som spesifikt induserer eller inhiberer dette isoenzymet, påvirke farmakokinetikken til olanzapin.

Induksjon av CYP1A2:

Metabolismen av olanzapin kan induseres av røyking og karbamazepin, som kan medføre reduserte konsentrasjoner av olanzapin. Kun mild til moderat økning i olanzapinclearance er observert. De kliniske konsekvenser er trolig begrensede, men klinisk monitorering anbefales og en økning i olanzapindosen kan vurderes hvis nødvendig (se avsnitt 4.2).

Inhibering av CYP1A2:

Fluvoksamin, en spesifikk CYP1A2 inhibitor, er vist å inhibere metabolismen av olanzapin signifikant. Gjennomsnittlig økning i Cmax når olanzapin ble inntatt etter fluvoksamin var 54 % hos kvinnelige ikke-røykere og 77 % hos mannlige røykere. Gjennomsnittlig økning i AUC for olanzapin var henholdvis 52 % og 108 %. En lavere startdose olanzapin bør vurderes hos pasienter som bruker fluvoksamin eller andre CYP1A2 inhibitorer, som f.eks. ciprofloksacin. En reduksjon i olanzapindosen bør vurderes dersom det startes behandling med en CYP1A2 inhibitor.

Fluoksetin (en CYP2D6 inhibitor), enkeltdoser av antacida (aluminium, magnesium) eller cimetidin er ikke funnet å påvirke farmakokinetikken til olanzapin signifikant.

Olanzapins potensielle innvirkning på andre legemidler:

Olanzapin kan motvirke effekten av direkte og indirekte dopaminagonister.

Olanzapin hemmer ikke de viktigste CYP450 isoenzymer in vitro (1A2, 2D6, 2C9, 2C19, 3A4). Det er derfor ikke forventet spesielle interaksjoner verifisert ved in vivo studier, hvor det ikke ble funnet inhibering av metabolismen til følgende aktive substanser: trisykliske antidepressiva

(representerer hovedsakelig CYP2D6 reaksjonsveien), warfarin (CYP2C9), teofyllin (CYP1A2) eller diazepam (CYP3A4 og 2C19).

Olanzapin viste ingen interaksjon når det ble administrert samtidig med litium eller biperiden.

Terapeutisk monitorering av valproatnivået i plasma tyder ikke på at det er nødvendig å justere valproatdoseringen etter introduksjon av kombinasjonsbehandling med olanzapin.

Generell CNS aktivitet

Forsiktighet skal utvises hos pasienter som konsumerer alkohol eller mottar legemidler som kan forårsake nedsatt aktivitet av sentralnervesystemet.

Samtidig bruk av olanzapin og anti-Parkinson legemidler hos pasienter med Parkinsons sykdom og demens anbefales ikke (se pkt. 4.4).

QTc intervall

Forsiktighet skal utvises dersom olanzapin blir gitt samtidig med legemidler kjent for å øke QTc intervallet (se pkt. 4.4).

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det foreligger ingen tilstrekkelige eller velkontrollerte studier med gravide kvinner. Pasienter bør rådes til å informere lege hvis de blir gravide eller planlegger å bli gravide under behandling med olanzapin. Siden erfaring med mennesker er begrenset, bør imidlertid olanzapin kun brukes av gravide hvis den potensielle fordelen rettferdiggjør den potensielle risikoen for fosteret.

Nyfødte eksponert for antipsykotika (inkludert olanzapin) i løpet av tredje trimester av svangerskapet har risiko for å få bivirkninger, inkludert ekstrapyramidale og/eller seponeringssymptomer, som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Det har vært rapporter om agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød eller problemer med mattilførsel. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.

Amming

I en studie av oral olanzapin hos ammende, friske kvinner ble olanzapin utskilt i brystmelk. Gjennomsnittlig eksponering av barnet (mg/kg) ved ”steady state”, ble estimert til å være 1,8 % av morens olanzapindose (mg/kg). Pasientene bør rådes til å ikke amme hvis de tar olanzapin.

Fertilitet

Effekten på fertilitet er ikke kjent (se pkt 5.3 for preklinisk informasjon).

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Det er ikke gjort studier av effekt på evnen til å kjøre eller bruke maskiner. Siden olanzapin kan forårsake somnolens og svimmelhet, bør pasientene rådes til å vise forsiktighet ved bilkjøring og ved bruk av maskiner.

Etter hver injeksjon bør pasienter rådes til ikke å kjøre eller bruke maskiner resten av dagen på grunn av mulighet for et postinjeksjonsyndrom som kan føre til symptomer svarende til en olazapinoverdose (se pkt. 4.4).

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofil

Bivirkninger sett med olanzapinpamoate

Postinjeksjonsyndrom reaksjoner har forekommet med ZYPADHERA og har gitt symptomer tilsvarende en olanzapinoverdose (se pkt 4.2 og 4.4). Kliniske tegn og symptomer omfattet symptomer på sedasjon (varierer fra mild sedasjon til koma) og /eller delirium (inkludert forvirring, desorientering, opphisselse, angst og annen kognitiv svekkelse). Andre noterte symptomer inkluderer ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggresjon, svimmelhet, svakhet, hypertensjon og krampe.

Andre bivirkninger observert hos pasienter behandlet med ZYPADHERA var tilsvarende de som ble sett med oral olanzapin. Sedasjon (ZYPADHERA 8,2 %, placebo 2,0 %,) var den eneste bivirkningen som ble rapportert med statistisk signifikant høyere frekvens enn placebo i kliniske studier med ZYPADHERA. Av alle pasienter behandlet med ZYPADHERA ble sedasjon rapportert hos 4,7 % av pasientene.

I kliniske studier med ZYPADHERA var insidens av bivirkninger relatert til injeksjonsstedet ca. 8 %. Den vanligst rapporterte bivirkning relatert til injeksjonsstedet var smerte (5 %). Andre rapporterte bivirkninger var (etter synkende frekvens): Hudnoduler, erytem, uspesifikke reaksjoner på injeksjonsstedet, irritasjon, ødem, blåmerke, blødning, følelsesløshet. Disse hendelsene oppsto hos 0,1 til 1,1 % av pasientene.

I en gjennomgang av sikkerhetsdata fra kliniske studier og spontanrapporterte bivirkninger etter markedsføring ble absess på injeksjonsstedet sjelden (≥ 1/10 000 to < 1/1000) rapportert.

Bivirkninger sett med olanzapin

Bivirkningene nedenfor er observert etter administrering av olanzapin.

Voksne

De hyppigst (sett i ≥ 1 % av pasientene) rapporterte bivirkninger assosiert med bruk av olanzapin i kliniske utprøvinger var somnolens, vektøkning, eosinofili, forhøyede prolaktin-, kolesterol-, glukose- og triglyseridnivåer (se pkt. 4.4), glukosuri, økt appetitt, svimmelhet, akatisi, parkinsonisme, leukopeni, nøytropeni (se pkt. 4.4), dyskinesi, ortostatisk hypotensjon, antikolinerge effekter, forbigående, asymptomatiske forhøyelser av leveraminotransferaser (se pkt. 4.4), utslett, asteni, utmattethet, feber, leddsmerter, økt alkalisk fosfatase, høy gamma glutamyltransferase, høy urinsyre, høy kreatinkinase og ødem.

Bivirkningstabell

Tabellen nedenfor viser bivirkninger og laboratorieundersøkelser observert fra spontanrapportering og i kliniske utprøvinger. Innen hver frekvensgruppe er rekkefølgen av bivirkningene angitt etter synkende alvorlighetsgrad. Frekvensterminologien angitt er definert som følgende: Svært vanlige

(≥ 1/10), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100 ), sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Ikke kjent

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

 

 

Eosinofili

 

Trombocytop

 

 

Leukopeni10

 

eni11

 

 

Nøytropeni10

 

 

 

Forstyrrelser i immunsystemet

 

 

 

 

 

Hypersensitivitet1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stoffskifte og ernæringsbetingede sykdommer

 

 

Vektøkning1

Forhøyede

Utvikling eller

Hypotermi12

 

 

kolesterolnivåer2,3

forverring av

 

 

 

Forhøyede

diabetes av og til

 

 

 

glukosenivåer 4

assosiert med

 

 

 

Forhøyede

ketoacidose eller

 

 

 

triglyseridnivåer 2,5

koma, inkludert

 

 

 

Glukosuri

enkelte fatale

 

 

 

Økt appetitt

tilfeller (se pkt

 

 

 

 

4.4)11

 

 

 

 

 

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

 

 

Somnolens

Svimmelhet

Krampeanfall

Malignt

 

 

Akatisi6

hvor det i de

neuroleptikas

 

 

Parkinsonisme6

fleste tilfellene

yndrom (se

 

 

Dyskinesi6

var rapportert om

pkt. 4.4) 12

 

 

 

tidligere

 

 

 

 

krampeanfall eller

 

 

 

 

risikofaktorer for

Seponeringss

 

 

 

krampeanfall11

ymptomer7, 12

 

 

 

Dystoni (inkludert

 

 

 

 

ufrivillige

 

 

 

 

øyebevegelser) 11

 

 

 

 

Tardiv dyskinesi11

 

 

 

 

Amnesi9

 

 

 

 

Dysartri

 

 

 

 

Restless legs

 

 

Hjertesykdommer

 

 

 

 

 

 

Bradykardi

Ventrikulær

 

 

 

QTc-forlengelse

takykardi/

 

 

 

(se pkt. 4.4)

fibrillasjon,

 

 

 

 

plutselig død

 

 

 

 

(se pkt. 4.4)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Karsykdommer

 

 

 

 

Ortostatisk

 

Tromboembolism

 

 

hypotensjon10

 

e (inkludert

 

 

 

 

lunge-emboli og

 

 

 

 

dyp

 

 

 

 

venetrombose) (se

 

 

 

 

pkt. 4.4)

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

Epistakse9

Gastrointestinale sykdommer

 

Milde, forbigående

Abdominal

Pankreatitt1

 

 

antikolinerge effekter

distensjon9

 

 

inkludert forstoppelse

 

 

 

 

og munntørrhet.

 

 

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i lever og galleveier

 

 

 

 

Forbigående,

 

Hepatitt

 

 

asymptomatiske

 

(inkludert

 

 

forhøyelser av

 

hepatocellu

 

 

leveraminotransferaser

 

lær,

 

 

(ALAT, ASAT),

 

kolestatisk

 

 

særlig tidlig i

 

eller

 

 

behandlingen (se

 

blandet

 

 

pkt.4.4)

 

leverskade)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

 

Utslett

Fotosensibilitets-

 

Legemiddel-

 

 

reaksjon

 

reaksjon med

 

 

Alopesi

 

eosinofili og

 

 

 

 

systemiske

 

 

 

 

symptomer

 

 

 

 

(DRESS)

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

 

 

 

Artralgi9

 

Rabdomyol

 

 

 

 

yse11

 

Sykdommer i nyre og urinveier

 

 

 

 

 

Urininkontinens

 

 

 

 

Urinretensjon

 

 

 

 

Svekket

 

 

 

 

urinstrøm11

 

 

Graviditet, puerperale og perinatale lidelser

Seponeringssy mptomer hos nyfødte (se pkt. 4.6)

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

 

Erektil dysfunksjon

Amenoré

Priapisme12

 

 

hos menn

Brystforstørrelse

 

 

 

Redusert libido hos

Galaktoré hos

 

 

 

menn og kvinner

kvinner

 

 

 

 

Gynekomasti/

 

 

 

 

brystforstørrelse

 

 

 

 

hos menn

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

 

 

 

Asteni

 

Absess på

 

 

Utmattethet

 

injeksjons-

 

 

Ødem

 

stedet

 

 

Feber10

 

 

 

 

Smerter på

 

 

 

 

injeksjonsstedet

 

 

 

Undersøkelser

 

 

 

 

Forhøyede

Forhøyet alkalisk

Forhøyet total

 

 

plasmaprolaktinniv

fosfatase10

bilirubin

 

 

åer8

Høy

 

 

 

 

kreatinfosfokinase11

 

 

 

 

Høy Gamma

 

 

 

 

glutamyltransferase10

 

 

 

 

Høy urinsyre10

 

 

 

 

 

 

 

 

1Klinisk signifikant vektøkning ble observert i alle baseline kroppsmasseindeks- (BMI-) kategorier. Etter korttidsbehandling (median varighet 47 dager), var vektøkning ≥ 7 % av baseline kroppsvekt var svært vanlig (22,2 %), ≥ 15 % var vanlig (4,2 %) og ≥ 25 % var mindre vanlig (0,8 %). Ved langtidsbehandling (minst 48 uker) var vektøkning ≥ 7 %, ≥ 15 % og ≥ 25 % av baseline kroppsvekt svært vanlig (henholdsvis 64,4 %, 31,7 % og 12,3 %).

2Gjennomsnittlig økning av fastende lipidverdier (totalkolesterol, LDL-kolesterol og triglycerider) var større hos pasienter uten tegn på lipiddysregulering ved baseline.

3Observert for fastende normalverdier ved baseline (< 5,17 mmol/l) som økte til høye verdier

(≥ 6,2 mmol/l). Forandringer i fastende totalkolesterolverdier fra borderline ved baseline (≥ 5,17 - < 6,2 mmol/l) til høye verdier (≥ 6,2 mmol/l) var svært vanlig.

4 Observert for fastende normalverdier ved baseline (< 5,56 mmol/l) som økte til høye verdier

(≥ 7 mmol/l). Forandringer i fastende glukose fra borderline ved baseline (≥ 5,56 - < 7 mmol/l) til høye verdier (≥ 7 mmol/l) var svært vanlig.

5 Observert for fastende normalverdier ved baseline (< 1,69 mmol/l) som økte til høye verdier

(≥ 2,26 mmol/l). Forandringer i fastende triglyserider fra borderline ved baseline (≥ 1,69 mmol/l - < 2,26 mmol/l) til høye verdier (≥ 2,26 mmol/l) var svært vanlig.

6I kliniske studier var insidensen av parkinsonisme og dystoni hos pasienter behandlet med olanzapin numerisk høyere, men ikke statistisk signifikant forskjellig fra placebo. Pasienter behandlet med olanzapin hadde en lavere forekomst av parkinsonisme, akatisi og dystoni sammenlignet med titrerte doser av haloperidol. I fravær av detaljert informasjon om tidligere individuelle akutte og tardive ekstrapyramidale bevegelighetsforstyrrelser, kan det per i dag ikke konkluderes at olanzapin forårsaker mindre tardiv dyskinesi og/eller andre tardive ekstrapyrimidale syndromer.

7Akutte symptomer som f.eks. svetting, søvnløshet, skjelving, uro, kvalme og oppkast er rapportert ved brå seponering av olanzapin.

8I kliniske studier på opptil 12 uker, oversteg plasmaprolaktinnivået den øvre grensen for normalområdet hos omtrent 30 % av pasientene som ble behandlet med olanzapin og hadde normal baseline prolaktinverdi. Majoriteten av disse pasientene hadde en mild økning og ble værende under to ganger øvre granse av normalverdien.

9Bivirkning identifisert fra kliniske studier i Olanzapin integrerte database.

10Som vurdert fra målte verdier fra kliniske studier i Olanzapin integrerte database.

11Bivirkning identifisert fra spontanrapportering etter markedsføring hvor frekvensen er bestemt ved å benytte Olanzapin integrerte database.

12Bivirkning identifisert fra spontanrapportering etter markedsføring med en frekvens som er estimert av det øvre sjiktet av 95% konfidensintervallet ved å benytte Olanzapin integrerte database.

Langtidseksponering (minst 48 uker)

Andelen av pasienter som hadde ugunstig, klinisk signifikant endring i vektøkning, glukose, total/LDL/HDL kolesterol eller triglyserid, økte over tid. Hos voksne pasienter som fullførte terapi i 9- 12 måneder ble hastighet av økning i gjennomsnittlig blodglukose redusert etter ca. 6 måneder.

Ytterligere informasjon om spesielle grupper

I kliniske studier med demente eldre pasienter, var olanzapinbehandling assosiert med høyere mortalitet og hyppigere forekomst av cerebrovaskulære bivirkninger, sammenlignet med placebo (se pkt. 4.4). Svært vanlige bivirkninger ved bruk av olanzapin i denne pasientgruppen var unormal gange og fall. Vanlige observasjoner var lungebetennelse, forhøyet kroppstemperatur, letargi, erytem, synshallusinasjoner og urininkontinens.

I kliniske studier hos pasienter med legemiddelindusert (dopaminagonist) psykose assosiert med Parkinsons sykdom, ble en forverring av Parkinsonrelaterte symptomer og hallusinasjoner rapportert svært vanlig og hyppigere enn ved placebo.

I en klinisk utprøvning hos pasienter med bipolar mani, resulterte kombinasjonsbehandling med valproat og olanzapin, i en nøytropeni-insidens på 4,1 %. En potensiell medvirkende faktor kunne være høyt valproatnivå i plasma. Olanzapin administrert med litium eller valproat resulterte i økte verdier (> 10 %) av tremor, munntørrhet, økt appetit og vektøkning. Talevansker ble også rapportert som vanlige tilfeller. Under behandling med olanzapin i kombinasjon med litium eller divalproeks,

observerte man en økning i kroppsvekt fra baseline på ≥ 7 % hos 17,4 % av pasientene i løpet av akuttbehandlingen (opp til 6 uker). Olanzapin langtidsbehandling (opptil 12 mnd) for forebygging av nye episoder hos pasienter med bipolar lidelse, var assosiert med en økning på ≥ 7 % fra kroppsvekten ved baseline hos 39,9 % av pasientene.

Pediatrisk populasjon

Olanzapin er ikke indisert for behandling av barn og ungdom under 18 år. Selv om det ikke er utført noen kliniske studier som har hatt til hensikt å sammenligne ungdom med voksne, er data fra ungdomsutprøvingene sammenlignet med data fra voksenutprøvingene.

Tabellen som følger oppsummerer bivirkningene rapportert med høyere frekvens hos ungdomspasienter (alder 13-17 år) enn hos voksne pasienter eller bivirkninger kun observert i korttids kliniske utprøvinger i ungdomspasienter. Klinisk signifikant vektøkning (≥ 7 %) ser ut til å opptre hyppigere i ungdomsgruppen sammenlignet med voksne utsatt for sammenlignbar eksponering. Størrelsen på vektøkning og andel ungdom som hadde klinisk signifikant vektøkning, var større ved langtidseksponering (minst 24 uker) enn ved korttidseksponering.

Innen hver frekvensgruppe er rekkefølgen av bivirkningene angitt etter synkende alvorlighetsgrad.

Frekvensterminologien angitt er definert som følgende: Svært vanlige (≥ 1/10 ), vanlige (≥ 1/100 til < 1/10).

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

Svært vanlige: Vektøkning13, forhøyede triglyseridnivåer14, økt appetitt.

Vanlige: Forhøyede kolesterolnivåer15

Nevrologiske sykdommer

Svært vanlige: Sedasjon (inkludert: hypersomni, letargi, somnolens).

Gastrointestinale sykdommer

Vanlige: Munntørrhet

Sykdommer i lever og galleveier

Svært vanlige: Økninger av leveraminotransferaser (ALAT/ASAT; se pkt. 4.4).

Undersøkelser

Svært vanlige: Redusert total bilirubin, økt GGT, forhøyede plasmaprolaktinnivåer16.

13 Ved korttidsbehandling (median varighet 22 dager) var vektøkning ≥ 7 % fra baseline kroppsvekt (kg) var svært vanlig (40,6 %), ≥ 15 % fra baseline kroppsvekt var vanlig (7,1 %) og ≥ 25 % var vanlig (2,5 %). Ved langtidseksponering (minst 24 uker) økte baselinevekt hos ungdom ≥ 7 % for

89,4 %, ≥ 15 % for 55,3 % og 29,1 % for ≥ 25 %. Hos ungdomspasientene var vektøkning størst hos pasienter som var overvektige eller fete ved baseline.

14 Observert for fastende normalverdier ved baseline (< 1,016 mmol/l) som økte til høye verdier

(≥ 1,467 mmol/l) og forandringer i fastende triglyserider fra borderline ved baseline (≥ 1,016 mmol/l - < 1,467 mmol/l) til høye verdier (≥ 1,467 mmol/l).

15Forandringer i fastende totalkolesterolverdier fra normale ved baseline (< 4,39 mmol/l) til høye verdier (≥ 5,17 mmol/l) var vanlig observasjon. Forandringer i fastende totalkolesterolverdier fra borderline ved baseline (≥ 4,39 - < 5,17 mmol/l) til høye verdier (≥ 5,17 mmol/l) var svært vanlig.

16Forhøyede plasmaprolaktinnivåer ble rapportert hos 47,4 % av ungdomspasientene.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Dersom det observeres tegn og symptomer på overdose forenlig med postinjeksjonsyndrom, skal passende støttebehandlende tiltak iverksettes (se 4.4).

Selv om overdose er mindre sannsynlig ved parenteral enn ved oral administrasjon av legemidler, presenteres referanseinformasjon om overdose ved oral olanzapin nedenfor:

Tegn og symptomer

Svært vanlige symptomer ved overdose (insidens > 10 %) inkluderer takykardi, agitasjon/aggressivitet, dysartri, forskjellige ekstrapyramidale symptomer, redusert bevissthetsnivå varierende fra sedasjon til koma.

Andre medisinsk signifikante følger av overdose inkluderer delirium, konvulsjon, koma, mulig neuroleptisk malignt syndrom, respirasjonshemming, aspirasjon, hypertensjon eller hypotensjon, hjertearytmi (< 2 % av overdosetilfellene) og sirkulatorisk kollaps. Dødelig utgang er rapportert for akutte overdoser så lavt som 450 mg, men overlevelse er også rapportert ved akutt overdose på 2 g oral olanzapin.

Behandling

Det finnes ingen spesifikk antidot for olanzapin. Symptomatisk behandling og monitorering av vitale organfunksjoner bør startes avhengig av klinisk status, inkludert behandling av hypotensjon og sirkulasjonssvikt. Frie luftveier skal sikres og opprettholdes. Bruk ikke adrenalin, dopamin eller andre sympatomimetiske midler med beta-agonistaktivitet, fordi beta-stimulering kan forverre hypotensjon. Kardiovaskulær monitorering er nødvendig for å avdekke mulige arytmier. Tett medisinsk oppfølging og monitorering bør fortsette til pasienten kommer seg.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: psykoleptika, diazepiner, oksazepiner, tiazepiner og oksepiner, ATC kode: N05A H03

Farmakodynamiske effekter

Olanzapin er et antipsykotisk, antimanisk og stemningsstabiliserende legemiddel som viser en bred farmakologisk profil som involverer en rekke reseptorsystemer.

I prekliniske studier viste olanzapin et spekter av reseptoraffinitet (Ki < 100 nM) for serotonin

5HT2A/2C, 5HT3, 5HT6, dopamin D1, D2, D3, D4, D5, kolinerge muskarinerge reseptorer M1-M5, α1- adrenerge reseptorer og histamin H1 reseptorer. Dyreadferdsstudier med olanzapin indikerte 5HT-,

dopamin- og kolinerg-antagonisme i overensstemmelse med reseptorbindingsprofilen. Olanzapin viste større affinitet til serotonin 5HT2 enn til dopamin D2-reseptorene i in vitro-studier, og større 5HT2- aktivitet enn D2-aktivitet i in vivo-modeller. Elektrofysiologiske studier viste at olanzapin selektivt reduserte aktiviteten i de mesolimbiske (A10) dopaminerge neuroner, mens effekten på de striatale banene (A9) involvert i motoriske funksjoner var liten. Olanzapin reduserte en betinget unnvikelsesrespons (conditioned avoidance response), en test som indikerer antipsykotisk aktivitet, ved lavere doser enn de som utløser katalepsi, en effekt som indikerer motoriske bivirkninger. I motsetning til visse andre antipsykotika, øker olanzapin responsen i en "angstdempende" test.

I en positron emisjon tomografi (PET)-studie hos pasienter behandlet med ZYPADHERA

(300 mg/4 uker), var gjennomsnitt D2 reseptorbinding 60 % eller høyere ved slutten av en 6 måneders periode; et nivå tilsvarende det som ble funnet under behandling med oral olanzapin.

Klinisk effekt

Effekten av ZYPADHERA i behandling og vedlikeholdsbehandling av schizofreni er tilsvarende effekten av den orale formuleringen av olanzapin.

Totalt 1469 schizofrene pasienter ble inkludert i 2 pivotale studier:

Den første, en 8-uker, placebokontrollert studie hos voksne pasienter (n=404) som hadde akutte psykotiske symptomer. Pasientene ble randomisert til å motta ZYPADHERA-injeksjoner 405 mg hver 4. uke, 300 mg hver 2. uke, 210 mg hver 2. uke eller placebo hver 2. uke. Tilleggsbehandling med orale antipsykotika var ikke tillatt. Total Positiv og Negativ Symptomskore (PANSS) viste signifikant bedring fra baseline (baseline gjennomsnittlig Total PANSS 101) til endepunkt (gjennomsnittlig endring var -22,57, -26,32,-22,49 respektive) med hver dose ZYPADHERA (405 mg hver 4. uke, 300 mg hver 2. uke, 210 mg hver 2. uke) sammenlignet med placebo (gjennomsnittlig endring -8,51). Iflg. studievisits indikerte gjennomsnittlig endring fra baseline til endepunkt i PANSS totalskår ved dag 3, at pasienter i behandlingsgruppen 300 mg/2 uker og 405 mg/4 uker hadde statistisk signifikant større reduksjon i PANSS totalskår sammenlignet med placebo (-8,6, 8,2 og 5,2 respektive). Alle 3 ZYPADHERA behandlingsgrupper viste statistisk signifikant større bedring enn placebo ved slutten av uke 1. Disse resultatene støtter effekt av ZYPADHERA ved 8 ukers behandling og effekt av legemidlet observert så tidlig som 1 uke etter start av behandling med ZYPADHERA.

Den andre, en langtidsstudie hos klinisk stabile pasienter (n=1065) (baseline gjennomsnitt PANSS totalskår 54,33 til 57,75) som til å begynne med ble behandlet med oral olanzapin i 4 til 8 uker og deretter fortsatte med enten oral olanzapin eller ZYPADHERA i 24 uker. Tilleggsbehandling med orale antipsykotika var ikke tillatt. ZYPADHERA behandlingsgrupper på 150 mg og 300 mg hver andre uke (dosene ble samlet for analyse) og 405 mg hver 4. uke var ikke underlegne kombinerte doser på 10, 15 og 20 mg olanzapin (dosene ble samlet for analyse). Dette ble målt ved grad av eksaserbasjon av schizofrenisymptomer (respektive eksaserbasjonsrater var 10 %, 10 %, 7 %). Eksaserbasjon ble målt ved forverring av faktorer i PANSS-utledet BPRS positivskala og hospitalisering som følge av forverring av positive psykotiske symptomer. Den kombinerte gruppen 150 mg og 300 mg/2. uke var ikke underlegen gruppen 405 mg/4. uke (eksaserbasjonsrater 10 % i hver gruppe) ved 24 uker etter randomisering.

Pediatrisk populasjon

ZYPADHERA er ikke studert hos barn. Kontrollerte effektdatahos ungdom (alderen 13 til 17 år) er begrenset til korttids-effektstudier ved schizofreni (6 uker) og mani assosiert med bipolar I-lidelse (3 uker), som omfattet færre enn 200 ungdommer. Oral olanzapin ble brukt som en fleksibel dose med start på 2,5 mg, og strakk seg opp til 20 mg/dag. I løpet av behandlingen med olanzapin la ungdommene på seg signifikant mer enn voksne. Omfanget av forandringer i fastende totalkolesterol, LDL-kolesterol, triglyserider og prolaktin (se pkt. 4.4 og 4.8) var større blant ungdommer enn hos voksne. Det foreligger ikke kontrollerte data vedrørende opprettholdelse av effekt ellerlangtidssikkerhet (se pkt. 4.4 og 4.8). Informasjon om langtidssikkerhet er primært begrenset til åpne, ikke kontrollerte data.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Olanzapin metaboliseres i leveren via konjugering og oksidering. Hovedmetabolitten i sirkulasjonen er 10-N-glukuronid. Cytokrom P450-CYP1A2 og P450-CYP2D6 bidrar til dannelsen av N-desmetyl og 2-hydroksymetyl metabolittene som begge viste signifikant mindre farmakologisk aktivitet in vivo enn olanzapin i dyrestudier. Den dominerende farmakologiske aktiviteten stammer fra uomdannet olanzapin.

Etter en enkel IM-injeksjon med ZYPADHERA starter en langsom oppløsning av olanzapinpamoatsaltet i muskelvevet og gir en jevn frisetting av olanzapin i mer enn fire uker. Frisettingen blir gradvis mindre innen åtte til tolv uker. Det er ikke behov for tilleggsbehandling med antipsykotika ved start av ZYPADHERA-behandling (se pkt. 4.2)

Kombinasjonen av frisettingsprofil og doseringsregime (IM-injeksjon hver andre eller fjerde uke) resulterer i vedvarende plasmakonsentrasjoner av olanzapin. Plasmakonsentrasjonene forblir målbare i flere måneder etter hver injeksjon med ZYPADHERA. Halveringstiden for olanzapin etter ZYPADHERA injeksjon er 30 dager, sammenlignet med 30 timer etter oral administrering. Absorpsjon og eliminasjon er fullstendig ca. seks til åtte måneder etter siste injeksjon.

Distribusjon

Oral olanzapin distribueres raskt. Olanzapins plasmaproteinbinding er cirka 93 % i konsentrasjonsintervallet fra 7 til 1000 ng/ml. I plasma er olanzapin hovedsakelig bundet til albumin og alfa-1-syre-glykoprotein.

Etter gjentatte IM injeksjoner av 150 til 300 mg ZYPADHERA hver andre uke, lå 10.- til 90.-percentilen av steady-state plasmakonsentrasjoner av olanzapin mellom 4,2 og 73,2 ng/ml. Plasmakonsentrasjonene observert i doseringsintervallet 150 mg hver fjerde uke til 300 mg hver andre uke illustrerer økt systemisk olanzapineksponering med økende ZYPADHERA-doser. I de tre første måneders behandling med ZYPADHERA, ble akkumulering av olanzapin observert, men det var ikke ytterligere akkumulering ved langtidsbruk (12 måneder) hos pasienter med injeksjon med inntil

300 mg hver andre uke.

Eliminasjon

Plasmaclearance etter oral olanzapin er lavere hos kvinner (18,9 l/time) versus menn (27,3 l/time) og hos ikke-røykere (18,6 l/time) versus røykere (27,7 l/time). Lignende farmakokinetiske forskjeller mellom menn og kvinner, og røykere og ikke-røykere ble observert i kliniske studier av ZYPADHERA. Imidlertid er betydningen av forskjellene i clearance grunnet kjønn og røyking liten i forhold til den generelle interindividuelle variasjonen.

Eldre

Spesifikke undersøkelser av eldre behandlet med ZYPADHERA er ikke utført. ZYPADHERA ikke er anbefalt til behandling av den eldre populasjon (65 år og eldre) uten at et veltolerert og effektivt oralt doseringsregime er etablert. Den gjennomsnittlige eliminasjonshalveringstiden var forlenget (51,8 versus 33,8 timer) og clearance var redusert (17,5 versus 18,2 l/time) hos friske eldre (65 år og eldre) versus yngre forsøkspersoner. Den farmakokinetiske variasjonen hos eldre er innenfor området hos

yngre. Hos 44 schizofrene pasienter > 65 år, var en dosering fra 5 til 20 mg/dag ikke forbundet med klare forskjeller i bivirkningsprofil.

Nedsatt nyrefunksjon

Det var ingen signifikant forskjell i gjennomsnittlig eliminasjonshalveringstid (37,7 versus 32,4 timer) eller clearance (21,2 versus 25,0 l/time) hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 10 ml/min) versus friske frivillige gitt olanzapin oralt. En masse-balanse studie viste at cirka 57 % av radiomerket olanzapin ble gjenfunnet i urinen, hovedsakelig som metabolitter. Selv om pasienter med nedsatt nyrefunksjon ikke ble undersøkt med ZYPADHERA-behandling, anbefales det at et veltolerert og effektivt oralt doseringsregime etableres hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon før behandling med ZYPADHERA startes (se pkt. 4.2).

Røykere

Hos røykere med lett nedsatt leverfunksjon gitt olanzapin oralt var den gjennomsnittlige eliminasjonshalveringstiden (39,3 timer) forlenget og clearance (18,0 l/time) redusert, sammenlignet med friske, ikke-røykende forsøkspersoner (henholdsvis 48,8 timer og 14,1 l/time). Selv om pasienter med nedsatt leverfunksjon ikke ble undersøkt med ZYPADHERA-behandling, anbefales det at et veltolerert og effektivt oralt doseringsregime etableres hos pasienter med nedsatt leverfunksjon før behandling med ZYPADHERA startes (se pkt. 4.2).

I en studie av oral olanzapin gitt kaukasiske, japanske og kinesiske forsøkspersoner fantes det ingen forskjeller i de farmakokinetiske parametrene hos de tre populasjonene.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Preklinisk sikkerhetsstudier ble gjennomført med olanzapinpamoatmonohydrat. Hovedfunnene i flerdose-toksisitetsstudier (rotte, hund), i en 2-årig rotte-karsinogenisitetstudie, og i reproduksjonstoksisitetstudier (rotte, kanin) var begrenset til reaksjoner på injeksjonsstedet der NOAEL ikke kunne fastslås. Ingen nye toksiske effekter fra systemisk eksponering kunne identifiseres. Imidlertid var systemiske konsentrasjoner i disse studiene generelt lavere enn konsentrasjoner sett ved effektnivå i orale studier. Informasjon for oral olanzapin gis for referanse.

Akutt (enkeltdose) toksisitet

Tegn på toksisitet etter oral administrering hos gnagere var karakteristisk for potente antipsykotika: hypoaktivitet, koma, tremor, kloniske kramper, spyttsekresjon og hemmet vektøkning. De mediane letale doser var ca. 210 mg/kg (mus) og 175 mg/kg (rotter). Hunder tolererte orale enkeltdoser på opp til 100 mg/kg uten mortalitet. Kliniske tegn omfattet sedasjon, ataksi, tremor, økt hjertefrekvens, anstrengt respirasjon, miose og anoreksi. Hos aper medførte orale enkeltdoser på inntil 100 mg/kg til utmattelse, og høyere doser medførte halvt bevisstløs tilstand.

Toksisitet ved flerdose

I studier på mus med opp til tre måneders varighet, og på rotter og hunder med opp til ett års varighet, var CNS depresjon, antikolinerge effekter og perifere hematologiske forstyrrelser de dominerende effekter. Toleranse overfor CNS-depresjon ble utviklet. Vekstparametre minket med høye doser. Reversible virkninger som var i overenstemmelse med forhøyet prolaktin hos rotter, omfattet redusert vekt av ovarier og uterus og morfologiske forandringer i vaginalt epitel og melkekjertler.

Hematologisk toksisitet: Påvirkning av de hematologiske parametrene ble observert i hver dyreart, inkludert doseavhengig reduksjon av sirkulerende leukocytter hos mus og ikke-spesifikk reduksjon av sirkulerende leukocytter hos rotter. Det ble imidlertid ikke observert tegn på benmargscytotoksisitet. Reversibel nøytropeni, trombocytopeni eller anemi ble utviklet hos enkelte hunder behandlet med 8 eller 10 mg/kg/dag (total olanzapineksponering [AUC] er 12-15 ganger større enn hos mennesker som får en 12 mg dose). Hos hunder med cytopeni var det ingen uønsket effekt på stamceller og prolifererende celler i benmargen.

Reproduksjonstoksisitet

Olanzapin viste ingen teratogene effekter. Sedasjon påvirket parringsevnen hos hannrotter. Østralperioder ble påvirket ved doser på 1,1 mg/kg (3 ganger maksimal human dose), og reproduksjonsparametrene ble påvirket hos rotter som fikk 3 mg/kg (9 ganger maksimal human dose). Hos avkommet til rotter som hadde fått olanzapin, ble det observert forsinkelser i fosterutviklingen og et forbigående nedsatt aktivitetsnivå hos avkommet.

Mutagenitet

Oral olanzapin var ikke mutagent eller klastogent i en rekke standardtester som omfattet bakterielle mutasjonstester og in vitro og orale in vivo tester på pattedyr.

Karsinogenitet

På grunnlag av resultater fra orale studier med mus og rotter ble det konkludert med at olanzapin ikke er karsinogent.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Pulver:

Ingen

Fortynningsvæske:

Karmellosenatrium

Mannitol

Polysorbat 80

Vann til injeksjonsvæsker

Saltsyre (for pH-justering)

Natriumhydroksyd (for pH-justering)

6.2Uforlikeligheter

Dette legemidlet skal ikke blandes med andre legemidler enn det som er nevnt i pkt 6.6.

6.3Holdbarhet

2 år

I hetteglass etter tilberedning: 24 timer. Dersom legemidlet ikke brukes straks, skal det ristes grundig for å blande suspensjonen igjen. Suspensjonen skal brukes umiddelbart etter at den er trukket opp i sprøyte.

Kjemisk og fysisk stabilitet av suspensjonen i hetteglass i 24 timer ved 20-25 °C er vist. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør legemidlet brukes umiddelbart. Dersom det ikke brukes umiddelbart er oppbevaringstid og betingelser før bruk brukerens ansvar, og skal normalt ikke være lengre enn

24 timer ved 20-25 °C.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses.

6.5Emballasje (type og innhold)

ZYPADHERA 210 mg pulver: Type I glass, hetteglass. Bromobutyl gummipropp med rustfarget forsegling.

ZYPADHERA 300 mg pulver: Type I glass, hetteglass. Bromobutyl gummipropp med olivenfarget forsegling.

ZYPADHERA 405 mg pulver: Type I glass, hetteglass. Bromobutyl gummipropp med blåfarget forsegling

3 ml fortynningsvæske: Type 1 glass, hetteglass. Butyl gummipropp med fiolett forsegling.

En kartong inneholder et hetteglass med pulver og et hetteglass med fortynningsvæske, en Hypodermic 3 ml sprøyte med fast 19-gauge, 38 mm kanyle med sikkerhetshette, en 19-gauge, 38 mm Hypodermic kanyle med sikkerhetshette og to 19-gauge, 50 mm Hypodermic kanyler med sikkerhetshette.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

KUN TIL DYP INTRAMUSKULÆR GLUTEAL INJEKSJON.

SKAL IKKE ADMINISTRERES INTRAVENØST ELLER SUBKUTANT.

Ubrukt legemiddel eller avfallsmateriale skal behandles i henhold til lokale krav.

Tilberedning

TRINN 1: Klargjøring av materiell

Bruk av hansker anbefales da ZYPADHERA kan være hudirriterende.

ZYPADHERA pulver til depotinjeksjonsvæske, suspensjon, skal kun tilberedes med fortynningsvæsken som følger med i pakningen. Bruk standard aseptisk teknikk for tilberedning av parenterale produkter.

TRINN 2: Beregning av mengde fortynningsvæske for tilberedning

Denne tabellen viser mengde fortynningsvæske som skal benyttes for tilberedning av ZYPADHERA pulver til depotinjeksjonsvæske, suspensjon.

ZYPADHERA

Mengde fortynningsvæske

styrke på

som skal tilsettes (ml)

hetteglass (mg)

 

1,3

1,8

2,3

Det er viktig å være klar over at det er mer fortynningsvæske i hetteglasset enn det som behøves for tilberedning.

TRINN 3: Tilberedning av ZYPADHERA

1.Løsne pulveret ved å knipse forsiktig på hetteglasset.

2.Åpne Hypodermic sprøyte og kanyle med sikkerhetshette. Trekk av folien og ta ut utstyret. Fest en sprøyte (hvis den ikke allerede sitter på) til Luerkoblingen på utstyret med en lett skrubevegelse. Fest kanylen fast på utstyret ved å trykke og så vri med klokken; sikkherhetshetten kan så trekkes rett av kanylen. Dersom instruksjonene ikke følges, kan det føre til skade fra sprøytestikk.

3.Trekk opp i sprøyten den aktuelle mengde fortynningsvæske (beregnet i trinn 2).

4.Injiser fortynningsvæsken i hetteglasset med pulver.

5.Trekk ut luft for å utjevne trykket i hetteglasset.

6.Fjern kanylen mens hetteglasset holdes rett opp og ned for å forhindre at fortynningsvæske renner ut.

7.Sett på sikkerhetshetten. Bruk enhåndsteknikk ved å FORSIKTIG presse sikkerhetshetten mot et flatt underlag. MENS SIKKHERHETSHETTEN PRESSES (figur 1) MOT UNDERLAGET, SETTES KANYLEN INN I SIKKERHETSHETTEN MED FAST GREP (figur 2).

8.Se etter at kanylen er stukket helt inn i sikkerhetshetten (figur 3). Når kanylen med sikkerhetshette skal fjernes fra sprøyten, må det kun gjøres ved en spesiell prosedyre. Den fjernes ved å ta tak i Luerfestet på sikkerhetshetten med tommel og pekefinger mens man holder de andre fingrene borte fra kanylespissen (figur 3).

Hold øye med kanylen.

9.Hetteglasset bankes fast mot hardt underlag flere ganger til pulveret ikke lenger kan ses. Beskytt underlaget slik at det ikke blir for hardt. (Se figur A)

Figur A: For å blande; bank fast mot underlaget

10.Kontroller at det ikke er klumper i hetteglasset. Pulver som ikke er suspendert ses som gule, tørre klumper som festes på glassveggen. Ytterligere banking kan være nødvendig dersom det fortsatt er klumper (se figur B).

Ikke suspendert: synlige klumper Suspendert: ingen klumper

Figur B: Sjekk for ikke suspendert pulver og gjenta bankingen hvis nødvendig.

11.Ryst hetteglasset grundig til suspensjonen ser glatt ut, med jevn farge. Suspensjonen skal være gul og blakket (se figur C).

Figur C: Ryst hetteglasset kraftig

Dersom det dannes skum, la hetteglasset stå til skummet forsvinner. Dersom produktet ikke benyttes umiddelbart, skal det rystes kraftig for å suspendere. Tilberedt ZYPADHERA er stabilt inntil 24 timer i hetteglasset.

Administrering

TRINN 1: Injeksjon av ZYPADHERA

Denne tabellen viser mengde ZYPADHERA suspensjon som skal injiseres. Suspensjonkonsentrasjon er 150 mg/ml olanzapin.

Dose

Mengde som skal injiseres

(mg)

(ml)

1,0

1,4

2,0

2,7

1.Avgjør hvilken kanyle som skal benyttes til administrering. For overvektige pasienter anbefales å brukes 50 mm:

Dersom 50 mm kanyle brukes til injeksjonen festes 38 mm kanyle med sikkerhetshette til sprøyten for å trekke opp det nødvendige volum av suspensjonen

Dersom 38 mm kanyle brukes til injeksjonen festes 50 mm kanyle med sikkerhetshette til sprøyten for å trekke opp det nødvendige volum av suspensjonen

2.Trekk sakte opp ønsket mengde. Noe overskudd vil bli igjen i hetteglaset.

3.Sett på sikkerhetshetten og fjern kanylen fra sprøyten.

4.Fest 50 mm eller 38 mm (den som passer pasienten) kanyle med sikkerhetshette til sprøyten før injeksjon. Suspensjonen skal injiseres umiddelbart etter at den er trukket opp fra hetteglasset.

5.Velg og gjør klar injeksjonsstedet for gluteal injeksjon. MÅ IKKE INJISERES INTRAVENØST ELLER SUBKUTANT.

6.Etter at kanylen er stukket inn, aspireres i noen sekunder for å være sikker på at det ikke kommer opp blod. Dersom blod trekkes opp i sprøyten, skal sprøyten og dosen kastes og det gjøres ny tilberedning og administreringsprosedyre. Injeksjonen skal gjøres med jevnt, sammenhengende

trykk.

INJEKSJONSSTEDET SKAL IKKE MASSERES.

7.Fest sikkerhetshetten (figur 1 og 2).

8.Kast hetteglass, sprøyte, brukte kanyler, ekstra kanyle og ubrukt fortynningsvæske ifølge gjeldende kliniske prosedyrer. Hetteglasset er kun til engangsbruk.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Eli Lilly Nederland B.V., Papendorpseweg 83, 3528 BJ Utrecht, Nederland.

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/08/479/001

EU/1/08/479/002

EU/1/08/479/003

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 19. november 2008

Dato for siste fornyelse: 26.august 2013

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (Eurpean Medicines Agency, EMA): http://www.ema.europa.eu

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter